NO873914L - Apparat for aa hindre kondensasjon. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår kontrollinnretninger som reagerer på temperatur og fuktighet og mer spesielt et apparat for å forhindre uønsket kondensasjon av vann på den utvendige overflate av en boks.

I et supermarked benyttes frysebokser til lagring og utstilling av frysevarer. Fryseboksene har typisk en lengde på fra 1,5

til 6 meter og har en innvendig temperatur i boksen som er tilstrekkelig lav til å holde maten i dypfryst tilstand. Det ytre skall av boksen holdes på en temperatur på kanskje 5,6 - 8,3°C under omgivelsestemperaturen i rommet. Hvis den relative fuktighet overstiger 60%, vil vann kondenseres på et ytre skall ved en temperatur på ca. 8,3°C under omgivelsenes og fuktigheten vil dryppe ned på gulvet, være til ulempe og mulig-vis skade gulvoverflaten.

For å sikre seg mot en slik hendelse har de fleste frysebokser en elektrisk motstandsvarmespiral innebygget helt nær det ytre skall, og denne spiralen kan tilføres strøm for å varme opp skallet tilstrekkelig tii å hindre kondensasjon. Disse spira-lene tilføres ofte strøm kontinuerlig eller mindre hyppig på et tidsbasert eller driftsbasert grunnlag slik at mengden av kraft som forbrukes av spiralen er unødvendig stort og energi derved går til spille.

En løsning på dette problemet omfatter måling av relativ fuktighet og tørrtemperatur og en prediksjon av duggpunkttemperaturen. Hvis temperaturen til boksskallet nærmer seg duggpunktet til innenfor 5,6°C, forsynes spolene med strøm. Dette er en upresis løsning på problemet og den nødvendige instrumentering er unødig kostbar og undertiden unøyaktig.

En annen, generelt beslektet løsning er vist i US-PS 2 435 895 som viser et apparat til deteksjon av duggpunkttemperatur. Da det benytter et ikke-porøst gittermateriale, f.eks. glass eller glimmer, må dets drift baseres på fuktighetskondensasjon istedetfor adsorpsjon. Det vises ikke hvordan apparatet kan benyttes til å utøve en kontrollfunksjon ved en temperatur over duggpunktet.

Ytterligere et annet, generelt beslektet apparat er vist i

US patent nr. 3 957 200 og benytter et celluloseacetatbutyrat-element for å regulere fuktigheten til et komfortnivå, dvs. godt over duggpunktet, fremfor å utøve en kontrollfunksjon nær duggpunktet.

Et.apparat for å forhindre kondensasjon omfatter en sensor hvis variable motstand er en funksjon av forskjellen mellom temperaturen til sensoren og duggpunkttemperaturen som er mindre eller lik denne. Et aktiveringsorgan er koblet til sensoren for å skaffe et utgangssignal som er representativt for sensormotstanden, mens deteksjonsorganer avføler utgangssignalet for å skaffe et kontrollsignal for levering av strøm til et varmeelement når temperaturforskjellen ikke er større enn en forhåndsbestemt verdi.

Det er oppfinnelsens hensikt å skaffe et apparat for å forhindre kondensasjon. En annen hensikt ved oppfinnelsen er å skaffe et apparat for å frembringe en kontrollfunksjon når temperaturen til en sensor er litt høyere enn duggpunktet. Hvordan disse og andre hensikter oppnås vil fremgå av den de-taljerte beskrivelse av oppfinnelsen i tilknytning til tegnin-gen . - Fig. 1 er et koblingsskjerna for apparatet i henhold til oppfinnelsen . - Fig. 2 viser et oppriss, delvis i utsnitt, av en sensor og monteringsarmatur som kan komme til anvendelse ved apparatet

på fig. 1.

- Fig. 3 viser grafisk motstands-temperaturkarakteristikken for sensoren vist på figurene 1 og 2.

Fig. 1 viser et koblingsskjema for apparatet 10 som reagerer på forandringer i motstanden til den elektriske overflatelekkasjevei for en sensor 30 for å sette apparatet 10 istand til

å skaffe et utgangssignal som en funksjon av avstanden mellom sensortemperaturen og duggpunktet. Sensoren 30 som viser en markert varierende motstand i området litt over duggpunktet,

er koblet i en brokrets 12. Sensoren 30 viser en motstand som varierer med forskjellen mellom dens overflatetemperatur og det litt lavere duggpunkt, noe som forårsaker en ubalansert tilstand av brokretsen 12 som skaffer et utgangssignal som kan gi variasjon i sensormotstanden.

Utgangssignalet fra brokretsen 12 overvåkes av en differensialdetektor 14 som reagerer på en ubalansetilstand i brokretsen 12. Differensialdetektoren 14 reagerer bare på en reduksjon av sensormotstanden til under en gitt verdi for motstanden Ri benyttet til å skaffe en referansepunkttilstand for driften. Utgangssignalet fra differensialdetektoren 14 leveres til en terskeldeteksjonskrets 18 over en isolasjonsforsterker 16. Terskeldeteksjonskretsen 18 aktiveres hver gang utgangssignalet levert av forsterkeren 16 faller under terskelsignalnivået for kretsen 18. Dette gjør utgangsdrivkretsen 20 strømførende, og den forsyner et varmeelement med strøm for å øke temperaturen til boksens ytre.

Den viste utførelse av apparatet 10 gjengir en av en rekke mulige kretser for å overvåke en brokrets 12 og styre en terskelinnretning slik som deteksjonskretsen 18. Diodene Dl, D3,

D4 i den viste krets sikrer at apparatet 10 reagerer på en broubalanse i bare én retning, dvs. på reduksjoner av motstanden i den elektriske overflatelekkasjevei. Enhver forsterker som er istand til å operere fra et broimpedansenivå større enn en megohm og å reagere på bare én retning av broubalansen, vil være tilfredsstillende for drift av en terskelinnretning for å frembringe et funksjonelt apparat 10.

Med henvisning til fig. 1 skal nå apparatet 10 betraktes mer detaljert. Sensoren 30 omfatter en skive 32 av smeltet alumina, fortrinnsvis alumina nr. 614 med en renhet på minst 90%. Et par av gullgitre 33 og 34 smeltes på den øvre overflate 35 av skiven 32, idet hvert gitter, f.eks. gitteret 33, har en rekke langstrakte segmenter 33' som er anordnet i et generelt parallelt og adskilt forhold. Gitteret 34 har en rekke langstrakte segmenter 34' som er anordnet i et generelt parallelt og adskilt forhold og anbragt interdigitalt i forhold til segmentene 33'. Skiven 32, gitterne 33, 34 og segmentene 33', 34' er av en kjent utførelse.

Slik det spesielt fremgår av fig. 3, er sensoren 30 funksjonelt basert på overflateadsorpsjons- og elektriske lekkasje-fenomener. Det vil si at ved temperaturer på sensoroverflaten godt over duggpunktet, blir forholdsvis lite fuktighet adsorbert inn i overflaten og lekkasjemotstanden målt mellom gitrene 33, 34 vil være relativt høy, av størrelsesorden flere megohm i utførelseseksempelet, og som vist ved det parti av kurven som er betegnet med tallet 36. Når temperaturen til overflaten 35

og duggpunkttemperaturen nærmer seg hverandre, adsorberes pro-gressivt økende mengder av fuktighet inn i aluminaet slik at det skjer en reduksjon av denne lekkasjemotstanden. Når temperaturen til overflaten 35 og duggpunktet kommer svært nær som f.eks. når overflatetemperaturen er innenfor ca. 0,28 - 0,45°C fra duggpunktet, resulterer den økende mengde av adsorbert fuktighet i en brå reduksjon av lekkasjemotstanden til en verdi på ca. 1 megohm eller mindre, som vist ved det part av kurven som er betegnet med tallet 37. Det er viktig å innse at denne brå reduksjon i lekkasjemotstanden skjer før kondensasjonen av synlig fuktighet på overflaten.

For det formål å montere sensoren 30 i nær kontakt med en overflate hvis temperatur skal avføles, er det anordnet en montasje-armatur 40, vist på fig. 2. Montasjearmaturen 40 beskytter også sensorskiven fra ytre skade mens den tillater at omgivelsesluft strømmer over dens overflate 35. Montasjearmaturen 40 omfatter et begerformet hus 42 som er forsynt med åpninger 44 for å tillate omgivelsesluft å sirkulere derigjennom. Den nedre overflate 46 på huset 42 ender i en ringformet flens 48 som omfatter åpninger til å motta monteringsbolter (ikke

vist) for å feste huset 42 til overflaten på fryseboksen.

En låsering 50 og en fjærskive 51 er anordnet inne i huset

42 for å låse skiven 32 og forspenne den til kontakt med overflaten på fryseboksen (ikke vist). Låseringen 50 består fortrinnsvis av en støpt plastring med et par av styrestifter 53 og 54 som- rager ned fra bunnen av skiven 50. Styrestiftene 53 og 54 fikserer elektriske kontakter 55 og 56 anordnet i elektrisk ledende forhold til henholdsvis ledergitrene 33 og 34 som er anordnet på den øvre overflate 35 av skiven 32. Kon-taktene 55 og 56 letter koblingen mellom sensoren 30 og brokretsen 12. Den øvre overflate 57 på ringen 50 er forsenket og definerer en skulder 58 som står i inngrep med omkretskanten av den kjegleformede fjærskive 51. Fjærskiven 51 har en senter-åpning 60 hvorigjennom det rager et fremspring 62 dannet på undersiden 63 av det beskyttende deksel 42. Ferdig montert bøyes fjærskiven 51 og utøver en kraft på låseringen 50 for å holde de elektriske kontakter 55 og 56 i kontakt med ledergitrene 33 og 34 på skiven 32. I tillegg skaffer fjærskiven 51 tilstrekkelig kraft til å tvinge bunnoverflaten 64 på sensorskiven 32 til kontakt med overflaten som avføles. Det skal forstås at huset 42 fortrinnsvis er formet til en dybde slik at når fjæren inntar sin frie høyde i ubøyd tilstand, rager overflaten noe under den nedre overflate av huset. Utført på denne måte og installert vil elektrisk kontakt med gitrene 33, 34 være opprettholdt og overflaten 35 på sensoren 30 vil holdes i et temperaturavfølende forhold til boksen. Apparatet 10 vist på fig. 1 omfatter en strømkilde 25, en trans-formator Tl med sin primærvikling 26 forbundet med en 120 volts, 60 Hz vekselstrømkilde og en sentertappet sekundærvik-ling 27 koblet mellom to ledere LI og L2 for derimellom å skaffe 12 volt vekselstrøm for strømforsyningen til brokretsen 12 og forsterkeren 21 i differensialdetektoren 14. Midtuttaket 28 på sekundærviklingen 27 er koblet til jord. Strømforsyningen 25 omfatter også en helbølge-likeretterbrokrets bestående av fire dioder D7-D10 og filterkondensatorer C2 og C3 som skaffer likestrøms positive og negative utgangsspenninger referert til jord for å drive isolasjonsforsterkeren 16 og terskeldeteksjonskretsen 18.

Sensoren 30 er forbundet til en kurs 12a på brokretsen 12, med klemmen 55 koblet til lederen LI og klemmen 56 koblet til en utgangsklemme 65 på brokretsen 12. Den variable motstand RI

som utgjør en annen kurs 12b i brokretsen 12 er med den ene side av sin motstandsdel koblet til klemmen 65 og sin slepe-kontakt 66 koblet til lederen L2. Motstander R2 og R3 som ut-gjør de andre kursene 12c og 12d i brokretsen 12 er koblet i serie mellom lederne LI og L2. Bruken av vekselstrømsdriving for brokretsen 12 gir en mer stabil motstandskarakteristikk for sensoren 30 og forhindrer også elektrolyse av forurensnin-ger og avplettering av fremmedmaterialer på gullbelegget som definerer elektrodene 33 og 34. Utgangsledningen 65 på brokretsen 12 er koblet gjennom en resistor R4 til den ikke-inverterende inngang 71 på forsterkeren 21 i detektoren 14. Verdien av motstanden R12 velges fortrinnsvis slik at R6/R5 = R12/R4. Ledningen 67 i brokretsen 12 kobles gjennom en motstand R5

til den inverterende inngang 72 på forsterkeren 21.

I utførelseseksempelet på apparatet 10 innstilles den variable motstand RI for å skaffe en broutgangstilstand slik at inngangs-signalet til en integrert krets 23 er akkurat lik det lavere terskelnivå for kretsen 23 når temperaturen til sensoren 30

er ca. 0,28°C over duggpunktet.

Når brokretsen 12 er i balanse, føres signaler som varierer direkte i amplitude og polaritet med vekselstrømsignalet på lederne LI og L2 til inngangene 71 og 72 på forsterkeren 21.

En økning eller reduksjon av sensormotstanden forårsaker en variasjon i amplituden til sensorsignalet på inngangen 71 på forsterkeren 21 relativt til referansesignalet levert til forsterker inngangen 72. En økning i sensormotstanden forårsaker f.eks. en reduksjon i amplituden til sensorsignalet for positive halvperioder av vekselstrømsignalet når lederen LI er positiv relativt til lederen L2 , og en økning i amplituden til sensorsignalet for de negative halvperioder av vekselstrøm-signalet. Omvendt forårsaker en reduksjon i sensormotstanden en økning i amplituden til sensorsignalet for positive halvperioder av vekselstrømsignalet og en reduksjon i sensorsignalet for negative halvperioder av vekselstrømsignalet.

Forsterkeren 21 er koblet for drift som en differensialforster-ker og utgangssignalet fra forsterkeren er alltid 0 når signaler av tilsvarende størrelse leveres på ledningene 65, 67.

En tilbakekoblingsmotstand R6 er koblet ved knutepunktet 73 mellom utgangen på forsterkeren 21 og den inverterende inngang 72 .

Forsterkeren 21 drives av halvperiode-vekselstrøm gjennom diodene D3 og D4, noe som gjør at forsterkeren 21 bare kan være i drift under positive halvperioder av vekselstrømsignalene levert på lederne LI og L2. Dioden D3 er koblet mellom lederen Li og en strøminngang på forsterkeren 21 ved ben 7 mens diode D4 er koblet mellom en annen strøminngang ved benet 4 på forsterkeren 21 og lederen L2. Diodene D3 og D4 er forspent i lederetningen under positive halvperioder av vekselstrømsig-nalene på lederne LI og L2 og er forspent i sperreretningen under negative halvperioder. Følgelig forsterker forsterkeren 21 under de positive halvperioder av vekselstrømsignalene forskjellen mellom sensorsignalet og referansesignalet for å skaffe negative utgangssignaler med 60 Hz frekvens som respons på en økning i sensormotstanden og positive utgangssignaler med 60 Hz frekvens som respons på en reduksjon i sensormotstanden.

Utgangsknutepunktet 73 på forsterkeren 21 er koblet til inngangen på forsterkeren 16 over filternettverket 36 som omfatter dioden Dl, en kondensator Cl og en motstand R7. Forsterkeren 16 omfatter en operasjonsforsterker 22 som er koblet for drift i en inverterende mode. Dioden Dl og motstanden R7 er forbundet i serie mellom anoden 73 på forsterkeren 21 og den inverterende inngang 74 på forsterkeren 22, kondensatoren Cl er koblet mel lom sperreskiktet til dioden Dl og motstanden R7 og jord og den ikke-iverterende inngang 75 på forsterkeren 22 er koblet til jord. En tilbakekoblingsmotstand R8 er koblet mellom utgangen 76 på forsterkeren 22 og den inverterende inngang 64. Forsterkeren 22 har også strøminnganger ved bena 7 og 4 forbundet henholdsvis til positiv og negativ spenning. Forsterkerne 21, 22 kan f.eks. være av type 741 som kan fås i handelen.

Dioden Dl slipper bare signaler med negativ polaritet gjennom til forsterkeren 22, slik at apparatet 10 bare reagerer på reduksjoner i sensormotstanden under den verdi på omtrent 1 megohm som etablerer balansetilstanden for brokretsen 12. Motstanden R7 og kondensatoren Cl filtrerer det halvperiodiske vekselstrømsutgangssignal levert av forsterkeren 21 slik at det leveres et filtrert likestrømssignal til forsterkeren 22. Forsterkeren 22 forsterker signalet og skaffer et utgangssignal med positiv polaritet og hvis amplitude er relatert til sensormotstanden .

Utgangssignalet fra forsterkeren 22 leveres til en triggerinn-gang 77 på terskeldeteksjonskretsen 18 som kan være utført som en krets 23 av typen NE555 som kan fås i handelen. Kretsen 23 har triggerinnganger for på- og avslåing ved henholdsvis bena 2 og 6 og vanligvis forbundet med triggerinngangen 77

og over en motstand R9 med utgangen 76 på forsterkeren 22. Kretsen 23 har strøminnganger ved bena 8 og 4 forbundet til forsyningsspenning +V og en inngang ved klemmen 1 koblet til jord. Kretsen 23 er av den triggede terskeltypen hvis utgang på ledning 78 enten ligger på omtrent +V eller omtrent på jord-potensialet avhengig av hvorvidt spenning på inngang 77 henholdsvis er under en tredjedel av forsyningsspenningen +V eller over to tredjedeler av forsyningsspenningen.

Kretsen 23 er en "vender" og reagerer på et negativt gående signal med positiv polaritet levert til triggerinngangen 77 som et resultat av en reduksjon i sensormotstanden til en forhåndsbestemt verdi og aktiveres hver gang triggersignalet når den nedre terskelspenning for kretsen 23 og leverer et positivt utgangssignal ved nivået +V over dennes utgang 78. Kretsen 23 avkobles når triggersignalet øker til en verdi som overstiger avslåings-terskelspenningen for kretsen 23. I utførelses-eksempelet svarer påslåingsterskelen til en sensormotstand på omtrent 0,80 megohm og avslåingsterskelen svarer til en sensormotstand på ca. 0,89 megohm. Sensormotstanden må således minke til en verdi på omtrent 0,8 megohm før tidskretsen 23 kobles inn. Deretter må sensormotstanden øke til en verdi på ca. 0,89 megohm før tidskretsen 23 kobles ut. Motstanden R13 benyttes til å skaffe et positivt tilbakekoblingssignal mellom utgangen på kretsen 23 og inngangen på forsterkeren 2, noe som fører til kretshysterese eller "holding" for å hindre driftsforstyrrelser pga. elektrisk støy.

Det skal forstås at det er en viss forskjell mellom lekkasje-motstandene for en ren og en forurenset sensorskive 32 som vist på fig. 3 ved den punkterte linje 85 som viser den karak-teristiske sensormotstand for en skive 32, som er blitt forurenset med en væske såsom saltvann eller en leskedrikk og deretter tørket. Linjen 85 som representerer lekkasjemotstanden for den forurensede skive har generelt samme form som linjen 87 som representerer lekkasjemotstanden for en ren skive 32, men den brå reduksjon i motstanden som vist i området 89 finner sted ved en sensortemperatur som er ca. 0,6°C høyere for til-fellet med den forurensede skive. I hvert tilfelle er tørr-motstanden for sensorskiven 32 flere megohm når temperaturen til fryseboksen og sensoren er mer enn ca. 1,7 - 2,8°C over duggpunktet.

Utgangen 78 på tidskretsen 23 er koblet til utgangskontroll-kretsen 20 som omfatter en triac Ql og en halvlederbasert opto-elektronisk svitsjeanordning 24 såsom en Clairex type CLM 8200 Opto-Isolator. Svitsjeanordningen 24 er koblet i serie med

en strømbegrensende motstand RIO mellom utgangsknutepunktet 78 på kretsen 23 og portkretsen til triacen Ql. Kontrollkretsen til triacen Ql er koblet i serie med kontaktorspolen 29 på

fryseboksvarmeelementet og en 120 volts vekselstrømkilde.

Hver gang kretsen 23 aktiveres blir svitsjeanordningen 24 strøm-førende slik at den åpner triacen Ql for ledning. Når triacen Ql leder, leveres strøm til kontaktorspolen 29 for å forsyne fryseboksvarmeelementet. Når fryseboksskallet er blitt oppvar-met tilstrekkelig til å dissipere absorbert fuktighet og får sensormotstanden til å øke til ca. 0,89 megohm, avkobles terskeldeteksjonskretsen 18, strømmen kobles fra svitsjeanordningen 24, avkobler triacen Ql og kobler ut kontaktorspolen 29 på varmeelementet.

Ved drift er det først antatt at temperaturen til fryseboksen og sensoren 30 er tilstrekkelig over duggpunktet slik at motstanden for sensorskiven 32 er omtrent 1 megom og at verdien av motstanden Ri er justert for ved inngangen på kretsen 23 å skaffe et signalnivå som overstiger en tredjedels +V. Følge-lig avkobles terskeldeteksjonskretsen 18 og triacen Ql og strøm-forsyningen til kontaktorspolen 29 opphører.

Det antas deretter at temperaturen i fryseboksen og sensoren

30 minker slik at signalnivået på forsterkerinngangen 71 øker relativt til nivået for referansesignalet gitt til forsterkerinngangen 72. Følgelig leveres et mer positivt signal ved utgangen 73 på forsterkeren 21. Det positive signalet gir dioden Dl forspenning i sperreretningen og utlader kondensatoren Cl, reduserer derved signalnivået ved inngangen 74 på forsterkeren 22 og aktiverer forsterkeren 22 slik at den skaffer et utgangssignal* med minkende verdi ved triggerinngangen 77 på kretsen 23. Selv om forsterkeren 21 er avkoblet under den neste negative halvperiode av vekselstrømsignalet, lader kondensatoren Cl ut gjennom motstanden R7 og inngangene 74 og 75 på forsterkeren 22 slik at utgangssignalet fra forsterkeren 22 opprett-holdes mens den negative halvperiode varer.

Denne sykliske aktivitet gjentas, idet kondensatoren Cl lades litt ut og litt opp under hver periode av vekselstrømsignalet, mens driftstemperaturen for fryseboksen og sensoren 30 nærmer seg duggpunktet. Motstanden for sensoren 30 fortsetter å minke og forårsaker en tilsvarende reduksjon i amplituden til det positivt polariserte triggersignal som fås ved utgangen 76

og forsterkeren 22 .

Når sensormotstanden minker til ca. 0,80 megohm, får triggersignalet tilstrekkelig lav amplitude til å aktivere terskel-deteks jonskretsen som gjør svitsjeanordningen 24 strømførende for å åpne triacen Ql for ledning og forsyne kontaktorspolen 29 med strøm. Varmeelementet får herved tilført strøm og fryseboksen skal varmes opp slik at dens temperatur øker relativt til duggpunktet. Når skalltemperaturen øker, øker også sensormotstanden og frembringer en økning i nivået for triggersignalet som fås ved utgangen 76 på forsterkeren 22.

Når temperaturen i fryseboksen øker tilstrekkelig til at motstanden for sensoren 30 når ca. 0,89 megohm, avkobles ters-keldeteks j onskret sen 18 og kobler ut strømmen til svitsjeanordningen 24 og triacen Ql. Kontaktorspolen 29 mottar derved ikke lenger strøm, slik at fryseboksvarmeelementet avkobles.

De følgende komponenter ble funnet anvendbare ved konstruksjon av apparatet 10 og motstanden er i ohm og kapasitansen i mikro-farad med mindre noe annet er angitt.

Selv om bare en enkelt foretrukket utførelse av apparatet 10 er vist og beskrevet, er det ikke ment at oppfinnelsen skal begrenses av dette, men bare av rammen for de etterfølgende krav.

Claims (7)

1. Apparat for å hindre kondensasjon, karakterisert ved at det omfatter en føler hvis variable motstand er en funksjon av forskjellen mellom temperaturen til sensoren og duggpunkttemperaturen som er lik eller mindre enn temperaturen til sensoren, organer for å sti-mulere sensoren slik at den skaffer et utgangssignal som er representativt for sensorens motstand, og organer for å detek-tere utgangssignalet, innrettet til å skaffe et kontrollsignal for levering av strøm til et varmeelement når temperaturforskjellen ikke er større enn en forhåndsbestemt verdi.

2. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at deteksjonsorganet omfatter en differensialdetektor for å sammenligne utgangssignalet med et referansesignal, idet differensialdetektoren sørger for strømforsyning til varmeelementet når verdien av utgangssignalet overstiger referansesignalet med en forhåndsbestemt forskj ell.

3. Apparat i henhold til krav 2, karakterisert ved at sensoren er koblet innenfor en kurs i en brokrets, idet en annen kurs i brokretsen omfatter en variabel motstand for å velge et nullpunkt for broen.

4. Apparat for å hindre kondensasjon, karakterisert ved at det omfatter en sensor med variabel motstand som er en funksjon av forskjellen mellom sensortemperaturen og en lavere duggpunkttemperatur, en brokrets med en første kurs koblet til sensoren, idet brokretsen dessuten omfatter en annen kurs med en variabel motstand, en differensialdetektorkrets koblet til brokretsen for å skaffe et detektorsignal med en første polaritet når motstandsverdien for sensoren er mindre enn en forhåndsbestemt verdi, en forsterker for å motta og forsterke detektorsignalet og en annen detektorkrets for å motta det forsterkede signal og sørge for strømforsyning til et varmeelement når verdien av forsterker-signalet overstiger en forhåndsbestemt verdi.

5. Apparat for å hindre kondensasjon av vann, karakterisert ved at det omfatter en sensor dannet av et fuktighetsabsorberende materiale, og som er forsynt med en rekke interdigitale gitre, idet gitrene er elektrisk isolert fra hverandre og adskilt med et mellomrom for å skaffe en elektrisk motstand, idet mellomrommet resulterer i en første, høyere elektrisk motstand mellom gitrene når materialet hovedsakelig er fritt for adsorbert vann og en annen, lavere elektrisk motstand mellom gitrene når fuktighet er blitt adsorbert på materialet, men før det kondenseres vann på dette, en elektrisk brokrets koblet til gitrene i sensoren og som omfatter en rekke motstandskurser, idet sensoren definerer en av kursene, og en forsterker koblet til brokretsen, idet forsterkeren reagerer på en motstandsubalanse i brokretsen bare ved en forhåndsbestemt reduksjon i den elektriske motstand for sensoren, hvorpå forsterkeren deretter aktiverer en terskel-anordning for å sette igang oppvarmingssykel.

6. Apparat i henhold til krav 5, karakterisert ved at den første motstand er større enn 3 megohm og den annen motstand er mindre enn 2 megohm.

7. Fremgangsmåte til å hindre kondensasjon av vann på en oppbevaringsboks for matvarer, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: anordning av en sensor som skal monteres på boksen for hovedsakelig å stå i temperaturforbindelse med overflaten av boksen, idet sensoren er dannet av et fuktighetsabsorberende materiale og forsynt med en rekke elektrisk isolerte, interdigitale gitre hvorimellom det has en elektrisk motstand, idet gitrene har en første, høyere elektrisk motstand seg imellom når temperaturen for materialet overstiger duggpunktet med omtrent 0,6°C og en annen, lavere elektrisk motstand seg imellom når temperaturen for materialet overstiger duggpunktet med mindre enn 0,5°C, å skaffe en brokrets koblet til gitrene på.sensoren og som omfatter en rekke motstandskurser, idet sensoren definerer en av kursene, detektering av en ubalanse i brokretsen bare ved en reduksjon med en forhåndsbestemt minimumsstørrelse i balansen for den elektriske motstand, og igangsetting av en oppvarmingssykel ved deteksjon av ubalansen i brokretsen.