NO811323L - Fremgangsmaate og innretning for vasking av tekstilartikler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en maskin

for vasking av klær eller andre tekstilartikler.

Konvensjonelle vaskemaskiner består av et legeme omfattende et kammer som inneholder en perforert trommel som er montert for rotasjon om en horisontal akse og ved den ene ende har en åpning gjennom hvilken artiklene kan innføres i trommelen, idet trommelen ved hjelp av en elektrisk motor vanligvis drives i en syklus som omfatter rotasjon i én rotasjonsretning og deretter rotasjon i den andre rotasjonsretning med en hastighet med hvilken artiklene gjennomgår en tumle- eller tromlevirkning i en vaskevæske som er innført i kammeret til et slikt nivå at artiklene i trommelen er nedsenket i væsken. Denne vaskevirkning fortsettes i en forholdsvis lang periode og deretter pumpes vaskevæsken (som kan inneholde et vaskemiddel) ut av maskinen og artiklene utsettes for minst én skylling i ferskvann som mates inn i vaskekammeret hvoretter det pumpes ut, idet artiklene deretter utsettes for sentrifugering ved hurtig rotasjon av trommelen. Vanligvis gjentas skyllings- og sentrifugeringsope-rasjonene to ganger til.

Selv om effektiv vasking av artiklene kan oppnås

ved hjelp av denne konvensjonelle metode, forbruker den en betydelig energimengde både på grunn av det faktum at vaske-virkningen fortsettes i en vesentlig periode, og ved denne' virkning blir fyllingen av artikler gjentatte ganger hevet fra det laveste punkt i trommelen til nær dens høyeste punkt, og på grunn av det faktum at trommelen gjennomgår rotasjons-reverseringer slik at den gjentatt må akselereres fra hvile til "tromle"-hastigheten.

Automatiske vaskemaskiners evne til å vaske kles-plagg og andre tekstilartikler er betydelig. Den energi som forbrukes av slike maskiner, kan imidlertid gjøre en vaske-prosess ganske kostbar. Det ville derfor være ønskelig i et automatisk vaskemaskinprogram å tilveiebringe ett eller annet vaskeinnslag som gjorde det mulig å oppnå den samme renhet i artiklene ved slutten av et vaskeprogram med et redusert energiforbruk.

Det er kjent å bløtlegge partikler som kan vaskes, i en lang periode, for eksempel over natten, i kaldt vann i vaskevæske. Skitten fra artiklene har imidlertid en tendens til å danne et skum på overflaten av vaskevæsken, og når vaskevæsken da senere pumpes ut av maskinen før artiklene fjernes fra denne, avsetter skummet seg på artiklenes overflate og forårsaker strimer eller vannstandsmerker som i en senere vaskeoperasjon er like vanskelige, om ikke vanskelige-re, å fjerne fra artiklene som den opprinnelig skitt.

Den ovenfor beskrevne bløtleggingsteknikk har derfor egentlig ikke tilveiebrakt en tilfredsstillende løsning når det gjelder å skaffe en mer økonomisk metode for vasking av tekstilartikler, og den nyter ikke lenger den popularitet med hvilken den først ble mottatt.

På grunn av det heller utilfredsstillende resultat av bløtlegging av artikler slik som foran beskrevet, har tendensen vært å tilveiebringe kortere vaskeprogrammer som, da de utføres i en kortere tidsperiode, forbruker betydelig mindre energi og for noen artikler er helt tilfredsstillende. Andre artikler som f.eks. er fremstilt av andre materialer, eller artikler som pe grunn av sin bruksnatur er mer tilskit-net, kan imidlertid kanskje ikke oppnå en tilstrekkelig grad av renhet og krever ytterligere vasking.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en vaskemetode ved hjelp av hvilken energibesparelse kan oppnås uten skade på vaskeytelsen, og som har evnen til å trekke ut skitt fra artiklene som gjennomgår vasking, og deretter fjerne skitten fra artiklenes nærhet.

Ifølge oppfinnelsen omfatter en fremgangsmåte ved vasking av tekstilartikler i det vesentlige nedsenkning av artiklene i en vaskevæske, utsettelse av vaskevæsken for agitering og senere fjerning av artiklene fra vaskevæsken henholdsvis fra. den nedsenkede forbindelse, og er kjennetegnet ved at vaskevæskens temperatur ikke er høyere enn en forutbestemt, forholdsvis lav temperatur, og at vaskevæsken utsettes for agitering i en forholdsvis kort periode i hver av en rekkefølge av betydelig lengre grunnperioder.

Uttrykket "vaskevæske" omfatter vann, vann til hvilket det er tilsatt et vaskemiddel, og vann til hvilket det er blitt tilsatt et biologisk middel.

Antallet av betydelig lengre grunnperioder vil være slik at en tilstrekkelig tid tillates til å fjerne skitt fra artiklene til vaskevæsken.

Fremgangsmåten omfatter fortrinnsvis oppvarming av vaskevæsken til en forholdsvis lav temperatur. Med "forholdsvis lav" menes en temperatur over den ved hvilken uoppvarmet vann som er tilgjengelig fra normale bolig-vann-forsyninger, tilføres, og som vanligvis ligger mellom 4° C og 15° C avhengig av klimatiske forhold, men ikke høyere enn hva som er behagelig varmt for hånden. Som et typisk eksempel vil en "forholdsvis lav" temperatur være 30° C, men det antas åt den mer generelt ville ligge i området 20 - 40° C.

Selv om den kjente teknikk med bløtlegging av artikler i lange perioder i vaskevæske ikke frembrakte tilfredsstillende resultater, har det overraskende vist seg at ved å forårsake, om enn intermitterende, agitering av vaskevæsken, blir det skum som tidligere dannet seg på vaskevæskens overflate, dispergert til en suspensjon i vannet, hvilket hindrer dannelsen av strimer og vannstandsmerker på artiklene som vaskes, så snart vannet fjernes.

Ved å forårsake bevegelse av de artikler som vaskes, øker videre den intermitterende agitering eller omrøring av vaskevæsken i betydelig grad vaskevæskens effektivitet med hensyn til å fjerne skitt fra artiklene. Det antas at dette i hovedsaken er på grunn av den relative bevegelse mellom vaskevæsken og de artikler som vaskes.

Ved å oppvarme vaskevæsken. til en forutbestemt, forholdsvis lav temperatur, dvs. en temperatur som er betydelig lavere enn en temperatur til hvilken vaskevæske normalt oppvarmes i automatiske vaskemaskiner, oppnås et enda mer gunstig resultat.

Det har vist seg at ved oppvarming til en forholdsvis lav temperatur, såsom 3 0° C, dvs. mindre enn normal kroppstemperatur, kan den tid i hvilken bløtleggingen med intermitterende vaskevirkning finner sted for å oppnå.det

samme resultat, forkortes vesentlig.

De fordeler som oppnås ved oppvarming til lav temperatur, kan oppnås med meget lite energiforbruk da en typisk lav temperatur på ca. 30° C muligens ikke krever noen ytterligere oppvarming av den maskin som forsynes fra et bolig-varmtvannsforråd, eller den energimengde som kreves for oppvarming til 30° C, vil ikke være særlig stor dersom tilførselen skjer fra et kaldtvannsforråd. Opprettholdelse av vaskevæskens temperatur på den forutbestemte, lave temperatur vil videre kreve bare en liten energimengde da temperaturforskjellen mellom vaskevæsken ved denne forholdsvis lave temperatur og den omgivende temperatur er mye mindre enn temperaturforskjellen mellom vaskevæsken ved normale drifts-temperaturer i konvensjonelle vaskemaskiner og omgivelses-temperaturen. Således blir "varmetapet" betraktelig redusert sammenliknet med det som forekommer i en konvensjonell vaskesyklus.

Forutsatt at agiteringen av væsken gjentas med -de forannevnte tidsintervaller, forblir skitten fordelt i hele vaskevæskemassen i stedet for å danne et skum på overflaten, og strime- eller "vannstandsmerke"-virkningen elimineres.

Det er betydelig valgfleksibilitet med hensyn til forholdet mellom de tidsperioder i hvilke agiteringen av vaskevæsken utføres, og grunnperiodene. Tilfredsstillende resultater er blitt oppnådd ved benyttelse av et forhold på 1:20 sammensatt av en agiteringsperiode på 30 sekunder og en grunnperiode på 10 minutter.

Det antas imidlertid at disse tidsperioder uten skadelig virkning kan varieres, basert på følgende betraktninger. Forlengelse av agiteringsperiodene resulterer i høyere energiforbruk, og det er derfor ikkeønskelig å for-lenge disse perioder i urimelig grad dersom tilfredsstillende løsning og fjerning av skitten allerede er blitt oppnådd ved benyttelse av kortere agiteringsperioder. En altfor stor reduksjon av agiteringsperioden vil åpenbart virke ugunstig på vaskeytelsen, dvs. evnen til å løsne og fjerne skitten. Det antas at det foran omtalte forhold kan økes til 1/5 eller reduseres til 1/80 uten at man i særlig utstrekning

støter på de spesielle ulemper som er omtalt foran.

Når det gjelder størrelsen av hver agiteringsperiode, antas det på basis av liknende betraktninger at den kan reduseres til 15 sekunder eller økes til 60 sekunder, og grunnperioden kunne tilsvarende reduseres til 5 minutter eller økes til 20 minutter.

Når agiteringen utføres ved rotasjon med en tromlehastighet av en trommel som er roter om en horisontal akse og i hvilken både artiklene og væsken er til stede, foretrek-kes det videre å utføre denne agitering ved rotasjonsomganger av forskjellig størrelse i motsatte retninger, f.eks. 4 sekunder i en fremoverretning og 2 sekunder i en bakoverret-ning.

Det er ikke meningen at dette område av forhold eller områdene av agiteringsperioden og grunnperioden skal være sterkt begrenset da graden av forurensning av artiklene med skitt og selve artiklenes beskaffenhet åpenbart ville tillate at variasjoner utenfor disse grenser iverksettes uten skade for vaskeytelse eller energiforbruk, eller faktisk til fordel for vaskingen.

I prinsipp er imidlertid vaskemetoden fundamentalt forskjellig fra den som vanligvis er i bruk ved at den er sammensatt av korte perioder av agitering innenfor vesentlig lengre grunnintervaller som gjentas over en vesentlig lengre tidsperiode. Man kan således tenke seg at den totale tidsperiode kan være omkring 2 timer og fortrinnsvis vil være lengre.

Trinnene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen slik den er definert foran, kan suppleres med det konvensjonelle trinn å tilføre vann til artiklene for skylling og deretter utsette artiklene for sentrifugering, enten én gang eller et antall ganger slik det tradisjonelt utføres.

Dersom det ønskes, kan videre væsken, forut for trinnene ved den angitte fremgangsmåte, utsettes for agitering i en lengre tid (muligens hele grunnperioden) under den før-ste grunnperiode, hvoretter man kan gå tilbake til agitering i den korte periode innenfor hver etterfølgende grunnperiode.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en maskin for vasking av tekstilartikler, omfattende et legeme som avgrenser et vaskekammer for mottagelse av de artikler som skal vaskes, en anordning for tilførsel av vaskevæske til kammeret, en anordning for agitering av væsken i kammeret, og en anordning for uttapping av vaskevæsken fra kammeret,

og som er kjennetegnet ved at den omfatter en styreanordning for å gjøre agiteringsanordningen operativ i en kort periode i hver av en rekkefølge av betydelig lengre grunnperioder.

Maskinen vil også fortrinnsvis omfatte en anordning for oppvarming av vaskevæsken, og en anordning for styring av den temperatur til hvilken den oppvarmes, til en forholdsvis lav verdi slik som foran angitt.

Forholdet mellom de korte agiteringsperioder og grunnperiodene, og verdiene av hver av disse perioder kan være slik som allerede omtalt ved definisjonen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Oppfimielsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et skjema-tisk riss sett fra siden og i vertikalt tverrsnitt av én utførelse av en vaskemaskin for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser en del av en vaskemaskin-styrekrets for utførelse av fremgangsmåten for vasking, i overensstemmelse med oppfinnelsen, og fig. 3 viser et skje-matisk koplingsskjerna av styrekretsen for en sådan vaskemaskin.

Den på fig. 1 viste vaskemaskin omfatter et legeme som inneholder et stasjonært vaskekammer 1 som kan ha i hovedsaken sylindrisk form og inneholde en vasketrommel 2

som er roterbar om en horisontal akse, idet vaskekammeret er understøttet på vilkårlig, passende måte, for eksempel ved hjelp av støtter eller strevere 3 fra en basis 3a.

En kappe 4 omslutter vaskekammeret og drivanord-ningen for trommelen som omfatter en motor 12c som driver trommelakselen 2a via en rem- og skive-drivanordning 9. Akselen 2a og trommelen er understøttet av et passende lager

8 som bæres av vaskekammeret.

Vaskekammeret har et antall innløp, for eksempel

et varmtvannsinnløp som styres av en magnetventil 12e, et

kaldtvannsinnløp som styres av en magnetventil l2g, og et tømmeutløp som fortrinnsvis står i forbindelse med en brønn eller kum i vaskekammeret og som styres av en elektrisk drevet pumpe 12b.

Vaskekammeret 1 er i forhold til kappen forseglet ved hjelp av en fleksibel pakning eller tetningsring 6, og inngangen til vaskekammeret 1 og trommelen 2 styres ved hjelp av en dør 5 som er hengselforbundet med kappen 4 om en vertikal akse 7 og er bevegelig ved utløsning av en solenoid-styrt dørlås 12a mellom den viste, lukkede stilling og en åpen stilling. Til døren er knyttet en tetningsring eller pakning 5 som virker mellom døren og kappen.

En ytterligere funksjonsenhet som er vist på fig. 1, er et varmeelement 12d for oppvarming av væsken i vaskekammeret. Andre elektrisk energiserte funksjonsenheter er for enkelhetens skyld utelatt fra fig. 1 og kan omfatte en sole-noiddrevet tilpasnings- eller kondisjoneringsventil som styrer strømmen av kondisjoneringsvæske gjennom en kanal inn i vaskekammeret.

På fig. 2 er vist en enkel styremekanisme for iverksettelse av oppfinnelsen.

En konvensjonell programstyremekanisme som er vist med en pil 20, har en elektrisk motor 21 som via en girboks 22 driver en roterende, kamstyrt bryter 23. Den stilling fra hvilken dreiebryteren 23 starter, kan innstilles ved hjelp av en manuelt styrt del 24 som normalt er beliggende utenfor vaskemaskinens kappe 25 og normalt på dennes front-panel. Operasjonen av sådanne brytere er velkjent, og ved bruk dreies styredelen 24, avhengig av det nødvendige vaskeprogram, fra en av-stilling til en start-stilling, en start-bryter 26 påvirkes og motoren 21 vil da rotere og forårsake dreining av dreiebryteren 23.

Dreiebryteren 23 omfatter mange forskjellige kontakt- . par som påvirkes i rekkefølge for å bringe en vaskemaskins normale funksjoner til å operere, såsom ventiler for å tillate adgang eller hindre adgang av vann til vaskemaskinen, en pumpe for å pumpe ut vannet fra vaskemaskinen, og en oppvar-mingsanordning for å oppvarme vannet til den nødvendige temperatur, etc.

Dreiebryteren 23 er forsynt med to kontakter 27 som via en bryter 28 er koplet til en andre programmerer som er generelt vist ved 29 og som omfatter en motor/girboks 30, en roterende tidsinnstillingsbryter 31 og en manuelt påvirkbar del 32.

Dersom man i et vaskeprogram ønsker å benytte fremgangsmåten for vasking ifølge oppfinnelsen, lukkes bryteren 28 og ved et forutbestemt tidspunkt i et vaskeprogram, fortrinnsvis nær begynnelsen (se programmer på side 13), lukker dreiebryteren 23 kontaktene 27 som har den virkning, forutsatt at bryteren 28 er blitt lukket, å starte drift av motoren 30 som driver dreie-tidsinnstillingsbryteren 31. Dreie-tidsinnstillingsbryteren 31 har et antall kontakter av hvilke ett par kontakter 33 normalt er lukket, men ved energisering av motoren 30 vil disse kontakter åpne for å hindre ytterligere rotasjon av den konvensjonelle programmerer 20.

Et andre par kontakter 34 vil åpne, hvilke kontakter 34 er koplet til vanninnløpsventilen for å tillate beholderen å fylles med vann, og kontakter 35 vil også lukke. Kontaktene 35 kopler motoren 12c som driver trommelen 2, via en elektrisk styrekrets 36 til en kraftkilde som er koplet til kontaktklemmer 38 og 39.

Den elektroniske krets 36 er tilpasset til å tilveiebringe energi i en kort tid ved forutbestemte tidsintervaller, slik at motoren 12c vil bli energisert i en periode på f.eks. 30 sekunder én gang i hver grunnperiode på f.eks. 10 minutter. Sådanne elektroniske kretser er velkjente og kan omfatte halvlederbrytere som drives av anordninger med konstant tidsforsinkelse tilveiebrakt ved hjelp av opplad-ningshastigheten til en kondensator via en motstandsanord-ning.

Den elektroniske krets 36 kan også være tilpasset til under sin energiseringsperiode å bringe motoren 12c til å rotere trommelen 2, først i én retning og deretter i en motsatt rotasjonsretning. En sådan virkning kan oppnås ved å benytte en elektrisk likestrømsmotor til å drive trommelen 2, og ved å bevirke en reversering av energiseringspolarite-ten ved hjelp av styrekretsen 36, for å bevirke reversert rotasjon.

De klær eller andre tekstilartikler som befinner seg i trommelen 2, vil således bli vasket i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i en tidsperiode som kan bestemmes ved hjelp av den manuelt påvirkbare del 32.

Dreie-tidsinnstillingsbryteren 31 kan for eksempel være tilpasset til å fullføre én omdreining på 12 timer, men dens startpunkt kan bestemmes ved å dreie den manuelt påvirkbare del 32 til en vilkårlig ønsket stilling, slik at fremgangsmåten for vasking ifølge oppfinnelsen kan utføres i en vilkårlig tid, f.eks. fra et kvarter til 12 timer.

Ved fullførelse av rotasjon av tidsinnstillingsbryteren vil kontaktene 33 på nytt lukke, hvilket på hytt vil tilkople effekt til motoren 21, for således å gjenoppta drift av programmereren 20 for å tillate resten av vaskeprogrammet å fortsette.

I løpet av vaskefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som styres ved hjelp av programmereren 29, vil vannet ikke bli oppvarmet i selve vaskemaskinen. Når det dreier seg om en varmtvannstilførsel og en kaldtvannstilførsel, kan begge tilførsler ha vært åpnet for å fylle beholderen med vann, dvs. med en forholdsvis lav temperatur, f.eks. 30° C, eller alternativt kan bare den ventil som tillater kaldt vann å strømme inn, ha vært åpnet, i hvilket tilfelle vannets temperatur vil være lavere.

Når det dreier seg om en automatisk maskin som

bare har en kaldtvannsfyIling, når tiden er begrenset og man ønsker å oppnå de samme resultater på kort tid ved benyttelse av vaskemetoden ifølge oppfinnelsen som ville ha blitt oppnådd ved å utføre vaskemetoden ifølge oppfinnelsen i en betydelig lengre tid i kaldt vann, kan vannet oppvarmet til den nevnte forutbestemte, lave temperatur ved hjelp av varmeelementet 12d.

På vaskemaskinens instrumentpanel er anordnet en bryter 41 som i sin påskrudde stilling vil sikre at varmeelementet 12d tilføres strøm via en termostat 42 som er kon-struert for å kople inn og ut ved den forutbestemte, ønskede lave temperatur slik at vannet vil bli oppvarmet av varmeelementet 12 opp til den ønskede, lave temperatur, og når vannet oppnår denne temperatur, vil termostaten 42 åpne for å avslutte varmetilførselen. Dersom temperaturen faller under den forutbestemte, lave temperatur, vil termostaten 42 på nytt kople inn for på nytt å tilføre strøm til varmeelementet 12d for å bringe vannet tilbake til den forutbestemte, lave temperatur.

Fig. 2 viser bare ett par kontakter 34 som er koplet til vannventilen 44 for å tillate innstrømningen av vann til beholderen. Det vil imidlertid innses at det i en vaskemaskin som er tilpasset for å forsynes med både varmt og kaldt vann fra en tilførsel, kan finnes to sådanne par av kontakter 34 og to vannventiler 44, én for det varme vann og én for det kalde vann.

Det tidspunkt ved hvilket vaskemetoden ifølge opp- . finnelsen utføres under en konvensjonell vaskesyklus, vil fortrinnsvis ligge nær begynnelsen av denne syklus. På grunn av den vesentlige grad av rengjøring som utføres ved hjelp av vaskemetoden ifølge oppfinnelsen, vil imidlertid resten av vaskesyklusen være betydelig kortere enn hva som normalt ville ha vært tilfellet. Dersom således vaskemetoden ifølge oppfinnelsen velges ved omkopling på bryteren 28, vil det også ha den virkning å avkorte noen av trinnene, særlig vasketrinnet i den senere del av programmet.

Det foran beskrevne arrangement representerer bare én måte for tilveiebringelse av en styreanordning for å tillate utførelse av vaskefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

og et alternativt styresystem kan omfatte en mikroprosessor i hvilken omkoplingen av de forskjellige funksjonsposter i maskinen utføres elektronisk. Et slikt styresystem skal nå beskrives under henvisning til fig. 3.

På fig. 3 er de elektrisk energiserte funksjonsenheter vist ved 12a - 12g. Tilførselen av strøm til disse enheter fra et 240 volts vekselstrømsnett er tilkoplet til inngangsklemmene ti, t2 i en manuelt påvirket hoved-skille-bryter Sl hvis utgangsklemmer t3, t4 er koplet til primær-viklingen i en kraftforsyningstransformator Tl og også til kraftforsyningsskinner 15'og 16, i sistnevnte tilfelle via en bryter S2 som påvirkes av en dørutløsningssolenoid 12a.

Tilførselen av strøm til funksjonsenhetene 12a - 12g fra lederne 15 og 16 styres av respektive styreelektrode-styrte halvlederanordninger 13a - 13g i overensstemmelse med de utgangssignaler som avgis på utgangene fra styrekretser som omfatter en mikroprosessor og er betegnet henholdsvis 10a- - 10g. Når det dreier seg om anordningene 13b - 13g, tilføres disse utgangssignaler via en utgangsdriver 17. Til funksjonsenhetene er knyttet et antall supplerende anordninger som styrer eller bidrar til den funksjon som utføres av funksjonsenhetene, idet disse er høynivå-, mellomnivå- og lavnivåbrytere S3, S4, S5 som tjener henholdsvis til å styre strøm til varmtvanns-magnetventilen 12e, kaldtvanns-magnetventilen 12f og varmeelementet 12d, og som tilveiebringer inngangssignaler til mikroprosessoren på klemmer 10k, 101, lOm for å styre væskenivåene i trommelen. En ytterligere supplerende anordning er en tachogenerator 12d-^som mekanisk er operativt koplet til drivmotoren 12c som angitt ved den brutte linje Hd^, og tilveiebringer et inngangssignal til mikroprosessoren på en klemme 10n.

En ytterligere supplerende anordning er en termis-tor Th^som avføler temperaturen på vaskevæsken i vaskekammeret og tilveiebringer et inngangssignal til mikroprosessoren på en klemme 10p.

Energiseringsretningen for drivmotorens 12c felt-vikling F styres ved hjelp av en ytterligere supplerende anordning, nemlig et relé RV som har reverseringskontakter S6 og drives fra transformatorens Tl sekundærvikling Tic

(44 volt). Reléet RV drives under styring av mikroprosessorens utgangssignal på en klemme 10i. Størrelsen av strømmen i motoren styres av utgangssignalet på mikroprosessorens klemme 10c, og strømtilførselen til motoren er isolert ved hjelp av et hovedrelé MR med bryterkontakter S7.

For å bringe vaskemaskinen i drift i overensstemmelse med det fordrede program, tilveiebringer en rekke brytere S8a - S8i, fortrinnsvis av trykknapptypen, inngangssignaler på respektive klemmer lia - lii for å starte de følgende programmer eller operasjoner, nemlig opphevelse, døråpning, skyllehold, prøving, høyt nivå, bio, forvask, start, og program, hvis betydning skal forklares nedenfor.

Det er anordnet en indikatoranordning 14 som omfatter et antall elektrisk energiserbare indikatorelementer,

for eksempel lysemitterende dioder 14a - 14g, som utgjør en 7-segments, numerisk indikator, og elementer 14h - 14m som består av enkeltstående, lysemitterende dioder, idet begge sett av lysemitterende dioder styres av utgangssignaler på klemmer 13a - 13g i mikroprosessoren via en fremvisnings-effektdriver 18. De to sett av fremvisningselementer, nemlig 14a - 14g og 14h - 14m, blir hver matet av respektive, veks-lende halvsykluser av den elektriske vekselstrømstilførsel fra transformatorens sekundærvikling Tlb via dioder 19a og 19b.

Den programmering som tilveiebringes av mikroprosessoren, er slik at visse av fremvisnings-elementene tilveiebringer forskjellige klasser av informasjon ved forskjellige driftstrinn av maskinen. Før og under programvalg indikerer således de enkeltstående LED-dioder 14å - 14m valg for utvelgelse, mens LED-diodene som tilveiebringer den numeriske 7-segment-indikator, vil angi vaskeprogrammets identifika-sjonsnummer. Etter start indikerer de enkeltstående LED-dioder 14a - 14m utviklingen av det valgte vaskeprogram slik som senere beskrevet. Dersom en feil oppstår, benyttes den numeriske 7-segment-indikator til å angi dette faktum ved blinking av vekselvis "F" og et kodetall som betegner feilens natur.

Idet det nå henvises til de vaskeprogrammer som kan tilveiebringes under styring av mikroprosessoren, kan sistnevnte tilveiebringe utgangssignaler som frembringer mange forskjellige programmer, av hvilke ett nå skal beskrives i detalj.

Vaskefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan inn-lemmes i et komplett vaskeprogram og blir heretter angitt med betegnelsen "Bløting". 1. Fylle kaldt i 10 sekunder uten virkning (funksjon). Fylle varmt og kaldt til høyt nivå med virkning. Oppvarme til 30° C med virkning.

Vaske i 10 minutter.

BLØTING - én tromlevirkning for hver 10 minutter. Denne sekvens vil fortsette inntil "START" inntrykkes.

Pumperotasjon med 9 5 omdr./min. i 1 1/2 minutt.

2. Fylle kaldt til lavt nivå, ingen virkning.

Fylle kaldt til høyt nivå med virkning.

Skylle i 1 1/2 minutt.

Pumperotasjon med 95 omdr./min. i 1 1/2 minutt. Pumperotasjon med 460 omdr./min. i 10 sekunder. Pumpe ut med kaldtvannsventil åpen i 15 sekunder.

3. Fylle kaldt til lavt nivå, ingen virkning.

Fylle kaldt til høyt nivå med virkning.

Skylle i 1 1/2 minutt.

Pumperotasjon med 95 omdr./min. i 1 1/2 minutt. Pumperotasjon med 460 omdr./min. i 10 sekunder. Pumpe ut med kaldtvannsventil åpen i 15 sekunder.

4. Fylle kaldt til lavt nivå, ingen virkning.

Fylle kaldt pluss tøytilpasser til høyt nivå med virkning.

Skylle i 1 1/2 minutt.

Pause inntil startknappen påvirkes dersom skyllehold velges.

Pumperotasjon med 95 omdr./min. i 1 1/2 minutt. Pumperotasjon med 460 omdr./min. i 2 minutter.

Man vil legge merke til at selv om den innledende vaskesekvens som er angitt i underavsnitt 1, inneholder en vaskevirkning i 10 minutter, blir den deretter fulgt av en sekvens som medfører en tromlevirkning (som frembringer agitering av væsken) for hver 10 minutter, og denne agitering kan typisk utføres over en forholdsvis kort periode på 30 sekunder i hver av en rekke lengre grunnperioder på 10 minutter. Denne sekvens fortsetter inntil startkontrollen inntrykkes for å bringe i drift utpumping av væsken etterfulgt av de skyllesekvenser som er angitt i underavsnittene 2-4.

Den sekvens i avsnitt 1 som starter med den første tromlevirkning som frembringer agitering av vaskevæsken,

vil bli fortsatt i minst 1 time og fortrinnsvis lenger,

for eksempel 3 til 4 timer.

Det ville være mulig å innstille automatisk en periode for fortsettelse av tromlevirkningen med varigheten 1, 2 eller flere timer, slik at det ikke er nødvendig at operatøren manuelt inntrykker startkontrollen, og maskinen ville da automatisk fortsette med de sekvenser som er angitt i underavsnittene 2, 3 og"4.

Den prinsipielle forskjell mellom "bløtlegging"-teknikken ifølge den foreliggende oppfinnelse og konvensjonelle vaskernetoder, er at ekvivalent rengjøring oppnås ved lang bløtlegging ved forholdsvis lav temperatur med minimal agitering, sammenliknet med en kort vasking ved høy temperatur med kraftig agitering. Økonomien oppnås ved ikke å oppvarme vann til en høy temperatur, mens effektiviteten av vaskingen opprettholdes ved hjelp av den minimale vaskevirkning for å hindre "vannstandsmerker" og omplassering av skitt.

Dette kan oppnås ved elektronisk styring av maski-nens funksjonsenheter uten de vanskeligheter som ville på-treffes ved bruk av en mekanisk tidsbryter pås grunn av den lange driftsperiode som kan kreve f.eks. start av maskinen f.eks. kl. 2300 og avslutning av bløtleggingsprogrammet f.eks. kl. 0800 neste dag. Det nødvendige program for å utføre det foran omtalte bløtleggingsprogram etterfulgt, om nødvendig, av et hovedvaskeprogram, tilveiebringes av en mikroprosessor, slik som nærmere beskrevet i søkerens paralleltløpende patentsøknad nr. 81 1324 med titelen "Styrekrets for vaskemaskiner eller liknende".

Claims (10)

1. Fremgangsmåte ved vasking av tekstilartikler, ved hvilken artiklene i det vesentlige nedsenkes i en vaskevæske og vaskevæsken utsettes for agitering, og artiklene senere fjernes fra vaskevæsken henholdsvis fra den nedsenkede forbindelse,karakterisert vedat vaskevæskens temperatur ikke er høyere enn en forutbestemt, forholdsvis lav temperatur, og at vaskevæsken utsettes for agitering i en forholdsvis kort periode i hver av en rekkefølge av betydelig lengre grunnperioder.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat vaskevæsken oppvarmes til den forutbestemte, forholdsvis lave temperatur.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karak-teriser ved at forholdet mellom den tidsperiode i hvilken agitering utføres, og grunnperioden er mellom 1:5 og 1:80.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat varigheten av hver av agiteringene ligger mellom 15 og 60 sekunder.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat varigheten av hver av grunnperiodene ligger mellom 5 og 20 minutter.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat agitering utføres ved rotasjon med en tromlehastighet av en trommel som er roterbar om en horisontal akse og i hvilken både artiklene og væsken er til stede, og at trommelen gis rotasjonsbevegelser med for-skj.ellig størrelse i motsatte retninger.

7. Maskin for vasking av tekstilartikler,karakterisert vedat den er innrettet til å utføre fremgangsmåten for vasking av tekstilartikler som angitt i ett av kravene 1 - 6.

8. Maskin for vasking av tekstilartikler, omfattende et legeme (1) som avgrenser et vaskekammer for opptagelse av de artikler som skal vaskes, en anordning for tilførsel av vaskevæske til kammeret (1), en anordning (2) for agitering av væsken i kammeret, og en anordning (12b) for uttapping av vaskevæsken fra kammeret (1),karakterisertved at den omfatter en styreanordning (10, 29) for å gjøre agiteringsanordningen (2) operativ i en.kort periode i hver av en rekkefølge av betydelig lengre grunnperioder.

9. Maskin ifølge krav 8, omfattende en anordning (40) for oppvarming av vaskevæsken,karakterisertved at den omfatter en anordning (42) for styring av den temperatur til hvilken vaskevæsken oppvarmes, til en forholdsvis lav verdi slik som foran definert.

10. Maskin ifølge krav 8 eller 9, karakteri-. sert ved at styreanordningen (10, 29) er innrettet til å styre forholdet mellom de korte perioder med agitering og grunnperiodene og verdiene av hver av disse perioder slik som angitt i ett av kravene 3, 4 eller 5.