NO832899L - Fremgangsmaate for klorering av polyvinylkloridharpiks - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for klorering av polyvinylharpiks.

Klorert polyvinylkloridharpiks (CPVC) er en termoplastisk polymer som kan fremstilles ved post-klorering av polyvinylharpiks (PVC). Den kan bearbeides og formes til forskjellige nyttige artikler ved konvensjonelle teknikker, slik som maling, kalandrering, ekstrudering, laminering, pres-støping, transpressøping og liknende,

Post-klorering av polyvinylharpiks har blitt oppnådd kommersielt ved dannelse an en suspensjon av findelte PVC-artikler i et vandig medium, metning av det vandige medium med klorgass (vanligvis ved en temperatur på ikke over ca. 65 °C), og deretter foto-belysning av suspensjonen under omrøring med en konstant belysningskilde for å indusere kloreringsreaksjonen mellom det oppløste klor og suspenderte PVC-artikler i suspensjonen.Ytterligere klorgass innføres

i suspensjonen for å sikre at en overskuddsmengde oppløst klorgass alltid er tilstede i suspensjonen. Kloreringsreaksjonen avsluttes når den ønskede grad av klorering er oppnådd ved avbryting av fotobelysning av suspensjonen.

En slik fremgangsmåte for klorering av PVC-harpiksartikler

er beskrevet i U.S. Patent No. 2,996,489.

U.S. Patent No. 3,100,762 angir at en hurtigere klorering kan oppnås ved utføring av kloreringen ved forhøyede temperaturer og trykk i nærvær av et svellemiddel, men i fravær av foto-belysning. Det angis deri at ingen katalysator, og spesielt ingen foto-belysning, er nødvendig når klorering foretas ved bruk av en temperatur i området fra ca. 60 °C - 100 °C og et reaktortrykk i området fra ca. 1,4 - ca. 5,6 kg/cm 2 manometertrykk, dersom oksygen vesentlig ekskluderes fra reaktoren. Patentet angir videre at mindreverdige klorerte produkter oppnås under de nevnte reaksjonsbetingelser dersom klormetan-svellemidlet sløyfes fra reaksjonsblandingen.

Ytterligere forsøk på å forbedre de ovenfor nevnte prosesser for klorering av polyvinylkloridharpiks har vært foretatt. U.S. Patent No. 3,50 6,637, lærer bruken av et spesielt fremstilt PVC som er klorert i nærvær av en regulert tilførsel av oksygen i fravær av svellemidler. Som beskrevet i U.S. Patent No. 3,632,848, blir hastigheten for termisk klorering av en vandig suspensjon av PVC forbedret når kloreringen igangsettes ved eller over 100 °C og under 140 °C, mens suspensjonen av PVC spyles med nitrogen for å fjerne oksygen. En prosess i likhet med den som beskrives i U.S. Patent No. 2,996,489, er beskrevet i U.S. Patent No. 3,167,535, med unntagelse av at en katalytisk mengde av et reduksjonsmiddel (slik som alifatiske og aromatiske aldehyder, reduserende sukker og alkalie metall sulfider) innbefattes i kloreringsreaksjonen. U,S. Patent No. 3,334,078, angir at tilsetningen av en liten mengde av et kolliodalt silisium dioksyd eller kolloidalt mineral silikat til suspensjonen av PVC-harpiks i det vandige medium, inneholdende et klorhydrokarbon-svellemiddel forut for kloreringen, resulterer i en forbedret prosess og et produkt med forbedret kvalitet sammenliknet med det som oppnås når det kolloidale silisium dioksyd eller mineralsilikatet er fraværende. U.S. Patent No. 3, 334,077, beskriver at tilsetningen av en liten mengde akryl syre polymer til suspensjonen av PVC-harpiks i det vandige medium inneholdende et klorhydrokarbon-svellemiddel forut for kloreringen også er nyttig. Det er også kjent at kloreringshastigheten kanøkes ved tilsetning til PVC/vandig medium/suspensjonen av en katalytisk mengde av et fri radikal-produserende middel, slik som for eksempel azo forbindelser, peroxy forbindelser, peroksyder, nitroso forbindelser, redox-katalysatorer og liknende.

I U.S. Patent No. 350.982 angis at PVC-harpiks i en vandig suspensjon kan kloreres i fravær av enhver katalysator annen enn UV-lys, uten bruk av svellemidler for PVC-materialet, ved å initiere klorering ved eller under Tg-verdien for PVC-materialet, men fortrinnsvis over 60 °C, og med trykk over ca. 1,0 5 kg/cm 2 manometertrykk, forutsatt at reaktoren er vesentlig fri for molekylært oksygen.

Som angitt ovenfor har det vært kommersiell praksis å oppnå kloreringen av PVC-harpiksen ved å eksponere PVC/vandig suspensjon for foto-belysning fra en konstant belysningskilde inntil den ønskede klorering er oppnådd. Forskjellige kilder for konstant belysning har blitt benyttet, slik som vanlige glødelamper, kvikksølvdamp eller buelamper, neon gløderør, karbonbuer og natriumdamplamper. Kommersielt har kvikksølv-buelamper vanligvis blitt benyttet for å initiere klorerings reaksjonen med PVC. Ved bruk av kvikksølvbuelamper er imidlertid mengden av utviklet UV-stråling vanskelig å regulere. Videre, en kvikksølvbuelampe produserer adskilte buelengde-emisjoner av ca. 253, 310 og 360 nanometer, hvilket begrenser fleksibiliteten for kloreringen. Man leter således fremdeles etter forbedringer ved fremgangsmåten for post-klorering av PVC-harpiks.

Ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås klorering av PVC-harpikspartikler ved bruk av hurtigpulserende aktinisk stråling av høye intensitet, hvilket gir et CPVC-produkt av høy kvalitet på en meget mer effektiv måte enn ved bruk av kvikksølvbue-lamper med kontinuerlig emisjon. Den pulserende aktiniske stråling av høy intensitet kan oppnås med kjente blinkrør som utsender energi over et bølgelengdespektrum fra ca. 150 - 1000 nanometer (nm) ved pulseringer, varierende fra 1 til 120 pulser pr. sekund (pps). Den pulsede stråling med høy intensitet gjennomtrenger mer effektivt PVC-harpikspartiklene -. sammenliknet med kontinuerlig stråling som utsendes fra kvikksølvbuelamper, enten partiklene er suspendert i et vandig medium mettet med klorgass eller eksisterer som "tørre" PVC-harpikspartikler i intim forbindelse med væskeformig eller gassformig klor, idet' strålingen bevirker at det atomiske klor ".separeres i monoatomiske klorradikaler.

Som nevnt ovenfor, anvender foréliggende oppfinnelse pulserende stråling av høy intensitet ved klorering av polyvinyl klorid (PVC)-harpikspartikler, selv om klorering av PVC-harpikspartiklene kan oppnås innen oppfinnelsens ramme ved belysning av "tørre" PVC-harpikspartikler i nær tilknytning med væskeformig eller gassformig klor med pulserende stråling av høy intensitet, blir kloreringen helst utført ved belysning av PVC-partiklene, mens de er suspendert i et vandig medium mettet med oppløst klor og ved temperaturer mellom ca. 10 °C og 120 °C, og trykk mellom 0 og 21,1 kg/cm<2>manometertrykk.

Polyvinylkloridharpiksene som er regnet i foreliggende fremgangsmåte innbefatter termoplastisk polymerer fremstilt ved polymerisasjon av en monomer-blanding inneholdende ikke mindre enn ca. 70% vinylklorid, mer foretrukket ikke mindre enn ca. 90% vinylklorid. Kopolymerer og interpolymerer av vinylklorid med mindre mengder av 1-monoolefiniske eller vinyltype - (det vil si inneholdende en enkelt Cf^ = C < gruppe per molekyl) komonomerer kan anvendes. Illustrerende komonomerer er vinylidene klorid, vinyl acetat, methyl akrylat, styren, acrylonitril, methyl methakrylat, ethylen og propylen. Homopolymeren av vinyl er imidlertid mest foretrukket.

PVC-harpikspartiklene som benyttes i foreliggende oppfinnelse er helst granulære og noe porøse. En makrogranulær harpiks er nødvendig for å oppnå den lave oppslemmings-viskositet som er nødvendig for effektiv agitasjon og for å oppnå

lav viskositet ved høye faststoffnivåer når en suspensjon av PVC-harpikspartikler i et vandig medium benyttes. (Kraftig agitasjon av suspensjonsoppslemmingen letter opprettholdelse

av et høyt nivå av klor oppløst i det vandige medium av oppslemmingen og sikrer at det oppløste klor er ordentlig fordelt gjennom hele oppslemmingen til at det kan være lett tilgjengelig for klorering av PVC-harpikspartiklene. (Beteg-nelsen "makrogranulær" refererer til en granulær harpiks,

hvori vesentlig alle partiklene er større enn ca. 10 u i diameter, helst i området fra ca. 50 ju til ca. 500 ju i diameter, og fortrinnsvis i området fra ca. 100 u til ca.

200 u i diameter. Kvaliteter for generelle formål av PVC-harpiks oppnås enten ved masse- eller suspensjon-polymerisasjon teknikker og inneholder makrogranuler innen de ovennevnte størrelsesområder er egnet for bruk i foreliggende fremgangsmåte. Hvert makrogranul er vanligvis oppbygget av flere primærpartikler hver i størrelsesområde fra ca. 0,05 p. til ca. 5 ja, og mer typisk i området fra ca. 0,5 p. til ca. 2 p..

Morphologien til PVC- og CPVC-makrogranulene, spesielt porøsiteten og overflatearealet, er viktige egenskaper som bestemmer polymerens fysiske egenskaper etter at den er støpt eller formet på annen måte. Mest foretrukne som utgangs-materialer er suspensjon- eller masse-polymeriserte PVC-harpikser, hvis partikler har porøsitet i området fra ca.

0,05 til ca. 0,50 cm /g, og et overflateareal i området fra ca. 1,0 til ca. 3,0 m 2/g.

Molekylvekten til en PVC-harpiks uttrykkes vanligvis som harpiksens grenseviskositet, bestemt ved den metode som er angitt i ASTM Designation D1243. PVC-harpiksene som benyttes i foreliggende fremgangsmåte, har fortrinnsvis en grenseviskositet i området fra ca. 0,5 til ca. 1,4.

Når klorering av PVC-harpiksen skal foretas med PVC-harpiks-makrogranulene suspendert'i et vandig medium inneholdende oppløst klor, er det funnetønskelig å benytte en oppslemming inneholdende fra ca. 10 til 35 w% PVC-faststoffer i suspensjonen. Dersom konsentrasjonen av PVC-harpiks i suspensjonen i særlig grad overskrider 35 w%, kan et ikke-ensartet klorert produkt resultere. Konsentrasjoner av PVC-harpiks under ca. 10 w% er ikke økonomisk. Klorering utføres vanligvis i en reaktor, idet klor er oppløst i det vandige medium for å tilføre de nødvendige klorradikaler for klorering av PVC-harpiksen i oppslemmingen. Detgassformige klor tilføres hensiktsmessig i en vesentlig oksygenfri reaktor inneholdende suspensjonsoppslemmingen. Dette kan oppnås kun ved å spyle reaktoren med en inert gass slik som nitrogen. Det vandige medium i oppslemmingen mettes med klorgass før klorering igangsettes. En atmosfære inneholdende klorgass, opprett-holdes i reaktoren.over oppslemmingen gjennom hele kloreringsprosessen for å holde en tilstrekkelig konsentrasjon av klor oppløst i det vandige medium av oppslemmingen for å sikre en;: tilstrekkelig tilførsel av klor for reaksjon med PVC-harpiksen.

En fremgangsmåte for klorering av PVC-harpiks som innebærer blanding av PVC-harpikspartikler med tilstrekkelig væskeformig klor for å bevirke belegging og impregnering av makrogranulene av PVC-harpiks med væskeformig klor, men ved anvendelse av en utilstrekkelig mengde væskeformig klor for å bevirke dannelse av en oppslemming, fulgt av eksponering av PVC-harpikspartiklene for en konstant kilde for ultrafiolett lys for å bevirke klorering, er beskrevet i U.S. Serial No. 177,969, inngitt 14. august 1980. Bruk av støre mengder væskeformig klor tilstrekkelig til å danne en oppslemming med PVC-harpikspartiklene er beskrevet i U.S. Serial No. 228,538, inngitt 26. januar 1981. Bruken av pulserende aktinisk stråling av høy intensitet istedenfor en konstant kilde for ultrafiolett lys i de ovenfornevnte væske- kloreringsprosesser, gir også fordelaktige resultater, hvilket også er tilfelle for anvendelse derav ved belysning av et fluid sjikt av faste PVC-harpiks-makrogranuler i en gassformig kloratmosfære.

Den pulserende aktiniske stråling av høy intensitet som er nyttig i foreliggende fremgangsmåte for initiering og fortset-telse av kloreringen av PVC-harpikspartiklene, kan frembringes på en hvilken som helst hensiktsmessig måte. Som angitt ovenfor, kan slik pulserende belysning frembringes med kjente blinkrør som utsender energibølger over et bølgelengdespektrum fra ca.

150 til 1000 nanometer (nm), fortrinnsvis fra ca. 200 til 800 nm, ved pulseringen varierende fra ca. 1 til 120 pulser per sekund (pps), fortrinnsvis fra ca. 1 til 60 pps. Pulsene

—3 —6

har ønskelig en pulsbredde fra ca. 1 x 10 til 1 x 10 sekunder idet energien for hver puls helst er fra ca. 50 til ca. 1000 . L joule. Dersom disse bølgelengder i bølgelengdespekteret som utsendes av en spesiell energiutviklende kilde, er uønsket for

et spesielt sett av operasjonsbetingelser, kan de uønskede bølgelengdene elimineres eller reduseres fra belysninger benyttet ved kloreringsoperasjonen ved bruk av hensikts-messige filtere. Normalt er blinkrørene fylt med en inert gass (slik som neon, argon, xenon osv.) og er forbundet med en kapasitiv utladningskrafttilførsel som kan levere de ønskede energipulser til blinkrørene. Det blir fortrinnsvis benyttet en energi-kraftkilde som anvender en eller flere xenon-fyllte blinkrør beregnet for avgivelse av belysning over et kontinuerlig bølgelengdespektrum fra ca. 200 til 800 nm i pulser ved en hastighet på 1 - 60 pps, en pulsbredde fra ca.

— 3 — 6 1 x 10 til 1 x 10 sekunder, og idet energien for hver puls er fra ca. 50 til ca. 1000 joule. En type av energi-leverende utstyr som anvender xenon-fyllte blinkrør egnet for bruk i foreliggende oppfinnelse, er beskrevet i U.S.

Patent No. 4,167,669.

Kloreringen av makrogranulene av PVC-harpiks initieres og reaksjonen fortsettes ved å eksponere nevnte makrogranuler for den ovenfor beskrevne pulserende aktinske energi av høy intensitet, mens PVC-granulene er i forbindelæ med klor (enten som klorgass oppløst i det vandige medium av PVC/vandig suspensjonsoppslemming eller i atmosfæren til et hvirvelsjikt av PVC-partikler ellersom væskeformig klor i forbindelse med PVC-partiklene). Den pulserende aktiniske energi av høy intensitet omdanner de atomiske klormolekyler til monoatomiske klorradikaler som reagerer med PVC-harpiksen og øker klorinnholdet i polymeren til den ønskede klorer ingsgrad er oppnådd.-

Den pulserende aktiniske energien av høy intensitet omdanner

de atomiske klormolekyler til monoatomiske klorradikaler som reagerer med PVC-harpiksen og øker klorinnholdet i polymeren til den ønskede kloreringsgrad er oppnådd. Klorerings-perioden for å oppnå et harpiks-klorinnhold opptil ca. 72 w% klor under anvendelse av pulserende energi av høy intensitet ifølge foreliggende oppfinnelse, kan være så lav som noen minutter, sammenliknet med flere timer ved anvendelse av belysning fra en kvikksølvbuélampe. Videre, mengden av energi som er nødvendig for den ønskede kloreringsgrad er betydelig redusert ved anvendelse av pulserende energi av høy intensitet isteden for konvensjonelle energikilder med konstant emisjon, slik som kvikksølvbuelamper. Kommersielt tilgjengelige polyvinylkloridharpiks-typer for flere formål, har vanligvis en harpikstetthet på ca. 1,40 g/cm"^ ved 25 °C og et klorinnhold på ca. 56,7 w% klor. Etter klorering kan CPVC-produkter med et klorinnhold på 61-72 w% (eller høyere) av klor (hvilket tilsvarer harpikstettheter fra ca. 1,5 til 1,8 g/cm"* ved 25 °C) , lett oppnås. Kloreringsreaksjonen avsluttes ved å avbryte harpiksens eksponering for den pulserende energi av høy intensitet.

Etter at kloreringsprosessen er fullført, blir CPVC-harpiksen vanligvis "nøytralisert" for å fjerne HC1 (dannet som et bi-produkt ved kloreringen) fra harpiksen. Når PVC-harpiksen er klorert mens den foreligger i en PVC-harpiks/vandig medium-oppslemming, blir oppslemmingen (etter kloreringen av PVC-harpiksen) normalt filtrert eller sentrifugert for å fjerne væsker fra CPVC-harpiksen. Eventuelt blir den våte CPVC- harpiksen vasket med vann én eller flere ganger for å fjerne en vesentlig mengde av den saltsyreoppløsningen som er forbundet med PVC-granulene. Nøytralisering av den gjenværende saltsyre som er innestengt i CPVC-granulene oppnås normalt ved å behandle CPVC-granulene med en alkalisk oppløsning (for eksempel en vandig oppløsning av ammonium, natrium eller kaliumhydroksyd) under omrøring. Mengden av nøytraliserende oppløsning som benyttes vil normalt variere fra ca. 1 til 10 vektdeler oppløsning pr. 100 vektdeler CPVC-har<p>iks, og bør inneholde en tilstrekkelig mengde basisk materiale for effektivt å nøytralisere saltsyren og gi en vesentlig nøytral pH-verdi fra ca. 6,0 til 8,0. Den "nøytraliserte" CPVC-harpiks blir deretter vanligvis vasket i vann for å fjerne vesentlig alt basisk materiale fra CPVC-harpiksen. Den vaskede CPVC-harpiks tørkes, fortrinnsvis ved en temperatur under 75 °C, i en luft- eller vakumovn, eller ved hjelp av en hvilken som helst egnet metode. En alternativ metode innebærer vasking av den vannfuktede CPVC-harpiks med alkohol eller aceton for å fortrenge vannet som er absorbert i den våte CPVC-harpiksen og deretter tørking av harpiksen i en vakumovn ved den meget moderate temperatur på ca. 50 °C.

Følgende spesifikke eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere. I eksemplene er alle del- og prosentangivelser beregnet på vekt, med mindre annet er angitt.

EKSEMPEL I

~Det^bl-e~f remstd-i-t—en~dpps±emm±ng~ved destillert vann og 978 g makrogranuler av en polyvinylharpiks ("GEON 110 x 346", en suspensjon - PVC-harpiks med en grenseviskositet på 0,53 og en porøsitet på 0,09 cm 3/g).. Oppslemmingen ble anbragti en 0,6 1, glassforet og kappeforsynt reaktor, utstyrt med et mekanisk røreverk og ble oppvarmet til 50 °C. Et våkum ble opprettet i reaktoren og oppslemmingen ble kokt ved 50 °C for å fjerne oksygen. Klor-

gass ble tilført til reaktoren og vakumet ble brutt inntil tilstrekkelig klorgass hadde blitt tilført til reaktoren for opprettholdelse av et reaktortrykk på 3,37 kg/cm abs.

Reaktoren ble utstyrt med en ytre sløyfe som inneholdt et "Pyrex" glassrør med en indre diameter på 1,9 cm og en lengde på 60,7 cm gjennom hvilket oppslemmingen kunne sirkuleres og eksponeres for belysning. Belysning av oppslemmingen idet den passerte gjennom "Pyrex" glassrøret ble utviklet av to 1000-watt pulserende xenon-fyllte blinkrør som pulserte ved 3 pps med en energiytelse på 144 joule pr. puls (ekivalent med 864 watt pr. sekund). Kloreringshastigheter ble bestemt under betingelser for stasjonær tilstand ved eksponering av oppslemming som befant seg i "Pyrex" glassrøret for en pulserende belysningsutladning fra blinkrørene i varierende tidslengder. Etter at kloreringshastighétene var bestemt, ble oppslemmingen sirkulert kontinuerlig gjennom "Pyrex" glassrøret og eksponert for den. pulserende belysning for oppnåelse av reaksjonshastighetsdata over et lengere omdanneIsesområde. Oppsamlede reaksjonshastighetsdata er angitt i tabell I.

EKSEMPEL II

Fremgangsmåten i eksempel I ble gjentatt med unntagelse for at belysningskilden var en 1200 watts "Hanovia" høytrykks-

kvarts - kvikksølvdamplampe med konstant emisjon. Oppsamlede reaksjonshastighetsdata er angitt i tabell I.

EKSEMPEL III

Fremgangsmåten i eksempel I ble gjentatt med unntagelse for at polyvinylklorid-makrogranulene ('GEON 80 x 6") var fremstilt ved massepolymerisasjon og hadde en grenseviskositet på 0>70 og en porøsitet på 0,13 cm /g. Oppsamlede reaksjonshastighetsdata er angitt i tabell I.

EKSEMPEL IV

Fremgangsmåten i eksempel II ble gjentatt ved anvendelse av "GEON 80 x 6" PVC-harpiksen i stedenfor "GEON 110 x 346"-PVC-harpiksen. Oppsamlede reaksjonsdata er angitt i tabell I.

EKSEMPEL V- VII

Kloreringshastigheter ble bestemt under betingelser for stasjonær tilstand ved anvendelse av en oppslemming som beskrevet i eksempel I ved benyttelse av varierende energieffekter fra de xenon-fyllte blinkrørene. De observerte kloreringshastighetene er angitt i tabell II.

i

EKSEMPEL VIII

Det ble fremstilt en oppslemming ved sammenblanding av 5450 g destillert vann og 419 g makrogranuler av en polyvinylharpiks ("GEON 110 x 368") , en PVC-suspensjonsharpiks med en grenseviskositet på 1,15, en porøsitet på 0,40 cm<3>/g og et klorinnhold på 56,7 %. Det samme apparatet som beskrev i Eksempel I ble benyttet, med unntagelse for at et "Pyrex" glassrør med en indre diameter på 1,3 cm og en lengde på 61 cm, ble benyttet i stedenfor "Pyrex" glassrøret med en indre diameter på 1,9 cm som beskrevet i Eksempel I. Klorgass ble tilført til reaktoren inntil tilstrekkelig klorgass hadde blitt tilført reaktoren for opprettholdelse av et reaksjonstrykk på 9,5 kg/cm 2abs. ved 40 °C. De xenon-fyllte blinkrørene ble pulsert ved 7 pps med en energieffekt på 144 joule pr. puls. Kloreringshastigheter ble bestemt under betingelser for stasjonær tilstand som i Eksempel I. De oppnådde kloreringshastighetene er angitt i Tabell III.

Som det fremgår av de ovenfor angitte eksempler, resulterer bruken av pulserende aktinisk stråling av høy intensitet ved klorering av polyvinylharpiks i en forøket kloreringshastighet med en samtidig effektivitetsforbedring.

Claims (12)

1. Fremgangsmåten for klorering av makrogranuler av polyvinylkloridharpiks, karakterisert ved at man setter nevnte makrogranuler av polyvinylkloridharpiks i forbindelse med diatomisk klor og eksponerer makrogranulene av polyvinylharpiks i forbindelse med nevnte diatomiske klor for pulserende aktinisk stråling av høy intensitet.

2. Fremgangsmåten i krav 1, karakterisert ved at vesentlig alle makrogranulene av polyvinylharpiks er i et stø rrelses-område i ca. 50 ,um til ca. 200 ;um i diameter.

3. Fremgangsmåten ifølge krav 2 som er karakterisert ved at makrogranulene av polyvinylkloridharpiks har en porøsitet i området fra ca. 0,05 til ca. 0,50 cm 3/g, et overflateareal i området fra ca. 1,0 til ca. 3,0 m 2/g, og en grenseviskositet i området fra ca. 0,5 til ca. 1,4 målt i overensstemmelse med den metode som er angitt i ASTM Designation D1243.

4. Fremgangsmåten ifølge krav 1 som er karakterisert ved at den pulserende aktiniske stråling av høy intensitet har et bølgelengdespektrum fra ca. 150 til 1000 nanometer og pulser ved en hastighet fra ca. 1 til 120 pulser pr. sekund.

5.- Fremgangsmåten ifølge krav 1 som er karakterisert ved at den pulserende aktiniske stråling av høy intensitet har et bølgelengdespektrum fra ca. 200 til 800 nanometer og pulser ved hastighet fra ca. 1 til 60 pulser pr. sekund.

6. Fremgangsmåten ifølge krav 4 som er karakterisert ved at pulsene av aktinisk stråling har en pulsbredde fra 1 x 10 ^ til 1 x 10 ^ sekunder idet energien for hver puls er fra ca. 50 til ca. 1000 joule.

7. Fremgangsmåten ifølge krav 6, karakterisert ved at pulsene av aktinisk stråling uttrykkes ved hjelp av xenon-fyllte blinkrør.

8. Fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at det dannes en vandig oppslemming av polyvinylkloridharpikspartikler ved sammendanning makrogranuler av polyvinylharpiks, hvor vesentlig alle granulene er i et størrelses-område fra ca. 50 til ca. 200 um i diameter, har en porøsi-tet i omradet fra ca. 0,05 til ca. 0,50 cm /g, og har et overflateareal i området fra ca. 1,0 til ca. 3,0 m <2> /g, idet polyvinylharpiksen har en grenseviskositet i området fra ca. 0,5 til ca. 1,4 målt i overensstemmelse med den fremgangsmåte som er angitt i ASTM Designation D1243, inntil det er dannet en oppslemming inneholdende fra ca. 15 til 35 w% polyvinylkloridharpiks;- fast stoff - i suspensjon, de vandige medium i nevnte oppslemming mettes med gassformig klor, og den vandige oppslemming av polyvinylkloridharpiks mettet med gassformig klor eksponeres for pulserende aktinisk stråling av høy intensitet inntil detø nskede kloreringsnivå er oppnådd.

9. Fremgangsmåten ifølge krav 8, karakterisert ved at den pulserende aktiniske stråling av høy intensitet har et bølgelengdespektrum fra ca. 150 til 1000 nanometer og pulser ved en hastighet av ca. 1 til 120 pulser pr. sekund.

10. Fremgangsmåten ifølge krav 8, karakterisert ved at den pulserende aktiniske stråling av høy intensitet har et bø lgelengdespektrum fra ca. 200 til 800 nanometer og pulser ved en hastighet fra ca. 1 til 60 pulser pr. sekund — 3 — 6 med en pulsbredde fra 1 x 10 til 1 x 10 sekunder, og idet energinivået for hver puls er fra ca. 50 til ca. 1000 joule.

11. Fremgangsmåten ifølge krav 10, karakterisert ved at pulsene av aktinisk stråling utvikles ved bruk av xenon-fyllte blinkrør.

12. Fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at 20 - 100 g væskeformig klor blandes med hver 100 g makrogranuler av polyvinylkloridharpiks og at makrogranulene av polyvinylkloridharpiks som er i forbindelse med nevnte væskeformige klor eksponeres for den pulserende aktiniske stråling av høy intensitet.