NO863609L - Holder for kompaktlysroer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en holder for kompaktlysrør omfattende elektriske koblingsorganer for lysrørets normale funksjon.

Kompaktlysrør har vært kjent i flere år. De har rørlegemer med en diameter på 10-15 mm, som bæres av spesielt utformede sokler. For at lysrørene skal bli så kompakte som mulig, er rørlegemet ofte utformet som en enkel eller dobbel U. Slike lysrør finnes for eksempel beskrevet i patentsøknadene EP 0061758 og GB 2077488. På markedet finnes det i dag en rekke ulike kompakt-lysør for effekter mellom 5 og 13 watt. Lampenes sokler og holdere er utformet slik at en viss lampetype bare passer til en eller et fåtall holdere. Dette har vært nødvendig for å unngå forveksling av rør med ulike effekter, ettersom de alle har ulike driftsspenninger til tross for at de har samme drifts-strøm. Koblingsorganene i de holdere som finnes i dag, har samt-lige den egenskap at driftsstrømmen gjennom røret påvirkes av rørets driftsspenning. Dette innebærer at et bestemt slik organ bare kan benyttes sammen med én type av lysrør.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er derfor å frembringe

en holder som er innrettet mekanisk og elektrisk slik at kompakt-lysrør med ulike effekter kan mottas i holderen. Dette formål samt ytterligere formål ,og fordeler med oppfinnelsen fremgår av den følgende beskrivelse. De oppnås gjennom de trekk som er definert i patentkravene.

I henhold til oppfinnelsen er der i holderen anbragt kontrollorganer til å holde driftsstrømmen i de ulike lysrør på hovedsakelig samme nivå til tross for at rørene som nevnt har ulike driftsspenninger. Nærmere bestemt utnyttes bare ett eller et fåtall billige temperaturfølsomme motstander, som stilles i god termisk kontakt med en av de komponenter i koblingsorganet som har en temperatur som er avhengig av driftsstrømmen. En slik komponent er den i koblingsorganet alltid forekommende seriedrossel, som rørets driftsstrøm går gjennom. De elektriske tap i denne drossel er hovedsakelig proposjonale med kvadratet av driftsstrømmen. Dette fører til at drosselens temperatur- stigning også er proposjonal med kvadratet av driftsstrømmen. Drosselens temperatur er således et følsomt mål på hvilken strøm som går gjennom røret.

I det følgende benevnes den strøm som lysrøret er innrettet

til å brenne ved, som den nominelle driftsstrøm. Temperaturen i drosselen ved nominell driftsstrøm betegnes som nominell temperatur. Hensiktsmessig velges en motstand hvis resistans varierer stort når den utsettes for temperaturer i nærheten av drosselens nominelle temperatur. Motstandens resistans velges slik at den ved temperaturer like under den nominelle temperatur påvirker koblingsorganet til å gi høyere driftsstrøm, mens resistansen derimot skal minske strømmen når temperaturen overstiger den nominelle temperatur.

Den temperaturfølsomme motstand skal ha en positiv temperaturkoeffesient i koblingsorganer hvis utgangsstrøm minker med økende resistans. Temperaturkoeffesienten skal derimot være negativ hvis koblingsorganets utgangsstrøm øker med økende resistans. Forøvrig dimensjoneres koblingsorganet slik at det gir nominell driftsstrøm for den rørtype som har den høyeste driftsspenning.

Den mekaniske utførelse av holderen er på hensiktsmessig måte tilpasset vanlig forekommende sokler for lysrørene, slik at rør av forskjellige typer og effekter enkelt kan kobles til holderen. Gjennom holderens mekaniske og elektriske utførelse har således dens bruksområde kunnet økes vesentlig uten altfor kompliserte og fordyrende tiltak. Dette er særskilt viktig for den type av adaptere som er frembragt for å muliggjøre tilkobling av kompaktlysrør til vanlige standardiserte glødelampe-holdere, ettersom armaturer med slike holdere vanligvis er innrettet for glødelamper med meget varierende lysstyrke.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et oppriss, delvis i snitt, av en holder i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et grunnriss av holderen på fig. 1, sett fra linjen 2-2 . Fig. 3 er et koblingsskjerna for et koblingsorgan som inngår i holderen på fig. 1.

I det viste utførelseseksempel inngår holderen 11 i henhold

til oppfinnelsen i en adapter 12 for tilpasning av kompaktlysrør 13 til vanlige glødelampeholdere. Holderen 11 omfatter et kob-lingshus 14 og en holderdel 15 som rager sentralt inn i koblingshuset for å holde og elektrisk tilkoble lysrøret til holderen. Holderdelen har en rektangulær eller kvadratisk hovedform med avrundede hjørner 16 og en langs en første midtlinje 17 orientert U-formet holderfjær 18. Langs en annen midtlinje 19 som forløper vinkelrett på to motstående sider av holderen, er der anbragt et kontaktpar 20 som med en metallplate 21 står i elektrisk kontakt med et annet kontaktpar 22. I midten av holderen er der tildannet en kvadratisk fordypning 23 til å motta den kva-dratiske midtdel som normalt finnes på kompaktlysrørenes sokkel 28. I koblingshuset 14 finnes de elektriske koblingsorganer 24 som er nødvendige for lysrøretes normale funksjon. Koblingsorganet, som blant annet omfatter en frekvensomformer til omform-ing av nettfrekvensen til en høyfrekvens på ca. 30 kHz, er bygget opp på et sirkulært kretskort 25, som er anbragt i den nedre del av koblingshuset 14. En gjennomskinnelig kappe 26 er løsbart tilsluttet koblingshuset 14 for å omgi lysrør 13 og 13<1>av ulik størrelse. På koblingshusets motsatte side er en vanlig gløde-lampesokkel 27 anbragt.

Et for denne holdertype passende koblingsorgan er vist på fig.3. Men dette skal den innkommende lavfrekvente nettspenning 30 omformes til en høyrekvent vekselspenning ved tilslutningen 31 til lysrørene. På vanlig måte omfatter koblingsanordningen et nettstøyfilter bestående av en kondensator 32 og en drossel 33, en likeretterbro 34 og en filterkondensator 35. Den like- rettede nettspenning som opptrer over filterkondensatoren, hakkes av to svitsj transistorer 36 ,37 , og den høyfrekvente vekselspenningen som derved oppstår i koblingspunktet mellom transistorene, mates via en seriedrossel 38 og en kondensator til lys-røret ved 31. Seriedrosselen 38 er utstyrt med to ekstra vik-linger 40,41 som leverer basisstrøm til henholdsvis transistoren 3 6 og 37. Anordningen er selvsvingende og starter på grunn av at en motstand 42, resp. 43 legger transistorenes basiser i et hensiktsmessig arbeidspunkt, dvs. at en slik spenning legges på transistorene at de begynner å fungere som forsterkere og selvsvingningen kan begynne. Dioder 44 resp. 4 5 arbeider som tomgangsdioder for transistorene 37 resp. 37. En kondensator 46 gir den høyfrekvente vekselspenningen en passende kurveform.

En temperaturfølsom resistans 47,48 er innkoblet i basiskretsen til de respektive transistorer 36,37 i transistorhakkeren for å påvirke basisstrømmen og dermed pulsbredden. Lengden av den periode som transistorene er vekselsvis ledende i, bestemmes av kondensatorer 49,50, som likeledes inngår i den respektive svingekrets. Når transistoren 37 for eksempel ikke leder, lades kondensatoren 50 på ny via den temperaturfølsomme motstand 48, en første motstand 51, en diode 52, en annen motstand 53 og ekstraviklingen 41 i seriedrosselen 38. Jo lavere resistansen i denne kretsen er, desto mer kan kondensatoren 50 lades på

ny i perioden, og desto lengre blir den etterfølgende lede-periode for transistoren 37. På samme måte bestemmer den tempera-turf ølsomme motstand 37, en første motstand 54, en diode 55, en annen motstand 56 og ekstraviklingen 40 gjennoppladningen av kondensatoren 49 og den dermed etterfølgende ledetid for transistoren 36. De økende ledetider for transistorene betyr lavere frekvens, hvilket i sin tur fører til høyere strøm gjennom seriedrosselen 38 og dermed høyere strøm gjennom lysrøret, således gir lav resistans i de temperaturfølsomme motstander 47, 48 høy strøm gjennom lysrøret. Det viste eksempel forutsetter således at motstandene 47, 48 har positiv temperaturkoeffesient. Det monteres med passende god termisk kontakt til drosselen 38. Komponentene i koblingsanordningen dimensjoneres slik at de gir

nominell driftsstrøm for den rørtype, eksempelvis 13-20 watt, som gir den høyeste driftsspenning. For denne rørtype innkobles da normalt ikke beskyttelsesfunksjonen. Om et lysrør med lavere spenning ned mot 4-5 watt, kobles inn, skjer følgende: Når anordningen startes, blir driftsstrømmen høyere enn den nominelle på grunn av rørets lave driftsspenning. Den høye drifts-strøm gjør at seriedrosselens temperatur øker relativt hurtig. Når drosselens temperatur og dermed også temperaturen av den temperaturfølsomme motstand har steget til nominell temperatur, øker motstandens resistans raskt, hvorved koblingsanordningen påvirkes slik at driftsstrømmen minker. Driftsstrømmen fort-setter å minke så lenge drosselens temperatur stiger. Når drifts-strømmen er sunket til en verdi i nærheten av den nominelle driftsstrøm, opphører dog temperaturøkningen. Dermed stabili-seres også driftsstrømmen på en verdi som ligger nær den nominelle.

Spenningen mellom de to transistorers basiskretser er høy i

dene type transistorhakkere, ca. 300 volt. Hvis begge basiskretsene skulle reguleres av én og samme motstand, ville dette stille store krav til de øvrige komponenter i basiskretsene med hensyn til å tåle høye spenninger, hvilket ville medføre en betydelig fordyring av komponentene.

I en koblingsanordning hvor drivstrømmen øker med økende resistans, benyttes en temperaturfølsom motstand med negativ tempera-turkoffisient. Denne anordning funksjonerer da analogt med den ovenfor beskrevne.

Foruten seriedrosselen finnes også andre komponenter i koblingsanordningen, idet disse har en temperatur som avhenger av drifts-strømmen i lysrøret. En av disse er nettstøyfiltret 33, men strømmen gjennom dette og dermed også dets oppvarming påvirkes også av nettspenningen og er derfor ikke entydig avhengig av driftsstrømmen. Andre slike komponenter er transistorene 36,

37, men temperaturene i disse påvirkes samtidig av de respektive transistorers strømforsterkningsfaktorer og svitsjetap. Disse

parametre varierer sterkt fra eksemplar til eksemplar, noe som innebærer at heller ikke transistorenes temperatur er entydig avhengig av driftsstrømmen. Det er derfor mest hensiktsmessig å velge seriedrosselen 38 som varmekilde for de temperaturføl-somme motstander. Drosselen gir også vanligvis de største varme-tap og dermed den høyeste temperaturvariasjon, hvilket gjør den mest egnet som varmekilde i denne sammenheng. Oppfinnelsen er dog ikke begrenset til de beskrevne eksempler, men kan vari-eres på mange måter innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav.

Claims (10)

1. Holder for kompaktlysrør omfattende elektriske koblingsorganer (24) for lysrørets normale funksjon, karakterisert ved at holderen (11) er innrettet for lysrør (13) med ulike effekter og har kontrollorganer (47,48) til å holde de forskjellige lysrørenes driftsstrøm på hovedsakelig samme nivå.

2. Holder i henhold til krav 1, karakterisert ved at kontrollorganene (47,48) er inkludert i de elektriske koblingsorganer (24).

3. Holder i henhold til krav 2, karakterisert ved at kontrollorganet dessuten omfatter en temperaturfølsom motstand (47, 48) og at denne er stilt i god termisk kontakt med en av de komponenter (38) i koblingsorganet som har en av driftsstrømmen avhengig temperatur.

4. Holder i henhold til krav 3, omfattende en seriedrossel i koblingsorganene, karakterisert ved at den nevnte motstand (47, 48) står i god termisk kontakt med seriedrosselen (38) .

5. Holder i henhold til et av kravene 2, 3 eller 4, karakterisert ved at kontrollorganet omfatter to eller flere temperaturfølsomme organer (47, 48).

6. Holder i henhold til et av patentkravene 3, 4 eller 5, omfattende transistorhakker (36, 37) i koblingsorganene, karakterisert ved at den temperaturfølsomme motstand er innrettet til å påvirke pulsbredden i transistorhakkeren.

7. Holder i henhold til krav 6, karakterisert ved at motstanden er innkoblet i basiskretsen til en eller flere transistorer (36, 37) i transistorhakkeren for å påvirke basisstrømmen og dermed pulsbredden.

8. Holder i henhold til krav 6 eller 7, karakterisert ved at transistorhakkeren omfatter to svitsj transistorer (36 , 37 ), hvis basisstrøm leveres av to ekstraviklinger (40, 41) i seriedrosselen (38), og at den temperaturfølsomme motstand (47, 48) inngår i de respektive transistorers svingekrets for styring av basisstrømmen.

9. Holder i henhold til et av de foregående patentkrav, karakterisert ved at kontrollorganet (47,

48) er innrettet til å holde konstant driftsstrøm i lysrør innenfor effektområdet 4-20 Watt.

10. Holder i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en hovedsakelig rektangulær holderdel (15) for det respektive lysrørs sokkel, og at to par polkontakter (20, 22) er anbragt dels langs en midtlinje (19) som står vinkelrett på en side av holderdelen, og dels diagonalt i forhold til denne, for tilkobling av ulike sokler til koblingsorganet (24).