NO843256L - Gitterkonstruksjon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en gitterkonstruksjon, en fremgangsmåte for fremstilling av en gitterkonstruksjon og en innretning for bruk ved fremgangsmåten. Oppfinnelsen ved-rører særlig en gitterkonstruksjon som egner seg til bruk som et gulv.

Gittergulv, fremstilt av metall, har vært fremstilt og benyttet i mange år. Det er vanlig at gulvet innbefatter flere lastbærende stenger som er anordnet i innbyrdes avstander, og flere tverrgående stenger, som også er anordnet i innbyrdes avstander og er forbundne med de lastbærende stenger. De tverrgående stenger opprettholder den ønskede avstand mellom de lastbærende stenger og hindrer at disse velter over eller vris seg. For å oppnå den ønskede styrke med et minimum av material-forbruk utføres vanligvis de lastbærende stenger med et rektangulært tverrsnitt, med den lengste dimensjonen anordnet vertikalt og den minste dimensjonen anordnet horisontalt.

Gulv av denne type fremstilles vanligvis ved at et antall av

de lastbærende stenger avstøttes i de ønskede relative stillinger, hvoretter man plasserer tverrstenger på de øvre kantsidene til de lastbærende stenger og sender en elektrisk strøm fra elektroder i kontakt med de tverrgående stenger gjennom disse og til de lastbærende stenger. Derved tilveiebringes det en oppvarming av tverrstengene og de lastbærende stenger i krysspunktene. De tverrgående stenger presses ned i de lastbærende stenger slik at det presses ut inntrykninger i de lastbærende stenger, for opptak av og sammensveising med de tverrgående stenger. En slik metode gir tilfredsstillende gulvutførelser. Det kreves imidlertid et stort og dyrt ustyr for gjennomføring av metoden, og energiforbruket er høyt.

Det er vanligvis bare praktisk mulig å benytte denne metode på steder hvor en uvanlig høy strømtilførsel foreligger. Den varme som tilføres gitterkonstruksjonen under fremstillingen kan ikke gjenvinnes på brukbar måte, og metoden er derfor forbundet med energitap.

Det har vært foreslått andre fremgangsmåter for fremstilling

av gulv av den beskrevne type, men selv om disse alternative metoder har vært mindre energikrevende, har de vært utilfreds-stillende på andre måter. I GB-PS 1.536.573 foreslås det et gulv hvor de lastbærende stenger er forsynt med hull og hvor de tverrgående stenger er stukket inn gjennom fluktende hull i suksessive lastbærende stenger. De deler av tverrstengene som ligger mellom hosliggende lastbærende stenger blir så deformert for derved å sette tverrstengene fast i de lastbærende stenger. En tverrsnittsdimensjon av de deler av tverrstengene som ligger mellom de lastbærende stenger økes til en verdi som er betydelig større enn den tilsvarende dimensjon for åpningene i de lastbærende stenger. Dette oppnås ved å klempåvirke de tverrgående stenger på steder mellom de lastbærende stenger.

En slik klemming av de tverrgående stenger mellom horisontalt avstandsplasserte verktøy er vanskelig, fordi adgangen begrens-es av de hosliggende tverrstenger. Gulv som er fremstilt på denne måten vil skrangle når de utsettes for vibrasjon, fordi man ikke fullt ut kan hindre en bevegelse av de enkelte tverrstenger i forhold til de lastbærende stenger.

I GB-PS 1.339.593 er det vist et gulv hvor de lastbærende stenger er utformet med ikke-lineære åpninger. Tverrstenger føres inn i disse åpningene, idet tverrstengene har en tverrsnittsform som svarer til åpningens. Deretter blir de deler av tverrstengene som ligger utenfor de lastbærende stenger deformert, slik at derved tverrstengene settes fast i de lastbærende stenger. Heller ikke med et slikt arrangement kan man fullt ut oppnå en bevegelsessikring av tverrstengene i forhold til de lastbærende stenger. Videre kreves det et betydelig antall arbeidsoperasjoner for fremstillingen av gulvet, som derfor blir dyrt.

I GB-PS 652.793 foreslås det en metode for fremstilling av

gulv av den beskrevne type, ved hvilken metode tverrstenger

deformeres etter at de først er ført gjennom åpninger utformet i de lastbærende stenger, slik at derved tverrstengene settes fast i de lastbærende stenger. Åpningene er store sammenlignet med tverrsnittet til tverrstengene. Fliker på de lastbærende stenger ved åpningene kan nagles eller på annen måte festes til tverrstengene, men denne arbeidsoperasjon er dyr. Videre med-fører de store åpningene i de lastbærende stenger en reduksjon av disse stengers styrke i en uakseptabel grad.

I GB-PS 2.106.948A, beskrives et gulv hvor tverrstenger er sveiset til de lastbærende stenger, etter at tverrstengene først er ført inn i på forhånd tilformede åpninger. Energiforbruket for sveisingen vil kunne være mindre enn energiforbruket for den foran beskrevne pressing og sveising, men det kreves et større antall arbeidsoperasjoner for fremstilling av gulvet, og de på forhånd tilformede åpninger strekker seg ned i fra de lastbærende stengers øvre kantflater og svekker disse stenger betydelig.

Ifølge et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av et gitter, hvilken fremgangsmåte innbefatter de trinn at det utformes flere åpninger i innbyrdes avstander langs et antall første stenger, at det innføres andre stenger i de på forhånd tilformede, fluktende åpninger i de første stenger, og at de nevnte første stenger deformeres til gripesamvirke med de andre stenger ved åpningene.

Deformeringstrinnet for de første stenger utføres fortrinnsvist mens stengene har omgivelsestemperatur. En oppvarming av stengene er ikke nødvendig, og derfor vil energiforbruket for fremstillingen av et gitter med et gitt areal være vesentlig lav-ere enn det som er nødvendig for å fremstille et gitter av samme størrelse ved hjelp av den innledningsvis nevnte press-sveisemetode. Man har funnet at de første stenger lett kan deformeres tilstrekkelig til helt ut å hindre at de andre stenger

beveger seg i forhold til de første.

Ifølge et andre aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebragt

et gitter som innbefatter et antall første stenger som er anordnet side-om-side, og et antall andre stenger som er anordnet på tvers av de første, idet de andre stenger går gjennom respektive åpninger i de første stenger og de første stenger har gripesamvirke med de andre stenger ved åpningene.

Gripesamvirket er kjennetegnet ved innbyrdes samvirke mellom flater på henholdsvis de første og andre stenger, men disse flater forblir distinkte. Stengene forbindes ikke ved sammen-smelting, og en del av en første stang rundt en av åpningene ville falle vekk fra de andre stang dersom omgivende deler av den første stang ble fjernet.

De første stenger har fortrinnsvis avlang tverrsnittsform, og åpningene er fortrinnsvis anordnet i avstand fra begge kantsider av disse stenger. Med kantsider menes her de stang-flater som vender oppover og nedover når gitteret benyttes som gulv. Vanligvis disse flater være de smale stangflåtene, idet de bredere stangflatene strekker seg vertikalt, for derved å oppnå maksimal lastbæringsevne med minimalt materialfor-bruk.Tverrsnittsformen til de første stenger kan imidlertid være en annen enn den rektangulære form. Eksempelvis kan en kantflate som utgjør en øvre sådan under bruk, dannes av en flens på stangen.

Man har funnet at en avstand på 6 mm mellom en kantside på en første stang og en åpning i stangen gir fordelaktige resultater med en antatt stålstangtykkelse på 5 mm. Ved en antatt stål-tykkelse på 3 mm ville være fordelaktig å benytte en kantside-hullavstand på 6,5 mm. Reduseres denne avstand vesentlig så svekker man derved stangens styrke. Økes avstanden vesentlig så vil den deformering som er nødvendig for helt ut å hindre en bevegelse av en tverrstang i åpningen, være vanskeligere å oppnå. Fortrinnsvis velges avstanden mellom hver åpning og en hosliggende stangkantside innenfor området 5 til 8 mm, men avstanden kan ligge innenfor området 3 til 10 mm.

Ifølge et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en innretning for utførelse av en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen, hvilken innretning innbefatter et roterbart organ som er utformet med en omdreiningsflate sentrert om organets rotasjonsakse og utformet med minst et eksentrisk element som rager radielt utenfor omdreiningsflaten, slik at en valspåvirkning av en stang ved hjelp av organet vil gi en inntrykning i stangen der hvor elementet får kontakt med stangen.

Eksempler på gittere i samsvar med oppfinnelsen og fremstilt med en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen, samt eksempler på innretninger for bruk ved fremgangsmåten skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en første gitterutførelse, fig. 2 viser et lignende riss av en andre gitterutførelse,

fig. 3 viser et utsnitt av en lastbærende stang og en tverrstang i gitteret i fig. 1,

fig. 3b viser et grunnriss av fig. 3a,

fig. 4a viser et utsnitt av en lastbærende stang og en tverrstang i en ytterligere gitterutførelse,

fig. 4b viser et grunnriss av fig. 4a,

fig. 5a viser et utsnitt av en lastbærende stang og en tverrstang i nok en gitterutførelse,

fig. 5b viser et grunnriss av fig. 5a,

fig. 6 viser et utsnitt av en lastbærende stang og en tverrstang i nok en gitterutførelse,

fig. 6b viser et grunnriss av fig. 6a,

fig. 7 viser en innretning for bruk ved fremstilling av gittere

ifølge oppfinnelsen,

fig. 8 viser et snitt av innretningen i fig. 7,

fig. 9a viser et utsnitt av et lastbærende element og til-hørende tverrgående element, sammen med en annen utf øre ls.es f orm av en def ormeringsinnretning, og

fig. 9b viser de lastbærende element og det tverrgående element i fig. 9a etter en deformering ved hjelp av de-formeringsinnretningen.

I fig. 1 er det vist et utsnitt av en gitterkonstruksjon. Ut-snittet viser fire lastbærende stenger 11-14 og to tverrstenger 17, 18. Hver stang er avlang og rett. De lastbærende stenger har rektangulært tverrsnitt og er anordnet med sine store sideflater vertikalt, mens de små sideflatene, også

kalt kantsider, forøper horisontalt. De lastbærende stenger er anordnet parallelt med hverandre, og tverrstengene er også parallelle med hverandre, og går perpendikulært på de lastbærende stenger.

I hver av de lastbærende stenger 11-14 er det tatt ut en hull-rad. To slike hull er vist ved 15 og 16 i den lastbærende stang 11. Disse hull har en avstand fra stangens øvre kantside innenfor området 5-8 mm. Materialet i den lastbærende streng strekker seg altså fullstendig rundt hvert hull. Hver av tverrstengene 17 og 18 går gjennom respektive fluktende hull i de lastbærende stenger og gripes av flater i de lastbærende stenger som omgir hullene. I det minste delvist vil således formen til hvert hull svare til tverrsnittsformen til de deler av de tverrgående stenger som ligger i hullene. Hullene er imidlertid ikke nødvendigvis helt utfyllt av disse tverrgående stenger.

De tverrstenger som er vist i fig. 1 og 3 har et ikke-sirkulært tverrsnitt, slik at når stengene gripes av de lastbærende stenger vil en dreiebevegelse av tverrstengene i forhold til de lastbærende stenger hindres. Videre er de tverrgående stenger vridd slik at en langsgående glidebevegelse av en tverrstang gjennom et hull i en lastbærende stang nødvendigvis vil skje sammen med en dreiebevegelse av tverrstangen. Tverrstengene kan ha alternative utførelser som letter bevegelses-hemmingen av tverrstengene i hullene. Eksempelvis kan tverrstengene være forsynt med vorter.

For fremstilling av den konstruksjon som er vist i fig. 1 blir det stanset ut hull i de lastbærende stenger 11-16, og stenger med kvadratisk tverrsnitt blir snodd for dannelse av tverrstenger. De lastbærende stenger samles i en jigg som holder stengene i de ønskede relative stillinger, med åpningene i hosliggende stenger i flukt med hverandre. Tverrstengene føres så gjennom de innrettede åpninger. Til å begynne med vil tverrstengene ha fri glidepasning i hullene i de lastbærende stenger. Deretter blir de lastbærende stenger deformert slik at hullene snevres inn og det tilveiebringes et gripeforhold mellom hulleveggene og tverrstengene. For å få til en slik deformasjon bringes motsatt rettede krefter til virkning mot de lastbærende stengers øvre og nedre kantsider for dferved å klempåvirke disse stenger. Den kraft som virker på de nedre kantsidene til de lastbærende stenger fordeles fortrinnsvis over en vesentlig lengde, eller over hele lengden ti] hver lastbærende stang. I motsetning hertil utøves kraften mot de lastb3.jre:nde stengers øvre kantsider bare i lokale områder i nærheten av hullene 15 og 16. Slik lokal kraftpåvirkning vil frembringe inntrykninger 19 og 20 i de lastbærende stengers øvre kantsider derved at det tilveiebringes en materialflytinc.

Som vist i fig. 1 kan det være en enkelt inntrykning i hver lastbærende stang over hver tverrstang. A]ternativt kan det tilveiebringes to inntrykninger i den umiddelbare nærhet av hver tverrstang. Disse inntrykninger ligger da på hver sin side av et plan gjennom tverrstangen og perpendikulært på den lastbærende stangs øvre kantside.

Deformeringen av hver Jastbærende stang til gripesamvirke med en tverrstang vil gi en lett fcrtykkelse av den lastbærende stang i dn umiddelbarenærhet av hullet og inntrykningen. Der. resulterende konstruksjon vil således fortrinnsvis ha lastbærende stenger med en i hovedsaken jevn tykkelse, med unntag-else av i nærheten av hullene hvor de tven gående stenger går, idet tykkelsen der vil være litt større. Deformeringen av de de lastbærende stenger til gripesamvirke med tverrstengene vil også gi en viss def orme^r ing av tverrstengene som følge av kraft-overføringen til disse via de lastbærende stenger. Tykkelsen til hver tverrstang reduseres litt der hvor tverrstangen går gjennom hullet i en lastbærende stang, slik at det i tverrstangen fremkommer en lett halsdannelse i hullet. Ved hver ende av denne halsen vil det være mindre skuldre på tverrstangen, i det minste ved tverrstangens oppadrettede og ned-adrettede partier. Disse skuldre ligger an mot den lastbærende stang og vil hindre en relativ bevegelse av stengene i en ret-ning angs tverrstangen. De f ormeringen av stengene skjer ved omgivelsestemperatur.

Gitterkonstruks jon i fig. 2 innbefatter lastbærende stenger 25., 2 6 cg 27, anordnet på samme måte som i fig. 1. Tverrstenger 30 og 31 er ført gjennom hull i de lastbærende stenger. To av disse hullene er antydet med henvisningstallene 28 og 29. Tverrstengene er anordnet på samme måte sem i fig. 1, men har i dette tilfelle sirkulært tverrsnitt. Tverrstengene kan være forsynt med verter på overflaten.

De lastbærende stenger 25, 26 og 27 er ved sine øvre kantsider forsynt med hakk, slik at det fremkommer kreneleringer som reduserer faren for at man skal gli på konstruksjonens øvre flate. Hakkene fremkommer ved skjæring av de lastbærende stenger når hullene stanses ut. Etterfølgende trinn for opp-byggingen av den i fig. 2 viste konstruksjon svarer til de som er nevnt foran i forbindelse med fig. 1. Fig. 3-6 (a og b) viser forskjellige alternativer for hull-tverrsnittene i de lastbærende stenger og for tverrsnittene til tverrstengene. Fig. 3a og 3b viser en lastbærende stang 35 med et hull 36.Hullet har i hovedsaken rundt tverrsnitt, og tverrstangen 37

her kvadratisk tverrsnitt og er snodd eller vridd.

En deformering 38 av den lastbærende stang 35 vil bevirke at hullet 3 6 klemmes sammen slik at det fremkommer en mekanisk inteaksjon mellom tverrstangen 37 og den lastbærende stang 35. Fig. 4a og 4b viser en lastbærende stang 40 med et sirkulært hull 41 og med en tverrstang 42 som også har et sirkulært tverrsnitt. Fig. 5a og 5b vi'ser en lastbærende stang 45 med et hull 46 som har triangulært tverrsnitt. Tverrstangen 47 har også triangulært tverrsnitt. Fig. 6a og 6b viser en lastbærende stang 50 med et hull 51 med rektangulær form. Tverrstangen 52 har et lignende tverrsnitt.

Man vil forstå at det kan benyttes mange ulike utforminger av tverrstangen og hullet, idet formen og dimensjonen til hullet og den tilhørende tverrstang vil være avhengig av bruksområdet for metallkonstruksjonen og den krevede styrke.

I samtlige utførelseseksempler er hullene i de lastbærende stenger anordnet i en avstand i fra såvel øvre som nedre kantsider på de lastbærende stenger, og hullene er anordnet nærmere de øvre kantsider enn de nedre. Alternativt kan åpningene strekke seg opp til de lastbærende stengers øvre kantsider eller til nedtrykninger utformet i disse kantsider ved deformering av de lastbærende stenger.

De lastbærende stenger blir fortrinnsvis deformert i en presse som er forsynt med et verktøy hvormed samtlige lastbærende stenger kan deformeres samtidig i de respektive områder som ligger inntil de respektive tverrstenger. Gitteret kan føres trinnvist gjennom pressen i samsvar med avstanden mellom hosliggende tverrstenger, for derved å bevirke en fastholding av

samtlige tverrstenger.

I fig. 7 og 8 er det vist en innretning som kan benyttes ved fremstillingen av de viste metallkonstruksjoner. Innretningen innbefatter en inntrykningsvalse 60 og støttevalser 61, 62 og 63 .

Inntrykningsvlasen 60 er forsynt med radielle fremspring, eksempelvis som vist ved 64 og 65, og styrevalser 66.

Ved bruk av innretningen blir den sammensatte metallkonstruksjon ført under den roterende valse 60, slik at de radielle fremspring får kontakt med den lastbærende stang 67 på

steder umiddelbart over det hull 68 hvorigjennom en tverrstang går. Fremspringene bevirker inntrykning av den lastbærende stangs 67 øvre flate og bevirker en deformering av hullet 68 med tilhørende samvirke mellom metallet i den lastbærende stang 67 og tverrstangen 69. Sentrene til støttevalsene 61-63 og inntrykningsvalsen 60 kan forstilles i forhold til hverandre for derved å kunne deformere lastbærende stenger med ulike høyder.

Inntrykningsvalsen 60 er på hver side forsynt med styrevalser 66. Disse styrevalser 66 går på hver sin side av den lastbærende stang som skal deformeres, for derved å styre metall-konstruks j onen i riktig stilling. Styrevalsene 66 er forsynt med inntrykninger nær de radielle fremspring 64, 65, for derved å hindre at styrevalsene 66 deformerer tverrstangen 68.Inntrykningsvalsen 60 kan være dimensjonert slik at den samtidig kan deformere en eller et ønsket antall lastbærende stenger, avhengig av den energitilførsel som er tilgjengelig, og avhengig av størrelsen til metallkonstruksjonen og de krefter som er nødvendig for å tilveiebringe en ønskede deformering av de gjennomgående boringer med tilhørende mekanisk samvirke mellom de lastbærende stenger og tverrstengene.

Fig. 9a og 9b viser en alternativ utførelse av en innretning for bruk ved fremstilling av de viste mtallkonstruksjoner.

Et deformeringsstempel 70 er utformet med en del 71 som har innbyrdes avstandsplasserte fremspring 72 og 73. Stempelet 70 kan være montert i en automatisk arbeidende presse, eller innretningen i fig. 7 og 8 kan ha et par fremspring, såsom fremspringene 72 og 73, anordnet i liten innbyrdes avstand, isteden-for de viste radielle fremspring 64 og 65.

Det lastbærende "element 75 er anordnet under stempelet 70 og

er plassert slik at planet 76 som inneholder tverrelementets 77 lengdeakse og går i hovedsaken i rett vinkel på lengdeaksen til det lastbærende element 75, flukter med bevegelsesretningen til stempelet 70, idet fremspringene 72 og 73 har innbyrdes like avstander fra det nevnte plan 76.

Stempelet 70 beveges nedover med en betydelig kraft og bringes til kontakt med det lastbærende element 75 som deformeres som vist i fig. 9b. Fremspringene 72 og 73 vil konsentrere deform-asjonen i et område rundt det tverrgående element 77, dvs. på hver side av dette, slik at derved materialet i det lastbærende element 75 beveges inn i spalteåpningen mellom det tverrgående element 77 og det lastbærende element 75, hvorved det tilveiebringes en tilfredsstillende mekanisk interaksjon mellom det lastbærende element 75 og tverrelementet 77.

De konstruksjoner som er vist på tegningene er fortrinnsvis av metall. Ulike ståltyper representerer egnede materialer. Dybden til de lastbærende stenger, dvs, avstanden mellom de øvre og nedre kantsider, ligger vanligvis innenfor området 10 til 100 mm, og disse stenger har vanligvis en tykkelse.på mellom 2 til 12 mm. Gittere som bare består av lastbærende stenger og tverrgående stenger, vanligvis kalt gittermatter, kan fremstilles i en enkelt dimensjon eller i et begrenset dimensjonsområde. Fra disse matter kan man så fremstille paneler som egner seg for innlegging i et gulv. Panelene kan innbefatte ekstra elementer, eksempelvis elementer som for-binder stangender med hverandre. Videre kan panelene være mindre enn en matte og ha en form som skiller seg fra formen til en matte, idet en matte da kuttes opp for tilveiebringelse av et eller flere paneler. Panelene kan innbefatte en ramme eller bærestenger som er fastsveiset eller på annen måte er festet til de stenger som forefinnes i matten. Avstanden mellom hosliggende lastbærende stenger vil være avhengig av bruksområdet for matten og ligger vanligvis innenfor området 12-50 mm.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et gitter, karakterisert ved følgende trinn: utforming av flere åpninger i innbyrdes avstander langs et antall førstestenger, innføring av et antall andre stenger i de nevnte åpninger, og deformering av de første stenger til gripesamvirke med de andre stenger ved åpningsveggene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at deformeringen av de første stenger utføres med stengene i hovedsaken ved omgivelsestemperaturen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at deformeringen av de første stengene skjr ved utøvelse av motsatt rettede krefter mot de motliggende kantsider på de første stenger.

4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at deformeringen av hver av de første stenger til gripesamvirke med hver av de andre stenger medfører en deformering av den andre stang som følge av en kraftoverføring til den andre stang via den første stang.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at deformeringen av de første stengene til gripesamvirke med de andre stenger skjer ved utforming av en eller flere inntrykninger i en kantside av hver av de nevnte første stenger nær hver av de nevnte andre stenger.

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at deformeringen av hver av de første stenger for etablering av gripesamvirke med hver av de andre stengene skjer konsentrert på hver side av et plan som inneholder lengdeaksen til den andre stang og går i hovedsaken i rett vinkel på lengdeaksen til den første stang.

7. Gitter innbefattende et antall første stenger anordnet side-om-side og i innbyrdes avstander, og et antall andre stenger som er anordnet på tvers av de første stenger, karakterisert ved at de andre stenger går gjennom respektive åpninger i de første stenger og at de første stenger har gripesamvirke med de andre stenger ved åpningsveggene.

8. Gitter ifølge krav 7, karakterisert ved at de første stenger har et avlangt tverrsnitt og at de andre stenger er avsta-ndsplassert fra begge kantsider i hver av de første stenger.

9. Gitter ifølge krav 8, karakterisert ved at hver av de andre stenger er avstandsplassert fra en kantside av hver respektiv første stang en strekning innenfor området 3-10 mm.

10. Gitter ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at hver av de andre stenger er plassert nærmere en kantside av hver av de respektive første stenger enn til den motliggende kantside av den respektive første stang.

11. Gitter ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at det forefinnes minst en inntrykning i en kantside av hver av de første stenger nær hver av de nevnte andre stenger.

12. Gitter ifølge et av kravene 7-11, karakterisert ved at tykkelsen til hver av de første stenger umideelbart hosliggende veggene i hver av de nevnte åpninger er større enn tykkelsen til samme stang på et sted i en avstand fra åpningen.

13. Gitter ifølge et av kravene 7-12, karakterisert ved at minst en tverrsnittsdimensjon av hver av de andre stenger er mindre på et sted innenfor en åpning i en første stang enn på et sted som ligger mellom hosliggende første stenger.

14. Gitter ifølge et av kravene 7-13, karakterisert ved at flaten til hver av de første stenger som danner veggen i en av de nevnte åpninger, strekker seg helt rundt åpningen.

15. Innretning for bruk ved en fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter et roterbart organ med en omdreiningsflate og i det minste et element som rager radielt utenfor omdreiningsflaten, idet en valsing av de nevnte første stenger ved hjelp av det roterbare organ tilveiebringer inntrykninger i de første stenger.

16. Presse beregnet for bruk ved en fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved midler for under-støttelse av flere tverrstenger på en plan flate, og ved et verktøy anordnet for resiproserende bevegelse mot og fra den plane flate for derved å tilveiebringe inntrykninger i de første stenger på steder i nærheten av de andre stenger.

17. ' Konstruksjon i hovedsaken som beskrevet foran med henvisning til og som vist i fig. 1 og 3 på tegningene.

18. Konstruksjon ifølge krav 17 og modifisert i hovedsaken som beskrevet med henvisning til og som vist i fig. 4, 5 eller 6 på tegningene.

19.F remgangsmåte for fremstilling av et gitter i hovedsaken som beskrevet og med henvisning til tegningene.

20. Et hvert nytt trekk eller ny kombinasjon av trekk som beskrevet og/eller vist på tegningene. Nye patentkrav

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et gitter, karakterisert ved følgende trinn: utforming av flere åpninger i innbyrdes avstander langs et antall første stenger, innføring av et antall andre stenger i de nevnte åpninger, slik at hver slik andre stang går i gjennom en respektiv åpning i de første stenger, og utøvelse av en kraft på de første stenger tilstrekkelig til å deformere dem slik at åpningene innsnevres helt til de har etablert et gripeforhold mellom de første og andre stenger ved åpningsveggene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kraften utøves mot hver av de første stenger ved. motsatte stangkantsider, og ved at kraftpåvirkningen på en av kantsidene lokaliseres i en større grad enn kraftpåvirkningen på den andre kantside, hvorved det utformes inntrykninger i den førstnevnte kantside og hver slik inntrykning er beligg-ende hosliggende en andre stang. ■■

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at deformeringen av hver av de første stenger for etablering av gripesamvirke med hver av de nevnte andre stenger ved veggen til en respektiv åpning konsentreres på hver side av et plan som inneholder lengdeaksen til den andre stang og går i hovedsaken i rett vinkel på lengdeaksen til den første stang.

4. Gitter innbefattende et antall første stenger anordnet side-om-side og i innbyrdes avstander, og et antall andre stenger anordnet på tvers av de første stenger, karakterisert ved at hver av de andre stenger går gjennom respektive åpninger i de første stenger, idet tverrsnitts-dimensjonene til hver av de andre stenger er i hovedsaken de samme langs hele lengden til en slik andere stang, og ved at de nevnte første stenger har gripesamvirke med de nevnte andre stenger ved veggåpningene.

5. Gitter innbefattend et antall første stenger anordnet side-om-side og i innbyrdes avstander og et antall andre stenger anordnet på tvers av de første stenger, karakterisert ved at hver slik andre stang går gjennom respektive åpninger i de første stenger, idet alle tverrsnitts-dimensjonene til hver slik andre stang er mindre på et sted inne i en åpning i den første stang enn på et annet sted mellom hosliggende første stenger, og ved at de nevnte første stenger har gripesamvirke med de nevnte andre stenger ved veggåpningene.

6. Innretning for bruk ved en fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter et roterbart organ med en omdreiningsflate og med minst et element som rager radielt utenfor omdreiningsflaten, idet en valsing av de nevnte første stenger ved hjelp av det roterbare organ tilveiebringer inntrykninger i de første stenger.