NO830096L - Fremgangsmaate og innretning for aa fastslaa lakkerbarheten til en kunststoffoverflate - Google Patents

Description

Av forskjellige grunner tiltar anvendelsen av kunststoffer i bruksgjenstander, kjøretøyer o.l. Hyppig består det deretter et behov for å lakkere den slags kunststoff overflater . Alt etter kunststoffets type, kan det imidlertid kun anvendes bestemte lakker som passer til for-målet for å oppnå en varig lakkering. For fagmannen er det riktignok kjent hvilke kunststoffer som kan lakkeres med hvilke lakker og det finnes tallrike tilsvarende publika-sjoner og spesielle henvisninger fra lakkprodusentene der disse gir kjøperen anvisninger om hvordan lakkering av forskjellige kunststoffer skal gjennomføres.

For avtakere av kunststoff-bruksgjenstander, kjøre-tøyer o.l. er det imidlertid hyppig enten ikke eller kun meget vanskelig mulig å fastslå om hvilken kunststofftype det dreier seg. Man kan derfor ikke velge ut den egnede lakk for lakkering.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveie-bringe en enkel fremgangsmåte for å fastslå lakkeringsevnen for en kunststoffoverflate.

Denne oppgavestilling kan ifølge oppfinnelsen løses på overraskende enkel måte idet man underkaster kunststoffoverflaten påvisning av ett eller flere oppløsningsmidler og i henhold til prøveresultatene velger den riktige lakktype.

For dette formål blir kunstoffoverflatene i første omgang behandlet med et meget polart oppløsningsmiddel. Hvis overflaten ikke går i oppløsning, men kun blir matt, dreier det seg om et etylen-propylen-dien-blandingspolymerisat eller med et kunststoff som skal lakkeres på samme måte. Dette kan således lakkeres med dertil egnede lakker.

Når kunststoffoverflaten ikke går i oppløsning, dvs. er uoppløselig, prøves den med et aggressivt oppløsningsmid-del. Hvis den er uoppløselig i dette, gjennomfører man en skrapeprøve, f.eks. med en lommekniv eller en lignende gjen-stand. Hvis overflaten er hård ved skrapeprøven, eller sprø, dreier det seg om en glassfiberforsterket umettet polyester.

Hvis man ved skrapeprøven fastslår, at overflaten er vokslignende og fleksibel, dreier det seg om polyetylen, poly- propylen eller blandingspolymerisater av disse. Disse kan ikke lakkeres.

Når man ved anvendelse av aggressive oppløsnings-midler får overflaten i oppløsning, kan man deretter ved trykk med tommelen fastslå hvorvidt overflaten er hård, fleksibel eller meget myk, hhv. svamplignende. Hvis overflaten er hård, dreier det seg om et polyamid. Hvis den er fleksibel, dreier det seg om polyuretan eller polyuretanskum. Hvis den er meget myk og svamplignende, dreier det seg om mykpolyure-tan eller tilsvarende skum. I hvert tilfelle kan kunststoffet deretter lakkeres med en dertil egnet lakk.

Hvis kunststoffoverflaten går i oppløsning ved anvendelse av det ovenfor nevnte meget polare oppløsningsmiddel, prøver man med et noe mindre polart oppløsningsmiddel og gjen-nomfører den samme prøve. Hvis overflaten overfor dette mindre polare oppløsningsmiddel er uoppløselig, dreier det seg om PVC eller blandingspolymerisater derav. Dette kan deretter lakkeres med dertil egnede lakktyper.

Hvis overflaten imidlertid går i oppløsning, behandles den med et ytterligere mindre polart oppløsningsmiddel. Hvis overflaten er uoppløselig overfor dette mindre polare oppløsningsmiddel, dreier det seg om en overflate av poly-karbonat eller et blandingspolymerisat derav. Dette kan lakkeres med dertil kjente lakker. Hvis overflaten imidlertid oppløses, prøver man med et ennå mindre polart oppløsnings-middel. Hvis overflaten er uoppløselig i dette, dreier det seg om en overflate av akrylnitril-butadien-styren-polymeri-sater (ABS) eller polyfenylenoksyd (PPO). Hvis overflaten oppløses og ruer seg, dreier det seg om polystyren (PS). I

et hvert tilfelle kan man lakkere med dertil egnede lakker.

Oppløsningsmidlene med avtagende polaritet beskrives i foreliggende beskrivelse med bokstavene A, B, C hhv. D. Det mest aggressive oppløsningsmiddel angis med E.

Som oppløsningsmiddel A, dvs. det først anvendte oppløsningsmiddel, anvendes fortrinnsvis etylacetat. Som aggressivt oppløsningsmiddel anvendes fortrinnsvis n-metylpyrrolidon. Som andre polare oppløsningsmiddel som er noe mindre polart enn oppløsningsmidlet A, anvendes fortrinnsvis xylen (det dreier seg her hensiktsmessig om såkalt teknisk xylen slik det i teknikken generelt anvendes som oppløsnings-middel) . Som oppløsningsmiddel C anvendes hensiktsmessig terpentinolje og som oppløsningsmiddel D hensiktsmessig prøvebensin K 30 (krystallolje 30) .

De ovenfor nevnte oppløsningsmidler kan inneholde opptil 10 vekt-% og fortrinnsvis minst 2 vekt-% og aller helst minst 5 og høyst 7 vekt-% andre oppløsningsmidler.

Derved anvender man for oppløsningsmiddel A hensiktsmessig butylacetat som ekstra oppløsningsmiddel, for oppløsningsmidlene B og C hensiktsmessig n-butanol, for opp-løsningsmiddel D hensiktsmessig sekundært butanol og for opp-løsningsmiddel E hensiktsmessig butylacetat som ytterligere oppløsningsmiddel.

Gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skjer i detalj som følger: Kunststoffdelen som skal prøves behandles i henhold til det ovenfor beskrevne enkle skjema med prøveoppløsning. Man dynker derved en ren klut først med noe oppløsning A og gnis ca. 20 - 30 skunder over overflaten (aller helst på baksiden eller på et lite synlig sted). Prøve-forløpet skjer så som beskrevet ovenfor. Hvis man fra hver enkelt prøve ikke kan se hvilket kunststoff det dreier seg om, prøver man som beskrevet ovenfor med den neste prøveoppløs-ning .

I den vedlagte fig. 1 er prøverekkefølgen angitt skjematisk. De store bokstaver betegner derved prøveoppløs-ningene. Pluss-tegnet betyr at overflaten ikke oppløses av prøveoppløsninge. Minus-tegnet betyr altså at den oppløses. De arabiske tall gir kodetall for de enkelte kunststoffer.

I den etterfølgende tabell 1 har man for oversiktens skyld angitt kodetallene, de kjemiske betegnelser for de forskjellige kunststoffer og eksempelvis hensiktsmessig egnede lakker og/eller forbehandlingstyper.

En ytterligere oppgave for oppfinnelsen er å til-veiebringe en innretning ved hjelp av hvilken man kan gjen-nomføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på hensiktsmessig

og hurtig måte.

Denne del av oppgaven skjer ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en innretning som oppviser et hus som kan åpnes i hvilket det etter hverandre er anordnet godt synlig.: flere enkelte beholdere for oppløsningsmidler som er anordnet på uttakbar måte og som oppviser en bruksanvisning og eventuelt også en klut for påføring av de énkelte oppløsningsmidler.

En slik innretning kan stilles opp på en hvilken som helst arbeidsplass og inneholder på oversiktlig måte alle midler og bruksanvisninger for gjennomføring av fremgangsmåten. Den som arbeider med utstyret kan påføre de enkelte prøvevæsker hhv. oppløsningsmidler fra de tilsvarende kjennetegnede beholdere i den riktige rekkefølge på underlaget som skal undersøkes og ved hjelp av bruksanvisningen som også omfatter tabell 1 bestemme hvilken lakktype som skal benyttes.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i kravene 11-15.

I fig. 2 vises skjematisk en praktisk utførelses-form av innretningen ifølge oppfinnelsen hvorved oppløsnings-midlene er anordnet i forskjellige flasker og der to av flaskene i tegningen er vist tatt ut av beholderen for prøve-taging.

Den i fig. 2 viste innretning oppviser et bokslig-nende hus 1 hvis overflate er tildannet som et lokk 2 som kan klappes opp. I det indre av lokket 2 er det på et spe-sielt ark trykket en bruksanvisning som også kan omfatte tabell 1.

I underdelen 4 1 huset 1 befinner det seg et inn-legg 5 som i sin skrådde overflate oppviser et antall egnede leier 6 hvorved hvert tilsvarer formen på en flaske 7 slik tegningen viser. Hver av flaskene inneholder ett av oppløs-ningsmidlene A-E. I tegningen er flaskene som inneholder oppløsningsmidlene D og E tatt ut av beholderen og der lokket 8 er skrudd av slik at oppløsningsmidlet i flasken ved hjelp av en klut 9 kan påføres på en ikke vist overflate som skal prøves.

Innsatsen 5 inneholder på siden en ytterligere ut- sparing 10 der kluten 9 kan legges. Således er alle gjen-stander som er nødvendige for gjennomføring av fremgangsmåten anordnet oversiktlig i beholderen 1. Når lokket 2 er åpnet, slik dette er vist i fig. 2, ligger de forskjellige flasker 7 godt tilgjengelig for brukeren og bruksanvisningen står over flaskene hvorved man er sikret en meget hensiktsmessig behandling. Da flaskene 7 kun ligger halvveis ned i leiene 6, kan de lett tas ut.

Slik det ble nevnt ovenfor for etylen-propylen-dien-blandingspolymerisatet behøver det ikke i henhold til denne prøve å dreie seg om dette spesielle polymerisat, men det kan også være et annet kunststoff som skal lakkeres.

Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme at det ikke er vesent-lig hvilken kjemisk sammensetning kunststoffoverflaten har, men med hvilken lakk den kan lakkeres. Prøven gir denne lakkeringsevne. Det samme gjelder ifølge oppfinnelsen også for de andre ovenfor nevnte kunststoffer som ble nevnt for at fagmannen skal kunne vite hvilke lakker som kan benyttes for lakkering av de ifølge prøven definerte overflater.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for å fastslå lakkerbarheten av en kunststoffoverflate, karakterisert ved at man underkaster overflaten påvirkning av ett eller flere opplø sningsmidler og velger brukbar lakktype i henhold til prøveresultatene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakter i-' sert ved at man som første polare oppløsningsmiddel I A anvender etylacetat.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man hvis oppløsningsmiddel A opp-løser kunststoffoverflaten som andre oppløsningsmiddel B anvender xylen. -

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at man hvis oppløsningsmiddel B oppløser kunststoffoverflaten som tredje oppløsningsmiddel C anvender terpentinolje.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at man hvis oppløsningsmiddel C oppløser kunststoffoverflaten som fjerde oppløsningsmiddel D anvender testbensin K 30 (krystallolje 30).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvis kunststoffoverflaten er uopp-løselig i oppløsningsmiddel A og heller ikke blir matt, som oppløsningsmiddel E anvender n-metylpyrrolidon.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at man når oppløsningsmiddel E oppløser kunststoffoverflaten, ved hjelp av en trykkprøve prøver om ;0kunststof f et er hårdt, fleksibelt eller meget mykt hhv. svampet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at man når kunststoffoverflaten i oppløsnings-middel E er uoppløselig, ved hjelp av en skrapeprøve fast-|5 slår om kunststoffet er hårdt eller 'om det har en vokslig nende overflate.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8, karakterisert ved at oppløsnings- middel A-E inneholder opptil 10 vekt-%, beregnet på den totale mengde av oppløsningsmidlet, fortrinnsvis 5-7 vekt-%, av et annet oppløsningsmiddel.

10. Innretning for gjennomføring av fremgsmåten ifølge et hvilket som helst av kravene 1-9, karakterisert ved at den oppviser en beholder (1) som kan åpnes, i hvilken det ved siden av hverandre godt synlig ligger flere enkeltbeholdere (7) for forskjellige oppløs-ningsmidler som er anordnet på uttakbar måte samt at den inneholder en bruksanvisning (3) .

11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at oversiden av beholderen (1) er tildannet som et lokk (2) som kan åpnes.

12. Innretning ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at beholderen (1) inneholder en inn-sats (5) med flere leier (6) for opptak av én beholder (7) hver.

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at oversiden av innsatsen (5) er skrådd i forhold til beholderen (1).

14. Innretning ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at innsatsen (5) i tillegg inneholder en ytterligere fordypning (10) for opptak av en klut (9).

15. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 10 -14, karakterisert ved at bruksanvisningen (3) er anordnet på innsiden av lokket (2) til beholderen (1) .