NO853810L - Florstoff. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et florstoff som overveiende består av syntetiske fibre og er utstyrt med et sjikt av inerte, fiber-formede faststoffpartikler og som er egnet for anvendelse som bærebane i takbaner som er bestandige mot flyveild og strålende varme. Slike takbaner er for det meste på en eller begge sider belagt med bitumen, kan imidlertid også ha en belegning av elastomere eller plastomere.

Til forbedring av brannforhold av slike takbaner ifølge

DIN 4102/del 7 anvendes ofte lagstoffer, f.eks. de som er om-talt i DE-PS 28 27 136 som bærebane.

Fra DE-OS 32 26 041 er det kjent på et løst - dvs. ikke fastgjort -mineralfiberflor å påføre et tynt sjikt av likeledes løse kunststoffibre og å fastgjøre dette lagstoff ved nåling. Ved hjelp av en varmebehandling er det mulig å sammensmelte kunststoffibrene med mineralfibrene. Ved denne sammensmelt-ning fåes formstabile mineralfiberblanketter.

Som bærebane for takbaner er det kjent et lagstoff av et syntesefiberflor og et mineralfiberflor fra DE-GM 77 39 489.

De to florsjikt av syntetisk og mineralsk fibermateriale er forbundet med hverandre ved binding eller klebing. Hertil anvendes termoplastiske eller kryssbundne duromere.

Slike bærebaner fører til tak- og tetningsbaner med tilstrek-kelig høy forarbeidelsesstabilitet ved bituminering og ved legging. Deres dimensjonsstabilitet muliggjør sogar ett-lags-legging på tak. Brannforholdet av disse takbaner ifølge DIN 4102/del 7 er ved mineralfibersjiktet tydelig forbedret.

Bærebaner av blandingsflor av mineralske og syntetiske fibre slik de omtales i DE-GM 77 23 547 gir derimot ikke tilstrekke-lig forbedring av brannforholdet.

Det er videre blitt foreslått å fremstille florstoffer av flammehemmende fiberråstoffer. Anvendelsen av slike fiber-resp. trådråstoffer ved fremstilling av de nødvendige flor førte imidlertid ikke til det ønskede fulle resultat. En ut-bredelse av brannen i nedre sjikt av et takdekke kunne således ikke hindres. Heller ikke flammehemmende tilsetninger til bitumenmassen resp. til polymermassen viste noe resultat. De flammehemmende tilsetninger flyter i et branntilfelle vekk med bitumen, således at det gjenblivende florstoff og de nedre sjikt ikke mer beskyttes ved disse tilsetninger.

Videre ble det foreslått å utstyre florstoffet med en i og for seg kjent flammehemmende åppreterina som ved forarbeidelsestem-peraturen av belegningsmassen og takbanen forholder seg inert ved høyere temperaturer imidlertid danner et sterkt lukket, fortrinnsvis skumaktig sjikt.

Såvidt de kjente bærebaner består av to mest mulig ferdig fremstilte florsjikt, som da etterpå forbindes med hverandre med forskjellig teknikk, forblir det omtrent uunngåelig en viss tendens til delaminering under ekstreme mekaniske og/eller termiske betingelser.

Dessuten er de - enskjønt de viser en forbedring av brannforholdet - omstendelig i deres fremstilling av to sjikt.

Disse ulemper overvinnes ved florstoff ifølge oppfinnelsen. Overraskende ble det funnet at brannforholdet av florstoffer av med et bindemiddel fastgjorte fibre eller filamenter resp. av herav fremstilte takbaner tydelig forbedres når florstoffet inneholder et sjikt i bindemidlet fordelte inerte fiberaktige faststoffpartikler.

Inert betyr at faststoffpartiklene er bestandige mot angrep

av varme og ild, dvs. er ikke eller bare vanskelig oppflambare.

Under fiberaktige faststoffpartikler er det å forstå slike, hvis romlige utvidelse minst i en dimensjon er stor i forhold til florsjiktets virksomme åpningsvidde slik de defineres for geotekstiler i hefte 56 (1983) i Mitteilungen des Franzius-Instituts fur Wasserbau-und Kusten-Ingenieurwesen der Universi-

tat Hannover, side 379-381.

Eksempler på slike fiberaktige faststoffpartikler er mineralske fibre, spesielt såkalte kortkuttfibre, slik de anvendes til fremstilling av våtflor og som fremstilles ved skjæring eller ved maling av mineralull, glassfiber eller keramiske fibre. Disse mineralske fibre har for det meste diameter mellom 5 og 50 ym, deres lengde kan ligge mellom 50 ym og 18 mm. I praksis fastlegges imidlertid den øvre grense av lengdeutvidelsen av de fiberaktige faststoff-partik-ler ved deres dispergerbarhet i oppløst eller emulgert bindemiddel .

Som fiberaktige faststoffpartikler kan det imidlertid også anvendes andre formede strukturer av inerte materialer, såvidt deres romlige utvidelse i minst en dimensjon er stor i forhold til den virksomme åpningsvidde av florsjiktet og såvidt de lar seg dispergere i bindemidlet.

I stedet for mineralske fibre kan det som inerte fiberaktige faststoffpartikler også benyttes flammefast appreterte cellu-losefibre eller andre fibre som gir florstoff ifølge oppfinnelsen utover flammebeskyttelse ytterligere egenskaper som etstoff-flor ikke har, altså f.eks. farvegivning eller farv-barhet, bedre klebeformidling til belegning, hydrofili eller hydrofobi, elektrisk ledningsevne eller antistatiske virk-ninger (metallfibre) eller forskjellige skrumpeevner til å tilveiebringe kruseeffekter.

For fastgjøring av florstoffene anvendes bindemidler ofte i form av vandige dispersjoner eller vandige oppløsninger. Kjente bindemidler i form av vandige dispersjoner er mono-, ko- eller terpolymerisater av acrylsyreestere, acrylsyreamider, acrylnitril, butadien og styren.

Spesielt egnet for florstoffene ifølge oppfinnelsen er imidlertid bindemidler på basis av vannoppløselige urinstoff-formaldehyd-, melamin-formaldehyd-, fenol-formaldehyd- kondensater eller i vann dispergerte polymerisater av vinyliden-klorid og vinylklorid, som anvendes alene eller i blanding.

Bindemidlene kan påføres etter forskjellige, f.eks. i "florstoff", G. Thieme Verlag Stuttgart, New York, utgitt av J. Lunenschloss og W. Albrecht 1982, side 177-199 omtalte frem-gangsmåter. Vanligste fremgangsmåte er foulardering i et trau med etterfølgende pressvalsepar. Ved innvirkning av varme fjernes vann fra bindemidlet,og bindemiddel-filament-bindingen dannes.

Florstoffet som skal fastgjøres med disse bindemidler kan be-stå av fibre eller filamenter av de kjente syntetiske polymere. Foretrukket er imidlertid et florstoff av nålete filamenter av polyester, fortrinnsvis polyetylentereftalat, som ble dannet etter den kjente spunbond- fremgangsmåten, dvs.

ved avlegning av nyspunnede polyesterfilamenter til et flor.

De inerte fiberaktige faststoffpartikler settes fortrinnsvis til et vandig bindemiddelbad og holdes svevende ved omrøring. Avsetningen av faststoffpartiklene kan imidlertid også hindres ved tilsetning av et fortykningsmiddel, f.eks. på basis av oppløselige cellulosederivater.

Til fremstilling av florstoff ifølge oppfinnelsen påføres bindemidlet med de deri dispergerte inerte, fiberaktige fast-stoff partikler fra en side på floret av fibere eller filamenter av syntetiske polymere.

Det er imidlertid også mulig å impregnere dette flor av

fibere eller filamenter av de; kjente syntetiske polymere med bindemiddel og deretter påføre de inerte fiberaktige fast-stoff partikler.

På flor av'fibre eller filamenter danner det seg derved først en sjiktaktig ansamling av de inerte fiberaktige faststoffpartikler som ved den etterfølgende fordampning av det med den vandige bindemiddelsuspensjon i floret innbragte vann og herdningen av bindemidlet innleires fast i dette bindemiddel og med det fastgjorte flor av fibre eller filamenter danner florstoffet ifølge oppfinnelsen.

For den derved inntredende sjiktdannelse er størrelsesbe-grensningen av de inerte fiberaktige faststoffpartikler til slike med en romlig utvidelse i minst en dimensjon som er stor i forhold til den virksomme åpningsvidde av florsjiktet av-gjørende, da det herved best mulig kan hindres en inntrengning i underliggende florsjikt.

I florstoffet ifølge oppfinnelsen kan mengden av inerte fiberaktige faststoffpartikler ligge mellom 30 og 20 0 g/m 2.

Mengden av de øvrige fibre og filamenter kan utgjøre 50-350 g/m 2. Mengden av de inerte fiberaktige faststoffpartikler av den samlede vekt av florstoff ifølge oppfinnelsen skal ligge mellom 10 og 50%, fortrinnsvis mellom 20 og 30%.

Claims (6)

1. Florstoff av med et bindemiddel fastgjorte fibre eller filamenter, karakterisert ved at florstoffet inneholder et sjikt av i bindemidlet fordelte inerte fiberaktige faststoffpartikler.

2. Florstoff av nålet med et bindemiddel fastgjort og etter spunbond-fremgangsmåten avlagt polyesterfilament, karakterisert ved at florstoffet inneholder et sjikt av i bindemidlet fordelte inerte fiberaktige fast-stof f partikler .

3. Florstoff ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at faststoffpartiklene er kortsnitt-fibre av uorganisk.materiale med en lengde mellom 50 ym til 18 mm.

4. Florstoff ifølge minst ett av de foregående krav, karakterisert ved at mengden av de inerte fiberaktige faststoffpartikler utgjør 10-50% av den samlede vekt.

5. Fremgangsmåte til fremstilling av et florstoff ifølge minst ett av de foregående krav, karakterisert ved at faststoffpartiklene settes til det vandige bindemiddel og påføres med dette på floret.

6. Fremgangsmåte til fremstilling av et florstoff ifølge minst ett av kravene 1-4, karakterisert ved at faststoffpartiklene må risles eller strøes på det med bindemiddel utstyrte flor i tynt sjikt.