NO845032L - Underlag for overfoering av trykk, samt fremgangsmaate for fremstilling av slikt underlag - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse tilhører det området som består av over-føring av trykk, spesielt for tekstilmaterialer, og omfatter nye og nyttige substrater for overføring av trykk i ark- eller bane-form. Videre omfatter den en fremgangsmåte for overøfring av trykk for trykning av design eller andre skjelnbare merker på celluloseholdige eller nitrogenholdige tekstilfiberprodukter, f.eks. slike som er av bomull, regenerert cellulose (rayon)

og fiberblandinger eller blandede tekstiler av disse cellulose-materialer med andre naturlige eller syntetiske fibre, spesielt av polyestere, og av ull, silke og polyamider.

Overføring av trykk, noen ganger også kalt tørr termisk trykning eller gassfase-trykning, er en fremgansmåte som i grunntrekkene er kjent for fagfolk på området, og prinsippene ved denne er åpenbart i f.eks. franske patentskrifter nr.

1 223 330 og 1 585 119, hvilke inkorporeres heri ved referenase. Ved denne fremgangsmåte blir et hjelpe-underlag, fortrinnsvis

et papir, nemlig det overføringsark som er blitt trykt i den ønskede design med ett eller flere egnede farvestoffer, med sine hovedoverflater brakt i kontakt med det materiale som skal trykkes. Ved temperaturer på fra 160 til 220°C blir farvestoffene overført fra overføringsarket til tekstilmaterialet pga. at de på fagområdet tidligere brukte farvestoffer har et så høyt damptrykk ved temperaturene ved fremgangsmåten at deres damp innen rimelig tid og med nødvendige mengder overvin-ner avstanden mellom overføringsarket og tekstilsubstratet.

Farvestoffene som anvendes ved denne kjente fremgangsmåte, er typisk dispersjonsfarvestoffer som har relativt lav molekylvekt. Disse farvestoffer har imidlertid bare merkbare affiniteter til syntetiske fibre, spesielt polyester- og polyakryl-fibre, men ikke til bomull og andre celluloseholdige fibre eller nitrogenholdige naturlige og syntetiske fibre såsom ull og silke.

Farvestoffer med høyere molekylvekt, som i prinsippet også er sublimerbare kan overføres ved anvendelse av negativt trykk (vakuum) bedre enn under det normale atmosfæretrykk, men denne mulighet kan vanligvis ikke utnyttes siden denne fremgangsmåte er for dyr, og den gir allikevel ikke anledning til å anvende de viktige farvestoffer med cellulose-affinitet, f.eks. reaktive farvestoffer, svovelfarvestoffer, pigmenter såsom ftalocyaniner

etc., nemlig farvestoffer som ikke kan sublimeres.

Anvendelse av de tilsvarende karbinolbaser istedenfor farvestoffsaltene, når det dreier seg om kationiske farvestoffer, løser ikke det problem å trykke celluloseholdige tekstilmaterialer ved overføringsmetoden, som er kjent for å være en fordelaktig, tekniks kontinuerlig fremgangsmåte.

Det er også blitt forsøkt å øke affiniteten av cellulosen til de nevnte farvestoff-grupper, nemlig slike som kan overfø-res ved høyere temperaturer via deres dampfase, ved visse for-behandlinger. Disse forbehandlingsmetoder kan inndeles i tre grupper:

a) harpiks-forbehandling,

b) kjemisk modifisering av fiberen og

c) behandling av tøyet med et løsningsmiddel for disper-s jonsfarvestoffer.

Forsøk med alle disse tre metoder har imidlertid ikke resultert i det forventede gjennombrudd for teknikken siden de tilsvarende fremgangsmåter har for mange ulemper. Eksempler på slike ulemper er den (uregulerbare) forringelse ved berøring og behandling, de utilfredsstillende bestandigheter og svekkelsen av den etterfølgende høyverdige ferdigbehandling. Den kjemiske modifisering av fibermaterialene er ikke sensibel (siden cellulosefibrene skal opprettholdes), den er svært dyr og modifiserer også ofte de fysikalske egenskaper til fiberen i uønskede ret-ninger. Bestandighetene til trykkene er vanligvis utilfredsstillende .

Heller ikke metoden med å for-svelle bomull, hvilken i

og for seg kan være lovende, kan innføres pga. de utilfredsstillende bestandigheter hos trykkene, siden det bare kan anvendes begrensede farvestoff-klasser, som allerede omtalt.

Mens farvestoffet ved gassfase-overføring må transporteres ved diffusjon og sublimering over avstanden mellom overførings-papiret og tekstilsubstratet, hvilket er en relativt sakte prosess, så er det en annen overføringsmetode, kalt løsningsmid-deloverføring, hvorved farvestoffet blir transportert etter at det er frigitt fra papiret ved diffusjon gjennom en løsnings-middelfase.

En av disse kjente fremgangsmåter er Fastran-prosessen,

se f.eks. britisk patentskrift nr. 1 284 824 (1970) hvor vann anvendes somløsningsmiddel. Denne fremgangsmåte er ikke meget anvendt siden det er meget vanskelig å oppnå reproduserbare resultater når fremgangsmåten utføres på kontinuerlig måte.

En annen fremgangsmåte i denne gruppe av løsningsmiddel-overføringsprosessene er smelteoverføringsmetoden, og den viktigste vil være "stjerne-trykk"-prosessen i henhold til US-patentskrift nr. 2 911 280 (1953). Denne prosess utføres fremdeles i industriell målestokk.

Ved denne prosess blir et løsgjøringspapir først fremstilt ved å belegge et basispapir med en harpiksblanding. Det således oppnådde sjikt blir dekket med et annet sjikt som omfatter en harpiks som smelter ved ca. 100°C. Dette annet harpikssjikt blir så trykt med en trykkfarve hvis bindemiddel vil bli værende fast ved trykk-overføringstemperaturen. Før overføringen av trykk blir materialet som skal trykkes forbehandlet med et fremkallings- og fikserings-preparat som velges i avhengighet av farvestoff-klassen som anvendes på overføringsarket. Trykk-overf ørings-temperaturen er ca. 150°C, og kontakt-trykket i kalanderne er ca. 10 til 15 MPa. Etter overføringen må tekstilmaterialet behandles med damp, og harpiksene må vaskes ut.

En første forbedring av denne prosess er blitt utført

av Dai Nippon, se nederlandsk patentpublikasjon nr. 7 302 988

(1974) hvor en modifikasjon av harpiksfilmen fører til reduk-sjon av overføringstemperaturen til ca. 30°C. Kontakt-trykket må imidlertid bli værende ved ca. 15 til 20 MPa, og fikserings-og vaske-trinnene må også beholdes ved denne prosess.

En ytterligere forbedring av denne fremgangsmåte er film-løsgjøringsprosessen til Fabprint Company, se f.eks. Britisk patentskrift nr. 1 496 891 (1975). Ved denne fremgangsmåte blir et spesielt løsgjøringspapir trykt med en trykkfarve som inneholder et bindemiddel, og dette bindemiddel blir klebrig ved trykk-overførings-temperaturen og bevirker overføringen av farvestoff-systemet til tekstilmaterialet. Trykk-overfø-rings-temperaturen er ca. 60 til 150°C, typisk 100°C, og kontakt-trykket er 2,5 MPa.

Etter overføring må trykk-designet fikseres, f.eks. i

en overføringskalander ved 200°C og i en tidsperiode på 30

sekunder, eller ved damping, i avhengighet av naturen til farve-stof f -systemet .

Ved denne fremgangsmåte bør polymerfilmen på overførings-arket, hvilken bevirket overføringen, brytes opp og bli værende i form av polymerøyer på materialet.

Alle disse metoder har som et felles trekk at et nødvendig kontakt-trykk, som er i området fra ca. 2,5 til ca. 20 MPa, bare kan oppnås i tekstil- eller papir-kalanderpresser, mens overføringskalandere som er spesielt utviklet for overføring av trykk ved sublimering og som bare kan oppnå et kontakt-trykk på 0,5 til 3 MPa, ikke kan anvendes, eller ikke lenger blir anvendt, ved disse prosesser.

Ytterligere ulemper ved disse prosesser er nødvendigheten av en polymerfilm på overføringspapiret, hvilken så, etter overføring til tekstilmaterialet må vaskes ut eller bli værende som små øyer på materialet, at det er nødvendig med kompliserte og dyre trykkfarver, og at anvendelsen av offsettrykkemetoden er svært vanskelig eller endog fullstendig umulig ved Fabprint-prosessen.

Det er derfor fremdeles et påtrengende behov for en enkel og billig prosess som tillater fremstilling av endog kvalitativt høytytende trykning uten behov for en spesiell forbehandling av det celluloseholdige tekstilmateriale, og uten behov for spesielt maskineri, i henhold til prinsippet ved overføring av trykk, og som tillater anvendelse av en stor mangfoldighet av farvestoffer. Fremgangsmåten ved overføring av trykk bør bibeholdes siden det er en elegant og renslig prosess med mini-malt med miljømessige belastninger.

Det er nå ganske overraskende blitt funnet at de ovenfor angitte krav kan oppfylles når det, i henhold til oppfinnelsen, først fremstilles et overføringsark ved å belegge et substrat såsom papir med et visst impregnerings-preparat som definert nedenfor. Ett trykk-mønster eller -design blir så trykt på denne belegning. Farvestoffene som skal anvendes vil senere bli definert.

Et slikt overføringsark vil så bli anvendt til å bevirke en overføring av trykk på vanlige, ikke spesielt forbehandlede tekstilbaner eller tekstilgjenstander dannet av celluloseholdige materialer såsom bomull, lin, regenerert cellulose og også blandinger av disse med syntetiske fibre, spesielt polyestere, og det oppnås endog overført trykk uten å forringe berøring og andre iøynefallende egenskaper til cellulosefibre.

På samme måte og ved oppnåelse av de samme gode og overraskende resultater med hensyn til bestandighet, spesielt mot vasking, gnidning og lys, kan nitrogenholdige tekstilmaterialer såsom ull, syntetiske polyamider og silke trykkes ved overfø-ringsmetoden .

Spesielt klare, pene og dype trykk med fremdeles forbed-rede egenskaper oppnås når tekstilsubstratet blir forbehandlet med et fibersvellemiddel som fortrinnsvis er et farvestoff-løsningsmiddel. En slik svelle-forbehandling er imidlertid ikke obligatorisk for suksessen med oppfinnelsen.

Før definering av det impregneringspreparat og de farvestoffer.som skal anvendes, skal følgende bemerkes: Uten at det medfører noen begrensning av denne oppfinnelse, så er det forutsatt at farvestoffene virkelig blir overført fra overfø-ringsarket til tekstilmaterialet, men at overføringen ikke skal foretas via gass- eller damp-fase, men via en annen fase, siden det overføres farvestoffer som i alt vesentlig ikke sublimerer verken under vanlig atmosfæretrykk eller i vakuum.

Ikke desto mindre kan fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen også utføres med sublimerende farvestoffer.

Vi forutsetter at impregnerings-preparatet eller -middelet på den ene side synes å være et hjelpestoff eller en bærer

for farvestoffene, og på den annen side et svellemiddel for fibrene, og samtidig kanskje også et fikseringsmiddel for farve-stof fene når de er blitt overført til tekstilmaterialet, på eller i fibrene. Dette har en spesiell betydning ved denne oppfinnelse.

Impregneringsmiddelet må ha de følgende egenskaper eller må passe inn i de følgende krav: 1. Det er en substans som må ha et smeltepunkt og som er fast ved vanlig romtemperatur, dvs. opptil 25°C, fortrinnsvis 35°C. Smeltepunkt bør ligge i området fra 60 til 230°C, fortrinnsvis mellom ca. 80 og 200°C. 2. Det bør være i alt vesentlig farveløst og verken ha dårlig lukt eller være giftig som fast stoff, væske (smelte,

løsning) eller gass.

3. Det bør ikke angripe fibrene og skade dem, i det minste ikke permanent, og bør være i stand til å bli eliminert på en enkel måte fra det trykte tekstilmateriale uten at dette medfører noen forandring av egenskapene til det

trykte mønster.

4. Det bør være løsningsmiddel for farvestoffene under forholdene ved overføringen av trykk, men bør ikke gi noen gjen-sidig påvirkning, såsom oppløsning, med farvestoffene ved temperaturer opptil ca. 60°C, dvs. under dets smeltepunkt. Den sistnevnte egenskap er viktig under fremstillingen av overføringsarket. Det bør dessuten ikke være en filmdannende polymer. 5. Det bør ikke angripe farvestoffene og bør ikke bli angrepet av dem. 6. Det bør inneholde minst ett nitrogenatom i sitt molekyl.

Disse krav oppfylles spesielt av organiske forbindelser som har minst ett nitrogenatom i sitt molekyl, f.eks. amider, substituerte og usubstituerte urinstoffer og tiourinstoffer, mettede eller umettede heterocykliske forbindelser som har fra ca. 5 til ca. 8 ringatomer og i sin ring inneholder minst ett nitrogenatom, ett svovelatom, ett oksygenatom eller én av gruppene NH, CO, CH= eller CH2, og som eventuelt er substi-tuert med ett eller flere radikaler valgt fra gruppen dannet av alkylgrupper som har fra 1 til 8 karbonatomer, hydroksyalkyl-grupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, fenylgrupper, cyklo-heksylradikaler, benzylradikaler og halogenatomer.

Slike forbindelser og flere andre er også beskrevet, ikke som overføringshjelpestoffer eller impregneringsmidler, men som forbehandlingsmidler, i fransk patentskrift nr. 2 296 537. I dette patentskrift vil fagfolk på området finne en rekke rnkeltvise forbindelser hvorfra det kan velges én eller flere forbindelser som kan anvendes som impregneringsmidler. Det skal igjen bemerkes at disse forbehandlingsmidler aldri er blitt foreslått eller antydet som impregneringsmidler. Det har videre vært overraskende ved denne oppfinnelse at de foran-nevnte forbehandlingsmidler som på kjent måte medfører en affinitet av polyamider for dispersjonsfarvestoffer, også kan anvendes for andre, i alt vesentlig ikke-sublimerende farvestof fer, og på den annen side under overføring på celluloseholdige tekstilsubstrater. I tillegg til dette behøver ikke impregne-ringssubstansene å være tilstede i tekstilmaterialet, men blir overført under fremgangsmåten i henhold til denne oppfinnelse. Spesielt de følgende forbindelser kan anvendes som impregneringsmidler eller som avgjørende komponenter i impregneringspreparatet: Urinstoff og dets derivater såsom etylen-urinstoff og propylen-urinstoff, kaprolaktam, imidazol, 2-metyl-imidazol, N-metylpyrrolidon, N-hydroksysuccinimid, 5,5-dimetyl-hydantoin, nikontinamid, isonikotinamid, glyoksalmonourein, biuret og forbindelser som inneholder minst én av de følgende andeler: acylamido, monoalkylamido, dialkylamido, amino, sulfonamido, monoalkyl-sulfonamido, dialkyl-sulfonamido og acylamino. En eller flere av de nevnte forbindelser kan anvendes sammen i impregneringspreparatet.

Det er spesielt overraskende at det er mulig å anvende

som impregneringsmidler slike substanser som dimetyl-urinstoff, dimetylol-dihydroksyetylen-urinstoff og dimetylol-etylen-urinstoff, hvilke kan kondenseres under eller etter overføring,

og vil gi et permanent finbearbeidet tekstilmateriale. Ved denne variant av fremgangsmåten blir materialet fortrinnsvis forbehandlet med en av de herdekatalysatorer som er kjent for fagfolk på området, f.eks. et metallsalt, og med andre finbear-beidningsmidler såsom berøringsforbedrende midler eller hydrofo-beringsmidler, og varmeoverføringen blir foretatt ved ca. 180°C og med en kontakt-tid på ca. 3 minutter. Denne variant av fremgangsmåten tillater samtidig overføring av trykk og finbear-beidning med krølle-beskyttende appretur.

Impregneringsmiddelet, henholdsvis forbindelsene som inne-holdes i impregneringspreparatet, kan påføres som sådant på banen eller overføringsarket som skal fremstilles. Dette over-føringsark er i alminnelighet det allerede kjente overførings-papir. For å belegge dette papir kan de respektive forbindelser påføres fra smeltet tilstand, hvilket imidlertid er mindre foretrukket, eller i løsning eller suspensjon som ytterligere kan inneholde et filmdannende bindemiddel. Ved valg av et slikt bindemiddel er det viktig å finne preparater som endog i små prosentvise mengder i belegningspreparatet, f.eks. fra ca.

5 til 30 vektprosent av faststoffinnholdet, tilveiebringer

et tilfredsstillende klebende sjikt. Det er antatt at høyere bindemiddelkonsentrasjoner kunne forringe effekten av impregneringsmiddelet. Forøvrig er ytelsen og det som oppnås med en slik belegning kjent for fagfolk på området.

Det er blitt funnet at tilfredsstillende overføring av trykk oppnås når tykkelsen på filmen dannet av impregneringspreparatet på overføringssubstratet er fra ca. 3 til ca. 30 um.

De beste resultater oppnås typisk med tykkelser på ca. 15 um.

Påføringen av impregneringsmiddelet eller impregneringspreparatet som ytterligere inneholder det filmdannende bindemiddel, og eventuelt enda andre produkter, på hele overflaten kan foretas med enhver påføringsmetode som er i og for seg kjent. Gravyrtrykking er f.eks. passende. Det kan imidlertid også anvendes andre teknikker såsom valsebelegning, belegning med avstrykningskniv, sprøyting etc.

Løsnings- eller dispergeringsmiddelet som blir anvendt når impregneringspreparatet påføres på overføringsunderlaget avhenger i alminnelighet av naturen til impregneringsmiddelet og til bindemiddelet som eventuelt er tilstede og også av påfø-ringsfremgangsmåten på overføringsunderlaget. Det ble oppnådd gode resultater med et løsn ingsmiddel som var en blanding av toluen, xylen og etanol, og med et bindemiddel som var etylcellulose, hydroksyetylcellulose, hydroksypropyl-cellulose, celluloseacetat, celluloseacetatbutyrat, celluloseacetat-propi-onat, et akrylat- eller et polyvinylacetat, eller blandinger eller kopolymerer derav. For trykning av materialer med lett vekt, såsom "voile", eller andre materialer for hvilke berørin-gen er spesielt sensitiv, kan det være nyttig å anvende et bindemiddel for impregneringsmiddelet som er en vannløselig polymer såsom hydroksypropylcellulose, visse polyakrylsalter eller polyvinylacetater som, etter overføring, kan fjernes fra tekstilmaterialet sammen med impregneringsmiddelet ved et enkelt skylletrinn, fortrinnsvis med kaldt vann.

Det impregneringsmiddel som i de fleste tilfeller anvendes sammen med de angitte systemer er fortrinnsvis epsilon-kaprolaktam, nikotinamid, propylenurinstoff, etylenurinstoff, glyoksal-urein, 5,5-dimetylhydantoin, urinstoff eller et annet amid,

som også kan foreligge i cyklisk form.

Basispapirer belagt med disse preparater i de angitte tykkelser blir så trykt, om nødvendig etter tørking, med et farve-design eller -mønster ved en kjent trykkeprosess såsom offset-, gravyr-, flekso- eller skjermtrykking etc.

Helt overraskende er farvestoffene som blir anvendt ikke de såkalte overføringsfarvestoffer, siden de i alt vesentlig ikke sublimerer i den nødvendige grad ved denne teknikk, endog i vakuum.

De farvestoffer som vil bli anvendt ved denne oppfinnelse blir valgt fra slike som (a) ikke sublimerer noe vesentlig under forholdene ved subli-mer ings-over førings- trykningen , (b) ikke eller bare meget sparsomt er løselig i vann, i det

minste i det nøytrale område, og

(c) har termosol-egenskaper, dvs. motstår kort tørr-oppvarming til en temperatur i området fra 180 til 210°C og er i stand til å bli fiksert i tekstilfibrene under denne varme-behandling .

Den maksimalt tillatelige vann-solubilitet defineres som følger: Farvestoffet som skal velges tilbakeløpsbehandles i 0,1 molar vandig natriumkarbonat for å danne en kokende met-tet løsning. Denne kokende mettede løsning må ikke ha en optisk absorptivitet på over 30.

Slike farvestoffer kan tilhøre en stor mangfoldighet av farvestoff-klasser, nemlig f.eks. dispersjonsfarvestoffene, antrakinon-farvestoffene, ftalocyaninene, reaktive farvestoffer, azo-, sure og svovel-farvestoffer etc.

Eksempler på farvestoffer som kan anvendes, er:

Azo-forbindelser som beskrevet i DE-off.skrift nr.

29 16 137, publisert 30. oktober 1980, hvilke er fri for

vann-solubiliserende substituenter.

Modifiserte kopper-, nikkel- eller kobolt-ftalocyaniner,

åpenbart i DE-off.skrift nr. 29 09 012, publisert 11. september 1980, og i DE-off.skrift nr. 28 42 187,

publisert 10. april 1980.

Azo-forbindelser basert på koblingsproduktet av en diazo-forbindelse med et malonsyreester-derivat, som vist i DE-off.skrift nr. 27 00 223, publisert 6. oktober 1977.

Antrakinon-forbindelser som stammer fra 1,4-diaminoantra-kinon og bærer en substituent i 2-stillingen bundet via svovel eller oksygen, såsom åpenbart i DE-off.skrift nr.

28 46 168, publisert 8. mai 1980.

En stor mangfoldighet av farvestoffer som tilhører flere klasser som beskrevet i detalj i DE-off.skrifter nr. 25 24 243 (BASF), publisert 9. desember 1976) og 18 11 796 (DuPont de Nemours), publisert 6. august 1978.

Hittil har det vært ansett som absolutt umulig å få slike farvestoffer overført fra et substrat til et annet i overfø-rings-kalandere. I de ovenfor angitte publikasjoner er over-føring av trykk derfor ikke nevnt med ett eneste ord eller beskrevet som kanskje mulig.

Det har vært overraskende å fastslå at det kan tilveie-bringes klare trykk med god bestandighet mot lys, vasking og skrubbing når overføringsarkene, som beskrevet ovenfor, blir trykt på tekstilbaner av cellulose, polyamid eller blandinger av cellulose eller polyamid med polyester i konvensjonelle overføringspresser i temperaturområdet fra 160 til 220°C og med kontaktintervaller på fra 10 til 60 sekunder. Dette resultat er spesielt overraskende siden konvensjonelle overføringsark som er trykt med de ovenfor nevnte farvestoffer, dvs. papir som ikke er belagt med et av de nevnte impregneringsmidler, under de overføringsforhold som er angitt ovenfor ikke vil tilveiebringe noen overføring av merkbar størrelse på fibrene eller fiberblandingene selv om disse materialer er blitt forsynt med et svellemiddel.

Som beskrevet ovenfor omfatter oppfinnelsen to trinn.

Det første trinn er beleggingen av overførings-basispapiret

med et impregneringspreparat som så, idet annet trinn, trykkes med et trykke-mønster. Det er imidlertid også mulig å oppnå samme resultat ved en én-trinns fremgangsmåte. Ved denne ut-førelse av oppfinnelsen er anvendelse av gravyr-trykning, som vanligvis anvendes til å trykke farve-mønstrene, i alminnelighet ikke lenger mulig. En-trinns-fremgangsmåten består i å kombinere farvestoff eller farvestoffer og impregneringsmiddel med et preparat som selvsagt ytterligere inneholder de andre hjelpemidler, såsom filmdannende bindemiddel, løsningsmiddel, viskositetsregulerende midler etc. Dette kombinerte preparat

blir så trykt som et design på basisoverføringsarket. I dette tilfelle blir basisoverføringsarket i alminnelighet først forsynt med et slippbelegg som garanterer et høyt overføringsfor-hold for farvestoffene. Et slikt slippbelegg kan bestå av en polymer, f.eks. en silikonharpiks. En spesielt god overfø-ring oppnås når slippbelegget omfatter en belegning på ca. 2 til 5 um av et av de ovenfor omtalte impregneringsmidler.

Siden mengdene av det kombinerte preparat som skal påføres på en enhetsoverflate av overføringsarket er sammenlignbare med de mengder som kan trykkes ved gravyr-trykning, så kan det velges andre trykkeprosesser, spesielt skjermtrykning.

Oppfinnelsen omfatter videre en trykkfarve, spesielt skjermtrykkfarve, for anvendelse ved trykning av basisoverfø-ringsarket som beskrevet ovenfor. Denne trykkfarve i henhold til oppfinnelsen inneholder ett eller flere impregneringsmider, som beskrevet ovenfor, i et løsningsmiddel, ett eller flere farvestoffer og ett eller flere bindemidler for å fiksere kompo-nentene i trykkfarven på overføringsarket.

Denne trykkfarve som muliggjør en-trinns-fremstillingen

av overføringsarket, tilveiebringer en teknologisk enkel prosess og i tillegg har den fordel at bare slike deler av overførings-arket hvor det også er et farvestoff blir belagt med impregneringsmiddel, og denne teknikk er selvsagt materialbesparende.

Bindemiddelet, som bør være filmdannende, kan velges fra slike som anvendes ved to-trinns-fremgangsmåten. Det er til-siktet at bindemiddelet under overføringstrykning ikke, eller bare i liten grad, overføres til tekstilmaterialet, og at hvilket som helst overført bindemiddel ikke skal danne en film på tekstilmaterialet. De følgende forholdsregler som går i denne retning kan anvendes enkeltvis eller i kombinasjon: Anvendelse av små mengder av bindemiddel som akkurat er tilstrekkelige, dvs. fra 5 til 25, fortrinnsvis fra 5

til 10 vektprosent, basert på det totale faststoff-innhold

i trykkfarven.

Valg av bindemidler som danner så "myke" filmer som mulig. Tilsetning av substanser som nedsetter kohejonen av filmen ved vanlige temperaturer (organosilisium-forbindelser, fettsyrederivater) eller som blir effektive ved høyere temperaturer (temperatur-sensitive organosilisium-forbin- deiser; faste forbindelser som reagerer i smeltet tilstand

for dannelse av antifilm-midler).

Anvendelse av varme-ustabile bindemidler. Ved overførings-temperaturen blir det i dette tilfelle ikke lenger noe

bindemiddel.

Tilsetning av forbindelser og/eller valg av slike bindemidler som har en øket affinitet til basisoverføringspapi-ret, siden det med bindemiddelet under overføringsforhol-dene vil foregå en deling mellom de to substrater, nemlig tekstilet og basisoverføringsarket, i henhold til deres respektive affiniteter.

Valget mellom en-trinns- og to-trinns-prosess vil derfor først og fremst avhenge av de allerede foreliggende trykke-installasjoner eller deres ønskede arbeidsbelastning. En-trinns-teknikken har ikke bare den fordel at den sparer impregneringsmiddel, siden bare de deler av overføringsarket som også inneholder farvestoff blir forsynt med impregneringsmidler, men ved denne unngås også enhver risiko for å modifisere farve-stof f-f rie fibre med overskudd av impregneringsmiddel.

Det er også blitt funnet at gjennomtrengingen av trykke-mønsterne inn i tekstilstrukturen blir desto dypere jo mer impregneringsmiddel som er belagt på overføringspapiret.

Dette er en viktig f ordel ved den nye fremgangsmåte sammenlignet med konvensjonell overføring av trykk ved sublimering hvor gjennomtrengningen bare kan reguleres med dyrt maskineri, såsom vakuumkalandere eller gassstrømsmaskiner eller, på en relativt ubetydelig måte, ved valg av spesielle farvestoffer.

Det kan hende at mengden av impregneringsmiddel på et overføringsark er akkurat ikke-tilstrekkelig for et vist anven-delsesformål. Det er nå overraskende funnet at i slike tilfeller vil det være tilstrekkelig å forbedre gjennomtrengningen når et allerede trykt overføringspapir etterpå overbelegges med et ytterligere impregneringspreparat som inneholder ett eller flere av de ovennevnte impregneringsmidler i vandig eller organisk løsning eller dispersjon, og deretter tørke den påførte belegning. For denne anvendelse er urinstoff det foretrukne impregneringsmiddel.

Denne mulighet forbedrer fleksibiliteten og mangesidigheten av fremgangsmåte i henhold til denne oppfinnelse, spesielt siden kvaliteten av denne overbelegning ikke er særlig viktig, den vedrører spesielt klebing og jevnhet. Denne overbelegning kan derfor utføres med relativt enkle innretninger.

Fremgangsmåten i henhold til denne oppfinnelse tilveiebringer, ved disse to utførelser, de utmerkede og overraskende resultater som allerede er omtalt ovenfor. Fargefastheten til trykkene kan nå fremdelses for bedres sammen med bestandig-heten når tekstilmaterialet blir forbehandlet før overførings-trykningen med et middel som forbedrer opptaket av farvestoff.

Slike midler eller preparater som gjør fibrene mer mottagelige for farvestoffene og som har en affinitet dertil, kan i alminnelighet finnes blant de substanser som allerede er beskrevet ovenfor som impregneringsmidler. Fortrinnsvis vil samme substans anvendes som forbehandlingsmiddel for tekstilmaterialet og som impregneringsmiddel for overføringen ved trykk i henhold til denne oppfinnelse, f.eks. epsilon-kaprolaktam. Små mengder av polyetylenglykoler og polypropylenglykoler,

ca- 5 vektprosent derav, og også deres blandede kondensater har vist seg spesielt egnet for forbehandlingen av celluloseholdige substrater. Det er oppnådd trykk med større farvedybde og god bestandighet og dessuten bedre berøring og antistatiske egenskaper. Med disse polyalkylenglykoler kan vaskingen av det trykte substrat glemmes, og dette er en ytterligere fordel med foreliggende oppfinnelse.

Anvendelsen av disse midler er spesielt enkel når tekstilmaterialet skal permanent appreteres før trykking, siden disse produkter da kan påføres sammen med appreturmiddelet.

Den ovenfor beskrevne forbehandling kan utføres ved flere metoder. Fortrinnsvis påføres det en fortynnet løsning av en polyetylenglykol i vann, f.eks. 5 vektprosent på puterullen. Med et opptak på 100% vil en slik løsning etter tørking tilveiebringe et netto-opptak av forbehandlingsmiddel på 5 vektprosent. Denne forbehandling kan kombineres på en fordelaktig måte med den vanlige vasking som utføres før overføringen av trykk. Det vil som før være tilstrekkelig med bare ett tørke-trinn dersom man går frem på den følgende måte: tekstilmaterialet vaskes og skylles som før og presses så til en presse-effekt på 50%. Så blir puten rullet sammen med en 10% vandig

løsning av forbehandlingsmiddelet, og igjen presset til 50%,

og blir til sist tørket. Dette tekstilmateriale vil inneholde ca. 5 vektprosent av nevnte middel.

Denne forbehandling av tekstilmaterialet som skal trykkes med midler som gjør fibrene mottagelige for farvestoffene,

kan anvendes når av en eller annen grunn mengden av impregneringsmiddel på overføringspapiret ikke vil være tilstrekkelig, når det f.eks. skal oppnås en spesielt dyp gjennomtrengning.

Det kan i noen tilfeller være av interesse å påføre tørre impregneringspreparater på et materiale som skal trykkes.

For å oppnå dette blir et basispapir som bare er belagt med impregneringsmiddel, men ikke trykt, trykk-overført på tekstilmaterialet. Ved disse anvendelser er det tilstrekkelig med svært korte overføringstider, typisk 10 til 30 sekunder ved 170 til 200°C, fortrinnsvis 20 sekunder ved 190°C. Denne fremgangsmåte er av spesiell interesse når det skal trykkes lokale mønstre på allerede dannede plagg, og overføringspapiret ikke inneholder tilstrekkelige mengder av impregneringsmiddel.

Som basispapir som blir overført i to trinn eller i ett trinn som beskrevet ovenfor, for å gi et overføringsark som er klart for bruk, kan det anvendes vanlig papir som er skikket for overføring av trykk og som har en basisvekt på fra ca. 30 til 100 g/m<2>, typisk 40 eller 60 g/m<2>. Disse forhold er kjent for fagfolk på området.

Overføringen av trykk kan foretas på konvensjonelle kalandere eller presser som er beregnet for overføring med sublimering uten anvendelse av vakuum eller bæregass. Disse fremgangsmåter er også kjent for fagfolk på området, og det er unødven-dig å beskrive dem her. En viktig fordel med denne oppfinnelse er det faktum at allerede foreliggende og dyre overførings-kalandere kan anvendes uten omarbeidelse.

Tekstilmaterialer som blir trykt ved overføring ved fremgangsmåten i henhold til denne oppfinnelse, og også overførings-arkene, har en i alt vesentlig ubegrenset lagringstid. Det anbefales imidlertid å vurdere den vanlige høyappretur-harpiks-behandling før eller etter overføringen av trykk eller, dersom det av spesielle årsaker ikke kan anbefales en slik appretering, å skylle tekstilmaterialet med vann og tørke det.

Det er videre overraskende funnet at overføringsarkene

i henhold til denne oppfinnelse gir klare trykk på regenerert cellulose i form av rayon, viskose og polynoser som har god bestandighet mot skrubbing, vasking og lys. Kjente fremgangsmåter som er basertpå svelling av cellulosefibrene med vann, resulterer, på tross av høye maskinutgifter og dyr forbehandling av tekstilmaterialene, i bleke og svake trykk med util-strekkelig bestandighet.

Overføringsarkene i henhold til denne oppfinnelse har derfor den ytterligere fordel sammenlignet med denkjente teknikk at flere universelle fiberklasser kan trykkes. Denne fordel er meget viktig når det dreier seg om fiberblandinger med polyesterfibre, siden regenerert cellulose ofte anvendes for dette formål.

For å trykke farvemønstret på overføringsarket belagt

med impregneringsmiddel kan det anvendes flere trykkeprosesser. De viktigste er gravyr-, offset-, flekso- og silketrykk. Andre trykkemetoder kan imidlertid anvendes.

Trykkeindustrien har lenge, spesielt pga. utviklingen

av moderne fotokopier, etterlyst elektrostatiske eller magnetiske gravyr-frie trykkemetoder for tekstilindustrien hvor bestillingen av et spesielt mønster eller design ofte er meget liten og antallet av design for enhetsområder derfor er tall-rike .

En gravyr-fri tekstiltrykkemetode som er basert på anvendelse av elektrofotografisk toner-pulver som inneholder subli-merbart farvestoff, er kent, f.eks. fra sveitsisk patentskrift nr. 619 342 (DuPont, 1977).

Det er videre kjent fra US-patentskrifter nr. 4 145 300,

4 134 676 og 4 246 331 at elektrofotografiske reproduksjonsme-toder kan anvendes for hurtig og gravyr-fri fremstilling av overføringspapir for konvensjonell overføring av trykk ved sublimering. For dette formål blir en latent elektrostatisk bilde-ladning dannet på en fotoleder, fremkalt med toner-pulvere som inneholder sublimerbare farvestoffer.

En-komponentige magnetiske tonere har vist seg å være suksessfulle for denne anvendelse, men også to-komponentige tonere som inneholder sublimerbare farvestoffer, er beskrevet tidligere, f.eks. britisk patentsøknad nr. 2 095 855. Konvensjonelle kopierings-hjelpemidler anvendes for én- komponentige så vel som for to-komponentige tonere, og optikken til disse hjelpemidler blir tilpasset til å danne sideveis omsnudde bilder som blir korrigert sideveis etter termotrykning.

Tonerne som inneholder de konvensjonelle sublimerbare farvestoffer kan imidlertid bare anvendes på termoplastiske gjenstander og ikke på cellulosefibre såsom bomull.

PCT-patentsøknad nr. WO 83/00235 åpenbarer en fremgangsmåte hvorved tunge, vannuløselige farvestoffmolekyler blir inkorporert i én-komponentige magnetiske tonere. Disse farvestoffer bør overføres under underatmosfærisk trykk på ca. 100 mbar i 30 sekunder ved 220 til 230°C fra overføringspapiret til cellulosefibrene som er svellet med vann og hvis svelletil-stand blir opprettholdt etter dehydratisering med ca. 10% poly-glykol som har en molekylvekt på ca. 400.

Dette forslag har mange alvorlige mangler. En av dem

er det faktum at det må anvendes et relativt høyt vakuum, og det vil oppstå forseglingsproblemer. Dette gjør fremgangsmåten svært dyr. Polyglykolen som blir tilbake i tekstilmaterialet etter overføringen av trykk, er en annen mangel.

Det er derfor fremdeles et påtrengende behov for en elek-trof otograf isk trykkemetode for cellulosefibre.

Foreliggende oppfinnelse, svakt modifisert til å tilpasses til elektrofotografi, er nå istand til å fylle dette hull.

Den tilveiebringer anvendelse av en to-komponent-toner. Slike tonere inneholder en blanding av fine tonerpartikler som bærer

et farvestoff, med relativt grove bærerpartikler. Ved fremkallings-stasjoner som anvender to-komponent-tonere, transporterer bæreren tonerpartiklene over den latente bilde-ladning tilveie-brakt på en fotoleder såsom selen. Tonerpartiklene lader seg selv elektrostatisk ved kontakt med bærerpartiklene og avsettes på de ladede deler av fotolederen mens bærerpartiklene faller ned i fremkallings-stasjonen og blir der rekombinert med andre tonerpartikler. Fra tid til annen må det fylles friske toner-partikler inn i fremkallings-stasjonen. I de meget anvendte magnet-børste-fremkallingssoner er det en bærer av ferromagne-tiske partikler som inneholder f.eks. jern, stål, jernoksyd eller ferritt. Det er nå blitt funnet at det kan fremstilles en toner med en kombinasjon av de ovenfor definerte impregneringsmidler og farvestoffene beskrevet her, og passende polyme-

rer, og disse tonere vil tillate fremstilling av fotokopier i konvensjonelle kopieringshjelpemidler som kan anvendes som overføringspapir for overføring av trykk på cellulosefibre og fiberblandinger av cellulose og syntetiske fibre. Det vil ikke være nødvendig med noen forbehandling eller etterbehand-ling av tekstilmaterialet, og konvensjonelle overføringspres-ser og -kalandere kan anvendes.

Det er foretrukket å anvende tonere som omfatter partikler dannet med en blanding av impregneringsmiddel, farvestoff og bindemiddel. Foretrukne bindemidler er akrylharpikser som har et mykningspunkt mellom ca. 60 og ca. 120°C. Foretrukne impregneringsmidler er urinstoff, 5,5-dimetylhydantoin og nikotinamid.

Det er også mulig å impregnere kopieringspapiret med et impregneringsmiddel som en overbelegning, slik at toneren i alt vesentlig består av bare farvestoff og bindemiddel. Det er videre mulig å anvende en blanding av tonerpartikler som bare inneholder farvestoff og bindemiddel sammen med slike partikler som bare består av impregneringsmiddel og bindemiddel.

Farvestoff-konsentrasjonen er vanligvis fra ca. 2 til

ca. 30% av vekten av toneren, og konsentrasjonen av impregneringsmiddelet vil være opptil 90% av tonervekten. Toner-partik-lene kan inneholde enda ytterligere substanser såsom myknings-midler, vokser, dispergeringsmidler, flytemidler, etc.

Dersom toneren skal inneholde impregneringsmiddelet, kan basispapiret være et konvensjonelt kopieringspapir. Bedre ytelse ved overføring oppnås når papiret først belegges med et løsgjøringssjikt, f.eks. av en silikonharpiks, eller et sjikt av et impregneringsmiddel som har en tykkelse på minst 3 mikrometer. Skal toneren være fri for impregneringsmiddel må papirbasen først belegges med et sjikt av impregneringsmiddelet som har en tykkelse på ca. 15 um.

Toneren fikseres på papiret ved mekanisk trykk eller ved varme, eller ved en kombinasjon av trykk og varme. Overførings-arket i henhold til denne oppfinnelse kan frmstilles ved også andre ytterligeremetoder. Slike metoder er hurtig trykning ved automatisk databehandling, såsom anslagsskiven med farve-bånd eller ikke-anslags-innretninger, spesielt trykkfarve-stråle-metoder.

Trykkfarvebåndende som vil gi trykk for anvendelse ved denne oppfinnelse kan fremstilles fra belegningspreparater hvori farvestoffene er blandet sammen på passende blandeinnret-ninger, såsom trevalsemøller, sammen med en blanding av mineral-olje og ikke-tørrende animalske og vegetabilske oljer, og den således oppnådde homogene blanding blir anvendt til å impregnere trykkfarvebåndet.

Trykkfarve-stråle-prosesser eller andre stråle-metoder benytter ultrafine dispersjoner av de aktive materialer i vann eller, alternativt, løsninger i organiske løsningsmidler.

Endelig kan farvestoffene påføres med stempler av filt-type på basispapiret, spesielt for korreksjonsformål. Disse filt-stempler impregneres fortrinnsvis med passende trykkfarver som har kolofanharpikser som bindemidler, hvilke oppløses i alkohol og så blandes med en løsning av farvestoffene i henhold til oppfinnelsen i toluen.

Farvestoffene som skal anvendes ved denne oppfinnelse blir videre valgt ved enkle forsøk hvorved overføringsunderlag belagt med impregneringsmiddel og så trykt med farvestoffet som velges, er blitt brakt i kontakt med bomullsprøver i 30 sekunder ved 210°C hvoretter trykkeresultatene ble vurdert. Det er så blitt funnet at gjennomtrengningen av tøyet med farvestoffet øker med økende mengder av impregneringsmiddel på over-føringspapiret og avhenger videre av naturen til dette impregneringsmiddel . Mengden av impregneringsmiddelet er selvsagt begrenset av økonomiske betraktninger. En i alt vesentlig fullstendig overføring av et farvestoff vil bli oppnådd med de mengder som er nevnt ovenfor, og som svarer til en øvre grense på 25 til 30 g av impregneringsmiddel pr. m<2>av overfø-ringspapir. De følgende farvestoffer som er tilgjengelige i handelen er funnet å være vel egnet:

Gule farvestoffer

CI. Disperse Yellow 213

CI. Disperse Yellow 136

CI. Disperse Yellow 181

Røde farvestoffer

CI. Disperse Red 220

CI. Disperse Red 271

CI. Disperse Red 346

Farvestoff fra eksempel 1 i DE-off. skrift 28 46 168

Blå farvestoffer

CI. Reactive Blue 6

CI. Disperse Blue 192

CI. Disperse Blue 238

CI. Disperse Blue 327

CI. Disperse Blue 328

Kopper ftalocyanin-farvestoff i eksempel 1 i DE-off.skrift 28 42 187,

og også f arvestoff ene CI. Disperse Orange 125, CI. Disperse Green 7, CI. Disperse Violet 64, CI. Disperse Violet 89 og CI. Disperse Brown 21.

Sekundære farver kan oppnås på vanlig måte ved anvendelse av to eller flere av de ovenfor oppførte farvestoffer.

Denne oppfinnelse blir nå ytterligere belyst med de føl-gende eksempler som bare anføres for å belyse formålene, og skal på ingen måte begrense foreliggende oppfinnelse.

I disse følgende eksempler er alle deler basert på vekt dersom ikke annet er angitt.

EKSEMPEL 1

I en kulemølle blir 20 deler pulverisert epsilon-kaprolaktam malt sammen med 10 deler av en lavmolekylær etylcellulose og 40 deler toluen, 20 deler xylen og 10 deler etanol. Etter kort tid oppnås en masse som har en viskositet på ca. 100 mPa.s.

Denne masse påføres så ved hjelp av en valsekniv på et basispapir for vanlig overføring av trykk som har en basisvekt på 60 g/m<2>, og preparatet tørkes. Etter tørking er tykkelsen på den påførte belegning 15 um.

En trykkfarve fremstille ved å male opp 10 deler av farvestoffet CI. Disperse Red 346 i en kulemølle sammen med en løsning av 10 deler av etylcellulose N-7 i 80 deler av industriell etanol. Malingen fortsettes inntil den gjennomsnittlige partikkelstørrelse er 1,5 um og ingen partikler er større enn 4 um. I denne tilstand har massen en viskositet på ca.

3 9 mPa.s.

Denne trykkfarve påføres så med en konvensonell gravyr- trykkemaskin på den belagte overflate av overføringspapiret som er forbehandlet som før, det dannes et design og papiret blir så tørket. I en konvensonell kalander for overføring av trykk, trykkes det med det belagte og trykte overførings-papir ved 200 °C i 30 sekunder på en bomullsgabardin som har en basisvekt på 160 g/m<2>, hvilken på forhånd er blitt bleket og mercerisert som vanlig.

Det oppnås et klart rødt trykk som har virkelig god bestandighet mot skrubbing, vasking og lys, og som fremviser, sammenlignet med konvensjonell overføring av trykk på polyester,

en spesielt dyp gjennomtrengning inn i tøyet. Egenskapene til tøyet var de samme etter overføringen av trykk.

EKSEMPEL 2

Et trykkoverføringspapir fremstilt ved metoden i eksempel 1 anvendes i en konvensjonell kalander for overføring av trykk for trykning ved 190°C og med en kontakttid på 40 sekunder på et tøy av polyamid-6,6. Et klart rødt trykk med fremragende bestandighet mot vaskingog god bestandighet mot lys og skrubbing blir oppnådd.

EKSEMPEL 3

Et overføringspapir oppnådd i henhold til metoden i eksempel 1 anvendes i en konvensjonell kalander for overføring av trykk for trykning på glansfull bleket viskose-sateng som har en basisvekt på 95 g/m<2>. Det oppnås et klart rødt trykk med svært god bestandighet mot skrubbing, vasking og lys.

EKSEMPEL 4

Et basispapir som er belagt i henhold til metoden i første del av eksempel 1, blir så trykt med en gravyr-trykkfarve som inneholder 8 vektprosent av farvestoffet CI. Solvent Blue 36. Dette trykkoverføringspapir anvendes i en konvensjonell gravyr-kalander for trykning i 30 sekunder ved 180°C på et silkekrepp som på forhånd er blitt avgummiert og bleket. Det oppnås et klart blått trykk som har utmerket gjennomtrengning inn i tøyet.

EKSEMPEL 5

Først blir det fremstilt en offset-lakk på en trevalse- mølle ved å blande og male 42 deler linoljelakk, 20 deler mine-ralolje og 28 deler av en fenolharpiks som selges under varenavnet "Abertol KP 330" (Hoechst AG).

Så fremstilles en offset-trykkfarve på en trevalsemølle fra 28 deler av farvestoffet C.I. Disperse Blue 327, 85 deler av lakken fremtilt ovenfor, 5 deler av "Aerosil R-972" (dampet silisiumoksyd fra Degussa AG) og 2 deler av et koboltsikkativ.

Basisoverføringsarket belagt i henhold til eksempel 1

blir så trykt i en offset-trykkpresse med et design av offset-trykkfarven fremstilt ovenfor.

Etter tørking bringes papiret i 30 sekunder ved 200°C

på en konvensjonell presse for overføring av trykk i kontakt med en trikot av 50% bomull og 50% polyester. Det oppnås et klart blått trykk som har god bestandighet mot skrubbing, vasking og lys.

EKSEMPEL 6

En offset-trykkfarve som kan herdes under ultrafiolett

lys, fremstilles på en trevalsemølle fra 50 deler av epoksydi-akrylat-harpiks (AKZO N.V.) og 20 deler av trimetylolpropan-triakrylat, 4 deler av polyetylenvoks, 20 deler av et farvestoff C.I. Disperse Yellow 213 og 6 deler av benzyldimetylketal (Irga-cure 651, Ciba-Geigy) ved maling inntil den gjennomsnittlige partikkelstørrelse er mindre enn 1,5 um og ingen partikler er større enn 4 um.

Et basispapir belagt i henhold til eksempel 1 blir nå trykt med denne trykkfarve. Trykningen herdes så under tre ultrafiolette lamper som på arkene frembringer en lysstyrke på 80 W.cm.

Arkene fremstilles med en hastighet på 6000 ark pr. time. De anvendes ved 210°C i 40 sekunder i en konvensjonell presse for overføring av trykk for å trykke på en bomullstrikot.

Det oppnås klare gule trykk som har utmerket bestandighet mot lys, skrubbing og vasking.

EKSEMPEL 7

Et impregneringsmiddel blandes inn i en belegningsmasse

på følgende måte: på en trevalsemølle males 50 deler epoksydi-akrylat-harpiks (AKZO N.V.), 20 deler trimetylolpropan-triakry-lat, 4 deler polyetylenvoks, 6 deler benzyldimetylketal og 80 deler nikotinamid inntil den gjennomsnittlige partikkelstør-relse er mindre enn 5 um og ingen partikler er større enn 10 um.

Et basispapir med en vekt på 60 g/m<2>belegges med dette preparat. Etter herding i inrnetningen beskrevet i eksempel 6 er tykkelsen på belegningen ca. 20 um.

Trykkfarvene fremstilt i henhold til eksempel 6 blir nå trykt på disse papir, og belegningen og trykket blir herdet igjen. Overføringspapirene blir så anvendt til å trykke på

en trikot av 65% polyester og 35% bomull ved 210°C i 40 sekunder i en konvensjonell presse for overføring av trykk. Det oppnås klare gule trykk som har god bestandighet mot skrubbing, vasking og lys.

EKSEMPEL 8

Silke- trykkfarve

En silke-trykkfarve dannes på en trevalsemølle ved å

male 60 deler White Spirit, 20 deler epsilon-kaprolaktam, 15 deler etylhydroksyetyl-cellulose og 5 deler av farvestoffet C.I. Disperse Blue 329. Denne trykkfarve benyttes til å trykke på en konvensjonell plan silketrykk-maskin et basispapir for termotrykking. Papiret behandles i en for tiden anvendt presse for overføring av trykk for å overføre trykk på et bomullstøy ved 220°C i 40 sekunder. Det oppnås et turkis-blått trykk som har svært god bestandighet mot skrubbing, vasking og lyse.

EKSEMPEL 9

Forhåndsbehandlet bomull

Et bomullstøy påføres en 5 vektprosentig vandig løsning

av epsilon-kaprolaktam inntil et opptak på 100% og tørkes så

på en strekkramme.

Det blir dannet et belegningspreparat i henhold til eksempel 1, og et nå vanlig basispapir for overføring av trykk blir belagt med slike mengder av impregnerings-trykkfarvepreparatet at det etter tørking oppnås et tørrsjikt på 10 um i tykkelse.

En trykkfarve blir dannet ved i en kulemølle å male 10 deler av farvestoffet C.I. Disperse Red 346 sammen med en løs-ning av 10 deler etylcellulose N-7 i 80 deler industriell etanol. Malingen fortsettes inntil den gjennomsnittlige partik-kelstørrelse er 1,5 um og ingen partikler er større enn 4 um.

I denne tilstand måles viskositeten til preparatet til ca.

3 9 mPa.s.

Et mønster trykkes med denne trykkfarve i en konvensjonell gravyr-trykkemaskin på den belagte overflate av overføringspa-piret fremstilt som ovenfor, og papiret blir så tørket. Det belagte og trykte overføringspapir benyttes så i en konvensjonell kalander for overføring av trykk ved 210°C i 40 sekunder for å trykke på en bomullsgabardin som har en basisvekt på

180 g/m<2>og som er bleket og mercerisert på forhånd som vanlig. Det oppnås et klart rødt trykk som har god bestandighet mot skrubbing, vasking og lys, og som, sammenlignet med et konvensjonelt overført trykk på en polyester, fremviser en spesielt dyp gjennomtrengning inn i tøyet. Store overflatemønstre viser et spesielt "rolig" trykkbilde. Egenskapene til tøyet ble ikke forandret etter trykkoverføringen.

Når det samme overføringspapir med et sjikt av impregneringsmiddel som bare er 10 um tykt, anvendes for trykning på det samme tekstilmateriale som ikke er blitt forbehandlet, oppnås bare et svakt, forstyrret trykk med mange mangler og som er uten noen kommersiell verdi.

Istedenfor å anvende epsilon-kaprolaktam som impregneringsmiddel, som i de foregående eksempler, kan det også oppnås gode resultater ved anvendelse av andre impregneringsmidler såsom propylen-urinstoff, etylen-urinstoff, nikotinamid, isonikotinamid, glyoksalmonourein, 5,5-dimetylhydantoin og urinstoff.

Mengden av impregneringsmiddel som påføres på tøyet kan utgjøre mellom 5 og 10 vektprosent av det tørre tøy.

EKSEMPEL 10

Et basispapir med en basisvekt på 40 g/m<2>ble belagt med et preparat bestående av 9 deler nikotinamid og 1 del av et polyakrylat, solgt under varenavnet "Paraloid B-72" av Rohm & Haas, Philadelphia, Pa., U.S.A. Belegningen ble dannet på

en slik måte at den endelige belegningsvekt var 10 g/m<2>. På belegningen av dette papir ble det så trykt ved gravyrtrykning med en flerfarve-design som inneholdt, som trykkfarvestoffer, C.I.Disperse Red 346, C.I. Disperse Yellow og C.I. Disperse Blue 329.

Designet ble så varme-overført ved 210°C og i 30 sekunder på en bomullskretong med en basisvekt på ca. 210 g/m<2>. Det overførte bilde var utilfredsstillende da det var uregelmessig, ujevnt og mangelfullt.

Det ble imidlertid oppnådd et ensartet, klart og godt gjennomtrengt bilde når overføringspapiret, som var trykt som beskrevet ovenfor, ble overbelagt, før overføring, med et preparat som omfattet 9 deler urinstoff og 1 del akrylatester i mengder til å oppnå en basisvekt på 10 g/m<2>av urinstoff.

EKSEMPEL 11

Et vevd cellulosetøy med en basisvekt på 200 g/m<2>ble

på en påføringsrulle påført et vandig bad inneholdende 40 g/l av en fluorkarbonharpiks, solgt under varenavnet "Persistol 0" (BASF, BRD) og 2 g/l av ammoniumklorid. Væskeopptaket var 80%. Tøyet ble tørket i 1 minutt ved 120°C.

Det således forbehandlede tekstilmateriale ble nå termo-trykt ved anvendelse av et overføringspapir bestående av et basispapir belagt med 20 g/m<2>av 9 deler dimetylol-urinstoff og 1 del akrylester, som dannet en impregneringsbelegning, hvorpå det var tilstede et trykkdesign som var dannet ved anvendelse av en trykkfarve basert på farvestoffet C.I. Disperse Blue 328.

Varmeoverføringen ble foretatt i 3 minutter ved 160°C.

Det ble oppnådd et jevnt, marineblått trykk-bilde på materialet som utmerket seg med en sterk, elastisk berøring og god olje- og vann-frastøting.

EKSEMPEL 12

Toner- fremstilling

For å fremstille en toner ble N-butylmetakrylat smeltet, og i 9 deler av denne smelte ble det dispergert 1 del av farvestoffet C.I. Disperse Blue 329. Etter avkjøling og størkning ble den faste masse brutt grovt opp i en hammermølle og så tilsist malt i en luftstrålemølle. Fra det således oppnådde pulver ble det silt ut partikler med en størrelse på fra ca. 5 til ca. 20 um ved anvendelse av en luftklassifiseringsinnret-ning, og disse partikler tjente som toner-partikler. 4 deler av toner-pulveret ble blandet med 96 deler pulverisert jern (Hoganas W 40,37). På denne måte ble det oppnådd en toner-blanding med en spesifikk ladning på 15 uC/g.

En selen-fotoleder ble ladet ved korona-utladning med positive elektrostatiske ladninger og ble så delvis utladet med lys gjennom et original-bilde. Det latente elektrostatiske bilde ble fremkalt ved hjelp av en magnetbørste som inneholdt ovennevnte toner-blanding, og det ble oppnådd en blåkopi.

Dette bilde ble overført elektrostatisk på et papir belagt

på forhånd med 20 g/m<2>av et preparat dannet av 9 deler urinstoff og 1 del av en akrylester av typen "Paraloid B-72" (Rohm & Haas, Philadelphia, PA, U.S.A.), og ble fiksert ved trykk.

Bilde-underlaget ble i 30 sekunder ved 200°C brakt i kontakt med en bomullstrikot. Det ble oppnådd et klart, blå-grønt trykk med utmerket bestandighet mot vasking, lys og skrubbing.

EKSEMPEL 13

I 8 deler av smeltet nikotinamid ble det dispergert 1

del av akrylesteren "Paraloid B-72" (Rohm & Haas, Philadelphia, PA, U.S.A.) og 1 del av farvestoffet C.I. Disperse Red 346. Smeiten ble avkjølt og størknet, og den faste masse ble grovt knust i en hammermølle og så finmalt i en luftstrålemølle. Partikler med en diameter fra ca. 5 til ca. 20 um ble silt

ut i en luftstråleklassifiseringsinnretning, og disse partikler ble anvendt som toner. 3 deler av dette toner-pulver ble blandet med 97 deler av et jernpulver (Hoganås ACC 100-29) med en partikkelstørrelsesfordeling mellom 20 og 200 um. På denne måte ble det oppnådd en to-komponent-toner med en spesifikk ladning på 19 uC/g.

En selen-fotoleder ble positivt ladet ved korona-utladning og så delvis utladet med lys som kom fra et original-bilde.

Det latent elektrostatisk ladede bilde ble nå fremkalt

ved anvendelse av en magnetbørste som inneholdt en toner-blanding, og det ble oppnådd et klart rødt bilde.

Dette bilde ble nå overført elektrostatisk på et løsgjø-ringspapir som var oppnådd ved å belegge et basispapir med en silikonharpiks. Bildet ble fiksert på dette papir med varme.

Dette bildeunderlag ble nå ved 190°C og i 20 sekunder brakt i kontakt med et tøy som bestod av en intim blanding av 50% polyesterfibre og 50% bomullsfibre. Det ble oppnådd et klart rødt trykk med svært god bestandighet mot vasking,

lys og skrubbing.

De foregående eksempler viser meget klart overraskende

og fremragende fordeler ved denne oppfinnelse. Det er klart at den praktiske utførelse av oppfinnelsen innen rammen av kravene kan varieres og modifiseres i samsvar med kunnskapen til fagfolk på området uten å avvike fra omfanget av denne oppfinnelse. Slike modifikasjoner og forbedringer omfattes av den beskyttelse som oppnås ved denne oppfinnelse.

Claims (24)

1. Underlag for overføring av trykk i ark- eller baneform for termotrykning av hydroksylgruppe- eller nitrogenholdige tekstilfibermaterialer, karakterisert ved at det omfatter, som en belegning på et flatt substrat: ett eller flere impregneringsmidler valgt blant ikke-tok-siske, organiske substanser som inneholder minst ett nitrogenatom i sine molekyler, som er faste opp til 60°C og har smeltepunkt i området fra 60 til 120°C, som er flytende opp til minst 230°C og i alt vesentlig farveløse, og som ikke er noen filmdannende polymer, minst ett farvestoff i form av et mønster som skal over-føres, og et bindemiddel, hvor farvestoffet er valgt blant farvestoffer som ikke er vesentlig vannløselige i det minste i det nøytrale område, som ikke sublimerer merkbart under forholdene ved overføring av trykk ved sublimering, og som er i stand til termosoldannelse, og hvor nevnte farvestoff og impregneringsmiddel er valgt slik at impregneringsmiddelet har løsningsmiddelegenskaper for farvestoffet i sin flytende tilstand, men ikke i sin faste tilstand .

2. Underlag for overføring av trykk i henhold til krav 1, karakterisert ved at impregneringsmiddelet er valgt fra gruppen bestående av epsilon-kaprolaktam, nikotinamid, isonikotinamid, propylen-urinstoff, etylen-urinstoff, glyoksalmonourein, urinstoff, 5,5-dimetylhydantoin, imidazol, 2-metylimidazol, N-metylpyrrolidon, N-hydroksysukkinimid, biuret, dimetylol-urinstoff, dimetylol-hydroksyetylenurinstoff, dimetyloletylen-urinstoff og blandinger av slike.

3. Underlag for overføring av trykk i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at underlaget bærer et første sjikt som inneholder nevnte bindemiddel og nevnte impregneringsmiddel, men ikke noe farvestoff, og at dette første sjikt er underlag for ett eller flere av nevnte farvestoffer som et trykkmønster som skal overføres.

4. Underlag for overføring av trykk i henhold til krav 3, karakterisert ved at nevnte trykkmønster som skal overføres dessuten er overbelagt med en dekkbelegning dannet av minst ett av nevnte impregneringsmidler og et bindemiddel .

5. Underlag for overføring av trykk i henhold til krav 4, karakterisert ved at nevnte dekkbelegning inneholder urinstoff eller nikotinamid eller 5,5-dimetylhdyan-toin som impregneringsmiddel.

6. Underlag for overføring av trykk i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte impregneringsmiddel, nevnte farvestoff eller -stoffer og nevnte bindemiddel er tilstede i blanding som et trykkmønster.

7. Underlag for overføring av trykk i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte bindemiddel er et fimdannende polymermateriale valgt blant substanser som ikke merkbart hemmer farvestoffet fra å bli varme-overført til nevnte flate tekstilfibermateriale og som selv ikke blir varme-overført i en slik grad at det danner en film på nevnte tekstilf ibermateriale.

8. Underlag for overføring av trykk i henhold til krav 7, karakterisert ved at bindemiddelet er valgt blant etylcellulose, celluloseacetat, celluloseacetatpropionat, celluloseacetatbutyrat, hydroksyetylcellulose, hydroksypropyl-cellulose, akrylsyreestere, polyvinylacetater og blandinger og kopolymerer av slike.

9. Underlag for overføring av trykk i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte farvestoff er valgt blant vann-uløselige, ikke sublimerbare og termosoldan-nende aminoantrakinon-, azo-, modifisert ftalocyanin- og reaktive farvestoffer og blandinger av slike.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av et underlag for overfø-ring av trykk i henhold til krav 1, karakterisert ved de følgende trinn: (a) å oppløse eller dispergere nevnte impregneringsmiddel i et organisk løsningsmiddel eller i en organisk løsning av nevnte bindemiddel, (b) å belegge et overførings-basispapir på én side med en slik mengde av løsningen eller dispersjonen oppnådd i trinn (a) at det oppnås en fast sjikt-tykkelse på nevnte basispapir i området fra 3 til 50 um, (c) å tørke belegningen påført i trinn (b), og (d) å trykke et trykkmønster på nevnte tørre belegning oppnådd^ trinn (c) ved anvendelse av minst ett farvestoff som angitt i krav 1.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av et underlag for overfø-ring av trykk som angitt i krav 1, karakterisert ved de følgende trinn: (a) å fremstille en disperjson eller løsning av nevnte bindemiddel, nevnte impregneringsmiddel og nevnte farvestoff eller -stoffer i et organisk løsningsmiddel, (b) å trykke på én side av et overførings-basispapir et trykk-mønster av dispersjonen eller løsningen oppnådd i trinn (b), og (c) å tørke belegningen påført i trinn (b).

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 10 eller 11, karakterisert ved at den ytterligere omfatter å overbelegge det oppnådde trykkmønster med en løsning eller dispersjon av nevnte impregneringsmiddel, og tørke overbeleg-ningen.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at den ytterligere omfatter å anvende et overførings-basispapir i trinn (b) som bærer en løsgjørings-grunningsbelegning som inneholder en silikonharpiks.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av et underlag for overfø-ring av trykk som angitt i krav 1, karakterisert ved de følgende trinn: (a) å tilveiebringe en to-komponentig elektrofotografisk toner ved å blande relativt fine toner-partikler som inneholder minst ett av nevnte farvestoffer, nevnte bindemiddel og nevnte impregneringsmiddel, og relativt grove toner-partikler som er i stand til elektrostatisk ladning av nevnte fine partikler, (b) å tilveiebringe et latent elektrostatisk ladet bilde på en fotolederoverflate, (c) å fremkalle nevnte latente elektrostatiske bilde oppnådd i trinn (b) ved hjelp av toneren oppnådd i trinn (a), (d) å overføre nevnte fremkalte bilde fra trinn (c) til et mottakingsark eller en mottakingsbane dannet av et over-førings-basispapir, og (e) å fiksere nevnte overførte bilde på nevnte overførings-basispapir med minst ett middel valgt blant varme og trykk.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 14, karakterisert ved at nevnte impregneringsmiddel velges fra gruppen dannet av urinstoff, 5,5-dimetylhydantoin og nikotinamid, og at nevnte bindemiddel er en harpiks som har et mykningspunkt mellom ca. 60 og ca. 120°C.

16. Fremgangsmåte for fremstilling av et underlag for overfø-ring av trykk som angitt i krav 1, karakterisert ved de følgende trinn: (a) å tilveiebringe en to-komponentig elektrofotografisk toner ved å blande relativt fine toner-partikler som inneholder minst ett av nevnte farvestoffer og nevnte bindemiddel, og relativt grove toner-partikler som er i stand til elektrostatisk ladning av nevnte fine partikler, (b) å tilveiebringe et belagt overførings-basispapir ved å belegge et overførings-basispapir med et preparat som omfatter en hoveddel av nevnte impregneringsmiddel og en liten del av nevnte bindemiddel, (c) å tilveiebringe et latent elektrostatisk ladet bilde på en fotolederoverflate, (d) å fremkalle nevnte latente elektrostatiske bilde oppnådd i trinn (c) ved hjelp av toneren oppnådd i trinn (a), (e) å overføre nevnte fremkalte bilde fra trinn (d) på det belagte overførings-basispapir fra trinn (b), og (f) å fiksere nevnte overførte bilde på nevnte belagte over-førings-basispapir vedminst ett middel valgt blant varme og trykk.

17.T rykkfarve for anvendelse ved fremgangsmåten i henhold til krav 11, karakterisert ved at den omfatter en disper sjon eller en løsning av et bindemiddel, et impregneringsmiddel og minst ett farvestoff, hvor nevnte bindemiddel, nevnte impregneringsmiddel og nevnte farvestoff er valgt i henhold til beskaffenhetene angitt i krav 1.

18. Fremgangsmåte for overføring av trykk for å trykk et cellulose- eller nitrogen-holdig tekstilsubstrat ved hjelp av et underlag for overføring av trykk som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte tekstilsubstrat blir overflate-kontaktet med nevnte underlag for overføring av trykk og at den således dannede sammensetning blir oppvarmet i 10 til 60 sekunder til en temperatur i området fra 160 til 230°C.

19. Fremgangsmåte i henhold til krav 18, karakterisert ved at det som nevnte tekstilsubstrat anvendes et bomullstøy.

20. Fremgangsmåte i henhold til krav 18, karakterisert ved at det som nevnte tekstilsubstrat anvendes et tøy av en bomull-polyester-blanding.

21. Fremgangsmåte i henhold til krav 18, karakterisert ved at det som nevnte tekstilsubstrat anvendes et bomullstøy som er forbehandlet med et impregneringsmiddel som angitt i krav 1 i en mengde på 0,5 til 10 vektprosent av det tørre tøy.

22. Fremgangsmåte i henhold til krav 18, karakterisert ved at nevnte underlag for overføring av trykk inneholder en vannløselig polymer som et bindemiddel, og at tekstilmaterialet blir skyllet etter nevnte trinn med overføring av trykk med vann for å fjerne eventuelt vannløselig polymerbindemiddel som kan være blitt overført dertil under nevnte overføringstrinn.

23. Fremgangsmåte i henhold til krav 21, karakterisert ved at nevnte impregneringsmiddel for forbehandling påføres på nevnte tekstilmateriale ved et varmeoverføringstrinn hvorved det anvendes et overførings-underlag som omfatter et overflatesjikt av nevnte impregneringsmiddel, og at nevnte overføring til tekstilmaterialet som skal forbehandles utføres ved en temperatur mellom 170 og 200°C i en tidsperiode på 10 til 30 sekunder.

24. Elektrofotografisk toner av to-komponenttype, karakterisert ved at den omfatter en blanding av relativt fine toner-partikler som inneholder minst ett farvestoff som angitt i krav 1, og et bindemiddel, og relativt grove toner-partikler som er i stand til elektrostatisk ladning av nevnte fine partikler.