NO863111L - Romaskin. - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrrer en forbedret rotreningsmaskin. Maskinene har et mekanisk apparat for å akseptere åreslagbevegelsene fra brukeren, idet hvert åreslag har en kraftdel og en returdel. Det mekaniske apparat omformer energien fra brukeråreslagbevegelsene til rotasjon av et svinghjul. I den hensikt å nyak-tig simulere følelsen av momentum med hensyn til virkelig roaktivitet, blir der benyttet elektroniske kretser for å styre en bremse til å utøve en kraft som retarderer svinghjulbevegelsen. Graden av kraft som utøves av bremsen, er avhengig av den hastighet som brukeren ror maskinen med og er underlagt myk-varestyring. Bremsekraften kan varieres for ytterligere å retardere rotasjonen av svinghjulet under returdelen av et åreslag. Romaskinene innbefatter en videofremviser som gir brukeren følelsen av et kon-kurranse-scullerlp. Fremviseren viser en animert rofigur med åreslagbevegelse synkronisert med brukerens åreslagbevegelser. En taktgivende rofigur er også fremvist. Under rotreningen vil den avstand som separerer de roende figurer, være avhengig av brukerens åreslagbevegelser og en forhåndsinnstilt bevegelse av taktgiveren.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt treningsut-styr, og mer spesielt en romaskin som vil gi et treningsopplegg som er meget likt det treningsopplegg som man opp-når fra virkelig roing av en båt eller sculler.

Rosporten har lenge vært anerkjent som en god form for trening. En som utøver rosporten kan trene grundig og utvikle sine ben, rygg, skuldre, armer og andre kroppsdeler. Alli-kevel påføres der ingen dirrende slagvirkning på trenings-utøverens knær eller andre kroppsdeler, slik det vil fore-komme ved løping eller andre sportsgrener.

Der er lenge blitt tilbudt romaskiner for å fremskaffe fordelene ved denne rotrening til et større antall mennesker, og i innendørs omgivelser. Men mange av disse romaskiner skaffer brukeren bare en begrenset utstrekning av fordelene ved rotrening. Noen romaskinger skaffer ikke brukeren en kroppsbevegelse og påkjenning som virkelig kopierer roaktivitet. Videre kan noen maskiner ikke justeres for riktig tilpasning til de forskjellige styrker og størrelser hos forskjellige maskinbrukere.

I det siste er der blitt tilbudt romaskiner som innbefatter digitale elektroniske kretser. Disse maskiner tillater brukeren å velge en hvilken som helst av et område av nivåer med hensyn til treningsvanskelighet, og de skaffer en begrenset informasjonsmengde til maskinbrukeren. Slike romaskiner blir nå tilbudt av Universal Gym Eguipment Company, P.O. Box 1270, Cedar Rapids, Iowa 52406 og av AMF Voit Company, 3801 South Hrbor Boulevard, Santa Ana, California 92704 .

Noen kjente romaskiner har et drivsystem som innbefatter et svinghjul for i form av vinkelmomentum å konservere den energi som er ført inn i maskinen av brukeren. En motstand mot vinkelbevegelsen hos svinghjulet blir fremskaffet for å simulere, i en begrenset grad, den virkelige følelsen av robevegelse. Motstanden i disse maskiner blir fremskaffet av en vekselstrømsmaskin eller generator som er forbundet med en elektrisk belastningsmotstand. Ettersom dreiehastigheten for vekselstrømsmaskinene eller generatoren øker, så vil også den motstand som føles av romaskinbrukeren øke. Med andre ord vil den motstand som fremskaffes ved disse maskiner være avhengig av den fart som brukeren ror med. Slike maskiner simulerer ikke den virkelige følelse av sann robevegelse.

Videre vil noen romaskiner ikke skaffe en mekanisme for styring av dreiehastigheten hos svinghjulet. Således vil det momentum som avføles av maskinbrukeren ikke kunne justeres på et styrt grunnlag. Styring av svinghjulhastigheten er ønskelig slik at starten av slaget ikke vil være for lett for brukeren. Det er ogsåønskelig at brukeren skal ha mulighet for å velge størrelsen på det momentum han ønsker å føle uavhengig av den hastighet som han har valgt å ro med.

Dessuten vil noen romaskiner ikke skaffe en sann følelse av konkurranse-scullerkappløp. Selv om noen kjente maskiner skaffer en grov indikasjon av brukerbåtens posisjon i forhold til en taktbåt, så er der ikke fremskaffet en nøyaktig og visuelt interessant grafisk fremvisning.

Følgelig er det en generell hensikt med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en treningsmaskin som meget nær kan kopiere den aktivitet, de motstandskrefter og den medføl-gende følelse av sann ro- eller sculleraktivitet.

En annen generell hensikt er å skaffe en romaskin hvor brukeren kan styre maskinen i den hensikt å modifisere følel-sen av det avfølte momentum ved virkelig roing, slik at maskinen vil gi den riktige følelse for brukeren. En rela-tert hensikt er å skaffe slik brukerstyring uavhengig av rohastighet.

Enda en hensikt er å skaffe en treningsmaskin av den omtal-te art, som skaffer en nøyaktig og visuelt interessant grafisk illustrasjon av fremskritt og suksess med hensyn til

den trenende person under treningsprogrammet.

Andre hensikter og fordeler med oppfinnelsen vil fremkomme ved lesing av den følgende detaljerte beskrivelse og ved henvisning til tegningsfigurene. Ved alle tegningsfigurer har like deler samme henvisningstall.

Der vil bli omtalt og påberopt en forbedret ro-treningsmaskin. Sagt generelt omfatter maskinen mellomkoblingorganer som er innrettet til å akseptere en roende rotak-lignende bevegelse av maskinbrukeren. Omformerorganer omformer den energi som påføres bruker-mellomkoblingorganene til sving-hjulrotasjon. En bremse påtrykker en kraft for å motstå denne dreiebevegelse for svinghjulet, idet bremsekraften er uavhengig av dreiehastigheten av svinghjulet og blir styrt av en mikroprosessor.

Ved den spesielle utførelsesform som er anskueliggjort her, innbefatter bruker-mellomkoblingsorganene en kabel som blir trukket fra en kabeltrommel når maskinbrukeren utøver kraftdelen av et rotak. Omformerorganene innbefatter en kabeltrommel som bæres på en aksel og et svinghjul som mottar og konserverer vinkelmomentum, er forbundet med den samme aksel. En magnetpartikkel-bremseenhet er også forbundet med akselen for å fremskaffe den motsatte eller bremsende kraft. En enveis clutch er innskutt mellom kabeltrommelen og akselen for å tillate fortsatt svinghjuldreining selv når kabeltrommelen blir drevet motsatt for oppvinning av kabelen.

En rotak-detektor detekterer brukerens rotak-bevegelser og fremskaffer et elektrisk signal som kommuniserer med prosessoren. En videofremviser som er forbundet med prosessoren, fremskaffer en animert rofigur og annen informasjon av interesse og betydning for maskinbrukerens trening. Fig. 1 er et perspektivriss som viser en ny treningsmaskin som omfatter den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et grunnriss av en mekanisk enhet som er innlemmet i maskinen. Fig. 3 er et snitt tatt hovedsakelig i planet for linjene 3- 3 på fig. 2. Fig. 4 er et snitt tatt hovedsakelig i planet for linjene 4- 4 på fig. 2.

Fig. 5 er et oppriss av enheten vist på fig. 2.

Fig. 6 er et utsnitt av et oppriss av en mekanisme som in-dikerer slutten av åreslaget, og som er innlemmet i enheten vist på fig. 2. Fig. 7 er et blokkdiagram av den elektroniske krets ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er et skjematisk diagram av mikroprosessoren og lageret vist i blokkform på fig. 7. Fig. 9 er et skjematisk diagram av inn/ut-mellomkoblingen vist i blokkform på fig. 7. Fig. 10 er et skjematisk diagram over videoprosessoren vist i blokkform på fig. 7. Fig. 11 er et skjematisk diagram av lydprosessoren vist i blokkform på fig. 7. Fig. 12 er et skjematisk diagram av bremsesstyrekretsen vist i blokkform på fig. 7. Fig. 13 er et flytdiagram av det parti av mykvaren som styrer videofremviseren før rotreningen blir startet. Fig. 14 er en anskueliggjøring av fremviseren sett av brukeren av treningsmaskinen. Fig. 15 er et flytdiagram av den del av mykvaren som styrer fremviseren på fig. 14. Fig. 16 er et flytdiagram av den del av mykvaren som ytterligere styrer fremviseren på fig. 14. Fig. 17 er et flytdiagram av den del av mykvaren som styrer bremsen.

I det der først henvises til fig. 1, så er der på denne figur vist en treningsmaskin 20 som omfatter den foreliggende oppfinnelse. Generelt innbefatter denne treningsmaskin en langstrakt skinne 22 hvorpå der er montert et sete 23. En rulle-sammenstilling (ikke vist) tillater sete å bevege seg frem og tilbake på en vekslende måte langs skinnen 22. Eventuelt kan der være anordnet et fotarrangement ved den ene ende av skinnen, for derved å understøtte skinnen 22 i en hovedsakelig vannrett stilling rett over gulvet som treningsmaskinen 20 hovedsakelig er plassert på.

En motsatt ende av skinnen 22 er understøttet i de lavere partier av et kabinett eller huskonstruksjon 27. Kabinettet 27 rommer en videofremviser 28 ved toppartiet og en høyt-taler 30 ved det nedre parti. En maskinbruker-styrepanel er også anordnet i kabinettet 27, idet dette panel tar form av et tastatur 29 med forskjellige taster som bærer alfanumeriske symboler.

Et treningshåndtak 35 er forbundet med en fleksibel kable 36 (fig. 2). Denne kabel 36 kan trekkes frem og trekkes i det minste delvis tilbake i kabinettet 27 gjennom en kabel-åpning 38. Under bruk vil en trenende person sitte på setet 23 og støtte sine føtter på en fotstøttesammenstilling 25. Personen vil gripe om håndtaket 35 med begge hender og trekke håndtake 35 og kablene 36 mot seg. Under denne utøv-else vil personen strekke sine ben, for derved å bevege sete 23 langs skinnen i retning fra kabinettet 27. Denne bevegelse vil bli omtalt som kraftdelen av et åreslag.

Ved slutten av kraftdelen av et åreslag vil brukeren fri-, gjøre påkjenningen på kabelen og mekanismen inne i kabinettet 27 vil trekke tilbake kabelen 36, hvilket innebærer at håndtaket 35 trekkes tilbake mot kabinettet 27'. Dette vil bli omtalt som returdelen av et åreslag. Fordi personen som trener, bibeholder sitt grep rundt håndtaket 35 under returdelen av åreslaget, vil benene bli trukket inn i en bøyet stilling, idet armene er strukket ut og setet 23 blir trukket langs skinnen 22 mot kabinettet 27. Når kabelen 36 er blitt trukket tilbake i det minste delvis inn i kabinettet 27, vil den trenende person kunne begynne på en ny tre-ningssyklus.

En enhet 40 som tjener til å omforme bevegelsen av kabelen 36 og håndtaket 35 til svinghjulbevegelse, er vist i ytterligere detalj på fig. 2-6. Slik det spesielt fremgår av fig. 2, er kabelen 36 oppspolt på en kabeltrommel 42 som bæres av en hovedaksel 43. Denne aksel 43 er opplagret ved hjelp av lagre 44 og 45 på en ramme 46, idet rammen 46 kan fastholdes inne i kabinettet 27 ved hjelp av bolter eller andre passende organer. Slik det fremgår av fig. 5, kan rammen innbefatte en overkonstruksjon 47 som bærer en trin-se 48 som kabelen 36 er ført over for forbindelse med håndtaket 35. Når kabelen 36 blir trukket av trommelen 42 under kraftdelen av et åreslag (slik det er vist ved pilen S på fig. 2), vil trommelen 42 og akselen 43 dreie seg sammen. Imidlertid, når kabelen 36 på nytt blir spolt opp på trommelen 42 under returbevegelsen, vil trommelen 42 og akselen 43 ikke dreie sammen, idet denne uavhengighet av bevegelse fremskaffes ved hjelp av en enveis-clutchmekanisme 50 som kan være av bremseklosstypen ("sprag") eller annen konstuk-s jon.

Når en roer begynne å ro sin sculler fra en stående start, vil de første få åreslag kreve stor anstrengelse og fremskaffe liten båtbevegelse. Når imidlertid sculleren er be-gynt å bevege seg forover, vil roerens etterfølgene åreslag ikke være lik dem som man først erfarte, fordi sculleren har utviklet en foroverrettet treghet. For å fremskaffe

følelsen av momentum ved den foreliggende romaskin, er et

- svinghjul 52 festet til hovedakselen 43. Ettersom kabelen 36 blir trukket ut under kraftbevegelsen av et åreslag og

trommelen 42 og akselen 43 blir dreiet, blir det tilknytte-de svinghjul 52 satt i dreiebevegelse. Dette svinghjul 52 virket som et reservoar for vinkelmomentum på kjent måte.

Når en roer stopper roingen, vil båten eller sculleren retardere på naturlig måte fordi bevegelsen blir hemmet under påvirkning av vannet. For å simulere denne retardasjon, er en bremseenhet 55 forbundet med den' motsatte ende av hovedakselen 43. I henhold til en siden ved den foreliggende oppfinnelse kan bremsevirkningen være styrbar, og virkningen er uavhengig av vinkel- eller dreiehastigheten av akselen 43, for derved på en så god som mulig måte å simulere virkningen av vannet mot en båt. Til dette formål vil den bremseenhet 55 som benyttes ved den foretrukne utførelses-form, være en magnetpartikkel-bremse som utøver en bremse-virkning med konstant dreiemoment uavhengig av dreiehastigheten. Fra bremsen 55 strekker det seg ut kabler 56, 57. Størrelsen av den kraft som utøves av bremsen 55 på akselen 43, er direkte proporsjonal med den strøm som flyter gjennom kablene 56, 57. Den strøm som påtrykkes disse kabler, blir styrt og endret ved hjelp av den elektroniske krets som vil bli omtalt nedenfor. En på markedet tilgjengelig magnetiske kraftbremse er den "modell B-5" som leveres av Magnetic Power Systems, Inc. fra Fenton, Missouri.

Vinkelhastigheten på akselen 43 blir avfølt eller detektert ved hjelp av et optisk detekteringsorgan 60 slik det fremgår av fig. 2 og 4. Detekteringsorganet 60 har form av et hjul 61 med hakk, som er festet til akselen 43 ved hjelp av en krage 62. En optisk følerenhet 65 er montert på et parti av rammen 46 på et passende sted for å omgi omkretsen av hjulet 61. En lyssender 67 sender kontinuerlig ut lys, og idet lyset passerer gjennom hakkene 68 i hjulet 61, blir dette lys avfølt av en lysføler 69. Føleren 69 utsender et elektrisk signal, idet dette signal overføres til andre deler av kretsen via en kabel 70.

Under utøvelsen av oppfinnelsen blir kabelen 36 automatisk oppspolt på trommelen 42 under returdelen av et åreslag. Til dette formål er der også montert en kabel-oppspolings-mekanisme 80 på rammen 46. Her kan denne oppspolingsanord-ning 80 ta form av en spolefjaer 82 som er tilpasset over en stasjonær aksellignende monteringsenhet 84. En ende av spolefjæren 42 er festet, f.eks. ved hjelp av en bolt 85 til akselen 84. Den annen ende 87 av spolefjæren 82 er festet ved hjelp av monteringstapper 88 eller andre passende organer til et dreibart oppspolingsgir 89.

Oppspolingsgiret 89 passer med et indre drivgir 90 som er montert på et fremspring 92 av kabeltrommelen 42. Således vil, når kabelen 36 blir trukket vekk fra trommelen 42 i retning S under kraftdelen av et åreslag, trommelen 42 bli dreiet og sammen med denne vil giret 90 dreie seg. Dette gir 90 vil ved sin dreiebevegelse bevirke dreining av oppspolingsgiret 89, og følgelig blir der på fjæren 82 påtrykt en oppspolingsvirkning. Når kraften på kabelen 36 blir fjernet, vil fjæren 82 selv spole seg tilbake, for derved å drive girene 89 og 90, og tilbakespole kabelen 36 på kabeltrommelen 42. Under forløpet av kabel-tilbakespolingsvirk-ningen blir enveis-clutchen 50 bragt ut av inngrep, og hovedakselen 43 og svinghjulet 52 fortsetter å spinne i den retning som ble påført under kraftdel-åreslaget. Når et etterfølgende kraft-åreslag blir utført, vil således den trenende person finne det lett å starte et nytt åreslag. Men fordi enveis-clutchen 50 kommer til inngrep, vil den trenende person måtte akselerere svinghjulet 52, slik at kompletering av kraft-åreslaget blir mer vanskelig enn starten av åreslaget. Det forutsettes selvsagt her at bremsen 55 ikke er blitt styrt til fullstendig å stoppe dreiningen av akselen 43. Dersom akselen er blitt stoppet, vil brukeren møte en like stor grad av motstandskraft under hver fase av et kraft-åreslag.

Som forklart i det følgende, er det viktig elektrisk å indikere at der er initiert et kraft-åreslag. Til dette formål er der anordnet en mekanisme 110 som detekterer og sig naliserer starten av et åreslag. Mer spesielt omfatter mekanismen 110 et tannhjulsgir 112 av forholdsvis langstrakt aksial utstrekning, slik det fremgår spesielt på fig. 2, 3, 5 og 6. Dette tannhjulsgir 112 stemmer overens med gjenopp-spolingsgiret 90, slik at dreiebevegelse av kabeltrommelen 42 dreier det tilpassede gir 112 på velkjent måte.

Tannhjulsgiret 112 er forsynt med et gjengeforsynt indre nav som passer med gjengene tildannet på en monterings-stubbaksel 114. Akselen 114 kan være en felles maskinbolt. Når giret 112 blir dreiet ved hjelp av gjenspolingsgiret 90, vil således tannhjulsgiret 115 bevege seg aksialt, slik det fremgår av fig. 2 og 6.

En ende 116 av giret 112 står i inngrep med en kamfølger-finger 117 som er montert på en vektstang 118, slik det

spesielt fremgår av fig. 6. Denne vektstang 118 er dreibart montert på rammen 46, f.eks. ved hjelp av en monteringstapp 120 av kjent konstruksjon. Kamfølger-fingeren 117 bevirkes til å følge aksialbevegelsen av giroverflaten 116 meget

nøye når giret 112 dreier seg, fordi en fjær eller et annet forspenningsorgan 122 av kjent type er forbundet mellom en stasjonær del 123 av rammen 46 og den dreibare vektstang 118. Slik det vil fremkomme, vil vektstangen 118 når giret 112 dreier seg med skruebevegelse langs stubbakselen 114 ved hjelp av det tilpassede gir 89, bli påvirket til å dreie seg som vist ved pilen P på fig. 6.

På den dreibare vektstang 118 er der montert en justerbar

kontaktstopper eller -tapp 127. Denne tapp 127 er plassert slik at den berører påvirkningsfingeren 128 av en mikrobry-ter 130. Ledere 131, 132 som strekker seg fra mikrobryteren for forbindelse med andre deler av den elektriske krets som vil bli beskrevet i det følgende. Eventuelt kan denne kon-takttapp 127 være ettergivende montert, f.eks. ved hjelp av et fjærarrangement 135, for derved å unngå å påkjenne unød-ig bryterkontaktfingeren 128. Når kabelen 36 blir trukket

tilbake fra trommelen 42, vil således girene 90 og 112 dreie seg og vektstangen 118 svinge. Vektstangen vil ved

sin svingebevegelse bevirke at tappen 127 påvirker mikrobryteren 130 og signalisere starten av et kraft-åreslag. Tappen 127 er justerbar slik at forskjellige kabellengder kan trekkes ut før bryteren 130 blir påvirket. Ved den foretrukne utførelsesform blir tappen innstilt slik at bryteren blir påvirket når tilnærmet to fot av kabelen er blitt trukket ut.

I sammendrag skaffer enheten 40 to elektriske signaler: signalet på linjen 70 som vedører vinkelhastigehet og signal på linjene 131 og 132 som vedører starten av et åreslag, fra bryteren 130. Enheten 40 og spesielt bremseenheten 55, mottar et elektriske signal på linjene 56 og 57. Signalene til og fra enheten 40 er forbundet med den elektroniske styrekrets.

Slik det fremgår av blokkdiagrammet på fig. 7, vil signaler fra tranduseren 60 som detekterer vinkelhastighet, detektoren 130 som detekterer starten av et åreslag, og tastaturet 29 bli mottatt av en inn/ut-mellomkobling 141. Mellomkoblingen eller grensesnittet overfører de mottatte signaler til en prosessor og lager 140. Prosessoren vil under styring av et mykvareprogram som inneholdes i lageret, reagere på de mottatte data for å skaffe utsignaler for styring av bremseenheten 55, videofremviseren 28 og høyttaleren 30. Utsignalet for videofremviseren 28 blir ytterligere behand-let av en videoprosessor 144 før de sendes til fremviseren. Styresignalet til bremsen 55 blir omformet til et analog signal og forsterket før det sendes til bremsen. På lignende måte omformer lydpprosessoren 143 høyttalerdataene fra mikroprosessoren til et analog signal for overføring til høyttaleren 30.

Prosessoren og lagerblokken 140, inn/ut-mellomkoblingen 141, videoprosessoren 144, lydprosessoren 143 og bremsestyrekretsen 142 utfører tre hovedfunksjoner, nemlig: 1) mot-tagning og behandling av informasjon som føres inn av brukeren via tastaturet 29, 2) overvåkning av vinkelhastigheten av akselen 43 og styring av dennes hastighet via bremsen 55, og 3) fremskaffelse av passende video- og audiosignaler til videofremviseren 28 og høyttaleren 30. Hver av de elektroniske styrekretsblokker som er vist på fig. 7, er vist i ytterligere detalj på fig. 8-12.

Fig. 8 anskueliggjør mikroprosessoren og lagerblokken 140.

Mikroprosessoren 150 ved den foreliggende utførelsesform er en Motorola 6809 mikroprosessor. En krystalloscillatorkrets 152 fremskaffer en klokkeinngangsstørrelse til mikroprosessoren 150. Mykvareprogrammet for mikroprosessoren er lagret i leselageret (ROM) 154 og 156. Leselagrene 154 og 156 lagrer også informasjon som utnyttes av video- og lydprosessorene 144 og 143. F.eks. vil formen og fargeinformasjonen for forskjellige grafiske fremvisninger på fremviseren være lagret i lagrene 154 og 156. Andre lager-minneorganer for mikroprosessoren er fremskaffet ved hjelp av lagre med til-feldig adkomst (RAM) 158. Mikroprosessoren kommuniserer med lagerbrikkene ved hjelp av en adressebuss 160 og en databuss 162. Databussen 162 såvel som visse linjer for adressebussen 160 blir også brukt for kommunikasjon med andre kretser, slik det vil bli omtalt nedenfor.

Adressedekoderkretser 164 blir benyttet for å velge og klargjøre lagerbrikker 154, 156 og 158 når adressebussen 160 omfatter de tilhørende adresser. Dessuten skaffer ad-ressedekoderkretsen selektsignalet 166 (SEL) som klargjør inn/ut-mellomkoblingskretsen 141 og videoprosessoren 144. Mikroprosessoren skaffer et les/skriv (RW) signal 168 til styring av retningen av dataoverføringen på databussen 162. Mikroprosessoren fremskaffer et tidtager-klargjøringssignal 170 (E) for indikering av maskintilstand. Avbruddsforespør-sel (IRQ) og videofremviserprosess (VDP) signaler 172 og

174 avbrytermikroprosessoren 150 når inn/ut-mellomkoblingskretsen 141 eller videoprosessoren 144 ønsker å overføre data til eller motta data fra mikroprosessoren 150 på databussen 162.

På fig. 9 er inn/ut-mellomkoblingen 141 anskueliggjort. Inn/ut-mellomkoblingen består ene og alene av to perifere mellomkoblingsadaptorer (PIA) 178 og 180. Disse PIA er brukt til mellomkobling av databussen 162 med periferut-styr, slik det fremgår av fig. 7. PIA 178 mottar data fra maskintastaturet 29. Linjene 182 og 184 blir brukt som strobelinjer, og de syv linjer som er representer ved hen^visningstall 186, blir brukt for avføling eller lesing av tastaturet 29 for å bestemme hvorvidt en spesiell tast er blitt påvirket. Tastaturet kan anordnes som en 2 x 7 matri-se, som fremskaffer fjorten forskjellige taster, f.eks. "start", "innføring", "ja", "nei" og tallene "0 - 9", på tastaturet 29.

Linjene 131 og 132 er forbundet med detektorbryteren 130 for starten av åreslaget, for bestemmelse hvorvidt bryteren er påvirket. Linjen 131 er en strobelinje og linjen 132 er en leselinje.

Linjene 187 - 190 utgjør utganger fra PIA 178. Disse linjer fremskaffer signaler som blir benyttet av bremsestyrekretsen 142 (se fig. 12) for styring av graden av kraft som fremskaffes av bremsen 55. Linjen 70 utgjør inngangen fra den optiske følerenhet 65 og spesielt fra lysføleren 69. Dette signal blir ført gjennom en smittrigger-omformer 181 til PIA 178. PIA 180 skaffer et utgangssignal til lydprosessoren 143 (se fig. 11) på en databuss 192.

Mikroprosessoren 150 styrer strømmen av data til og fra PIA 1-78 og 180 på databussen 162 ved hjelp av les/skriv-styre-linjen 168, klargjøring-tidtagersignalet 170, og selektsignalet 166 (fig. 8 og 9). Adresselinjene A00 - A03 blir brukt for å selektere detønskede register (A eller B) i PIA 178 og 180. PIA 178 bruker avbrudd-forespørselslinjen (IRQ) 174 for å gi beskjed til mikroprosessoren 150 at data er blitt mottatt fra en periferianordning og er tilgjengelig for overføring til mikroprosessoren.

Fig. 10 anskueliggjør videoprosessorkretsen 144. Denne krets 144 transformerer dataene på databussen 162 til en form som kan benyttes avvideofremviseren 28. Ved den fore trukne utførelsesform omfatter denne krets en videofrernvis-erprosessor 198 fra Texas Instruments og tilhørende video RAM 200. Videoprosessoren avbryter mikroprosessoren ved fremskaffelse av et signal på VDP linje 172. Mikroprosessoren styrer strømmen av data på databussen 162 ved hjelp av les/skriv-linjen 168, selektlinjen 166, tidtager-klargjør-ingslinjen 170 og adresselinjene A00 og A05. En databuss 202 blir brukt for overføring av data mellom videofremviserprosessoren 198 og video RAM 200. Videofremviseprosessor-en 198 adresserer video RAM 200 ved hjelp av adressebussen 204. Lusstyrke- og sammensatt synksignal (Y), rødfarge-forskjellssignalet (R-Y) og blåfarge-forskjellssignalet (B-Y) blir fremskaffet av videofremviserprosessoren på linjene henholdsvis 206, 208 og 210. Disse signaler blir dekodet til rød, blå, grønn og synksignaler (ved vanlige kretser som ikke er vist) for drift av videofremviseren 28. Fig. 11 viser kretsen for lydprosessoren 143, som dekoder de data som blir mottatt fra PIA 180 på databussen 192 i et audiosignal som benyttes for å drive høyttaleren 30. En lydbrikke 212 fra General Instruments blir benyttet for de-koding av dataene som befinner seg på databussen 192. Ana-logkretsen 214 forsterker og filtrerer signalet fra lydbrikken 212 før det blir tilført høyttaleren 30. Lydbrikken 212 blir også benyttet for overføring av tilstanden av en bryter 216 til PIA 180 for videreføring til mikroprosessoren 150. Bryteren 216 styrer f.eks. maksimal rotid for maskinen. Linjene 194 og 196 blir benyttet for styring av strømmen av data mellom PIA 180 og lydbrikken 212. Fig. 12 anskueliggjør bremsestyrekretsen 142. Slik det fremgår av figuren, vil en likeretterkrets 218 likerette en vekselspenning (tilført på to linjer 220 og 222) til en likespenning. Vekselspenningen som tilføres på linjene 220 og 222 er slik at den likespenning som foreligger mellom linjene 56 og 57 er lik den spenning som er nødvendig for riktig drift av bremsen 55. For den magnetiske bremse som er tidligere omtalt, blir denne spenning tilnærmet 90 V likespenning.

I den hensikt å styre graden av kraft som påføres av bremsen, blir strømmen til bremsen styrt av en transistor 224. Basisen hos transistoren er forbundet med utgangen fra en operasjonsforsterker 226, idet den ikke inverterende inn-gang til denne er forbudnet med et motstandsdelernettverk 228. Fordi bremsen er forbundet mellom ledningene 56 og 57 og således virker som en induktor overfor den viste krets på fig. 12, vil delernettverket 228 i kombinasjon med ope-rasjonsforsterkeren 226 og transistoren 224 virke som en strømkilde for bremsen som styres av binærtall-inngangen på linjene 187-190..

Således vil størrelsen på den kraft som utøves av bremsen, blir styrt av linjene 187-190 fra PIA 178, som på sin side styres av mykvareprogrammet. For de komponentverdier som er vist i kretsen på fig. 12, vil den strøm som tilføres bremsen 55 variere tilnærmet lOmA per trinn. Det innebærer at dersom linjene 187-190 alle er logiske "0", vil der ikke bli tilført noe strøm til bremsen, og dersom linjene 187-190 alle er logiske "1", vil 150mA bli tilført bremsen.

Slik det er nevnt ovenfor, styrer mykvareprogrammet graden av kraft som utøves av bremsen. Størrelsen av den kraft som utøves av bremsen, blir bestemt ved behandlingen av den informasjon som blir mottatt av detektoren 130 for starten av åreslaget, den optiske føler 69 og tastaturet 29, slik det vil bli omtalt i ytterligere detalj i det følgende. Mykvareprogrammet styrer også video- og lydprosessorene for fremskaffelse av forskjellige visuelle og hørbare informa-sjoner til brukeren.

Fig. 13 viser et flytdiagram for den del av mykvaren som styrer videofremviseren 28 før starten av rotreningen. De alfanumeriske tegn, animeringssekvenser og andre grafiske data som blir fremvist, blir realisert ved bruken av stan-dard videofremviserteknikker. En blokk 360 fremviser en tittelside som viser meldingen "Hit start to begin". En blokk 362 overvåker deretter starttasten for å bestemme hvorvidt den er påvirket. Når starttasten er påvirket, vil et spørsmål "Har du brukt denne maskin før? Ja eller nei" bli fremvist av blokken 364. En blokk 366 vil deretter kontrollere ja-tasten for å bestemme hvorvidt den ble påvirket innenfor tidsperioden av forhåndsinnstilling.

Dersom ja-tasten blir påvirket innenfor den innstilte periode, vil programmet gå til en blokk 372 som er omtalt nedenfor. Dersom nei-tasten ikke blir påvirket innenfor den innstilte periode, vil en blokk 368 fremvise en animerings-sekvens som anskueliggjør den riktige måte å ro på. Sekven-sen starter med en roer i startstillingen. Andre rostillinger - midtåretaket, sluttåretaket og returåretaket, blir deretter fremvist i rask sekvens, og blir gjentatt tre ganger for å anksueliggjøre den riktige romåte. Meldinger som "hold ryggen rak og rettet oppover underøvingen" og "begyn med bena og trekk videre med armene" blir fremvist sammen med animeringssekvensen.

En blokk 370 vil deretter fremvise et kart som viser de forskjellige vanskelighetsnivåer og løpsvarigheter som kan selekteres av brukeren. Kartet viser at en nybegynner i roing ville velge en løpsvarighet fra et til seks minutter ved et vanskelighetsnivå fra 1-4 med en ventet åretakt på 26 tak i minuttet, en middels roer vil velge en løpsvarig-het på tolv minutter ved et vanskelighetsnivå fra 5-8 med en forventet åretakstakt på 28 tak i minuttet, mens en avansert roer ville velge en løpsvarighet på tyve minutter ved et vanskelighetsnivå fra 9-12 og med en forventet åreslagshastighet på 30 tak pr. minutt.

Etter at blokken 370 er blitt fremvist for en forhåndsinnstilt tidsperiode, eller dersom blokken 366 ikke fikk sin ja-tast påvirket innenfor den innstilte periode, vil blokken 372 fremvise et løpsvarighetskart som spør: "Hvilken løpsvarighet ønskes?". Kartet viser også de forskjellige løpsvarigheter og de forskjellige ronivåre (begynner, vide-rekommende og avansert). En blokk 374 vil deretter overvåke tastaturet for å bestemme hvorvidt en eller flere taster er blitt påvirket. En blokk 376 leser og lagrer det antall som

er blitt benyttet av brukeren.

En blokk 378 vil deretter fremvise et vankelighetsnivåkart med spørsmål: "Hvilket vanskelighetsnivå-løp ønskes?". Kartet viser de forskjellige vanskelighetsnivåer og det til-svarende ronivå. En blokk 380 kontrollerer tastaturet for å avgjøre om en tast er blitt påvirket. En blokk 382 leser og lagrer det antall som er blitt benyttet av brukeren. En blokk 384 vil deretter fremvise meldingen:"Trykk ned start for å begynne roingen". En blokk 386 kontrollerer starttasten for å bestemme om den ble påvirket.

Når blokken 386 har bestemt at starttasten er blitt påvirket, vil en blokk 388 fremvise en konkurranseroscene, slik det er vist på fig. 14. Scenen illustrerer en vannansamling 300 med to roende figurer 302 og .304. Tvers over rofiguren 304 er der fremvist ordet "du" og tvers over rofiguren 302 er. der fremvist ordet "hare" ("pacer"). En flerhet av bøyer 306 separerer, rofigurene fra hverandre. Mellom bøyene er der fremvist .avstandsskilt 307. Blokken 388 fremviser også en nærliggende strandlinje 308, en fjerntliggende strandlinje 310, en himmel 312 samt en bykontur 314. Meldings-blokker 316, 318 og 320 som vil bli omtalt i det følgende, blir også fremvist ved hjelp av blokken 388.

Himmelen 312, ansamlingen av vann 300 og ordene "du" og "hare" utgjør bakgrunnsfremvisninger som ikke endrer seg under forløpet av rotreningen. De data som u.tgjør fremvisningen av rofigurene 302 og 304, er lagret i flere separate lagerblokker i ROM 154 eller 156. Hver av de separate blokker, fremviser rofigurene i en av flere rostillinger som, når de fremvises den ene etter den annen, resultere i en animasjon, slik at figurene synes å ro. Videoprosessoren 144 fremviser rofigurene som forgrunnsskikkelser, slik at posisjonen (her bare den horisontale posisjon) for hver er variabel og styrbar av mykvareprogrammet. Bykonturen 314 og avstandsskiltene 307 utgjør også forgrunnsfigurer.

Bøyene 306 er lagret i 24 separate lagerblokker i ROM 154 eller 156. Når de fremvises på skjermen, er hver blokk atte billedelementer høyt og 24 billedelementer langt. Hver av de 24 separate blokker lagrer bøyene i en noe forskjellig lokasjon med hensyn til starten av blokken. Således kan blokkene fremvises den ene etter den annen, slik at det synes som om bøyene beveger seg på skjermen. Flere blokker blir fremvist ende mot ende for å gi en vesentlig dekning av skjermens lengde. Den hastighet som bøyene kan bevege seg med over skjermen, dvs. rullehastigheten, blir styrt av mykvareprogrammet som omtalt nedenfor.

Strandlinjene 308 og 310 blir hver lagret i lagerblokker i ROM 154 eller 156. Når de blir fremvist på skjermen, er hver blokk 8 billedelementer høyt og 256 billedelementer (dvs. langs hele skjermlengden) lang. En peker i mykvaren styrer hvilket parti av blokken som kommer til syne på den venstre side av skjermen. Når pekeren blir skrittvis til-lagt en annen størrelse, vil således strandlinjene.synes å bevege seg på skjermen.

Når rofigurene 302 og 304 blir animert, og bøyene, strandlinjene, avstandsskiltene og bykonturene blir rullet over skjermen, vil scenen for seeren se ut som om figurene ror nedover langs vannsamlingen 300. Når den horisontale plas-sering av en av rofigurene blir endret i forhold til den annen figur, vil dessuten en av figurene synes som om den ror hurtigere enn den annen.

Idet der vises tilbake til fig. 13, så fremgår det at etter at blokken 388 fremviser roscenen, vil en blokk 390 fremvise "åreslag/minutt" og "kalorier" i meldingsblokkene henholdsvis 318 og 320. Blokken 390 initialiserer de fremviste verdier for begge meldinger til null. En blokk 392 vil deretter styre meldingsfremvisningen 316 for å vise en anima-sjonssekvens med tilhørende lyd for opp starting av rotreningen. Animasjonssekvensen viser en startpistol, samtidig som skipsklokker og tilskuertilrop signaliserer til brukeren at øvelsen snart skal starte. Startpistolen blir hevet samtidig som der fremvises kommandoene: "Klar", "ferdig", "gå". Samtidig med "gå" kommandoen, vil man se og høre at startpistolen går av. En blokk 394 begynner deretter rofor-løpet ved styring av mikroprosessoren til å kontrollere den optiske føler og starten av åreslagdetektoren. Blokken 394 styrer også rofiguren haren, slik at det ser ut som denne ror.

Når først robegivenheten har startet, kan brukeren føre sin båt fremover på fremviserskjermen ved "å ro" romaskinen. Når roeren trekker ut håndtaket 35, blir akselen 43 dreiet, slik det blir omtalt nedenfor.

Når akselen blir dretet, mottar mikroprosessoren pulser fra den optiske leser 69. Slik det fremgår av fig. 15, akkumulerer en blokk 400 antallet av pulser som blir mottatt i løpet av en fast tidsperiode. En blokk 402 vil deretter be-regne vinkelhastigheten på akselen ved divisjon av antallet av pulser som er akkumulert i løpet av den tid som de ble akkumulert. Dette antall fremkommer som enheter med hensyn til omdreininger per tidsenhet. Fordi hver omdreinig av akselen 43 representerer foroverbevegelse av brukerens båt, vil vinkelhastigheten av akselen svare til hastigheten av brukerens båt. Avstand på fremviserskjermen 28 blir målt av mykvareprogrammet i form av billedelementer ("pixels"). Vinkelhastigheten for akselen vil derfor lett bli omformet til billedelementer per tidsenhet (dvs. skjermrullehastig-het) .

En blokk 404 omformer akselvinklehastigheten til skjermrul-lehastighet for bøyene, avstandsskiltene, strandlinjer og

bykontur. Rullehastigheten for bøyene, avstandsskiltene og den nærmeste strandlinje blir valgt til å være like. Rullehastigheten for den fjerne strandlinje er lik halvparten av hastigheten for den nærmeste strandlinje, i den hensikt å

gi roscenen på fig. 13 en tredimensjonal virkning. For ytterligere å styrke denne virkning, vil skjermrullehastighe-ten for bykonturen, fordi denne fremdeles er avhengig av akselvinkelhastigheten, være meget mindre enn bøyenes rul-lehastighet.

For beregning av den strekning som brukeren har rodd, mul-tipliserer blokken 406 den gjennomsnittlige bøyerullehas-tighet med den tid som er gått ettet starten av rotreningen. Den avstand som er tilbakelagt blir lagret av en blokk 406, slik at den kan fremvises i målehjørnet 316 og fremvises på avstandsskiltene 307. En blokk 410 beregner av-standen, dvs. antallet av billedelementer, som skulle separere rofigurene 302 og 304 med hensyn til den avstand som er beregnet til blokken 406. Den avstand som er tilbakelagt av haren, utgjøres av harehastigheten (konstant avhengig av vanskelighetnivået som er valgt) ganger den tid som er gått siden starten av løpet. Antallet av billedelementer som skulle separere rofigurene 302 og 304, blir lagret ved hjelp av en blokk 412, slik at videoprosessoren kan oppdatere den avstand som separerer rofigurene.

En blokk 414 beregner deretter antallet av båtlengder som separerer bruker-rofiguren og haren. Ved den foretrukne ut-førelsesform utgjør en båtlengde 16 billedelementer. Således vil det tall som er beregnet i blokken 410, kunne divi-deres med 16 i blokken 414 for å fremskaffe de båtlengder som separerer rofigurene. Dette tall blir lagret av blokken 416, slik at det kan fremvises i meldingshjørnet 316.

En blokk 418 kontrollerer for å se om løpsvarighet-tidtageren har nådd null. Dersom tiden ikke er løpt ut, gjøres der en tilbakeføring til blokken 400, slik at rullehastigheten og avstandsberegningene kan oppdateres. Dersom tiden er løpt ut, blir programmet avsluttet.

Starten av åreslagdetektoren fremskaffer et signal hver gangs brukeren tar fatt på kraftdelen av et åreslag. Åre-slagsignalet blir brukt for synkronisering av de åreslag som utøves av rofigur 304, idet åreslagene blir utført av brukeren, og for beregning av brukerens åreslagshastighet. Slik det fremgår av fig. 16, vil en blokk 440 overvåke starten av et åreslagsignal for å bestemme hvorvidt den oppadstigende flanke av signalet er blitt detektert. Dersom" signalet blir detektert, vil en blokk 442 fremvise roanima- sjonssekvensen for rofigur 304. Hver gang brukeren utfører et åreslag på romaskinen, vil den animerte rofigur også ro hans båt. Animasjonen av harefiguren 302 er uavhengig av brukerbevegelsen og blir styrt av mykvaren i forhold til det valgte vanskelighetsnivå.

En blokk 444 akkumulerer den totale tid som er medgått for de siste fire åreslag som er detektert siden starten av lø-pet, og dividerer denne størrelse med antall åreslag for beregning av åreslagshasitgheten. I virkeligheten vil der blir holdt en løpende oversikt over åreslagshastigheten for de siste fire åreslag. Dette tall blir fremvist i meldings-hjørnet 318 ved hjelp av blokken 446. En blokk 448 kontrollerer for å se om løpsvarighets-tidtageren har nådd null. Dersom tidtageren ikke er løpt ut, skjer der en tilbakefør-ing til blokken 440, mens programmet blir avsluttet dersom tiden er løpt ut.

Svinghjulet virker til å konservere det arbeid (eller energi) som er ført inn i maskinene av roeren. Denne enerigkon-servering representerer glidebevegelsen av sculleren når en roer fører årene tilbake for oppstarting av kraftdelen av det neste åreslag. Bremsen virker for å simulerer mot-standskreftene av vannet mot båten. Størrelsen av denne kraft blir styrt av mykvaren i forhold til det vanskelighetsnivå som er valgt av roeren. I henhold til en side av oppfinnelsen utøver bremsen et konstant dreiemoment for å motvirke dreiningen av akselen. Det dreiemoment som blir utøvet, er avhengig av den hastighet som akselen dreier seg med.

Det å påføre en konstant kraft på akselen ved hjelp av' bremsen, vil imidlertid ikke gi brukeren av romaskinen den riktige følelse. Det skyldes fordi clutchen 50 ikke vil komme til inngrep før roeren bevirker den til å vende tilbake til en vinkelhastighet som er lik vinkelhastigheten for hovedakselen 43, vil den motstand som avføles av brukeren under starten av påfølgende åreslag, ikke være stort nok. I den hensikt å gi maskinbrukeren den riktige følelse i henhold til en annen siden ved oppfinnelsen, vil mykvareprogrammet virke for å retardere hovedakselen 43 når roeren ikke befinner seg i kraftdelen av sitt åreslag. For å kunne gjøre dette vil mykvaren styre bremsen under returdelen av et åreslag, for å påføre en kraft som er større enn den kraft som normalt avføles av brukeren.

Flytdiagrammet på fig. 17 anskueliggjør det styreprogramm som benyttes av mikroprosessoren 150 for å retardere akselen 43 når brukeren befinner seg i returdelen av et åreslag. I en initialiseringblokk 330 blir den sist avleste hastighet satt lik null og der avleses det nivå som er ført inn av brukeren via tastaturet 29. Denøskede hastighet av retur-åreslaget blir satt lik en forhåndsdefinert hastighet, og bremsekraften blir innstilt på en første kraftverdi. Begge disse verdier blir innstilt i henhold til det spesielle vanskelighetsnivå som er tastet inn.

Oppstartingen av åreslagsbryteren 110 blir deretter overvåket som vist i en blokk 332. Bryteren blir kontinuerlig overvåket inntil der detekteren starten av et åreslag. Når først starten av et åreslag er detektert, vil den aktuelle hastighet av akselen 43 bli avlest i en blokk 334. Den aktuelle akselhastighet blir deretter sammenlignet med den sist avleste hastighet i en blokk 336. Dersom den aktuelle hastighet er større enn den sist avleste hastighet, blir den aktuelle hastighet lagret som den sist av leste hastighet i en blokk 338. Sløyfen fra blokken 334 til blokken 336 til blokken 338 til blokken 334 vil bli kontinuerlig gjentatt så lenge akselen 43øker sin hastighet.

Når det er bestemt at den aktuelle hastighet ikke er større enn den sist avleste hastighet, blir der i en blokk- 340

gjort en sammenligning for å bestemme hvorvidt den aktuelle akselhastighet er mindre enn f.eks. 80% av den sist avleste hastighet. Den sist avleste hastighet er nå den største akselhastighet som er avlest etter starten av en åreslag ble detektert i blokken 332. Dersom den aktuelle hastighet ikke er mindre enn 80% av toppakselhastigheten, blir akselhas-

tigheten på nytt avlest av blokken 342. Sløyfen fra blokk 340 til blokk 342 holder frem inntil den aktuelle akselhastighet er mindre enn 80% av toppakselhastigheten.

Etter at den aktuelle hastighet synker under 80% av topp-hastigheten, blir det antatt at brukeren har gjort unna kraftdelen av det foreliggende åretak, og den blokk 344 styrer bremsen for utøvelse av en annen bremsekraft som fortrinnsvis er den maksimale kraft som bremsen kan fremskaffe. Denne vil selvsagt raskt retardere akselhastiheten. En blokk 346 vil deretter avlese den aktuelle hastighet, og en blokk 348 vil bestemme hvorvidt akselen er blitt retardert til denønskede hastighet som innstilt i initialiseringsblokken 330. Disse trinn blir gjentatt inntil bremsen er retardert til ønsket hastighet. Etter at akselen er blitt retardert til denønskede hastighet, gjøres der en retur til initialiseringsblokken 330, på hvilket tidspunkt den første bremsekraft igjen vil bli utøvet.

Ved det ovenfor angitte eksempel vil de krefter som utøves av bremsen under kraftdelen av åreslaget og returdelen av et åreslag, selv om de er forskjellige fra hverandre, begge være konstant. Imidlertid kan programmet styre bremsen til å utøve adskillige forskellige krefter under både krafdelen og returdelen av et åreslag. De således påtrykte krefter kan styres i henhold til et forhåndsdefinert program som er lagret i lageret. Videre kan de krefter som utøves av bremsen, gjøres uavhengig av hastigheten som brukeren ror maskinen med, i tilleg til å være avhengig av det valgte vanskelighetsnivå.

I den hensikt å skaffe brukeren informasjon om treningser-faringen, vil meldingsblokken 316 vist på fig. 13 til sta-dighet og gjentagende oppdatere forskjellige meldinger. Der fremvises den ønskede bruker-åreslagshastighet og den til-bakelagte avstand. Antallet av båtlengder som brukeren lig-ger foran eller etter haren blir også fremvist. Innimellom disse meldinger vil der også være fremvist andre meldinger, f.eks. "hold ryggen rett" og "bruk benene", slik at bruker-

en kan betjene romaskinen på en riktig måte.

For å gi brukeren ytterligere informasjon, vil der i meldingsblokken 320 bli fremvist en løpende opptelling av de kalorier som blir forbrukt av brukeren. Antall kalorier, C, som forbrukes av brukeren, blir beregnet av mykvareprogrammet i henhold til følgende formel:

hvor E = mekanisk virkningsgrad for romaskinen (antatt å

være 95%)

B = mekanisk virkningsgrad av en menneskekropp under roing (antatt å være 60%)

Kc = matabolisk kaloriforbruk i menneskekropp (antatt å

være 0,03 kalorier/sekund)

Ed = energi tilført romaskinene av brukere.

Den energi som føres inn i romaskinene kan lett beregnes fordi massen og radius for svinghjulet er kjent, samtidig som bremsekraften blir styrt ved hjelp av programmet, og vinkelhastigheten av akselen og kabellengden som er trukket ut av brukeren, kan bestemmet utifrå signalet fra den optiske føler.

Selv om oppfinnelsen er omtalt i forbindelse med en fore-trukken utførelsesform, så skal det forståes at det ikke er hensikten å begrense oppfinnelsen til denne utførelsesform. Tvertimot er det hensikten å dekke alle alternativer, modi-fikasjoner og ekvivalenter som kan være innlemmet i den foreliggende oppfinnelses ånd og omfang, slik det er defi-nert i de vedføyde krav.

Claims (33)

1. Rotreningsmasking, omfattende: mellomkoblingorganer for brukeren, som er innrettet til å akseptere brukeren åreslagbevegelser, idet hvert åreslag har en kraftdel og en returdel, omformerorganer for omforming av den energi som tillegges bruker-mellomkoblingsorganene under kraftdelen av et åreslag til dreiebevegelse av en amsse om sin aksel, motstandskraftorganer for å fremskaffe en kraft som motsetter seg dreiebevegelsen av massen, idet motstandskraften er uavhengig av dreiehastigheten av massen om sin akse, og styreorganer som er forbundet med motstandskraftorganene for styring av motstandskraftens størrelse.

2. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at motstandskraftorganene omfatter en bremse som er innrettet til å retardere dreiebevegelsen av massen.

3. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at styreorganene styrer motstandskraftorganene for utøvelse av en konstant kraft.

4. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at styreorganene styrer motstandskraftorganene for utøvelse av en kraft i henhold til et forhåndsbestemt program .

5. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytteligere innbefatter et brukerselekterings-organ som er forbundet med styreorganet for fremskaffelse av brukervelgbarhet av størrelsen av motstandskraften.

6. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at brukermellomkoblingsorganene innbefatter: et bruketinnkoblbart kabelorgan som muliggjør forskyvning ved åreslagbevegelser av en bruker, og idet omformerorganene innbefatter: en aksel, en kabeltrommel som bæres av akselen og er innrettet til å ha kabelorganer oppspolet på seg og utspolet derfra ettersom brukeren beveger kabelen under et åreslag, et svinghjul forbundet med akselen for å motta og konservere vinkelmomentum som påføres akselen ved forskyvning av kabelen fra kabeltrommelen, og idet motstandkraftorganene innbefatter bremseorganer med konstant dreiemoment forbudnet med akselen for å motstå vinkeldreining av akselorganene med en motstand med konstant dreiemoment.

7. Maskin som angitt i krav 6, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter: kabeltilbaketrekningsorganer forbundet med kabeltrommelor-ganene for gjenoppspoling av kabelen på kabeltrommelen etter at brukeren har trukket kabel av fra trommelen.

8. Maskin som angitt i krav 7, karakterisert ved at kabeltilbaketrekningsorganene innbefatter: enveis-clutchorganer som er innskutt mellom kabeltrommelen og akselen, og trommelgjenoppspolingsorganer forbundet med kabeltrommelen for selektiv dreining av trommelen i en retning motsatt dréieretningen av akselen, for derved å spolet tilbake kabelen på trommelen uavhengig av akselens bevelgelse.

9. Rotreningsmaskin, omfattende: brukermellomkoblingsorganer som er innrettet til å akseptere brukeråreslagbevegelser med en kraftdele og en returdel, organer for å omforme den energi som tilfø res brukermellomkoblingsorganene under kraftdelen av åreslaget til dreiebevegelse av en masse om sin akse, motstandskraftorganer forbundet med omformerorganene for å fremskaffe en kraft som motsetter seg dreiebevegelsen av massen, åreslagsdetekteringsorganer som reagerer på brukermellomkoblingsorganene for bestemmelse av starten av kraftdelen av åreslaget for fremskaffelse av et representativt tilhør-ende signal, hastighetsavfø lingsorganer som reagerer på omformingsorgan-ene for bestemmelse av vinkelhastighet av massen for å fremskaffe et dertil representativt signal, og styreorganer som er forbundet med motstandskraftorganene og kan reagere på åreslagdetekteringssignalet og hastighetssignalet for styring av motstandskraftorganene for å sette seg imot dreiebevegelse av massen med en første kraft under kraftdelen av et åreslag og en annen kraft under i det minste en del av returdelen av et åreslag.

10. Maskin som angitt i krav 9, karakterisert ved at organene som fremskaffer motstandskraften, innbefatter en bremse som er innrettet til å retardere dreiebevegelsen av massen.

11. Maskin som angitt i krav 9, karakterisert ved at den annen kraft er større enn den første kraft.

12. Maskin som angitt i krav 11 karakterisert ved at den første og annen kraft er konstan-te .

13. Maskin som angitt i krav 9, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter brukerselekterings-organer som er forbundet med styreorganene for å fremskaffe brukerselektivitet av størrelsen av den første kraft.

14. Maskin som angitt i krav 9, karakterisert ved at den ytterligere omfatter brukerselekteringsorga-ner forbundet med styreorganet for fremskaffelse av brukerselektivitet av størrelsen av den annen kraft.

15. Maskin som angitt i krav 9, karakterisert ved at brukermellomkoblingsorganene innbefatter: et bruker-innkoblbart kabelorgan som kan forskyves ved et åreslag utø vet av en bruker, og idet treningsapparatet ytterligere innbefatter: et aksel, en kabeltrommel som bæres på akselen og er innrettet til å få kabel oppspolet på kabelorganene og spolet av derfra ettersom brukeren beveger kabelen gjennom et åreslag, et svinghjul som er forbundet med akselen for å motta og konservere vinkelmomentum som påtrykkes akselen ved forskyvning av kabelen fra kabeltrommelen, og bremseorganer som er forbundet med akselen for å motstå vinkeldreiningen av akselorganene med en motstand som gir konstant dreiemoment.

16. Maskin som angitt i krav 15, karakterisert ved at den ytterligere omfatter: kabeltilbakefø ringsorganer for gjenoppspoling av kabelen på kabeltrommelen etter at brukeren har trukket av kabel fra trommelen.

17. Maskin som angitt i krav 16, karakterisert ved at kabeltilbaketrekningsorganene inbefat-ter: enveis-clutchorganer som er plassert mellom kabeltrommelen og akselen, og trommeltilbakespolingsorganer som er forbundet med kabeltrommelen for selektiv dreining av trommelen i en retning motsatt dreieretningen av akselen, slik at der tilbakespol-es kabel på. trommelen uavhengig av akselens bevegelse.

18. Romaskin, omfattende: hastighetssimuleringsorganer for å simulere hastigheten av en båt, brukermellomkoblingsorganer, som er driftsmessig forbundet med hastighetssimuleringsorganene, for omforming av en brukers åreslagsbevegelser til nevnte simulerte båthastighet, hastighetsavfølingsorganer som er driftsmessig forbundet med hastighetssimuleringsorganene for fremskaffelse av et hastighetssignal som representerer nevnte simulerte båthastighet, retarderingsorganer som er driftsmessig forbundet med hastighetssimuleringsorganene for reduksjon av nevte simulerte båthastighet, og prosessororganer som reagerer på hastighetssignalet og er forbundet med retardasjonsorganene for å redusere den nevte simulerte båthastighet på en forhåndsbestemt måte.

19. En forbedret rotreningsmaskin, innbefattende: et bruker-innkoblbart organ som kan forskyves ved brukerens åreslagbevegelser, en aksel forbundet med det bruker-innkoblbare organ, et svinghjul forbundet med akselen for å motta og konservere vinkelmomentum som påføres akselen av det bruker-innkoblbare organ, og bremseorganer med konstant dreiemoment forbundet med akselen for å motstå vinkelhastigheten av akselorganene med en motstand med konstant dreiemoment.

20. Maskin som angitt i krav 19, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter clutchorganer som er plassert mellom det bruker-innkoblbare organ og svinghjulet for å koble ut det bruker-innkoblbare organ fra svinghjulet under en returdel av åreslaget og for å bringe det bruker-innkoblbare organ i forbindelse med svinghjulet under kraftdelen av åreslaget.

21. Maskin som angitt i krav 19, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter: signalorganer for start av åreslag drevet av nevnte aksel for å indikere starten av en del av nevnte åreslag.

22. Maskin som angitt i krav 21, karakterisert ved at signalorganene for start av åreslag innbefatter: girunderstøttelsesorganer , girorganer som er drevet av nevnte aksel og innrettet til å vandre over girunderstøttelsesorganene langs en aksial bane med skruelinjebevegelse, og signalorganer for endring av et signal når giret har vandret en forhåndsbestemt aksial avstand langs sin beve-gelsesbane.

23. Maskin som angitt i krav 19, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter tilbake-trekningsorganer for gjeninnstilling av det bruker-innkoblbare organ til en stilling for start av åreslag etter at maskinbrukeren har forflyttet det bruker-innkoblbare organ.

24. Rotreningsmaskin, omfattende: brukermellomkoblingsorganer som er innrettet til å akseptere brukeren åreslagsbevegelser, simuleringsorganer som er forbundet med brukermellomkoblingsorganene for omforming av brukerens åreslagsbevegelser til simulert båtbevegelse, hastighetsavfø lingsorganer som reagerer på båtsimulerings-organene for avføling av hastigheten av den simulerte båtbevegelse for fremskaffelse av et signal som representerer denne, videofremviserorganer for fremvisning av en animert roscene med gjenstander som kan bevege seg under en styrt hastighet, og styreorganer som reagere på hastighetsavfølingsorganene for styring av bevegelsen av de bevegelige gjenstander fremvist på videofremviserorganene, idet graden av hastighet for en av nevnte gjenstander blir bestemt av hastighetssignalet for å fremskaffe en visuell indikasjon til brukeren om dennes rohastighet.

25. Maskin som angitt i krav 24, karakterisert ved at den animerte roscene innbefatter fremvisningen av bøyer.

26. Maskin som angitt i krav 24, karakterisert ved at den animerte roscene innbefatter fremvisningen av strandlinjer.

27. Maskin som angitt i krav 26, karakterisert ved at den animerte roscene fremviser en første rofigur og en annen rofigur som angir takten, samtidig som styreoganene styrer den avstand som seprerer de to rofigurer som reaksjon på nevnte hastighetssignal for overfor brukeren å fremskaffe en indikasjon om brukerens rohastighet i forhold til en forhåndsbestemt hastighet.

28. Maskin som angitt i krav 24, karakterisert ved at styreorganene styrer fremvisningsorga-nene for å skaffe brukeren en indikasjon om den distanse han har rodd.

29. Maskin som angitt i krav 24, karakterisert ved at styreorganene styrer fremvisningsorga-nene for å skaffe brukeren en indikasjon om antallet av båtlengder som separerer den første rofigur fra den annen hare-rofigur.

30. Maskin som angitt i krav 24, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter lydfrem-skaffende organer, og at styreorganene styrer de lydfrem-skaffende organer for å gi brukeren en hørbar indikasjon av starten av rotreningen.

31. Maskin som angitt i krav 30, karakterisert ved at styreorganene styrer de lydfremskaf-fende organer for å skaffe brukeren en hø rbar indikasjon om den avstand han har tilbakelagt.

32. Rotreningsmaskin, omfattende: en videofremviser, og prosessororganer som er forbundet med videofremviseren for styring av fremvisningen slik at der fremskaffes en anima-sjonssekvens som illustrerer den riktige måte som maskinen skal brukes.

33. Maskin som angitt i krav 24, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter prosessor organer som er forbundet med simuleringsorganene for beregning av antallet av kalorier som er forbrukt av brukeren under åreslagbevegelsene, og at styreorganene styrer video-fremvisningen for fremvisning av antallet av kalorier.