NO811891L - Fremgangsmaate til fremstilling av svoveltrioksyd. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte til fremstilling av svoveltrioksyd etter katalysatorfremgangsmåten under anvendelse av hvirvelsjiktteknikk, hvor SO-,-holdige gasser med en temperatur på ca. 20-700°C og et innhold på inntil 6 6,7% svoveldioksyd, omsettes i et ltrinns hvirvelsjikt av katalysatormateriale med oksygenholdige gasser til over 90% til svoveltrioksyd, de SO-j-holdige reaksjonsgasser tilføres en mellomabsorbsjon og de for svoveltrioksyd befridde gasser omsettes videre i en 1- eller 2-trinns katalysator, idet høyden av 1-trinns hvirvelsjiktet i fluidisert tilstand utgjør ca. 0,1-2 m, den midlere kornstørrelse av katalysatormassen mellom ca. 0,4-2 mm, gasshastigheten i det tomme reaktorrom ca. 0,1-0,6 msek., gasshastigheten etter til-strømningsbunnen før berring med katalysatorkornene mindre/lik 9 msek.,og katalysatormassen termostatiseres over varmeutvekslere.

Description

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte til fremstilling av svoveltrioksyd etter kontaktfremgangsmåten under anvendelse av hvirvelsjikt-teknikken, idet katalysatormassen termostatiseres over varmeutvekslere.

Ved fremstilling av svoveltrioksyd ved kataly-

tisk oksydasjon av svoveldioksyd anvendes storteknisk fast-lagringskatalysatorer. Derved bringes på kjent måte de S02-holdige gasser 2- eller 3-trinnet i berøring med katalysatormassene idet det overveiende kommer til anvendelse vanadinoksyd-katalysatorer. For at reaksjonen forløper med den nødvendige hastighet, må de SC^-holdige gasser foropp-varmes til temperaturer på over 400°C. Fremfor alt ved høyere konsentrerte SC^-holdige gasser frigjøres iløpet av omsetningen i brøkdeler av sekunder store energimengder, som må bortføres på kontrollerbar måte for å unngå en overopp-heting av gassene, samt også av katalysatormassene og kata-lysatorkjelen. Temperaturene som langt overskrider 6 00°C

er å unngå, for at det ikke skal oppstå beskadigelse på katalysatormaterialet. Da den optimale beregnbare likevekts-temperatur i avhengighet av S02~og oksygeninnhold av gassene ligger vesentlig lavere enn ovennevnte temperatur, tilstreber man i siste katalysatortrinn å arbeide ved lavest mulig temperaturer, dvs. ved ca. 420 til 460°C, for å oppnå en høy S02_gassomsetning. Til temperaturregulering avkjøles gassene vanligvis mellom de enkelte trinn ved hjelp av varmeutveksling.

I tysk patent 1.9 29.388 omtales allerede en fremgangsmåte til fremstilling av svoveltrioksyd etter katalysatorfremgangsmåten under anvendelse av hvirvelsjiktteknikken,

hvor avkjølingen av reaksjonsrommet foregår ved innblåsing av S02.-holdige gasser med tilsvarende lav temperatur.

Ved den i USppatent 2.595.254 omtalte fremgangsmåte arbeides ved lagringstemperaturer fra 4 26 til 5 38°C.

Etter denne kjente fremgangsmåte oppnås også omsetninger i

det vanlige område av forkatalysatorene, man er imidlertid tvunget til å velge en kornstørrelse av katalysatoren på 50>y. Dette betinger imidlertid enten små ydelser eller et teknisk knapt håndterbart støvproblem ved høye temperaturer og tilsvarende gasshastigheter. Det er også foreslått å avkjøle

hvirvelsjiktene under SC^-katalysen ved innbygde varmeutvekslere.

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte til fremstilling av svoveltrioksyd etter katalysatorfremgangsmåten. med mellomabsorbsjon under anvendelse av hvirvelsjikt-teknikken, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat S02-holdige gasser med en temperatur på ca. 20°C til ca. 700°C

og et innhold på inntil 66,7% S02omsettes i et hvirvelsjikt av katalysatormateriale med oksygenholdige gasser til over 90% til SO^/de SO^-holdige reaksjonsgasser tilføres en mellomabsorbsjon og de for SO^befridde gasser omsettes i en en- eller to-trinns katalysator, idet høyden av hvirvelsjiktet i fluidisert tilstand utgjør 0,1 til 1,5 m, den midlere kornstørrelse av katalysatormassen 0,4 til 2 mm, gasshastigheten i det tomme reaktorrom 0,1 til 0,6 m^/sek., gasshastigheten etter tilstrømningsbunnene før berøring med katalysatormassens korn mindre/lik 9 mN/sek., og katalysatormassen termostatiseres over en i reaksjonsrommet befinnende varmeutveksler.

Fremgangsmåten byr spesielt ved anvendelse av gasser med høyt svoveldioksydinnhold på fordeler, da det ved termostatiseringen ifølge fremgangsmåten kan oppnås et om-trent isotermt reaksjonsforløp.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omsettes de S02~holdige gasser i første rekke best mulig, dvs. til ca.

90% og mer, i et hvirvelsjikt. De S02~holdige gasser kan ha et innhold på inntil 66,7 T^svoveldioksyd. Ved forarbei-delse av gassene som oppstår ved forbrenning av svovel med luft, innstilles fortrinnsvis et svoveldioksydinnhold fra 10 til 13,5 volum%, spesielt foretrukket fra 11,5 til 12,5 volum%. Ved en konsentrasjon over ca. 13,0 volum% svoveldioksyd, tilsettes oksygen eller med oksygen anriket luft.' For den ifølge oppfinnelsen oppnådde omsetning, på over 90% velges oksygenoverskuddet over den støkiometrisk nødvendige mengde

(for reaksjonen: svoveldioksyd pluss oksygen = svoveltrioksyd)

således at den utgjør ca. 1 til 10 volum%. Fortrinnsvis innstilles oksygenoverskuddet desto høyere jo høyere svoveldi-oksydholdig gassen som skal forarbeides er, f.eks. ved

12 volum% SC>2 ca. 3 volum% oksygenoverskudd, inntil

62 volum% svoveldioksyd ca. 7-8 volum% oksygenoverskudd over den støkiometrisk nødvendige mengde som da settes i 100.

Ved svoveldioksydholdige gasser som stammer fra svovelforbrenningen, innstilles fortrinnsvis en temperatur mellom ca. 170°C til 550°C. Tilføres idisse gasser i til-legg oksygen eller med oksygen anriket luft, kan disse gasser også ved temperaturer mellom ca. 0°C til 170°C føres inn i katalysereaktoren. Temperaturene i hvirvelsjiktet innstilles mellom ca. 430 til 530°C, fortrinnsvis 460 til 500°C. Gasshastigheten i hvirvelsjiktet skal utgjøre den enkle til dobbelte minimumsfluidiseringshastighet av katalysatormaterialet. Gasshastigheten i hvirvelsjiktet ligger, referert til den tomme reaktor, ved 20°C, ved 0,1 til 0,6 it^/sek., fortrinnsvis ved 0,1 til 0,35 m^/sek. Høyden av hvirvelsjiktet i fluidisert tilstand innstilles mellom 0,1 til 2 m, fortrinnsvis mellom 0,6 til 1,3 m. For tilstrømningsbunnene velges fortrinnsvis en slik konsentrasjon at gasshastigheten på det sted hvor gassen berører katalysatormaterialer ikke er høyere enn 9 m/sek., fortrinnsvis ikke høyere enn 3-4 m/sek.

Katalysatormaterialet som anvendes skal ha.en midlere kornstørrelse mellom ca. 0,4 til 2 mm, fortrinnsvis 0, 7 til 1,3 mm.

Fremstillingen av slitasjefaste katalysatorbærere for hvirvelsjiktreaksjoner, som er egnet for SC^-katalysen omtales f.eks. i DOS 1.767.754 resp. tysk patent 1.926.564.

Vesentlig forbedrede katalysatorer fåes etter et tidligere ikke publisert forslag når ved fremstilling på basis av utfelt kiselsyre det bare tilsettes så meget leirmineraler at den tørre katalysatorbærer inneholder maksimalt 4% A1203, fortrinnsvis ikke mer enn 2% Al-^O^/og kalsineringen foregår ved temperaturer på ikke mer enn 600 C, fortrinnsvis ved 200 til 500°C. Dette bæremateriale impregneres deretter uten foregående syrebehandling med en svakt svovelsur oppløsning av vanadyloksysulfat og tørkes deretter. Ved denne tørknings-prosess er det tilstrekkelig med temperaturer på 15 0 til 250°C. I hvert tilfelle bør det utebli temperaturbehandlinger av bæreren, som også av den ferdige katalysator, som overfører det krystallgitter av leirmineralene inneholdte aluminium i reaksjonsform.

Det er også mulig å forene begge temperaturbehandlinger i ett trinn, således at bærematerialet før impregneringen bare tørkes og herdningen deretter foregår på den ferdige katalysator ved temperaturer på under 60 0°C, fortrinnsvis ved temperaturer på 200 til 500°C.

Det fåes katalysatormasser som utmerker seg såvel ved sin høye slitasjefasthet, som også ved dens jevnt-blivende høye aktivitet ved langtidsbruk.

Fremstilling av bæremassen kan foregå såvel etter fremgangsmåten ifølge tysk patent 1.926.564, som også etter andre kjente granuleringsfremgangsmåter, som f.eks. på granu-leringstallerkner. Det anvendes utfelte kiselsyrefyllstoffer med en spesifikk overflate ifølge BET på 40 til 80 m 2/g, som fortrinnsvis inneholder ca. 5 til 10 vekt% kalsiumoksyd. Fyll-stoffmengdene dimensjoneres således at det i bærematerialet referert til vannfritt granulat, er tilstede ca. 20 til 60 vekt%, fortrinnsvis 35 til 5 0 vekt% fyllstoff. Dette fyllstoff forblandes i en vandig, stabil kiselsyresol med en spesifikk overflate på o 150 til 450 m 2/g ifølge BET, idet gelédannelse foregår på kjent måte under tilsetning av mindre mengder høy-aktivt magnesiumoksyd. Fortrinnsvis tilsettes hydratisert magnesiumoksyd i mengder fra ca. 0,1 til 3 vekt%. Ved suspen-dering av fyllstoffet i kiselsol eller ved granulering tilsettes leirmineraler i mengder fra ca. 10 til 15 vekt%. Som lerrmineraler egner det seg f.eks. kaolinit, montmorillonit, attapulgit, bentonit og/eller kaolin.

Granulatene tørkes og herdes deretter enten ved temperaturer på ikke over 600°C, fortrinnsvis ved 200 til 500°C eller tilføres etter tørking umiddelbart til impregnering.

Impregneringen foregår med en svovelsur oppløs-ning av vanadyloksysulfat, som fortrinnsvis ikke inneholder over 6 vekt%, spesielt foretrukket ikke over 3 vekt%, fri svovelsyre. Impregneringsoppløsningen inneholder vanadyloksysulfat, hvor vanadium foreligger i oksydasjonstrinn + IV i mengder fra 5 til 30 vekt%, fortrinnsvis fra 12 til 23 vekt% og 15 til 40, fortrinnsvis 20 til 30 vekt% kaliumhydrogensulfat, hver gang referert til den samlede oppløsning. Disse oppløs-ninger lar seg sterkt overmette, således at de kan påføres såvel koldt, som også varmt på bærematerialet.

Konsentrasjonen av vanadium og kalium i den sure oppløsning er å velge således at i den tørre katalysator foreligger et molforhold mellom kalium og vanadin på 3 til 1: 2 til 1 og vanadininnholdet utgjør, beregnet som vanadinpentoksyd,

4 til 9, fortrinnsvis 4 til 6 vekt%.

Som salter av fireverdige vanadin anvendes vanadyl-salter, fortrinnsvis sulfater. For den ifølge oppfinnelsen foretrukne fremstilling av impregneringsoppløsningen i et eneste trinn, has den nødvendige vannmengde, den for reduk-sjon og for bisulfattilberedningen nødvendige syremengde tilsettes,deretter suspenderes den beregnede mengde vanadinpentoksyd og oppløsningen reduseres deretter med svoveldioksyd eller svoveldioksydhoIdig gass så lenge, inntil samtlig vanadinpentoksyd foreligger oppløst som vanadylsulfat (VOSO^). Deretter innføres, ved en temperatur på minst 4 0°C, fortrinnsvis fra 60 til 90°C, kaliumsulfat i den sure oppløsning.

Etter avsluttet bisulfatdannelse foreligger bare et lite svovelsyreoverskudd. Denne oppløsning kan anvendes med en gang til impregnering av bærematerialet.

Fortrinnsvis foregår impregneringen i hvirvelsjikt. Materialet fluidiseres med en tilstrekkelig fluidise-ringshastighet og sprøytes deretter med impregneringsoppløs-ning. Deretter foregår fortrinnsvis en etterbehandling med varm luft (150 til 300°C) inntil materialet ikke mer avgir fuktighet.

Spesielt når bærematerialet før impregnerings-prosessen ble herdnet ved temperaturer inntil 600°C, fortrinnsvis ved temperaturer ved rundt 400°C, kan det anvendes umiddelbart uten reduserende forbehandling i hvirvelsjikt-katalysatoren for oksydasjon av SC>2til SO^. Den viser ved de vandlige driftstemperaturer på ca. 380 til 500°C en vesentlig høyere aktivitet enn andre hvirvelsjiktkatalysatorer, og har også etter flere års drift ennu en høy slitasjefasthet og en uendret aktivitet.

Foregår herdningen ikke før impregneringen, kan

den også foregå i tilknytning til impregneringen.

Med det nye katalysatormateriale ble det f.eks. ved en driftstemperatur i hvirvelsjiktet på ca. 470°C og en gass, som inneholdt 12 volum% svoveldioksyd., i et eneste hvirvelsjikttrinn oppnådd en omsetning på over 93% fra svoveldioksyd til svoveltrioksyd.

Tilstrømningsbunnene for hvirvelsjiktet må være konstruert således at på den ene side oppnås en jevn gass-fordeling over den samlede bunn, på den annen side imidlertid inntrer minst energitap ved trykktap ved bunnen. Det har vist seg at ved hvirvelsjikt under 6 m i diameter er et trykktap på 0,2 bar tilstrekkelig, ved 8 m i diameter var et trykk-tap på 0,3 bar nødvendig. Den jevne fordeling av gassen over en hvirvelsjiktbunn oppnås f.eks. ved et flertall dyseutboringer i hvirvelsjiktbunnen.

Den avgjørende fordel ved anvendelse av en hvirvelsjiktkatalysator ligger deri at den katalytiske reak-sjon kan forløp ved definert, presis valgt temperatur og temperaturinhomogeniteter og overoppvarminger p.g.a. frigjort reaksjonsvarme kan unngås ved tilsvarende varmeutvekslerinn-bygninger.

Katalysatormassen termostatiseres over et rør-register ved hjelp av vanndamp og/eller luft resp. SC^- eller SO-j-holdige gasser. Hvis den under reaksjonen frigjorte varmemengde er større enn nødvendig til å oppvarme de inntredende gasser til den ønskede hvirvelsjikttemperatur, må over registeret i hvirvelsjiktet varme bortføres. Herved har det vist seg fordelaktig å fordele registerrørene jevnt i sjiktet og å Bortføre varme over vanndamp og/eller luft resp. S02-holdige gasser. Fortrinnsvis gjennomstrømmes registeret av gassene nedenifra og oppad, dvs. av retning i likestrøm med reaksjonsgassen for spesielt den øvre del av hvirvelsjiktet ikke å danne temperaturgradienter mellom register og hvirvelsjiktkatalysator over 100°C, fortrinnsvis ikke over 5 0°C. Det er nødvendig å bortføre meget store varmemengder fra hvirvelsjiktet, f .eks. ved reaksjonen av gasser som er varmere enn hvirvelsjiktets driftstemperatur. Arbeides det med rent oksygen eller med oksygenanriket luft, drives ifølge oppfinnelsen i den nedre del av sjiktet et fordamperregister i hvirvelsjiktet. Det av hvirvelsjiktet, f.eks. ved hjelp av overopphetet luft eller fortrinnsvis overopphetet vanndamp bortførte varme, kan da utvinnes på et så høyt temperaturnivå at i en ytterligere varmeutveksler kan overopphetningsvarme utvinnes som nyttevarme. Drives hvirvelsjiktanlegget med sterkt svingende gasskonsentrasjoner slik dette f.eks. er tilfelle ved røstanlegg, spalteanlegg og avgassutnyttelsesanlegg, må hvirvelsjiktet termostatiseres over registeret. I dette tilfelle bør de gjennomstrømte enkeltrør i hvirvelsjiktet ikke være for lange for at oppholdstiden av den varme gass i rørene til neste avkjølingsprosess, f.eks. i en fordampertrommel ikke påvirker temperaturkonstansene i hvirvelsjiktet. Er de ved gassblandinger med lav SO^-konséntrasjon og lav inntredelses-temperatur frigjorte reaksjonsvarme ikke tilstrekkelig til å opprettholde den ønskede hvirvelsjikttemperatur, må inntredende gass oppvarmes til hvirvelsjiktets temperatur. En slik termostatisering er lett mulig over det innbygde rørregister.

Ifølge et annet hittil ikke publisert forslag kan termostatiseringen gjennomføres som følger: Som kjølemedium uttas vanndamp fra en fra reaksjonsrommet adskilt anordnet, med kokende vann fylt liketrykks-varmelagrer og føres i tvangsgjennomføring i flere rekker i reaksjonsrommet, overopphetes der og hver gang deretter til-bakekjøles i varmelagreren ved indirekte fordampningsavkjøling, iidet i varmelagreren holdes vanndampen på samme trykk, idet antall av overopphetnings- og tilbakekjølingsrekker velges således at forholdet av summen av Enthalpie-differansen av tilbakekjølingstrinnene til Enthalpie-differansen mellom mettet

i damp og tilført matevann utgjør minst 1,1.

Det foreslåtte system består av i reaksjonsrommet eller produktveien anordnede overopphetningsvarmeflater og en utenfor reaksjonsrommet eller produktveien anordnet, indirekte oppladet liketrykk-varmelagrer, slik det er vist på fig. 3a.

i Heri betyr:

Funksjonsmåten er som følger:

Fra varmelagreren 4 uttas over ledning 5,regulert ved temperaturføler 6 og ventil 7, mettet damp og overopphetes i flere rekker hver gang i ett av de i hvirvelsjiktet 2 minst 4, fortrinnsvis 6-12, spesielt foretrukket 8-10, anordnede overopphetningstrinn 8, og tilbakekjøles deretter i et av de i varmelagreren 4 anordnet tilbakekjølingstrinn 9.

Likevekt mellom den fra lagreren 4 i form av damp for avkjøling av hvirvelsjiktet uttatte varme og den indirekte over tilbakekjølingstrinn 9 i lagreren 4 tilbakeførte varme er da tilstede, når summen av Enthalpie-differansen av den i tilbakekjølingstrinn 9 tilbakekjølte damp er lik Enthalpie-dif feransen mellom de over ledning 10 tilførte matevann og den over ledning 5 uttatte damp.

Denne likevekt innstilles ifølge oppfinnelsen uav-hengig av de gitte eller valgte damptilstander over antall av overopphetnings- og tilbakekjølingsrekker.

Over antallet av overopphetnings- og tilbake-kjølingsrekker lar det seg imidlertid også innstille vilkårlig andre forhold større enn 1. Ved disse forholdsregler ifølge oppfinnelsen, frembringes i varmelagrer 4 alltid mere damp enn det uttas for kjøleformål.

Jo større forholdet mellom summen av Enthalpie-differansen av den i tilbakekjølingstrinnet tilbakekjølte damp og Enthalpie-differansen mellom damp og matevann velges, desto mer elastisk reagerer systemet på svingende varmemengder som må bortføres.

Den for avkjøling ikke nødvendige overskuddsdamp avgis over ledning 13 trykkregulert gjennom ventilen 12.

For å få den over ledning 20 avgitte nyttedamp i den ønskede overopphetningsgrad, oppvarmes en del av den til avkjøling av hvirvelsjiktet anvendte dampmengde etter det siste av tilbakekjølingstrinnene 9 temperaturregulert ved hjelp av ventil 15 til det siste av overopphetningstrinnene 8, således at etter sammenføring av ledningene 16 og 17 frem-kommer blander 18 og videreledning over ledning 19 gjennom sammenføring av kjøledamp med overskytende mettet damp den ønskede tilstand.

Den på ovennevnte måte passerende damptilstander er vist på fig. 3b.

Deri betyr:

tw = matevanntemperatur

ts^= mettedamptemperatur

tu = overopphetningstemperatur

tk = hvirvelsjiktets temperatur

tD = temperatur etter siste overopphetningstrinn tA = temperatur av avgitt nyttedamp i = Enthalpie ved de eventuelle temperaturer.

Diagrammet viser også tydelig at ved valg<u>. av antall overopphetnings- og tilbakekjølingsrekker kan tempera-turområdet av den til avkjøling anvendte damp velges etter ønske.

Spesielt er ved mindre Enthalpie-differanse i trinnene ved tilsvarende økning av antall trinn mulig med en 'videst gående termostatisering av reaksjonsprosessen.

Fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1 (sml. fig. 1)

I tilstrømningskammeret av et hvirvelsjikt 1 strømmer det 23.000 Nm 3 svovelbrenngass (gass fremstilt ved forbrenning av svovel med luft) med 12,3 volum% SC>2med en temperatur på 330°C. I et hvirvelsjikt av 6,4 m diameter ble det innstilt et til tomrommet referert normhastighet på 20 Nem/sek. Hvirvelsjikthøyden i rolig tilstand utgjør 100 cm, i fluidisert tilstand ca. 115 cm. Hvirvelsjiktet ble termo-statisert til 475°C ved hjelp av vannrett innbygde, jevnt fordelte rør, hvorigjennom damp strømmet. Dampen trådte inn med ca. 200°C i flere rørslynger nedenifra og trådte oventil ut med ca. 420°C. Dampens overopphetningsvarme ble avgitt i en damptrommel ved hjelp av varmdampkjøler og hermed ble det utvunnet pr. time ca. 3,2 tonn damp av 6 bar som nyttevarme. SC>2 ble omsatt i hvirvelsjikt til 92%. Gassen fra reaktoren ble avkjølet som kjent i kryssgassvarmeutvekslere 2 og luft-forvarmer eller matevannforvarmer 3 og tilført mellomabsorbsjon 4. Etter gjenoppvarming i kryssgassvarmeutveksler 2 ble det ved etterkatalysator resterende SC^ omsatt til en samlet omsetning på over 99,6 til 99,8%. I et anlegg ble det pr. dag produsert 310 tonn 98%-ig svovelsyre.

Eksempel 2 (sml. fig. 2)

I et luftflytendegjøringsanlegg 8 ble det fremstilt rent oksygen som ble anvendt i ovnen?9 til forbrenning av svovel. Fra ovnen ble det etter flere gangers tilsetning av svovel 10 uttatt 3000 Nm 3 gass som inneholdt ca. 60 volum% SC>2og ca. 39 volum% 0^- Denne gass ble etter at den var blitt avkjølt med ECO 11 til ca. 200°C ført inn i tilstrømnings-kammere av hvirvelsjiktet 12. I hvirvelsjiktet med 2,5 m diameter var det anordnet tre varmeutvekslingsregistere over hverandre, i det nederste 13 ble det fordampet vann ved 32 bar, i det midterste 14 og øverste register 15 ble varme bortført ver overopphetning av damp. Hvirvelsjiktet hadde en høyde på ca. 150 cm. I den øverste tredjedel ble det innstilt en temperatur på 450°C, i området for de to nedre registere ble det arbeidet ved temperaturer fra 480 til 550°C. Etter av-kjøling av gassen etter en omsetning fra 90 til 97% av S02, ble i en overoppheter 16 og en ECO 17 i en 3-trinns absorb-sjon i første rekke fremstilt 60-65%-ig oleum 18, deretter 20-35 %-ig oleum 19 og tilslutt 98%-ig svovelsyre 20. Den største del av gassen som forlot mellomabsorbsjonen ble over en trykkøkningsvifte 21 tilblandet igjen direkte til be-skikningen av S-forbrenningsovnen, en mindre delstrøm 22 ble innmatet i luftflytendegjøringsanlegget 8.

Anlegget produserte ca. 150-160 tato S03. Det ble utvunnet mer energi enn det som var nødvendig for det tilsluttede luftflytendegjøringsanlegg.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av svoveltrioksyd etter katalysatorfremgangsmåten under anvendelse av hvirvel-sj iktteknikk, karakterisert ved at SG^ -holdige gasser med en temperatur på ca. 20°C til 700°C og et innhold på inntil 66,7% svoveldioksyd, omsettes i et entrinns hvirvelsjikt av katalysatormateriale med oksygenholdige gasser til over 90% til svoveltrioksyd, de SO^ -holdige reaksjonsgasser tilføres en mellomabsorbsjon og de for svoveltrioksyd befridde gasser omsettes videre i en 1-eller 2-trinns katalysator, idet høyden av 1-trinns hvirvelsjiktet i fluidisert tilstand utgjør ca. 0,1 til 2 m, den midlere kornstørrelse av katalysatormassen mellom ca. 0,4 til 2 mm, gasshastigheten i det tomme reaktorrom mellom ca. 0,1 til 0,6 mn/ sek., gasshastigheten etter tilstrømningsbunnen før berøring med katalysatorkornet mindre/lik 9 ir^/ sek. og katalysatormassen termostatiseres over varmeutvekslere.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at høyden av hvirvelsjiktet i fluidisert tilstand ligger mellom ca. 0,6 til ca. 1,3 m.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den midlere kornstørrelse av den anvendte katalysatormasse ligger mellom ca. 0,7 og ca.

1,3 mm.

4. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at gasshastigheten i det tomme reaktorrom utgjør mellom ca. 0,5 til ca. 0,35 m^/ sek.

5. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at gasshastigheten etter tilstrømningsbunnen før berøring med katalysatorkornet er mindre/lik 311^/ sek.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at til termostatisering hører som kjølemedium vanndamp fra en fra reaksjonsrommet adskilt an ordnet med kokende vann fylt liketrykk-varmelagrer i tvangs-gjennomgang i flere rekker i reaksjonsrommet, overopphetes der og tilbakekjøles hver gang deretter i varmelagreren ved indirekte fordampningsavkjøling, idet i varmelagreren holdes vanndamp på samme trykk, idet antall overopphetnings- og til-bakek j øl ingsrekker velges således at forholdet mellom summen av Enthalpie-differansen og tilbakekjølingstrinnet og Enthalpie-differansen mellom mettet damp og tilført matevann utgjør minst 1,1.

7. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at det anvendes hvirvelsjiktkatalysator på basis av kiselsyrefyllstoffer, som på basis av tørt bæremateriale ikke inneholder mer enn 4% A"*"2°3' fortri-nnsv;i-s ikke mer enn 2% A^O^, og impregnert med en svakt svovelsur oppløsning av vanadyloksysulfat, hvori vanadin foreligger i oksydasjonstrinn IV og kaliumhydrogensulfat, idet impregneringen av bærematerialet resp. den ferdige katalysator foregår ved temperaturer ikke over 600°C, fortrinnsvis ved 200 til 500°C.