NO872813L - Skriveredskap. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt skriveredskaper og utskiftbare skriveenheter av kulespisstypen eller patroner for slike redskaper, og vedrører nærmere bestemt en forbedret sperrehakemekanisme på patronen for å trekke skriveenheten en større distanse tilbake inn i huset enn tidligere kjent.

Skriveredskaper av kulespisstypen er kjent innenfor den tidligere teknikk, hvor en utskiftbar blekkbeholderpatron eller skriveenhet er forsynt med middel som danner en grunnkomponent i redskapets fremføringsmekanisme. Et skriveredskap av denne type er omhandlet eksempelvis i US-patent 3.205.863. Fremførings-tilbaketrekningsmekanismen som omhandles deri omfatter en kulespiss og patronenhet som har et kamlegeme eller sperrehakeorgan som er festet til den bakre enden derav og utformet med en flerhet av kamoverflater som kan bevirkes til inngrep med fingre som strekker seg fra en tubulaer plunger som er montert innenfor et bakre parti av skriveredskapets hus. Kamoverflaten dreier med hensyn til, og fingrene beveger seg aksielt langs, et par stopporganer som er fast plassert på det hule indre av et føringsorgan for positivt å bevege kulespisspatronenheten inne i vekselvis fremførte og tilbaketrukne posisjoner innenfor skriveinstru-mentets hus.

Selvom en slik løsning for vekselvis å fremføre og trekke tilbake en kulespisspatronenhet har vist seg å være effektiv fra synspunktet hva angår dens pålitelighet, er i kjente fremførings-tilbaketrekningsmekanismer bevegelseslengden eller skrivepatronens slag begrenset av geometrien av den eksisterende fremførings- tilbaketrekningsmekanismen. Nærmere bestemt, når patronen opptar den tilbaketrukne posisjonen i skriveredskapets hus, er kulespissen på patronen typisk trukket tilbake ca. 1 mm pluss eller minus 1 mm innenfor huset. Et problem med vekeeffekt, dvs. at blekket fra en utilstrekkelig tilbaketrukket kulespiss skader en brukers klær, vil langt mer sannsynlig opptre med visse nye typer av blekk som har en relativt lavere viskositet når utsatt for skjær enn blekk som hittil har vært anvendt i kulepenner.

Når man anvender en skriveenhetpatron som inneholder blekk av den nye typen, eller noe annet lavviskositetsblekk, vil det være ønskelig å anvende en fremførings-tilbaketrekningsmeka-nisme som trekker patronen tilbake lenger inn i skriveredskapets hus. I tillegg ville det være ønskelig å anvende en fremførings-tilbaketreknignsmekanisme som tillater større tilbaketrekning av skriveenhetens patron uten nødvendigheten av å omkonstruere noen av de eksisterende komponenter i mekanismen som permanent sammenstilles innenfor selve skriveredskapet.

Således vil det være ønskelig å oppnå større tilbaketrekning av patronenheten ved å modifisere kun kamlegemet på den utskiftbare patronenheten. Et slikt siktemål vil tillate at forbedret patronenheter som har det nyere mindre viskøse blekket deri kan anvendes omvekselbart med tidligere patronenheter i kjente skriveredskap sammenstillinger som i øyeblikket anvendes av almenheten.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er der tilveiebragt et skriveredskap som har et tubulært hus, en patronenhet som er glidbart montert i huset for bevegelse mellom en fremre fremført posisjon og en bakre tilbaketrukket posisjon, og en fjær som tvinger patronenheten bakover mot nevnte tilbaketrukne posisjon, og en fremførings-tilbaketrekningsmekanisme for å styre posisjonen av patronenheten i huset, idet fremførings-tilbaketrekningsmekanismen omfatter: et sylindrisk sperrehakelegeme som er forbundet med patronenheten og omfatter en flerhet av vinkelmessig adskilte bakovervendende kamoverflater som er skråstilt relativt husets langsgående akse,

nedtrykkbart aktivatormiddel som er montert, for langsgående bevegelse, i huset,

middel for å begrense det nedtrykkbare aktivatormidlet mot rotasjon relativt huset,

føringsmiddel anbragt innenfor huset for dreibart og glidbart å motta sprerrehakelegemet og patronenheten,

et par diametralt adskilte stopporganer som er fast anbragt i og som forløper parallelt med husets- langsgående akse, idet stopporganene hver har en fremre endeoverflate og en langsgående forløpende sideoverflate, idet de skråstilte kamoverflater kan bevirkes til inngrep med de fremre endeoverflater av stopporganene for å stoppe bakoverbevegelse av sperrehakelegemet i huset,

idet det nedtrykkbare aktivatormidlet omfatter en flerhet av adskilte kammingsf ingre, hvor hver fremre ende av hver kammingsfinger har en skråstilt kamfølgeoverflate på denne,

idet sperrehakelegemet har langsgående forløpende første stoppoverflater tilpasset til å danne inngrep med de langsgående forløpende sideoverflater av stopporganene når nevnte patronenhet er i den fremførte posisjonen til å stoppe rotasjon av sperrehakelegemet med de fremre endeoverflater av stopporganene i anlegget med kamoverflaten på sperrehakelegemet og derved hindre bakoverbevegelse av patronenheten fra den fremførte posisjonen,

idet sperrehakelegemet dessuten har langsgående forløpende andre stoppoverflater som er tilpasset til å danne inngrep med de langsgående forløpende sideoverflater av stopporganene når patronenheten er i den tilbaketrukne posisjonen til å stoppe rotasjon av sperrehakelegemet i huset,

idet kamfølgeroverflåtene på det nedtrykkbare middel samvirker med de skråstilte kamoverflater på sperrehakelegemet ved suksessive nedtrykninger av det nedtrykkbare midlet til å dreie sperrehakelegemet fra den tilbaketrukne posisjonen hvor en av de andre stoppoverflåtene trer i inngrep med en av sideoverflåtene, til den fremførte posisjonen hvor en av de første stoppoverflåtene bevirkes til inngrep med den samme av sideoverflåtene, kjennetegnet ved at: nevnte andre stoppoverflate er adskilt fra den respektive første stoppoverflaten ved en vinkelmessig distanse som er

vesentlig mindre enn en halvpart av den vinkelmessige rotasjon mellom suksessivt like operative operasjoner.

Oppfinnelsen omfatter også en patronenhet av denne type, kjennetegnet ved at den vinkelmessige distanse mellom den andre stoppoverflaten og den respektive første stoppoverflaten er vesentlig mindre enn halvparten av den vinkelmessige distansen mellom hosliggende andre stoppoverflater eller hosliggende første stoppoverflater.

Et tidliger kjent eksempel og to eksempler på skriveredskaper i henhold til oppfinnelsen skal nå beskrives med hevisning til de vedlagte tegninger. Fig. 1 er et langsgående snittriss tatt gjennom huset av en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen som viser de innvendige organer i vertikalriss, idet skrivepatronenheten er i en fremført posisjon innenfor huset. Fig. 2 er et utspilt riss i vertikalriss av skrivepatronenheten og fremførings-tilbaketrekningsmekanismen. Fig. 3 er et fragmentært langsgående snittriss gjennom den bakre delen av skriveredskapet tatt ialt vesentlig langs linjen 3-3 i fig.l og oppvisende skrivepatronenheten og fremførings-tilbaketrekningsmekanismen i deres fremførte posisjoner. Fig. 4 er et fragmentert, langsgående snittriss tatt i alt vesentlig langs linjen 4-4 i fig. 3 og oppvisende styrepa-tronenheten og fremførings-tilbaketrekningsmekanismen i deres fremførte posisjoner. Fig. 5, 6, 7 og 8 er skjematisk utviklede riss som viser trinn-for-trinn måten som kammingsoverflaten på et kastbart kamlegeme som bæres av skrivepatronenheten danner inngrep vekselvis med stasjonært aktiveringsmiddel og aktiveringsmid del som er langsgående bevegelig med en trykknapp for å utføre tilbaketrekningsfremføringsoperasjonen av skrivepatronenheten i kjente kulepenn-sammenstillinger. Fig. 9, 10, 11 og 12 er tverrgående snittriss som er lik fig. 3, men tatt fra kjente kulepenn-sammenstillinger som viser de faktiske relative posisjoner av kammingsdelen av kamlegemet og aktiveringsmidlet vist klarest i henholdsvis fig. 5, 6, 7 og 8. Fig. 13, 14, 15 og 16 er skjematisk utviklede riss som er tilsvarende rissene i fig. 5-8 og illustrerer en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, hvor sperrehake eller kamlegemet er konstruert med en forskjellig geometrisk utforming enn kamlegemet i henhold til den kjente teknikk. Fig. 17, 18, 19 og 20 er tverrgående snittriss tilsvarende fig. 3 som viser den faktiske relative posisjon av kammingsdelene på sperrehake eller kamlegemet og aktiveringsmidlet vist henholdsvis i fig. 13, 14, 15 og 16. Fig. 21, 22, 23 og 24 er skjematisk utviklede riss tilsvarende rissene i fig. 5-8 og 13-16 av en andre utførelsesf orm av den foreliggende oppfinnelse som illustrerer måten som kammingsoverflåtene på sperrehake eller kamlegemet danner inngrep vekselvis med det stasjonære aktiveringsmidlet og aktiveringsmidlet som er langsgående bevegelig med en trykk-knapp. Fig. 25, 26, 27 og 28 er tverrgående snittriss tilsvarende fig. 3, som viser de faktiske relative posisjoner for kammingsdelene av kamlegemet og aktiveringsmidlet i den oppfinnelse som er vist i fig. 20, 21, 22 og 23.

Idet der nå vises til tegningene og først til fig. 1, er der vist et skriveredskap, generelt betegnet med henvisningstal let 10, omfattende et fremre tubulært huselement 12 som har en skrlveenhet 14 som er glidbart montert deri for bevegelse mellom en fremre fremført posisjon og en bakre tilbaketrukket posisjon. En hettesammenstilling, generelt betegnet med henvisningstallet 16 og som skal beskrives i detalj i det etterfølgende, et gjengemessig festet til den bakre enden av det tubulære huset 12. Skriveenheten 14 er fortrinnsvis av en patron- eller modultype som har en blekkbeholderseksjon 18 som fører til en innsnevret blekkmateseksjon 20 som bærer en kuleskrivespiss 22. Skriveenheten 14 er forspent til en tilbaketrukket posisjon av en tilbaketrekningsfjær 24 som er montert konsentrisk med den innsnevrede blekkmateseksjonen 20 og hviler mot en skulder 26 dannet på overgangen mellom beholderenden 18 og den innsnevrede blekkmateseksjonen 20. Patronen 14 bærer en sperrehake eller et kamlegeme 28 som er festet på den bakre enden derav, fortrinnsvis ved krympning eller kjørning.

Hettesammenstillingen 16 omfatter et generelt tubulært bakre hus 30, som har en klemme 32 montert på den utvendige overflaten derav. Slik det best sees i fig. 1 og 2, er huselementet 30 forsynt med en bakovervendende sirkulær åpning 34 som mottar og understøtter en nedtrykkbar aktiver-ingsknapp 36 for aksiell bevegelse innenfor hettesammenstillingen 16. En innvendig skulder 38 som er dannet i det bakre huselementet 30 innad hosliggende åpningen 34 samvirker med en ringformet vulst 40 som er tilveiebragt på overflaten av aktiveringsknappen 36 for å hindre unnslipping av aktiveringsknappen 36, idet den beholdes i hettesammenstillingen 16. Ved sin fremre ende hosliggende den ringformede vulsten 40 er aktiveringsknappen 36 utformet med en enhetlig krave 42. Foran aktiveringsknappen 36 omfatter hettesammenstillingen 16 et generelt tubulært plunger 44 som har en innvendig åpning som er dimensjonert til å motta kraven 42 på aktiveringsknappen 36.

En ringformet kant 46 er dannet på den bakre enden av plungeren 44 og aktivatorknappen 36 utenfor det bakre huset 30. Diametralt motstående fingre 52 og 54 strekker seg fremover på plungeren og avsluttes ved fremovervendende skråtilte kamfølgeroverflater, henholdsvis 56, 57, for formål som skal beskrives i detalj i det etterfølgende. -

Som vist klart i fig. 3 og 4, er en ytterligere komponent av hettesammenstillingen 16 en sperrehake innspennende ramme 58. Sperrehakerammen 58 er festet innenfor det bakre huset 30, fortrinnsvis ved hjelp av ultralydsveisning og er derfor fast plassert innenfor hettesammenstillingen 16. En sentral boring 60 gjennom sperrehakeinnspenningsrammen 58 tilveiebringer et føringsmiddel for det sylindriske sperrehake eller kamlegemet 28a på patronen 14, slik at kamlegemet 28a er dreibart og glidbart anbragt innenfor innspenningsrammen 58. Ved sin fremre ende er sperrehakerammen 58 tilpasset med en innvendig gjenge, betegnet generelt med henvisningstallet 62, som samvirker med en utvendig gjenge 64 tilveiebragt på den bakre enden av det tubulære huset 12, og som dermed tjener som et hensiktsmessig middel for henholdsvis og tilkoble og frakoble de to huselementene 12 og 30. Skriveredskapet 10 kan derved manuelt demonteres for fjerning og utskiftning av blekkpatronen 14. To diametralt motstående stopporganer 66 og 68 rager inn i den sentrale boringen 60 på sperrehakeinnspenningsrammen 58 og strekker seg i langsgående retning med denne. Stopporganene 66 og 68 mottas i korresponderende spor, henholdsvis 70 og 72 på plungeren 44 slik at plungerfingrene 52 og 54 er langsgående glidbare innenfor sperrehake innspenningsrammen i tett, parallelt forhold til henholdsvis stopporganene 66 og 68. De fremre ender av stopporganet 66 og 68 er utformet med henholdsvis kamfølgeroverflater 66a, 68a. De fremoverregnende kamfølgeroverflåtene 56 og 57 på de respektive fingre 52 og 54 danner inngrep med og dreier sperrehaken 28 på patronen 14 når knappen 36 nedtrykkes.

Det sylindriske sperrehake eller kamlegemet 28a er forsynt med en flerhet av kamoverf later 76a til og med 87a som er adskilte om et sentralt navparti 83. Kamoverflåtene 76a til og med 87a kan bevirkes til inngrep med fingrene 52 og 54 på plungeren og også stopporganene 66 og68 på sperrehake innspenningsrammen 58 for å stoppe dreiningen av patronen og knappen 36 slippes av brukeren.

Navet 83 på kamlegemet 28a opprettholder riktig asksiell innretting mellom plungeren 44 og kamlegemet, mens der tillates rotasjon av patronen 14 med hensyn til det tubulære huset 2 og hetten 16 når knappen 36 og plungeren 44 nedtrykkes .

Den langsgående og radielle orientering av kamoverflaten 76 til og med 87 av hittil kjente patronsperrehaker eller kamlegemer 28 er vist klarest i figurene 5-12 og nærmere bestemt i figurene 5, 6 og 10. Som vistklarest i fig. 5, når patronenheten er fullstendig tilbaketrukket i pennen, er stopporganene 66 og 68 ikke plassert til å anvende den fulle dybden av de dype sporene som er definert av den bakre kanten 79, bunnoverflaten80, den fremre kanten 81 eller bakre kanten 85, bunnkanten 86 og den fremre kanten 87. Større tilbaketrekning kan ikke oppnås ved å anvende den kjente sperrehake eller kamlegemekonfigurasjonen på grunn av at i tilbaketrekning vil de etterliggende sider 79, 85 av de dype spor stoppe rotasjonsmessig mot stopporganene 66, 68 på sperrehakerammen 58, og stoppe langsgående mot plungerfingrene 52, 54, hvorved sperrehaken stoppes i den tilbaketrukne posisjon med skrive-spissen på patronen tilbaketrukket ca. 1 mm inn i skaftet.

Som vist klarest i fig. 6 og 10 i de tidligere kjente sperrehakemekanismer, er hver av kamflatene 76, 82 (over hvilke fingre 52, 54 må ri slik at stopporganene 66, 68 kan plasseres i de dype tilbaketrekningssporene) et 45° segment av omkretsen av sperrehake eller kamlegemet. Kammingsover-flatene 78, 84 (på hvilke fingre 52, 54 og stopporganer 66, 68 rir under utstrekning) er 90° eller en fjerdedel av sperrehakens 28 omkrets. De to dype sporene (definert ved henholdsvis den bakre kanten 79, av bunnkammingsoverflaten 80, og fremre kant 81, og av bakre kant 85, bunnkammingsoverflaten 86 og fremre kant 87) opptar hver 45" av sperrehakelegemets omkrets. Kammingsoverflaten 82, 84 ag 86 opptar 180° av sperrehakelegemets 28 omkrets. Kammingsoverflaten 76, 78, 80 opptar de andre 180° derav.

Ved det tidligere kjente sperrehake eller kamlegemet 28, er vinkelen for kamoverflåtene 76, 78, 82 og 84 med horisontalen omtrentlig 28,5°. Kamoverflåtene 80 og 86 er horisontale.

I den første og foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen, vist klarest i figurene 13 til og med 20, avviker de omkretsmessige segmenter av sperrehakelegemets 28 kamoverflater 76a til og med 77a fra det som er omhandlet i den kjente teknikk.

Kamoverf laten 76a og 82a har ref eransevinkler som er til-nærmet lik 28,5° med horisontalen. Kamoverflåtene 28a og 84a har referansevinkler som er 20,94° med horisontalen, og kamoverflater 80a og 86a har referansevinkler 40,69°med horisontalen. Som vist klarest i fig. 13 når sperreramme-legemets stopporganer 66, 68 er plassert i de dype sporene 67, 69 (definert henholdsvis med 79a, 80a, 81a, og 85a, 86a og 87a) anvendes hele dybden av de dype sporene av stopporganene, hvorved tilbaketrekningen av patronen 14 i pennen økes med omtrentlig 1,0 mm. De dype sporene 67,69 er også dypere med ca. 1,27 mm enn i den kjente teknikk, idet den nye dybden er 9,271 mm. Videre muliggjør senkningen av den fremre kanten av kamoverflaten 78a og 84a større tilbaketrekning ettersom fingrene 52 og 54 plasseres dypere i sprerrehakelegemet 28a under tilbaketrekning.

Som vist klarest i fig. 14 og 18, er hver av kamoverf låtene 76a, 82a plassert på den samme radielle posisjon på sperrehakelegemet, men dekker kun et 35° omkretsmessig segment, i stedet for 45°. Dessuten er kamoverf låtene 78a, 84a blitt gjort langt mindre enn kamoverflåtene 78, 84 i den kjente teknikk, og her dekker kun 65° av sperrehakelegemets 28a omkrets, i stedet for 90° som i den kjente teknikk. Dypspors kamoverflåtene 80a, 86a er blitt meget utvidet og opptar nå hver 80° av omkretsen på sperrehakelegemet, i stedet for 45°.

Som klarest vist i fig. 21 til og med 28 anvender en andre utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse nok en forskjellig konfigurasjon for kammingsoverflaten på sperrehakelegemet 28b. I denne utførelsesform blir vinkelen for kamoverflaten 76b og 82b, likesom med sperrehakelegemet ifølge den kjente teknikk, holdt på ca. 28,5° med horisontalen. Dessuten er kammingsoverflåtene 80b og 86b horisontale slik som i den kjente teknikk. Kamoverf låtene 78b og 84 b har referansevinkler lik 20,56° med horisontalen. Som klarest vist i fig. 21, når sperrehakerammelegemets stopporganer 66, 68 er plassert i de to dype sporene som er definert av henholdsvis 79b, 80b, 81b og 85b, 86b og 87b, anvendes hele dybden av de sporene av stoppbanen, hvorved tilbaketrekningen av patronen 14 i pennen økes med ca. 1,0 mm. De dype sporene er også dypere med ca. 1,27 mm enn i den kjente teknikk, idet den nye dybden er 9,271 mm. Dessuten muliggjør senkningen av de fremre ender av kamoverflåtene 78b og 84b større tilbaketrekning ettersom fingrene 52 og 54 er plassert dypere i sperrehakelegemet 28b under tilbaketrekning.

Som klarest vist i fig. 22 og 26, dekker hver av kamoverflåtene 76b, 82b et 70° segment av, og hver av kamoverflåtene 78b, 84b dekker et 65° segment av omkretsen av sperrehakelegemet 28b. Hver av kamoverf låtene 80b, 86b dekker et 45° segment.

Fordelene med den foreliggende oppfinnelse kan forståes fra sammenligning av operasjonen av den kjente teknikks frem-førings-tilbaketrekningsmekanisme som er vist i figurene 5-12 med operasjonene av den første foretrukne utførelsesform som er vist i figurene 13 til og med 20 og med den andre foretrukne utførelsesformen som er vist i fig. 21 til og med 28.

I den tilbaketrukne oppstilling ifølge den kjente teknikks mekanisme, som vist i fig. 5 til og med 12, mottar eksempelvis de to dype sporene 67, 69 (med bunding i form av kamoverflåtene 80,86) på sperrehaken 28 henholdsvis stopporganene 66,68, men kun delvis slik at deres kamfølgeroverflater 66a, 68a ikke i den tilbaketrukne posisjon danner inngrep med bunnkamoverflåtene 80, 86. Stopporganene 66, 68 støter mot etterliggende sideoverflater 79 og 85, på grunn av samvirket mellom henholdsvis fingrene 52 og 54 og de vinklede kamoverflåtene 78 og 84, og når ikke den fulle dybden av de dype sporene. Under forlengelse av skriveenheten til en fremført posisjon, som vist i figurene 6 og 10, er fingrene 52 og 54 strukket slik at stopporganene 66 og 68 går klar av de bakre overflater 79, 85 på de dype sporene, og fingrene 52, 54 beveges langs henholdsvis kamoverflåtene 78 og 84, til inngrep med sideoverflåtene 77 og 83 på sperrehakelegemet 28. Når knappen 36 slippes, går fingrene 52 og 54 tilbake, og stopporganene 66 og 68 danner inngrep med sideoverflåtene 77, 83 som vist i fig. 7 og 11 som viser den fullstendig fremførte oppstilling av fremførings-tilbaketrekningsmekanismen. Tilsist, under tilbaketrekning som er vist i fig. 8 og 12, danner fingrene 52 og 54 inngrep med kamoverflåtene 76 og 82 til å bevege sperrehakelegemet 28 slik at sideoverflåtene 77 og 83 går klar av henholdsvis stopporganene 66 og 68, og på grunn av fjerforspenningen (som vist i fig. 1), bevirker sperrehakelegemet 28 til å forskyve seg rotasjonsmessig en gang til den tilbaketrukne oppstilling som er vist i figurene 5 og 9.

Operasjonen av fremførings-tilbaketrekningsmekanismen for et skriveredskap 10 som anvender en første foretrukket utfør-elsesform av oppfinnelsen fremgår best i de utviklede riss ifølge figurene 13-20. Fig. 13 og 17 illustrerer eksempelvis anbringelsen av sylindrisk sperrehakelegeme 28a, fingre 52 og 54 og stopporganer 66 og 68 når patronen 14 er i en tilbaketrukket posisjon innenfor skriveredskapet 10. I en slik oppstilling mottar de dype sporene 67, 69 (definert av henholdsvis overflatene 79a, 80a og 81a, samt 85a, 86a og 87a) på sperrehakelegemet 28 henholdsvis stopporganene 66 og 68, slik at deres kamfølgeroverf later 66a og 68a danner inngrep med bunnkamoverflåtene 80a, 86a. Patronen 14 opprettholdes i denne tilbaketrukne posisjon på grunn av forspenningskraften fra tilbaketrekningsfjæren 24 mot patronen 14, og fingrene 52 og 54 på plungeren 44 opptar en posisjon i inngrepet med henholdsvis kamoverflåtene 78a og 84a på sperrehakelegemet 28a. På grunn av helningen for bunnoverflaten 80a, 86a, i kontakt med overflatene 66a, 68a, blir sideflatene 79a, 85a på de dype sporene tvunget rotasjonsmessig til anlegg med henholdsvis de stasjonære stopporganene 66 og 68.

Under forlengelse av blekkpatronen 14, og slik det best fremgår av fig. 14 og 18, nedtrykkes aktiveringsknappen 36 og fingrene 52 og 54 på plungeren strekker seg fremover inntil kamoverflaten 78a og 84a når nivået av de fjerntliggende ender 66a, 68a pa stopporganene 66 og 68, hvoretter helningen av kamoverflåtene 78a og 84a bevirker sperrehakelegemet 28 til å bli forskjøvet rotasjonsmessig med hensyn til fingrene 52 og 54. Forskyvningsbevegelsen er begrenset ved sideover-flåtenes 79a, 85a anlegg med de respektive fingre 52 og 54. For å fullføre utstrekningen av blekkpatronen 14, er aktiveringsknappen 36 og fingrene 52 og 54 tilbaketrukket, hvorpå sperrehaken 28a forskyves rotasjonsmessig inntil de etterliggende overflater 77a, 83a ligger an mot stopporganene 66 og 68. I denne oppstillingen, som vist i figurene 15 og 19, er kuleskrivespissen 22 på blekkpatronen 14 ført frem fra det fremre tubulære huset 12 slik at redskapet 10 kan anvendes for skriving. Til sist, under tilbaketrekning og som best vist i figurene 16 og 20, blir aktiveringsknappen 56 på ny nedtrykt slik at fingrene 52 og 54 kan danne inngrep med henholdsvis kamoverflåtene 76a og 82a, og forlenges ytterligere inntil stopporganets fjerntliggende ender 66a og 68a går klar av de fremre ender av henholdsvis overflatene 77a, 85a, og sperrehakelegemet 28a forflytter seg så rotasjonsmessig inntil stopporganene 66 og 68 nok engang inntar den fulle dybden av de dype sporene og, danner inngrep med kamover-flatene 80a og 86a, hvorved fremførings-tilbaketreknings-syklusen fullføres.

Ser man nå på fig. 21-28, er en andre utførelsesf orm av den foreliggende oppfinnelse vist, hvor det sylindriske sperrehakelegemet 28b er utformet med en geometrisk konfigurasjon som avviker fra sperrehakelegemet 28a i den første foretrukne utførelsesformen og det tidligere sperrehakelegemet 28. I den andre utførelsesformen opptar kamoverflaten 76b og 82b ca. 25° mer enn de 45° ifølge den kjente teknikk, eller ca. 70° hver, og kamoverf låtene 78b og 84b er innkortet fra de 90° i den kjente teknikk til ca. 65° hver. Innkortningen av overflatene 78b og 84b beveger de nye dype sporene (79b, 80b, 81b og 85b, 86b, 87b) hver ca. 25° med urviseren og senker skulderen mellom overflatene 78b, 79; og mellom 84b, 85b slik at stopporganene 66 og 68 strekker seg lengre inn i de dype sporene for større tilbaketrekning. Forlengelse kamover-flatene 78b og 84b er i en vinkel med horisontalen av ca. 20,5° sammenlignet med ca. 28,5° i den kjente teknikk for overflatene 78, 84, hvorved skulderen mellom overflatene 78b, 79b og mellom overflatene 84b, 85b senkes ytterligere. De dype sporene forblir 45° i omkretsmessig varighet, slik som i den kjente teknikk, men er ca. 1,27 mm dypere enn i den kjente teknikk. De fire operasjonstrinnene som er vist i fig. 21-28 er tilsvarende de som er beskrevet tidligere. I fig. 21, blir stopporganene 66,68 mottatt i de dype sporene (henholdsvis 79b, 80b, 81b og 85b, 86b, 87b) slik at de elementene støter mot de etterliggende respektive sideoverf låtene 79b, 85b, og strekker seg ikke til de respektive bunnkamoverflåtene 80b, 86b, som i dette henseende er lik den kjente teknikk. Imidlertid, med de dype sporene plassert omtrentlig 25° med urviseren relativt deres tidligere kjente posisjoner, og med høyden av skulderen mellom de dype sporoverflåtene 78b, 79b, og 84b, 85b lavere enn tilførende skulder i den kjente teknikk (fig.5), er stopporganene 66 og 68 i stand til å strekke seg ytterliger inn I deres respektive dype spor enn det som var mulig i den kjente teknikk som vist i fig. 5.

Fig. 22 og 26 viser den andre utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelse når knappen 36 skyves Innad og fingrene 52, 54 skyver sperrehakelegemet 28b så langt fremover som behøves for de fjerntliggende ender 66a, 68a og går klar av eller stiger over skulderen eller de respektive overflater 78b, 79b og 84b, 85b, og kommer i kontakt med kamoverflåtene 78b og 84b. Ettersom knappen 36 trekkes tilbake, er forholdet mellom stopporganene 66, 68 og kamlegemet 28b det som er vist i fig. 23 og 27 med de fremre kanter av stopporganene 66, 68 anliggende mot de respektive sideoverflater 77b, 83b. Under tilbaketrekning, som er vist i fig. 24 og 28, blir fingrene 52 og 54 på ny nedtrykket og sperrehakelegemet 28b skyves inntil stopporganene 66 og 68 går klar av skuldrene mellom henholdsvis kamoverflate 76b og sideoverflate 77b, og kamoverflate 82b og sideoverflate 83b, og så snart de er gått kalr av skulderen bevirker forspennin-gen fra fjae 24 mellom skulderen 26 og huset 12 sperrehakelegemet til å dreie I retning mot urviseren til å bevege kamoverflåtene 75b, 82b langs ender 66a, 68a på stopporganene 66, 68 inntil disse organer på ny ligger i de lange sporene slik det er vist i fig. 21 og 25.

Det vil forståes fra sammenligning av den kjente teknikks fremførings-tilbaketrekningsmekanisme som er vist i fig. 5-12 relativt mekanismene ifølge den foreliggende oppfinnelse vist i fig. 13-20 og fig. 21.28, at en økning i slaglengden av skriveenheten 14 av størrelsesorden ca. 1,0 mm oppnås ved å anvende en fremførings-tilbaketrekningsmekanisme som anvender den ene eller den andre av de forbedrede sperrehakelegemene 28a eller 28b. Hovedforskjellen mellom disse elementene og den kjente teknikks sperrehakelegeme 28 beror i bruken og økningen i lengde av de dype sporene av stopporganene 66, 68, og i endringen i graden av rotasjonsmessig forskyvning av sperrehakelegemene 28a og28b mellom de fullstendig fremførte og fullstendig tilbaketrukne oppstillinger av sammenstil-lingen 16, og i endringen i hellning for forlengelseskamover-flatene. I dette henseende viser fig. 13 at i den tilbaketrukne oppstilling, er stopporganene 66 og 68 i anlegg med sideoverflåtene 79a, 85a, på sperrehakelegemet 28a, mens fig. 15 illustrerer at i den fremførte oppstilling er stopporganene 66 og 68 i anlegg med sideoverf låtene 77a, 83a. Under operasjon er den rotasjonsmessige forskyvning av sperrehakelegemet 28a mellom disse to posisjoner av stopporganene 66 og 68 vesentlig midnre enn 90°, dvs. den rotasjonsmessige forskyvning mellom den tilbaketrukne og fremførte posisjon er vesentlig mindre enn halvparten av vinkelrotasjonen mellom suksessivt fremførte posisjoner. Det samme gjelder i den andre utførelsesformen ifølge fig. 21-28. Fig. 21 illustrerer at i den tilbaketrukne posisjonen ligger stopporganene 66 og 68 an mot sideoverf låtene 79b, 85b mens I den fullstendig fremførte posisjonen støter de samme stopporganene 66 og 68 an mot sideoverf låtene 77b, 83b. Således er den rotasjonsmessige forskyvning av kamlegemet 28b likeledes vesentlig mindre enn 90°, dvs. er vesentlig mindre enn halvparten av vinkelrotasjonen mellom suksessiv fremførte posisjoner. I praksis foretrekkes det at rotasjonsmessige forskyvning av kamlegemene 28a og 28 b begrenses til størrel-sesorden av 65° . Med andre ord at vinkelsepareringen mellom stoppoverflåtene 77a og 79a og stoppoverflåtene 77b og 79b er omtrentlig 65°. Ved sammeligning, i den kjente teknikks fremførings-tilbaketrekningsmekanisme som er vist i fig. 5-12, er forskyvning av kamlegemet 28 mellom en tilbaketrukket posisjon hvor kamoverflåtene 79, 85 er i anlegg med stopporganene 66 og 68 og i en fremført posisjon hvor kamoverflåtene 77, 83 er i anlegg med stopporganene, omtrentlig en fjerdedel av den fullstendige rotasjon av sperrehakelegemet 28, eller 90°, som er halvparten av den vinkelmessige rotasjon mellom suksessive fremførte posisjoner. Resultatet av å begrense rotasjon av kamlegemet 28a og 28b på nevnte første og andre utførelsesformer til i alt vesentlig midnre enn halvparten av vinkelrotasjonen mellom suksessivt frem-førte posisjoner, er at en større slaglengde for skrivepatronenheten 12 oppnås enn , slaglengden for den tidligere kjente mekanismen. Dette bekreftes ved å sammenligne forskjellen mellom distansene som er identifisert på tegningene som R og P, hvor R representerer minimum tilbaketrukket distanse mellom blekkpatronen 14 og sperrehakerammen 58, og P representerer maksimum fremført distanse mellom patronen 14 og rammen 58. P minus R i den tidligere kjente anordning er 4,66 mm. P minus R i den første utførelsesformen av oppfinnelsen er 5,60 mm og i den andre utførelsesformen av oppfinnelsen er 5,60 mm.

Det kombinerte omkretsmessige sigmentet av overgangs kamoverflaten og hosliggende tilbaketrekningskamoverflate i begge utførelsesformer av oppfinnelsen som er vist og beskrevet, er 115°. I den første utførelsesformen, består den kombinasjonen av 35° segmentet og 80°segmentet. I den andre utfør-elsesformen består den kombinasjonen av 70° segmentet og 45° segmentet. I hver av utførelsesformene ifølge oppfinnelsen kan dette kombinerte segmentet være 115° pluss eller minus 4°, eller et område for det kombinerte segmentet fra 111° til 119°. I begge utførelsesformene er den rotasjonsmessige forskyvning av kamlegemet mellom tilbaketrukket og fremførte stoppoverflater, som vist og beskrevet, lik 65°, og området for den forskyvningen er følgelig fra 69° til 61° , tilsvarende området for nevnte kombinerte segment fra 111° til 119°.

Det vil forstås at den foreliggende oppfinnelse øker slaglengden i skriveredskapet 10, som anvender en blekkpatron 14 forsynt med et sylindrisk sperrehakelegeme som har en slik geometrisk utformning at kuleskrivespissen 22, i fremført posisjon strekker seg en normal distanse fra det fremre tubulære huset 12, mens kulespissen 22 likevel vil, i tilbaketrukket posisjon, trekke seg tilbake en vesentlig større distanse innenfor huset 12. Følgelig kan skriveredskapet 10 anvendes med både en konvensjonell, umodifisert, blekkpatronenhet, og med en modifisert enhet som har et sperrehakelegeme i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Dessuten vil en slik modifisert blekkpatronenhet, fylt med en type blekk som har lav viskositet, være tilstrekkelig tilbaketrukket innenfor huset 12 i skriveredskapet 10 slik at vekeeffekt av blekket inn i brukerens bekledning blir eliminert.

Claims (16)

1. Skriveredskap som har et tubulært hus (12), en patronenhet (14) som er glidbart montert i huset for bevegelse mellom en fremre fremført posisjon og en bakre tilbaketrukket posisjon, en fjær (24) som tvinger patronenheten bakover mot nevnte tilbaketrukne posisjon, og en fremførings-tilbaketreknings-mekanisme for å styre posisjonen av patronenheten i huset, hvor fremførings-tilbaketrekningsmekanismen omfatter: et sylindrisk sperrehakelegeme (28a) som er forbundet med patronenheten og omfatter en flerhet av vinkelmessig adskilte bakovervendende kamoverflater (76a, 78a, 82a, 84a) som er skråstilt relativt husets langsgående akse, nedtrykkbart aktiveringsmiddel (36,44) som er montert for langsgående bevegelse i huset, middel (66, 68; 70,72) for å hemme det nedtrykkbare aktiveringsmidlet mot rotasjon relativt huset, føringsmiddel (58) anbragt i huset for dreibart og glidbart å motta sperrehakelegemet og patronenheten, et par diametralt adskilte stopporganer (66,68) som er fast anbragt i og som strekker seg parallelt med husets langsgående akse, idet stopporganene hver har en fremre endeoverflate (66a, 68a) og en langsgående forløpende sideoverflate (66', 68')»idet de skråstilte kamoverflåtene (76a, 78a, 82a, 84a) danner inngrep med de fremre endeoverflater av stopporganene for å stoppe bakoverbevegelse av sperrehakelegemet i huset, idet det nedtrykkbare aktiveringsmidlet (36,44) inbefatter en flerhet av adskilte kammingsfingre (52,54), idet den fremre enden av hver kammingsfinger har en skråstilt kamføl-geroverf late (56,57) på denne, ided sperrehakelegemet har langsgående forløpende første stoppoverflater (77a,83a) som er tilpasset til å danne inngrep med de langsgående forløpende sideoverflater (66',68') på stopporganene (66, 68) når nevnte patronenhet er i den fremførte posisjonen for å stoppe rotasjon av sperrehakelegemet med de fremre endeoverflater (66a, 68a) av stopporganene (66,68) i anlegg med kamoverflåtene (78a,84a) på sperrehakelegemet og derved hindre bakoverbevegelse av patronenheten fra den fremførte posisjonen, idet sperrehakelegemet dessuten har langsgående forløpende andre stoppoverflater (79a, 85a) som er tilpasset til å danne inngrep med langsgående forløpende sideoverflater (66', 68') på stopporganene når patronenheten er i den tilbaketrukne posisjonen for å stoppe rotasjon av sperrehakelegemet i huset, idet kamfølgeroverflåtene (56, 57) på det nedtrykkbare midlet samvirker med de skråstilte kamoverflåtene (76a, 78a, 82a, 84a) på sperrehakelegemet ved suksessive nedtrykninger av det nedtrykkbare midlet til å dreie sperrehakelegemet fra den tilbaketrukne posisjonen hvor en av nevnte andre stoppoverflater (79a, 85a) danner inngrep med en av sideoverflåtene (66', 68') til den fremførte posisjonen hvor en av nevnte første stoppoverflater (77a, 83a) danner inngrep med den samme av sideoverflåtene, karakterisert vedat den nevnte andre stoppoverflaten (79a,85a) er adskilt fra den respektive første stoppoverflaten (77a, 83a) med en vinkelmessig distanse (a) som er vesentlig midnre enn halvparten av den vinkelmessige rotasjonen (<p>) mellom suksessivt like operative posisjoner.

2. Skriveredskap som angitt i krav 1,karakterisert ved at nevnte vinkelmessige distanse (a) er vesentlig mindre enn 90".

3. Skriveredskap som angitt i krav 1,karakterisert ved at de skråstilte kamoverflåtene omfatter første (76a) og andre (78a) skråstilte kamoverflater som er respek tivt anbragt på motsatte sider av hver andre stoppoverflate (77a).

4. Skriveredskap som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 -3,karakterisert vedat sprerrehakelegemet dessuten omfatter første og andre langsgående spor som har en bredde som er vesentlig større enn bredden av stopporganene (66,68), idet sporene hver har ved den fremre enden derav en skråstillet kamoverflate (80a, 86a), og stopporganene (66,68) hver har en kamfølger (66a, 68a) ved den fremre enden for inngrep med de skråstilte kamoverflåtene på sporene under bevegelse av patronenheten (14) fra den fremførte posisjonen til den tilbaketrukne posisjonen.

5. Skriveredskap som angitt i krav 3,karakterisert ved at de første skråstilte kamoverflåtene (76a, 82a) er steilere enn de andre skråstilte kamoverflåtene (78a, 84a), idet de andre skråstilte kamoverflåtene er anbragt hosliggende respektiv av nevnte andre stoppoverflater (79a, 85a).

6. Skriveredskap som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 -5,karakterisert vedat de langsgående forløpende første stoppoverflater (77a, 83a) er adskilt fra de nærmeste hosliggende av de andre stoppoverflåtene (79a, 85a) med respektiv vinkelmessige distanser (7) fra 111° til 119°, og (a) fra 69° til 61°.

7. Skriveredskap som angitt i krav 6,karakterisert ved at de langsgående forløpende første stoppoverflater (77a, 83a) er adskilt fra de hosliggende stoppoverflater (79a, 85a) med respektive vinkelmessige distanser ("y) lik 115° og (a) 65°.

8. Patronenhet (14) for et langstrakt skriveredskap som har en fremførings-tilbakestrekningsmekanisme (36, 44) montert i det bakre partiet av et tubulært hus (12)<1>for plassering av patronenheten mellom en fremre fremført posisjon og en bakre tilbaketrukket posisjon, idet fremførings-tilbaketreknings mekanismen omfatter et par diametralt adskilte, langsgående forløpende stopporganer (66, 68) som er fast montert i nevnte hus og aktiveringsmiddel (52, 54) som er glidbart montert i huset for langsgående bevegelse mellom fremre og bakre posisjoner, idet aktiveringsmidlet omfatter et par fremover forløpende diametralt adskilte fingre som hver har en kamfølgeroverflate (56, 57) ved den fremre enden derav, og fjærmiddel (24) montert i huset for å tvinge patronenheten mot det bakre av huset, idet patronenheten (14) har en skrivespiss (22) ved den fremre enden og et sperrehakelegeme (28) festet til den bakre enden, idet sperrehakelegemet har diametralt adskilte, langsgående spor (67, 69 ) og første og andre sett av bakovervendende skråstilte kamoverflater (76a, 78a; 82a, 84a) for selektivt inngrep med de fremre endeoverflater (66a, 68a) av stoppfingrene og kamfølgeroverflåtene (56, 57) av de adskilte fingrene på aktivatormidlet (36,44) som er i bruk, idet hvert av settene av kamoverf later er identiske og hver har en første (76a, 82a) og en andre (78a, 84a) skråstilt kamover-flatedel som er adskilt med en første langsgående stoppoverflate (77a, 83a) som tilveiebringer et trinn mellom nevnte første og andre skråstilte kamoverflater, og en andre langsgående stoppoverflate (79a, 85a) som adskiller sporet (67, 69) fra den andre skråstilte kamoverflaten (78a, 84a), idet nevnte første og andre skråstilte kamoverflater (76a, 78a, 82a, 84a) eller bakover i retningen av de andre langsgående stoppoverflåtene (79a, 85a),karakterisert vedat den vinkelmessige distanse (a) mellom den andre stoppoverflaten (79a, 85a) og respektiv første stoppoverflate (77a, 83a) er vesentlig mindre enn halvparten av den vinkelmessige distansen (<p>) mellom hosliggende andre stoppoverflater (79a, 85a) eller hosliggende første stoppoverflater (77a, 83a).

9. Patronenhet som angitt i krav 8,karakterisertved at sporene (67, 69) har en vinkelmessig bredde som er vesentlig større enn den respektive vinkelmessige bredden av stopporganene (66,68), at kamfølgermidler (66a, 68a) er tilveiebragt ved de fremre ender av stoppfingrene, og bakovervendende skråstilt kamoverflater (80a, 86a) er anbragt ved de fremre ender av sporene for operativt inngrep med kamfølgermidlene under bevegelse av patronenheten fra den fremførte posisjonen til den tilbaketrukne posisjonen.

10. Patronenhet som angitt i karv 8 eller 9,karakterisert vedat nevnte vinkelmessige distanse (a) er vesentlig mindre enn 90°.

11. Patronenhet som angitt i et hvilket som helst av kravene 8 til 10,karakterisert vedat de langsgående forløpende første stoppoverflåtene (77a, 83a) er adskilt fra de hosliggende andre stoppoverflåtene (79a, 85a) med respektive vinkelmessige distanser (7) fra 111° til 119°, og (a) fra 69°til 61°.

12. Patronenhet som angitt i et hvilket som helst av kravene 8 til 11,karakterisert vedat den vinkelmessige dimensjon av hver første skråstilte kamoverflate (76a, 82a) er i alt vesentlig 35° , at den vinkelmessige dimensjon av hvert spor (67, 69) er i alt vesentlig 80°, og den vinkelmessige varighet av hver andre skråstilte kamoverflate (78a, 84a) er i alt vesentlig 65°.

13. Patronenhet som angitt i et hvilket som helst av kravene 8 til 11,karakterisert vedat den vinkelmessige dimensjon er av hver første skråstilte kamoverflate (76a, 82a) er i alt vesentlig 70° , at den vinkelmessige dimensjon av hvert spor (67,69) er i alt vesentlig 45°, og at den vinkelmessige varighet av hver andre skråstilte kamoverflate (78a, 84a) er i alt vesentlig 65°.

14. Patronenhet som angitt i et hvilket som helst av kravene 8 til 13,karakterisert vedat vinkelen av hver andre skråstilte kamoverflate (78a, 84a) relativt planet som er normalt på den langsgående aksen er vesentlig midnre enn vinkelen for hver første skråstilte kamoverflate (76a, 82a), for å senke den fremre kanten av den første skråstilte kamoverflaten og muliggjør større tilbaketrekning av patronen i et hvilket som helst kulepennhus hvor den kan bli montert.

15. Patronenhet som angitt i krav 14,karakterisert ved at vinkelen for hver andre skråstilt kamoverflate (78a, 84a) er i alt vesentlig 20,5°.

16. Skriveredskap som har en patronenhet som angitt i et hvilket som helst av kravene 8 til 15.