NO831160L - Fremstilling av substituerte penem-derivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter for fremstilling av substituerte penem-derivater.

En første gjenstand for oppfinnelsen er en ny fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I

hvori

er hydrogen eller en organisk gruppe;

1*2 er hydrogen eller en karboksybeskyttende gruppe; og Y er

a) en gruppe -S-Het hvori Het er en eventuelt substituert mettet eller umettet heterocyklisk ring inneholdende

minst et heteroatom valgt blant 0, S og N;

b) en formyloksy- eller en C-j-Cg-karboksylisk acyloksygruppe, hvori acylgruppen kan være usubstituert eller

substituert med halogen, C2_Cg-karbokylisk acyl, amino, hydroksy eller merkapto, og hvori amino-, hydroksy- og merkaptogruppene eventuelt kan foreligge i beskyttet form;

c) en C-^-C^2_alk°ksy~ener c^-C-^-al^yltiogruppe7begge eventuelt substituert med en eller flere substituenter

valgt blant halogen, formyl, C2~Cg-acyl, maino, hydroksy og merkapto, hvori amino-, hydroksy- og merkaptogruppene eventuelt kan foreligge i beskyttet form;

d) en eventuelt substituert pyridylgruppe; eller

e) azido; og

farmasøytiske eller veterinærmedisinsk aksepterbare'salter

av forbindelsene med formel I.

En gjenstand for oppfinnelsen er også en ytterligere fremgangsmåte for fremstilling av de jiye_penem-derivater som ligger innenfor rammen av formel I..'

I forbindelser med den ovenfor angitte formel I er den organiske gruppe R^spesielt en eventuelt substituert alifatisk eller cykloalifatisk hydrokarbongruppe.

Når er en alifatisk hydrokarbongruppe er den fortrinnsvis en C-^-C^2_alkylgruPPe i eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt blant hydroksy, amino, cyano og merkapto, hvori hydroksy-, amino- og merkaptogruppene kan være frie eller beskyttet.

Foretrukne alkylgrupper for R^er metyl og etyl, spesielt etyl og en spesielt foretrukken substituent på slike grupper er en eventuelt beskyttet hydroksygruppe. Når R^ er en cykloalifatisk hydrokarbongruppe, er den fortrinnsvis en C^-C^-monocykloalkylgruppe, spesielt cyklopentyl eller cyklo-heksyl, eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt blant C-^-Cg-alkyl-, f .eks. metyl- eller etyl-, hydroksy-, amino-, cyano- og merkaptogrupper, idet hydroksy-, amino- og merkaptogruppene er frie eller beskyttet.

Når R2 er en karboksybeskyttende gruppe, kan den være en hvilken som helst gruppe som sammen med COO-delen, danner en forestret karboksygruppe. Eksempler på karboksybeskyttende grupper R2er spesielt C^-C^-alkylgrupper, f.eks. metyl, etyl eller tert.butyl; halogensubstituerte C-^-Cg-alkylgrupper, f.eks. 2,2,2-trikloretyl; C2-C4-alkenylgrupper, f.eks. allyl; eventuelt substituerte arylgrupper, f.eks. fenyl og p-nitrof enyl; eventuelt substituerte aryl-C-^-Cg-alkylgrupper, f.eks. benzyl, p-nitro-benzyl og p-metoksy-benzyl; aryloksy-C^-Cg-alkylgrupper, f.eks. fenoksymetyl;

eller grupper slik som benzhydryl, o-nitro-benzhydryl, acetonyl, trimetylsilyl, difenyl-tert-butyl-silyl og dimetyl-tert-butyl-silyl.

Definisjonen av R^.som en karboksybeskyttende gruppe inkluderer også en hvilken som helst rest slik som f.eks. acetoksymetyl, pivaloyloksymetyl eller ftalidyl, som fører til en estergruppe som er kjent å kunne hydrolysers "in vivo"

og å ha gunstige farmakokinetiske egenskaper.

Når Y er en gføfrppe -S-Het som angitt ovenfor, er gruppen Het spesielt: A) en pentatomisk eller heksatomisk heteromonocyklisk ring, inneholdende minst en dobbeltbinding og minst et heteroatom valgt blant N, S og 0, eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt blant: a<1>) hydroksy, C^-Cg-alkoksy, halogen, C2~Cg-alifatisk acyl; b<1>) C-^-Cg-alkyl, eventuelt substituert med en tetrazolyl- gruppe eller en eller flere substituenter valgt blant hydroksy og halogen; c') C2~Cg-alkenyl, eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt blant hydroksy og halogen; d1 ) -S-R3~der er hydrogen eller C^-Cg-alkyl; eller -S-CH2-COOR4, hvori R4er hydrogen, C^-Cg-alkyl eller en karboksybeskyttende gruppe;

e<1>) -(CH2)m-C00R4 eller -CH=CH-C00R4, hvori m er 0, 1,

2 eller 3 og R4er som angitt ovenfor; -(CH-.) -CN eller -(CH~) -C0NHo hvori m er som angitt2. m 2 m 2 J ovenfor;

-(CH_) -S0-.H, hvori m er som angitt ovenfor, eller

2 m 3R 3

f) -(CHn) -Nrn^, hvori m er som angitt ovenfor, og

2 ra NRj ^ ' ■a

hver av R^ og R^som kan være like eller forskjellige representerer hydrogen, C^-Cg-alkyl, sulfo eller en alifatisk acylgruppe, eller når en av R^ og Rg er hydrogen, den andre også kan være en aminobeskyt-tende gruppe; eller B) en heterobicyklisk ring, inneholdende minst to dobbelt-bindinger hvori hver av de kondenserte heteromonocykliske ringer er like eller fgrskjellige, er en pentatomisk eller heksatomisk heteromonocyklisk ring inneholdende minst et heteroatom valgt blant N, S og 0, hvorved nevnte heterobicykliske ring eventuelt er substituert med en eller flere substituenter valgt blant a'), b<1>), c'), d') , e') og f) som angitt ovenfor.

I den ovenfor angitte definisjon av A) og B) er halogen fortrinnsvis klor, brom og jod; foretrukne C-^-Cg-alkylgrupper er metyl og etyl; en foretrukket C2_Cg-alkenylgruppe er allyl; en foretrukket alifatisk acylgruppe er acetyl; en karboksybeskyttende gruppe kan være en hvilken som helst av de grupper som tidligere er antydet for I^-substituenten; og den frie sulfo- og karboksygruppe kan eventuelt være saltdanner, f.eks. som natrium- eller kaliumsalt.

En heteromonocyklisk ring av den ovenfor antydede klasse

A) kan f.eks. være en eventuelt substituert tiazolyl-, triazolyl-, tiadiazolyl-, tetrazolyl-, imidazolyl-, pyrazinyl-eller triazinylring. Foretrukne substituenter på slike ringer er f.eks. en eller flere substituenter valgt blant amino-, hydroksy-, okso-, -S-Cr^-COOH-, en C^-Cg-alkoksy-

og en C-^-C^-alkylgruppe, fortrinnsvis metyl- eller etyl, hvori C-^-Cg-alkylgruppen eventuelt kan være substituert med en substituent valgt blant karboksy, sulfo, cyano, karbamoyl, amino, metylamino, dimetylamino eller sulfoamino.

En heterobicyklisk ring av den ovenfor angitte klasse B)

kan f.eks. være en tetrazolopyridazinylrest som eventuelt er substituert med amino eller karboksy.

Når Y er en C2~Cg-karbocyklisk acyloksygruppe, er acylgruppen fortrinnsvis en C2~Cg-alifatisk acylgruppe, spesielt acetyl, enten usubstituert eller i sin tur substituert med en C0 2 -C6,-acylgruppe, fortrinnsvis alifatisk acyl, spesielt acetyl.

Når Y er en C-^-C-^^lkoksy- eller C^-C^2~alkyltiogruppe,

er C^-Cg-alkoksy- og C^-Cg-alkyltiogrupper foretrukket, spesielt metoksy, etoksy, metyltio og etyltio, eventuelt substituert som angitt ovenfor. En spesielt foretrukket substituert C-^-Cg-alkyltiogruppe er f.eks. etyltio som er aminosubstituert.

Når Y er usubstituert pyridyl, er den fortrinnsvis 1-pyridyl.

Når Y er substituert pyridyl, er den fortrinnsvis en 1-pyridylgruppe som er substituert med karbamoyl, spesielt 4-karbamoyl.

I den ovenfor angitte formel I kan amino-, hydroksy- eller merkaptobeskyttende grupper som eventuelt er tilstede være de som vanligvis benyttes i penicillin- og cefalosporin-kjemien for denne funksjonstype. De kan f.eks. være eventuelt substituerte og spesielt halogensubstituerte acylgrupper, f.eks. acetyl, monokloracetyl, dikloracetyl, trifluoracetyl, benzoyl eller p-bromfenacyl; triarylmetylgrupper, spesielt trifenylmetyl; silylgrupper, spesielt trimetylsilyl, dimetyl-tert-butylsilyl, difenyl-tert-butylsilyl; eller også grupper slik som tert-butoksykarbonyl, p-nitro-benzyloksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, benzyl og pyranyl.

Når spesielt R-^-substituenten i formel I er en alkylgruppe som er substituert med hydroksy, er foretrukne beskyttende gruppe for hydroksyfunksjonen p-nitrobenzyloksykarbonyl, dimetyl-tert-butylsilyl, difenyl-tert-butylsilyl, trimetylsilyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, benzyl, p-brom-fenacyl, trifenylmetyl og pyranyl.

Alle alkyl- og alkenylgruppene inkludert den alifatiske hydrokarbondel av alkoksy-, alkyltio- og acyloksygruppene, kan være rette eller forgrenet. Som allerede angitt kan også farmasøytisk og veterinærmedisinsk akseptable salter

av forbindelsen med formel I fremstilles ifølge fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Disse salter kan være både salter med syrer, enten uorganiske syrer slik som f.eks. saltsyre eller svovelsyre, eller organiske syrer slik som f.eks. sitronsyre, vinsyre, fumarsyre eller metansulfonsyre, og salter med baser,, enten uorganiske baser slik som alkali- eller jordalkalimetallhydroksyder og spesielt natrium- og kaliumhydroksyder, eller organiske baser slik som f.eks. trietylamin, pyridin, benzylamin eller kollidin.

Foretrukne salter er saltene av forbindelser med formel

I hvori R9er hydrogen med en av de ovenfor angitte baser, spesielt med natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd.

Alle de mulige isomerer med formel I, både geometriske og optiske isomerer, samt disses blandinger, kan oppnås ved den nye fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Foretrukne isomerer med formel I er de som har 5(R)-konfigurasjonen og når, ifølge et foretrukket trekk ved oppfinnelsen, R, er en a-hydroksysubstituert etylgruppe, er (5R, 6S, 8R)- og (5R, 6R, 8S)-, spesielt (5R, 6S, 8R)-konfigurasjonen den foretrukne.

Ifølge den nye fremgangsmåte som er den første gjenstand for oppfinnelsen fremstilles forbindelsene i formel I ved å omsette en forbindelse med formel II

hvori R-^ og R2er som angitt ovenfor og L er klor, brom eller en fri eller aktivert hydroksygruppe, med en forbindelse med formel III

hvori Y er som angitt ovenfor, eller et salt derav, eller et reaktivt derivat derav, og hvis ønskelig, omdanning av en oppnådd forbindelse med formel I til en annen forbindelse med formel I og/eller hvis ønskelig, saltdannelse av en

fri forbindelse med formel I, eller hvis ønskelig, å oppnå en fri forbindelse med formel I fra et salt derav, og/eller hvis ønskelig, å separere en blanding av isomerer med formel I til de enkelte isomerer.

En aktivert hydroksygruppe L i en forbindelse med formel

II er en hydroksygruppe som er aktivert i form av en reaktiv rester eller et reaktivt kompleks eller et reaktivt acetal. Et reaktivt derivat av en forbindelse med formel III er enten en forbindelse med formel III hvori Y er -S-Het og hvori merkaptogruppen av den tilsvarende forbindelse Het-S-H foreligger i aktivert form, eller en forbindelse med formel III hvori Y er formyloksy eller en C2~Cg-karboksylisk acyloksygruppe og hvori karboksygruppen av den tilsvarende karboksylsyre foreligger i aktivert'form.

Et reaktivt derivat av en forbindelse med formel III som angitt ovenfor, benyttes kun for reaksjoner med en forbindelse med formel II, hvori R er en fri hydroksygruppe.

For reaksjon med en forbindelse med formel II, hvori L er klor eller brom eller en aktivert hydroksygruppe, blir forbindelsen med formel III fortrinnsvis benyttet som sådan eller som et salt.

Når hydroksygruppen L i en forbindelse med formel II er aktivert i form av en reaktiv ester, kan denne være en ester med en sulfonsyre, f.eks. metansulfonsyre, p-toluen-sulfonsyre, trifluormetansulfonsyre eller p-brombenzen-sulfonsyre; eller en ester med en fosforsyre, f.eks. en diarylfosforsyre, spesielt difenylfosforsyre; eller en ester med en karboksylsyre, f.eks. eddiksyre eller aceto-eddiksyre.

Når hydroksygruppen L er aktivert i form av et reaktivt kompleks, kan dette f.eks. være et fosforkompleks mellom forbindelsen med formel III hvori L er hydroksy og addisjons-• produktet av et derivat av trivalent fosfor med en C1 ,-C6,-alkylester av azodikarboksylsyren,^ idet dette addisjons-produkt f.eks. kan være et aryl-, f.eks. fenyl-, eller C^-Cg-alkylderivat av trivalent fosfor, trifenylfosfin eller tributylfosfin f.eks., kombinert med dietyl-azo-di-karboksylat.

Når hydroksygruppen L er aktivert i form av et reaktivt acetyl, kan dette f.eks. være det blandede acetyl mellom forbindelsen med formel II, hvori L er hydroksy, en C-^-Cg-alifatisk, f.eks. neopentylisk, alkohol, og dimetylformamid.

Fortrinnsvis er hydroksygruppen L i en forbindelse med formel II aktivert i form av en reaktiv ester med en sulfonsyre, f.eks. en av de ovenfor nevnte, eller i form av et reaktivt kompleks med et trivalent f osf orderivat og et C-^-Cg-alkyl-azo-dikarboksylat, f.eks. av den ovenfor beskrevne type.

Et reaktivt derivat av en forbindelse med formel III der

Y er -S-Het, f.eks. en forbindelse med formelen Het-S-H,

er fortrinnsvis et kompleks mellom det tilsvarende disul-fid Het-S-S-Het, hvori de to Het-grupper er like, og et aryl- eller C-^-Cg-alkyl-derivat av trivalentf osf or, f.eks. av den tidligere beskrevne type, f.eks. tributylfosfin.

Et reaktivt derivat av en forbindelse med formel III hvori

Y er formyloksy eller C2~Cg-karboksylisk acyloksy, og som er en karboksylisk syre, kan f.eks. være et tilsvarende halogenid, spesielt klorid eller bromid, eller anhydridet eller et blandet anhydrid.

Et salt av en forbindelse med formel III kan være saltet med en uorganisk base slik som f.eks. alkali- eller jord-alkalimetallhydroksydet, fortrinnsvis natrium- eller kalium-hydroksydet, eller saltet med en organisk base slik som f.eks. trietylamin eller N,N-diisopropyletylamin.

Reaksjonen mellom en forbindelse med formel II og en forbindelse med formel III, eller et salt derav, eller et reaktivt derivat derav, kan gjennomføres i et egnet organisk oppløs-ningsmiddel som f.eks. er tetrahydrofuran, dimetylformamid, aceton eller et halogenert hydrokarbon slik som f.eks. diklormetan.

Reaksjonstemperaturen kan fortrinnsvis variere mellom ca. -40°C og +40°C, fortrinnsvis mellom -20°C og +10°C. Når f.eks. en forbindelse med formel III benyttes som sådan, kan enkelte ganger nærværet av en base slik som f.eks. trietylamin eller pyridin være nødvendig.

Når, for en reaksjon mellom en forbindelse med formel III eller et salt derav, en forbindelse med formel II benyttes, hvori L er klor eller brom eller en hydroksygruppe som er aktivert i form av en reaktiv ester med en sulfon- eller fosforsyre, av den type som er beskrevet ovenfor, kan en hvilken som helst forbindelse med formel I, dvs. med en hvilken som helst verdi for Y-substituenten, oppnås.

Når, for reaksjon med en forbindelse med formel III eller et salt derav, en forbindelse med formel II benyttes hvori L er en- hydroksygruppe som er aktivert i form av en reaktiv ester med en karboksylsyre som angitt ovenfor, kan en forbindelse med formel I, hvori Y er -S-Het, der Het er som angitt ovenfor, oppnås. Når utgangsmaterialet er en forbindelse med formel II, hvori hydroksygruppen L er aktivert i form av et reaktivt kompleks eller et reaktivt acetal av den type som er beskrevet tidligere, kan en forbindelse med formel I, hvori Y er -S-Het og der Het er som angitt ovenfor, eller Y er eventuelt substituert C^-C^2~alkyltio, oppnås.

Slik det fremgår av det ovenfor anførte, fører omsetning

av en forbindelse med formel II, hvori L er en fri hydroksygruppe, med et reaktivt derivat av en forbindelse med formel III, i henhold til de mulige verdier for Y i formel III, enten til en forbindelse med formel I, hvori Y er -S-Het, der Het er som angitt ovenfor, eller til en forbindelse med formel I, hvori Y er formyloksy eller C2~Cg-karboksylisk acyloksy.

I henhold til et foretrukket trekk benyttes fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for å fremstille forbindelser med formel I, hvori Y er en eventuelt substituert gruppe -S-Het,

der Het er som angitt ovenfor, enten

a) ved å omsette en forbindelse med formel III, hvori Y er -S-Het, eller et salt derav, med en forbindelse med formel II, hvori L er klor eller brom eller en aktivert hydroksygruppe, fortrinnsvis en hydroksygruppe som er aktivert i form av en reaktiv ester med en sulfonsyre, eller i form av et reaktivt kompleks oppnådd ved omsetning med en trivalent organofosforbindelse, fortrinnsvis tri-feny lfosfin, og en azo-dikarboksylsyreester, fortrinnsvis dietylazodikarboksylat; eller b) ved å omsette en forbindelse med formel II hvori L er en fri hydroksygruppe, med et reaktivt derivat av en

forbindelse med formel III, hvori Y er -S-Het, dvs. et kompleks mellom disulfidet derav og et derivat av trivalent fosfor, f.eks. av den tidligere beskrevne type.

Når en forbindelse med formel II eller i en forbindelse med formel III en gruppe er tilstede som kan påvirke forskyvnings-reaksjonen av gruppen L på grunn av substituenten Y, beskyt-tes en slik gruppe på konvensjonell måte før reaksjonen skjer og, hvis ønskelig, fjernes den etter at reaksjonen er ferdig på konvensjonell måte.

Eventuelle omdanninger av en forbindelse med formel I til andre forbindelser med formel I inkluderer f.eks. fjerning av de beskyttende grupper som eventuelt er tilstede, f.eks. hydroksy-, merkapto-, amino- og karboksybeskyttende grupper. Fjerningen av de beskyttende grupper kan gjennomføres ved kjente metoder slik som f.eks. hydrogenolyse, f.eks. i nærvær av palladium på trekull som katalysator, eller ved hydrolyse, enten sur hydrolyse, f.eks. med ecfdiksyre eller oksalsyre, eller nøytral eller basisk hydrolyse, eller hydrolyse under reduktive betingelser slik som f.eks. ved hjelp av Fe/NH^Cl eller Na2S204.

Den eventuelle saltdannelse av en fri forbindelse med for mel I, den eventuelle fremstilling av en fri forbindelse med formel I fra et salt derav, og den eventuelle separering av en blanding av isomerer med formel I i de enkelte isomerer kan gjennomføres ved å følge kjente og vanlige prosedyrer i den organiske kjemi.

Forbindelsene med formel II hvori L er hydroksy er kjente forbindelser eller kan fremstilles ved kjente metoder fra kjente forbindelser, de kan også f.eks. oppnås i henhold til den metode som'er beskrevet i søkerens britiske søknad nr. 8.005.476.

En forbindelse med formel II, hvori L er klor eller brom

kan f.eks. oppnås ved å omsette en forbindelse med formel II, hvori L er hydroksy, med et egnet halogeneringsmiddel

som f.eks. kan være tionylklorid, et fosforhalogenid, f.eks. fosfortribromid, trifenylfosfin/karbontetraklorid eller trifenylfosfin/karbontetrabromid.

En forbindelse med formel II hvori L er en aktivert hydroksygruppe kan fremstilles fra en forbindelse med formel II, hvori L er en fri hydroksygruppe, ved kjente og konvensjonelle prosedyrer.

Således kan f.eks. en forbindelse med formel II, hvori L

er en hydroksygruppe aktivert i form av en reaktiv ester med en sulfon- eller karboksylsyre, oppnås ved omsetning med det egnede sulfonylhalogenid, fortrinnsvis klorid eller sulfonsyreanhydrid, eller henholdsvis med egnede karboksyl-syrehalogenid, fortrinnsvis klorid eller anhydrid.

På samme måte kan en forbindelse med formel II hvori L er

en hydroksygruppe aktivert i form av en reaktiv ester med en fosforsyre, fremstilles ved omsetning av den tilsvarende forbindelse med formel II, hvori L er hydroksy med et egnet fosforhalogenid, fortrinnsvis klorid. De ovenfor antydede transformasjoner av en forbindelse med formel II hvori L

er en fri hydroksygruppe til en forbindelse med formel II hvori L er en hydroksygruppe aktivert i form av en reaktiv ester gjennomføres fortrinnsvis i et vannfritt oppløsnings-middel slik som f.eks. tetrahydrofuran, dimetylformamid

eller et halogenert hydrokarbon, f.eks. diklormetan, eventuelt i nærvær av en base, fortrinnsvis en organisk base slik som f.eks. trietylamin, pyridin eller lutidin.

En forbindelse med formel II hvori L er en hydroksygruppe aktivert i form av et reaktivt kompleks eller et reaktivt acetal av den ovenfor beskrevne type, kan oppnås ved kjente standardprosedyrer.

I mange tilfeller blir forbindelsen med formel II inneholdende den aktiverte hydroksygruppe ikke isolert, men omsettes in situ (dvs. i den samme reaksjonsblanding der den oppnås fra den tilsvarende forbindelse med formel II hvori L er en fri hydroksygruppe) med forbindelsen med formel III eller saltet derav: dette skjer f.eks. vanligvis når en forbindelse med formel II benyttes der hydroksygruppen aktiveres i form av et reaktivt kompleks eller et reaktivt acetal av den type som er beskrevet ovenfor.

Forbindelsene med formel III er kjente forbindelser eller kan fremstilles ved kjente metoder fra kjente forbindelser. Et reaktivt derivat av en forbindelse med formel III som definert ovenfor kan oppnås ved kjente og standardprosedyrer fra en fri forbindelse med formel III. Videre blir nevnte reaktive derivat av en forbindelse med formel III vanligvis heller ikke isolert, men omsatt in situ, dvs. i det samme reaksjonsmedium der forbindelsen oppnås fra forbindelsen med formel III, med forbindelsen med formel II, hvori L er en fri hydroksygruppe.

Forbindelsene med formel II hvori L er en hydroksygruppe aktivert i form av en reaktiv ester med en sulfonsyre er inkludert i rammen av oppfinnelsen.

En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for fremstilling av nye forbindelser med den følgende formel Ia:

hvori

R ' ^ er en C-^-Cg-alkylgruppe, substituert med en fri eller beskyttet hydroksygruppe;

R2 er hydrogen eller en karboksybeskyttende gruppe; og

Y er:

1) en eventuelt substituert pyridylgruppe; eller

2) en gruppe -S-alk-NH.,, hvori alk betyr en C-^-C^-alkylen-gruppe; eller

3) en gruppe -S-Het' der Het<1>betyr:

a) 1,3,4-tiadiasolyl, eventuelt substituert med en substituent valgt blant (a') C^-Cg-alkyl; (b') C^-C^-alkyl substituert med en eventuelt saltdannet karboksygruppe; (c<1>) en eventuelt saltdannet karboksymetyltiogruppe og (d') en gruppe der hver av R' og R" uavhengig er hydrogen eller C1-C3-alkyl; • b) 1,2,3-tiadiazolyl, eventuelt substituert med en C^-Cg-alkylgruppe; c) 1,2,3-triazolyl, eventuelt substituert med en C^-Cg-alkylgruppe;

. d) 1,2,4-triazolyl, eventuelt substituert med en gruppe

hvori R' og R" er som definert ovenfor; e) 1, 3 , 4-triazolyl eventuelt substituert med en C-^-Cg-alkylgruppe; f) imidazolyl, eventuelt substituert med en C-^-Cg-alkylgruppe; g) tiazolyl, eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt blant (a<1>)

hvori R' og R" er som definert ovenfor; (b') usubstituert C1 ,-C6,-alkyl; og (c<1>) C-^-C^-alkyl, substituert med en eventuelt saltdannet karboksygruppe; h) tetrazolyl, eventuelt substituert med (a') usubstituert C-^-Cg-alkyl, eller (b') C^-C^-alkyl substituert med en substituent valgt blant (i) eventuelt saltdannet karboksy, (ii) eventuelt saltdannet sulfo eller sulfoamino, (iii) cyano, (iv) karbamoyl, (v) hvori R<1>og R" er som angitt ovenfor, og (vi) tetrazolyl; i) pyrazinyl, substituert med en C-^-Cg-alkyl- eller C-^-Cg-alkoksygruppe; 1) 5-okso-6-hydroksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazinyl og 5-okso-6-hydroksy-4 , 5-dihydro-l, 2 , 4-triazinyl, begge eventuelt substituert med en C^-C^-alkylgruppe; eller m) tetrazolo-pyridazinyl, eventuelt substituert med (a') en eventuelt saltdannet karboksygruppe eller (b<1>) en gruppe

der R' og R" er som angitt ovenfor; forut-

satt at når Y<1>er en gruppe -S-Het', hvori Het' er 1, 2 , 3 , 4-tetrazol-5-yl substituert med C-^-Cg-alkyl i

1-stilling, er R'^ikke a-hydroksy-isopropyl,

og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk akseptable salter derav.

I den ovenfor angitte formel Ia er en C^-Cg-alkylgruppe fortrinnsvis metyl, etyl, n-propyl, isopropyl eller isobutyl; en C2~Cg-alkylgruppe er fortrinnsvis etyl eller isopropyl;

en C-^-C^-alkylgruppe er fortrinnsvis metyl eller etyl; en C-^-C-j-alkylengruppe er fortrinnsvis etylen; en C-^-Cg-alkoksy-gruppe er fortrinnsvis metoksy eller etoksy; en gruppe

er fortrinnsvis amino, monometylamino eller dimetyl-

amino; en saltdannet karboksy- elTer sulfogruppe er fortrinnsvis saltdannet med et alkalimetall, spesielt antrium, og de beskyttende grupper for hydroksy- og karboksyfunksjonene kan være de samme som tidligere er angitt under henvisning til formel I. Også de farmasøytisk eller veterinærmedisinsk akseptable salter av forbindelsene med formel Ia kan

de samme som antydet ovenfor for forbindelsene med formel I, og de inkluderer både salter av forbindelser med formel Ia, hvori R^er hydrogen og saltene av forbindelsene med formel Ia hvori Het' betyr en forsaltbar heterocyklisk ring eller en heterocyklisk ring inneholdende en forsaltbar substituent, så vel som de indre salter, f.eks. zwitter-ioner.

Fortrukne salter er de med forbindelsen formel Ia hvori

1*2 er hydrogen med en farmasøytisk elelr veterinærmedisinsk akseptabel base, spesielt en uorganisk base slik som f.eks. et alkalimetallhydroksyd, natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd.

Fortrinnsvis representerer i den ovenfor angitte formel

Ia R'-^en a-hydroksyetylgruppe, hvori hydroksygruppen enten er fri eller beskyttet, f.eks. av en p-nitrobenzyloksykarbonyl- eller tert-butyldimetylsilylgruppe.

R2er fortrinnsvis hydrogen, et kation eller en karboksybeskyttende gruppe valgt blant alkyl, p-nitrobenzyl, tert-butyldifenylsilyl og acetoksymetyl.

Når Y' er en eventuelt substituert pyridylgruppe, er den fortrinnsvis en 1-pyridylgruppe eventuelt substituert med en karbamoylgruppe, spesielt 4-karbamoyl.

Når Y<1>er en bruppe -S-alk-NH2som angitt ovenfor, er den fortrinnsvis en gruppe -S-CH2-CH2-NH2.

Når Y' er en gruppe -S-Het', representerer Het' fortrinnsvis: •2-karboksymetyl-l,3,4-tiadiazol-5-yl; 2-amino-l,3,4-tiadiazol-57yl; 5-karboksymetyltio-l,3,4-tiadiazol-2-yl; 2-amino-l,3-tiazol-5-yl; 4-metyl-5-karboksymetyl-l,3-tiazol-2-yl; tetrazol-5-yl; 1-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 1-karboksy-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 1-karboksy-etyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 1-cyano-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 1-cyano-etyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 1-sulfo-mety1-1,2,3,4-tetrazol-5-yl; l-sulfo-etyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 1-dimetylaminometyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 1-dimetylaminoetyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 1-aminokarbonylmetyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 1-(2-aminokarbonyletyl)-l,2,3,4-tetrazol-5-yl; 6-metoksy-pyrazyn-2-yl; 5-okso-6-hydroksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazin-3-yl; 5-okso-6-hydroksy-4,5-dihydro-l,2,4-triazin-3-yl; l,2,3,4-tetrazolo[l,5-b]pyridazin-6-yl; 8-amino-1,2,3,4-tetrazolo[l,5-b]pyridazin-6-yl; eller 8-karboksy-1,2,3,4-tetrazolo[l,5-b]pyridazin-6-yl. Foretrukne forbindelser med formel Ia er de hvori R'^er a-hydroksyetyl med hydroksygruppen eventuelt beskyttet, R2er hydrogen eller en karboksybeskyttende gruppe og Y<1>er en gruppe -S-Het<1>, hvori Het' er en av de ovenfor angitte heterocykliske ringer og de farmasøytisk eller veterinærmedisinsk akseptable salter av disse forbindelser, spesielt natrium- og kaliumsaltene. Andre foretrukne forbindelser med formel Ia er de hvori R<1>^og R2er som angitt ovenfor på denne side og Y' er -S-CH2~CH2-NH2, og de farmasøytisk eller veterinærmedisinsk akseptable salter derav.

Alle de mulige isomerer med formel Ia, både geometriske og optiske isomerer, og disses blandinger, og metabolitter og metabolittforløpere av forbindelsene med formel Ia ligger innenfor oppfinnelsens ramme.

Den foretrukne konfigurasjon for forbindelsene med formel Ia er (5R, 6S)-konfigurasjonen og når, i henhold til en spesielt foretrukket utførelsesform, R'^er en a-hydroksyetylgruppe, er (5R, 6S, 8R)- og (5R, 6R, 8S)-konfigurasjonene de fore trukne, mens (5R, 6S, 8R)-konfigurasjonen er helt spesielt foretrukket.

Spesifikke eksempler på foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er: (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[(1-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[(2-amino-l,3,4-tiadiazol-5-yl)-tiometyl]-penemr3-karboksylsyre;

(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[(5-karboksy-metyltio-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-tiometyl]-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl ]-2-(1,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiomety1-penem-3-karboksylsyre;

(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl ]-2-[1-(2-aminokarbonyletyl)--l,2,3,4-tetrazol-5-yl ]-1iomety1-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-cyanoetyl)-1,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl] -2-(5-karboksymetyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl] -2-[1-(2-dimetylaminoetyl)-l,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1-karboksymetyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-[l-(2-karboksyetyl)-l,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1-sulfométyl-1,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(4-karboksymetyl-5-metyl-l,3-tiazol-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2 -(tetrazolo[1,5-b]pyridazin-6-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(8-karboksytetrazolo[1,5-b]-■pyridazin-6-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-fB-aminotetrazolo[1,5-b]-pyridazin-6-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-(6-metoksy-pyrazin-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(2-metyl-5-okso-6-hydroksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazin-3-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(4-metyl-5-okso-6-hydroksy-4,5-dihydro-l,2,4-triazin-3-yl)-tiometyl-penear-3-karboksylsyre ;

(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(2-arainotiazol-5-yl)tiometyl-penem-3-karboksylsyre;

og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk akseptable salter derav, spesielt natrium- og kaliumsaltene.

Et annet eksempel på foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er (5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(B-aminoetyl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk akseptable salter derav.

Forbindelsene med formel Ia kan fremstilles ved den nye fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen og denne medfører reaksjon mellom en forbindelse med formel II og en forbindelse med formel III. Forbindelsen med formel Ia kan også fremstilles ved en fremgangsmåte som omfatter ringslutning av en forbindelse med formel IV

hvori R'^/R2°9^' er som angitt ovenfor og Ph er fenyl, og hvis ønskelig, omdanning av en oppnådd forbindelse med formel Ia til en annen, og/eller, hvis ønskelig, saltdanning av en fri forbindelse med formel Ia eller oppnåelse av en fri forbindelse med formel Ia fra et salt derav og/ eller hvis ønskelig, separering av en blanding av isomerer med formel Ia i de enkelte isomerer.

Ringslutningen av en forbindelse med formel IV kan gjennom-føres ved konvensjonelle kjente prosedyrer, f.eks. ved opp-varming i et inert oppløsningsmiddel slik som f.eks. et aromatisk hydrokarbon som benzen eller toluen, ved tempera-turer som ligger mellom ca. 50 og ca. 140°C, slik som f.eks. angitt i søkerens publiserte britiske søknad 80 05476.

Den eventuelle omdanning av en forbindelse med formel Ia til en annen slik som f.eks. fjerning av en eventuelt til-stedeværende beskyttende gruppe, den eventuelle saltdannelse av en forbindelse med formel Ia og fremstillingen av en fri forbindelse fra et salt, så vel som den eventuelle separering av en blanding av isomerer i de enkelte isomerer, kan gjennomføres som angitt ovenfor for analoge transformasjoner av forbindelser med formel I.

Forbindelsene med formel IV kan fremstilles ved å følge kjente metoder, f.eks. som beskrevet i den ovenfor angitte britiske søknad.

Forbindelsene med formel I og Ia har en høy antibakteriell virkning både hos dyr og mennesker mot gram-positive og gram-negative bakterier slik som stafylokokker, strepto-kokker, diplokokker, Klebsiella, Escherichia coli, Proteus mirabilis, Salmonella, Shigella, Haemophilus og Neisseria. De viser også høy aktivitet mot de sterke 6-laktamaseprodu-serende mikroorganismer slik som f.eks. Klebsiella aerogenes 1082 E, Escherichia coli TEM, Enterobacter cloacae P 99 og indol-positiv Proteus og lignende, så vel som mot Pseudo-monas aeruginosa-stammer.

F.eks. ble forbindelsen (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-{tetrazolo[1,5-b]pyridazin-6-yl>-tiometyl-penem-3-karboksylsyre funnet å være spesielt aktiv mot gram-positive bakterier, forbindelsen viste f.eks. spesielt en minimal inhiberende konsentrasjon på 0,002 ug pr. ml mot Streptococcus pyogenes og pneumoniae og 0, 004 ug/ml mot penici-llinase-produserende og ikke-produserende Staphylococcus aureus ble funnet for natriumsaltet av forbindelsen.

For forbindelsen (5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(2-metyl-5- okso-6-hydroksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazin-3-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre-dinatriumsalt, ble det f.eks. funnet en spesielt gunstig aktivitet mot de gram-negative bakterier slik som f.eks. Escherichia coli 1507 E, Escherichia coli TEM, Klebsiella pneumoniae ATCC 10031 og Proteus vulgaris X 20.

Andre eksempler på forbindelser for hvilke spesielt gunstige verdier for den minimale inhiberende konsentrasjon ble funnet både mot gram-positive og gram-negative bakterier er (5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-aminokarbonyl-etyl)-l,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre, (5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(5-karboksymetyltio-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre og (5R,6S)-6- [1(R)-hydroksyetyl]-2-[1-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-penem-3-karboksylsyre.

På grunn av den høye- antibakterielle virkning både i mennesker og dyr mot både gram-positive og gram-negative bakterier, er forbindelsene ifølge oppfinnelsen brukbare ved behandling av infeksjoner forårsaket av nevnte mikroorganismer slik som f.eks. luftveisinfeksjoner, f.eks. bronkitt, broncho-pneumonia, pleuritt; hepatobiliære og abdominale infeksjoner, f.eks. septicemia; urinveisinfeksjoner, f.eks. pyelonephrititt, cystititt, obstetricale og gynekologiske infeksjoner, f.eks. cervicitt, endometritt; ører, nese-

og halsinfeksjoner, f.eks. otitt, sinusitt, parotitt.

Giftigheten for forbindelsene ifølge oppfinnelsen er heller neglisjerbar og derfor kan de brukes sikkert i terapien.

De kan inngis enten til mennesker"eller dyr i et antall doseringsformer, f.eks. oralt eller i form av tabletter, kapsler, dråper eller siruper; rektalt i form av suppo-sitorier; parenteralt, f.eks. intravenøst eller intramusku-lært (som oppløsninger eller suspensjoner), idet intravenøs inngivelse er foretrukket i nødstilfeller; ved inhallering i form av aerosoler eller oppløsninger for forstøvere; intravaginalt, f.eks. i form av bougier; eller topisk i form av lotioner, kremer og salver. De farmasøytiske eller veterinærmedisinske sammensetninger som inneholder forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på konvensjonell måte ved å anvende konvensjonelle bærere eller fortynningsmidler som f.eks. benyttes for cefalosporiner.

Konvensjonelle bærere eller fortynningsmidler er f.eks. vann, gelatin, laktose, stivelser, magnesiumstearat, talkum, vege-tabilske oljer, cellulose og lignende. Daglige doser i området ca. 1 til ca. 100 mg/kg kroppsvekt kan benyttes, i forskjellige dyrearter avhenger den nøyaktige dosering av alder, vekt og tilstanden til den som skal behandles og på inngivelsesfrekvens og måte. En foretrukket måte for inngivelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er den parenterale: i dette tilfellet kan forbindelsene f.eks. inngis til voksne mennesker i en mengde innen området ca.

100 til ca. 200 mg pr. dose, og fortrinnsvis 150 mg pr.

dose, 1-4 ganger daglig, oppløst i et egnet oppløsnings-middel slik som f.eks. sterilt vann eller lidokainhydro-kloridoppløsning for intramuskulære injeksjoner, og sterilt vann, fysiologisk saltoppløsning, dekstroseoppløsning eller de konvensjonelle intravenøse fluider eller elektrolytter for intravenøs injeksjon. Videre kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen benyttes som antibakterielle midler på profy-laktisk måte, f.eks. ved rensing eller som overflatedesin-fiserende preparat, f.eks. i en konsentrasjon på ca. 0,2 til 1 vekt-% av forbindelsen blandet med, suspendert i eller oppløst i konvensjonelle inerte tørre eller vandige

■bærere for påføring ved vasking og spraying. De er også brukbare som næringssupplementer i"" dyrefor.

Forkortelsene pNB, THF, EtOAc, TBDMS og TBDPS står henholdsvis for p-nitrobenzyl, tetrahydrofuran, etylacetat, tert-butyl-dimetylsilyl og tert-butyldifenylsilyl.

EKSEMPEL 1

p- nitrobenzy1( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2- nitrobenzy1-oksykarbonyloksymety1- 2- penem- 3- karboksylat

Til en oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl]-2-p-nitrobenzyloksykarbonyloksy-metyl-2-penem-3-karboksylat (950 mg, 1,41 mmol) i THF, ble det tilsatt eddiksyre (806 ul, 14,1 mmol) og tetrabutylammoniumfluoridtrihydrat (1,33 g, 4,33 mmol) ved 0°C under omrøring.

Den resulterende oppløsning ble tørket i 22 timer ved romtemperatur.

Det organiske oppløsningsmiddel ble fjernet under redusert trykk. Resten ble oppløst i etylacetat, vasket med 4% vandig natriumbikarbonat, to ganger med saltoppløsning og deretter tørket over Na2S04og konsentrert under redusert trykk. Resten ble triturert i eyklohéksan og ga etter filtrering av oppløsningsmidlet hvite krystaller (680 mg, 86%) av tittelproduktet.

UV (CHC1-) \ , 325 nm

3 maks

NMR (CDC13) (fppm 1,37 (3H, d, J= 6,0 Hz)

2,96 (1H, b.s., "utbytte, med D20)

3,92 (1H, dd, J= 2,0 og 6,0 Hz)

4,26 (1H, m)

5,30 (2H, s)

5,35 (2H, ABq, J= 14 Hz, separering av indre linjer = 14 Hz)

5,42 (2H, ABq, J= 13 Hz, separering av

indre linjer = 18 Hz)

5,68 (1H, d, J= 2,0 Hz)

7,5 6 (2H, d, J= 7,5 Hz)

7,61 (2H, d, J= 7,5 Hz)

8,20 (2H, d, J= 7,5 Hz)

8,23 (2H, d, J= 7,5 Hz)

EKSEMPEL 2

( 5R, 6S)- 6-[ l( R)- hydroksyetyl]- 2- hydroksymetyl- penem- 3-karboksylsyre, natriumsalt

Til en oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl ] -2-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksymetyl)-penem-3-karboksylat (750 mg, 1,34 mmol) i en blanding av ETOAc (25 ml) og 25 ml vann ble fast NaHC03(112 mg, 1,34 mmol) og 5% Pd/C (750 mg) tilsatt. To-faseblandingen ble hydrogenert under vanlig trykk i en time.

En ytterligere mengde av 5% Pd/C (750 mg) ble deretter tilsatt og hydrogeneringen ble fortsatt i en- time. Blandingen ble deretter filtrert og den organiske fase ble kassert.

Den vandige fase ble konsentrert i vakuum og ga en brunaktig olje som ble renset på en omvendt fasekolonne eluert med vann. Tittelproduktet ble oppn<å>dd" som en amorf olje (210 mg, 61,2%).

UV (<H>2)<*>maks<2>59, 306nm

NMR (D20) 6 ppm 1,3 0 (3H, d, J= 7 Hz)

3,88 (1H, dd, J= 1 og 6,3 Hz)

4,23 (1H, m)

4,63 (2H, ABq, J= 14,5 Hz, separering av

indre linjer = 4 Hz)

5,62 (1H, d, J= 1 Hz)

EKSEMPEL 3

( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- tert- butyldimetylsilyloksyetyl]- 2- hydroksymetyl- 2- penem- 3- karboksylsyre

En oppløsning av natriumbikarbonat (110 mg, 1,3 mmol) i 25 ml vann ble tilsatt til en oppløsning av.p-nitrobenzyl (5R, 6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl]-2-p-nitrobenzyloksy-karbonyloksymetyl-penem-3-karboksylat (875 mg, 1,3 mmol) i 25 ml etylacetat.

Blandingen ble hydrogenert over 875 mg 5% palladium på trekull-katalysator i 2 timer. En ytterligere mengde på 875 mg katalysator ble tilsatt og blandingen hydrogenert i 4 timer. Etter filtrering gjennom "Hiflo"-filterhjelpemiddel ble den vandige fase separert, konsentrert i vakuum og den resulterende rest ble renset på omvendt fasekolonne og man oppnådde

■natriumsaltet av tittelforbindelsen som et hvitt fast fast (252 mg, 52%).

En vandig oppløsning av natriumsaltet ble surgjort med eddiksyre og ekstrahert med etylacetat. Det organiske oppløsnings-middel ble tørket over natriumsulfat og fordampet under redusert trykk og man oppnådde•den frie karboksylsyre som et

lett gult skum.

UV (CHC1,) x , 324 nm-1

3 maks _,

IR (.CHC1-J 4 , 1785, 1710 cm

3 n> maks

NMR (CDC13) ppm 0,06 (3H, s)

0,90 (9H, s)

1,26 (3H, d, J= 6,0 Hz)

3,73 (1H, dd, J= 1,5, 5 Hz)

4,22 (1H, m)

4,67 (2H, s)

5,59 (1H, d, J= 1,5 Hz)

EKSEMPEL 4

p- nitrobenzyl ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- tert- botyldimetylsilyloksy-etyl]- 2- hydroksyrnetyl- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl (5R, 6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl ] - 2-tert-butyldifenylsilyloksymetyl-penem-3-karboksylat (0,73 g, 1 mmol) i 20 ml tetrahydrofuran ble etter hverandre behandlet ved +10°C med eddiksyre (0,7 ml, 10 mmol) og tetrabutylammoniumfluoridtrihydrat (0,95 g, 3 mmol) og blandingen ble omrørt ved samme temperatur inntil mesteparten av utgangsmaterialet var forsvunnet (TLC, y 3 h).

Oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum og resten ble fordelt mellom etylacetat og vandig natriumhydrogenkarbonat. Fordamping av den organiske fase fulgt av kromatografisk rensing (SiC^, etylacetat-cykloheksan-blandinger som eluerings-midler) ga tittelforbindelsen (345 mg, 70%) som et hvitt skum.

NMR (CDC13) 6ppm 0,05 (6H, s)

0,85 (9H, s)

1,25 (3H, d)

3,44 (1H, t, utbytting med D20) 3,78 (1H, dd)

4,29 (1H, m)

4,64 (2H, d, faller sammen til en s etter

utbytting med D20)

5,32 (2H, ABq)

5'; 64 CIH, d)

7,60 (2H, d)

8,20 (2H, d)

EKSEMPEL 5

p- nitrobensyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2- hydroksymetyl-penem- 3- karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl ]-2-tert-butyldifenylsilyloksymetyl-penem-3-karboksylat (0,93 g, 1 mmol) i 20 ml tetrahydrofuran ble omrørt i 20 timer ved romtemperatur i nærvær av eddiksyre (1,14 ml, 20 mmOl) og tetrabutylammoniumfluoridtrihydrat (1,89 g, 6 mmol). Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og resten ble fordelt mellom etylacetat og en vandig opp-løsning av natriumhydrogenkarbonat". Det organiske sjikt ble vasket med vann, tørket over Na2S04og fordampet, og man oppnådde en sirup som ble renset ved triturering med en liten mengde diklormetan. Tittelproduktet ble samlet som et hvit-aktig pulver (290 mg, 76%).

UV (EtO<H>) X mak, s 264, 322nm_,

IR v mak. s<3>400-3200, 1780, 1690 cm

NMR (EtOH-dg)5ppm 1,45 (3H, d, J= 6,5 Hz)

3,6 7 (1H, dd, J= 1,5, 6,0 Hz)

4,10 (1H, m)

4,72 (2H, s)

5,32 (2H, ABq, J= 14 Hz)

5,59 (1H., d, J.= 1,5 Hz)

7,69 (2H, d, J= 7 Hz)

8,18 (2H, d, J= 7 Hz)

EKSEMPEL 6

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl]- 2- hydroksymetyl- penem- 3- karboksylat

Eddiksyre (157 ul, 2,76 mmol) og tetrabutylammoniumfluoridtrihydrat (261 mg, 0,827 mmol) ble etter hverandre tilsatt til en oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-p-nitro-benzyloksykarbonyloksyetyl]-2-tert-butyldifenylsilyloksy-metyl-penem-3-karboksylat (220 mg, 0,276 mmol) i 10 ml tetrahydrofuran og blandingen ble omrørt i flere timer ved romtemperatur. Opparbeiding etter 4-5 timer som beskrevet i eksempel 1, ga tittelproduktet som hovedkomponent. Silikagel-kromatografi (EtOAc-cykloheksanblandinger) ga det rene stoff.

[a] ^ + 66° (1,3% i CHC13)

UV (CH2C12) *maks 269 ( = 17.000) og 323 ( = 6.800) nm, . IR (CH2C12) vmaks 1795, 1755 og 1710 cm"1,

NMR (CDC13) 6ppm 1,51 (3H, d, J= 6,5 Hz)

3,55 (1H, bs)

3,97 (1H, dd, J= 2,0 og 8,0 Hz)

4,68 (2H, s)

5,19 (1H, dq, J= 6,5 og 8,0 Hz)

5,25 - 5,45 (4H, m)

5,65 (1H, d, J= 2,0 Hz)

7,4 - 8,5 (8H, m)

Etter at reaksjonen ble latt gå i forlenget tid (15 timer eller mer), ble et elimineringsprodukt (E, Z-blanding) samlet som hovedkomponent:

IR (nujo<l>)<x>maks 3550-3100, 1800, 1785-1760, 1705 og

1685 cm"<1>

NMR (CDC13) S ppm (Z)isomer: 1,95 (3H, t, J= 8,0 Hz)

4,65 (2H, s) 5,32 (2H, ABq, J= 14 Hz,

separasjon av inner linjer 6 Hz) 6,13 (1H, s) 6,46 (1H, q)

(E)isomer: 2,15 (3H, t, J= 7,5 Hz)

4,65 (2H, s)

5,32 (2H, ABq, J= 14 Hz, separasjon av innerlinjer 6Hz) 6,13 (1H, s) 6,20 (1H, dq)

EKSEMPEL 7

p- nitrobenzyl ( 5R, 6S)- 6- [ 1( R)- hydroksyetyl ]- 2- hydroksy-me ty1- penem- 3- karboksylat

Til en oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-2-hydroksymetyl-6- [1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl]-penem-3-karboksylat (1,2 g, 2,4 mmol) i 50 ml THF ble det tilsatt eddiksyre (1,47 ml, 24 mmol) og tetrabutylammoniumfluorid (2,27 g,

7,2 mmol).

Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i

16 timer. Oppløsningen ble deretter fordampet i vakuum og resten ble kromatografert over silikagel og eluering skjedde med etylacetat/cykloheksan-blandinger for å gi tittelproduktet som en lett gul olje (775 mg, 85%).

UV (EtOH) X • .. 2 64, 322

maks

NMR (EtOH-dg) 6ppm 1,45 (3H, d, J= 6,5 Hz)

3,67 (1H, dd, J= 1,5, 6,0 Hz)

4,10 (1H, m)

4,72 (2H, s)

5,32 (2H, ABq, J= 14 Hz, separasjon av

innerlinjer 8 Hz)

5,59 (1H, d, J= 1,5 Hz)

7,69 (2H, d, J= 7 Hz)

8,18 (2H, d, J= 7 Hz)

EKSEMPEL 8

Natrium( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl ]- 2- hydroksymetyl- penem-3- karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2- hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (450 mg, 1,2 mmol) i EtOAc (25 ml) og 25 ml vann inneholdende NaHCO^ (100 mg,

1,2 mmol) ble hydrogenert over 5% Pd/C (450 mg). Reaksjonen ble deretter utført som beskrevet i eksempel 2. Tittelproduktet ble oppnådd som et amorft faststoff (250 mg, 81%).

Produktet viste seg å være identisk med det som ble oppnådd

i eksempel 2.

EKSEMPEL 9

Natrium( 5R, 6S)- 6-[ l( R)- hydroksyetyl]- 2- hydroksymetyl- penem-3- karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyl-oksykarbonyloksyetyl]-penem-3-karboksylat (950 mg, 0,17 mmol) i EtOAc (25 ml) ble hydrogenert som beskrevet i eksempel 2 og man oppnådde således tittelforbindelsen som et faststoff

(230 mg, 51,3%).

Dette stoff viste seg å være identisk med forbindelsen oppnådd i eksempel 2.

EKSEMPEL 10

Difenyl- tert- butylsilyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-hydroksymetyl- penem- 3- karboksylat

En suspensjon av natrium(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (108 mg, 0,4 mmol) i vannfri THF (20 ml) ble behandlet med tert-butyldifenylsilylklorid (104 ul, 0,4 mmol).

Den heterogene blanding ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Suspensjonen ble deretter filtrert og filtratet ble fordampet i vakuum og man oppnådde en olje som ble renset på en silikagel-kolonne og eluering skjedde med EtOAc/cykloheksan-blandinger.

Tittelproduktet ble således oppnådd som en fargeløs olje (150 mg, 77,4%).

UV (CHC1-.) X . 328 nm

3 maks

NMR (CDC13) 6 ppm 1,11 (9H, s)

1,32 (3H, d, J= 6 Hz)

3,76 (1H, dd, J= 1,5, 6,0 Hz)

4,17 (lH,.m)

4,53 (2H, s)

5,58 (1H, d, J= 1,5 Hz)

7,22 - 7,90 (10H, m)

EKSEMPEL 11

Tert- butyldifenylsilyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl }- 2 - metansulfonyloksymety1- penem- 3- karboksylat

Trietylamin (45 (il, 0,32 mmol) og metansulfonylklorid (25 (il, 0,32 mmol) ble etter hverandre tilsatt til en omrørt oppløs-ning av difenyl-tert-butylsilyl(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (150 mg, 0,31 mmol) i kald (-30°C) vannfri diklormetan (5 ml). Reaksjonen ble for-fulgt ved TLC.

Reaksjonsblandingen ble deretter vasket med vannfri NaHCO^-oppløsning og vann. Den organiske fase ble separert, tørket over vannfri Na2SO^og deretter fordampet i vakuum ved romtemperatur under 10°C. Tittelprodutket ble således oppnådd som en olje (150 mg, 86%).

UV (CHC1-,) X . 329 nm

3 maks

NMR (CDC13) 6 ppm 1,10 (9H, s)

1,34 (3H, d, J= 6,5 Hz)

3,10 (3H, s)

3,81 (1H, dd, tl= 1,5, 6,0 Hz)

4,21 (1H, m)

5,17 (2H, ABq, J= 12 Hz, separasjon av

innerlinjer 16 Hz)

5,66 (1H, d, J= 1,5 Hz)

7,21 - 7,85 (10H, m)

EKSEMPEL 12

Tert- butyldifenylsilyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2--[( 1- mety1- 1, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- penem- 3-karboksylat

Til en oppløsning av tert-butyldifenylsilyl(5R, 6S)-6-[l(R)--hydroksyetyl]-2-metansulfonyloksymetyl-penem-3-karboksylat (150 mg, 0,27 mmol) i EtOAc (2 ml) ble det tilsatt en opp-løsning av l-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol-natriumsalt (41,5 mg, 0,3 mmol) i 5 ml vannfri THF ved -30°C under om-røring.

Den resulterende blanding ble satt hen ved -30°C i 6 timer og ble deretter fordampet i vakuum. Resten ble tatt opp i 5 ml EtOAc og omhyggelig vasket med vandig NaHCO^ og vann. Det organiske sjikt ble tørket over vannfri ^£30^og fordampet i vakuum og man oppnådde tittelproduktet som en olje (97 mg, 62%) .

UV (CHC13) xmaks<3>37 nm

NMR (CDC13) « ppm 1,13 (9H, s)

1,34 (3H, d, J= 6,0 Hz)

3,82 (1H, dd, J= 2,0, 6,0 Hz)

3,85 (3H, s)

4,19 (1H, m)

4,6 (2H, ABq, J= 14 Hz, separasjon av

innerlinjer = 17 Hz)

5,61 (1H, d, J= 1,5 Hz)

7,24 - 7,83 (10H, m)

EKSEMPEL 13

Natrium ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl}- 2 -[( 1- metyl- l, 2, 3, 4-tetra2ol- 5- yl)- biometyl]- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av tert-butyldifenylsilyl(5R, 6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-[(1-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-penem-3-karboksylat (95 mg, 0,14 mmol) i 2 ml THF, 2 ml H20 og 1 ml eddiksyre ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Oppløsningen ble deretter fordampet i vakuum ved en temperatur under 10°C. Den oljeaktige rest ble tatt opp i 1 ml 2 %-ig vandig NaHCO^. Den vandige fase ble vasket med EtOAc og den organiske fase ble kassert. Den vandige fase ble deretter ført gjennom en omvendt fasekolonne. Eluering med vann ga tittelproduktet som et amorft faststoff (34 mg,. 67%).

UV (H-,0) X , 315 nm

2 maks

NMR (D20) 6 ppm 1,28 (3H, d, J= 6,3 Hz)

3,87 (1H, dd, J= 1,4 og 6,3 Hz)

4,10 (3H, s)

4,19 (1H, m)

4,40 (2H, ABq, J= 16,0 Hz, separasjon

av innerlinjer = 13 Hz)

5,59 (1H, d, J= 1,4 Hz)

EKSEMPEL 14

Natrium ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-[( 1- metyl- l, 2, 3, 4-tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- penem- 3- karboksylat

Metode A

En suspensjon av natrium (5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (100 mg, 0,37 mmol) i 20 ml vannfri THF ble behandlet med tert-butyldifenylsilylklorid (96 ul, 0,37 mmol). Den heterogene blanding ble om-røt i 2 timer ved romtemperatur. Suspensjonen ble filtrert og filtratet ble avkjølt ved -30°C. Et(52 ul, 0,37 mmol) og metansulfonylklorid (29 ul, 0,37 mmol) ble deretter tilsatt dråpevis til denne oppløsning under omrøring. Etter 30 minutter ble den resulterende blanding fordelt mellom EtOAc og en vandig NaHCO^-oppløsning.

Den organiske fase ble omhyggelig vasket med vann, tørket over vannfri Na-pSO^, filtrert og avkjølt igjen ved -30°C.

En oppløsning av l-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol-natriumsalt (55,2 mg, 0,4 mmol) i 10 ml THF ble deretter-tilsatt. Etter 6 timer ved -3 0°C ble blandingen fordampet i vakuum

og resten ble tatt opp i EtOAc og vasket med vann. Den tør-kede organiske fase ble fordampet i vakuum og den oljeaktige rest oppløst i 2 ml THF. 1 ml eddiksyre og 2 ml vann ble deretter tilsatt, oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og deretter fordampet i vakuum. Den oljeaktige rest ble tatt opp med 2% vandig NaHCO-^, vasket med EtOAc og .renset gjennom en omvendt fastkolonne for å oppnå tittelproduktet, identisk med det som ers beskrevet i eksempel 13.

Metode B

En suspensjon av natrium-(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (100 mg, 0,37 mmol) i vannfri THF ble behandlet med trimetylsilylklorid (150 ul, 0,4 mmol). Den heterogene blanding ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Suspensjonen ble deretter filtrert og filtratet ble avskjølt til -30°C. Et3N (52 ul, 0,37 mmol) og metansulfonylklorid (29 ul, 0,37 mmol) ble deretter tilsatt til oppløsningen dråpevis under omrøring, fulgt etter en halv time av en THF-oppløsning av l-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol-natriumsalt (55,2 mg, 0,4 mmol).

Den resulterende blanding ble omrørt ved -30°C i 6 timer, hvoretter den under vakuum ble fordampet til tørr tilstand. Resten ble oppløst i vann inneholdende NaHCO^ og oppløsningen ble ført gjennom en omvendt fasekolonne for å oppnå tittelproduktet som ble funnet identisk med det som ble beskrevet ovenfor under metode A.

EKSEMPEL 15

p- nitrobenzyl ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl]- 2- metylsulfonyloksymetyl- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl (5R, 6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyl-oksykarbonyloksyetyl]-2-hydroksymetyl-2-penem-3-karboksylat (100 mg, 0,178 mmol) i 5 ml tørr diklormetan ble etter hverandre behandlet ved -15°C med trietylamin (58 mg, 0,58 mmol) og metansulfonylklorid ■(60 mg, 0,58 mmol). Etter 10 minutter ble reaksjonsblandingen vasket med vandig natriumbikarbonat og deretter med vann. Den tørkede (Na2SO^) organiske fase ble fordampet i vakuum for å oppnå tittelproduktet som en blek gul sirup.

UV (CHC1,) X , 266, 325 nm

3 maks

NMR (CDC13) ppm 1,51 (3H, d, J= 7 Hz)

3,09 (3H, s)

4,02 (1H, dd, J= 2 og 7,5 Hz)

4,92 og 5,64 (2H, sentra av ABq, J= 17 Hz) 5,16 (1H, m)

5,25 (2H, s)

5,27 og 5,51 (2H, sentra av ABq, J= 15 Hz) 5,71 (1H, d, J= 2 Hz)

7,50 (2H, d, J= 8 Hz)

7,60 (2H, d, J= 8 Hz)

8,20 (4H, to over hverandre liggende d,

J= 8 Hz)

MS (FD) m/e 637 (M— +) C 2_. d CH 2 „ å ,N 6 o0l, j ,S 2 0 krever —M, 637

EKSEMPEL 16

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl ]- 2-[ 1- metyl- l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl- tiometyl]- penem- 3-karboksylat

l-metyl-5-merkapto-tetrazol-natriumsalt-bihydrat (52 mg, 0,3 mmol) ble tilsatt i en enkel porsjon til 20 ml av en kald THF-oppløsning av mesylatet oppnådd i eksempel 15 (38 mg,

■0,06 mmol).

Etter en time ved 0°C ble blandingen fordampet og resten kromatografert på silikagel ved eluering med cykloheksan/EtOAc-blanding. Tittelproduktet ble således oppnådd som en blek

gul sirup (29 mg, 75%).

uv (ch<ci>3)<x>maks<2>66°g 330 nm

NMR (CDC13) 6 ppm 1,48 (3H, d, J= 7 Hz)

3,84 (1H, dd, J= 2 og 5,5 Hz)

3,96 (3H, s)

4,69 (2H, ABq, J= 14 Hz, separering av

innerlinjer 18 Hz)

5,20 (1H, m)

5,24 (2H, s)

5,27 (2H, ABq, J= 13 Hz, separering av innerlinjer 20 Hz)

5,61 (1H, d, J= 2 Hz)

7,51 (2H, d, J= 8 Hz)

7,82 (2H, d, J= 8 Hz)

8,02 (4H, to over hverandre liggende d,

J= 8 Hz)

MS (FD) m/e 657 (<M+>)<C>26<H>23<N>7°10<S>2 krever M, 657

EKSEMPEL 17

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobensyloksykarbonyloksy-etyl]- 2- p- toly1- sulfonyloksymetyl- penem- 3- karboksylat

Til en omrørt oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[l(R)-p-nitrobenzyloksykarbonyloksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (56 mg, 100 umol) i 2 ml diklormetan ved 0°C, ble det etter hverandre tilsatt trietylamin (17 ul, 120 umol) og p-toluensulfonylklorid (21 mg, 110 umol). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved 0°C i 15 minutter". En ytterligere mengde av 10 (al trietylamin og 13 mg p-toluensulf onyl-klorid ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 20 minutter ved 5°C.

Etter dette tidspunkt ble den organiske oppløsning vasket med en 4 %-ig vandig natriumbikarbonatoppløsning og deretter med saltoppløsning. Den organiske fase ble tørket over Na2S0^og konsentrert under vakuum. Kromatografi av resten på silikagel (eluering med en blanding av heksan og etylacetat) ga en lett gul olje (42 mg, 79%).

UV (CHC13) xmaks 267 , 3.27 nm

IR (film) vmaks 1795, 1750, 1710 cm"1

NMR (CDC13) 6 ppm 1,50 (3H,' d, J= 6,0 Hz)

2,47 (3H, s)

3,82 (1H, dd, J= 2,0, 6,0 Hz)

5,00 - 5,55 (4H, 2ABq)

5,19 (1H, m)

5,31 (2H, s)

5,63 (1H, d, J= 2 Hz)

7,27 - 7,82 (8H, m)

8,22 (4H, d, J= 8 Hz)

EKSEMPEL 18

p- nitrobenzyl( 5, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl ]- 2-( 1- metyl- l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3-karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl (5R, 6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyl-oksykarbonyloksyetyl]-2-p-tolylsulfonyloksymetyl-penem-3-karboksylat (42 mg, 0,059 mmol) i tetrahydrofuran ble behandlet med l-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol-natriumsalt-bihydrat (52 mg, 0,3 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur, oppløsningsmidlet ble konsentrert under

vakuum og resten fordelt mellom EtOAc og vandig NaHC03.

Den organiske fase ble tørket over Na2S0^og fordampet og man oppnådde et urent materiale som ble renset gjennom en silikagelkolonne (StOAc/CgH^)/ noe som9a 26 mg eller 68% av tittelforbindelsen, i enhver henseende identisk med prøven som ble beskrevet i eksempel 16.

EKSEMPEL 19

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl]- 2- klormetyl- penem- 3- karboksylat

Til en oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-p-nitro-benzyloksykarbony loksye tyl ]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (210 mg, 0,376 mmol) i 6 ml metylenklorid og 6 ml karbon-tetraklorid ble det tilsatt trifenylfosfin (108 mg, 0,412 mmol).

Oppløsningen ble omrørt i 3 0 timer ved romtemperatur. Fordamping av det organiske oppløsningsmiddel og rensing av resten ved kolonnekromatografi (silikagel, eluering med blandinger av cykloheksan og etylacetat), ga tittelforbindelsen som en lett gul olje (168 mg, 77%).

UV (CH<C13>)<x>maks<2>67,329nm

NMR (CDC13) « ppm 1,50 (3H, d)

4,00 (1H, dd, J= 2,0 og 7,0 Hz)

4,75 (2H, ABq, J= 13,5 Hz, separering av

innerlinjer = 13 Hz)

5,20 (1H, m)

5,35 (2H, ABq, J= 14 Hz, separering av

innerlinjer = 8 Hz)

5,26 (2H, s)

5,68 (1H, d, J= 2 Hz)

7,52 (2H, d, J= 8 Hz)

7,62 (2H, d, J= 8 Hz)

8,20 (4H, d, J= 8 Hz)

EKSEMPEL 20

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6- [ 1( R)- p- hitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl ]- 2- [( 1- metyl- l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl)- tiometyl ]- penem- 3-karboksylat

p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6- [1(R)-p-nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl ]-2-klormetyl-penem-3-karboksylat (150 mg, 0,26 mmol) ble oppløst i 5 ml tetrahydrofuran ved 0°C. l-metyl-5-merkapto-1,2,3,4-tetrazol-natriumsalt-bihydrat (31,3 mg, 0,18 mmol)

ble tilsatt og den resulterende oppløsning ble omrørt i en time ved 0°C og 2 timer ved 25°C. Det organiske oppløsnings-middel ble fjernet under redusert trykk og resten kromatografert over silikagel og eluering skjedde med blandinger av toluen og etylacetat.

Tittelforbindelsen ble oppnådd som et hvitt skum (152 mg, 89%)..

UV (CHC1,) X . 266,330 nm

3 maks

NMR (CDC13) 6 ppm 1,48 (3H, d, J= Hz)

3,84 (1H, dd, J= 2,0 og 5,5 Hz)

3,96 (3H, s)

4,69 (2H, ABq, J= 14 Hz, separering av

innerlinjer = 18 Hz)

5,20 (1H, m)

5,24 (2H, s)

5,27 (2H, ABq, J= 13 Hz, separering av

innerlinjer = 20 Hz)

5,61 (1H, d, J= 2,0 Hz)

7,51 (2H, d, J= 8,0 Hz)

7,82 (2H, d, J= 8,0 Hz)

8,02 (4H, d, J= 8,0 Hz)

EKSEMPEL 21

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl]- 2-( 1- metyl- l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3-karboksylat

En oppløsning av dietylazodikarboksylat (21,6 ul, 0,137 mmol) og trifenylfosfin (36 mg, 0,137 mmol) i 1,5 ml tetrahydrofuran ble omrørt ved 0°C i 30 minutter. Til denne blanding ble det satt en oppløsning av p-nitrobenzyl-(5R, 6S, 8R)-6-(1-p-nitrobenzyloksykarbonyloksyetyl)-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (76,5 mg, 0,137 mmol) og l-metyl-5-merkapto-1,2,3,4-tetrazol-natriumsalt (18,9 mg, 0,137 mmol)

i 1,0 ml tetrahydrofuran, .dråpevis" ved 0°C. Den resulterende oppløsning ble omrørt ved 0°C i 10 minutter og deretter konsentrert under vakuum og renset ved preparativ sjiktkromato-grafi for å oppnå tittelforbindelsen som et hvitt skum (61 mg, 68%).

Dette materialet delte de samme spektroskopiske egenskaper som den prøve som tidligere er beskrevet i eksempel 20.

EKSEMPEL 2 2

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-metyl]- 2-( 1- metyl- l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3-karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-nitrobenzyloksy-karbonyloksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (300 mg, 0,536 mmol) i 10 ml acetonitril ble behandlet med vannfri l-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol og dimetylformamiddineo-pentylacetal, begge i en mengde på 1,07 mmol. Etter omrøring i 3 timer ved romtemperatur ble oppløsningsmidlet fjernet i vakuum og resten kromatografert på silikagel, hvorved man oppnådde tittelproduktet i lavt utbytte.

IR (CH-jCl-) v . 1795, 1755, 1710

2 2 maks

Produktet hadde samme NMR- og UV-spektra som prøven som ble oppnådd i eksempel 20.

EKSEMPEL 2 3

■ Natrium-( 5R, 6S)-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-[( 1- metyl- l, 2, 3, 4-tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- penem- 3- karboksylat

Til en oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-p-nitro-benzyloksykarbonyloksyetyl]-2-[(1-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-penem-3-karboksylat (100 mg, 0,15 mmol) i 1,5 ml THF ble det tilsatt en vandig IM oppløsning av NH^Cl (7,5 ml) og 0,25 g jernpulver ved 0°C under heftig omrøring.

Etter 20 minutter ble en ytterligere mengde IM vandig ammoniumkloridoppløsning (5 ml) og jernpulver (1,1 g) tilsatt og omrøringen ble fortsatt i 45 minutter. Blandingen ble filtrert og filtratet vasket med Et20 (2 x 30 ml).

Det organiske sjikt ble kassert og den vandige fase ble fordampet i vakuum til tørr tilstand. Resten ble renset på en omvendt fasekolonne og eluering skjedde med vann for å oppnå (5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[(1-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-penem-3-karboksylsyre (20 mg) som ved behandling med en molar ekvivalent mengde natriumhydrogenkarbonat og vakuumtørking ble omdannet til det tilsvarende natriumsalt, identisk med det som ble oppnådd i eksempel 13.

EKSEMPEL 24

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2- metyl-sulfonyloksymety1- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl (5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl I-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (100 mg, 0,27 mmol) i en blanding av 4 ml CH2C12og 1 ml THF ble ved 0°C under omrøring behandlet med Et^N (56 ul, 0,4 mmol) og metansulfonylklorid (23 ul, 0,3 mmol) inntil fullstendig reaksjon var oppnådd (TLC-overvåkning).

Oppløsningen ble fortynnet med vandig NaHCO^ og omhyggelig vasket med vann. Den vandige fase ble kassert og den tørkede organiske fase ble fordampet i vakuum og man oppnådde tittelproduktet som en gul olje.

NMR (CDC13) 6 ppm 1,45 (3H, d, J= 6,5 Hz)

3,11 (3H, s)

3,84 (1H, dd, J= 1,5, 6,1 Hz)

4,25 (1H, m)

5,33 (2H, ABq, J= 12 Hz, separering av

innerlinjer = 10 Hz)

5,38 (2H, ABq, J= 14 Hz, separering av

innerlinjer 24 Hz)

5,75 (1H, d, J= 1,5 Hz)

7,61 (2H, d, J= 8 Hz)

8,02 (2H, d, J= 8 Hz)

EKSEMPEL 2 5

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-[( 1- metyl-1, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- penem- 3- karboksylat

Til en oppløsning av p-nitrobenzyl (5R,•6S)-6-[1(R)-hydroksy etyl]-2-metylsulfonyloksymetyl-penem-3-karboksylat (70 mg, 0,154 mmol) i 2 ml etylacetat ble det tilsatt en oppløsning av l-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol-natriumsalt-bihydrat (53,6 mg, 0,3 mmol) i 5 ml THF ved -70°C under omrøring.

Etter en time lot man reaksjonsblandingens■temperatur stige til -20°C og man rørte over natt ved denne temperatur.

Oppløsningen ble deretter fordampet under vakuum. Den resulterende faste rest ble tatt opp i etylacetat og vasket med en vandig oppløsning av NaHCO^.

Den organiske fase ble separert, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og fordampet i vakuum, hvorved man oppnådde en gul olje som ble renset ved kolonnekromatografi under anvendelse av blandinger av etylacetat og cykloheksan som elueringsmid-ler. Tittelforbindelsen ble således oppnådd som en fargeløs olje (40 mg, 30% totalt utbytte basert på 2-hydroksymetyl-mellomprodukt).

UV (CHC13)<x>maks<2>55, 334nm

NMR (CDC13) 6 ppm 1,38 (3H, d, J= 6 Hz)

3,77 (1H, dd, J= 1,0 og 6,0 Hz)

3,93 (3H, s)

4,27 (2H, ABq, J= 15 Hz, separering av

innerlinjer = 16 Hz)

4,77 (2H, ABq, J= 15 Hz, separering av

innerlinjer = 16 Hz)

5,30 (2H, s)

5,33 (2H, ABq, J= 14 Hz, separering av

innerlinjer = 9 Hz)

5,64 (1H, d, J= 2,0 Hz)

7,5 6 (2H, d, J= 8 Hz)

8,22 (2H, d, J= 8 Hz)

EKSEMPEL 2 6

Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 1- metyl- l, 2, 3, 4-tetrazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylat

En vandig IM oppløsning av 2 ml NH^Cl og 0,1 g jernpulver ble tilsatt til en THF-oppløsning av p-nitrobenzyl-(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat (40 mg, 0,083 mmol). Blandingen ble omrørt heftig i 30 minutter ved romtemperatur, hvoretter en ytterligere mengde av reaktantene, hvis nødvendig (TLC-overvåkning) ble tilsatt. Etter at utgangsstoffet var forsvunnet, ble blandingen filtrert, filtratet vasket med 2 x 30 ml etyleter, konsentrert til et lite volum under sterkt vakuum og renset på en omvendt fasekolonne under eluering med vann. Tittalproduktet som var identisk med prøven som er beskrevet ieksempel 13, ble oppnådd ved behandling med natriumhydrogenkarbonat og frysetørking, som et hvitt amorft faststoff (18 mg, 59%)...^,:,,_^s

EKSEMPEL 2 7

Tert- butyldifenylsilyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- tert- butyldimetylsilyloksyetyl ]- 2- hydroksymetyl- penem- 3- karboksylat

Natriumsaltet av (5R, 6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl ]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylsyre (30 mg, 78,6 mmol) ble suspendert i 4 ml vannfri tetrahydrofuran. Tert.butyldifenylsilylklorid (20,1 ul, 78,6 mmol) ble tilsatt ved romtemperatur.

Etter 30 minutters omrøring ble trietylamin (5,5 ul, 39,3

mmol) og en ytterligere mengde tert-butyldifenylsilylklorid (10 ul, 39,3 mmol) tilsatt. I løpet en % time var presipi-tatet helt oppløst. Oppløsningen ble konsentrert og resten kromatografert over .silikagel under eluering med cyklo-heksanIetylacetat-blandinger, og man oppnådde en fargeløs olje (30 mg, 64%).

UV (CHCIO X . 3 31 nm

3 maks

IR (CH0C1_) v ,<1>790,1710 cm

2 2 maks

NMR (CDC13)6ppm. 0,07 og 0,08 (3H, to s)

0,88 (9H, s)

1,10 (9H, s)

1,24 (3H, d, J= 6,0 Hz)

3,50 (1H, t, utbytting med D20)

3,77 (1H, dd, J= 1,5 og 5,0 Hz)

4,24 (1H, m)

4,42 (2H, d, singlett etter utbytting med

D20)

5,63 (1H, d, J= 1,5 Hz)

7,2 - 7,8 (10H, m)

EKSEMPEL 2 8

Tert- butyldifenylsilyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- tert- butyldimetylsilyloksyetyl ]- 2-( 1- metyl- l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl)- tiometyl-penem- 3- karboksylat

Til en isavkjølt oppløsning av tert-butyldifenylsilyl(5R, 6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (47 mg, 78,6 mmol) i tørr tetrahydrofuran (4,5 ml) ble det tilsatt trietylamin (11 ul,

78,6 mmol) og metansulfonylklorid (6,1 ul, 78,6 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 10 minutter ved 0°C og deretter ble l-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol-natriumsalt-bihydrat (27,4 mg, 157,2 mmol).. tilsatt i en enkelt porsjon. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C i 75 minutter. Resten som ble oppnådd etter fordamping av oppløsningsmidlet ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel-kolonne, eluering med blandinger av cykloheksan og etylacetat), og man oppnådde tittelforbindelsen som et hvitt skum (34 mg, 60%).

UV (CHC13) xmaks338 nm

Dette produkt ble direkte benyttet for det neste trinn (dobbel desilylering).

EKSEMPEL 2 9

Natrium ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 1- metyl- l, 2, 3, 4-tetrazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av tert-butyldifenyTsilyl (5R, 6S)-6-[l(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl]-2-(1-metyl-l,2,3,4-tetrazol- . 5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat (34 mg, 0,049 mmol) i 15 ml tetrahydrofuran ble behandlet med 10 ml 50 %-ig vandig eddiksyre. Blandingen ble omrørt i 20 timer ved romtempe- råtur og deretter fordampet til tørr tilstand under vakuum. Resten ble tatt opp i 1 ml iskaldt destillert vann og natriumhydrogenkarbonat ble tilsatt under omrøring for å bringe pH-verdien til 7,5. Oppløsningen ble vasket med etylacetat og deretter ført gjennom en omvendt fasekolonne (LiChroprep. RP-18 Merck) hvorved man oppnådde tittelproduktet som en amorf fast olje (4 mg, 22%).

EKSEMPEL 3 0

Acetoksymetyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- tert- butyldimetylsilyloksyetyl ] - 2 - ( 1- metyl- l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3-karboksylat

Dietylazodikarboksylat (216 ul, 0,137 mmol) ble tilsatt en omrørt oppløsning av trifenylfosfin (36 mg, 0,137 mmol) i tetrahydrofuran (0,5 ml) ved 0°C.

Blandingen ble omrørt ved 0°C i 30 minutter, deretter ble det tilsatt en oppløsning av acetoksymetyl(5R, 6S)-6-[l(R)-tert-butyl-dimetylsilyloksyetyl]-2-hydroksymetyl-2-penem-3-karboksylat (59 mg, 0,137 mmol) og l-metyl-5-merkapto-1,2,3,4-tetrazol-natriumsalt (18,9 mg, 0,137 mmol) i 2 ml tetrahydrofuran ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved 0°C

i 15 minutter.

Den resulterende oppløsning ble konsentrert under redusert trykk og deretter renset ved kolonnekromatografi- (silikagel, eluering med en blanding av heksan og etylacetat), hvorved man oppnådde tittelforbindelsen som et hvitt skum (38 mg, 58%) .

UV (CHCIO x . 33 5 nm

3 maks _,

IR (CHC13)vmaks1785, 1760, 1720 cm

NMR (CDC13)6ppm 0,0 5 (6H, s)

0,87 (9H, s)

1,19 (3H, d, J= 6,0 Hz)

2,18 (3H, s)

3,68 (1H, dd, J= 2,0 og 4,0 Hz)

3,92 (3H, s)

4,21 (1H, m)

4,72 (2H, ABq,. J= 14,5 Hz, separering av

innerlinjer = 15 Hz)

5,54 (1H, d, J= 2,0 Hz)

5,92 (2H, ABq, J= 6,0 Hz, separering av innerlinjer = 1 Hz)

EKSEMPEL 31

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyl-oksyetyl ] - 2- acetoksymetyl- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl(5R, 6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyl-oksykarbonyloksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (350 mg, 0,58 mmol) i 5 ml tørr CH2C12ble etter hverandre behandlet med 140 mg pyridin og 80 mg eddiksyreanhydrid og

-deretter omrørt ved romtemperatur i seks timer. Blandingen ble vasket med 3 x 5 ml vandig NaHC03 og 1 x 5 ml vann. Den Na2S04tørkede fase ble fordampet og den oljeaktige rest

ble renset ved silikagelkromatografi (elueringsmiddel cykloheksan-etylacetat) og man oppnådde tittelproduktet som en sirup i en mengde av 200 mg.

UV (EtOH 9<5%>) ^maks 265 og 321 nm-1IR (CHC13)<v>maks<1>795'1750, 1715, 1610 og 1585 cm"1 NMR (CDC13)' 6 ppm 1,50 (3H, d, J= 7 Hz)

2,11 (3H, s)

4,01 (1H, dd, J= 1,8 og 7,5 Hz)

5,11 og 5,50 (2H, sentra av ABq,

J= 14 Hz)

5,15 (1H, m)

5,24 og 5,38 (2H, sentra av ABq,

J= 12 Hz) '

5,28 (2H, s)

5,70 (1H, d, J= 1,8 Hz)

7,55 (2H, d, J= 8 Hz)

7,64 (2H, d, J= 8 Hz)

8,22 (4H, d, to over hverandre liggende d, J= 8 Hz)

EKSEMPEL 3 2

Natrium ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2- acetoksymetyl- penem-3- karboksylat

5% Pd/C (0,8 g) ble tilsatt til en oppløsning av p-nitrobenzyl-(5R, 6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyloksykarbonyloksyetyl]-2-acetoksymetyl-penem-3-karboksylat (850 mg) i en blanding av 20 ml etylacetat og 20 ml vann inneholdende 100 mg natriumbikarbonat. Blandingen ble hydrogenert ved atmosfærisk trykk i en time. En andre mengde på 0,4 g katalysator ble deretter tilsatt og hydrogeneringen gjennomførte ytterligere 30 minutter. Blandingen ble filtrert, den vandige fase vasket med

etylacetat, konsentrert ved romtemperatur under vakuum og deretter ført gjennom en omvendt fasekolonne og det ble eluert med vann. Tittelforbindelsen ble således oppnådd som et amorft faststoff i en mengde av 250 mg.

Elementanalyse, funnet: C 40,62, H 4,14, N 4,29%

CllH12N06SNa'H2° krever C 40'36'H 4'31'N 4,27% NMR (D20) 6ppm 1,31 (3H, d, J= 6,5 Hz)

2,14 (3H, s)

3,94 (1H, dd, J= 1,4 og 6,4 Hz)

4,2 6 (1H, m)

5,28 (2H, ABq, J= 14,4 Hz, separasjon av indre linje = 17,6 Hz)

■ 5,68 (1H, d, J= 1,4 Hz).

EKSEMPEL 3 3

Natrium( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 1- metyl- l, 2, 3, 4-tetrazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av natrium-(5R, 6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-acetoksymetyl-penem-3-karboksylat (10 mg, 0,032 mmol) i 1 ml tørr acetonitril ble behandlet med vannfri 1-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol (4,5 mg, 0,04 mmol) fulgt av eddiksyre (1,8 ul, 0,032 mmol). Blandingen ble kokt under tilbakeløp i 90 minutter og deretter fordampet i vakuum, tatt opp i destillert vann, bragt til en pH-verdi på 7,5 med NaHCO^og fraksjonert to ganger på en omvendt fasekolonne, eluert med vann.

Fraksjonene inneholdende tittelproduktet ble lyofilisert og ga 1,5 mg eller 12% av tittelproduktet som viste de samme spektroskopiske egenskaper som den prøve som ble oppnådd fra eksempel 13. En heller stor mengde av utgangs-2-acetoksymetyl-penem ble gjenvunnet i fraksjonene som fulgte produktet.

EKSEMPEL 34

p- Nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl ]- 2- acetoacetoksymetyl- penem- 3- karboksylat

Til en oppløsning av p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-p-nitro-benzyloksykarbonyloksyetyl ]-2-hydroksyrnetyl-penem-3-karboksylat (420 mg, 0,7 mmol) i tørr CH2C12(5 ml) ble det tilsatt trietylamin (0,05 ml, 0,35 mmol) og diketen (0,02 ml, 1,5 mmol) etter hverandre. Etter omrøring i en time ved romtemperatur, ble oppløsningen fordampet i vakuum og man oppnådde en brun olje som ble tatt opp med etylacetat og vasket med vann.

Det organiske sjikt ble separert, tørket med vannfri Na2S04 og fordampet igjen i vakuum. Den oljeaktige rest ble kromatografert på silikagel og eluert med cykloheksan-etyl-acetatblandinger. Tittelproduktet ble oppnådd som en farge-løs olje i en mengde av 260 mg eller 55%.

EKSEMPEL 3 5 Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2- acetoacetoksymetyl-penem- 3- karboksylat

Til en oppløsning av p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-p-nitro-benzyloksykarbonyloksyetyl]-2-acetoacetoksymetyl-penem-3-karboksylat (250 mg) i 10 ml etylacetat ble det tilsatt en vandig oppløsning av natriumbikarbonat (30,9 mg i 10 ml) og 5% Pd/C (200 mg). Den resulterende blanding ble hydrogenert ved atmosfærisk trykk i en time. Etter dette tidsrom ble ytterligere en andel av katalysatoren (100 mg) tilsatt og reaksjonen gjennomført inntil hydrogen ikke lenger ble absorbert. Katalysatoren ble filtrert, den vandige fase ble separert og vasket med etylacetat.

Den organiske fase ble kassert og "den vandige fase ble fordampet i vakuum. Resten ble renset ved en omvendt fase-kolonneeluering med vann. Den vandige oppløsning ble fordampet og etterlot tittelproduktet som et amorft faststoff i en mengde av 4 0 mg.

EKSEMPEL 3 6 Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 1- metyl- l, 2 , 3, 4-tetrazol- 5- yl)- tiomety1- penem- 3- karboksylat

l-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol-natriumsaltdihydrat (45 mg, 0,3 mmol) ble tilsatt til en bufret (pH 6,8) vandig oppløsning av natrium-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-aceto-acetoksymetyl-penem-3-karboksylat (35 mg, 0,1 mmol).

Oppløsningen ble oppvarmet under nitrogen i 3 0 minutter til 52°C og ga en råblanding av ikke-omsatt utgangsstoff og tittelproduktet som ble fraksjonert på en omvendt fasekolonne (LiChroprep. RP-18 Merck) under eluering med vann.

EKSEMPEL 3 7

p- nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl]- 2-[ 1( 2- aminokarbonyletyl)- 1, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl]-tiometyl- penem- 3- karboksylat

Til en oppløsning av p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-p-nitro-benzyloksykarbonyloksyetyl]-2-mesyloksymetyl-2-penem-3-karboksylat (38 mg, 0,06 mmol) i 5 ml tørr THF ble det tilsatt l-(2-amino-karbonyletyl)-5-merkaptotetrazol-trietyl-ammoniumsalt (80mg, 0,3 mmol) ved romtemperatur. Etter en halv time ble reaksjonsblandingen fordampet i vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med cykloheksan/etylacetat-blanding, noe som ga tittelproduktet som en sirup.

EKSEMPEL 3 8

Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-[ 1-( 2- aminokarbo-nyletyl)- 1, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl]- tiometyl- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyl-oksykarbonyloksyetyl ]-2-[1-(2-aminokarbonyletyl)-l,2,3,4-tetra-zol-5-yl ]-tiometyl-penem-3-karboksylat (100 mg, 0,14 mmol)

i 5 ml acetonitril. ble behandlet med en oppløsning av Na2S204(73 mg, 0,42 mmol) og NaHCO^i 4,2 ml destillert vann.

Blandingen ble omrørt ved romtemperatur med TLC-styring. Etter at reaksjonen så å si var ferdig, ble oppløsnings-midlet .fordampet i vakuum. Den vandige oppløsning ble vasket med etylacetat og deretter ført gjennom en omvendt fasekolonne for å gi tittelproduktet.

UV (H20) X 315 nm

IR (KBr) v 3400, 1770 og 1695 og 1610 cm-1

MS (FD) m/e (fri syre) 400 (M+) .<c>i3<H>i6N6°5<S>2 krever

400.

Ved analog behandling oppnås natrium-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl ]-2 - [l-(2-aminokarbonylmetyl)-l,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylat.

EKSEMPEL 3 9

Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl ]- 2-( 5- metyl- l, 3, 4,-- tiadiazol- 2- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylat

0,1 ml tert-butyldifenylsilylklorid ble tilsatt til en suspensjon av natrium-(5R,6S)-6-[1(R)-hdyroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (100 mg) i vannfri tetra-hydrof uran. Etter omrøring i 2 timer ved romtemperatur ble uoppløst materiale filtrert av og filtratet, avkjølt til -30°C, ble behandlet med 0,03 ml metansulfonylklorid, etter 30 sekunder fulgt av en oppløsning 5-metyl-2-merkapto-1,3,4-tiadiazolnatriumsalt (60 mg) i tetrahydrofuran. Blandingen ble holdt over natt ved -30°C, og deretter fordampet i vakuum, fordelt mellom EtOAc og vann, og den organiske fase fordampet igjen for å oppnå den urene tert-butyl-dif enylsilylester av tittelproduktet. Desilylering med vandig eddiksyre og rensing som beskrevet i eksempel 14 ga sluttforbindelsen som et amorft faststoff. EKSEMPEL 4 0 p- Nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-[ 1-( 2- cyano-etyl)- l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl]- tiomety1- penem- 3- karboksylat

p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-

penem-3-karboksylat (37 mg, 0,1 mmol) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av N,N-diisopropyletylamin (35 ul, 0,2 mmol) i 1 ml tørr diklormetan. 25 ul eller 0,15 mmol trifluormetansulfonsyreanhydrid ble deretter tilsatt og blandingen ble omrørt 20 minutter ved romtemperatur, av-kjølt i et isbad og behandlet med en ytterligere mengde diisopropyletylamin (26 ul, 0,15 mmol), umiddelbart fulgt av 5-merkapto-l-(2-cyanoetyl)-1,2,3,4-tetrazol (23 mg,

0,15 mmol). Etter 2 timer ved 0°C ble 10 ml etylacetat tilsatt og den resulterende oppløsning ble i sekvens vasket med vann, 5 %-ig vandig oppløsning av sitronsyre og 5 %-ig vandig oppløsning av natriumhydrogenkarbonat. Det organiske sjikt ble tørket over Na2S04, konsentrert i vakuum og resten ble fraksjonert ved silikagelkromatografering (etylacetat/cykloheksan-blanding) for å gi tittelforbindelsen i en mengde av 35 mg eller 68% som et skum.

EKSEMPEL 41

Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-[ 1-( 2- cyanoetyl)-1, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl]- tiomety1- penem- 3- karboksylat

p-Nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-cyano-etyl)-!,2,3,4- te trazol-5-yl] -tiometyl-penem-3-karboksylat (35 mg, 0,068 mmol) oppløst i 15 ml tetrahydrofuran, ble behandlet med 1,5 ml IM vandig NH^Cl og 0,1 g jernpulver under heftig omrøring. Etter 30 minutter ble filtratet fordampet under vakuum og ført gjennom en omvendt fasekolonne eluert med vann og man oppnådde således 12 mg eller 45% av den frie syre, tilsvarende tittelproduktet: MS (FD) m/s 382 (M— +). Cl, o .,H1, 4 .N0 ,0 4 . SZ n krever —M, 382 .

Behandling av den frie syre med en molar ekvivalent mengde av natriumhydrogenkarbonat og frysetørking ga det tilsvarende natriumsalt [UV (f^O) Xmaks 315 nm].

Ved å gå frem på analog måte oppnådde man natrium(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-cyanometyl)-1,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylat.

EKSEMPEL 4 2

( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 5- karboksymetyltio- l, 3, 4-tiadiazol- 2- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylsyre, dinatriumsalt

En oppløsning av 2-merkapto-5-karb"oksymetyltio-l, 3 , 4-tia-diazol (41,6 mg, 0,2 mmol) og trietylamin (56 ul, 0,4 mmol) i vannfri tetrahydrofuran ble tilsatt ved -30°C under argon til en oppløsning av tert-butyldifenylsilyl(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-metansulfonyloksymetyl-penem-3-karboksylat

(85 g, 0,15 mmol) i samme oppløsningsmiddel. Etter omrøring i 5 timer ved -30°C, ble reaksjonsblandingen konsentrert i vakuum, tatt opp i etylacetat og ekstrahert med vann.

Det organiske sjikt ble kassert, det vandige sjikt ble gjort surt med eddiksyre og ekstrahert to ganger med frisk etylacetat. Denne ekstrakt ble tørket over Na2S04, konsentrert, tatt opp i 3 ml THF og omrørt i 2 timer med 3 5 %-ig vandig eddiksyre. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under høyt vakuum, behandlet med en mettet oppløsning av NaHCO^til en pH-verdi på 7,5 og fraksjonert ved omvendtfasekolonne, eluering med vann, hvorved man oppnådde tittelforbindelsen i en mengde av 22 mg eller 32%.

Ved å gå frem på analog måte oppnådde man

(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(5-karboksymetyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-tiomety1-penem-3-karboksylsyre, dinatriumsalt.

EKSEMPEL 43

Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 1H- 1, 2, 3- triazol-5- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylat

Natrium-(5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (80 mg, 0,3 mmol) ble i sekvens behandlet med tert-butyldifenylsilylklorid (78 ul), trietylamin (42 ul), metansulfonylklorid (24 ul) og til slutt med lH-5-merkapto-1,2,3-triazol-natriumsalt (43 mg, 0,35 mmol) ved å følge den forsøksprosedyre som er beskrevet i eksempel 14.

Den således oppnådde silylester av tittelforbindelsen ble direkte spaltet med eddiksyre-vann for å oppnå, etter behandling med vandig NaHCO^og rensing gjennom en LiChroprep RP-18-kolonne, det ønskede natriumsalt i en mengde av 49 mg eller 47%.

EKSEMPEL 44 Acetoksymetyl( 5R, 6S)- 6- [ 1( R)- hydroksyetyl ]- 2- [ 1-( 2- dimetyl-aminoetyl)- l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl ]- tiometyl- penem- 3- karboksylat

■Trietylamin (42 ug, 0,3 mmol) og metansulfonylklorid (17 ul, 0,22 mmol) ble i sekvens tilsatt til en kald (0°C) oppløs-ning av acetoksymetyl(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (60 mg, 0,2 mmol) i en blanding av 4 ml diklormetan og 1 ml tetrahydrofuran. Etter at utgangsmaterialet var forsvunnet (TLC), ble oppløsningen vasket med vandig NaHCO^, deretter med vann, tørket og for-

dampet. Resten ble oppløst i 5 ml etylacetat, avkjølt til -30°C og behandlet med en oppløsning av 5-merkapto-l-(2-dimetylaminoetyl)-1,2,3,4-tetrazol-hydroklorid (63 mg, 0,3 mmol) og trietylamin (84 ul, 0,6 mmol) i 1 ml tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt over natt ved -20°C, oppvarmet til romtemperatur, vasket med vann, tørket over Na2SO^og fordampet for å gi en rest som ble renset ved omvendt fasekromatografi (acetonitril/vann-blanding.som elueringsmiddel). Tittelproduktet ble således oppnådd som et sprøtt skum i en mengde av 58 mg eller 61%. EKSEMPEL 4 5 ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 1- karboksymetyl- l, 2, 3, 4-tetrazol- 5- yl)- tiomety1- penem- 3- karboksylsyre- dinatriumsalt

Ved å følge den eksperimentelle prosedyre som er beskrevet

i eksempel 14 ble natrium-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (100 mg, 0,37 mmol) sekven-sielt forestret med tert-butyldifenylsilylklorid, mesylert, tillatt å reagere med 1-karboksymetyl-l,2,3,4-tetrazol-5-

tiol (64 mg, 0,4 mmol) i nærvær av diisopropyletylamin (0,4 ml, 0,8 mmol), og silylesteren ble tilslutt hydroly-sert med en blanding av THF-f^O-AcOH. Opparbeiding og rensing gjennom en omvendt fasekolonne ga tittelforbindelsen i en mengde av 40 mg eller 25%.

EKSEMPEL 4 6 ( 5R, 6S)- 6- [ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-[ 1( 2- karboksyetyl)- 1, 2, 3, 4-tetrazol- 5- yl]- tiometyl- penem- 3- karboksylsyre, dinatriumsalt

Når 5-merkapto-l-(2-karboksyetyl)-1,2,3,4-tetrazol benyttes i stedet for 5-merkapto-l-karboksymetyl-l,2,3,4-tetrazol, gir den i det foregående beskrevne eksempel tittelforbindelsen.

MS (FD) m/e (fri syre) 401 (M<+>). ci3<H>i5<N>5°6<S>2 krever

M, 401.

EKSEMPEL 47

p- Nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6- [ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl ]- 2-( 1- pyridinium)- metyl- penem- 3- karboksylat, klorid

En oppløsning av p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyl-oksykarbonyloksyetyl]-2-klormetyl-penem-3-karboksylat (58 mg, 0,1 mmol) i 0,2 ml tørr DMF ble behandlet med 0,8 mg kaliumjodid og 0,1 ml pyridin. Blandingen ble omrørt i 40 timer ved romtemperatur. Etyleter ble tilsatt under omrøring for å felle ut et brunaktig pulver som ble samlet, vasket med eter og renset gjennom en omvendt fasekolonne (acetonitril-vann som elueringsmiddel) for å gi tittelproduktet.

EKSEMPEL 4 8 ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 4- karbamoyl- 1- pyridinium)-metyl- penem- 3- karboksylat

En suspensjon av natrium-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (100 mg, 0,37 mmol) i tørr tetrahydrofuran ble omrørt med tert-butyldifenylsilylklorid (96 ug, 0,37 mmol) i 2 timer ved romtemperatur. Uoppløste stoffer ble filtrert av og filtratet ble behandlet ved -20°C med trifluormetansulfonsyreanhydrid (67 ul, 0,4 mmol) og trietylamin (55 ul, 0,4 mmol). Etter 30 minutter ble en oppløsning av 49 mg eller 0,4 mmol nikotinamid i vannfri DMF dryppet inn og den resulterende blanding ble omrørt over natt ved romtemperatur. 10 ml etylacetat og 5 ml mettet vandig NaCl-oppløsning ble deretter tilsatt.

De organiske sjikt ble separert, vasket igjen med saltopp-løsning, tørket over Na2SO^og deretter omrørt i 2 timer i tørr THF inneholdende 18-Crown-6 (5 mg) og 10 mg vannfri KF. Blandingen ble fordampet til et lite volum og resten triturert med etyleter. Faststoffet ble oppsamlet, oppløst i destillert vann og renset på en omvendt fasekolonne, og eluering med vann ga tittelproduktet.

EKSEMPEL 4 9 ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 1- sulfometyl- 1, 2, 3, 4-tetrazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylsyre, dinatriumsalt Natrium-(5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-karboksylat (80mg, 0,3 mmol) i tørr THF ble omrørt med 78 ul tert-butyldifenylsilylklorid i 2 timer. Uoppløselige stoffer ble filtrert av, filtratet ble avkjølt til -30°C, behandlet med 42 ul NEt^og 25 ul metansulfonylklorid og omrørt i ytterligere 10 minutter ved -20°C, hvoretter 1-sulfometyl-1,2,3,4-tetrazol-5-tiol-dinatriumsalt (72 mg, 0,3 mmol) ble tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble omrørt i 6 timer ved -20°C, deretter fordampet i vakuum og triturert med eter. Oppsamlede faststoffer ble tatt opp i en blanding av THF, vann og eddiksyre i en mengde av 2:2:1, omrørt i 2 timer ved romtempratur, fordampet i vakuum, tatt opp med 2% vandig NaHCO^-oppløsning, vasket med etylacetat og deretter ført gjennom en omvendt fasekolonne for å oppnå tittelproduktet.

Ved å gå frem på lignende måte oppnådde man (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1-sulfoety1-1,2,3,4-tetra-zol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre-dinatriumsalt.

Ved å utelatt sluttbehandlingen med vandig NaHCO^, oppnådde man de tilsvarende frie syrer: (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1-sulfometyl-1,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre.

MS (FD) m/e 423 (M+) .<C>11<H>13N5<0>7<S>3 krever

M, 423 ;

og (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1-sulfoety1-1,2,3,4-- tetrazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre.

EKSEMPEL 50

( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-[ 1-( 2- sulfoaminoetyl)-l, 2, 3, 4- tetrazol- 5- yl]- tiometyl- penem- 3- karboksylsyre, dinatriumsalt

Ved å følge samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 49, men ved å benytte 5-merkapto-l-(2-sulfoaminoetyl)-1,2,3,4-tetrazol-dinatriumsalt i stedet for 5-merkapto-l-sulfometyl-1, 2 , 3 , 4-tetrazol ble natrium- (5R, 6S )-6-[ 1 (R) -hydroksyetyl ] - 2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat omdannet til tittelproduktet i et utbytte av 20% av den isolerte form.

EKSEMPEL 51 ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl1- 2-( 4- karboksymetyl- 5- mety1-l, 3- tiazol- 2- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylsyre, dinatriumsalt

2-merkapto-4-karboksymetyl-5-metyl-l,3-tiazol-dinatriumsalt (58 mg, 0,25 mmol) ble tilsatt porsjonsvis ved -30°C til en omrørt oppløsning av tert-butyldifenylsilyl(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-metansulfonyloksymetyl-penem-3-karboksylat

(110 mg, 0,2 mmol) i tørr tetrahydrofuran. Etter 6 timer ved -30°C og 3 timer ved romtemperatur ble blandingen fordelt mellom EtOAc og vandig NaHCO-j. Det vandige sjikt ble gjort surt med iskald 5 %-ig sitronsyre og umiddelbart ekstrahert med fersk etylacetat. Hydrolyse av tert-butyldifenyl-silylesteren ble gjennomført med 50 %-ig vandig eddiksyre (TLC-overvåking). Overskytende HOAc ble fjernet i vakuum og resten ble fullstendig nøytralisert med vandig NaHCO^.

Eluering med vann fra en omvendt fasekolonne og frysetørking ga tittelproduktet.

Elementanalyse, funnet: C 36,43, H 3,67, H 5,52%<C>15<H>14N2°6S3Na2'2H2° krever c 36,28, H 3,65, H 5,64%

EKSEMPEL 52

Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( tetrazolo [ 1, 5- b]-pyridazin- 6- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylat

Ved å følge den eksperimentelle prosedyre som er beskrevet

i eksempel 14 ble natrium-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (80 mg, 0,3 mmol) tillatt å reagere med tert-butyldifenylsilylklorid (78 ul), metan-sulf onylklorid (24 ul), trietylamin (42 ul) og 6-merkapto-tetrazolo-[1,5-b]-pyridazin-natriumsalt (57 mg, 0,35 mmol). Desilylering ble tilslutt oppnådd ved omrøring av en oppløs-ning av råproduktet i 2 ml THF med 50 %-ig vandig eddiksyre i en mengde av 1,5 ml i 90 minutter ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, tatt opp i vandig NaHCO^og ført gjennom en omvendt fasekolonne, eluert med

vann og man oppnådde tittelproduktet.

EKSEMPEL 53 ( 5R, 6S)- 6^[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 8- karboksytetrazolo-[ 1, 5- b] - pyridazin- 6- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylsyre, dinatriumsalt

Tittelforbindelsen ble oppnådd som et amorft pulver i 27 %-ig utbytte, når 6-merkapto-8-karboksytetrazolo-[1,5-b]-pyrridazin (74 mg, 0,4 mmol) og trietylamin (112[il, 0,8 mmol) ble benyttet i det foregående eksempel i stedet for 6-merkapto-tetrazolo-[1,5-b]-pyridazin-natriumsaltet.

EKSEMPEL 54 Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 8- aminotetrazolo-ti , 5- b] - pyridazin- 6- yl)- tiomety1- penem- 3- karboksylat Natrium-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (80 mg, 0,3 mmol) bleOmdannet til tert-butyl-defenylsilylesteren ved omrøring i 2 timer med tert-butyl-dif enylsilylklorid (78 ul, 0,3 mmol) i vannfri THF. Difenyl-klorfosfat (62 ul, 0,3 mmol) og trietylamin (42 ul, 0,3 mmol) ble tilsatt ved -20°C til råblandingen pg det hele ble om-rørt i 15 minutter kaldt og 3 0 minutter ved romtemperatur. Oppløsningen ble avkjølt igjen til -20°C og behandlet med en oppløsning av 8-amino-6-merkaptotetrazol-[1,5-b ]-pyridazin (50,5 mg, 0,3 mmol) og trietylamin (83 ul, 0,6 mmol) i 3 ml THF. Etter omrøring over natt ved -20°C, ble reaksjonsblandingen konsentrert i vakuum og fordelt mellom EtOAc og vandig NaHCO^. Det organiske sjikt inneholdende tert-butyldif enylsilylesteren av tittelproduktet ble tørket over Na2S04, befridd for oppløsningsmiddel og resten ble direkte tatt opp i en blanding av THF, AcOH og H20 i et forhold på 1:1:1 og i en mengde av 5 ml. Etter ferdig silylester-hydrolyse (TLC-overvåket) ble råblandingen konsentrert i vakuum, gjort nøytral med tilstrekkelig vandig NaHCO^ og -deretter renset ved omvendt fasekolonnekromatografi, hvorved man oppnådde tittelproduktet som et skum. EKSEMPEL 55 ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 2- metyl- 5- okso- 6- hydroksy-2, 5- dihydro- l, 2, 4- triazin- 3- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylsyre, dinatriumsalt En oppløsning av p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyl-oksykarbonyloksyetyl]-2-metansulfonyloksynretyl-penem-3-karboksylat (63 mg, 0,1 mmol) i 3 ml tørr THF, avkjølt til -30°C, ble behandlet med en oppløsning av 2-metyl-3-merkapto-5-okso-6-hydroksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazin (24 mg, 0,15 mmol) og trietylamin (42 ul, 0,3 mmol) i samme oppløsnings-middel.

Etter 30 minutter ved -30°C ble blandingen tillatt å nå romtemperatur og deretter konsentrert i vakuum. Resten ble tatt opp med etylacetat, vasket med vann, tørket over Na2SO^og fordampet.

Etter rensing ved omvendt fasekromatografi, ble det således

■oppnådde di-p-nitrobenzyl-mellomprodukt, oppløst i 1 ml THF, heftig omrørt med IM vandig oppløsning av 5 ml NH^Cl og 0,3 g jernpulver.

Etter ferdig reaksjon (TLC-overvåking), ble blandingen behandlet med vandig NaHCO^, filtrert, filtratet ble vasket med etylacetat, konsentrert til en sirup som ble renset gjennom en LiChroprep. RP-18-kolonne (vann som elueringsmiddel),

og man oppnådde tittelproduktet.

Ved å unnlate behandlingen med NaHCO^og å gjennomføre direkte hydrolysen av blandingen, oppnådde man den tilsvarende (5R,6S)--6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(2-metyl-5-okso-6-hydroksy-2,5-dihydro-1,2,4-triazin-3-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre.

På samme måte ble de frie syrer for forbindelsene som er beskrevet^i eksemplene 13, 38, 41, 42, 44, 45, 46, 51, 52,

53, 54 og 65 fremstilt, nemlig:

(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[(1-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5- yl)-tiometyl]-penem-3-karboksylsysre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-cyanoetyl)-1,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-cyanometyl)-1,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(5-karboksymetyltio-1,3,4-(tiadiazol-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(5-karboksymetyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-(1-karboksymetyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; . (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[1(2-karboksyetyl)-1,2,3,4-tetrazol-5-yl ] -tiometyl-penem-3-ka-rboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(4-karboksymetyl-5-metyl-l,3-tiazol-2-yl) - tiometyl-penem-3-karboksylsyre;. (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(tetrazolof1,5-b jpyridazin-6- yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-(8-karboksytetrazolo[1,5-b]-pyridazin-6-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(8-aminotetrazolo[1,5-b ]-pyridazin-6-yl)-tiomety1-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-sulfaminoetyl)-1,2,-3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-aminokarbonyletyl)-1,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-aminokarbonylmetyl)-l,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[1-(2-dimetylaminoetyl)-l,2,3,4-tetrazol-5-yl] - tiometyl-penem-3 -karboksylsyre;' ( 5R, 6.S) -6-[ 1 (R)-hydroksyetyl}-2-[ 1-( 2-dimetylaminometyl) - l,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-(6-metoksy-pyrazin-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(2-amino-l,3,4-tiadiazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; og (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre. EKSEMPEL 5 6 p- Nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl]- 2-( 4- metyl- 5- okso- 6- hydroksy- 4, 5- dihydro- l, 2, 4- tria-sin- 3- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyl-oksykarbonyloksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (100 mg, 0,18 mmol) 10 ml tørr diklormetan ble i sekvens behandlet ved -25°C med trietylamin (28 ul, 0,20 mmol) og metansulfonylklorid (14 ul, 0,18 mmol). Blandingen ble tillatt å varme seg opp til romtemperatur, deretter vasket med fortynnet NaHCO^-oppløsning, tørket over Na2SO^ og fordampet.

Resten ble oppløst i 5 ml tørr THF, behandlet med en andre mengde på 28 ul trietylamin, fulgt av 3-merkapto-4-metyl-5-oxo-6-hydroksy-4,5-dihydro-l,2,4-triazin (32 mg, 0,2 mmol). Etter 3 timers omrøring ved 0°C, ble oppløsningsmidlet fordampet i vakuum og resten kromatografert (silikagel, etylacetat som elueringsmiddel) for å oppnå tittelproduktet 'som et hvitt faststoff.

Hydrolyse av de beskyttende grupper som beskrevet i eksempel 55 førte til (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(4-metyl-5-okso-6-hydroksy-4,5-dihydro-l,2,4-triazin-3-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre.

EKSEMPEL 57

p- Nitrobenzyl( 5R, 6S)- 6-[ l( R)- p- nitrobenzyloksykarbonyloksy-etyl]- 2-( 2- aminotiazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylat

Ved å gå ut fra p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[1(R)-p-nitrobenzyl-oksykarbonyloksyetyl]-2-metansulfonyloksynrety1-penem-3-karboksylat (63 mg, 0,1 mmol) og 2-amino-5-merkapto-tiazol (20 mg, 0,5 mmol), førte den eksperimentelle prosedyre i eksempel 56 til tittelforbindelsen (28 mg, 42%).

Hydrolyse av den oppnådde forbindelse ifølge prosedyren i eksempel 55 førte til (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(2-aminotiazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre.

EKSEMPEL 58

Allyl-( 5R, 6S)- 6-[ l( R)- tert- butyldimetylsilyloksyetyl1- 2-metansulfonyloksymetylpenem- 3- karboksylat

En oppløsning av allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl ]-2-hydroksymetylpenem-3-karboksylat (200 mg) i 10 ml tørr etanolfri diklormetan ble behandlet ved -40°C under nitrogen med 77 ul trietylamin og deretter med 41 ul mesylklorid. Temperaturen steg til 20°C, blandingen ble vasket med vann, tørket over Na2S04og oppløsningsmidlet fordampet og man oppnådde en olje som hensiktsmessig ble benyttet som sådan for fortrengningsreaksjoner med svovel-nukleofiler slik som f.eks. angitt i de følgende eksempler.

En prøve renset ved kort-vei-kromatografi viste følgende spektralegenskaper:

EKSEMPEL 59 Allyl-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- tert- butyldimetylsilyloksyetyl]- 2-( 4- metyl- 5- okso- 6- hydroksy- 4, 5- dihydro- l, 2, 4- triazin- 3- yl)-tiomety1- penem- 3- karboksylat En kald oppløsning av 6-hydroksy-3-merkapto-4-metyl-4,5-dihydro-1,2,4-triazin-5-on (100 mg) og trietylamin (0,157 ml) i 20 ml tetrahydrofuran ble tilsatt til en oppløsning av allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl]-2-metansulfonyloksymetyl-penem-3-karboksylat (240 mg) i det samme oppløsningsmiddel, og blandingen ble holdt over natt -ved ca. 0°C. Oppløsningsmidlet ble fordampet og resten fordelt mellom EtOAc og vann. Fjerning av oppløsningsmidlet fra de tørkede organiske ekstrakter fulgt av silikagelkromatografi (etylacetat-cykloheksan) ga tittelproduktet som et hvitt, amorft faststoff: EKSEMPEL 60 Allyl-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 4- metyl- 5- okso- 6-hydroksy- 4, 5- dihydro- l, 2, 4- triazin- 3- yl)- tiometyl- penem-3- karboksylat

En oppløsning av allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl ]-2-(4-metyl-5-okso-6-hydroksy-4,5-dihydro-1,2,4-triazin-3-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat (130 mg) i 3 ml tetrahydrofuran ble behandlet med 0,14 ml eddiksyre og tetrabutylammoniumfluoridtrihydrat (228 mg). Etter 18 timer ved romtemperatur ble blandingen fordampet til tørr tilstand under vakuum og fraksjonert gjennom en silikagel-kolonne (merck 60 HR 230-400 mesh; 0=1,5 cm, h=12 cm). Eluering med ren etylacetat og deretter med EtOAc/EtOH 9:1 ga tittelproduktet;

EKSEMPEL 61 ( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 4- metyl- 5- okso- 6- hydroksy-4 , 5- dihydro- l, 2, 4- triazin- 3- yl) tiometyl- penem- 3- karboksylsyre- na tr iumsalt

Trifenylfosfin (10 mg) og tetrakis-(trifenylfosfin)palladium (0) (10 mg) ble tilsatt til en oppløsning av allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl}~ 2-(4metyl-5-okso-6-hydroksy-4,5-dihydro-1,2,4-triazin-3-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat (60 mg) i en 2:l-blanding av tetrahydrofuran og diklormetan (1,5 ml). Etter 30 minutters omrøring ble det tilsatt en

■ 0,5M oppløsning av natriumetylheksanoat i 1:1 tetrahydrofuran/ diklormetan (0,3 ml).

Blandingen ble omrørt i få minutter og deretter satt hen i

en time ved -30°C. Utfelt faststoff ble isolert ved gjen-tatt sentrifugering og vasking med frisk diklormetan, og deretter tørket under vakuum, hvorved man oppnådde 56 mg av

tittelproduktet;

EKSEMPEL 62 Allyl-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- tert- butyldimetylsilyloksyetyl]- 2-( 2- metyl- 5- okso- 6- tert- butyldifenylsilyloksy- 2, 5- dihydro-1, 2, 4- triazin- 3- y1)- tiometyl- penem- 3- karboksylat A) En oppløsning av 2-metyl-3-merkapto-6-hydroksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazin-5-on (0,8 g) i 25 ml tørr tetra-hydrof uran ble omrørt i 30 minutter med 0,835 ml trietylamin og 1,53 ml tert-butyldifenylsilylklorid. Reaksjonsblandingen ble delt mellom 1% vandig NaHCO^og etylacetat. Fjerning av oppløsningsmidlet fra det tørkede organiske sjikt ga en rest som krystalliserte ved triturering med lett petroleum og man oppnådde 2-metyl-3-merkapto-6-tert-butyIdifenylsilyloksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazin-5-on (1,34 g), smeltepunkt 135°C under dekomponering; B) En oppløsning av trifenylfosfin (472 mg) i 12 ml tørr destillert THF ble behandlet ved 0°C med etylazodikar-boksylat (282 ul, oppløst i 2 ml av det samme oppløsnings-middel). Etter en times omrøring ved 0°C, ble denne opp-løsning tilsatt under omrøring til en oppløsning av produktet oppnådd under A) (630 mg) og av allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl]-2-hydroksymetyl-penem-3-karboksylat (600 mg) i tørr destillert THF (6 ml). Snart etter slutten av tilsetningen var reaksonen over (tynns j iktkromatograf i-overvåking, SiC^, EtOAc/CgH^ 1:2); oppløsningsmidlet ble fjernet og råstoffet fjernet fra enkelte polare forurensninger ved flash-kromatografi (SiC^, etylacetat-cykloheksan), således oppnådde man 1 g av tittelproduktet ;

EKSEMPEL 63

Allyl-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 2- metyl- 5- okso- 6-hydroksy- 2, 5- dihydro- l, 2, 4- triazin- 3- yl) tiometyl- penem-3- karboksylat

Det bis-silylerte materialet som ble oppnådd i eksempel 62 (1 g), oppløst i tørr tetrahydrofuran (16 ml) ble omrørt i 22 timer ved romtemperatur i nærvær av 0,76 ml eddiksyre og tetrabutylammoniumfluoridtrihydrat (1,26 g). Oppløs-ningsmidlet ble fjernet i vakuum, resten tatt opp i en liten mengde vann (^10 ml) og ført gjennom en omvendt-fasekolonne (Merck LiChroprep RP-18; 0 2 cm, h=10 cm), først under eluering med vann, og deretter.med H^O/EtOH 4:1 og til slutt med H20/EtOH 2:1. Tittelproduktet ble oppnådd fra de siste fraksjoner ved fjerning av etanol fulgt av fryse-tørking (350 mg);

IR (CHCl3-film) «maks 3400 br, 1750, 1700 br cm"<1>.

EKSEMPEL 64

( 5R/ 6S) - 6 - [ :■!( R) - hydroksyetyl }- 2 - ( 2- metyl- 5- okso- 6- hydroksy-2, 5- dihydro- l, 2, 4- triazin- 3- yl) tiometyl- penem- 3- karboksylsyre, dinatriumsalt

En oppløsning av allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(2-metyl-5-okso-6-hydroksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazin-3-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat (300 mg) i en blanding av 5 ml tetrahydrofuran og 2 ml diklormetan ble behandlet under omrøring med 30 mg trifenylfosfin og tetrakis(trifenyl-f osf in) palladium (0) (30 mg), raslet fulgt av en 0, 5M opp-løsning av natriumetylheksanoat i 1:1 THF/Cr^C^ (2,86 ml). Det hvite bunnfall ble samlet ved sentrifugering, triturert i CH2CI2 og sentrifugert igjen to ganger, deretter oppløst i en liten mengde vann og ført gjennom en omvendt-fasekolonne (Merck LiChroprep RP-18) og eluert med destillert vann. De produktholdige fraksjoner (Merck Kieselgel 60 F 254 silanisert, CHCl3/CH3OH/HCOOH 90:15:10, Rf=0,3) ble samlet og fordampet og man oppnådde tittelproduktet;

EKSEMPEL 65

Ved å gå ut fra de egnede forløpere og ved å følge den

eksperimentelle prosedyre som er beskrevet i eksemplene 58-61 (metode A i den følgende tabell) eller den som er beskrevet i eksemplene 62-64 (metode B i tabellen), ble de nedenfor oppførte forbindelser oppnådd:

EKSEMPEL 66

Ved å følge analoge prosedyrer til den som er beskrevet i eksemplene 58 til 61 ble de nedenfor angitte forbindelser syntetisert: (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(l-metyl-imidazol-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre, isolert som natriumsalt; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-[l-(1,2,3,4-tetrazol-5-yl)-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl]-tiometyl-penem-3-karboksylsyre, isolert som natriumsalt;

Ved å erstatte natriumetylheksanoat med et molart overskudd av eddiksyre, ble de ovenfor angitte forbindelser isolert som frie syrer. Videre ble de følgende også fremstilt: (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(3-amino-l,2,4-triazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; (5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1,2,3-tiadiazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre; EKSEMPEL 67 Allyl-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- tert- butyl- dimetylsilyloksyetyl]- 2-( l, 2, 4- triazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av 4(R)-(1,2,4-triazol-5-yl)-tioacetyltio-3(S)-1(R)-tert-buty1-dimetylsilyloksyety1)-1-(1-allyloksy-karbonyl)-1-trifenylfosforanylidenmetyl)-azetidin-2-on (0,45 g) i 50 ml toluen ble kokt under tilbakeløp under nitrogen i tre timer.

Kortkolonnekromatografi på silikagel med diklormetan:etylacetat (8:2) som elueringsmiddel ga 0,25 g ren tittelfor-bindelse:

EKSEMPEL 68

Allyl-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 1, 2, 4- triazol- 5- yl)-tiometyl- penem- 3- karboksylat

En oppløsning av forbindelsen som ble oppnådd i eksempel 67 i en mengde av 0,380 g i 8 ml tetrahydrofuran ble behandlet med 0,5 ml eddiksyre og tétrabutylammoniumfluoridtrihydrat (0,69 g) inntil utgangsstoffet var forsvunnet (tynnsjikt-kromatografisk overvåkning) i 14-24 timer. Reakjsonsblan-dingen ble fordampet i vakuum og deretter kromatografert (SiC^-kolonne, etylacetat/cykloheksanblandinger) og man oppnådde derved tittelforbindelsen;

IR (CHCl3-film) 3380 br, 1785, 1715 cm<-1>.

EKSEMPEL 69

( 5R, 6S)- 6-[ l ( R) - hydroksyetyl) - 2-( 1, 2, 4- triazol- 5- yl)- tiometyl- penem- 3- karboksylsyre , natriumsalt

-En oppløsning av allylesteren oppnådd i eksempel 68 (0,2 g) i 1 ml tetrahydrofuran ble etter hverandre behandlet med trifenylfosfin (0,07 g) og tetrakis(trifenylfosfin)palladium (0) (0,07 g), fulgt etter få minutter av en 0,5M oppløsning av natriumetylheksanoat i 1:1 THF/diklormetan (2,1 ml). Etter 15 minutters omrøring ble etyleter tilsatt for å felle ut tittelforbindelsen som et gulaktig pulver som ble samlet ved filtrering, vasket flere ganger med diklormetan og vakuumtørket;

Ved å arbeide på analog måte og gå ut fra de egnede mellom-produkter oppnådd ifølge den prosedyre som er beskrevet i eksemplene 67 og 68, ble også forbindelsene nevnt i eksemplene 38, 42, 44, 48, 49/56, 57, 65 og 66 fremstilt.

EKSEMPEL 7 0

Acetoksymetyl-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 1- metyl- l, 2, 3-4- tetrazol- 5- yl) tiometyl- penem- 3- karboksylat

A) En oppløsning av natrium-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1-metyl-l, 2 , 3,4-tetrazol-5-yl) tiometylpenem-3-karboksylat (3,1 g) i 25 ml tørr dimetylformamid ble holdt over natt i nærvær av 2,2 g brommetylacetat. Etter ytterligere 2 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen fordelt mellom saltoppløsning etylacetat. Etter flere vaskinger med saltoppløsning, ble den organiske fase tørket og fordampet til en rest som ble triturert med etyleter/ lett petroleum og man oppnådde således titelforbindelsen som et hvitt pulver;

IR (KBr) 1795, 1760, 1720 cm"<1>

NMR (aceton d-6),6ppm (inter alia):

1,25 (3H, d)

2,06 (3H, s)

3,75 (1H, dd)

5,83 (2H, ABq)

5,69 (1H, d, J= 1,5 Hz) B) En oppløsning av acetoksymetyl-(5R,6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl ] - 2-(1-metyl-l,2,3,4-tetrazol-5-yl)-tiometylpenem-3-karboksylat (1 g) (oppnådd som beskrevet i eksempel 30) i tørr THF, ble omrørt i 20 timer ved romtemperatur i nærvær av 1 ml eddiksyre og 1,5 g tetrabutylammoniumfluorid. Fjerning av oppløs-ningsmiddel og fordeling mellom etylacetat og vann, fulgt av fordamping, ga tittelforbindelsen.

EKSEMPEL 71

Ved å følge en analog fremgangsmåte til den som er beskrevet under A) i eksempel 70 eller den som er beskrevet i eksemplene 30 og eksempel 70 under B), ble de nedenfor angitte forbindelser oppnådd: acetoksymetyl-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(1,2,3-tiadiazol-5-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat; acetoksymetyl-(5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-(2-metyl-•5-okso-6-hydroksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazin-3-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat; og acetoksymetyl-(5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-(tetrazolo-[1,5-b]-pyridazin-6-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat. EKSEMPEL 7 2 Allyl - ( 5R, 6S) - 6- [ 1 ( R.) - tert- butyldimetylsilyloksyetyl ]- 2-( 2- p- nitrobenzyloksykarbonylaminoetyl)• tiometyl- penem- 3-karboksylat

Trifenylfosfin (131 mg, 0,5 mmol) og dietylazodikarboksylat (78 ul, 0,5 mmol) i 1,8 ml tørr destillert tetrahydrofuran ble tillatt omsetning i 30 minutter ved 0°C. Til denne blanding ble det satt allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl ] -2-hydroksymetylpenem-3-karboksylat (100 mg, 0,25 mmol) i 5 ml THF, raskt fulgt av cysteamin-p-nitro-benzylkarbonat (100 mg, 0,4 mmol). Blandingen antok romtemperatur under omrøring. Etter 30 minutter ble oppløsnings-midlet fjernet i vakuum og resten kromatografert (silikagel, etylacetat-cykloheksan) og man oppnådde tittelproduktet som en gulaktig sirup.

EKSEMPEL 73 Natrium-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 2- aminoetyl)- tio-me ty lpenem- 3 - karboksy lat En oppløsning av allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl] -2- ( 2-p-nitrobenzyloksykarbonylaminoetyl)tiometyl-penem-3-karboksylat (150 mg, 0,23 mmol) i 2 ml THF ble omrørt i 24 timer med 100 ul eddiksyre og 165 mg tetrabutylammoniumfluorid. Fjerning av oppløsningsmidlet og kortveiskromatografi ga allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(2-p-nitrobenzyloksykarbonylaminoetyl)-tiometyl-penem-3-karboksylat i så og si kvantitativt utbytte. Dette materialet ble oppløst i en blanding av 1 ml THF og 1 ml diklormetan, hvoretter 8 mg trifenylfosfin og 8 mg tetrakid-trifenylfosfin-Pd(O) ble tilsatt under argon, raskt fulgt av 36 mg natriumetylheksanoat. Etter 5 minutters omrøring ble blandingen fortynnet med etyleter og filtrert og man oppnådde på denne måte natrium-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(2-p-nitrobenzyloksykarbonylaminoetyl)tiometyl-penem-3-karboksylat (70 mg) som et hvitt pulver. Denne forbindelse ble direkte oppløst i en blanding av 5 ml THF og 5 ml av en pH 7,0 fosfat-buffer og rystet i en hydrogenatmosfære med 10% palladium på trekull (to andeler på 50 mg, tilsatt i 15 minutters inter-vall). Katalysatoren ble filtrert av, væskene vasket med etylacetat og den vandige fase ble" konsentrert i vakuum og deretter kromatografert på en omvendt-fasekolonne, eluering med vann. Den produktholdige fraksjon (UV, xma]<.g 314 nm) ble samlet og frysetørket og man oppnådde 20 mg av tittelproduktet ;

EKSEMPEL 74

Omsetning av allyl-(5R,6S)-6-[1(R)-tert-butyldimetylsilyloksyetyl ] -2-hydroksymetyl-penem-3 -karboksylat med den egnede heterocykliske tiol og det på forhånd_dannede kompleks mellom trifenylfosfin og dietylazodikarboksylat, fulgt av sekvensiell spalting av silyloksy- og allyloksy-beskyttende grupper i henhold til de tidligere beskrevne generelle metoder, ga: kalium-(5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-(pyrazin-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat; kalium-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-(4-etyl-l,3,4-triazol-3-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylat; (5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-2-(5-karboksymetyltio-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-tiometyl-penem-3-karboksylsyre, dinatriumsalt;

Claims (12)

1. Ny fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (I)

hvori o er hydrogen eller en organisk gruppe; R2 er hydrogen eller en karboksybeskyttende grupper; og Y er a) en gruppe -S-Het hvor Het er en eventuelt substituert mettet eller umettet heterocyklisk ring inneholdende minst et heteroatom valgt blant 0, S og N; b) en formyloksy- eller en C^-Cg-karboksylisk acyloksygruppe, hvori acylgruppen kan være usubstituert eller substituert med halogen, C2 -Cg-karboksylisk acyl, amino, hydroksy eller merkapto og hvori amino-, hydroksy- og merkaptogruppene eventuelt kan være i beskyttet form; c) en C^ -C-^2 -alkoksy- eller C-^ -C-^ -alkyltiogruppe, begge eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt blant halogen, formyl, C2~ Cg-acyl, amino, hydroksy og merkapto, hvori amino-, hydroksy- og merkaptogruppene eventuelt kan være beskyttet; d) en eventuelt substituert pyridylgruppe; eller e) azido, og farmasøytisk- eller veterinærmedisinsk akseptable salter derav, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter omsetning av en forbindelse med formel (II) hvori R-^ og R2 er som angitt ovenfor og L er klor, brom eller en fri eller aktivert hydroksygruppe, med en forbindelse med formel (III)

hvori Y er som angitt ovenfor, eller et salt derav, eller et reaktivt derivat derav, og hvis ønskelig, omdanning av en oppnådd forbindelse med formel (I) til en annen forbindelse med formel (I) og/eller, hvis ønskelig, saltdannelse av en fri forbindelse med formel (I), eller, hvis ønskelig, oppnåelse av en fri forbindelse med formel (I) fra et salt derav og/eller, hvis ønskelig, separering av en blanding av isomerer med formel (I) til de enkelte isomerer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert , ved at den aktiverte hydroksygruppe L i forbindelsen med formel (II) er en hydroksygruppe aktivert i form av en reaktiv ester eller et reaktivt kompleks eller et reaktivt acetal.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den reaktive ester en en ester med en sulfon- eller en fosfor- eller en karboksylsyre.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det reaktive kompleks er et kompleks omfattende et derivat av trivalent fosfor og en C^-Cg-alkylester av azodikarboksylsyren.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det reaktive acetal er det blandede acetal mellom forbindelsen med formel (II), hvori L er hydroksy og neopentylalkohol, og dimetylformamid.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det reaktive derivat av forbindelsen med formel (III) er et av en forbindelse med formel (III), hvori Y er en gruppe -S-Het, og er komplekse mellom disulfidet derav Het-S-S-Het og et aryl- eller C^-Cg-alkyl-derivat av trivalent fosfor.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det reaktive derivat av forbindelsen med formel (III) er et av en forbindelse med formel (III) hvori Y er formyloksy eller et karboksylisk C^-Cg-acyloksy, og er et halogenid eller anhydridet eller et blandet anhydrid av den tilsvarende karboksylsyre.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av en forbindelse med formel (I), omfattende omsetning av en forbindelse med formel (II) hvori L er klor eller brom eller en hydroksygruppe, aktivert i form av en reaktiv ester med en sulfon- eller en fosforsyre, med en forbindelse med formel (III) som sådan eller som et salt.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av en forbindelse med formel (I), hvori Y er en gruppe -S-Het eller en C-^ -C^2 -alkyltiogruppe som definert i krav 1, karakterisert ved at den omfatter omsetning av en forbindelse med formel (II), hvori L er en hydroksygruppe, aktivert i form av en reaktiv ester med en karboksylsyre, eller i form av et reaktivt kompleks eller i form av et reaktivt acetal, med en forbindelse med formel (III), hvori Y er -S-Het eller C^-C^2~a]_kylt.io, som sådan eller som et salt.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av en forbindelse med formel (I), hvori Y er en gruppe -S-Het, karakterisert ved at den omfatter omset ning av en forbindelse med formel ^(11), hvori L er en fri hydroksygruppe med et reaktivt derivat av en forbindelse med formel (III) hvori Y er -S-Het.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av en forbindelse med formel (I ), der Y er formyloksy eller en karboksylisk C^-Cg-acyloksygruppe, karakterisert ved at den omfatter å omsette en forbindelse med formel (II) hvori L er en fri hydroksygruppe, med et reaktivt derivat av en forbindelse med formel (III) hvori Y er formyloksy eller en karboksylisk C2 _Cg-acyloksygruppe.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen (Ia)

hvori R'^ er en C^ -Cg-alkylgruppe substituert med en fri eller beskyttet hydroksygruppe; R2 er hydrogen eller en karboksybeskyttende gruppe; og Y' er 1) en eventuelt substituert pyridylgruppe; eller 2) en gruppe -S-alkyl-NH^ hvori alk er C^ -C^ -alkylen; eller 3) en gruppe -S-Het' der Het' betyr: (a) 1,3,4-tiadiazolyl enten usubstituert eller substituert med en substituent valgt blant (a') C^-Cg-alkyl; (b <1> ) C-^-C^-alkyl substituert med en eventuelt saltdannet karboksygruppe; (c') en eventuelt saltdannet karboksymetyltiogruppe; og(d') en gruppe

der hver av R' og R'' uavhengig er hydrogen eller C^ -C^ -alkyl; (b) 1,2,3-tiadiazolyl, eventuelt substituert med en C^ -Cg-alkylgruppe; (c) 1, 2 , 3-triazolyl substituert med en C-^-Cg-alkylgruppe; (d) 1,2,4-triazolyl eventuelt substituert med en gruppe hvori R' og R'' er som definert ovenfor; (e) 1,3,4-triazolyl eventuelt substituert med en C^ - Cg-alkylgruppe; (f) imidazolyl, eventuelt substituert med en C-^-Cg-alkylgruppe; (g) tiazolyl, eventulet substituert med en eller flere substituenter valgt blant (a <1> )

hvori R' og R'' er som angitt ovenfor; (b <1> ) usubstituert C-^ -Cg-alkyl; og (c <1> ) C-^ -C^ -alkyl, substituert med en eventuelt saltdannet karboksygruppe; (h) tetrazolyl, eventuelt substituert med (a') usubstituert C1-Cg-alkyl, eller (b') C^ -C^ -alkyl substituert med en substituent valgt blant (i) eventuelt saltdannet karboksy,-■( ii ) eventuelt saltdannet sulfo eller sulfoamino, (iii) cyano, (iv) karbamoyl, (v)

hvori R' og R'' er som angitt ovenfor, og (vi) tetrazolyl; (i) pyrazinyl substituert med en C-^ -Cg-alkyl- eller C-^-Cg-alkoksygruppe ; (1) 5-okso-6-hydroksy-2,5-dihydro-l,2,4-triazinyl og ~~5-okso-6-hydroksy-4 , 5-dihydro-l, 2,4-triazinyl, begge eventuelt substituert med en C^ -C^ -alkylgruppe; eller (m) tetrazolo-pyridazinyl, eventuelt substituert med (a <1> ) en eventuelt saltdannet karboksygruppe eller(b') en gruppe

hvori R <1> og R' <1> er som angitt ovenfor; forutsatt at når Y' er en gruppe -S-H et <1> , hvori Het' er 1,2,3,4-tetrazol-5-yl substituert med C^ -Cg-alkyl i 1-stilling, er R'^ ikke a-hydroksy-isopropyl, og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk akseptable salter derav, karakterisert ved at den omfatter ring-- slutning av en forbindelse med formel (IV)

hvori R'^ , R2 og Y' er som angitt ovenfor og Ph. er fenyl, og hvis ønskelig, omdanning av en oppnådd forbindelse med formel (Ia) i en annen, og/eller hvis ønskelig, saltdanning av en fri forbindelse med formel (Ia) eller oppnåelse av en fri forbindelse fra et salt derav, og/eller, hvis ønskelig, separering av en blanding-av isomerer med formel (Ia) til de enkelte isomerer.