NO830300L - Klappbaat med en baug- og en hekkseksjon. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen går ut fra en klappbåt med en baug- og en hekkseksjon som angitt i hovedkravet. Klappbåter av denne type har lenge vært kjent, og hensikten med den klappbare utførelse er i første rekke å føre en liten båt, som fortrinnsvis betjenes med årer, til brukssteder, hvor båten ikke kan forlates eller ikke ønskes forlatt på grunn av fare for.tyveri. Produk-sjonsinnsatsen for klapp-anordningen med sperring m.v. er så

høy at den ikke står i et forsvarlig forhold til bruksverdien og fordelene ved klappbåten, slik at denne båttype ikke har vunnet anerkjennelse på markedet.

I prinsippet gjelder det samme for båter, som har ned-klappbare hjul på sideveggene, samt en monterbar vognstang for at de også skal bli egnet for trafikk på land. Hjulene som henger utenbords i oppklappet tilstand, danner en betydelig hindring når båten skal legge til og er dessuten utsatt for vannsprøyt og direkte for vannet når båten sjøsettes. Særlig ved saltvann vil dette føre til korrosjon i lagret.

Det er også kjent en kombinasjon av en klappbåt og

hjul, som er fastmontert på dennes kjøretøydel og kan svinges opp av vannet. Bortsett fra den ugunstige hjulanordning, er en teltoppbygning mulig her, uavhengig for hver av de to seksjoner. Inngangen til teltoppbygningene er til enhver tid fra den side som vender bort fra klapp-planet. Båten er utformet som mindre glidebåt, og er drivbar ved hjelp av en utenbordsmotor. Dessuten er baugseksjonens skrog utformet som glidebåt og forsynt med en sentral tunnel. For linjeføring av bunnen, er det som overgang fra glidebåten til hekkseksjonen anordnet et hyd-roskjold, som bidrar til lettere overvinnelse av tverrtrinnet som dannes av hekkseksjonen. Baugseksjonen kan brukes selvstendig for seg selv som glidebåt, slik at hekkseksjonen, som er utstyrt som kjøretøydel og omfatter en vognstang, f.eks. kan brukes til overnatting på land med en teltoverbygning. Tunnelen er ikke fortsatt i hekkpartiet, da det i så tilfelle ville oppstå ujevnheter i båtens bunn. Bortsett fra at hydroskjoldet som er nødvendig ved denne konstruksjon, medfører betydelig høyere vannmotstand i tunnelen, er en glidebåt her, som komp-romiss, kombinert med et tungt hekkparti til en riktignok upraktisk, men tung båt med mulighet for motordrift.

Klappbåten ifølge oppfinnelsen med de karakteriserende trekk som er angitt i hovedkravet, har den fordel fremfor kjente anordninger at det ved en forholdsvis ringe innsats i vekt for taket av det rom som befinner seg i kjøretøydelen, likevel oppnås et innbruddsikkert hardt skall ved hjelp av den svingbare del, så lenge båten befinner seg på land og er klappet sammen. På vannet er et slikt hardt skall ikke nødvendig, det er nok med en hud, som motstår vannsprøyt og regn. En spesiell fordel er at det via døren, som er anordnet i bakre kortvegg, ved nedklappet tilstand er opprettet en grei forbindelse mellom seksjonene, som eventuelt kan lukkes, og at det ved sammenklappet tilstand foreligger en hovedinngangsdør til campingvognen. Dessuten gir kortveggen med rette flater optimale forutsetninger for en dørmontering. Rommet kan således innre-des uayhengig av den aktuelle brukstype og låses av. Overbygningen på kjøretøydelen kan dog også gjøres svært stabil, f. eks. av glassfiberarmert plast, slik at den også i seg selv er stabil nok mot innbrudd, f.eks. ved oppklappet plassering på

en campingplass. Slik oppnås et kjøretøy for fritid, ferie, reiser og sport, hvor høy bo-komfort er mulig, samtidig med fremragende kjøreegenskaper, letthåndterbarhet og gode båt-egenskaper, kort sagt stor fleksibilitet til lands og til vanns. Personlige gjenstander kan uten. fare for tyveri låses inne i

•campingvognrommet, og samtidig unngår man problemer i forbindelse med båtopplag om vinteren. Kjøretøydelens rom kan dessuten oppsøkes farefritt gjennom døren som er anordnet på

tvers av kjøreretningen.

Ifølge en utformning av oppfinnelsen er høyden av kjøretøyets skrogskall større enn den oppklappbare delens. Dermed blir den oppklappbare del utført så lett som mulig og det mekanis-ke arbeid ved oppklappingen redusert til et minimum. Samtidig vil den oppklappbare delen da bare virke som "et andre tak i innklappet tilstand", slik at relingen som på den oppklappbare del er anordnet med en viss avstand, blir liggende på kjøre-tøydelen. Området mellom reling og den oppklappbare delens skall kan gjøres lysgjennomslippelig, slik at vinduene som er anordnet i kjøretøydelen også får tilstrekkelig lys ved sam-

menklappet båt.

Dørterskelen på kortsiden må ligge over vannspeilet, slik at det ikke kommer vann inn i campingvognrommet over spalten mellom klappbåtens front- og bakseksjon. Når kjøre-tøyet står på land, må det derfor overvinnes en forholdsvis stor høyde når man skal om bord. Ifølge oppfinnelsen kan det for dette formål benyttes en stige med parallellogramforskyv-ning, som virker som leider når båten er på vannet. Ved nedklappet båt, er terskelen lett å passere.

Om hekkseksjonen eller baugseksjonen skal virke som oppklappbar del, er i høy grad bundet av formålet, skjønt begge muligheter har sine spesielle fordeler. Større belastning av baugen, når denne del er utført som kjøretøyseksjon, har fordeler ved normal motorkjøring. Ved seiling tilstrebes derimot at hekkseksjonen er tyngre og dermed virker som kjøretøy-del. Ved seiling overføres et ekstra moment på baugseksjonen via seilet og masten, slik at en tyngre hekkseksjon vil virke utlignende med henblikk på båtens lengdeakse.

Ifølge oppfinnelsen kan en overbygning monteres på den oppklappbare del ved nedklappet tilstand av båten. Overbygningen kan ha et tak i form av et kahyttak, som har forbindelse med relingen hhv kanten av den oppklappbare del. På denne måten oppstår et ekstra rom, i likhet med en campingvogns telttilbygg. Mellom kahyttaket, som eventuelt er avstøttet av støtter, og relingen hhv relingen og seksjonsskallet kan det spennes ut teltlignende duker. Ved en utformning av oppfinnelsen har overbygningens tak en form som er tilpasset formen av kjøretøydelens tak, er ved sammenklappet tilstand av båten anordnet mellom kjøretøydelens tak og båtskallet for den oppklappbare del og er - etter at båten er klappet opp - etter løfting svingbar l80° til den stilling hvor den dekker den oppklappbare del. Slik oppnås dels at overbygningens tak ved transport på vei er "ryddet" og dels at et meget stabilt tak kan bygges opp med liten kraftanvendelse. Til løfting brukes et parallellogram, som regulerer taket i høyden, parallelt med dets stilling, og som på den ene fikseringsside (overbygningstak eller kjøretøydeltak) har en dreiehengsling for horison-talsvingning. Ved hjelp av parallellogramet kan overbygningens tak dessuten bringes til å. rage mer eller mindre over den oppklappbare del, avhengig av parallellogrammets svingestil-ling.

Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen er det i kjøretøydelens tak anordnet en cockpitåpning med et deksel, som kan justeres til forskjellige'stillinger ved hjelp av en anordning. Denne reguleringsanordning arbeider med en veiv, hvis aksler kan fikseres i rør, som er forbundet med kjøre-tøyets tak hhv med dekslet, slik at dekslet kan løftes i forhold til taket, kan skråstilles med eller mot kjøreretningen, forskyves til sidene eller klappes bort i flat bakoverstilling. Denne cockpitåpning er med fordel anordnet på den siden av kjøretøydelens| tak som vender mot kanten som' brukes når man legger til. Under cockpitåpningen er en styreplass anordnet > slik at skipperen lett får overblikk over situasjonen ved sty-ring. Cockpittaket kan være trukket ned over takkanten og kan med sitt vertikale parti samtidig virke som låseorgan for en dør i kantens vegg. Når det legges til, kan skipperen dermed komme ut den korteste veien fra roret, f.eks. for å fortøye båten.

Ved en annen fordelaktig utformning av oppfinnelsen kan det for landveis transport benyttes to slags anordninger for understellet. Den ene anordning omfatter opptrekking av hjulene i hjulkasser, slik at lagrene ikke vil befinne seg i vann, spesielt saltvann, og hvor hjulene ikkeblir til hinder utenbords. De nødvendige hjulkasser virker som sitte- eller liggeplass i "campingvognkahytten". Hjulkassen kan med fordel trekkes ut over hele båtens lengde, slik at det. samtidig dannes en strømningstunnel i lengderetning under hver side av båten, hvilket gir ekstra kjørestabilitet. Hjulsvingebevegelsen kan være koplet til båtklappbevegelsen, slik at hjulene blir kjørt inn samtidig som den klappbare del klappes ned, eller slik at de frigis og forspennes for innkjøring. Den andre mu-lige landveis transporttype skjer via et understell med hjul og vognstang, som er tilpasset båtens form og fra hvilken båten lett kan gli ut i vannet, når den klappbare del er klappet ned og i det minste delvis ligger i vann.

Fra en viss båtstørrelse er slik sjøsetting ikke mulig uten vanskeligheter. Særlig vanskelig er det-å trekke opp båten fra vannet og opp på understellet igjen. Hovedproblemet i denne forbindelse ligger i tyngdepunktforskyvningen, som oppstår ved nedklapping av båten. Understellet er nemlig konst-ruert med henblikk på tyngdepunktet av den sammenklappede båt. Ved en selvstendig utformning ifølge oppfinnelsen er det med henblikk på den nedklappede båtens tyngdepunkt anordnet et hjelpeunderstell på kjøretøydelen. Hjelpeunderstellet kan også .klappes ned og etter nedklapping kan hele båtens vekt overfø-res på dette. Ved hjelp av dette hjelpeunderstell kan understellet svinges inn - ved innsvingbart understell - før båten settes på vannet. Ved båter med separat understell, kan denne siden lett trekkes av. Hjelpeunderstellet har også den fordel at båten i tilfelle uvær, hvor som helst, kan skyves opp av vannet og på land på hjelpeunderstellet. Ved bruk av belte-kjede eller beltebånd i stedet for hjul for hjelpeunderstellet, kan man unngå at sistnevnte synker ned i bløtt underlag, f.eks. i sand. Hjelpeunderstellet kan være innsvingbart i hjulkassen. Det kan betjenes ved hjelp av en veiv på utsiden av båten på land og på innsiden av båten i vannet. Understellet kan være svært enkelt og spesielt vann-sikkert utformet (enkle glide-lagre), da det ikke er beregnet for høyere hastigheter på vei.

Ved en videre selvstendig utformning av oppfinnelsen, blir klappbåtens skrog til en trimaran som følge av strømnings-kanalene. Dessuten kan baugen for midtskroget (hovedskroget) ha en vulst, som strekker seg i kjøreretning og .skjærer under ; bølgene. Den del, under hvilken bølger, skyller, blir da forholdsvis liten, og heller ikke hekkpartiet vil skjære seg uøns-ket dypt i vannet. Støtteskrogene kan ha en bestemt bredde og kan med fordel være avtagbart festet til hovedskroget. På denne måten kan sideskrogene på den ene side brukes som beholdere og på den annen side gi en ekte støtteeffekt på grunn av den vannfortrengende bredden. Fordi båten på grunn av vulstbaugen i høy grad forblir i sin opprinnelige lengdehelling, vil det i strømningstunnelen dannes en vannsøyle med mindre, relativ hastighet enn den ytre hastighet mellom vann og båt. Fra en viss hastighet virker denne tunnel som et båtslegeme, slik at hele båten løftes opp av vannet og dermed får mindre fortrengning, slik at det oppnås lavere kjøremotstand. Ved visse hastigheter kan dette føre til en planingsfunksjon. Igjen på grunn av den vulstforsynte baug og den bibeholdte båthelling, vil båtpropellen konstant forbli i optimalt inngrep, som kan fastlegges fra begynnelsen av.

Ved en annen utformning av oppfinnelsen er båtmotoren anordnet midtskips og dermed på en fordelaktig måte tilgjengelig fra kortsiden, selv ved sammenklappet klappbåt, uten at det under drift ved nedklappet båt foreligger hindrende deler som rager utenfor båtsiden , som f.eks. ved en utenbordsmotor. Motoren er således fullt ut tilgjengelig ved.sammenklappet eller nedklappet tilstand av båten. Dette kan f. eks.- være av stor betydning ved utskifting av propellen under båtdrift. Motoren trekkes ganske enkelt opp og propellen skiftes ut. Dessuten er en båt med motoren (propellen) anordnet midtskips vesentlig mer manøvrerbar, f.eks. ved anløp, og avgang umiddelbart på tvers av den egentlige kjøreretning. Ved at båtpropellen dessuten anordnes i en bunntunnel, kan det i tillegg oppnås at båten kan gli på grunt vann uten fare for propellen. Som bunntunnel kan det ifølge oppfinnelsen brukes et kanaltrau, anordnet i det minste i kjøretøydelen, som samtidig virker som hjulkasse for opptagelse av understellene. Da det foreligger to slike kanaltrau, kan det også benyttes to båtpro-peller, f.eks. drevet av en motor. Som propelldrivmotor kan det også på en enkel måte i stedet for en forbrenningsmotor benyttes en elektrisk motor. Via et nødstrømaggregat kan den nødvendige størn f.eks. genereres og lagres i et batteri for forsyning av den elektriske motor. En slik versjon vil gjøre båten uavhengig av eventuelle spesialforskrifter i enkelte vann, fordi motoren da byttes ut. Motorens høyderegulerbarhet og dermed muligheten for å regulere propellens nedsenknings-dybde kan være særlig fordelaktig når propellen på dypere vann senkes lengre ned for optimalisering av de hydrodynamiske forhold mellom strømningene som genereres av propellen og de strømninger som oppstår ved båtskroget. Anordningen på baksi-den av kortveggen ved nedklappet båt midt i båten, vil være lite forstyrrende særlig hvis det velges en motorkasse som samtidig virker som bord med en noe forhøyet kant. Kortveggen1 kan dessuten oppta en verktøykasse, som eventuelt er klappbart anordnet på veggen, slik at den igjen er fullt tilgjengelig i begge klappstillinger. I en slik kasse kan det også anbringes andre gjenstander (for overbygningen).

En vesentlig og selvstendig utformning av oppfinnelsen ligger i bruken av et masseutlignende fjærsystem ved klapping, slik at selv en forholdsvis svak person kan tippe klappdelen alene. Foruten en rekke kjente kraftutlignings-systemer (hyppig brukt ved garasjedører), vil et servosystem på basis av gass eller andre fjærer være fordelaktig. Hele systemet kan med fordel anbringes på innsidene av båtsidene, da hovedangrepspunktene er på båtsidene.

En slik klappbåt kan brukes på mangfoldige måter, og tillater også mangfoldige utformningsmuligheter av detaljene. Ifølge oppfinnelsen kan det derfor for det til enhver tid aktuelle formål velges en modulkonstruksjon, hvor modulene, f.eks. kjøkkenseksjon, dashbord, dusjkabinett m.b., kan monteres etter byggesettprinsippet og kan erstattes av andre moduler. Avhengig av bruksformålet med klappbåten ifølge oppfinnelsen, kan også baugen eller hekksektoren være den klappbare del, og en av delene kan forlenges tilsvarende for oppnåelse av en total forlengelse. Ved en slik forlengelse vil den klappbare'del ikke lenger dekke hele kjøretøydelen.

To utførelseseksempler av oppfinnelsens gjenstand er vist i tegningen og skal i det følgende beskrives nærmere. Fig. 1 viser prinsippet ifølge oppfinnelsen ved et første eksempel, hvor hekkseksjonen klappes over campingvogndelen, sett i lengdesnitt og i forskjellige vippestillinger. Fig. 2 viser første utførelseseksempel utenfra, med hekk-overbygning, transportvogn og hjelpe understell.

Fig. 3 er et snitt etter linjen III-III i fig. 2.

Fig. ^ er en forenklet gjengivelse av den kraftlagrende vippeanordning.

Fig. 5 viser prinsippet for det innkjørbare understell.

Fig. 6 viser et utførelseseksempel av et inntrekkbart understell .

Fig. 7 og 8 viser anordningen av motoren.

Fig. 9 og 10 viser det andre utførelseseksempel med baugen klappbar over hekkpartiet. Fig. 11 viser det andre utførelseseksempel rigget som seilbåt. Fig. 12 viser det første utførelseseksempel i perspektiv med overbygningstak og cockpit. Fig. 13 viser overbygningstaket i.forskjellige stillinger.

Fig. 14 viser cockpittaket i forskjellige stillinger.

I fig. 1 ses prinsippet for klappbåten ifølge oppfinnelsen i form av et første utførelseseksempel, hvor hekkseksjonen 1 av båten klappes over baugseksjonen 2, som er utformet som campingvogn. Som vist i dette lengdesnitt, er seksjon 2 utformet som komplett campingvogn og utstyrt med seter 3, skap 4 og vinduer 5, samt alle slags deler som'ellers brukes ved slike campingsvogner etter brukerens ønske. For kjøring på land, er det på denne campingvogn anordnet et understell med hjul 6 og en vognstang 7 for kopling av campingsvognen til en trekkmaskin, f.eks. en personbil. Campingvognen har en inn-gangsdør 8 på den side som vender bort fra vognstangen 7 og er over vognstangen forsynt med et bagasjerom 9, hvor det f.eks. kan anordnes en elektrisk vinsj og annet transportmateriale.

Med denne campingvogndel 2, som virker som kjøretøydel, er hekkseksjonen 1 forbundet som oppklappbar del, svingbar om et ledd 10. I stilling A er delen 1 fullt nedklappet, slik at de to kortvegger av den oppklappbare del 1 og kjøretøydelen 2 berører hverandre. I begge seksjoner er utsparingen som kreves for døren 8 i kortveggen ført ned til en terskel 11,som dog ligger over vannspeilet. Da det ikke er bølgegang i dette be-røringsområde, men bare rår et statisk trykk ved inntrengning gjennom spalten mellom kortveggene, vil det heller ikke komme noe vann inn i båtrommet. For å rette opp båtens bunn og få et kjølrom for vannansamling, er det tremmer 12. B antyder forskjellige vippestillinger av den svingbare del 1. I stilling C er delen 1 klappet helt over kjøretøydelen 2, hvilket gir ekstra beskyttelse mot påvirkninger utenfra. Denne ekstra beskyttelse er ikke bare fordelaktig mot innbrudd, men især mot vær-påvirkning. Når klappbåten f.eks. settes bort for vinteren, danner hekkdelen 1 en utmerket beskyttelse mot snø og regn. Denne del er i og for seg utformet særlig motstandsdyktig mot vann. Dette gir klappbåt-produsenten den mulighet å utføre overbygningen på campingvogndelen av lettere og mer ømfintlige materialer. For at det også ved sammenklappet båt skal være lyst nok i campingvognen, er det i den klappbare del 1 montert inn åpninger 13 eller lysgjennomslippelige plater, som ved sammenklappet båt ligger direkte utenfor vinduene 5- Disse åpninger 13 vil ved nedklappet båt etter sjøsetting ligge et godt stykke over vannspeilet, slik at det heller ikke her vil dannes et umiddelbart statisk, trykk. Åpningene kan lukkes med teltstoff.

Adkomst til en campingvogn fra. bakre kortside har vesentlige fordeler. For det første kan man parkere campingvognen i tran-ge luker mellom andre vogner, uten at det er fare for at de andre kjøretøyene blir skadd ved åpning av døren. På den annen side er det fordelaktig at man ikke kommer ut på kjørebanen ved avstigning. Som følge av den hydrodynamiske hekkdelens utformning, danner denne en aerodynamisk form ved sammenklappet båt. På denne måte blir den nødvendige løsning til den prak-tiske, fordelaktige. Ved nedklappet tilstand, i form av en båt, foreligger en kahytt, hvor man har en komfort som er utarbeidet for campingsvogner. Herfra kan man gå direkte til båtens bakre del. Selv den nedklapping på land og tilsvarende avstøtting av den klappbare del 1, hhv fortsatt tilkopling til trekkmaskinen, oppnås en betydelig forstørrelse av den beskyttede nytteflate, nemlig fra kjøretøydelen til den totale flate av kjøretøydel og klappbar del. Innsnevringen, betinget av hydrodynamiske hensyn, av kjøretøydelen på den side som vender mot trekkmaski nen, medfører ikke bare aerodynamiske fordeler, men letter også manøvreringen med kjøretøydelen hhv kjøring i kurver med små radier.

Selvsagt kan bakre kortvegg av kjøretøydelen være for-skutt i forhold til klapp-planet. Dette er bare et spørsmål om en fordelaktig konstruksjon, spesielt for maksimal utnyttelse av det disponible rom. Således kan også kjøretøydelen være lengre, slik at den klappbare del bare dekker en mindre del av kj øret øydelen.

I fig. 2 er første utførelseseksempel vist utenfra og

i fig. 3 ses et snitt etter linjen III-III i fig. 2. Klappbåten er her vist i nedklappet tilstand. Kjøretøydelen 2 er av-støttet på en tilhengervogn 14 og løsbart festet til denne ved 15- Hjulenes 1? aksel 16 er anbrakt like bak tyngdepunktet av den sammenklappede klappbåt. Ved kjøring på land, oppstår således en svak helling mot vognstangen 7 hhv et støttehjul 18. For at tilhengeren 14 lettere skal kunne trekkes bort, kan det på kjøretøydelen anordnes et hjelpeunderstell 19, som foreligger omtrent i klappbåtens tyngdepunkt, når båten er klappet ned, slik at hjelpeunderstellet foreligger lengre bak på kjø-retøydelen. Som vist med stiplede streker, er dette hjelpeunderstell innsvingbart og uømfintlig overfor vann, noe som spil-ler en stor rolle især ved saltvann. Hjelpeunderstellet 19 er her eksempelvis utstyrt med ruller 20 med en kjede eller et bånd 21 lagt rundt rullene. Dermed unngår man at hjelpeunderstellet synker dypt ned i mykt terreng, især vått terreng. Dette hjelpeunderstell 19 kan også svinges ned og benyttes, dersom båten av en eller annen grunn må trekkes på land. For dette formål kan også tauvinsjen tas i bruk, som ellers er anbrakt i baugrommet. Så snart hjelpeunderstellet 19 er svingt ned, kan vippepunktet forskyves fra hjulet 17 til rullesyste-met 20, 21. Etter fråkopling av vognstangen 7 kan den avlas-tede tilhenger 14 koples fra kjøretøydelen 2 og trekkes ut under den. En av de vesentligste fordeler er dog uømfintlig-heten overfor vann, spesielt saltvann, som ville få ødeleggen-de virkning på de meget ømfintlige lagre for landveis kjøre-tøyer og som også har virket prohibitivt ved amfibiebåter. Hjelpeunderstellet kan på land betjenes fra utsiden av båten

fra båtens innside, når denne f.eks. befinner seg i vannet.

Båtskroget har.av hydrodynamiske grunner en baug 22, som er trukket forover under vann. For at vanhfortrengningen under kjøring skal bli særlig strømningsgunstig, går denne bølgeunderskjærende vulstbaug 22 over i et kjølformet midtpar-ti 23. Som vist i forbindelse med fig. 3, er sideveggene 24, især av kjøretøydelen, trukket langt ned på sidene, slik at det mellom de således dannede skjørt 25 og kjølen 3 dannes kanaltrau 26 (strømningskanaler), som dels bidrar sterkt til stabilitet mot kantring og dels brukes for opptagning av hjelpeunderstellet hhv som hjulkasser for hjulene 17. Disse skjørt 25 kan med fordel omfatte hulrom som utnyttes som beholdere for drivstoff eller andre væsker.

Etter behov er det mulig å anordne en overbygning 27 på båtens hekkparti, dvs den oppklappbare del 1. Overbygningen kan være hensiktsmessig utformet som lettkonstruksjon og kan forholdsvis lett stues bort i dertil egnede rom. Kjølrom-met 12 kan f.eks. brukes for dette formål.

Snittet III-III er lagt slik at døren 28 er synlig utenfra. Denne dørs innvendige konturer begrenses av terskelen 11 på nedsiden og av en plate 29 øverst, som ved sammenklappet båt omtrent bestemmes av den klappbare delens terskel 11.

I fig. 4 er en servoanordning 30 for lettere klappbevegelse skjematisk vist. I denne skjematiske gjengivelse påvirker et tau 32, som er ført i ruller 31 og er belastet med en fjær 33, enden av en vektarm 34, som i sin andre ende er forbundet med den klappbare del 1. Fjæren 33 er spent hver gang klappbåten, som vist med stiplet strek, enten er klappet sammen eller helt nedklappet. I den stilling som er vist med full strek, er fjæren 33 ganske løs, og den klappbare del 1 er i stor utstrekning i likevekt i forhold til lagret 10.

Det er dermed mulig å gjennomføre klappoperasjonene uten legemlige anstrengelser. Slike lagringsanordninger, som kom-penserer massene, er bl.a. i bruk ved garasjeporter som er utformet som vippeporter. For oppnåelse av uømfintlighet overfor klimatiske forhold, vil bruk av gass-lagringselementer være fordelaktig.

I fig. 5 er et. understell gjengitt forenklet. Det er direkte forbundet med kjøretøydelen og blir "trukket inn" ved bruk av anordningen som båt. Hjulenes 17 opphengning 35 er her for forklaring av prinsippet, bare vist som en veiv, hvor den ene ende virker som hjulaksel og den andre enden er svin-geakse. I fig. 6 ses, hvordan et slikt understell kan se ut.

En trekant-styrearm 36 er ved 37 svingbart lagret i en holder,

som i sin tur er festet til båtskroget 2. Hjulet 17 er lagret i trekantpunktet 39. I det tredje trekantpunkt 40 angriper et trekksystem 4l,ved hjelp av hvilket punkt 40 forskyves mot venstre for innkjøring av hjulet 17. Hjulet 17 inntar da den stilling som er vist med stiplet strek, hvor understellet er trukket helt. inn. Denne understell-inntrekkanordning kan være koplet til kraftutligningsanordningen (kraftlagringssystemet) 30 for klappanordningen (fig. 4). Da vil understellet kjøres ut hver gang klappbåten klappes sammen, og understellet vil trekkes inn, når den klappbare del svinges ned for bruk som båt.

I fig. 7 og 8 ses anordningen av en båtmotor. Båtmoto-

ren 42 er festet på bakre kortside 43 av kjøretøydelen 2 for å brukes som sentralt anordnet båt (se også fig. 3). Ved sammenklappet tilstand, er motoren 42 dermed lett tilgjengelig utenfra. For at klappbevegelsene skal kunne gjennomføres uforstyrret, er det i hekkdelen 1 anordnet en tilsvarende innbuktning 44 av kortsiden 45>slik at det ved. nedklappet båt dannes en vertikal sjakt. Motoren 42 kan være høydereguler-

bar på en stang 47, slik at også propellen 46 får større el-

ler mindre dypgang. Dette kan.især være av betydning i grunne vann, hvor man vil unngå at propellen går på grunn. Ved kjø-

ring på vei med sammenklappet båt, blir motoren 42 dessuten anordnet så høyt som mulig, slik at faren for beskadigelse blir eliminert. Motoren kan også på ikke vist måte forsynes med et beskyttende hylster, som også dekker propellen. Den midtstilte motor har iallfall den store fordel at båten blir vesentlig mer manøvrerbar enn båter med hekkmotor. Ved at propellen 46 f.eks.dreies på tvers av båtens lengdeakse, kan båten legge til. eller fra—på -t_v.er.s_ av land , Ved _ en_- ikke— vist utformning er det også muTig-"at"motoren "driver" to propeller,

som f.eks-, arbeider i kanaltrauene (fig. 2,3)'. En vanlig utenbordsmotor- kan også brukes som båtmotor 42.

Foruten motoren kan det på kjøretøydelens kortside 43 anordnes, en verktøy- eller bortstuingskasse 48, som alltid er tilgjengelig, enten båten er klappet ogg eller igjen (jfr.

fig. 3).

I figurene 9_11 er det andre utførelseseksemplet vist, hvor baugdelen 50 er den svingbare del og kan klappes over hekkdelen 51. Hekkdelen 51 virker da som kjøretøydel med understellet 6 og vognstangen 7. Ved dette andre utførelses-eksempel ligger tyngdepunktet av båten lengre bak enn ved det første utførelseseksempel. Dette kan være av betydning for det aktuelle anvendelsesformål, f.eks. hvis båten skal brukes som seilbåt. Den faste kahytt er dermed anordnet i båtens hekk - inngangen forblir i midten. For øvrig gjelder i prinsippet det samme som er nevnt i forbindelse med første utførelseseksempel og nærmere anførsler vil således være overflødige.

Hvis takhøyden i kjøretøydelen 51.som virker som campingvogn, ikke er tilstrekkelig, kan den sammenklappede baug-del 50 løftes ved en utformning med en saksleddanordning 52. Slik løfting kan f.eks. gjennomføres ved bruk av kjøretøydelen, mens klappdelen 50 som virker som tak er senket under kjø-ring og vinterstid.

I fig. 11 er det andre utførelseseksempel vist rigget som seilbåt. I tillegg til den faste kahyttoverbygning 53 på hekkdelen 51 er det også på baugdelen 50 anordnet en lett de-monterbar kahyttoverbygning 54, som også utnyttes for befes-tigelse av masten 55. Denne kahyttoverbygning 54 kan være utformet slik at den for transport blir lagt.opp-ned i den klappbare delens bunn, slik at det ikke blir transportproblemer. Det sistnevnte gjelder i prinsippet for alle demonterbare deler, som ved en hensiktsmessig"utformning kan anbringes i båtsegmentene.

I fig. 12 er det første utførelseseksempel. ifølge fig. 1-8 vist i perspektiv i nedklappet tilstand, med et overbygningstak over hekkdelen og flytende på vannet. I nedklappet tilstand virker baugseksjonen 2 med skjørt 25 og hekkseksjonen 1 som en båt i ett stykke. Dette inntrykk forsterkes, dersom taket 56 for overbygningen 27 over hekkdelen 1 frem-stilles av stabilt materiale som- ved den variant som er vist i fig. 12. Problemet er da å utforme dette stabile tak 56 slik at det ved sammenklappet båttilstand kan transporteres uten å være i veien. Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at takets form tilpasses kjøretøytaket og ved veitransport ligger på dette, før hekkpartiet blir svingt over det hele. Por overbygningen på vann blir dette overbygningstak 56 montert dreid 180 grader i samme plan, dvs i den stilling som er vist i fig. 12. Ved hjelp av ekstra støtter 57 kan denne stilling sikres. Det kan også tenkes at det f.eks. i dette overbygningstakets midt-område, som vist med stiplet strek, er anordnet uttagninger

58, slik at solstrålene kan nå inn i båten. Mellom overbygningens tak 56 og relingen 59 kan det også anordnes tekstilbe-skyttelser 60 på samme måte som mellom hekkskallet 1 og relingen 59-1 fig. 13 er det vist hvordan den mekanisme kan se ut, som benyttes for l8o° dreining av.overbygningens tak 56. Taket 56 er her gjengitt i røntgenform (eller det kan bestå av gjennomsiktig materiale), slik at mekanismen kommer tydeligere

frem. I kjøretøydelens 2 kortvegg 43 er det anordnet en ikke vist bøssing, hvor et rør 61 er dreibart lagret. På den ene kortside av røret 61 er en basisplate 62 festet perpendikulært på rørets akse. På platen 62 er det. i fire.hjørner anordnet hengsler 63 for vektarmer 64, som i sin andre ende, likeledes via hengsler 65 er forbundet med overbygningens takplate 56. Disse hengsler 63 og 65 danner et parallellogram sammen med platen 62 og overbygningens tak 56. Dette muliggjør løfting av taket til den stilling som er vist med full strek. Via røret 61 kan platen 62 og dermed overbygningens tak 56 dreies i det plan som taket 56 har inntatt. Slik kan overbygningens tak 56 på en.stabil måte løftes parallelt og dreies fra den ene stilling (for hekkdelens overbygning) til den andre stilling (for veitransport). I fig. 13 svarer gjengivelsen med full strek D den hvor hekkpartiet er forsynt med tak, mens gjengivelsen med stiplet strek E svarer til stillingen for veitransport. Taket svinges fra stilling D til stilling E l80°, og senkes

deretter ved hjelp av vektarmene 64 ned på kjøretøydelens tak 66.

En annen fordel ved parallellogrammekanismen består

i at det også ved dekking av hekkdelen er mulig å velge mellom to versjoner. I den ene G - vist med strek-punkt-strek - blir vektarmene 64 dreid mot høyre, slik at hekkdelen er mest mulig dekket av overbygningens tak 56. Hvis vektarmene 64 derimot svinges mot venstre i figuren, fremkommer deknin-gen H - strek-dobbeltpunkt-strek - hvor en del av hekkpartiet forblir åpen. Avhengig av takets utformning og vekt, kan den omtalte regulering gjennomføres forholdsvis lett, selv ved forstyrrende vind.

I fig. 12 ses ytterligere to viktige detaljer ved oppfinnelsen. Den ene er en stige 68, som er utført som paral-lellogramstige og er vist opphengt i hekkseksjonens side. I den viste stilling virker stigen.som leider for at man på enk-lest mulig måte kan komme fra båten ned i vannet hhv fra vannet opp i båten. Når båten er plassert nedklappet på en campingplass, kan stigen også brukes for å komme fra bakken opp i "campingvognen". Som vist med stiplet strek, kan den også virke som- stige,, for at man ved sammenklappet båt skal komme inn i kjøretøydelen gjennom døren 28. For dette formål blir den lent mot kortsiden 43.og kan takket være parallellogram-funksjonen innstilles på forskjellige høyder. Slike stiger blir seriemessig. produsert. Den andre viktige detaljen er en motorkasse 69 for motoren. Denne motorkasse 69 kan benyttes som bord med en flate 70 » som har en rundtgående ramme av lister 71. Slik hindres at gjenstander glir ned fra flaten 70, når denne inntar en hellende stilling.

I kjøretøydelens 2 tak 66 er det på høyre side i kjø-reretningen anordnet en cockpitåpning 73. som kan lukkes med et deksel.74. Cockpitåpningen 73 opptar en del av takets horisontale parti og en del av det vertikale parti. Mellom taket 66 og dekslet 74 er et veivformet håndtak 75 anordnet, som virker som reguleringshengsel mellom de to delene. Den ene akse 76 av veiven 75 er dreibart anbrakt i et rør, som er inne-bygget i kjøretøydelens tak.66. I stedet for røret kan det også benyttes- lagermuffer, festet til taket. Via ikke viste, vilkårlig betjenbare fikseringsdeler kan aksen 76 fikseres i den aktuelle dreiestilling. Aksen 76 er lagret omtrent på tvers av båtens akse, slik at den har sin dreieakse omtrent midt på vinduets langside. Den andre akse 77 for veiven 75 er på samme måte fikserbart (med ikke viste organer) forbundet med dekslet 74. Ved dette lagersted kan det dog foruten en dreiebevegelse også skje en forskyvning av platen 74 i retning av aksen 77• Begge lagersteder er i en viss henseende utformet selvhemmende ("selbsthångend"), slik at det ved innstil-ling og før fiksering, etter valg av stilling inntrer en viss hemning av taket 74 i den valgte stilling. Under cockpiten 73 er det anordnet et dashbord eller lign.

I fig. 14 ses, hvilke stillinger dekslet 74 eksempelvis kan innta ved hjelp av veivanordningen 75. Med full strek ses den stilling hvor dekslet 74 lukker åpningen 73. I denne stilling kan f.eks. en dør 79 låses av det vertikale parti 78 av dekslet 74, dersom dørens 79 bredde og lengde svarer til cockpitdekslet og hvor dekslets vertikale parti 78 med sitt endeparti griper over døren 79 i båtsiden. Døren 79 har den store fordel at skipperen kan forlate båten gjennom den, når båten har lagt til, slik at han kan fortøye den. Med I er den stilling av dekslet 74 vist, hvor det bare er trukket ut mot høyre, sett i forhold til båtens akse. Det glir .da på aksen 77-Med K er den stilling vist med strek-punkt-strek, hvor dekslet 74 dreies rundt aksen 77>som forblir i sin stilling. Slik oppnås en skråstilling. Dette kan f.eks. være hensiktsmessig når det regner. Dekslet gir da en viss beskyttelse til tross for siktmuligheten. Med L er det med stiplet strek vist en stilling av dekslet 74, hvor dette parallelt med taket 66 på kjøretøydelen bare er skjøvet oppover, i likhet med det som er vist i fig. 12. For dette formål dreies aksen 76 og dekslet 74 dreies på aksen 77. M angir ytterligere en stilling av dekslet 74, hvor dette er i anlegg på taket 66 og frigir cockpitåpningen 73 helt. For at dekslet 74 skal innta denne stilling som er antydet med strek-punkt-strek, blir armen 75 ved dreining av aksen 76 mot båtens kjøreretning dreid så langt som mulig. Også dekslet 74 blir dreid tilsvarende på aksen 77. Dekslet 74 kan også utelukkende være en ramme med•en gjennomsiktig rute, skjønt dette ikke er vist.

Claims (47)

1. Klappbåt med en baug- og en hekkseksjon, av hvilke en seksjon virker som klappbar del, som ved hjelp av en klappak-se kan svinges over den andre seksjon, som.virker som kjøre-tøyseksjon, og for landveis transport kan utstyres med et understell, karakterisert ved at klappbåten i det minste ved sammenklappet tilstand av båten har et omslut-tet rom med den klappbare del (1, 50) som beskyttende tak og med de flater av kj øretøydelen (2, 51) og den oppklappbare del (1, 50) som fremkommer ved delingsplanet som bakre kortvegg av rommet, og at det i denne kortvegg er anordnet en inngang (8, 28) for rommet.
2. 2. Klappbåt som angitt i krav 1, karakterisert ved at overbygningen (5, 53) i lettkonstruksjon er anordnet på kjøretøydelen (2, 51) og at den oppklappbare del (1, 50) kan virke som stabilt andre tak, som sikrer mot innbrudd.
3. 3. Klappbåt som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i kjøretøydelens overbygning er anordnet vinduer (5) og/eller lufteåpninger, overfor hvilke det ved sammenklappet tilstand av båten ligger åpninger, vinduer (13) eller dører i den oppklappbare delens (1) vegger.
4. 4. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at baug- og hekkseksjonen er bygget opp på basisskall, og at høyden av kjøretøyhekkde-lens (2) skrogskall er større enn den oppklappbare delens.
5. 5. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at en stige (68) med pa-rallellogramregulering ved anbringelse på forskjellige steder kan virke som inngangsstige for kjøretøydelen (2), for den oppklappbare del (1) (f.eks. fra vannet) eller som dør-(helt flattrukket parallellogram) hhv vinduslem.
6. 6. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at hekkseksjonen (1) virker som oppklappbar del (fig. 1-8).
7. 7. Klappbåt som angitt i et av kravene 1-5.karakterisert ved at baugseksjonen (50) virker som oppklappbar del (fig. 9-11).
8. 8. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at en overbygning (27,54) kan monteres på den oppklappbare del (1,50) i nedklappet tilstand .
9. 9- Klappbåt som angitt i krav 8, karakterisert ved at overbygningen (27) har et tak i form av et kahyttak, som har en forbindelse (57,60) med relingen (59) hhv den oppklappbare delens (1) vegg.
10. 10. Klappbåt som angitt i krav 9, karakterisert ved at det som forbindelse er anordnet støtter (57) og at det mellom overbygningens tak (56) og relingen (59) hhv mellom relingen og den oppklappbare delens (1) vegg kan anordnes teltlignende utfyllingsdeler (60).
11. 11. Klappbåt som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at overbygningens tak (56) i stabil ut-førelse har en form som er tilpasset kjøretøydelens tak (66), ved sammenklappet tilstand av båten er anordnet mellom kjøre-tøydelens tak (66) og båtskallet (1) for den oppklappbare del og at dette overbygningstak (56) ved oppklappet tilstand etter løfting og l80° dreining i ett plan kommer i en stilling hvor det rager over den oppklappbare del (1).
12. 12. Klappbåt som angitt i krav 11, karakterisert ved at det for løfting av overbygningens tak (56) brukes et parallellogram (62-65) som er høyderegulerbart parallelt med sin stilling, og som på den ene befestigelsesside ( overbygningens tak 56 eller khøretøydelens tak 66) omfatter et dreiehengsel (6l) for den horisontale dreining.
13. 13. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at det i kjøretøydelens tak (66) er anordnet en cockpitåpning (73) med et deksel (74), som ved hjelp av en anordning (75) kan stilles i forskjellige stillinger, hvor innstillingsanordningen omfatter en veiv, hvis akser (76, 77) virker i dreielagre for kjøretøydelens-tak (66) hhv dekslet (74) og kan spennes fast der, slik at dekslet (74) i forhold til taket (66) kan løftes, skråstilles med eller mot kjøreretningen, sideforskyves eller kan klappes bort flatt bakover.
14. 14. Klappbåt som angitt i krav 13, karakter!- sert- ved at det under cockpitåpningen (73) i kjøretøydelen (2) er anordnet en styreplass med ror og at en dør (79) som leder ut derfra i lukket stilling i tillegg kan sperres av dekslet (74).
15. 15. Klappbåt som angitt i krav 13 eller 14, karakterisert ved at dekslet (74) har en vinkelform og med en gren forløper over taket (66) og med den andre gren (78) dekker et parti av cockpitåpningen (73) som ligger i båtens side.
16. 16. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at baugen har en form som er egnet for en seilbåt, og at en mast (55) med seilrigging kan monteres på en av seksjonene (50,51).
17. 17. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at kjøretøyets vognstang (7) er anordnet på den side som vender bort fra inngangsdøren (8) .
18. 18. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at hjulene (17) er svingbart festet på kjøretøydelen (2) og under båtdrift kan trekkes inn (svinges) over vannspeilet inenfor tilsvarende hjulkasser (26) (kanaltrau) (fig. 5 og 6).
19. 19. Klappbåt, spesielt som angitt i krav 18, karakterisert ved at hjulsvingebevegelsen er koplet til båtens klappbevegelse.
20. 20. Klappbåt som angitt i krav 18, karakterisert ved at hjulene (17) ved hjelp av en medbringer-og opplåsingsanordning blir svingt inn hhv ut i andre halvdel av klappbevegelsen.
21. 21. Klappbåt som angitt i et av kravene 1-17.

    karakterisert ved at det for landveis transport er anordnet et understell (14), som er tilpasset kjøre-tøydelen (2) og omfatter hjul (17) og en vognstang (7).
22. 22. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at det på kjøretøydelen (2) i forhold til understellet (16) i retningsdelingsplan er anordnet et hjelpeunderstell (19). hvis angrepspunkt på båten ligger nærmere det tyngdepunkt som fremkommer ved ned klappet' båt enn understellets (16) angrepspunkt på båten.
23. 23. Klappbåt som angitt i krav'22, karakterisert ved at hjelpeunderstellet (19) kan trekkes inn,

    men ikke er avfjæret .og ikke kan bremses.
24. 24. Klappbåt som angitt i krav 2.2 eller 23, karakterisert ved at hjelpeunderstellet (19) omfatter et drivverk (20), som er anordnet på en låsbar vektarm som er svingbar i eller mot kjøreretning.
25. 25- Klappbåt som angitt i krav 24, karakterisert ved at vektarmen kan betjenes via et verktøy (veiv), som kan settes på i eller utenfor kjøretøydelen (2).
26. 26. Klappbåt som angitt i krav 22-25, karakterisert ved at hjelpeunderstellet (19) omfatter et

    drivverk bestående av flere ruller (20) som er omgitt av et

    belte..
27. 27. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at det i det minste i kjø-retøydelen (2) i det vanngående skrog er anordnet kanaltrau (26) (strømningskanaler) i båtens lengderetning, som brukes til opptagelse av understellanordningene (understell 16, hjelpeunderstell 19).
28. 28. Klappbåt som angitt i krav 27, karakterisert ved at skroget som følge av strømningskanalene (26) blir en trimaran.
29. 29. Klappbåt som angitt i krav 28, karakterisert ved at baugen (22) for midtre skrog (hovedskroget) har en bølgeunderskjærende vulst som strekker seg i kjøreretning.
30. 30. Klappbåt som angitt i krav 29, karakterisert ved at sideskrogene (25) som er utformet som støtteskrog med en bestemt bredde, er demonterbart anordnet på hovedskroget.
31. 31. Klappbåt som angitt i krav 30, karakterisert ved at sideskrogene (25) virker som beholdere.
32. 32. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at et drivaggregat (måtmo-tor) er anordnet midtskips og ved sammenklappet båt er tilgjengelig på bakre kortside (43) av kjøretøydelen (fig. 8).
33. 33. Klappbåt som angitt i krav 32, karakteri sert ved at aggregatet (42) kan beskyttes av motorkasse e.l. som kan festes til kjøretøydelen.
34. 34. Klappbåt som angitt i krav 33, karakterisert ved at det som motorkasse e.l. brukes en fast kasse (69), som er utformet som bord (70) med en kant (71) som hindrer at ting glir ned.
35. 35- Klappbåt som angitt i et av kravene 32-34, karakterisert ved at aggregatet (42) utgjøres av minst en vanlig utenbordsmotor med påmontert båtpropell (46).
36. 36. Klappbåt som angitt i krav 35, karakterisert ved at motoren (42) med propell (46) er reguler-bar i høyden og dermed med hensyn, til dypgang.
37. 37. Klappbåt som.angitt i et.av kravene 32-36, karakterisert' ved at det for aggregatet (4.2,46) som forbindelse til vannet benyttes en vertikal sjakt (44), hvor båtpropellen kan trekkes inn,.fortrinnsvis ved høyderegule-ring av motoren (42).
38. 38. Klappbåt som angitt i krav 37, karakterisert ved at sjakten (44) dannes mellom de to båtseksjo-ner (1,2), idet det..i det minste i den ene av kortveggene som ligger overfor hverandre ved nedklappet båt er anordnet en tilsvarende innbuktning (44).
39. 39. Klappbåt som angitt i et av kravene 32-38, karakterisert ved at båtpropellen (46) under drift går ned i en fortrinnsvis nedad åpen tunnel, (kanaltrau 26) anordnet i båtens bunn hvor den vertikale sjakt (44) mun-ner .
40. 40. Klappbåt som angitt i krav 39, karakterisert ved at det er anordnet to propeller (46), som arbeider i uavhengige tunneler (kanaltrau 26) (ikke vist).
41. 41. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at det ved bakre kortside (43) av kjøretøydelen (2), ovenfor.den klappbare del (1) er anordnet minst en bortstuingsbeholder (48) f. eks. for verk-tøykasser, som er tilgjengelig i begge klappstillinger.
42. 42. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at det for utligning av den klappbare delens masse som endres avhengig av vippestil- lingen, er anordnet et fjærsystem .(31-34) som i høy grad kom-penserer denne masse og angriper på seksjonene (fig. 4).
43. 43. Klappbåt som angitt i krav 42, karakterisert ved at fjærsystemet fortrinnsvis arbeider med gassfjærer.
44. 44. Klappbåt som angitt i krav 42 eller 43, karakterisert ved at fjærkraften er minst ved en med hensyn til vippeaksen i høy grad vippekraftfri. stilling og størst ved sammen- hhv. nedklappet stilling.
45. 45. Klappbåt som angitt i et av kravene 42-44, karakterisert ved at det for fjærsystemets angrep på den oppklappbare del (1) er anordnet et parti (34), som virker som vektstang og som ved sammenklappet form av båten går inn i en tilsvarende uttagning i kjøretøydelen (2).
46. 46.. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved . at vippeaksens (10) dreie-punkt er justerbart i høyden av rommet - for fri hodehøyde (fig. 9,10).
47. 47. Klappbåt som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at båtens innvendige utstyr, som kjøkkenbenk, dusj, toalett, oppholds-/soverom m.v. består av moduler, som er innpasset mellom flyteskall og tak og kan velges etter behov.