NO870096L - Friksjonssveising. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår fremgangsmåter og apparater for friksjons-sveising.

Ved konvensjonell friksjonssveising forårsakes relativ rotasjon mellom et par arbeidsstykker mens arbeidsstykkene sammenpresses. Deretter, så snart der er bygget opp en tilstrekkelig varme mellom arbeidsstykkene, avbrytes den relative rotasjon og arbeidsstykkene sammenpresses under smikraft som kan være den samme eller større enn den opprinnelige presskraft.

Et problem ved konvensjonell friksjonssveising oppstår når

de to arbeidsstykker innledningsvis bringes sammen. På dette stadium er der betydelig tørr friksjon mellom arbeidsstykkene, og det kreves en betydelig økning i energi for å overvinne denne tørr-friksjon. For eksempel kan det innledende friksjons-dreiemoment ved sveising av en 10 mm diameter pinneskrue være i området 30-40 Nm. Dette problem ble tidligere løst ved å konstruere en drivmotor som kunne levere tilstrekkelig drivmoment til å overvinne tørr-friksjon. En slik drivmotor kan aksepteres i forholdsvis stasjonære friksjons-sveiseapparater, men utgjør ingen tilfredsstillende løsning når det gjelder konstruksjon av bærbare friksjons-sveiseapparater. Det er nå behov for å kunne utføre friksjons-sveising på stedet der de sveisede arbeidsstykker skal brukes. Dette i motsetning til kjente anordninger der arbeidsstykkene bringes til friksjons-sveiseapparatet hvor de sveises og deretter transporteres tilbake til bruksstedet. Drivmotorer som er egnet for bærbare sveiseapparater har typisk

et driv-moment i størrelsesorden 8 Nm. I ovennevnte eksempel,

ved sveising av en stift med 10 mm diameter, er der ved berøring et netto motstands-dreiemoment på over 20 Nm. Dette fører til rask retardasjon av motoren slik at gnidningsvarmen reduseres og intet fluks dannes. Motoren stopper således før sveisen påbegynnes. Motorkapasiteten må derfor økes med en faktor på 3 eller 4, slik

at et bærbart apparat ville bli upraktisk.

I henhold til et aspekt ved foreliggende oppfinnelse

omfatter en fremgangsmåte for friksjonssveising en aktuator-drivinnretning som er tilkoplet en primær-energikilde for å bevirke relativ rotasjon mellom et par arbeidsstykker, hvilken drivinnretning også er tilkoplet med en hjelpe-energikilde, og anbringelse av arbeidsstykkene i kontakt med hverandre under

trykk, idet hjelpe-energikilden er innrettet til å forsyne drivinnretningen med tilstrekkelig tilleggsenergi slik at drivinnretningen overvinner virkningene av motstands-dreiemomentet mellom arbeidsstykkene ved innledende kontakt mellom arbeidsstykkene .

I henhold til et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse omfatter et friksjons-sveiseapparat en drivinnretning for tilkopling til en primær-energikilde ved bruk som for å bevirke relativ rotasjon mellom et par arbeidsstykker, et hjelpeenergi-lager som er tilkoplet drivinnretningen, samt organer for å

tvinge arbeidsstykkene i berøring med hverandre, idet hjelpelageret er innrettet til å forsyne drivinnretningen med tilstrekkelig tilleggsenergi slik at drivinnretningen overvinner virkningene av motstands-dreiemomentet mellom arbeidsstykkene ved innledende berøring mellom arbeidsstykkene ved bruk.

Oppfinnelsen gjør det mulig å oppnå en kompakt, mer effektiv og meget billigere fremgangsmåte og apparat samt konstruksjon av et bærbart friksjons-sveiseapparat. Problemet med å overvinne det høye motstands-dreiemoment som erfares under den innledende berøring, løses ved å kople drivinnretningen til en hjelpe-energikilde som leverer tilleggsenergi under berøringsfasen. Tilstrekkelig tilleggsenergi tilføres slik at drivinnretningens retardering ved innledende kontakt mellom arbeidsstykkene begrenses til akseptable grenser inntil motstands-dreiemomentet har falt til et nivå som er i det vesentlige lik eller mindre enn drivinnretningens kapasitet. Med andre ord nåes en balanse mellom drivinnretningens driv-dreiemoment og motstands-dreiemomentet mellom arbeidsstykkene, før drivinnretningen stopper. Etter denne fase kan drivinnretningen uten hjelp levere den nødvendige energi for sveisesyklusen som reaksjon på energi fra primærkilden.

Denne oppfinnelse bør sammenlignes med konvensjonelle friksjons-sveisesystemer hvor hjelpe-energikilder, slik som svinghjul, benyttes. I disse konvensjonelle systemer benyttes den ytterligere treghet til å levere all sveiseenergien, og følgelig må meget massive svinghjul anvendes. I foreliggende tilfelle benyttes imidlertid en ytterligere treghet bare til å forsterke energitilførselen under den innledende fase av sveisingen. På denne måte økes kapasiteten til en sveisemaskin betydelig sammenlignet med en enhet som er helt avhengig av motorkraften for energitilførsel på sveise-tidspunktet.

Den treghetsmengde som anvendes kan varies avhengig av den type arbeidsstykker som sveises.

Fremgangsmåten vil typisk videre omfatte avbryting av den relative rotasjon mellom arbeidsstykkene etter at tilstrekkelig varme er bygget opp ved grenseflaten mellom arbeidsstykkene og deretter sammenpressing av arbeidsstykkene under smitrykk.

Hjelpelageret er fortrinnsvis innrettet til å lagre akkurat tilstrekkelig (treghets-) energi til å overvinne kontaktfriksjonen ved drivinnretningens arbeidshastighet. Dette gir den minst mulige størrelse av hjelpelageret som er viktig når det gjelder bærbare friksjons-sveiseapparater.

Hjelpeenergilageret er fortrinnsvis koplet til et roterbart parti av drivinnretningen. Denne kopling kan f.eks. oppnås ved å innbefatte en passende transmisjon slik som ett eller flere remmer eller bånd mellom lageret (slik som et roterbart montert element) og det roterbare parti av drivinnretningen. Lageret omfatter imidlertid hensiktsmessig et svinghjul som er koplet til en drivaksel på drivinnretningen for rotasjon sammen med drivakselen. Svinghjulet er hensiktsmessig montert koaksialt på drivakselen.

Drivinnretningen kan utgjøres av hvilken som helst hensiktsmessig drivmotor, men er fortrinnsvis en luftdrevet motor.

Apparatet omfatter typisk et hus som bærer drivinnretningen, idet drivinnretningens drivaksel er aksielt bevegelig i forhold til huset, og hvor svinghjulet også er aksielt bevegelig i forhold til huset.

Når det gjelder bærbart sveiseapparat, kan dette være

direkte montert på et annet arbeidsstykke ved hjelp av et fast-spenningsarrangement som, når arbeidsstykket er av et ferro-materiale, kan omfatte ett eller flere magnetiske elementer. Magnet-fastspenningselementet eller -elementene kan være permanent-magnetisert eller kan alternativt utgjøres av én eller flere elektromagneter. Sistnevnte arrangement gjør det lettere å demontere apparatet etter sveising.

Ved arbeidsstykker som ikke er av et ferro-materiale, kan sveiseapparatet være montert til arbeidsstykket ved hjelp av en tetning som avgrenser et lukket, evakuert rom.

Et eksempel på en fremgangsmåte og et apparat i henhold til foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives i tilknytning til de medfølgende tegninger hvor: Fig. 1 er et delvis lengdesnitt gjennom det bærbare sveise-verktøy i dets tilbaketrukne stilling. Fig. 2 er et riss lik fig. 1, men viser verktøyet i uttrukket eller utskjøvet stilling. Fig. 3 er et grunnriss av verktøyet vist i fig. 1 og 2 med enkelte deler vist med strek prikklinje.

Fig. 4 er et diagram av den pneumatiske styrekrets.

Fig. 5 viser grafisk forholdet mellom dreiemoment, trykk og hastighet som erfares under en pinneskrue-friksjonssveisesyklus. Fig. 6 viser grafisk energitilførselen til drivakselen til drivmotoren til verktøyet vist i fig. 1 og 2 under sveisesyklusen. Fig. 7 er et delvis lengdesnitt (langs linjen 7-7 fig. 8) gjennom et arrangement for fastspenning av verktøyet til et arbeidsstykke. Fig. 8 er et grunnriss av fastspenningsarrangementet med verktøyet utelatt.

Det bærbare sveiseverktøy vist i tegningene har en ytre metallkappe med et øvre parti 1 som er festet til et nedre parti 2 ved hjelp av bolter (ikke vist). Verktøyet har et generelt sirkulært tverrsnitt sentrert på en akse 3 og kappedelen 2 strekker seg trinnformet mot aksen 3 langs lengden av verktøyet.

Et håndtak 4 er montert på toppen av den øvre kappedel 1 og et annet håndtak 5 strekker seg fra en side av verktøyet. Håndtaket 5 er hult og kan ved hjelp av en gjengetapp 5' festes til en trykkluftkilde. Trykkluften kan strømme inn i verktøyet gjennom en åpning 6 i kappedelen 1.

Verktøyets øvre del danner et stempel/sylinderarrangement. Stempelet omfatter et skiveformet element 7 som er anordnet koaksialt med verktøyaksen 3 og har et aksielt utstikkende tapp-parti 8 som også er koaksialt med aksen 3. Stempelet er rotasjons-fast montert i verktøykappen ved hjelp av en fastholdingsbøyle 81 (fig. 3). Partiet 8 har aksielt fordelte boringer 9, 10 som sammen danner et ventilhus og er forbundet ved et konisk parti 11 som danner et ventilsett. Partiet 8 er ved hjelp av en O-ring 13 forseglet til en radielt forløpende vegg 12 i kappedelen 1. Stempelet 7 er fritt bevegelig i aksialretningen, men er rotasjons-fast i forhold til kappen 1, 2.

Et ventillegeme 14 med konisk form, lik formen til partiet

11, er plassert i boringen 9 i partiet 8 på en aksielt forløpende finger 15 som er løsbart montert på kappedelen 1.

Stempelet 7 er boltet til en motorkappe 16 som har en indre sylindrisk del 17 innbefattende en radielt innadragende, ringformet leppe 18. Via delen 17 danner stempelet 7 inngrep med en bakplate 19 hos en skoul-luftmotor 20. Motoren 20 kan være basert på hvilken som helst konvensjonell skoul-luftmotor og kan levere 4 kW ved hastigheter opp til 12000 r/min.

Luftmotoren 20 omfatter en rotor 21 som er roterbart opplagret i et dobbeltrad-vinkelkontaktlager 22 og et nål-rullelager 23. Rotoren 21 omfatter en enhetlig, aksielt forløpende del 24 med en blindboring 25. Delens 24 ende 26 har utvendige skruegjenger for å kunne monteres i en chuck 27.

Motoren 20 har også en hastighetsregulator 28.

Aksielle belastninger overføres gjennom rotoren 21 til lageret 22 og derfra gjennom motor-bakplaten 19 og motorkappen 16 til stempelet 7.

Et svinghjul 29 er boltet til en skiveformet støtte 30 som

er festet til en roterbar drivaksel 20' i motoren 20. Ved et annet arrangement (ikke vist) kan svinghjul-støtten være koplet til motoren 20 ved hjelp av riller (splines) for å tillate relativ aksiell bevegelse mellom dem. Svinghjul-støtten 30 har tre åpninger, hvorav en 31 er vist i figurene, omkretsmessig fordelt rundt aksen 3.

Motorkappen 16 er avtettet i kappepartiet 2 ved hjelp av en 0-formet ringtetning 32.

Motorkappen 16 tvinges oppad, som vist i fig. 1, ved hjelp

av en trykkfjær 33 som virker mellom et indre trinn 34 på kappepartiet 2 og en radielt utadragende flens 35 utformet i ett med det indre sylindriske parti 17.

Selve rotoren kan forskyves aksielt over en liten strekning

i forhold til motorkappens 16 indre parti 17. Den tvinges til stillingen vist i fig. 1 ved hjelp av en sirkulær bladfjær 36 som virker mellom en flens 37 på sylinderpartiet 17 og en utadragende flens på et parti 38 av motoren 20.

Verktøyets virkemåte er som følger. En tapp eller stift 70 (fig. 7) monteres i chucken 27 som har en passende driv-utforming. Chucken kan f.eks. ha sekskantet eller tofliket form. Pinnekroppen strekker seg gjennom chucken 27 og opptas i blindboringen 25 i partiet 24. Pakningshylser (ikke vist) kan være anordnet i boringen 25 for å oppta pinner av forskjellig lengde. Alternative chucker kan være påskrudd rotorens 21 parti 24 for å oppta forskjellige drivinnretninger.

Verktøyet holdes mot overflaten på et arbeidsstykke 71 i

form av en karbon-stålplate som stiften skal sveises til ved hjelp av en magnetisk fastspenningsinnretning 72, i hvilken verktøyet er festet ved hjelp av en bajonett-kopling 39. Ved andre arrangementer kan rør-, bjelke- og vakum-fastspennings-innretninger anvendes.

Magnet-fastspenningsenheten 72 (fig. 7 og 8) omfatter et par stav-elektromagneter 73 som er sammenføyet via et hestesko-åk 74. En bajonettsokkel 73 som klemmer til bajonettkoplingen 39 er ved hjelp av bolter 82 festet til en topplate 76 på fastspennings-innretningen som i sin tur er festet til ben 78 ved hjelp av bolter 79. Platens 76 stilling i forhold til åket kan reguleres ved å forskyve benene langs parallelle tappslisser 83 i åket 72

for å tillate en-dimensjonal innretting av sveisehodet etter eksitering av elektromagnetene 73. Denne stilling kan fastspennes ved hjelp av en låseskrue 80.

Verktøyet er festet til en trykkluftkilde som f.eks. en

150 cfm (4,25 m<3>/min.) kompressor hvorfra trykkluften taes direkte eller ved bruk av den lagrede luftenergi ved 8 bar fra en mottaker på 170 liter.

Banen langs hvilken luften strømmer fra håndtaket 5 til motoren 20 skal nå beskrives. Luft strømmer gjennom åpningen 6

inn i et hulrom 40 og fra hulrommet 40 langs en førstebane inn i boringen 10 i stempelets 7 aksielt forløpende parti 8. Luften strømmer gjennom boringen 9 inn i et hulrom 41 som er avgrenset mellom stempelet 7 og svinghjul-støtten 30. Luften strømmer deretter inn i et annet hulrom 42 som avgrenses mellom svinghjul-støtten 30 og et radielt forløpende veggparti 43 i motorkappen 16 via åpningene 31 i svinghjul-støtten og rundt kanten av svinghjulet. Luften strømmer deretter gjennom åpninger (ikke vist) i motor-bakplaten 19 og en motor-pakningsplate 44 inn i motorhuset 45.

Luften strømmer så ut gjennom åpninger 46 i veggen til motorhuset 45, forbi returfjæren 33 og ut av kappepartiet 2 via utløp 47 i kappepartiets vegg.

Styringen av verktøyet er helt automatisk for å gi en enkel avtrekker- eller utløser-påvirkning for sveisesyklusen. Sveisesyklusen innledes ved manøvrering av en sikrings-utløser 48 som åpner en ventil (ikke vist) slik at luft kan strømme gjennom håndtaket 5 via den tidligere beskrevne bane til motoren 20. Motoren 20 vil da akselerere til sin opprinnelige arbeidshastighet. Luft strømmer også langs en annen bane gjennom et avløpshull 49 inn i et hulrom 50. For stifter med liten diameter er det tilstrekkelig at denne luft virker direkte på stempelet 7 for å tvinge motorkappen 16 i forhold til kappepartiet 2 mot kraften fra fjæren 33. Denne enkle operasjon utnytter imidlertid ikke maskinens potensielle muligheter maksimalt. I praksis er det mer tilfredsstillende at luften fra avløpshullet 49 utsettes for ytterligere styring. Styrersystemet er skjematisk vist ved 51 i fig. 1 og mer detaljert i fig. 4.

Fig. 4 viser trykkluftkilden 52 under mating til en startventil 53. Denne ventil styres av utløseren 48. Ved drift vil en del av luften som leveres til hulrommet 40 strømme fra ventilen 53 gjennom avløpshullet 49, som tidligere beskrevet, og avgrenes ved dette punkt. Som også vist i fig. 4, blir trykket som tilføres gjennom avløpshullet 49 også tilført direkte til motoren 20 gjennom boringen 10 etc, som tidligere beskrevet. En gren 54 leder luft via en trykkregulator 55 til inngangsporten til en 3-port, 2-veis pilotstyrt fjærreturventil 56. Den andre gren kommuniserer trykkluft langs en ledning 57 via en tidsregulator 58 til 3-portventilens 56 pilotstyring. Innledningsvis er pilot-lufttrykkket ikke tilstrekkelig til å overvinne returfjærkraften slik at hulrommet 50, skjematisk vist i fig. 4, utsettes for atmosfæretrykk via et utløp utformet i en bolt 59 som er montert i den øvre kappedel 1 og bærer ventilen 56. Etter en forsinkelse på ca. 2 sekunder bestemt av tidsregulatoren 58, hvilket er tilstrekkelig til at motoren 20 når full hastighet, vil pilottrykket overvinne returfjærtrykket slik at luft som leveres langs ledningen 54 kan kommunisere med hulrommet 50. Bruken av trykk-regulatoren 55 isolerer stempelkreftene fra virkningene av variasjoner i tilførselstrykket og gjør det mulig å justere stempelkraften for forskjellige stiftstørrelser og -forhold.

Friksjonssveiseprosessen er basert på varmeutvikling mellom gnidningsflåtene for å frembringe en materialfluks som kan smies for å skape en enhetlig forbindelse mellom flatene. I en typisk friksjonssveisesyklus blir en stift rotert med forholdsvis stor hastighet mens den tvinges mot et arbeidsstykke med forholdsvis liten kraft i et tidsrom som sikrer at tilstrekkelig varme bygges opp til å danne en fluks hvoretter stift-rotasjonen avbrytes og stiften igjen tvinges mot arbeidsstykket med et meget større smitrykk. I dette eksempel anvendes et enkelt sylindertrykk under hele operasjonen.

Linje 60, 61 og 62 på fig. 5 viser typiske variasjoner i omdreiningshastighet, tilført trykk og motstands-dreiemoment under sveisesyklusen. På fig. 4 er ventilen 48 åpnet og luft tilføres til motoren som så hurtig akselererer til maksimal hastighet under lagring av energi i svinghjulet. Etter en tidsforsinkelse på typisk 2 sekunder omstiller ventilen 56 en lufttilførsel fra ledningen 54 via regulatoren 55 til sylinderen 50 hvorved der frembringes en sylinderkraft som i det vesentlige er konstant gjennom hele sveisesyklusen. Innledende kontakt (berøring) mellom arbeidsstykket og stiften skjer således først etter at motoren har akselerert til arbeidshastighet. Under berøring opptrer høye motstands-dreiemomenter som kan overskride motorens driv-dreiemoment. På dette tidspunkt avtar rotasjonshastigheten til motoren og svinghjulet og energi trekkes fra svinghjulet for å bidra til opprettelse av et område av myknet materiale (fluks) mellom gnidningsflåtene. Når fluksen er etablert, faller motstands-dreiemomentet til det tilsvarer motorens driv-kapasitet hvoretter rotasjonshastigheten forblir i det vesentlige konstant og motoren alene leverer energi for fortsettelse av avbrenningsfasen. Under stempelets aksialbevegelse vil ventilsetet 11 sakte nærme seg ventillegemet 14 inntil ventilen til slutt lukkes og hindrer videre luftkommunisering med motoren 20 (fig. 2). På dette punkt slutter motoren å rotere og sveise-sammensmelting skjer. Ventilen 48 er nå lukket og avbryter derved lufttilførselen til sylinderen og sveisesyklusen er avsluttet.

Det fremgår således at verktøyet automatisk styrer en måte hvorved rotasjonshastigheten og trykket som tilføres stiften varierer under sveisesyklusen uten inngrep fra noen operatør.

En av de kritiske faktorer i denne styring er avbrenningsfasens varighet. Denne kan varieres ved å endre den innledende relative stilling mellom ventilsetet 11 og ventillegemet 14, f.eks. ved å endre lengden av fingeren 15.

Et ytterligere problem ved stiftsveising er at der er stor variasjon i friksjons-dreiemomentet under sveisesyklusen, slik det er vist i fig. 5 ved en linje 62. Ved innledende kontakt mellom gnidningsflåtene er der et forholdsvis høyt friksjons-dreiemoment som vedvarer inntil en fluks av varmt metall er opprettet. I en tilfredsstillende sveisesyklus varer dette høye dreiemoment i et kort tidsrom, f.eks. 0,2 s. Når fluksen er etablert, faller motstands-dreiemomentet til et nivå i løpet av avbrenningsfasen, som typisk kan være 25 % av det opprinnelige topp-dreiemoment. Under denne fase opprettholdes aksialtrykket på stiften og stiftmaterialet "avbrennes", hvilket bidrar til fluksen. Avbrenningsfasen fortsetter inntil driv-dreiemomentet er fjernet. På dette tidspunkt avkjøles fluksen som tidligere forklart, sveisen sammensmelter og motstands-dreiemomentetøker.

For at verktøyet skal være bærbart, er det fremstilt av lette materialer og motorens 20 roterende bestanddeler samt stiftholderenheten har således liten iboende treghet. Dette er av liten hjelp ved forsøk på å løse de ovenfor omtalte problemer ved høyt innledende dreiemoment.

For å løse dette problem, anvendes svinghjulet 29. Energi lagres i svinghjulet 29 under motorens 20 innledende akselerasjon. Når stiften kommer i inngrep med arbeidsstykket, vil belastningen på motoren 20 plutselig øke som følge av tørr-friksjon mellom stiften og arbeidsstykket. På grunn av energien som tidligere er lagret i svinghjulet 29, vil imidlertid denne ekstra belastning overvinnes slik at stiften fortsatt vil rotere, men med lavere hastighet. Typisk vil der skje et hastighetstap på ca. 20 % av den maksimale hastighet (se linje 60 i fig. 5). Det er viktig å legge merke til at tregheten ikke, slik som ved konvensjonell treghetssveising, anvendes til å levere hele sveiseenergien, men anvendes til å forsterke luftmotoren 20 under den innledende (berørings-) fase av sveisingen. På denne måte blir verktøyets kapasitet vesentlig øket sammenlignet med en enhet som bare er basert på energitilførselens motoreffekt på sveise-tidspunktet.

Den treghetsmengde som anvendes kan varieres avhengig av den type stift som skal sveises.

Fig. 6 viser energien som tilføres stiften for å rotere stiften under en sveisesyklus. Kontakt (berøring) mellom stiften og arbeidsstykket finner sted ca. 2 sekunder etter at akselerasjonen er innledet, som vist i fig. 6, og det fremgår at meget kort tid deretter er det behov for den ekstra treghetsenergi som er lagret i svinghjulet 29. Dette behov faller imidlertid bort etter at motstands-dreiemomentet er blitt overvunnet og der er da et temmelig konstant energibehov antydet ved et parti 63 av grafen.

Til slutt, når luften som leveres til motoren 20 avbrytes, vil drivenergien gradvis avta til null etterhvert som den resterende treghetsenergi blir forbrukt.

I enkelte tilfeller kan det være ønskelig å innbefatte

givere for overvåking av motorhastighet, stempeltrykk og stift-forskyvning. I dette tilfellet kan utgangssignalet fra giverne lagres via en mikro-datamaskin på sveisetidspunktet og kan så sammenlignes med standardresultater for å muliggjøre ikke-destruktiv vurdering av sveisekvaliteten.

Det skal bemerkes at dersom fastspenningsarrangementet

skulle svikte under sveising, vil lufttrykket straks tvinge stempelet 7 til stillingen vist i fig. 2, slik at motoren 20 stopper. Dette er et viktig sikkerhetstrekk.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for friksjonssveising, karakterisert ved at den omfatter frembringelse av relativ rotasjon mellom et par arbeidsstykker (70, 71) ved aktivisering av første og annen drivinnretning (20, 29), idet den første drivinnretning (20) er koplet til en primær energikilde og den annen drivinnretning er innrettet til å lagre hjelpeenergi, anbringelse av arbeidsstykkene (70, 71) i kontakt med hverandre under trykk, idet den første og annen drivinnretning er innrettet til sammen å levere tilstrekkelig rotasjonsenergi til å overvinne virkningene av motstands-dreiemomentet mellom arbeidsstykkene ved innledende kontakt mellom arbeidsstykkene, og deretter fortsatt aktivisering av den første drivinnretning (20) for å opprettholde relativ rotasjon mellom arbeidsstykkene (70, 71).

2. Fremgangsmåte, ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter påfø lgende stopping av den første drivinnretning (20) for å avbryte den relative rotasjon mellom arbeidsstykkene (70, 71) etter at tilstrekkelig varme er bygget opp ved grenseflaten mellom arbeidsstykkene og deretter sammenpressing av arbeidsstykkene under smitrykk.

3. Fremgangsmåte, ifølge krav 1, karakterisert ved at den annen drivinnretning (29), før arbeidsstykkene bringes i kontakt med hverandre, bringes til å lagre en forutbestemt energimengde.

4. Fremgangsmåte, ifølge krav 1, karakterisert ved at et arbeidsstykke (70) festes til den første og annen drivinnretning (20, 29), og at den første og annen drivinnretning (20, 29) festes til det annet arbeidsstykke (71) før aktivisering av den første og annen drivinnretning.

5. Friksjonssveiseapparat, karakterisert ved at det omfatter en første drivinnretning (20) som er innrettet til å koples til en primær energikilde, en annen drivinnretning (29) som er innrettet til å lagre hjelpeenergi, hvilken første og annen drivinnretning er innrettet til å bevirke relativ rotasjon mellom et par arbeidsstykker (70, 71) samt en innretning (7) for å tvinge arbeidsstykkene i kontakt med hverandre, idet den første og annen drivinnretning (20, 29) er innrettet tilsammen å levere tilstrekkelig rotasjonsenergi til å overvinne virkningene av motstands-dreiemomentet mellom arbeidsstykkene ved innledende kontakt mellom arbeidsstykkene, og idet den første drivinnretning (20) er innrettet til deretter å opprettholde relativ rotasjon mellom arbeidsstykkene (70, 71).

6. Bærbart friksjons-sveiseapparat, ifølge krav 5.

7. Apparat, ifølge krav 5, karakterisert ved at den første og annen drivinnretning (20, 29) er koplet til et felles roterbart element som er innrettet til å bære et arbeidsstykke (70).

8. Apparat, ifølge krav 7, karakterisert ved at den annen drivinnretning omfatter et svinghjul (29) som er koplet til en drivaksel (20') på den første drivinnretning (20) for rotasjon med drivakselen.

9. Apparat, ifølge krav 8, karakterisert ved at svinghjulet (29) er montert koaksialt på drivakselen (20').

10. Apparat, ifølge krav 8, karakterisert ved at det omfatter et hus (1, 2) som bærer den første drivinnretning, idet drivinnretningens (20) drivaksel (20') er aksielt bevegelig i forhold til huset, og at svinghjulet (29) også er aksielt bevegelig i forhold til huset.

11. Apparat, ifølge krav 5, karakterisert ved at det videre omfatter tids-reguleringsorganer (56) for å forsinke aktiviseringen av tvinge-innretningen (7) inntil den første drivinnretning har nådd en forutbestemt hastighet.