NO850811L - Gassforsyningsanordning - Google Patents

Abstract

En gassforsyningsanordning omfatter en trykkgassbeholder (1,. 12, 26, 34) med flere innsatte trykkfaste gassflasker (6, 61, 62, 63, 64). Før de innsettes er gassflaskene delvis fylt med flytendegjort gass, slik som karbondioksyd eller lystgass, samt lukket ved hjelp av en utsttbar sperredel (7, 21). Hver sperredel på gassflaskene erilordnet en åpningsinnretning. (8, 15, 20, 23, 35) som er aktiv ved opprettelse av driftsberedskap for anordningen, og hvorav minst en er anordnet for å åpne sin tilordnede sperredel (7, 21) under påvirkning av ytre kraft. Det er da mulig å utløse de åpningsinnretninger som er tilordnet den annen og ytterligere gassflaske ved hjelp av den utstrømmedne gass fra den først åpnede gassflaske. Gassforsyningsanordningen egner seg særlig for anvendelse når det er ønskelig å oppnå en høy gasslagringskapasitet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en gassforsyningsanordning med flere gassflasker innsatt i en trykkgassbeholder, hvor trykkgassbeholderen i driftsberedt tilstand er gasstett tilsluttet et tilkoblingssted og det indre av hver gassflaske over en strømningsbegrensende smal åpning står i forbindelse med det indre av trykkgassbeholderen.

Fra DE-PS 712 559 er det kjent en gassforsyningsanordning av ovenfor angitt art. Det dreier seg herund om en trykkgassbeholder som i bruk er utsatt for skuddvirkning. I trykkgassbeholderen er det ved siden av hverandre innsatt flere lukkede gassflasker som er forskynt med relativt.smale åpninger. Denne anordning hindrer at hele gassinnholdet plutselig strøm-mer ut ved gjennomhulling av trykkgassbeholderen på et sted. Gassen vil strømme ut av de innsatte gassflasker og inn i den gjennomhullede trykkbeholder gjennom de relativt smale åpninger, således at det avstrupte innhold i gassflaskene bare vil tømme seg ganske langsomt gjennom de smale åpninger. Gassflaskene, som sitter fast i trykkgassbeholderen, kan ved en sådan anordning være ytterst tynnvegget. Ved dette foreligger imidlertid en fare for at også de innsatte gassflasker skal briste når trykkgassbeholderen gjennomhulles. Utover dette egner en sådan trykkgassbeholder seg bare for en ren gassfyll-ing. Anvendelse av flytendegjort gass, hvilket betyr en øk-ning av den lagrede gassmengde, er ikke forutsatt. Med en sådan gassforsyningsanordning er den lagrede gassmengde forholdsvis beskjeden. Fra DE-OS 27 00 727 er det kjent en gass-forsyningsinnretning for en motor for flytende gass og med en trykkgassbeholder. Denne trykkgassbeholder består enten av en handelsvanlig karbondioksydpatron, som inneholder delvis flytendegjort gass og er lukket ved hjelp av en membran, eller av en fast innebygget beholder som må fylles opp med flytende gass. Når løpetiden for denne motor for flytende gass skal økes, må det velges en større beholder. Ved større trykkgass-beholdere forlanger imidlertid sikkerhetsforskriftene en tung og dyr utførelse. Innholdet i de vanlige karbondioksydpatro-ner i handelen er gitt på forhånd.

Ved denne gassforsyningsanordning står trykkgassbeholderen i varmeledende forbindelse med en beholder med varmelagrende substans. Denne varmelagrende substans i den sistnevnte beholder skal forhindre fortløpende sekning av gasstrykket mens gassen strømmer ut av vedkommende gassflaske. Sådant trykk-fall er en følge av gassens nedkjøling ved overgang fra flytende til gassformet tilstand i gassflasken. Den varmelagrende substans må før den settes i drift oppvarmes tilstrekkelig høyt over fryse- eller krystalliseringstemperaturen, da den ellers er virkningsløs. Varmeledningsevnen av den varmelagrende substans er særlig i fast tilstand meget lav. Av denne grunn kan vedkommende substans bare påføres i forholdsvis tynne sjikt, f.eks. på 0,5 mm. Tiden for såvel varmeavgang som. varmeopptak må velges tilstrekkelig lang og i minuttområd-et. Av disse grunner er oppvarming av gassflasken ved hjelp av varmelagringssubstans utilfredsstillende.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en gassforskyvningsanordning av innledningsvis angitt art og som oppviser en relativt stor lagringskapasitet, samt er utført for lagring av delvis flytendegjort gass ved enkelt innstillbar driftsberedskap og fordelaktig økonomisk drift ved gode driftsegenskaper.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at de innsatte gassflasker i trykkgassbeholderen er trykkfaste, og hver gassflaske før innsettingen i trykkgassbeholderen er delvis fylt med en flytendegjort gass samt lukket med en utstøtbare sperredel, mens det i den gasstette avstengte trykkgassbeholder som er tilsluttet koblingsstedet, en åpningsinnretning er tilordnet hver sperredel samt innrettet for ved aktivering å frembringe driftsberedskap av beholderen, idet minst en av åpningsinnretningene er anordnet for å åpne sin tilordnede sperredel under ytre kraftpåvirkning.

Trykkgassbeholderen kan være rørformet og gassflaskene innsatt i beholderen etter hverandre og med innbyrdes mellom rom av en radial spalte, hvis bredde fortrinnsvis ligger mellom 2 og 20% av gassflaskenes diameter.

De sperredel-bærende ender av minst to av gassflaskene, som telt fra tilkoblingsstedet oppviser et odde og et derpå følg-ende jevnt tall, er fortrinnsvis parvis vent mot hverandre.

Gassflaskene kan også i det minste delvis være innsatt ved siden av hverandre i trykkgassbeholderen .

Åpningsinnretningen kan være forskyvbart innsatt i trykkgassbeholderen og forsynt med minst en spiss. For å lette inn-stilling av driftsberedskap kan trykkgassbeholderen være utstyrt med en spenninnretning som skyver sammen gassflaskene og åpningsinnretningene. Denne spenninnretning kan omfatte to delinnretninger som virker etter hverandre i tid, og hvorav den første bare virker frem til åpning av sperredelen for den første gassflaske og den annen sørger for åpning av sperredelene for resten av gassflaskene, idet den første delinnretning aktiveres utenfra under ytre kraftpåvirkning og den annen er innrettet for å utløses av gass som strømmer ut av den først åpnede gassflaske.

Den annen delinnretning kan også oppvise et gasstett sluttet rom fylt med et komprimerbart medium og anordnet i det indre av trykkgassbeholderen samt utstyrt med en i det minste delvis ettergivende vegg ved trykkforandringer inne i trykkgassbeholderen. En del av rommets yttervegger er avstøttet mot trykkgassbeholderen, og den veggdel som gir etter ved trykkøkning i trykkgassbeholderen beveger seg da i retning mot gassflaskene og åpningsinnretningene og bevirker deres sammenskyvning.

Det er fordelaktig for gassens oppvarming at trykkgassbeholderen består av et material med høy varmeledningsevne og høy spesifikk varme, idet dens masse i det minste er syv ganger høyere enn massen av den gass som kan lagres i gassflaskene. Fortrinnsvis er trykkgassbeholderen forsynt med ribber på sin utside, således at den lufttilgjengelige overflate av trykkgassbeholderen og ribbene i det minste har en utstrekning på 20 cm 2 pr. g av gass som kan lagres i gassflaskene.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av utfør-elseseksempler og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et snitt gjennom en gassforsyningsanordning med fire gassflasker som er plassert etter hverandre.

Fig. 2 viser i perspektiv en åpningsinnretning,

Fig. 3 viser i snitt en gassforsyningsanordning med mekanisk spenninnretning for to gassflasker, Fig. 4 viser i snitt en gassforsyningsanordning med fire gassflasker samt med åpningsinnretninger som kan pneumatisk utløses etter åpningen av den første gassflaske, Fig. 5 og 6 viser forstørret og i snitt en tilhørende åpningsinnretning henholdsvis ved åpning av den første gassflaske og ved åpning av den annen eller siste gassflaske, tilsvarende den senere driftsstilling, Fig. 7 viser i snitt en gassforsyningsanordning med to åpningsinnretninger, Fig. 8, 9 og 10 viser i en annen målestokk og i snitt en til-hørende åpningsinnretning henholdsvis ved åpning av den første gassflaske, ved åpning av en ytterligere gassflaske og i driftsstilling, Fig. 11 viser i snitt en gassforsyningsanordning med to gassflasker samt med en pneumatisk virkende spenninnretning etter åpningen av den første gassflaske, Fig. 12, 13 og 14 viser i snitt denne spenninnretning i tre forskjellige stillinger, Fig. 15 viser i sideoppriss en ytterligere gassforskyvningsanordning med gassflasker som er anordnet parvis etter hverandre og derpå ved siden av hverandre, og

Fig. 16 viser et snitt langs linjen 42-43 i fig. 15.

Den viste gassforsyningsanordning i fig. 1 oppviser en trykkgassbeholder 1 som utgjøres av et rør som er lukket i den ene ende og i den annen ende er forskynt med en O-ring og en indre gjenge. Trykkgassbeholderen 1 er skrudd på et tilkoblingssted 3 forskynt med yttergjengé. Tilkoblingsstedet 3 har herunder en gjennomgående utboring 4, som fører gassen ut av trykkbeholderen 1 til en ikke vist gassforbruker. Den ende av trykkgassbeholderen 1 som munner ut i tilkoblingsstedet 3, oppviser en tverrsliss 5 som forbinder utboringen 4 med det indre av trykkgassbeholderen 1. I det indre av trykkgassbeholderen 1 er det innsatt fire gassflasker 6 etter hverandre i retning av beholderens lengdeakse. Disse gassflasker 6 er karbondioksyd-stålpatroner for vanlig salg til husholdsformål, og som før anvendelsen fylles delvis med flytendegjort gass samt lukkes med en sperremembran 7. I handelen er det også tilgjengelig patroner fyllt med lystgass, og som også kan anvendes i gassforskyvningsinnretningen. Den gassflaske 6 som ligger nærmest tilkoblingsstedet 3, er slik anordnet at den flaskeende som bærer sperremembranen 7 vender bort fra tilkoblingsstedet 3. Takket være tverrslissen 5 i endeflaten av tilkoblingsstedet 3 kan ved gassflaskebunnens anleggssted gass fra det indre av trykkgassbeholderen 1 strømme inn i den utboring 4 som fører til forbrukeren. Regnet fra tilkoblingsstedet 3 er første og annen, såvel som tredje og fjerde gassflasker 6 parvis vendt mot hverandre med sine ender som bærer sperremembraner 7. Mellom de ender av gassflaskene 6 som er vendt mot hverandre og bærer sperremembraner 7 er det for hvert flaskepar innlagt en åpningsinnretning 8. Denne åp ningsinnretning 8 er i fig. 2 vist i perspektiv og større målestokk. Den er fremstilt av et blikkmaterial ved stansing og bukking og oppviser flere føringsfliker 9 som er utbukket vinklerett på blikkflaten, samt to spisser som er utbukket fra blikkflaten i dens midtpunkt og anordnet for å stikke igjennom sperremembranen 7.

Ved montering av trykkgassbeholderen for driftsberedskap inn-føres først i den åpne beholder 1 som er fraskrudd tilkoblingsstedet 3, en gassflaske 6 med munning vendt oppover, derpå en åpningsinnretning 8 samt deretter atter en gassflaske 6 med munning vendt nedover, og derpå igjen en gassflaske med oppovervendt munning, en åpningsinnretning 8 samt endelig en gassflaske 6 med munning vendt nedover. Til slutt skrues trykkgassbeholderen 1 på tilkoblingsstedet 3. Ved tiltrekning av gjengeforbindelsen mellom trykkgassbeholderen 1 og tilkoblingsstedet 3 skyves gassflaskene 6 sammen, således at spissene 10 trenger igjennom sperremembranene. Etter at sperremembranene 7 er gjennomstukket, kan gassen strømme ut fra gassflaskene 6 til det indre av trykkgassbeholderen 1. Mellom gassflaskene 6 og innerveggen av trykkgassbeholderen 1 foreligger en radial spalt 11, hvor gassen kan strømme frem til spalten 5 og utboringen 4 i tilkoblingsstedet. Spalten 11 er dimensjonert slik at den utgjør en tilstrekkelig strømnings-kanal for gassen. Denne spaltebredde utgjør 2 til 20% av gassflaskens diameter.

Gassflasken 6 er delvis fylt med flytendegjort gass. Ved gassuttak trenges derfor fordampningsvarme, som trekkes ut fra omgivelsene. Den gass som strømmer ut av gassflaskene 6 kan for dette formål oppvarmes ved strømning i den relativt trange spalte 11 langs beholdervegger som er oppvarmet av den ytre luft og består av et material med høy varmeledningsevne og høy spesifikk varme, f.eks. aluminium, før gassen gjennom utboringen 4 føres til forbrukeren.

Fig. 3 viser en ytterligere trykkgassbeholder 12 som er spesielt utformet for oppvarming av strømmende gass i spalten 11 og naturligvis også gassflaskene 6. Trykkgassbeholderen 12 er av aluminium og er forsynt med ribber 13. Massen av

trykkgassbeholderen 12 er mer enn syv ganger høyere enn massen av den gass som kan lagres i de to gassflasker 6. Den lagrede varme sikrer da at temperaturen og således også trykket holder seg praktisk talt konstant under hele gassforsyningsanord-ningens driftstid. Ribbene 13 tar med sin store overflate relativt meget varme fra omgivelsene og leder denne til de indre sjikt av trykkgassbeholderen 1. Den overflate av trykkgassbeholderen 12 og ribbene 13 som befinner seg i kontakt med ytterluften beløper seg til mer enn 20 cm 2 pr. g av den lagrede gass i de to gassflasker 6. Ved dette tiltak sikres allerede under driftstiden godt varmeopptak fra omgivelses-luften. Ved gjenopplading av gassforsyningsanordningen med ferske gassflasker forkorter den relativt store ytterflate av trykkgassbeholderen 12 ventetiden til neste driftsberedskap, da trykkgassbeholderen 12 forholdsvis raskt kan anta omgiv-elsestemperatur .

Opprettelse av driftsberedskap for anordningen i fig. 3 begynner med oppskruing og tømming av trykkgassbeholderen 12. I denne beholder 12 innføres så først en åpningsinnretning 15 forsynt med en spiss 14, derpå en gassflaske 6 og så atter en åpningsinnretning 15, samt til slutt en ytterligere gassflaske 6. Den således fylte trykkgassbeholder 12 skrus så på tilkoblingsstedet 3, inntil den første spiss 14 har trengt igjennom den første sperremembran 7. I dette øyeblikk oppstår det i det indre av trykkgassbeholderen 12 et overtrykk som frem-bringer høye friksjonskrefter i gjengeforbindelsen mellom trykkgassbeholderen 12 og tilkoblingsstedet 3. For å kunne føre den annen spiss 14 med mindre kraftinnsats gjennom den annen sperremembran 7, er det i den ende av trykkgassbeholderen 12 som vender bort fra tilkoblingsstedet anordnet en inn-stillingsskrue 17 forsynt med en gasstett innført drivstang 16. Innstillingsskruen 17 kan ved dreining av hodet 18 lett skrues innover, hvorved gassflaskene 6 trykkes sammen i trykk gassbeholderen 12 og den annen spiss 14 drives gjennom den annen sperremembran 7.

Den gassforskyvningsanordning som i fig. 4 er vist i driftsstilling, er påført de samme henvisningstall på tilsvarende bestanddeler som allerede er beskrevet i forbindelse med fig.

1. Denne anordning skiller seg fra den som er angitt i fig. 1 ved at den er forsynt med en spenninnretning som oppviser to delinnretninger som virker etter hverandre i tid. Den første av disse delinnretninger består av festeorganet for trykkgassbeholderen 1 til tilkoblingsstedet 3 og virker bare inntil den første sperremembran er gjennomstukket av en spiss 19 ved påskruing av trykkgassbeholderen 1. I dette øyeblikk stiger trykket i gassrommet omkring den åpnede gassflaske, f.eks. gassflasken 61. Gassrommene omkring de enkelte gassflasker 61, 62, 63, 64 er herunder innbyrdes adskilt ved gasstette stempler 20 som er anordnet forskyvbart i trykkgassbeholderen 1. Stemplene 20 er forsynt med kantrifler således at de i driftstilstand bare utgjør en ubetydelig strømningsbegrensning for gasstrømmen. De stempler 20 som er anordnet mellom de ytterender av gassflaskene 61, 62 og 63, 64 som er forsynt med en sperremembran 7, bærer spisser 19 og gjør tjeneste som åpningsinnretning. I fig. 5 og 6 er rommet mellom gassflaskene 61 og 62 vist forstørret. I fig. 5 er detøyeblikk gjengitt hvor sperremembranen 7 for den første gassflaske 61 gjen-nomtrenges fra spissen 19 ved påskruing av trykkgassbeholderen 1 på tilkoblingsstedet 3. Som allerede omtalt, stiger da plutselig trykket i gassrommet omkring denne gassflaske 61 og forskyver stemplet 20 i retning av den neste gassflaske 2. Spissen 19 trenger gjennom sperremembranen 7 for denne gassflaske 62, således at det også i dette gassrom opptrer en plutselig trykkstigning, slik som angitt i fig. 6. Dette trykk driver det neste stempel 20 inntil den tredje gassflaske 63 og deretter den fjerde blir åpnet. Fig. 6 viser stillingen av stempelet 20 mellom gassflaskene 61 og 62 ved gjennomtrengning av det annet sperremembran 7, hvilket også tilsvarer vedkommende stempels stilling under den påfølgende

driftstilstand.

Den anordning som er beskrevet i forbindelse med fig. 4 egner seg bare for gassflasker som er stengt med en sperremembran.

Fig. 7, 8, 9 og 10 viser en gassforsyningsanordning som er egnet for anvendelse av gassflasker såvel med sperremembran som med en utstøtbar sperreventil. Ved denne anordning er det mellom de innbyrdes tilvendte og med utstøtbar sperreventil 21 forsynte ender av gassflaskene 61, 62 og 63, 64 anbragt to gasstette stempler 24 som holdes i avstand fra hverandre ved hjelp av en fjær 22. Disse stempler 23 bærer på de sider som er vendt bort fjæren 22, spisser 24 innrettet enten for opp-støtning av sperreventilene 21 eller for gjennomtrengning av sperremembranene. På det ytterligere møtested mellom gassflaskene 62, 63 er det innlagt et enkelt gasstett stempel 25.

Fylningen av den avskrudde og tomme trykkgassbeholder 1 finner sted i rekkefølge ved innføring av en første gassflaske 64,der på en stempel/fjær/stempel-anordning 23, 22, 23, samt så atter en gassflaske 63, et stempel 25, en gassflaske 62, en stempel/ fjær/stempel-anordning 23, 22, 23 og endelig en siste gassflaske 61. Den således fylte trykkgassbeholder 1 skrues på tilkoblingsstedet 3 under sammentrykning av de to fjærer 22 inntil den første gassflaske, f.eks. gassflasken 61, åpnes ved hjelp av spissen 24. Denne tilstand er gjengitt i fig. 8 ved en forstørrelse av stedet mellom gassflaskene 61 og 62. Ved åpning av den første sperreventil 61 strømmer gass ut av gassflasken 61 og skyver derved de to stempler 23 mot gassflasken 62. Ved denne forskyvning kan fjæren 22 ennu ikke avspennes, således at sperreventilen 21 på gassflasken 61 atter lukkes, mens sperreventilen 21 på gassflasken 62 åpnes, slik det er vist i fig. 9. I dette øyeblikk og under påvirkning av den gass som strømmer ut av gassflasken 62 forskyves imidlertid stempelet 25 således også ytterligere og til og med inntil sperreventilen 21 på gassflasken 63 åpnes. Deretter forskyves den annen stempel/fjær/stempel-anordning 23, 22, 23 i sådan grad at også den fjerde gassflaske 64 åpnes. Når alle fire gassflasker 61, 62, 63, 64 i det minste er åpnet en gang, vil det i de tilhørende gassrom herske omtrent samme trykk, således at de to fjærer 22 atter kan avspennes. Når fjæren 22 avspennes, trykkes de tilgrensende stempler 22 fra hverandre og spissene 24 støter opp alle sperreventiler 21. Den driftstilstand er angitt i fig. 10.

Fig. 11 viser en utførelsesvariant av den anordning som er angitt i fig. 3. Tilsvarende deler er her påført samme henvisningstall. Spenninnretningen består her av to delinnretninger. Som første delinnretning tjener atter festeorganet for trykkgassbeholderen 26. Ved påskruing av trykkgassbeholderen 26 virker denne første del-innretning inntil den første gassflaske 6 åpnes ved hjelp av en av spissene 14. Den annen del-innretning, som settes i gang av trykkforhøyelsen i trykkgassbeholderen 26 ved utstrømning av gass fra den først åpnede gassflaske 6, omfatter et gasstett avstengt rom fylt med et sammentrykkbart medium, f.eks. luft, slik det forstørret er vist i fig. 12, 13 og 14. Det lukkede rom 27 befinner seg i et større stempel 28 som er innført i det lukkede endeområde av trykkbeholderen 26, samt er lukket ved hjelp av et mindre stempel 29 som er gass- og væsketett innlagt i det større stempel. Dette større stempel 28 avsperrer med sin endeplate gassrommet i trykkbeholderen 26. Det mindre stempel 29 er forsynt med hulrom, slik at det kan føres til den endestilling som er angitt i fig. 14. I denne stilling befinner det sammentrykkbare medium i hulrommene i stempelet 29. Dette mindre stempel 29 er på den side som vender bort fra trykkgassbeholderens lukkede ende forsynt med en stempelstang 30 som er ført gasstett ut av sylinderrommet 27. Denne stempelstang 30 oppviser en vesentlig mindre diameter enn den utsparrede sylinder i det større stempel 28 og ligger med den ende som rager ut av det større stempel 28 an mot åpningsinnretningen 15. Det rom 31 som ligger mellom den lukkede ende av trykkgassbeholderen

26 og de to stempelflater som vender mot denne ende er fylt med en ikke sammenpressbar væske, f.eks. vann. Denne væske kan ifylles gjennom en åpning 32 som lukkes med en forseglet tetningsskrue. Fjæren 33 bidrar til å bringe det større

stempel 28 tilbake i hvilestilling.

Ved opprettelse av driftsberedskap innføres i den avskrudde trykkbeholder 26 i rekkefølge en åpningsinnretning 15, en gassflaske 6, derpå en ytterligere åpningsinnretning og atter en gassflaske 6. Stillingen av stempelstangen 30 i trykkgassbeholderen 26 er angitt i fig. 12. Trykkbeholderen 26 skrues nå i sådan grad på tilkoblingsstedet 3 at en spiss 14 trenger igjennom en første sperremembran,eller ved gassflasker med sperreventil, støter opp en sådan ventil. I dette øyeblikk stiger trykket i trykkgassbeholderen 26 og trykker det større stempel 28 i retning av den lukkede ende av trykkgassbeholderen 26, slik det er angitt i fig. 13. På baksiden av det større stempel 28 overtar den ifylte væske i rommet 31 det trykk som virker på det større stempel 28, og trykker derved det mindre stempel 29 inn i det utsparrede sylinderrom i det større stempel 28, således at det sammentrykkbare medium i rommet 27 fortettes og stempelstangen 30 presses mot åpningsinnretningen 15. Denne prosess fortsetter inntil det mindre stempel 29 har nådd den inntegnede endestilling i fig. 14. I denne stilling er stempelstangen fullstendig utstøtt og alle gassflasker 6 er åpnet. Gass kan nå tas ut fra gassforsyningsanordningen, og driftsberedskap er oppnådd. Etter uttap-ning av den lagrede gass synker trykket i trykkgassbeholderen 26, således at det større stempel 28 under påvirkning fra fjæren 33 og det atter utvidede sammentrykkbare medium i rommet 27 vender tilbake til den angitte stilling i fig. 12. Det mindre stempel 29 dykker herunder ned i den væske som befinner seg i rommet 31 og trekker stempelstangen 30 tilbake til an-slag.

I fig. 15 og 16 er det vist en gassforsyningsanordning 14 med gassflasker 6 anbragt i en trykkgassbeholder 34. Åpningsinnretningen 35 består av en plate, som på begge sider er forsynt med spisser 36 samt med skillevegger 37 vinkelrett på platen for føring av gassflaskene 6. Platen er avflatet på to innbyrdes motstående sidekantavsnitt og holdes ved hjelp av innlegg 28 dreiesikkert fast i tilsiktet stilling i trykk gassbeholderen 34. Trykkgassbeholderen 34 er tett påskrudd tilkoblingsstedet 39. I det gasstett lukkede endeområde av trykkgassbeholderen 34 som vender bort fra tilkoblingsstedet 39, er det dreiesikkert skrudd inn en plate 40 med sylindere for stemplene 29. Denne plate 40 er også forsynt med utboring-er 41.

Opprettelse av idriftsberedskap for denne gassforsyningsanordning begynner ved avskrudd og tom trykkgassbeholder 34 med inn føring av gassflaskene 6 mellom de foreliggende skilleveggér 37 på åpningsinnretningen 35. Den således ladede åpningsinnretning 35 skyves så til riktig stilling fastlagt ved innleg-gene 38. Derpå skrues trykkgassbeholderen 34 på tilkoblingsstedet 39 med utboring 4 til forbrukeren i sådan grad at en spiss 36 åpner en av gassflaskene 6. I dette øyeblikk stiger trykket plutselig i trykkgassbeholderen 34. Gjennom utbor-ingene 41 i platen 40 forhøyes også trykket i det rom som ligger mellom den lukkede ende av trykkgassbeholderen 34 og platen 40. Trykkstigningen i dette rom trykker de stempler som er ført gasstett i de utsparende sylindere i platen 40,inn i sylinderrommet, således at det sammentrykkbare medium som befinner seg i dette sylinderrom fortettes. Stemplene 29 er utformet slik som vist i fig. 12, 13 og 14. Avviket fra denne anordning består utelukkende i at den sylinder som inneholder et sammentrykkbart medium er utsparret i den fast forbundne plate 40 med trykkgassbeholderen 34 og ikke i det større stempel 28, samt at rommet mellom den lukkede ende av trykkgassbeholderen 34 og platen 40 står i forbindelse med trykkgassbeholderens gassrom og ikke inneholder væske. Ved trykkøkning i trykkgassbeholderens gassrom etter åpning av den første gassflaske 6 støtes stempelet 30 tilordnet den øvre gassflaske 6 ut,liksom i fig. 12, 13 og 14, og bevirker derved at alle gassflasker 6 med sikkerhet åpnes til den endestilling som er inntegnet i fig. 14. Etter forbruk av den lagrede gass i gassflaskene 6 synker trykket i trykkgassbeholderen 34, og det innelukkede sammentrykkbare medium i sylinderrommet foran stemplene 29 vil da atter utvides og trekker derved stempelstengene 30 tilbake i platen 40. En gjenoppladning av trykkgassbeholderen kan da finne sted.

Claims (10)

1. Gassforsyningsanordning med flere gassflasker innsatt i en trykkgassbeholder, hvor trykkgassbeholderen i driftsberedt tilstand er gasstett tilsluttet et tilkoblingsstedet og det indre av hver gassflaske over en strø mningsbegrensende smal åpning står i forbindelse med det indre av trykkgassbeholderen , karakterisert ved at de innsatte gassflasker (6, 61, 62, 63, 64) i trykkgassbeholderen (1, 12, 26, 34) er trykkfaste, og hver gassflaske før innsettingen i trykkgassbeholderen (1, 12, 26, 34) er delvis fylt med en flytendegjort gass samt lukket med en utstø tbar sperredel (7, 21), mens i den gasstett avstengte trykkgassbeholder som er tilsluttet koblingsstedet, en åpningsinnretning (8, 15, 20, 23,35) er tilordnet hver sperredel (7, 21) samt innrettet for ved aktivering å frembringe driftsberedskap av beholderen, idet minst en av- åpningsinnretningene er anordnet for å åpne sin tilordnede sperredel (7, 21) under ytre kraftpåvirkning.

2. Gassforsyningsanordning som angitt i krav 1 , karakterisert ved at trykkgassbeholderen (1, 12, 26) er rø rformet, og gassflaskene (6, 61, 62, 63, 64) er satt inn etter hverandre i beholderen med en ytre fri radial spalt (11) mot beholderveggen, idet bredden av denne radiale spalt (11) ligger mellom 2 og 20% av vedkommende gassflaskers diameter.

3. Gassforsyningsanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at de ender som bærer sperredelen (7, 12) på minst to innbyrdes påfølgende gassflasker (6, 61 og 62, 63 og 64) som har henholdsvis odde og jevnt nummer i rekken av gassflasker regnet fra tilkoblingsstedet (3), er parvis vendt mot hverandre.

4. Gassforsyningsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste noen av gassflaskene (6) er innsatt ved siden av hverandre i trykkgassbeholderen (34).

5. Gassforsyningsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at åpningsinnretningen (8, 15, 20, 23, 35) er forskyvbart innsatt i trykkgassbeholderen (1, 12, 26, 34) og er utstyrt med minst en spiss (10, 14, 19, 24, 36).

6. Gassforsyningsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at trykkgassbeholderen (1, 12, 26, 34) er forsynt med en spenninnretning som ved opprettelse av beredskapstilstand skyver sammen gassflaskene (6, 61, 62, 63, 64) og åpningsinnretningene (8, 15, 20, 23, 35).

7. Gassforsyningsanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at spenninnretningen oppviser to delinnretninger som virker etter hverandre i tid, og hvorav den ene bare er aktiv frem til åpning av sperredelen (7, 21) på den første gassflaske og den annen er aktiv frem til åpning av sperredelene (7, 21) på de gjenværende gassflasker, idet den første delinnretning er anordnet for å aktiveres under ytre kraftpåvirkning og den annen delinnretning er innrettet for å aktiveres av gass som strømmer ut av den først åpnede gassflaske.

8. Gassforsyningsanordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den annen delinnretning oppviser et gasstett avstengt rom (27) som er fylt med et sammentrykkbart medium og anordnet i det indre av trykkgassbeholderen (26, 34) samt er utstyrt med et i det minste delvis ettergivende veggavsnitt ved trykkforandring i det indre av trykkgassbeholderen, idet ytterveggen av det avsperrede rom delvis er avstø ttet mot trykkgassbeholderen (26, 34) og den ettergivende del av denne vegg er anordnet for ved trykkøkning i trykkgassbeholderen å bevege seg i retning av gassflaskene (6) og åpningsinnretningene (15, 35) og derved bevirke sammen skyvning av disse.

9. Gassforsyningsanordning som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at trykkgassbeholderen (1, 12, 26, 34) består av et material med høy varmeledningsevne og høy spesifikk varme, idet beholderens masse er minst syv ganger høyere enn massen av den gass som kan lagres i gassflaskene (6, 61, 62, 63, 64).

10. Gassforsyningsanordning som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at trykkgassbeholderen (12, 26) er forsynt med ribber (13) på sin utside, og således at den lufttilgjengelige ytre overflate av trykkbeholderen 2

(12, 26) og ribbene (13) utgjør minst 20 cm pr. g av den gassmengde som kan lagres i gassflaskene (6) .