NO853947L - Analogifremgangsm¨te for fremstilling av terapeutisk aktiv e aminosyrederivater. - Google Patents

Description

I

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av nye aminosyrederivater med den generelle formel

og salter derav.

I formel I betyr:

R H, acetyl, benzoyl, pivaloyl eller t-butoksykarbonyl;

R. H, acetyl, benzoyl, pivaloyl eller resten

p et av tallene 1-4; A resten av en av a-aminosyrene eller

R2hydrogen, Cj-C^-alkyl, lineær eller forgrenet, C5-C7-cyklo-alkyl hvor en fenylring kan være kondensert på, fenyl, fenyl-C^-C4~alkyl, en hetero-C^-C4-alkylrest hvor den heterocykliske gruppe består av en 5- eller 6-ring med 1-2

av heteroatomene 0, S eller N,

R3hydrogen, -C4-alkyl, lineær eller forgrenet, fenyl, fenyl-C.j-C^-alkyl eller en hetero-Cj-C4-alkylrest, hvor den heterocykliske gruppe består av en 5- eller 6-ring med 1-2

av heteroatomene 0, S eller N, eller

R2og R3sammen danner med N- og C-atomet en 5-, 6- eller 7-leddet ring, som kan være mettet eller inneholde en dobbeltbinding, eller en 4-, 5- eller 6-leddet ring, som inneholder et ett eller to ytterligere heteroatomer fra 0, S

eller N;

R4OH, C1 -C4-u)-hydroksyalkyl, C1-C4~alkoksy, fenyl-C^-C^-alkoksy, C1-C4-alkylamino, ( C^-C4)2-dialkylamino, en av gruppene

eller en a-aminosyre som er peptidbundet til molekylets C0-gruppe;

R,. Cj-C^-alkyl, C1-C^-alkenyl, -C^-alkynyl, lineær eller forgrenet, hydroksy, nitro, amino, -C4~alkoksy, merkapto, Cj-C4-alkyltio, hydroksy-C1-C4-alkyl, merkapto-C1-C4-alkyl, F, Cl, Br, amino-C1-C4~alkyl, sulfonamido, metylendioksy, fluor-C1-C4~alkyl, klor-C1-C4-alkyl, brom-C1-C4-alkyl, cyano

eller trifluormetyl;

Rg hydrogen eller metyl;

Ry Cj-C^-alkyl, lineær eller forgrenet, hvor alkylresten kan

være substituert med F, Cl, Br, CF3, fenyl eller pyridyl; Q, Y og Z 0, S, NRCRg, CHRg,

med det forbehold at bare en av restene X, Y og Z kan bety 0, S,

og en eller to av restene X, Y og Z kan bety NRg;

Rg hydrogen eller Cj-C^-alkyl, lineær eller forgrenet;

Rg hydrogen, eller sammen med en nabostilt rest Rg en fenylring eller, for m og n = 1, dens dihydroform med dobbeltbindingen

i konjugasjon til den C-terminale karboksygruppe, og

m og n hver 0, 1 eller 2, idet summen av m og n er 1 eller 2.

Hvis restene R2og/eller R3 betyr en 5- eller 6-leddet hetero-alkylrest, kan som eksempler på den heterocykliske ring nevnes tiofen, furan, pyrrol, tiazol, oksazol, isoksazol, pyrazol, imidazol, pyran, tiopyran, pyridin, morfolin, pyrazin, pyrimidin, pyridazin, oksatiin og deres di- og tetrahydroformer.

De som betydning for resten R^nevnte, eventuelt substi-tuerte alkylgrupper kan være lineære eller forgrenete. Som a-aminosyrer, som er bundet med peptidbinding til molekylets C0-gruppe, kommer særlig i betraktning prolin, valin, leucin, isoleucin og fenylalanin.

Ved en av betydningene for A kan de 5- eller 6-ring-heterocykliske grupper som er kondensert på pyrrolidin- resp. piperidin-karboksylsyren, være mettet eller umettet. Foretrukne heterocykliske ringer er furan, pyrrol, tiofen, benzofuran, indol, benzotiofen, oksazol, imidazol, tiazol, isoksazol, pyrazol, pyrrolidin, tetrahydrofuran, tetrahydrotiofen, pyridin, pyridazin, kinolin, isokinolin eller piperidin.

De nye forbindelser oppviser vanligvis flere asymmetrisentre og foreligger således som diastereomerer eller i form av racemater eller racemiske blandinger. Oppfinnelsen omfatter både fremstilling av de racemiske blandinger og de enkelte diastereomerer. De enantiomerer hvor de asymmetriske C-atomer foreligger i S-konfigurasjon, foretrekkes.

De nevnte racemater kan på vanlig måte, for eksempel ved fraksjonert krystallisasjon, ved kjemisk eller ved biokjemisk spaltning, anrikes i sine sterisk enhetlige former eller oppnåes i ren form.

De nye forbindelser foreligger i form av sine betainer. De er således i stand til å danne salter både med syrer og med baser. Eksempler på uorganiske baser er ammoniakk, alkalimetall-hydroksyder såsom natrium- eller kaliumhydroksyd, eller jord-alkalimetallhydroksyder såsom kalsium- eller magnesiumhydroksyd. Som organiske baser kan nevnes N,N'-dibenzyletylendiamin eller trietylamin. Som eksempler på syrer egnet for saltdannelse kan nevnes halogenhydrogensyrer, svovelsyre eller sulfonsyrer.

De nye forbindelser med den generelle formel I kan fremstilles ved forskjellige fremgangsmåter:

a) Ved kondensasjon av en syre med den generelle formel

hvor

har den ovenfor angitte betydning, med et dipeptid med den generelle formel

hvor

A og p har den ovenfor angitte betydning, og X betyr en egnet beskyttelsesgruppe, for eksempel en t-butyloksy-karbonyl-, a,a-dimetyl-3,5-dimetoksy-oksykarbonyl(Ddz)-, adamantyloksykarbonyl(Adoc)-, 2-(p-bifenylyl)-isopropyl-oksykarbonyl(Bpoc)-, t-amyloksykarbonyl(Aoc)-, furfuryl-oksykarbonyl(Foc)- eller p-metoksybenzyloksykarbonyl-(Z(omet)-gruppe.

b) Kondensasjon av en forbindelse med den generelle formel

hvor

R1rX og p har den ovenfor angitte betydning, med en aminosyre A hvor A har den ovenfor angitte betydning.

Forbindelsen med formel Ila kan eventuelt oppnåes ved en peptid-sammenbinding av en forbindelse med formel II med en forbindelse med den generelle formel

c) Omsetning av en forbindelse med den generelle formel

hvor

X, p og A har den ovenfor angitte betydning, med en merkaptoforbindelse med den generelle formel

HS - R1(VI) hvor R^har den ovenfor angitte betydning.

Forbindelsen med formel (V) kan fremstilles ved kondensasjon av 3-fenyl-2-brompropionsyre med et dipeptid med den generelle formel III.

d) Kondensasjon av en forbindelse med den generelle formel

hvor

X og p har den ovenfor angitte betydning, med en aminosyre A, hvor A har den ovenfor angitte betydning, og påfølgende omsetning av det således oppnådde kondensasjonsprodukt med den generelle formel V med en merkaptoforbindelse med den generelle formel VI. Forbindelsen med formel IVa kan fremstilles ved peptid-sammenbinding av 3-fenyl-2-brom-propionsyre med en forbindelse med den generelle formel IV.

e) En forbindelse med formel I hvor betyr acetyl, benzoyl eller pivaloyl, kan omdannes til den tilsvarende forbindelse

med formel I hvor R^betyr hydrogen,

f) en forbindelse med formel I hvor R^er acetyl, benzoyl eller pivaloyl og R er H, kan omdannes til en forbindelse med

formel I hvor R^er hydrogen og R er acetyl, benzoyl eller pivaloyl,

og eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgrupper kan avspaltes på et egnet trinn av fremgangsmåtene a), b), c),

d), e) eller f).

De ovenfor beskrevne kondensasjoner skjer ved vanlige

metoder, slik som de er beskrevet i Houben-Weyl, bind XV/1, 4. opplag, 1974 for syntese av peptider.

I alminnelighet benytter man de i peptidkjemien vanlige koblingsreaksjoner under anvendelse av en aktivert form av syrene II, Ila, IV og IVa; som karboksylaktiverende grupper kan for eksempel anvendes syreklorider, azider, anhydrider, p-nitrofenylestere, triklorfenylestere, tiofenylestere, o-cyanometylestere osv.. Som koblingsmidler anvendes for-trinnsvis karbonyldiimidazol, dicykloheksylkarbodiimid, etoksyacetylen, difenylfosforylazid eller klormaursyre-estere, idet omsetningen skjer ved temperaturer mellom 0 og +10°C.

I det foreliggende tilfelle har anvendelse av metylenklorid som oppløsningsmiddel sammen med de cykloheksylkarbodiimid og trietylamin vist seg å være fordelaktig.

Omsetning av brom-mellomproduktene med en merkaptoforbindelse med den generelle formel VI skjer hensiktsmessig i eter som oppløsningsmiddel. Ved omsetningen med tiolsyrer (for eksempel tioleddiksyre) oppnåes de tilsvarende acyl-merkapto-forbindelser, og acetylgruppen kan avspaltes med sterke baser.

Omdannelsesprosessen f) kan utføres under standard trans-acyleringsbetingelser, for eksempel ved behandling av forbindelsen med formel I med en sterk base fulgt av nøytrali-sering. Reaksjonen kan utføres ved romtemperatur i vandig oppløsning.

Dimerer med den generelle formel I

får man for eksempel

a) ved oksydasjon av en forbindelse med den generelle formel I hvor R1 betyr hydrogen og NHR-gruppen er beskyttet med en av

de ovenfor for X angitte grupper, med et oksydasjonsmiddel såsom oksygen eller jod;

ved omsetning av en forbindelse med den generelle formel IVa med tioleddiksyre til en forbindelse Ila og derefter forsepning til en forbindelse med fri merkaptogruppe. Oksyda-sjonen til den tilsvarende dimer skjer som beskrevet under a); det oppnådde mellomprodukt kondenseres som beskrevet under fremgangsmåte b), med en aminosyre A.

Det foretrekkes slike forbindelser med den generelle formel I hvor R og R^betyr hydrogen, p = 4 og A betyr prolin eller tiazolidin.

I henhold til de ovenfor beskrevne fremgangsmåter kan de følgende sluttprodukter fremstilles, eventuelt i form av sine salter: N-[Na<->(3-feny1-2-S-acetyImerkaptopropanoyl)-S-lysyl]-S-prolin N-[Na-(3-fenyl-2-S-merkaptopropanoyl)-S-lysyl]-S-prolin N-[Na-(3-fenyl-2-R-merkaptopropanoyl)-S-lysyl]-S-prolin

N-[N<a>.(3-fenyl-2-S-merkaptopropanoyl)-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyre

N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetylmerkaptopropanoyl)-S-lysyl]-tiazolodin-4- S-karboksylsyre

N-[Na<->(3-feny1-2-S-acetylmerkapto)-S-lysyl]S-prolin-pivaloyl-oksymetylester

N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetylmerkapto)-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyre-pivaloyloksymetylester

N,N'-[N,N'-{2,2'-S-ditiobis-(3-fenylpropanoyl)}-bis-S-lysyl]-bis-5- prolin

N,N'-[N,N'-{2,2'-S-ditiobis-(3-fenylpropanoyl)}-bis-S-lysyl]-bis-S-prolinpivaloyloksymetylester

N,N-[N,N'-{2,2'-S-ditiobis-(3-fenylpropanoyl)}-bis-S-lysyl]-bis-tiazolidin-4-S-karboksylsyre

N,N-[N,N'-{2,2'-S-ditiobis-(3-fenylpropanoyl)}-bis-S-lysyl]-bis-tiazolidin-4-S-karboksylsyre-pivaloyloksy-metylester

Utgangsstoffene er hovedsakelig kjente forbindelser, men eventuelt nye utgangsstoffer kan også fremstilles ved i og for seg kjente metoder. Forbindelser med den generelle formel III får man for eksempel ved peptid-sammenbinding av en forbindelse med formelen

med en aminosyre A.

Aminosyrederivatene med den generelle formel I har en sterk, langvarig blodtrykksenkende virkning. Dette beror på en hemning av det angiotensin I omdanne enzym og dermed en blokkering av dannelsen av vasokonstriktoren angiotensin II fra angiotensin I. Dessuten virker de nye forbindelser hemmende på det for bradykinin-avbygningen ansvarlige enzym kinase II, som kan ansees som identisk med det ovennevnte omdannende anzym. Da bradykinin har en karutvidende virkning, forsterkes den blodtrykkssenkende virkning ved hjelp av denne ytterligere virkning. Blodtrykk-senkningen som oppnåes ved hjelp av bradykinin på normale rotter, forsterkes ved hjelp av de nye forbindelser. Den blodtrykksenkende virkning som ble oppnådd på ikke-forhåndsbehandledede genetiske høytrykksrotter, kan også tjene som et uttrykk for denne virkning.

Således gir N-[Na<->(3-fenyl-2-S-merkaptopropanoyl)-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyre på narkotiserte rotter i en dosering på0,3 mg/kg i.v. en langvarig blodtrykksenkning på 60 % når man på forhånd hevet blodtrykket ved hjelp av en i.v.-administrering av 0,1 mg/kg angiotensin I; for N-[Na<->(3-fenyl-2-S-merkapto-propanoyl)-S-lysyl]-S-prolin ligger verdien ved den samme test på 57 %.

N-[Na<->(3-fenyl-2-S-merkaptopropanoyl)-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyre viser på det angiotensin I omdannende enzym in vitro en hemmende aktivitet IC5Q=4,6 • 10 [M]; IC5Qutguør for N-[Na<->(3-fenyl-2-S-merkaptopropanoyl)-S-lysyl]-S-prolin 2,7 • 10~<8>[M].

Som ICC„ betegnes her den konsentrasjon av hemmende stoff som hemmer det angiotensin I omdannende enzym med 50 % (s. H. S. Cheung, D. W. Cushman, Biochem. Biophys. Acta 293, 451 (1973)).

For anvendelse i terapien blandes de nye forbindelser med vanlige farmasøytiske fyll- eller bærermidler, strekk-, spreng-, binde-, glide-, fortyknings- eller fortynningsmidler. Som farmasøytiske tilberedelsesformer kommer for eksempel på tale tabletter, kapsler, stikkpiller, oppløsninger, safter, emulsjoner eller dispergerbare pulvere, idet eventuelt andre kjente virkestoffer som for eksempel saluretica, diuretica og/eller anti-hypertonica kan tilsettes.

Passende tabletter kan for eksempel fremstilles ved å blande virkestoffet eller virkestoffene med kjente hjelpestoffer, for eksempel inerte fortynningsmidler såsom kalsiumkarbonat, kalsium-fosfat eller melkesukker, sprengmidler såsom maisstivelse eller alginsyre, bindemidler såsom stivelse eller gelatiner, smøre-midler såsom magnesiumstearat eller talk, og/eller midler for å oppnå en depotvirkning, såsom karboksypolymetylen, karboksymetyl-cellulose, celluloseacetatftalat eller polyvinylacetat.

Tablettene kan også bestå av flere sjikt.

Tilsvarende kan dragéer fremstilles ved at kjerner fremstilt analogt med tablettene overtrekkes med midler som vanligvis anvendes i dragéeovertrekk, for eksempel kollidon eller skjellakk, gummiarabikum, talk, titandioksyd eller sukker. For å oppnå en depotvirkning eller for å unngå uforlikeligheter kan kjernen også bestå av flere sjikt. Likeledes kan også dragée-overtrekket bestå av flere sjikt for å oppnå en depotvirkning, idet de ovenfor for tablettene nevnte hjelpestoffer kan anvendes.

Safter av de nye virkestoffer eller virkestoff-kombinasjoner kan dessuten inneholde et søtningsmiddel såsom sakkarin, cyklamat, glycerol eller sukker, såvel som et smaksforbedrende middel, for eksempel aromastoffer såsom vanillin eller appelsin-ekstrakt. De kan dessuten inneholde suspenderingshjelpestoffer eller fortykningsmidler såsom natriumkarboksymetylcellulose, fuktemidler såsom kondensasjonsprodukter av fettalkoholer med etylenoksyd, eller beskyttelsesstoffer såsom p-hydroksybenzoater.

Injeksjonsoppløsninger fremstilles på vanlig måte, for eksempel ved tilsetning av konserveringsmidler såsom p-hydroksybenzoater, eller stabilisatorer såsom alkalisalter av etylen-diamin-tetraeddiksyre og under tilsetning av egnede oppløsnings-midler og fylles i injeksjonssflasker eller ampuller.

Kapsler inneholdende ett eller flere virkestoffer eller virkestoff-kombinasjoner kan for eksempel fremstilles ved at virkestoffene blandes med inerte bærermidler såsom melkesukker eller sorbitol og innkapsles i gelatin-kapsler.

Den daglige dose for anvendelse av de nye forbindelser med den generelle formel I eller deres salter kan være 5-500, for-trinnsvis 10-100 mg og kan administreres i 1-4 enkeltdoser.

De følgende eksempler tjener til å illustrere oppfinnelsen nærmere. Strukturen for forbindelsene oppnådd i alle syntese-eksemplene ble bekreftet ved NMR-spektra.

Eksempel 1

N-[ N~-( 3- fenyl- 2- S- acetvlmerkaptopropanovl)- S- lvsvl3- S- prolin

10,7 g (26,7 mmol) N-(Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl)-S-prolin-tert.butylester og 6,11 g (26,7 mmol) 3-fenyl-2-R-brompropionsyre oppløses i 270 ml vannfritt diklormetan og tilsettes ved 0°C under omrøring 5,5 g (26,7 mmol) N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Man omrører videre natten over ved romtemperatur, avsuger fra det utfelte urinstoffderivat og inndamper filtratet i vakuum. Residuet oppløses i etylacetat og frafiltreres fra uoppløste komponenter. Den organiske fase vaskes i rekkefølge med 5 \ ig KHSO^-oppløsning, NaHCO^-oppløsning og mettet NaCl-oppløsning og tørkes over MgSO^. Efter avdestillering av etylacetat i vakuum blir det tilbake en oljeaktig rest på 14 g (= 85,8 % av det teoretiske), som NMR-spektroskopisk fastslåes å ha strukturen for N-[Na<->(3-fenyl-2-R-brompropanyl)-Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-S-prolin-tert.butylester.

For acetylmerkapto-utskiftningen oppløses 3,48 g (45,8 mmol) tioleddiksyre i 120 ml vannfri eter og tilsettes dråpevis 4,62 g (45,8 mmol) trietylamin og derefter 14 g (22,9 mmol) av den ovenfor fremstilte bromforbindelse ved 0°C. Man koker i ytter ligere 90 minutter under tilbakeløpskjøling og lar det hele stå natten over ved romtemperatur. Avsugning foretaes fra det utfelte trietylaminhydrobromid, filtratet destilleres i vakuum, og man får 15,5 g av en brun olje som residuum.

Den kromatografiske rensning over silikagel (elueringsmiddel: etylacetat, n-heksan = 1:1) ga 9,4 g (= 67,7 % av det teoretiske) av N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetyl-merkaptopropanoyl)-Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-S-prolin-tert.butylester.

For forsepning av den tertiære butylester og samtidig avspaltning av Ne<->tert.butoksykarbonyl-beskyttelsesgruppen oppløses 5,5 g (9,08 mmol) av den ovenfor fremstilte ester i 150 ml trifluoreddiksyre og omrøres natten over ved romtemperatur. Efter avdestillering av trifluoreddiksyren i vakuum oppløses resten på ny i diklormetan og inndampes. Residuet oppløses i NaHCO^-oppløsning og utristes med etylacetat. Den vandige fase sur-gjøres med konsentrert saltsyre og ekstraheres to ganger med diklormetan. De samlede diklormetan-ekstrakter vaskes med vann og mettet NaCl-oppløsning, tørkes og avdestilleres i vakuum. Residuum 0,5 g. Den vandige fase mettes med NaCl og ekstraheres på ny med diklormetan. Efter tørking over MgS04og inndampning oppnåes ytterligere 3 g, til sammen således 3,5 g, som stivnet skum, som ved NMR-spektroskopi viser seg å ha tittelforbindelsens struktur.

Rf = 0,22 (butanol, eddiksyre, vann = 3:1:1, silikagel).

Eksempel 2

N-[ N~-( 3- fenvl- 2- S- merkaptopropanovl)- N~- acetvl- S- lvsvl]- S- prolin

4,2 g (9,3 mmol) N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetylmerkaptopropanoyl)-S-lysyl]-S-prolin oppløses i 95 ml vann, tilsettes 8,2 ml 5 N natronlut og omrøres 1,5 timer ved romtemperatur og ^-atmosfære. Derefter tilsettes ytterligere 4,1 ml 5 N natronlut og omrøring fortsettes i ytterligere 1,5 timer. Den alkaliske oppløsning ut-

ristes med etylacetat, surgjøres med konsentrert saltsyre og ekstraheres derefter med diklormetan. Den organiske fase vaskes med mettet NaCl-oppløsning, tørkes og avdestilleres i vakuum. Det oppnåes 2,1 g (= 55,2 % av det teoretiske) av tittelforbindelsen som hvitt, stivnet skum.

Rf = 0,49 (butanol, eddiksyre, vann = 3:1:1, Kieselgel 60F254Merck).

Eksempel 3

N-[ N~-( 3- fenvl- 2- S- merkaptopropanoyl)- S- lvsvl]- tiazolidin- 4- S-karboksvisvre

3,5 g (7,6 mmol) Na<->(3-fenyl-2-R-brompropanoyl)-Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysin og 1,4 g (7,6 mmol) tiazolidin-4-S-karboksyl-syremetylester-hydroklorid oppløses i 70 ml vannfritt diklormetan, og under omrøring og avkjøling til 0°C tilsettes 769 mg (7,6 mmol) trietylamin, derefter 1,6 g (7,6 mmol) N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Man omrører ved romtemperatur i ca. 17 timer, frasuger det utskilte dicykloheksylurinstoff og avdestillerer oppløsningsmidlet. Det oljeaktige residuum oppløses i etylacetat, efter avkjøling filtreres på ny, og den organiske fase vaskes i rekkefølge med fortynnet KHSO^-oppløsning, mettet NaHCO^-oppløsning, vann og mettet NaCl-oppløsning. Efter tørkning over MgSO^avdestilleres oppløsningsmidlet i vakuum.

4,1 g av det rå, oljeaktige reaksjonsprodukt renses kromatografisk over silikagel med etylacetat/n-heksan = 1:1 som elueringsmiddel, og derved oppnåes 2,9 g (= 68,8 % av det teoretiske) N-[Na<->(3-fenyl-2-R-brompropanoyl)-Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyremetylester i form av et stivnet skum som krystalliserte fra eter.

Rf = 0,43 (etylacetat, n-heksan =2:1, silikagel).

For utskiftning av brom med en acetylmerkaptogruppe tilsettes en oppløsning av 792 mg (10,4 mmol) tioleddiksyre i 35 ml vannfri eter under nitrogen og isavkjøling langsomt 1,05 g (10,4 mmol) trietylamin og settes derefter dråpevis under om-røring til en oppløsning av 2,9 g (5,2 mmol) av den ovennevnte bromforbindelse i 20 ml etylacetat. Man koker deretfter i ytterligere 60 minutter under tilbakeløpskjøling, filtrerer den på forhånd avkjølte oppløsning og vasker i rekkefølge med fortynnet KHS04~oppløsning, NaHCO^-oppløsning, vann og mettet NaCl-opp-løsning. Efter tørking over MgSO^avdestilleres oppløsnings-midlet i vakuum, og som residuum får man 3,3 g av en gulaktig olje. Den kromatografiske rensning skjer over 100 g silikagel med etylacetat/n-heksan = 2:1 som elueringsmiddel. Man får således 1,9 g (64,1 % av det teoretiske) ren N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetylmerkaptopropanoyl)-Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyremetylester som stivnet skum.

Rf = 0,36 (etylacetat, n-heksan = 2:1, silikagel).

For avspaltning av tert.butoksykarbonyl-beskyttelsesgruppen omrøres 1,9 g (3,33 mmol) av den ovennevnte acetylmerkapto-forbindelse med 40 ml trifluoreddiksyre i 3 timer ved romtemperatur, derefter inndampes i vakuum til tørrhet, og for å fjerne restmengder av trifluoreddiksyre oppløses tre ganger i aceton og i kloroform, og inndampningen foretas på ny. Man får 2,7 g N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetyImerkaptopropanoyl)-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyremetylester i form av en seig olje.

R, = 0,23 (kloroform, metanol, iseddk = 90:10:5, silikagel).

For samtidig forsepning av metyl- og tioleddiksyreesteren oppløses 2,7 g (3,3 mmol) av det ovennevnte reaksjonsprodukt i 20 ml metanol og 40 ml vann og tilsettes 4 ml 5 N natronlut. Efter 1,5 timers omrøring tilsettes 2,5 ml 5 N natronlut ved romtemperatur og videre omrøring foretaes i 1,5 timer. Metanolen avdestilleres i vakuum, residuet tilsettes vann og utristes med diklormetan.

Den vandige fase surgjøres med fortynnet saltsyre, den utskilte seige olje fraskilles i skylletrakt og oppløses i litt vann og renses over 100 g "Dowex 50 W x 4" (eluering med 5 % ig vandig pyridin).

700 mg (= 45,9 % av det teoretiske) N-[Na<->(3-fenyl-2-S-merkapto-propanoyl)-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyre oppnåes i NMR-spektroskopisk ren form.

Rf = 0,52 (etylacetat, butanol, vann, eddiksyre = 1:1:1:1, silikagel).

Fremstilling av utgangsforbindelsene: N a-( 3- fenyl- 2- R- brompropanovl)- N~- tert. butoksykarbonyl- 5- lvsin 3,25 g (14,2 mmol) 3-fenyl-2-R-brompropionsyre og 3,7 g (14,2 mmol) Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysin-metylester oppløses i 70 ml vannfritt diklormetan, under omrøring og avkjøling (0°C) tilsettes 2,9 g (14,2 mmol)N,N'-dicykloheksylkarbodiimid, og det hele omrøres videre natten over ved romtemperatur. Man avsuger fra det utskilte dicykloheksylurinstoff, fjerner oppløsnings-midlet ved destillasjon og opptar residuet i etylacetat. Efter avkjøling og ny filtrering vaskes den organiske fase i rekkefølge med fortynnet KHSO^-oppløsning, mettet NaHCO^-oppløsning, vann og mettet NaCl-oppløsning, tørkes over MgSO^og inndampes til tørr-het i vakuum. Det krystallinske residuum (6,2 g) omkrystalliseres fra etylacetat og n-heksan, hvorved man får 4,8 g (= 71,1 % av det teoretiske) av metylesteren av tittelforbindelsen; smp. 97-98°C.

R^= 0,49 (etylacetat, n-heksan = 2:1, silikagel),

R^= 0,7 (kloroform, metanol, iseddik = 90:10:5, silikagel).

For forsepning av den ovennevnte metylester oppløses 4,8 g (10,2 mmol) Na<->(3-fenyl-2-R-brompropanoyl)-Ne<->butoksykarbonyl-S-lysin-metylester i 50 ml metanol og tilsettes 11 ml 1 N natronlut (11 mmol) under omrøring og isvannavkjøling. Efter 3 timers om-røring ved romtemperatur avdrives metanolen i vakuum, det vandige residuum fortynnes med vann, og den uklare oppløsning surgjøres med 5 % ig KHS04~oppløsning og ekstraheres med diklormetan. Det krystallinske produkt som utskilles fra diklormetan-oppløsningen, avsuges (2,32 g), og fra filtratet oppnåes ytterligere 2 g krystallinsk masse. Begge fraksjoner samles og omkrystalliseres fra kloroform og litt metanol. Man får 3,1 g (= 66,4 % av det teoretiske) av tittelforbindelsen. Smp. 178-179°C (dekomp.).

Rf = 0,55 (kloroform, metanol, iseddik = 90:10:5, silikagel).

Eksempel 4

N-[ Na-( 3- fenyl- 2- S- acetylmerkaptopropanovl)- S- lvsvl]- tiazolidin-4- S- karboksylsyre

S-acylderivatet av tittelforbindelsen fra eksempel 3 oppnåes når man som beskrevet i eksempel 3, istedenfor tiazolidinmetyl-esteren anvender den tilsvarende tiazolidin-4-S-karboksylsyre- tert.butylester og forseper tert-butylesteren av reaksjonspro-duktet med trifluoreddiksyre i et reaksjonstrinn og samtidig avspalter N-beskyttelsesgruppen.

Eksempel 5

N-[ Na-( 3- fenyl- 2- S- acetylmerkapto)- S- lysyl]- S- prolin- pivaloyl-oksymetylester 3 g (6,6 mmol) N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetylmerkapto)-S-lysyl]-S-prolin oppløses i aceton, 660 mg (6,6 mmol) KHC03, 185 mg kaliumjodid og 1,16 ml (8,06 mmol) klormetylpivalat tilsettes, og det hele oppvarmes i 3 timer under tilbakeløpskjøling. Efter av-kjøling frafiltreres utfelt KCl, og filtratet inndampes. Residuet opptaes i etylacetat, vaskes i rekkefølge med vann, fortynnet NaHC03-oppløsning, vann og mettet NaCl-oppløsning og tørkes over MgS04. Efter avdestillering av etylacetat oppnåes 2,1 g av et oljeaktig residuum som renses kromatografisk over silikagel (eluering: innledningsvis etylacetat, n-heksan = 2:1, derefter veksling til etylacetat, metanol = 9:1). Man får 0,8 g av et oljeaktig produkt som NMR-spektroskopisk svarer til tittelforbindelsen.

Rf = 0,36 (etylacetat, metanol = 9:1, silikagel).

Eksempel 6

N-C N~-( 3- fenyl- 2- S- acetylmerkapto)- S- lysvl]- tiazolidin- 4- S-karboksylsyre- pivaloyloksymetylester

Tiazolidin-4-S-karboksylsyre-pivaloyloksymetylesteren analog med tittelforbindelsen i eksempel 5 oppnåes når man istedenfor prolinforbindelsen i eksempel 5 anvender N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetylmerkapto)-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyre.

Eksempel 7

N, N'-[ N, N'-{ 2, 2'- S- ditiobis-( 3- fenylpropanoyl)}- bis- S- lvsvl]- bis-S- prolin

3,9 g (6,43 mmol) N-[Na<->(3-feny1-2-S-acetylmerkaptopropan-oyl)-NE<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-S-prolin-tert.butylester oppløses i 50 ml metanol, tilsettes 10 ml vann og 5,6 ml 5 N natronlut og omrøres i 1,5 timer ved romtemperatur. Derefter tilsettes 2,8 ml 5 N natronlut og omrøring fortsettes i ytterligere 1,5 timer. Man avdestillerer metanolen i vakuum, oppløser residuet i 300 ml diklormetan og utrister med vann. Den organiske fase vaskes i rekkefølge med fortynnet KHSO^-oppløs-ning, vann og mettet NaCl-oppløsning, tørkes over MgSO^og destilleres i vakuum.

3,4 g (= 94 % av det teoretiske) av den frie merkaptoforbindelse oppnåes som en olje.

For oksydasjon oppløses 3,4 g (6 mmol) av den ovennevnte deacetylerte forbindelse i 100 ml diklormetan, 0,8 g (8 mmol) KHCO^ tilsettes, og en 2 % ig metanolisk jodoppløsning tilsettes dråpevis ved romtemperatur til varig gulfarvning (forbruk ca.

25 ml).

Man tilsetter ca. 50 ml vann og reduserer overskudd av jod med noen dråper av en Na2S203-oppløsning. Den organiske fase fraskilles, vaskes flere ganger med vann og umettet NaCl-opp-løsning, tørkes over MgS04og inndampes til tørrhet i vakuum.

2,2 g (= 64,9 % av det teoretiske) av den dimere bisforbindelse oppnåes som et stivnet skum.

For forsepning av ester- og Ne<->beskyttelsesgruppen dekkes bisforbindelsen (2,2 g = 1,97 mmol) med 60 ml trifluoreddiksyre og omrøres natten over ved romtemperatur. Man avdestillerer trifluoreddiksyren i vakuum, oppløses residuet i fortynnet NaHCO-j-oppløsning og utrister med etylacetat. Derefter surgjøres den vandige fase med fortynnet saltsyre og inndampes i vakuum. Det hvite, faste residuum uttrekkes tre til fire ganger med metanol, uoppløste bestanddeler frafiltreres, og oppløsningsmidlet av-dampes i vakuum til tørrhet. Som utbytte oppnåes 1,6 g (= 100 % av det teoretiske) av tittelforbindelsen som stivnet skum.

Rf = 0,2 (butanol, eddiksyre, vann = 3:1:1, silikagel).

Eksempel 8

N. N'-[ N. N'-{ 2. 2'- S- ditiobis-( 3- fenylpropanoyl) >- bis- S- lvsvl]-bis- S- prolin- pivaloyloksymetvlester

Utgangsforbindelsen er tittelforbindelsen fra eksempel 7. Forestring til tittelforbindelsen skjer analogt med fremgangsmåten beskrevet i eksempel 5.

Eksempel 9

N. N-[ N, N-{ 2, 2'- S- ditiobis-( 3- fenylpropanoyl) >- bis- S- lvsvl]- bis-tiazolidin- 4- S- karboksylsyre

Utgangsforbindelsen er N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetylmerkapto-propanoyl)-NE<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyre-tert.butylester. Dimeriseringen og beskyttelsesgruppe-avspaltningen til tittelforbindelsen skjer som beskrevet i eksempel 7.

Eksempel 10

N, N- CN, N'-{ 2, 2'- S- ditiobis-( 3- fenylpropanoyl)}- bis- S- lysyl]- bis-tiazolidin- 4- S- karboksylsyre- pivaloyloksymetylester

Utgangsforbindelsen er tittelforbindelsen fra eksempel 9. Forestring til tittelforbindelsen skjer analogt med fremgangsmåten beskrevet i eksempel 5.

Eksempel 11

N-[N~-( 3- fenyl)- 2- S- merkaptopropanoyl)- S- lysyl)]- S- prolin

Til en oppløsning av 0,989 g (13 mmol) tioleddiksyre i 45 ml vannfri eter og 1,31 g (13 mmol) trietylamin settes dråpevis under nitrogen og omrøring en oppløsning av 3,7 g (6,5 mmol) N-[Na<->(3-fenyl-2-R-brompropanoyl)-Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-S-prolin-metylester i 30 ml etylacetat. Man koker derefter under tilbakeløpskjøling, filtrerer den på forhånd avkjølte oppløsning og vasker i rekkefølge med fortynnet KHSO^-oppløsning, NaHC03~oppløsning, vann og mettet NaCl-oppløsning. Efter tørking over MgSO^avdestilleres oppløsningsmidlet i vann, og som residuum får man 4,0 g av en gulaktig olje. Den kromatografiske rensning skjer over 120 g silikagel med etylacetat, n-heksan = 2:1 som elueringsmiddel, og man får således 3,0 g (81,9 % av det teoretiske) ren N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetylmerkaptopropanoyl)-Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-S-prolinmetylester som en farveløs olje.

Rf = 0,26 (etylacetat, n-heksan = 2:1, Kieselgel 60 60F254Merck).

Ved beskyttelsesgruppe-avspaltning som beskrevet i eksempel 3 får man 1,7 g (= 78,7 \ av det teoretiske) av tittelproduktet. Rj = 0,52 (etylacetat, butanol, vann, eddiksyre = 1:1:1:1, Kieselgel 60F„C.Merck).

254

Eksempel 12

N-[ Na-( 3- fenyl- 2- R- merkaptopropanoyl)- S- lysyl]- S- prolin

R S S-diastomeren analog med forbindelsen ifølge eksempel 11 oppnåes når man istedenfor R-bromforbindelsen anvender den tilsvarende S-isomer, nemlig N-[Na<->(3-fenyl-2-S-brompropanoyl)-NE<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-S-prolin-metylester.

R^ = 0,44 (butanol, iseddik, vann = 3:1:1, Kieselgel 60F254Merck).

Eksempel 13

N-[ N~-( 3- fenyl- 2- S- acetvlmerkaptopropanoyl)- S- lysvl]- S- prolin-( 5- metyl- 2- okso- 1. 3- dioksolen- 4- yl)- metylester

A. 2,6 g (4,7 mmol) N-[Na<->(3-fenyl-2-R-brompropanoyl)-Ne<->tert.butoksykarbonyl-S-lysyl]-S-prolin oppløses i 400 ml aceton og tilsettes i rekkefølge 500,5 mg (5 mmol) KHCO^, 141 mg (0,85 mmol) Kl og 965 mg (5 mmol) 4-brommetyl-S-metyl-2-okso-1 , 3-dioksolan. Oppløsningen kokes i en ^-atmosfære under om-røring i 3 timer under tilbakeløpskjøling, og efter avkjøling frafiltreres uoppløste komponenter.

Efter avdestillering av oppløsningsmidlet oppløses residuet i etylacetat og vaskes med vann, mettet NaHCO^-oppløsning, vann og mettet NaCl-oppløsning. Efter tørking over MgSO^ avdestilleres etylacetat i vakuum. Residuet på 2,8 g renses kromatografisk over 90 g silikagel (eluering med etylacetat, n-heksan = 2:1). Man får 2,3 g (= 73,4 % av det teoretiske av et oljeaktig produkt som NMR-spektroskopisk svarer til prolin--(5-metyl-2-okso-1,3-dioksolen-4-yl)-metylester-derivatet.

Rf = 0,68 (etylacetat, n-heksan = 2:1, Kieselgel 60F254Merck)-

B. For utskiftning av brom med en acetylmerkaptogruppe blir det til en oppløsning av 525 mg (6,9 mmol) tioleddiksyre i 20 ml vannfri eter under N2~atmosfære og isavkjøling langsomt satt 0,7 g (6,9 mmol) trietylamin, og derefter settes det hele dråpevis under omrøring til en oppløsning av 2,3 g (3,5 mmol) av den ovennevnte bromforbindelse i 20 ml vannfri eter og 10 ml etylacetat. Man koker derefter i ytterligere 90 minutter under til-bakeløpsk jøling , filtrerer den på forhånd avkjølte oppløsning og vasker i rekkefølge med fortynnet KHSO^-oppløsning, NaHCO^-opp-løsning, vann og mettet NaCl-oppløsning. Efter tørking over MgS04 avdestilleres oppløsningsmidlet i vakuum, og som residuum får man 2,3 g av en gulaktig olje. Den kromatografiske rensning skjer over 7,5 g silikagel med etylacetat, n-heksan = 2:1 som elueringsmiddel. Man får således 1,7 g (= 74,4 % av det teoretiske) av N-[Na<->(3-fenyl-2-S-acetyImerkaptopropanoyl)-Ne<->tert.-butoksykarbonyl-S-lysyl]-S-prolin-(5-metyl-2-okso-1,3-dioksolen-4-yl)-metylester. C. For avspaltning av tert.butoksykarbonyl-Ne<->beskyttelsesgruppen på lysin omrøres 1,7 g (2,57 mmol) av produktet fra trinn B med 40 ml trifluoreddiksyre i 3 timer ved romtemperatur, derefter inndampes reaksjonsblandingen til tørrhet, og for å fjerne restmengder av trifluoreddiksyre oppløses resten tre ganger i hver av aceton og kloroform og inndampes på ny. Man får 2,3 g av tittelforbindelsen.

Eksempel 14

R S S-diastereomerene analoge med tittelforbindelsene fra eksemplene 1 og 2, nemlig N-[Na<->(3-fenyl-2-R-acetylmerkapto-propanoyl)-S-lysyl]-S-prolin og N-[Na<->(3-fenyl-2-R-merkapto-propanoyl)-N -acetyl-s-lysyl]-S-prolin oppnåes når man istedenfor R-bromforbindelsen anvender den tilsvarende S-isomer, nemlig 3-fenyl-2-S-brompropionsyre.

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive aminosyredervater med den generelle formel

hvor lø^e. oJLk^-vO^

R er H, acetyl,—bonaoyl,—pivaloyl oller fe bufcokaykapbonyl,-R^ er H, acetyl ;—beneoyl, 'pivaloyl eller resten

p er et av tallene 1-4;

A er resten av en av a-aminosyrene i av heteroatomene 0, S eller N, eller^/ • / - .1

F*2 og R., sammen med N- og C-atomet danner en \%~ =~,—(r=—e-l-l-e-r

^^T^^åd^e^^ulg-',- - s-em--k-a-n- væ r e—m e t-t e t~e'l l"e r-- i"nn e h oid e- en

R4er 0H, ip^dC^^-h-y^ -e^-a"lkoks.y,r=,f-enyi-G-1 -C4~

gruppene

R? er Cj-C^-alkyl, lineær eller forgrenet, jtorøj^^ik-y-l-resireTT—kan

jrøEÆ=-sj±b^jptei^r1:~OTecl---G-H-~B,rTi».C-F-3 ,-■ ^Æenyl^^el%er'-r-py-ridyl«;

Q» Y og Z er 0, S, NRg, d^Rg, CHRg,

fsR9 R9 R9

- CH - CH - eller - C = C - ,

med det forbehold at bari en av restene X, Y og Z er 0, S,

R9<R>9<R>9R9

- CH - CH - eller - C = C -

og en eller to av restens X, Y og Z kan bety NRg;

Rg er hydrogen ellerC^-C^-flkyl, lineær eller forgrenet;

Rg er hydrogen, eller sammer med en nabostilt rest Rg en fenylring eller, for m oc n = 1, dens dihydroform med dobbeltbindingen i konjucasjon til den C-terminale karboksygruppe, og

m og n er hver 0, 1 eller ^, idet summen av m og n er 1 eller

og deres salter,

karakterisert vedat

a) en syre med den generelle formel

hvor

R.j h^ar den ovenfor angitte betydning, kondenseres med et dipeptid med den generelle formel

hvor

A og p har den ovenfor angitte betydning, og X betyr en egnet beskyttelsesgruppe, eller

b) en forbindelse med den generelle formel Ila

hvor

R1;X og p har den ovenfor angitte betydning, kondenseres med en aminosyre A, hvor A har den ovenfor angitte betydning, eller

c) en forbindelse med den generelle formel (V)

hvor

X, p og A har den ovenfor angitte betydning, omsettes med en merkaptoforbindelse med den generelle formel

hvor

R.J har den ovenfor angitte betydning, eller

d) en forbindelse med den generelle formel

hvor

X og p har de ovenfor angitte betydninger, kondenseres med en aminosyre A, hvor A har den ovenfor angitte betydning, og det således oppnådde kondensasjonsprodukt med den generelle formel V omsettes med en merkaptoforbindelse med den generelle formel VI, og eventuelt: / fekj- en forbindelse med formel I hvor betyr -acetyl,—b-e-uzuyl

_§JJjar—p4-valoyl omdannes til den tilsvarende forbindelse med formel I hvor R1betyr hydrogen, og/eller

^£4- en forbindelse med formel I hvor R„ er 'acetyl,—beii<Luyl ellei"

pi x^a.lnyi og R er H, transformeres til en forbindelse med formel I hvor er hydrogen og R er ace Lyitr;—benzoyl Sllér <i

.p4-valoyl, og/eller

~- q- f~ for fremstilling av dimere forbindelser med den generelle formel I hvor R^betyr gruppen

og de øvrige rester har de ovenfor angitte betydninger, behandles en forbindelse med den generelle formel I hvor R^betyr hydrogen og NHR-gruppen bærer en beskyttelsesgruppe, med et oksydasjonsmiddel, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes på et egnet trinn av fremgangsmåten, og eventuelt overføres et fremstilt sluttprodukt med den generelle formel I til et salt. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at man fremstiller forbindelser med formel I hvor R^er H, p = 4 og A er prolin eller tiazolidin, og salter derav. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat man fremstiller N-[Na<->(3-fenyl-2-S-merkapto-propanoyl)-S-lysyl]-tiazolidin-4-S-karboksylsyre og salter derav. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat man fremstiller N-[Na<->(3-fenyl-2-S-merkapto-propanoyl)-S-lysyl]-S-prolin og salter derav. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 4,karakterisert vedat man fremstiller forbindelser hvor de asymmetriske karbonatomer foreligger i S-konfigurasjon.