NO811823L - Akustisk tonegenerator. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår skrivemaskin/skrivere og mere spesielt klokker, summere eller andre akustiske tone-generatorer, benyttet for å signalisere forekomsten av spesielle tilfeller tilknyttet skrivingen.

Skrivingen bli i alminnelighet utført ved en rekke tégn på en linje ved hjelp av en linjebasis, idet hver linje forløper på opptegningsmediet (papirarket), mellom venstre og høyre marger. Når man skriver et språk som leses fra venstre mot høyre, er skrivemaskinen i alminnelighet utført med innretning for automatisk oppstarting av skrivingen ved en fast avstand fra den venstre kanten av opptegningsmediet. Den venstre margen kan derfor lett gjøres parallell med kanten uten noen oppmerksomhet fra skriveren. På grunn av at antall tegn som skal skrives på linjen kan variere, vil imidlertid høyre margen i alminnelighet ikke være automatisk innstillbar. Oppmerksomhet er derfor nødvendig fra skriverens side dersom man vil ha et visst spillerom for justering av anbringelsen av det siste tegnet skrevet på hver linje. Vanlige skrivemaskiner er i alminnelighet utført med en klokke som ringer når den ytterste høyre grensen for skrivingen er nær for. å gjøre skriveren oppmerksom på forholdet. Klokken er i alminnelighet stor og relativt dyr, og det er ønskelig fra en konstruktørs syns-punkt å unngå behovet for en slik anordning, men fremdeles ha en innretning som utfører klokkefunksjonen.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er stilveie-bringelse, av en innretning for frembringelse av akustiske toner for signalgiving av forutbestemte tilfeller ved det system som benytter en prosessorstyrt trinnmotor.

Oppfinnelsen angår følgelig frembringelsen av forutbestemte akustiske toner i en maskin ved å benytte en datamaskinstyrt motor, hvis trinnomotor er utført med en lasterota-sjonsfølsomhet i forbindelse med rotasjon av trinnmotor, og ved å drive motoren tilbake og fremover ved en gitt frekvens valgt for vibrering av lasten hvorved luften som omgir fasten, blir bragt til å vibrere ved en forutbestemt akustisk frekvens.

Den resulterende lyden vil bli benyttet for å signalisere til skriveren at et forutbestemt tilfelle har fore- kommet med trigget lydfrembringelse. Dersom styreren skal bli gjort oppmerksom på flere forskjellige tilfeller vil en tone bli frembragt for hvert spesielle tilfelle. Den flertonefrem-bringelsen kan bli tilveiebragt med en datamaskinstyrt trinnmotor til en relativt lav pris ved egnet valg av frekvens benyttet for driving av motoren frem og tilbake.

Ovenfor nevnte andre forhold, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den mer spesielle beskrivelsen av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen. Selv om den på-følgende beskrivelsen henviser til kun skrivemaskiner, er det klart at oppfinnelsen også kan anvendes ved skrivere såvel som andre maskiner utstyrt med trinnmotorer.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til de medfølgende tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en skrivemaskin/ skriver. Fig. 2 viser elektronisk og logisk styrekrets, benyttet i skrivemaskinen/skriveren på fig. 1. Fig. 3A og 3B viser detaljerte riss av en trinnmotor benyttet med skrivemaskinen/skriveren. Fig. 4 viser en krets som skal bli benyttet i forbindelse med en skrivemaskin/skriver. Fig. 5 viser et detaljert riss av velgermotoren til skrivemaskinen/skriveren med tilknyttet last. Fig. 6 viser et kurvediagram over hastigheten i forhold til frekvensen, karakteristisk for systemet på fig. 5.

Det skal nå bli gjort henvisninger til tegningen, og spesielt til fig. 1, som viser perspektivriss av en skrivemaskin/skriver 11.

Skrivemaskinen 11 innbefatter en valge 13, rundt hvilken er anbragt et for skrivingen mottagende medium, slik som et papirark 15. Skrivingen blir tilveiebragt når hammerenheten 17 blir påvirket for å tvinge en valgt typedel av skrivehjulets type 19 til å slå mot fargebåndet 21, som igjen slår an på papiret 15, og tilveiebringer er bilde. Fargebåndet blir tilført fra en båndpatron 22. Valgmotoren 23, bevirker tegnvalg ved dreiing for å bevirke innstilling av en valgt type i typehjulet 19 tilliggende hammerenheten 17.

Valgmotoren 23, båndet 21, typehjulet 19 og hammerenheten 17, er anbragt på en skrivebærer 27, som beveges over faste føringsskinner 29 og 21, i en retning som er parallell med valsens 13 lengder. En bæremotor 33 bevirker rotasjonen av dens utgangstrinse 34, som derved bevirker bevegelse av en rem 35, som er ført rundt denne. Remmen 35 er forbundet med skrivevognen 27, som bevirker tilsvarende bevegelse langs lengden av valsen 13. Både valgmotoren 23 og vognmotoren 33, er trinnmotorer.

En ramme 37, bærer de faste føringsskinnene 29,

31 og valsen 13. Skrivemaskinen kan også innbefatte et tas-tatur 39, som også er understøttet av rammen 37. Valsen 13 kan bli dreiet manuelt ved dreiing av valseknappen 41 eller automatisk ved hjelp av en drivmotor 43, forbundet med en giroverføring 45.

Ved drift bevirker matingen av vognmotoren 33 med signaler frembragt av en elektronisk og logisk styrekrets

(se fig. 2) at vognmotoren 33 driver remmen 35 og beveger skrivevognen 27 fra venstre til høyre eller motsatt langs en skrivelinjeretning og fra en skrivestilling til neste. Mens skrivevognen 27 blir forskjøvet, blir også typehjulet 19 dreiet om dets akse ved hjelp av valgmotoren 23 for tegnvelging.

De to trinnmotorene, dvs. valgmotoren 23 og vognmotoren 33 (se fig. 2), blir drevet ved hjelp av drivkretsene henholdsvis 47 og 49.Drivkretsene 47 og 49 blir styrt av logiske og programstyrte elementer innbefattende en mastermikroprosessor 51 (Intel 8085), to separate slavemikroproses-sorer (Intel 8741) 53 og 55, og utgangsportene henholdsvis 61 og 63. Slavemikroprosessorene 53 og 55 er hovedsakelig viet styringen av bevegelsen av valgmotoren 23 og vognmotoren 33 henholdsvis.

Enhver ordre som ved drift krever bevegelse av enten en eller begge motorene 23 og 33 i løpet av utføringen blir detektert og rapportert til masterpikroprosessoren 31, når en kommando blir tilført status og datainngangen I til mastermikroprosessoren 51. Mastermikroprosessoren 51 identifiserer kommandoen, definerer funksjonen som skal bli utført og til-låner spesielle jobber til slavemikroprosessorene 53 og/eller 55. Mastermikroprosessoren 51 blir også holdt underrettet om utviklingen av funksjonen som blir utført av slavemikroprosessorene 53 og/eller 55, for å kunne synkronisere.disse funk-sjonene med hverandre. Alltid når en av slavemikroprosessorene 53, 55, enten trenger hjelp fra hovedmikroprosessoren 51 eller har fullført deres oppgave og er klar for utførelse av en annen jobb, lar den også hovedmikroprosessoren 51 få vite at den trenger oppmerksomhet på vanlig måte. F.eks. vil et nivå tilveiebragt for en av linjene til korresponderende to-veisbusser 60 eller 62, meddele mastermikroprosessoren 51 om oppmerksomheten som er nødvendig fra dens del, ved et forutbestemt prioritetsnivå avhengig av arten av hjelp av det er behov for. Mastermikroprosessoren 51 vil så etablere forbind-elser med deri angjeldende slavemikroprosessoren 53 eller 55, til rett tid, gjennom en av toveisbussene 60 eller 62.

Det skal nå henvises til fig. 1 og 2. Ved normal skriving, blir nedtrykningen av tegntasen 65 på skrivetasta-turet 3 9 rapportert på mastermirkoprosessoren 51 gjennom dens status og datainngangen I som en spesiell kommando, detektert og identifisert av mastermikroprosessoren 51. Før enhver skriveoperasjon må skrivervognen 27 bli beveget langs valsen 13 for å innta den riktige skrivestillingen til papirarket 15. Denne jobben blir viet slavemikroprosessoren 55, som styrer vognmotoren 33. I tillegg må typehjulet 19 bli dreiet for å bringe det valgte typetegnet til å vende mot haimmerenheten 17. Denne funksjonen er viet slavemikroprosessoren 53, som styrer . valgmotoren 23. Driften av begge slavemikroprosessorene 53 og 55 blir startet og synkronisert av mastermikroprosessoren 51. Med andre ord, trinnmotorene 23 og 33 er begge individuelt styrt av en spesiell slavemikroprosessor 53 og 55, men begge mikroprosessorene blir etter tur styrt av mastermikroprosessoren 51.

Tone.frembringelsen vil innbefatte mer spesiell drift av valgmotoren 23, som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Fig 3A og 3B viser et skjematisk diagram av en 3- faset, 96-trinns variabel reluktans trinnmotor 23. Som vist på fig. 3A, innbefatter valgmotoren 23 en stator 66 og en rotor 69, henholdsvis fremstilt av lameller 67 og 70. Lamellene 67 og 70 er stablet og stivt sammenholdt mellom to endekapper 68. En motoraksel 71 er festet dertil, og blir dreiet av rotoren 69. Fig. 3B viser en stator-lamell 67 og en rotor-lamell 70.. Stator-lamellen 67 innbefatter 6 like med avstand anbragte fremspringende poler Al, Bl, Cl, A2, B2 og C2. De 6 polene til statoren 66 er hver forsynt med en spole.

Spolene på diametralt motstående poler, dvs. A1-A2, B1-B2, og C1-C2, er forbundet sammen og frembringer således

en fasespole Pl på A1-A2, P2 på B1-B2 og P3 på C1-C2. Hver rotor-lamlnell innbefatter 32 tenner 72, på dens periferi. Hver av de. fremspringende polene Al, Bl, Cl, A2, B2 og C2 til stator-laminellene 67, er utstyrt med 5 tenner 75. Dreiingen av valgmotorens 23 rotor 69, på en" trinn for trinn-basis,

blir tilveiebragt ved aktivering av 2 av 3 fasespoler Bl, B2

<p>g B3 1 samsvar med en forutbestemt sekvens, aktiveringen består i å forbinde innretningen med en likestrømsforsynings-kilde (ikke vist). Sekvensen er definert ved hjelp av en fasetabell Tl, lagret på et sted i hukommelsen M til slavemikroprosessoren 53 (fig. 2). Også lagret på et annet sted i samme hukommelse M, er en annen fasetabell T2, for halve trinns rotasjoner til valgmotoren 23.

Fastetabellen Tl innbefatter 3 søyler, en for hver fasespole Pl, P2 og P3, og 3 rekker. Fasetabell 2 innbefatter de samme 3 søylene pL, P2 og P3 og 6 rekker. En binær "1" i hvilken som helst av fastetabellene Tl og T2, angir, at korresponderende fastspole skulle bli aktivert når posisjonsangiveren R7 eller R3 begge er på rekken. Valgmotorens 23 rotor 69 (se fig. 3A og 3B), blir bragt til å rotere på vanlig måte ved å forskyve enten en av posisjonsangiveren R7 eller R3 fra en rekke til neste, og som energiserer fasespoléne som den pekte på. Alltid når valgmotoren 23 skulle koble fra trinn for trinn-rotasjonen til en halvtrinns-rotasjon, eller vice versa, og posisjonsangiverens stilling skulle bli beordret fra en fasetabell Tl eller T2 til den andre. I et-hvert tilfelle, skulle posisjonsangiveren R3 eller R7 peke på fasetabellen som er i bruk, fasespolenes energiseringsskjema for strømstedene til valgmotorens 23 rotor 69. En rekke skift for posisjonsangiveren R7 på tabellen Tl korresponderer med en rotasjon på 360/96 a 3,75 grader for rotoren 69. En rekkeskifter for posisjonsangiveren R3 korresponderer med en 3,75/2 a 1,875 graders rotasjon for samme rotor 69.

En gitt vinkelrotasjon R i grader skal bli utført av velgemotoren 23, og mastermikroprosessor 51 (se fig. 2) utleder antall N trinn som skal bli utført:

N er ført inn i en kjøreteller RC til slavemikroprosessoren 53. Innholdet til RC blir så øket etter hvert trinn rotasjon for valgmotorens 23 rotor 69. Riktig akselerasjon og hastig-hetsprofiler må i tillegg bli tilveiebragt for utførelse av R-rotasjonen effektivt, og blir tilveiebragt ved å forsinke skiftoperasjonen til posisjonsangiveren R3 eller R7, ved hjelp av en forutbestemt forsinkelse mellom trinn eller halvtrinns bevegelse-ordren gitt til valgmotoren 23. For hver type R-rotasjon gjort tilgjengelig til systemet, blir følgelig også en forsinkelsestabell lagret i et hukommelsessted DT til slavemikroprosessoren 53. Driven av valgmotoren 23. blir tilveiebragt ved å omforme de logiske signaler tilveiebragt av slagemikroprosessoren til energi ved å benytte drivkretsen 47.

Fig. 4 viser en anordning av drivkretsen 47 (jfr.

fig. 2).Drivkretsen 47 består av 3 identiske effektkretser 76, 78, 80, en for hver av fasespolene Pl, P2 og P3.

Effektkretsen 76 er vist nærmere på fig. 4.

Fasespolen Pl er forbundet mellom kollektorelektrodene til en PNP-transistor 82 og en NPN-transistor 84. Emitterelektro- . den til transistoren 82 er forbundet med en strømforsyning V , og også med baseelektroden til samme transistor 82 via

en motstand 86. Kollektorelektroden til transistoren 82 er forbundet med jord over en diode 88. Baseelektroden til transistoren 82 er forbundet med kollektorelektroden til en NPN-transistor 90, over en motstand 92. Emitterelektroden til transistoren 90 er forbundet med jord. Dens baseelektrode er forbundet med utgangen 94 til porten 61. Denne.samme utgangen 94 til porten 61 er også forbundet, via en inverter 96 med basiselektroden til NPN-transistor 98. Emitterelektroden til transistoren 98 er forbundet med jord. Dens kollek-torelektrode er forbundet med baseelektroden til transistoren 84. Den samme baseelektroden til transistoren 84 er også

forbundet med en strømforsyning Vo<+>over en motstand 100. Emitterelektroden til transistoren 84 er forbundet med jord over en motstand 110. Kollektorelektroden til transistoren 84 er forbundet med strømforsyningen V+ over en diode 112.

Darlington forsterkere kunne med fordel kunne bli benyttet istedet for transistorer 82 og 84.

Når et logisk øvre nivå blir tilført ved drift til utgangen 94 til porten 61, hvilke port i virkeligheten er en del av slavemikroprosessoren 53, blir de åpne kollektorutgang-. ene til transistorene 90 og 98 henholdsvis bragt til lav og høy tilstand. Transistorene 82 og 84 blir begge bragt til metting. Dette muliggjør aktiveringen av fasespolen Pl ved å frembringe enstrømbane fra V+ likestrømskilden via transistoren 82, fasespolen Pl, transistoren 84 og motstanden 110 til jord. Fasespolen Pl blir således aktivert og slik aktivering vil bli opprettholdt så lenge det logiske nivået ved utgangen 94 blir opprettholdt, som betyr også i det minste så lenge som den involverte posisjonsangiveren R3 eller R7 (se fig. 2) ikke blir beveget. Når det logiske nivået ved utgangen 94 til por ten 67 er satt ned, blir transistoren 82 og 84 sperret. I løpet av denne syklusen blir noe av energien i fasespolen Pl felt returnert til V<+>likestrømskilden via strømmen gjennom de nå foroverforspente diodene 88 og 112.

I løpet av skriveoperasjonen må spesielle og forutbestemte forløp bli rapportert til maskinskriveren. F.eks.

må maskinskriveren få beskjed om at skrivevognen 27 (se fig...

1) når den såkalte høyre marg-stillingen. Med andre ord, når

skrivevognen 27 beveger seg fra venstre mot høyre, nås en forutbestemt stilling langs valsen 13, og et signal skulle minne maskinskriveren om at skrivingen er tett ved den høyre kanten av papirarket 15. Ved vanlige skrivemaskiner blir en klokke benyttet for å utføre denne minnefunksjonen. En slik klokke er stor og relativt dyr. Ved den typen, utstyr beskrevet ovenfor, kan klokkefunksjonen (dvs. den akustiske tonefrembringelsen) bli erstattet ved nesten intjen ekstra kostnader eller ekstra plass, ved å benytte prosessorsystemet ifølge oppfinnelsen. I tillegg kan flere andre forløp enn den høyre margen bli akustisk rapportert til maskinskriveren, gg med det tilgjengelige utstyret blir dette også utført svært effektivt ved å frembringe forskjellige akustiske toner for å angi de forskjellige forløpene. En ikke fullstendig liste over slike forløp vil bli antydet som et eksempel.

Fig. 5 viser et riss av valgmotoren 23 og typehjulet 19 i dets hus 114. Disse elementene er de mekaniske hoved-delene ved det akustiske systemet som skal benyttes for å frembringe forskjellige akustiske toner nevnt ovenfor. Valgmotoren 23 er vist med statorlameller.67, og rotoren 69. og motor-akselen 71, med sistnevnte forbundet med typehjulet, 19, via et drivnav 116. Typehjulet 19 er anbragt i en fluidumsomgivelse (luft) i huset 114, benyttet for fordelaktig manipula-sjon av typehjulet, dvs. fjerning, transportering, lagring og innsetting i skrivemaskinen 11 (ikke vist). Festet til skrivevognen 27 og til statoren til valgmotoren 23, er et hus sikringsnav 118 som blir benyttet for å fastgjøre huset 114 relativt til typehjulet 19 mens typehjulet 19 blir dreiet om dets akse for valg av tegn. Tonefrembringelsen vil hovedsa kelig fremkomme fra styrt frembringelse av periodisk svinging av valgmotoren 23, innbefattende vibrering av vognen 114 og typehjulet 19 og vibrering av den omgivende luften på en, styrt måte. Vognen 114 og typehjulet 19 virker derfor sammen som en resonator 119 og vil bli henvist til som en slik.

Generelt sett kan mekaniske vibrasjoner og potensi-elle akustiske bølger bli overført ved hjelp av en mekanisk del til en annen del, og så til et omgivende fluidums medium. For mer effektiv frembringelse av disse akustiske bølgene, skulle prinsipielle akustiske egenskaper bli tatt med i be-traktningen. Fleksibilitet er et nødvendig krav ved det ,akustiske systemet for at vibreringen skal bli ført fra en del,til en annen. Høyere fleksibilitet er bedre sikret når,følgende krav blir tilfredsstillet: t v .. (1) Alle mekaniske deler som skal bli vibrert blir t ... tett holdt sammen, slik at minimaLt energitap bli tilveie- t-bragt, og , (2) tettheten til overføringsmediumet multiplisert med lydhastigheten i mediet er større enn det til mediet som blir overført. Fleksibiliteten mellom et fluidum og et faststoff har også nødvendige krav som er avhengig av: (1) Tettheten multiplisert med lydhastigheten til over-føringsmediumet er større enn den samme karakteristikken til fluidumet som det blir overført til, og (2) den stående bølgehastigheten i senderen er større enn lydhastigheten til fluidumet som det skal bli overført til. Selv med disse fleksibilitetsbetingelsene er en nødven-dig overføringsbetingelse tilstrekkelig vibrasjonsamplitude for å bli hørbar. Dette skulle være forbundet med det faktum at vibrasjonsfrekvensen og den der tilhørende lyd være i et , normale høreområde for tonen som skal bli frembragt, mens deri-mot ved vanlig. skriving skulle minimal støyf rembringelse yaere tilstede.

Ved følgende definisjoner:

pl: Gjennomsnittlig tetthet for materialet benyttet for rotor 69 til valgmotoren 23.

C21: Lydhastigheten i materialet benyttet for rotoren 69 til valgmotoren 23.

p2: Gjennomsnittlig tetthet for materialet benyttet for ras 6-natoren 119.

C22: Lydhastigheten i materialet benyttet for resonatoren 119.

V2: Stående bølgehastighet i resonatoren 119.

C23: Lydhastigheten i luftn som omgir resonatoren 119.

K2: Radiusrotasjonen til tverrsnittsområdet til resonatoren 119.

I: Treghetsmomentet til resonatoren 119. ,•

mx: Massen til resonatoren 119. :' :l 2/2 Tonefrekvensen som skal bli frembragt.

De matematiske ligningene for frembringelse av.en

riktig tone blir:

Fig. 6 viser stående bølgehastighet for materialet nyttet for resonatoren 119 i forhold til frekvensen ved hvilke resonatoren 119 blir bragt til å vibrere. Typehjulet 19 og huset 114 benyttet som resonator 119 er blitt beskrevet, i;

europeisk patentsøknad nr. 80106256.3. Materialet valgt for fremstilling av de forskjellige delene av resonatoren 119, slik at svingingene frembragt ved hjelp av resonatoren 119 i løpet av vanlig skriving ikke er hørbare, idet de er under den terskelverdi wo/2tt. Svingingene kan f .eks. vare' en frekvens innenfor sone 1. Mens tonefrembringelsen ifølge oppfinnelsen blir utført ved drift ved frekvenser over coo/2tt, f.eks. innenfor sone 2.

Vanligvis er C23 = 343 m/s. En typisk verdi for V2 i løpet av normal skriving og tilhørende rotasjoner av valg motoren 23 skulle være:

For tonefrembringelse ville typiske verdier for V2 være høyere enn 343 m/s. For et system hvor K2 = 1,5 on og C22 = 13 x IO<4>cm/s, ville følgende gjelde:

co > 6033 rad/sek.

For hver tone som skal bli frembragt, blir en frekvens F = co/2n valgt. Den så ønskede akustiske tonen blir gjort tilgjengelig ved lagring i hukommelsesstedet for forsinkelsestabellen (DT sone) i slavemikroprosessoren 53, en enkel varighet (forsinkelse) verdi i hovedsaken lik en halv periode, dvs. Ti/to . Tonen blir frembragt ved å drive valgmotoren 23 tilbake og fremover med en gitt amplitude (f.eks. et halvtrinns bevegelse) med en n/co forsinkelse mellom re-versbevegelse og denne for en gitt tidsperiode. Med andre ord, vil egnede motorfasespole(-r) (pl, p2 og/eller p3), dvs. fasespoler angitt av posisjonsangiveren R3, bli aktivert for driving av valgmotoren 23 i en gitt bevegelse, f.eks. et halv-trinn, i en retning. Denne aktiviseringen vil bli opprettholdt for en tidsvarighet (forsinkelse) lik tt/co. Den egnede fasen(-e) vil bli aktivisert for hovedsakelig samme varighet n/co for å drive valgmotoren 23 i samme havtrinnbevegelse i revers retning. For riktig drift av systemet, skulle n/co' være mindre enn det inverse av valgtrinnsmotoren 23's egen-frekvens, f. eks. n/co < 5 ms. Reverseringen av hver valgmo-torbévegelse vil derfor bli startet før fullførelsen av den', kommanderte halvtrinnsbevegelse.

Dersom valgmotoren 23 var blitt beveget på en trinn-for trinn-basis før tonefrembringelsen ble bedt bm, skulle po-sis jonsangiveren R3 benyttet i forbindelse med fasetabellet T2 bli tilpasset posisjonsangiveren R7 tilknyttet fasetabellen Tl.

Det eneste ytterligere element som det er nødvendig å definere, angår varigheten av tonen, som skal bli frembragt. Denne parameteren blir gjort tilgjengelig for systemet ved å

la mastermikroprosessoren 51 laste kjøretélleren RC med et gitt antall og ved å øke kjøretellerens RC innhold etter hvert halvtrinns bevegelse, utført for tonefrembringelse. Det gitte antallet gir således det totale antall av halvtrinnsbevegelser som skal bli utført av valgmotoren 23, for tonefrembringelse. Femti er et vanlig antall som telleren RC skal bli lastet med;

Toner for signalisering av fire spesielle forløp av blitt gjort tilgjengelige i skrivemaskinen/skriveren 11 på fig. 1, dvs. høyre marg-nærming (tonefrekvensFl), nærming av hukommelsesslutten (tonefrekvens F2), strømforsyning av

(tonefrekvens F3), gal avslutning for operatørens forespørsel (tonefrekvens F4). For hver tonefrekvens må en enkel forsink-elseverdi (DT1, DT2, DT3 eller DT4<V>) bli lagret i forsinkelse-tabellen DT. Slavemikroprosessoren 53 (se fig. 2).diskrimi-ner er mellom fire mulige forløp ved dekodering av innholdet til et register R6, lastet av mastermikroprosessoren 51 etter at mastermikroprosessoren detekterer og identifiserer foreløpet som skal bli signalisert. Mastermikroprosessoren 51 er blitt gjort oppmerksom på forekomsten av en av de forutbestemte for-løpene ved å benytte detekteringsinnretningen, dvs. enten en ytre kilde som innfører en kommando på dens status og data-i . inngangen I, eller ved en intern kilde. Det ytre kilden benytter en føler for å avføle forekomsten av forløpet. Mastermikroprosessoren virker som valginnretning som bestemmer og: velger tonen nødvendig etter identifiseringen av den involverte føleren. Den interne kilden kan være en teller. Fpr høyre margdetektering er f.eks. en teller 120 anordnet i mastermikroprosessoren 51, for å følge med bevegelsen av vognmotoren 33 (se fig. 2). Når en vogns 7 2 retur (fig. 1) er kommandert, blir telleren 120 lastet med antall trinn som skal bli utført av vognmotoren 33 for at vognen 27 når den høyre margstillingen. Tellerens 12 0 innhold blir øket i samsvar med vognmotorens 3 3 bevegelse mot den høyre margen. Et null-innhold i telleren 120 blir rapportert ved hjelp av mikroprosessoren 51 til slave-

mikroprosessoren 53, f.eks. ved å lagre en kode som definerer tonen som skal bli frembragt i registeret R6. Slavemikroprosessoren 53 kjenner med andre ord da at tonefrembringelsen er forespurt og hvilke tone som er involvert. Et avbruddsnivå blir bragt på inngangsbussen 60 og så snart som slavemikroprosessoren 53 er klar for å tilfredsstille tonefrembringelse-forespørselen, vil en tilsvarende algoritme bli startet. In-formasjonen som momentant skal bli bevart i slavemikroprosessoren 53, blir bevart på vanlig måte, og innholdet til registeret R6 blir dekodert (se tillegg 1). Kjøretelleren RC blir.også lastet med antall halvtrinnbevegelser som skal bli utført for tonefrembringelsen (f.eks. 51), og posisjonsangiveren R3 blir justert og riktige forsinkelsestabelladresse (dvs. DTl-adresse for høyre margnærming skal bli signalisert), innenfor hukommelsesstedet DT blir adressert. Tillegget 2 viser programmet benyttet for kjøring av systemet som' benytter Intel mirkpproses-sor 8741 språk. For lettere å forstå programmet vist i tillegget 2, har kommentarer blitt tilført som nå vil bli ytterligere definert:

Slavemikroprosessoren 53 virker således som en innretning for frembringelse av akustisk tone valgt ved å drive

dens last tilbcike og fremover. For dette f ormålet, •■ blir ' halv-trinnsfasetabellen T2 adressert og posisjonsangiveren R3 blir bragt til å peke på en rekke definert i samsvar med stillingen til posisjonsangiveren R7, som medfører at driveren 47 driver

valgmotoren 23 et halvt trinn i fremoverrettet retning.. Posisjonsangiveren R3 blir opprettholdt i stillingen for en tids-varishet definert av tidsregisteret RC2, mens innholdet til telleren RC blir øket med 1 enhet. Posisjonsangiveren R3 blir beveget en rekke oppover som får driveren 47 til å drive valg-

motoren 23 et halvt trinn i revers retning. Igjen blir posisjonsangiveren opprettholdt i den stilling for samme tidsvarighet (forsinkelse), definert av tidsregisteret RC2, mens innr holdet til telleren RC blir øket med 1 enhet. Denne halvtrinns frem og tilbakegående bevegelse av valgmotoren 23 gjør at motorens 23 lameller vibrerer mens tonehjulet 19 svinger:-, frem og tilbake, og resonatoren 119 vibrerer det omgivende luftfluidumet med en frekvens i hovedsaken lik den valgte tonefrekvensen.

Mens oppfinnelsen har blitt spesielt vist og beskrevet med henvisning til foretrukne utførelsesformer, er det naturligvis klart at for fagmannen på området, at forandringer i form av detaljer kan bli gjort uten å avvike fra oppfinnel-sens ramme. I enhver maskin utført med, en trinnmotor, kan f. eks. enhver resonator konstruert i samsvar med prinsippene beskrevet ovenfor, bli festet til trinnmotoren for tonefrem-r bringelse i samsvar med oppfinnelsen. Toner av forskjellige amplituder kcin bli frembragt ved å variere amplituden til vin-kelen om hvilke trinnmotoren blir rotert frem og tilbake for tonefrembringelse. Det skal også bemerkes at frembringelse, av toner som har nøyaktig forutbestemte frekvensverdier, er irrelevant for at signaliseringsfunksjonen skal bli utført korrekt. Tonene må kun være i det akustiske området og forsinkelsesverdien utledet fra teorien skulle kun bli benyttet for å definere toner med frekvenser som i det minste er tilnærmet lik frekvensen utledet fra beregningen.

■.'i

Claims (13)

1. Fremgangsmåte ved et system utstyrt med en last (119) koblet med akselen (71) til en trinnmotor (23) for rotering ved hjelp av motoren i en fluidumsomgivelse, idet systemet har styreinnretninger (51, 53, 61, 47) for styring av trinnmotoren for utføring av lastanbringelseoperasjoner,karakterisert vedfrembringelse av minst en hørbar signaliserende akustisk tone med hovedsakelig forutbestemt frekvens, hvor fremgangsmåten innbefatter: (a)Detektering og identifisering av et forutbestemt for-løp; (b) Avbrytning av lastanbringelsesoperasjonen ved detektering av det forutbestemte forløpet; (c) Oppstarting av en tonefrembringelsesprosess som reaksjon på forløpsidentifikasjonen innbefattende: (d)Driving av trinnmotoren for rotering i en retning en gitt bevegelse med en forutbestemt varighet; (e) Påfølgende driving av trinnmotoren for dreiing i motsatt retning for samme type bevegelse og samme forutbestemte varighet; (f) Gjentagelse av trinnene d og e, et forutbestemt antall ganger, hvorved lasten koblet til aksen blir bragt til å vibrere fluidet ved en frekvens i det minste tilnærmet den forutbestemte frekvensen.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat den gitte bevegelsen er lik halve trinn for trinnmotoren.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat den gitte bevegelse er lik en av trinn-motorens trinn.
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, k a r a k - tertisert ved at den forutbestemte varigheten tilnærmes en over to ganger frekvensen til den akustiske tonen som skal bli frembragt.
5. 5. System for frembringelse i det minste en akustisk tone med i det minste en hovedsakelig forutbestemt frekvens for signalisering av i det minste ett forutbestemt forløp ved en maskin styrt av en trinnmotor, (23) ,karakterisert vedat trinnmotoren er utført med en last (119) følsom for å bli dreiet i luftfluidum av trinnmotor, idet systemet innbefatter: Detekteringsinnretning (51) for detektering av forekomsten av det forutbestemte forløpet og for å identifisere forekommende forløp; Valginnretning (51) som reagerer på detekteringsinnretning for valg av frekvenskarakteristikkene til den akustiske tonen som skal bli frembragt; Frembringelsesinnretning som reagerer på valginnretningen for frembringelse av den akustiske tonen, idet frembringelsesinnretningen innbefatter: (a) Innretning (53, 61, 47) for driving av trinnmotoren for en gitt bevegelse i en retning og i løpet av en forutbestemt tid; (b) Innretning (53) som reagerer på forutbestemt tid for påfølgende driving av trinnmotoren på samme gitte bevegelse i en annen retning og i løpet av samme forutbestemte tid; (c) Styreinnretning (53) forbundet med innretningen for driving og med innretningen for påfølgende driving for gjentagende og sekvensmessig styring av driften av innretningen, for driving og sekvensmessig styring av operasjonen av innretningen for på-følgende driving for et forutbestemt antall ganger; hvorved lasten blir bragt til å vibrere det omgivende fluidet ved hovedsakelig den valgte akustiske tonefrekvensen.
6. 6. Skrivemaskin (11) innbefattende et typehjul (19) drevet av en trinnvalgsmotor (23), og styreinnretning (51,53) for styring av dreiingen av trinnmotoren,karakterisert vedat den innbefatter innretning for frembringelse i minst en akustisk tone med forutbestemt frekvens for signalisering av i det minste ett forutbestemt forløp, innbefattende detekteringsinnretning (51) i styreinnretningen for detektering av forekomsten av det forutbestemte forløpet, og for identifisering av dette forløpet; Valginnretning (51) som reagerer på detekteringsinnretningen for valg av i det minste en av de akustiske tonene; Frembringelsesinnretning i styreinnretningen og som reagerer på detekterings- og valginnretningen for frembringelse av den valgte tonen, idet frembringelsesinnretningen omfatter: (a) Innretning (53, 56, 47) for driving av trinnmotoren for rotering av trinnmotoren i en retning; (b) Forsinkelsesinnretning (DT) som reagerer på innretningen for drivingen, for opprettholdelse av drivingen i løpet av en gitt tidsforsinkelse, som i det minste nærmer seg en over to ganger frekvensen til den valgte akustiske tonen; (c) Innretning (53, 61, 47) som reagerer på forsinkelsesinnretningen for påfølgende driving av trinnmotoren for rotering av trinnmotoren i revers retning og i løpet av den samme gitte tidsforsinkelsen, og (d) Styreinnretning (53) forbundet med innretningen for driving, med forsinkelsesinnretningen og innretningen for påfølgende driving, for gjentagende og påfølgende styring av driften av innretningen for driving, forsinkelsesinnretningen, innretningen for påfølgende driving for et forutbestemt antall ganger; hvorved typehjulet blir bragt til å vibrere den omgivende luften, og frembringe den valgte tonen.
7. 7. Skriver ifølge krav 6,karakterisertved at trinnmotoren (23) er en variabel reluktans-trinn motor, innbefattende stablede lameller (67, 70).
8. 8. Skriver ifølge krav 7,karakterisertved at forsinkelsesinnretningen innbefatter en forsinkelsestabell (DT) som lagrer digitale kodede forsinkelsesverdier.
9. 9. Skriver ifølge krav 7,karakterisertved at forsinkelsesinnretningen innbefatter en forsinkelsestabell (DT) for lagring av en forsinkelsesverdi for hver av de akustiske tonene med forutbestemte frekvenser.
10. 10. Skrivemaskin/skriver-system innbefattende en valse (13) om hvilken et skrivemottagende medium (15) er viklet, en skrivevcgn (27) som bærer et typehjul (19), anbragt i et hus, en bæremotor (33) for driving av skrivevognen langs valsen, en valgmotor (23) for rotering av typehjulet for tegnvalg, og mikroprosessorer (51, 53; 55) for styring av vognmotoren og valgmotoren,karakterisert vedat en akustisk tonegenerator som innbefatter: Detekteringsinnretning (51) for detektering av forekomsten av enhver av forutbestemte forløp og for rapportering av den til mikroprosessorinnretningen; Identifiseringsinnretning (51) som reagerer på detekterings- innretningen og anbragt i mikroprosessorsinnretningen for identifisering av forekommende forløp; Tonegeneratorinnretning (51, 53, 61, 47) som reagerer på identifiseringsinnretningen for frembringelse av en akustisk tone for signalisering av forekommende forløp, idet tonefrem-brlngelsesinnretningn innbefatter: (a) Først innretning (T2, R3, 53, 61, 47) for driving av trinnvalgmotoren (23) for en halvtrinnsdreiing i en retning, (b) andre innretning (DT) som reagerer på første innretningen for å opprettholde drivingen i løpet av en forutbestemt tidsforsinkelse, (c) tredje innretning (53, T2, R3) som reagerer på andre inn retning for påfølgende driving av trinnvalgmotoren for en halvtrinnsdreiing i revers retning, (d) fjerde innretning (DT) som reagerer på den tredje innretning for å opprettholde den påfølgende driving i løpet åv samme forutbestemte tidsforsinkelsen, (e) styreinnretning (53) forbundet med den første, andre, tredje og fjerde innretning for gjentagende og påfølg-ende styring av driften av samme innretningen for et forutbestemt antall ganger; hvorved typehjulet og huset er bragt til å vibrere den omgiv- . ende luften, og frembringe en akustisk tone med forutbestemt frekvens.
11. 11. Skrivemaskin/skriver ifølge krav 10,karakterisert veddetekter^ngsinnretning som innbefatter en teller (RC) i mikroprosessorinnretningen, idet telleren overvåker bevegelsen av vognmotoren.
12. 12. Skrivemaskin/skriversystem ifølge krav 10,karakterisertvedat innretningen innbefatter en forsinkelse (DT) tabell i mikroprosessoren for lagring av forsinkede verdier.
13. 13. Skrivemaskin/skriversystem ifølge krav 12,karakterisert vedat forsinkelsestabellen lagrer en forsinkelsesverdi for hver tone som skal bli frembragt, idet forsinkelsesverdien er i det minste tilnærmet en over to ganger frekvensen til tonen som skal bli frembragt.