NO830547L - Lastbaereanordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en lastbæreanordning og den er særlig, men ikke utelukkende anvendelig i lagersystemer med reoler, der man har braketter med fri ende.

Ved oppbygning av reolsystemer for lagringsformål

har man for å få fleksibilitet i systemet, stendere som brakettenheter er slik festet til at de er stillbare. Med et brakettsystem er det nødvendig for brakettarmene å være sikret ved understøttelsesenden, og de er her stillbare ved at de kan stilles enten i et visst antall forskjellige stillinger som brakettarmene kan festes i,eller når trinnløst variable justeringer er nødvendige, må festene ha forskjellige former for klemmeanordninger for å holde brakettene på plass.

Har man klemmeanordninger som gir trinnløst variable innstillinger må man når det gjelder brakettens sikkerhet under belastning,enten stole på friksjonen i fastklemningen av braketten eller på en eller annen art av permanent deformasjon av stenderen ved den vilkårlig valgte stilling av brakettarmen. Denne siste utførelse er vanskelig å anvende på en effektiv måte når man har tunge lagersystemer og er ikke egnet for bruk der ny innstilling av brakettarmen kan være ønskelig etter en første installasjon, mens den tidli-gere nevnte løsning i alminnelighet krever anvendelse av meget sterke klemmer eller kompliserte kileanordninger som øker omkostningene ved systemet.

Når belastning utøves på en brakettarm som er festet

på en stender på en slik måte at partier på brakettarmen som ligger i avstand fra hverandre vertikalt, griper sammen med motstående sider av en del av stenderen, vil vridnings-kreftene som utøves på brakettarmen bevirke en økning av trykkanlegget mellom de nevnte partier på armen mot tilsvarende deler på stenderen. I de fleste kjente klemmesysterner kan denne virkning finnes, men den er ubetydelig i forhold til fastspenningskreftene som allerede virker på stenderen, eller virkningen er direkte uheldig ved at den skaper permanent deformasjon av de motvendte flater på stenderen. Ved riktig formgivning av de flater det gjelder på brakettarmen er det imidlertid mulig å utnytte slike vridningskrefter for

å oppnå effektive fastspenningskrefter som er nødvendige for å bære brakettarmen under belastning uten behov for meget kraftige klemanordninger eller kompliserte og kostbare kile-systerner. En tilsvarende ulempe ved et slikt system er at

når brakettarmen er svakt belastet kan den være utilstrekke-lig sikret for å hindre uønsket forskyvning av brakettarmen, særlig under slagbelastninger i et område nær inntil stenderen .

Det er da et formål med foreliggende oppfinnelse å komme frem til en understøttelsesanordning for brakett med fri arm, der man oppnår effektiv understøttelse av brakettarmen under belastning uten behov for store og tunge eller kompliserte spennanordninger, og som også gir sikkerhet mot forskyvning av brakettarmen når den er ubelastet eller lett belastet.

I henhold til oppfinnelsen er man kommet frem til en bæreanordning med en hovedstender som har en glidebane og en brakettarm med midler for samvirkning med glidebanen for styring av armen langs denne, hvilke midler innbefatter anleggflater for inngrep med stenderen i motsatte retninger i to områder som står i avstand fra hverandre vertikalt, og som er innrettet til å bli drevet i anlegg med stenderen med økende trykk som et resultat av last på brakettarmen, hvorved friksjonskrefter ved anleggsflåtene gir effektiv understøttelse for den belastede brakettarm, og oppfinnelsen er kjennetegnet ved at anleggsflater også er anordnet for anlegg med stenderen i motsatte retninger ved to partier som står i avstand fra hverandre horisontalt, og ved at det finnes midler for skråstilling av anleggsflaten i et horisontalplan i forhold til stenderen for å øke trykket på flatene og derved gi friksjonsunderstøttelse for brakettarmen når den er i ubelastet tilstand.

Det nevnte middel for samvirkning med glidebanen omfatter fortrinnsvis et første anleggselement på baksiden av armen for anlegg mot en første vertikal flate på en side av glidebanen og et andre anleggselement som står foran det første anleggselement for anlegg mot en andre vertikal flate på den motstående side av glidebanen idet anordningen er slik at under bruk vil det annet anleggselement ligge vertikalt under det første element.

I en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen omfatter stenderen en bjelke med l-formet tverrsnitt, der to flenser som står overfor hverandre danner glidebanen for brakettarmen. Brakettarmen har to par rettvinklede braketter der hvert par er sveiset eller på annen måte festet til armen, rygg mot rygg, der en første arm som forlater de andre armer strekker seg parallelt med hverandre og står i en avstand fra hverandre som er knyttet til tykkelsen av flensen for I-profilet for stenderen, idet de to flenser på stenderen kan gli mellom de to vinkelformede braketter i hvert par slik at de bakre vinkelformede braketter stikker oppad fra brakettarmen og de forreste vinkelformede braketter stikker nedad fra brakettarmen.

I en spesiell utførelsesform for denne anordning kan brakettarmen være formet av to deler, en på hver side av bjelken med I-profilet, der hver del har et par vinkelformede braketter. De to brakettdeler er forbundet med hverandre ved sine ytre ender på en justerbar måte slik at avstanden mellom deres ytre ender blir justerbar mellom en første stilling for armdelene for glideføring opp og ned langs bjelken med I-profilet og en andre stilling for armdelene der vinkel-braketten er skråttstilt for å gripe fast i I-profilet.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet mer i detalj, som eksempel, under henvisning til tegningene der:

Fig. 1 viser en stender sett fra siden, bærende på

et antall brakettarmer på begge sider,

fig. 2 viser en brakettarm i stilling på stenderen mer i detalj og sett fra siden, og

fig. 3 viser armen med stenderprofilet sett ovenfra for oversiktens skyld.

Det skal først vises til fig. 1 og det er her gjengitt en lastunderstøttende anordning i henhold til oppfinnelsen, sett fra en ende. Anordningen omfatter en stender 1 med I-profil som er understøttet på en liknende I-bjelke 2 som

strekker seg horisontalt ved bunnen. Med jevne mellomrom,

i vertikal retning, er det på stsidereni 1 anbrakt åtte bæreelementer 3 som stikker ut med fri ende, med fire på hver side av stenderen. Under bruk vil disse utstikkende bæreelementer samvirke med ytterligere stendere og bæreelementer som i kombinasjon understøtter de gjenstander som skal lagres, enten direkte på bæreelementets arm eller på hyller som er anbrakt på understøttelsene.

En mer detaljert konstruksjon av understøttelsesele-mentene eller brakettarmene er vist på fig. 2 og 3. Som nevnt er brakettarmen 3 understøttet på stenderen 1 med I-profil (som godt kan være en valset stålbjelke 1), og stenderens 2 flenser 4 og 5 som står overfor hverandre, danner styreele-menter for brakettarmen 3.

Brakettarmen 3 omfatter to armelementer 7 og 8 som kan ha kanalform som vist, eller kan være vinkelformet med armelementene forbundet med hverandre og i avstand fra hverandre ved en ende, med en kanalformet brakett 9, og ved den annen ende med en klembolt 10.

Ved stenderens ende er hvert armelement 7 eller 8 forsynt med et par vinkeldeler 11 og 12 som danner torsjons-braketter og som godt kan være sveiset til armelementene 7 eller 8. Som man særlig vil se av fig. 3 er de vinkelformede braketter 11 og 12 montert rygg mot rygg slik at det mellom dem blir et rom som har en størrelse passende til tykkelsen på flensene 4 og 5. Som særlig vist på fig. 2 stikker den ytre vinkelformede brakett 12 mellom armelementene mens den indre vinkelformede brakett 11 stikker over armelementene.

Av fig. 3 vil man se at mens de to armelementer 7 og 8 er stort sett parallelle vil de i virkeligheten under bruk helle mot hverandre med det dobbelte av vinkelen a for et formål som skal beskrives nærmere i det følgende.

En bedre forståelse av anordningen vil fåes av den følgende beskrivelse av virkemåten for de sammensatte armelementer 7 og 8 på stenderen 1.

To eller flere stendere 1 stilles opp i den ønskede stilling og forbindes med hverandre ved hjelp av passende tverrstag (ikke vist) og er så klar for påsetning av brakettarmen 3. De to armdeler 7 og 8 på hver brakettarm er til å begynne med adskilt fra hverandre, og en del anbringes på hver side av I-bjelken 1 slik at flensene 4 og 5 på denne I-bjelken blir liggende inne i den kanal som dannes av de

to vinkelformede braketter 11 og 12. Plasseringen av brakettarmen 3 blir deretter justert opp og ned på stenderen 1 til den ønskede stilling,der det er nødvendig, og i denne stilling blir de frie ender av armdelene 7 og 8 ført mot hverandre et lite stykke, slik at de danner en vinkel a med de ellers parallelle linjer de ville følge. Denne vinkel er i seg selv ikke kritisk og vil bli bestemt av størrelsen på braketten 9 som anvendes for å binde sammen de frie ender. En vinkel på mellom 0,5 og 6° har vist seg å være tilstrekkelig. Ved de frie ender av armdelene 7 og 8 presset mot hverandre blir braketten 9 innsatt i kanaldelene på armdelene 7 og 8 og festet ved hjelp av en bolt og mutteranordning 14 som særlig er vist på fig. 3. Virkningen av vinkelstillingen på armdelene 7 og 8 er en skråstilling av de rettvinklede braketter 10 og 11 i forhold til flensene 4 og 5 på stenderen 1, og vil føre til at brakettarmen blir fastkilt i stilling. Denne kilevirkning skyldes samvirkningen mellom flaten 12a på braketten 12 mot den ytre ende av den mellomliggende kanal og flaten lia mot bunnen av kanalen. Den horisontale avstand mellom disse flater bevirker at trykkontakten mot flensene 4 eller 5øker vesentlig når armen 7 eller 8 skrå-stilles horisontalt. Stillingen av vinkelbrakettene 11 og 12 sørger for en lastlåsing av brakettarmene siden vekten av brakettarmene og^også enhver belastning på denne vil føre til vridning av brakettarmen 3 og øke trykket på de ytre ender 5 av vridningsbrakettene 11 og 12 på styreflensene 4 og 5 på stenderen, hvorved brakettarmene holdes i stilling. Skråstillingén av brakettene 11 og 12 bevirker en god fast-kiling som er tilstrekkelig til å motstå en eventuell til-bøyelighet for braketten til å glippe nedad langs stenderen

når brakettarmene er lett belastet selv om man skulle ha betydelig slagbelastning på brakettarmen. Det skal påpekes at virkningen av flatene lia, 12a tilsvarer den på flatene 15, men er uavhengig av belastningen på brakettarmen.

Bolten 10 som finnes ved den øvre ende av brakettarmen 3 kan benyttes for å sikre at flensene 4 og 5 ligger an mot armene 7 og 8 ved bunnen av sporene, mellom brakettene 11 og 12. Dette gir ytterligere sikkerhet. Dessuten kan bolten benyttes for å holde armdelene i stilling på stenderen mens vinkeljusteringen finner sted.

Brakettarmene kan selv bære lasten eller de kan for-synes med hyller som antydet ved 16.

Det skal påpekes at forskjellige modifikasjoner kan gjøres i den ovenfor beskrevne utførelsesform uten at man derved går utenom oppfinnelsens ramme. F.eks. kan vridningsbrakettene 11, 12 stå helt fra hverandre i lengderetningen på stenderen slik at de ikke har noen overlapning under for-utsetning av at man da har ytterligere midler som erstatter kileflåtene lia, 12a. Den horisontale skråstilling av armene 7 og 8 vil gi den samme låsevirkning om armene ble drevet fra hverandre i stedet for å bli klemt sammen. Selv om vridningsbraketter er beskrevet som fastsveiset kan disse godt settes på plass med andre midler, f.eks. skrueforbind-elser. Selv om anordningen som er beskrevet i forbindelse med figurene 2 og 3 har angår, feste av den enkle arm på

en side av stenderen, kan armer være anbrakt på den ene eller begge sider av stenderen som vist på fig. 1.

Som vist på fig. 1 kan det være fordelaktig for brakettarmene når de er i ubelastet tilstand, å helle noe oppad. Dette gjør det mulig for brakettarmene å oppta virk-ningene av lasten som anbringes på armene uten at disse dermed blir hellende nedad, og man sikrer dermed at gjenstander som lagres på armene ikke glir av. Videre vil dette være en indikator som forteller at når brakettarmene nærmer seg horisontalplanet, er den maksimale tillate belastning nådd.

Forskjellige andre komponenter kan anvendes sammen med den ovenfor beskrevne utførelsesform. F.eks. kan oppadrettede deler være anordnet på brakettene 9 for å holde på plass en last, f.eks. rør eller ledninger. Tverrdeler kan også anbringes mellom brakettarmer på to og to stendere for å under-støtte fronten og/eller den bakre del av hyller som anbringes på brakettarmene.

Claims (8)

1. Understøttelsesanordning, omfattende en hovedstender med en glidebane og en brakettarm med midler for samvirkning med en glidebane for styring av armen langs denne bane, hvilke midler innbefatter anleggsflater for anlegg mot stenderen i motsatte retninger ved to partier som står i avstand fra hverandre vertikalt, og er innrettet til å bli drevet i grep med stenderen under økende trykk som et resultat av belastningen på brakettarmen, hvorved friksjonskrefter på anleggsflåtene skaper en effektiv fastholdelse for den belastede brakettarm, karakterisert v e d at anleggsflater (lia, 12a) også finnes for anlegg mot stenderen i motsatte retninger i to partier som står i avstand fra hverandre i horisontalretningen,og at det finnes midler (9, 14) for skråstilling av anleggsflåtene (lia, 12a) i et horisontalplan i forhold til stenderen for å øke trykket på de nevnte flater, og for dermed å gi friksjons-understøttelse for brakettarmen når den er i ubelastet tilstand.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de nevnte midler som samvirker med glidebanen omfatter et første anleggselement (11) baktil på armen for anlegg mot en første vertikal flate på en side av glidebanen (4,5) og et andre anleggselement (12) som står foran det første anleggselement for inngrep med en andre vertikal flate på den motstående side av glidebanen, hvilken anordning er slik at under bruk står det annet anleggselement vertikalt sett under det første.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stenderen er en bjelke (1) med I-profil der de to flenser (4,5) danner glidebanen for brakettarmen.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at brakettarmen er forsynt med to par rettvinklede braketter (11,12), der hvert par er festet til brakettarmen i et rygg-mot-ryggforhold, der den første arm stikker ut fra de andre armer og strekker seg parallelt til hver av disse og står i avstand fra disse et stykke som tilsvarer tykkelsen av flensen på stenderens I-profil, der de to flenser (4,5) på stenderen er glidbare mellom de to vinkelbraketter (12,14) i hvert par, idet de braketter (11.) som er lengst fra brakettarmens frie ende stikker oppad fra brakettarmen og de vinkelformede braketter (12) nærmest den frie ende av brakettarmen,strekker seg nedad fra denne arm.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at brakettarmen omfatter to armdeler (7,8) som strekker seg på langs av armen, og med en armdel anbrakt på hver side av bjelkens (1) I-profil, der hver av de to armdeler (7,8) bærer et par av vinkelbraketter (11, 12) og ved at armdelene (7,8) er forbundet med hverandre ved sine ytre ender på en regulerbar måte, slik at avstanden mellom dem ved deres ytre ender er regulerbar mellom den første stilling av armdelene (7,8) for glidning opp og ned langs I-profilet for bjelken og <r> en andre stilling hvori de vinkelformede braketter (11,12) blir skråttstilt for å gripe I-profilet av bjelken (1).

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at de to armdeler (7,8) er parallelle i den første stilling.

7. Anordning som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at armdelene (7,8) er forbundet med hverandre ved hjelp av bolt og mutterforbindelse (14) ved deres ytre ender.

8. Anordning som angitt i kravene 5, 6 eller 7, karakterisert ved et forbindelsesstykke (9) er anbrakt for forbindelse mellom armene (7,8) ved deres ytre ender, noe som danner en stoppanordning for bestemmelse av avstanden i den nevnte andre stilling.