NO864866L - Beholderlukkeanordning. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører beholderlokk og ved-rører mere spesielt lokk som kan hindre innsynkning (panelling) i beholdere som tettes av slike lokk.

Det er velkjent at de rette eller plane sideveggene på en væskebeholder av plast kan vrenges innover, noe som gir beholderen et uønsket utseende og kan skape tvil om innholdets kvali-tet .

For å forstå årsakene til denne innsynkning, kan man som eksempel tenke seg en væskebeholder som delvis er fylt med selve produktet, f.eks. en væske, og delvis med luft, dvs. det volum som ikke er oppfylt av væskeproduktet. Dersom beholderens opp-rinnelige luftvolum minskes ettex tettingen, vil følgelig undertrykket øke. Det økede undertrykk i beholderen kan få sideveggene til å bryte sammen, dvs. at undertrykket kan ikke frigjøres uten at beholdervolumet avtar. Følgelig opptrer det innsynkning, og beholdervolumet avtar og trykket endres motsvarende.

Innsynkning er ikke noe problem når beholderen er fremstilt av et materiale som kan motstå den forannevnte volumminskning og det medfølgende undertrykk. Glass og metallbeholdere er følgelig ikke utsatt for innsynkning og representerer ikke de ovennevnte kvalitetsproblemer for forbrukeren.

Imidlertid er plastbeholdere som har stor utbredelse, sta-dig utsatt for innsynkning og viser ofte at dette er tilfellet.

Motorolje, som skal tappes i beholere ved temperaturer som er be-tydelig høyere enn romtemperaturen, som kan tas som eksempel. Når temperaturen i oljen avtar til romtemperatur etter at et passende lokk er påsatt, opptrer innsynkning som følge av at det lille luftrom over oljen avtar i volum og fører til et økende undertrykk i beholderen. Følgelig må det settes i verk kostbare og tidkrevende tiltak for å hindre innsynkning. Således må motor-oljen utsettes for tvungen avkjøling forut for pakkingen i be- holderne. Slike tiltak innebærer ulemper, både med hensyn til kostnadene, men også fordi forseglingen av den ferdigtappede oljen må utsettes, samt at utskipningen kan forsinkes. Videre må stablingshøyden begrenses på grunn av at flaskene gir en ujevn understøttelse som følge av innsynkningen.

Det er et vesentlig formål med oppfinnelsen å frembringe lokk som er konstruert for forebyggelse av slik innsynkning.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å frembringe lukkede beholdere som er konstruert for forebyggelse av slik innsynkning.

Det er ytterligere et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe bedrete og forenklete lokk eller lokkdeler som letter den indre luftstrømning eller ventilasjon slik at innsynkning forebygges.

For å imøtekomme disse og andre formål frembringes det ifølge oppfinnelsen en beholderlokkdel som er innrettet til å oppta en foring for tetting av en beholder, idet lokkdelen omfatter en topplate og et skjørt som rager nedad fra topplaten. Et første fremspringende parti nedad fra topplaten innvendig i lokket for med foringen opptatt i lpkkdelen å avgrense en første luftstrømningskanal som løper fra topplatens underside til skjørtet. Et andre fremspringende parti rager innad fra det indre av lokkets skjørt for med foringen opptatt i lokkdelen, å avgrense en andre luftstrømningskanal som løper nedad langs skjørt-et til beholderens ytterside, slik at den andre luftstrømningska-nal er i strømningsforbindelse med den første luftstrømningska-nal .

I en særlig foretrukket utførelse ifølge oppfinnelsen omfatter det første fremspringende parti et antall individuelle fremspring som hver har en første ende nær skjørtet og en andre ende lokalisert i avstand fra topplatens sentrum. Det andre fremspringende parti omfatter et antal induviduelle fremspringende parti i samme antall som de første fremspring og deres første ender som er anbrakt ved siden av de første fremsprings første ender. Skjørtet omfatter innvendige gjenger i avstand fra topplaten og de fremspringede partier har andre ender ved siden av gjengene i skjørtet.

Ifølge oppfinnelsen frembringes det videre et beholderlokk hvis lokkdel omfatter en topplate og et skjørt som rager nedad fra denne, idet en foring for tetning av en beholder er innrettet til å holdes på plass i lokkdelen og er vendt mot topplaten. Foringen har videre et perifert opphøyet parti for å frembringe en slik tetning av en beholder og et sentralt opphøyet parti innenfor det perifert opphøyede parti for å frembringe luftstrøm-ning gjennom foringen. Lokkdelen har et første fremspringende parti som rager nedad fra det indre av lokkets topplate for sammen med foringen å avgrense en første luftstrømningskanal fra undersiden av topplaten langs foringen til skjørtet, og et andre opphøyet parti som rager innad fra det indre av lokkdelens skjørt for sammen med foringen å avgrense en andre luftstrømningskanal som løper nedad langs skjørtet og utenfor foringen, idet den andre luftstrømningskanal er i strømningsforbinelse med den første luftstrømningskanal.

For å forebygge innsynkning frembringes det ifølge en spe-siell utførelse av oppfinnelsen et lokk hvor topplaten og foringen sammen avgrenser en ventilanordning for å frembringe en luft-strømning gjennom foringen. Vent^ilanordningen omfatter en åpning som løper gjennom foringen og et legeme som rager nedad fra topp-platen og som er innrettet til på tettende måte å anbringes i foringens åpning. Foringen omfatter et hengselparti umiddelbart innenfor dens parifert opphøyede parti og et fleksiblet diafragma innenfor hengselpartiet, idet hengselseksjonene og det fleksible diafragma understøtter foringens sentralt fremspringende parti for forskyvning stort sett parallelt med topplaten.

Åpningen i foringen omfatter fortrinnsvis en kanal med en første diameter nær topplaten og en innad avsmalnende kanal som løper nedad fra åpningen til en kanal med en andre diameter mindre enn den første. Topplatelegemet har en kjeglestumpform hvis største diameter overskrider åpningens første diameter, mens den minste diameter er mindre enn den første diameter.

Ifølge oppfinnelsen anvendes lokkdelen for ventilering av beholderen også for andre formål enn å hindre innsynkning, slik det vil fremgå av det følgende.

De foregående og andre trekk og fordeler ifølge oppfinnelsen vil forstås bedre på bakgrunn av den følgende detlajerte be-skrivelse av foretrukne utførelsesformer under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et frontriss av en lokkdel ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et tverrsnitt av lokkdelen vist i fig. 1 langs planet II-II. Fig. 3 viser et tverrsnitt av en halvdel av lokkdelen vist i fig. 1, vist langs planet III-III i fig. 2. Fig. 4 viser et planriss sett ovenfra av en foring for inn-setting i lokkdelen vist i fig. 1. Fig. 5 viser et snitt gjennom det sentrale parti av foringen vist langs planet V-V ifølge fig. 4. Fig. 6 viser et forstørret snitt av det perifere parti av foringen vist i fig. 4, idet det vises en tetningskonus i detalj. Fig. 7 viser et tverrsnitt gjennom det sentrale parti av lokkdelen vist i fig. 1-3 og foringen vist ifølge fig. 4-6, idet foringen er innsatt i lokkdelen, men er ikke anbrakt på en beholder. , Fig. 8 viser et tverrsnitt gjennom det sentrale parti av lokkdelen som vist i fig. 1-3 og foringen som vist i fig. 4-6, idet foringen og lokkdelen er montert og anbrakt på en beholder. Det vises dessuten hvordan lukkeventilen kan lede omgivelsesluft til beholderen, slik at innsynkning hindres.

Under henvisning til fig. 1, 2 og 3 er beholderlokkets lokkdel eller kapsel 10 ifølge oppfinnelsen utformet i ett stykke av stiv plast eller annet materiale ved støpning, slik at det frembringes et enhetslegeme. Topplaten 12 har en sirkelformig periferi hvorfra et skjørt rager nedad. Lokket omfatter utvendige grepriller 16 og har en innvendig ringformet kant ved 18 og er gjenget ved 20. Topplatens 12 underside 22 omfatter et kjeglestumpformet legeme 24 som rager nedad sentralt fra samme i de tilfeller hvor lokkdelen 10 har behov for å oppnå ventilasjon i samvirke med en foring, dvs. i den hensikt å hindre innsynkning, slik det skal omtales i det følgende.

Fremspringende partier eller ribber 26a i topplaten, fortrinnsvis i et antall av tre, er gjensidig adskilt med lik vink-elavstand i det viste eksempel. De rager nedad fra topplatens underside 22 innvendig i lokket og forløper fra en første ende nær skjørtet 14, radielt innover mot de andre ender som er lokalisert i avstand fra topplatens 12 sentrum og fra legemet 24. Ribber 26b rager fra de ovennevnte første ender nær topplaten 12 aksialt nedad på innersiden av skjørtet 14 til en andre endeloka-lisering like ved den ringformede kant 18 og gjengene 20. I dette eksempel er ribbene 2 6b kontinuerlig og integrert utfomet i ett stykke med ribbene 26a og gjensidig fluktende med disse, men kan arrangeres annerledes, slik det vil fremgå av det følgende.

Under henvisning til fig. 4, 5 og 6 samt den metode som skal hindre innsynkning, har foringen 28 et omkretsparti 30 med en plan øvre flate 32, og er utformet i plast og av et materiale som er mer elastisk enn det materiale som lokkdelen 10 er fremstilt av. Tetningslegemer 34 og 36 (fig. 6) i form av radielt innoverkonvergerende konuser kan rage nedad fra undersiden 3 8 og er innrettet til å danne kontinuerlig tetningsanlegg mot beholderhalsen under foringens og lokkdelens bevegelse for derved å frembringe selektiv luftstrømning inn i beholderen slik at innsynkningen hindres.

Et kjeglestumpformet fleksibelt foringsdiafragma 40 under-støttes av foringens omkretsparti 30 via en hengselseksjon 41, og rager radielt innover og er fortrinnsvis utformet i ett med denne, f.eks. ved at partiet 30 og seksjonen 41 støpes i ett stykke.

Foringens diafragmaparti 4 0 understøtter foringens sentralt opphøyde parti 42 som har en gjennomløpende åpning 44. Foringens åpning 44 omfatter en boring hvor den del av boringen som er vendt mot topplaten har en første diameter, mens en passasje smalner av nedad fra åpningen til en passasje med en andre diameter som er mindre enn den første diameter.

Topplatens legeme 24 (fig. 3, 7 og 8) er fortrinnsvis kjeglestumpformet, idet den største diameter, dvs. diameteren ved topplatens underside 22 er større enn foringens første åpnings-(boring)-diameter, mens legemets minste diameter, dvs. diameteren ved den side som vender bort fra undersiden 22, er mindre enn den første åpningsdiameter. Videre rager topplatelegemet 24 lenger nedad fra undersiden av platen 22 enn ribbene 26a. Disse para-metervalg sikrer en ensartet drift av ventilen som dannes av lokkdelen og foringen. Videre har foringens sentrale parti en be- tydelig større tykkelse enn foringens diafragmaparti og dens hengselseksjon, i likhet med de perifere foringspartier, slik at ventilvirkningen forsterkes ytterligere av den stort sett paral-lelle bevegelse av foringens sentrale parti i retning bort fra topplaten, slik det skal beskrives i forbindelse med fig. 8 i det følgende.

Under monteringen av lokkdelen og foringen 28, anbringes foringen i lokkets nedre åpne ende og presses inn i den posisjon hvori foringen holdes på plass, se fig. 7. Her er foringens 28 nedre kant 4 8 i aksialt inngrep med den ringformede kant 18 som sikrer den nevnte fastholdelse. Under anbringelsen til en slik posisjon, støter sideveggen 50 an mot gjengene 20, idet den ringformede kant 18 bøyes elastisk radialt innover og glir over gjengene og kanten og bøyes tilbake til sin normalform, slik det vises i fig. 7.

Foringen 28 ifølge fig. 8 er vist i tettende anlegg mot be-holderhalsens 52 øvre flate 52a. Det kan også ses at foringens perifere parti 30 har sin øvre flate 32 i sammenpressende anlegg mot lokkdelens ribber 26a og sin sideflate 50 i anlegg mot lokkdelens ribber 26b. Foringsmaterialet er mere komprimerbart enn lokkdelens materiale og ribbene kan følgelig trenge inn i og danne radielle og aksiale fordypninger i flatene 32 henholdsvis 50, avhengig av vridningsmomentet som utøves mot beholderlokket. Det dannes således, som følge av manglende tetning i slike fordypninger, et antall lukkede strømningsbaner, hvorav de første

(1) forløper radielt over og/eller gjennom slike fordypninger som er dannet av ribbene 26a i flatene 32, mens de andre (2) forløper aksialt nedad, langs skjørtet 14 gjennom mellomrommene som dannes av ribbene 26b i flaten 50. En tredje strømningsbane (3) løper

aksialt forbi kanten 18 og gjennom lokket og beholdergjengene, som altså ikke danner lufttettende inngrem med hverandre.

I utførelsen som vises i fig. 8, vil det opptredende undertrykk i den tette beholder medvirke til at diafragmaet 40 trekkes nedad og hengselseksjonens 41 vegger dreies radialt utover i samsvar med diafragmaets nedadgående bevegelse, slik at foringens sentralt fremspringende parti 42 beveges stort sett parallelt med topplatens underside 22. Dette anbringer strømningskanalen 44 i foringens sentralt fremspringende parti 42 i strømningsforbindel-se med de ovenfor omtalte strømningsbaner (l)-(3). Det vil fremgå at det opptrer en klaring mellom pluggventillegemet 24 og foringens åpning 44. I dette tilfelle har luften som omgir lokkdelen 10, dvs. atmosfæreluften, adgang til beholderen gjennom strøm-ningskanalen 44, slik at det innholdte (innestengte) luftvvolum øker og følgelig avtar undertrykket. Etterhvert som undertrykket i beholderens indre avtar når det er nivå hvor nedbøyingen av drafragmapartiet 40 opphves, og heller positivt tvinger diafragmaet i stillingen hvori det frembringes tetning mellom plugglege-met 24 og kanalen 44 i foringen.

Som et eksempel ifølge oppfinnelsen, med hensyn til forebyggelse av innsynkning fylles motorolje eller annen væske ved høyere temperaturer, dvs. 180° direkte i en beholder slik den er tilgjengelig ved fremstilingen. Beholderen med noe luft over oljenivået forsegles deretter med et lokk ifølge oppfinnelsen, slik det er beskrevet i det foregående, og beholderen anbringes ved omgivelsestemperatur klar for utskipning. Beholderen utsettes følgelig ikke for bråkjøling under ifylling eller lukning. Det har vist seg at sideinnsynkning, som ellers opptrer i andre tilfeller enn ved den foreliggende oppfinnelse, ikke fremkommer som følge av den trykkinduserte bevegelse av lokkets ventil ifølge oppfinnelsen,og dette skjer selektivt under temperaturfallet i væsken.

Som anført ovenfor, kan lokkdelen ifølge oppfinnelsen anvendes til andre formål enn bare å hindre innsynkning. Således skal det nevnes anvendelser hvor ventilerte foringer anvendes for å frigjøre positivt overtrykk fra beholdere. Av slike kjente materialer kan nevnes TYVEC og GORTEK fremstilt av henholdsvis duPont og W.L. Gore. Begge disse materialene er tilpasset til å ventilere indre overtrykk fra beholdere. Slike materialer kan være direkte anvendelige i lokkdelen, idet de har den ovenfor omtalte strømningskapasitet.

Det kan gjennomføres ulike forandringer av og variasjoner av de beskrevne lokkutførelser og lokkdelen uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. F.eks. kan ventilen som dannes av lokkdelen og foringen utformes med en motsatt konstruksjon i forhold til den som allerede er vist, f.eks. kan topplaten 24 utformes som et ventilsete innrettet til selektivt å lukke en slik foringsåpning, istedenfor som et plugglegeme som anbringes i foringens sentrale åpninger. Likeledes kan den betingede beholdertetning med foring en utformes på annen måte enn den som er omtalt foran, f.eks. med én fleksibel konus istedenfor to eller andre tetningsflater i anlegg mot beholderhalsen. Som tilsiktet kan ribbene 26a være utformet integrert med og i flukt med ribbene 26b. Deres funksjon, som tar sikte på å frembringe strømningsbaner til foringens åpning og til omgivelsene, kan følgelig realiseres på andre måter enn ved de strømningsbaner (1) og (2) som er avgrenset av for-ings- og lokkkonstruksjonene som nevnt ovenfor. Mens inngreps-gjenger som ikke danner lufttette anleggsflater, frembringer strømningsbaner (3) som nevnt over, vil ikke-gjengede inngrep fungere tilsvarende. Følgelig er de spesielt angitte utførelses-former utelukkende illustrative og på ingen måte begrensende. Oppfinnelsens ramme fremgår av de etterfølgende krav.

Claims (10)

1. Beholderlokkdel som er innrettet til å oppta en foring for tetting av en beholder, karakterisert ved at lokkdelen omfatter en topplate og et skjørt som rager nedad fra topplaten, at et første fremspringende parti rager nedad fra topplaten i lokkets indre for å avgrense, sammen med foringen som er opptatt i lokkdelen, en første luftstrømningskanal som løper fra undersiden av topplaten til skjørtet, og at et andre fremspringende parti rager innad fra skjørtets indre i lokket for, med foringen opptatt i lokkdelen, å avgrense en andre luftstrøm-ningskanal som løper nedad langs skjørtet idet den andre luft-strømningskanal er i strømningsforbindelse med den første luft-strømningskanal.

2. Beholderlokkdel i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det første fremspringende parti omfatter et antall individuelle fremspring som hver har første ender nær ved skjørtet, og andre ender lokalisert i avstand fra topplatens sentrum. *

3. Beholderlokkdel i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det andre fremspringende parti omfatter et antall individuelle fremspring i samme antall som de første fremspring og har første ender i flukt med de første fremsprings første ender.

4. Beholderlokkdel i samsvar med krav 3, karakteri- i sert ved at skjørtet har innvendige gjenger i avstand fra topplaten, idet de andre fremspringende partier har andre ender ved siden av gjengene i lokkskjørtet.

5. Beholderlokkdel i samsvar med krav 3, karakterisert ved at de korresponderende fremspring i de første og andre fremspringende partier er gjensidig fluktende.

6. Beholderlokk omfattende lokkdelen ifølge krav 1, og en foring for tetning av en beholder, idet foringen er fast anbrakt i lokkdelen vendt mot topplaten, karakterisert ved at foringen har et perifert utadragende parti avpasset til å frembringe en slik beholdertetning og et sentralt fremspringende parti innenfor det perifert utadragende parti for frembringelse av en luftstrømning gjennom foringen.

7. Beholderlokk i samsvar med krav 6, karakterisert ved at topplaten og foringen sammen avgrenser en ventilanordning for selektivt å frembringe en luftstrømning gjennom foringen.

8. Beholderlokk i samsvar med krav 7, karakterisert ved at ventilanordningen omfatter en åpning som løper gjennom foringens sentralt fremspringende parti og et legeme rager nedad fra topplaten og er innrettet for tettende anlegg mot foringens åpning.

9. Beholderlokk i samsvar med krav 8, karakterisert ved at foringen omfatter en hengselparti innenfor foringens perifert fremspringende parti og et fleksibelt diafragma umiddelbart innenfor hengselpartiet, idet det fleksible diafragma understøtter foringens sentralt fremspringende parti for forskyvning stort sett parallelt med topplaten.

10. Beholderlokk i samsvar med krav 9, karakterisert ved at foringens åpning omfatter en boring med en første diameter ved det parti som vender mot topplaten idet en passasje smalner av nedad fra boringen til en passasje med en andre diameter som er mindre enn den første diameter, og topp-platelegemet er kjeglestumpformet og har en største diameter som er større enn den første diameter samt en mindre diameter som er mindre enn den første diameter.