NO811115L - Anordning for hjulrotasjon i en spilleautomat. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår underholdnings- eller spiHeanordninger og nærmere bestemt spilleanordninger av den type som omfatter et eller flere symbolbærende dreibare hjul som settes i rotasjon ved at en spiller trekker i et drivhåndtak, hvoretter hjulene stanses etter at en spilleomgang er fullfort.

Som omfattende omtalt i sokernes tidligere inngitte

norske patentansokning nr. 81.0407 med tittelen "Spilleautomat" har den type underholdnings- eller spilLeapparat som har minst ett, men fortrinnsvis tre eller flere symbolbærende dreibare hjul hvert i bruk i dekader, samt i den senere tid vært gjenstand for betraktelig forskning og utvikling, hovedsakelig på grunn av den okede popularitet av sådanne anordninger, sammen med nye og forbedrede trekk som lettere kan inngå i konstrtuksjon og utforelse av sådanne anordninger i kraft av teknologiske fremskritt, særlig på elektronikkområdet. Spilleapparatet av denne type var opprinnelig mekaniske anordninger, men har nå utviklet seg til elektromekaniske anordninger. Et felles særtrekk ved de tidligere mekaniske og elektromekaniske anordninger av denne art har vært spillerens ferekk i drivhåndtaket som frembringer hjulenes spinnebevegelse, har fort til at hjulene roterer méd hovedsakelig konstant igangsettingshastighet, enten rotasjonen var satt igang av en rent mekanisk drivmekanisme eller en drivmekanisme med elektrisk motor eller solenoid. Dette betyr at den rotasjonshastighet eller vinkelhastighet som ved igangsettingen ble overfort til hjulene var hovedsakelig konstant og uavhengig av fremtrekkshastigheten for drivhåndtaket.

Som omtalt i den ovenfor angitte patentansokning, innebærer et spilleapparat med mekanisk drivmekanisme som tillater variasjon av igangsettingsrotasjonen i samsvar med den hastighet drivhåndtaket trekkes av en spiller, et nytt trekk som tillater mange spillere av sådanne apparater, idet dette bidrar til den folelse at spilleren i det minste delvis er i stand til å styre apparatets arbeidsfunksjon.

Hjulenes igangsettingsrotasjon, som er direkte proporsjonal med fremtrekkshastigheten av drivhåndtaket, frembringes ved hjelp av et mekanisk overforingsledd som effektivt overforer den kraft som utoves på håndtaket til en aksel samt til de hjul som bæres av akslen.

Til forskjell fra den mekanisme som er beskrevet i sokernes ovenfor angitte patentansokning, utnyttes i henhold til foreliggende oppfinnelse ingen direkte mekanisk leddforbindelse for igangsetting av hjulenes rotaajon, men i stedet elektroniske kretser for effektiv avfoling av drivhåndtakets bevegelseshastighet langs sin bevegelsesbane, hvoretter et elektrisk signal påtrykkes en elektrisk motoranordning tilordnet en drivmekanisme, idet styrken av det elektriske signal er proporsjonal med den avfolte hastighet og på dette grunnlag varierer den igangsettingsrotasjon som meddeles hjuibene. Dé elektriske kretser er også innrettet for å innstille eller variere utsendelsen av elektriske signaler som effektivt bringer hjulene til å stanse, idet rotasjonsperiodens varighet eller spinnetiden for hvert hjul bringes til å variere som en funksjon av den avfolte hastighet ved trekk i drivhåndtaket. Den rytme eller takt hvormed en myntmaskin stanser hjulene etter tur er et velkjent særtrekk ved maskinen.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe et underholdnings- eller spilleapparat som har den ovenfor angitte fordel at spilleren settes i stand til å variere hjulenes igangsettingsrotasjon ved begynnelsen av et spill, samt også å variere den tid hjulene spinner for de stanses, samtidig som apparatet har en relativt enkel mekanisk utforelse og er okonomisk i fremstilling.

Det er også et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe et underholdnings- eller spilleapparat av ovenfor angitt type og med dreibare hjul, idet varigheten av spinnetiden for hvert av hjulene varieres proporsjonalt med fremtrekkshastigheten av drivhåndtaket langs sin beyegelsesbane.

Det er enda et annet formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en forbedret spilleanordning med en drivmekanisme av relativt enkel utforelse i kombinasjon med elektriske kretser som varierer styrken av de elektriske signaler som styrer dr.ivme kan ismen slik at rotasjonshastigheten varierer i samsvar med bevegelseshastigheten av drivhåndtaket.

Det er enda et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en spilleanordning som angitt ovenfor samt er ytterst pålitelig i drift og har forlenget effektiv levetid.

Ytterligere formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den fSigende detaljerte beskrivelse under henvisning til de vedfoyde tegninger, hvorpå: FIGUR 1 er en perspektivskisse av forsiden og venstre side av en underavdeling av et underholdnings- eller spilleapparat i henhold til foreliggende oppfinnelse og som særlig anskueliggjør drivmekanismen i henhold til oppfinnelsen, FIGUR 2 viser en del av anordningen i fig. 1 sett fra siden, særlig for å anskueliggjøre drivmekanismen i henhold til oppfinnelsen, idet denne drivmekanisme er vist frikoblet eller i hvilestilling, FIGUR 3 er et sideoppriss av samme art som i fig. 2, og som særlig viser drivmekanismen i inngrepsstilling, umiddelbart etter at en rotasjonskraft er påfort et palhjul forbundet med en aksel som bærer de dreibare hjul, FIGUR 4 er en uttrukket perspektivskisse av hoved-komponentene i den viste drivmekanisme i fig. 1-3, FIGUR 5 er et sideoppriss av en del av spilleanordningens drivhåndtak, særlig for å anskueliggjøre den innbyrdes sammenkobling mellom de mekaniske komponenter, sammen med de kretskomponenter som i henhold til oppfinnelsen avfoler innledende bevegelse og bevegelseshastighet av drivhåndtaket, når det trekkes frem langs sin bevegelsesbane, FIGUR 6 viser den mekanisme som er angitt i fig. 5, sett forfra og delvis i snitt, FIGUR 7, 8 og 9 viser koblingsskjemaer for de elektriske kretser som i henhold til oppfinnelsen styrer spilleanordningens arbeidsfunksjon, og FIGUR 10 viser et antall tidsdiagrammer som vil være til hjel for forståelse av arbeidsfunksjonen for deler av de kretser som er vist i fig. 7 og 9.

Kort fortalt er foreliggende oppfinnelse rettet på en underholdningsanordning som drives av en spiller som trekker drivhåndtaket over hele dens drivslag, hvilket forer til at hjulene bringes i spinnebevegelse med en hastighet som er proporsjonal med en hastighet som spilleren trekker frem håndtaket med, hvilket også forer til at den tid hjulene befinner seg i rotasjonsbevegelse også vil variere i overensstemmelse med håndtakets hastighet. Styring av hjulenes igangsettingshastighet oppnås ved hjelp av elektriske kretser som avfoler håndtakets bevegelseshastighet fremover langs sin bevegelsesbane, hvilket frembringer elektriske signaler som varierer i samsvar, med den påviste hastighet, idet disse signaler påtrykkes en forholdsvis enkel drivmekanisme som meddeler et rotasjonsmoment til et palhjul som er forbundet med en aksel som bærer hjulene. Variasjonen i "spinnetid" eller hjulrotasjonens varighet oppnås ved å utnytte de frembragte elektriske signaler som er en funksjon av den avfolte håndtakshastighet,

til å styre utlosningen av innstillingsmekanismen for stans av hjulene, fortrinnsvis på slik måte at jo raskere håndtaket trekkes frem, jo kortere vil hjulenes spinnetid bli.

Drivmekanismen er utstyrt med en elektrisk drevet solenoid (skjont en likestromsmotor eller lignende også kan anvendes) med et tilbaketrekkbart stempel som er forbundet med en konstruksjon som står i inngrep med palhjulet.

Et antall halvperioder av likerettet vekselspenning driver solenoiden, og de elektriske kretser er innrettet for å overfore selektivt avkortede halvperioder til solenoiden for å regulere den overforte effekt, hvilket effektivt styrer den hastighet som stemplet drives med. Jo langsommere drivhåndtaket beveges, jo senere vil utlosningen av de kretskomponenter finne sted, som sorger for påtrykning av hver halvperiode av likerettet spenning på solenoidspolen. Mindre effekt vil således bli overfort til solenoiden på grunn av at utlosningen finner sted ved et senere tidspunkt i hver halvperiode og forer til langsommere forskyvning av stemplet, slik det er onsket.

Det skal. nå nærmere henvises til tegningene og særlig til fig. 1-3, for en innledende beskrivelse av drivmekanismen. En spilleanordning som i sin helhet er betegnet med henvisningstallet 10, er vist i fig. 1 å omfatte sidevegger 12 og 14, hvorav den venstre vegg 12 utgjor en bæreflate for montering av en drivmekanisme 16 i henhold til foreliggende oppfinnelse. Et antall symbolbærende dreibare hjul 18 er vist, og disse hjul bæres av en aksel 20 som også er påfort et palhjul 22. Hjulene er utstyrt med enveis klolagre (ikke vist), som gjor det mulig å drive hver av hjulene i den tilsiktede rotasjonsretning ved hjelp av drivmekanismen, men som er anordnet Æor fri dreiebevegelse i forhold til akslen i den motsatte retning. Palhjulet 22 står i inngrep med drivmekanismen 16 for overforing av igangsettings-kraften for å sette hjulene i spinnebevegelse under et spill. Hjulene stoppes fortrinnsvis i rekkkefolge av hver sin innstillingsmekanisme 24, fortrinnsvis av den utforelse som er vist i sokernes ovenfor angitte patentansokning. Et drivhåndtak 26 er vist på hoyre side av anordningen for å kunne trekkes fremover av en spiller for å innlede en spilleomgang i spilleapparatet.

Det bor forstås at spill med anordningen kan kreve innforing av en eller flere mynter i denne, men så snart anordningen er bragt i beredskapstilstand på denne måte, kan håndtaket trekkes fremover av spilleren. Den mekanisme som gjelder innforing og bekreftelse av innforingen av sådanne mynter utgjor imidlertid ingen del av foreliggende oppfinnelse, men kan samordnes med den foreliggende spilleanordning på vanlig måte.

I samsvar med viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse og slik det vil fremgå av den viste drivmekanisme 16 i fig. 1 og 2, er anordningen av forholdsvis enkel konstruksjon og arbeidsfunksjon, hvilket bidrar til dens pålitelighet og okonomiske fremstilling samt vedlikehold. Drivmekanismen omfatter et langstrakt platestykke 28 med et hull 30 ved sin ovre ende og som passer rundt akslen 20 samt kan dreies i forhold til denne. Platestykket 28 er vist i hvilestilling og har en tverrflens 32 som ligger an mot en tapp 34 i fast forbindelse med sideveggen 12. En spennfjær 36 har sin enée ende forbundet med flensen 32 og sin motsatte ende festet til en annen tapp 38 for forspenning av platestykket til den viste stilling. Platen 28 bærer også et palstykke 40 svingbart festet til denne ved hjelp av en tapp 42, idet palstykket har en ytterkant 44 for inngrep med tennene på palhjulet 22 i drift. Palstykket 40 har også et fremspring 46 som et leddstykke 48 er festet til ved hjelp av en tapp 50, idet leddet 48 ved sin motsatte ende er forbundet med et tilbaketrekkbart stempel 52 over en tapp 54. Leddstykket 48 er på vanlig måte utstyrt med en losbar smekkforbindelse 56 som tillater lett frigjoring av leddet fra stemplet 52 for vedlikeholdsformål. Stemplet 52 utgjor en del av en elektrisk drevet solenoid 58, som når den er stromforende får stemplet til å trekke seg tilbake eller bevege seg mot venstre som vist i fig. 1 og 2, for å overfore dreiemoment til den aksel som bærer hjulene. En annen spennfjær 60 er anordnet med sin ene ende festet til tappen 54 og sin motsatte ende forbundet med en annen tapp 62 som er festet til sideveggen 12,. mens fjæren 60 forspenner stemplet og leddet 48 i retning mot den hvilestilling som er vist i fig. 2, hvilket vil si til hoyre på tegningene. Det vil forstås at den normale forspenning som frembringes av fjæren 60 bringer leddet 48 mot hoyre, og som en folge av den måte hvorpå dette ledd er festet til palstykket 40, sorger denne forspenningskraft også for å forspenne palstykket slik at dets ytterkant 44 drives ut av kontakt med palhjulet 22.

Som det vil bli nærmere beskrevet i det folgende, er det å foretrekke at arbeidsfunksjonen for drivmekanismen 16 finner sted i hovedsakelig to trinn, hvorav det forste omfatter et forste bevegelsesinterval som bare bringer kanten 44 av palstykket 40 i inngrep med tennene på palhjulet 22, og hvor av det annet trinn omfatter forskyvning av stemplet 52 og leddet 48 gjennom et ytterligere bevegelsesinterval, hvorunder palhjulet dreies av palstykket 40 til å meddele rotasjonsbevegelse til palhjulet, akslen og de symbolbærende hjul. Det bor forstås at en enkelt sterk strompuls til solenoiden 58 vil være tilstrekkelig til å trekke tilbake stemplet 52 og fore til at palstykket kommer i inngrep med palhjulet med betraktelig kraft, og det er funnet at når dette finner sted, vil det oppstå betraktelig slitasje på palhjulets tenner, hvilket i vesentlig grad forkorter palhjulets effektive levetid. Av denne grunn er det å foretrekke at solenoiden 54 innledningsvis aktiveres med minst mulig effekt, for derved å bringe stemplet til å forskyves langsomt uten stor kraft til palstykket er bragt i inngrep, for derved å nedsette det kraftige anslag som i betraktelig utstrekning oker slitasjen.

Etter at palstykket er bragt i inngrep med palhjulet, overfores derpå maksimal effekt til ssolenoiden, som sorger for ytterligere bevegelse av stemplet 52 og leddstykket 48, hvilket får platestykket 28 og palstykket 40 til å bevege seg i retning med urviseren rundt akslen

20, slik som vist i fig. 3. Under denne bevegelse vil naturligvis flensen 32 bevege seg bort fra stopp-tappen 34, slik som antydet i fig. 3, og denne bevegelse vil også forlenge spennfjæren 36. Etter at stromtilforselen til solenoiden 58 er avsluttet, vil stemplet bli forspent tilbake til sin hvilestilling av fjæren 60, og platen 28 vil gå tilbake til sin hvilestilling mens palstykket 40 slipper palhjulet 22.

For de elektriske kretser beskrives i detalj, skal det

henvises til fig. 5 og 6, som viser drivhåndtaket 26 og dets koblingsforhold til den krets som avfoler begynnelsen av håndtakets bevegelse og hastigheten av håndtakets fremtrekk i drift. Det vil innsees at håndtaket 26 er festet til en aksel 64 som er hensiktsmessig opplagret i åpninger i sideveggen 14 og i en rammekonstruksjon 66. Håndtaket 26 påvirkes slik at det trekkes i retning med urviseren, slik som vist i fig. 5, inntil det når ytterenden av sin drivbevegelse, hvorpå et rammestykke 68 utloses og smekkes tilbake til den hvilestilling som er vist i fig. 5, hvor en tverrflens 70 hviler mot en stotpute 72. Det er å foretrekke at

det er anordnet en viss motstand mot trekkbevegelsen i håndtaksmekanismen, skjont dette er ikke vist her.

Det er viktig å være klar over at bevegelseshastigheten av platen 68 som reaksjon på trekket i håndtaket 26 er meget langsommere enn hastigheten av platen 68 når den smekker tilbake til hvilestilling etter at håndtaket er trukket til ytterenden av sin bevegelsesbane. En lysdioe 74 og en fototransistor 76 er vist montert på en monteringsskive 78 og anordnet for å avfole bevegelsen av platen 68 i drift. Dette oppnås ved at en plate 80 er festet til platen 68, med den flate som er utsatt for lyset fra lysdioden (LED) 74 tilstrekkelig reflekterende til at fototransistoren 76 vil avfole det reflekterte lys når platen 80 befinner seg rett overfor dioden 74. En relativt langsom signalovergang vil bli frembragt for håndtaket 26 trekkes fremover over sin bevegelsesbane, mens en skarp negativt rettet signalovergang vil opptre som en folge av den raske bevegelse når platen 68 smekker tilbake til sin hvilestilling. 'Platen 80 er plassert slik at når forst fototransistoren 76 er bragt til ledende tilstand, vil denne tilstand bli opprettholdt under resten av håndtakets bevegelse fremover, men vil bli slått av under den raske smekkbevegelse tilbake. Håndtaket er fortrinnsvis utstyrt med en tannstangmekanisme (ikke vist) som ikke tillater håndtaket å bli trukket i annen retning enn fremover for den fremoverrettede bevegelse er fullfort, hvoretter håndtaket slippes og tillates å smekke tilbake til hvilestilling.

Under trekk av håndtaket 26 over sin bevegelsesbane fremover, blir imidlertid bevegelseshastigheten av håndtaket effektivt avfolt for drivpulsen frembringes av fototransistoren 76 under smekkbevegelsen av platen 68 tilbake. For dette formål er en plate 82 utstyrt med et vindu 84 som avdekker en fototransistor 86 som er anbragt på den ene siden av platen, mens en lysdiode eller annen lyskilde befinner seg på den motsatte side av vinduet. Fototransistoren vil således bli bragt til ledende tilstand under den tid vinduet 84 slipper igjennom lys fra lysdioden 88, og denne tid er en funksjon av bevegelseshastigheten av håndtaket 26 langs

sin bevegelsesbane fremover. Kretsene i henhold til foreliggende oppfinnelse ignorerer den kortvarige

ledende tilstand av fototransistoren 86 under retur-bevegelsen av håndtaket 26.

Det skal nå henvises til de kretser som er vist på de elektriske koblingsskjemaer i fig. 7-9, og særlig fig. 8 hvor den krets som er vist innenfor de stiplede linjer 90 frembringer en elektrisk spenning av variabel storrelse som er en funksjon av den hastighet håndtaket 26 trekkes frem med over sin bevegelsesbane. Dette er oppnådd ved hjelp av fototransistoren 86 som har sin kollektor koblet til ledningen 92 som ligger på en positiv spenning på f.eks. 12 volt. Når vinduet 84 passerer fototransistoren 86, bringes denne til ledende tilstand og arbeider for effektiv utladning av en kondensator under denne tid. Hvis således håndtaket trekkes langsomt frem, vil vindusåpningen befinne seg i lengre tid mellom lysdioden 88 og fototransistoren 86,

og denne transistor 86 vil da være i ledende tilstand i lengre tid og således utlade kondensatoren til en lavere spenning enn den som ellers ville opptre hvis håndtaket hadde blitt trukket hurtigere frem.

Den kondensator som utlades er kondensatoren 94 og dens ladning og utladning finner sted på fSigende måte. FSr fototransistoren 86 er bragt i ledende tilstand overforer en normalt ledende transistor 96 positiv spenning fra ledningen 92 gjennom transistoren 96, en motstand 98 samt ledningen 100, således at det oppnås en storste lade-spenning på fortrinnsvis omkring 11 volt på kondensatoren 94. Når fototransistoren 86 befinner seg i ledende tilstand overfores spenning gjennom motstanden 102 og ledningen 104 til basis for transistoren 106, som derved bringes til ledende tilstand. Når denne transistor 106 er ledende, vil ladningen på kondensatoren 94 bli trukket ut over en strSmbane som dannes av ledningen 100, dioden 104, ledningen 110, den variable motstand 112, ledningen 114, motstanden 116, kollektor-emitter-kretsen for transistoren 106 til jordledningen 118, og utladnings-prosessen vil finne sted inntil vinduet er helt passert. Det er å foretrekke at utladningen ikke fortsetter utover et visst minste optimalnivå for de ovrige kretser, hvilket er omkring 7 volt, og dette oppnås ved å frembringe en minstespenning på ledningen 100 ved hjelp

av motstanden 120, ledningen 122, motstanden 124 og dioden 126, således at denne minstespenning alltid foreligger på ledningen 100. Kondensatoren 94 kan således ikke utlades under det minstenivå som fastlegges av den spenningsdeler som består av motstandene 120 og 124. Ledningen 100 er også forbundet med basis for en transistor 128, som fortrinnsvis er en transistor med meget hoy forsterkning, hvilket vil si innenfor området omkring 100 til 1000, således at lite strom som vil påvirke dens ladning trekkes ut fra kondensatoren. Emitteren for transistoren 128 er koblet til ledningen 130, som frembringer en utgangsspenning som varierer direkte proporsjonalt med fremtrekkshastigheten for håndtaket, fortrinnsvis innenfor området fra omkring 7 til 11,7 volt, idet den hoyeste spenningsverdi angir et raskere fremtrekk, idet mindre ladning da vil bli trukket ut fra kondensatoren 94. En multivibrator 132 har en inngangs-ledning 117 som antar lavt nivå såsnart transistoren 106 bringes i ledende tilstand og derved får utgangsledningen 134 for multivibratoren 132 til hoyt nivå gjennom motstanden 136 og linjen 138, således at transistoren 96 bringes i ikke-ledende tilstand og derved hindrer ladning av kondensatoren under den tid denne skal utlades. Hter vedkommende spilleomgang er avsluttet i apparatet vil multivibratoren 132 bli innstilt på nytt, slik det

senere vil bli beskrevet, hvilket vil bringe transistoren 96 tilbake til ledende tilstand for ny oppladning av kondensatoren etter bnske til fulHadet tilstand.

Spenningen på ledningen 130, som varierer proporsjonalt med håndtakets fremtrekkshastighet, overfores til fire forskjellige steder i de foreliggende kretser, hvorav tre er vist i fig. 8 og styrer varigheten av utgangssignalet fra de respektive tidskretser som er tilordnet mekanismene for innstilling og stans av de tre symbolbærende hjul. Dette har den virkning at hjulenes spinnetid varierer

i samsvar med håndtakets fremtrekkshastighet. Av kretsbeskrivelsen vil det fremgå at jo hurtigere håndtaket strekkes frem jo kortere vil hjulenes spinnetid være. Kretsene er videre utfort for stans av hjulene i rekkefolge, idet spinnetiden for hvert hjul effektivt varierer omvendt proporsjonalt. Det bor bemerkes at alle hjul kan stoppes samtidig hvis så onskes, mens spillerne liker vanligvis stans av hjulene i rekkefolge. Under henvisning til de viste kretser skal det nærmere angis at spenningen på ledningen 130 overfores over motstandene 140, 142 og 144 samt ledningene 146, 148 og 150 til de respektive tidskretser 152, 154 og 156, slik som vist på skjemaet. Kontaktpinnenes nummer for de integrerte tidskretser, som hensiktsmessig er av vanlig type 550, er vist for tidskretsen 156, men er også typisk for de ovrige kretser 152 og 154.

Som det vil fremgå av fig. 8, foreligger det en duplisering av koblingen for hver av de innstillings-mekanismer som anvendes for å stanse rotasjonen av hver av de tre hjul, og bare en av disse koblingskretser vil således bli beskrevet, idet det vil være åpenbart at de ovrige er utfort på tilsvarende måte. Under henvisning til den koblingskrets som er tilordnet innstillingsmekanisme nr. 1, påtrykkes således en start-puls, hvilket vil si en negativt-rettet signalovergang, på ledningen 160 for igangsetting av tidskretsen 152. Kretsens utgangsledning 162 vil umiddelbart anta hoyt nivå ved utlosningen, og dette utgangsnivå vil vedvare å være hoyt inntil spenningen på kondensatoren 164 når terskelspenningen i tidskretsen. Det tidspunkt terskelspenningen nås er en funksjon av spenningen på ledningen 130, og jo hoyere spenningen på ledningen 130 er, jo raskere vil oppladningen av kondensatoren 164 til tidskretsens terskelspenning finne sted. Når således håndtaket trekkes hurtig frem, vil spenningen på ledningen 130 være proporsjonalt hdyere og tidskretsen vil da utlose innstillingsmekanismen tilsvarende raskere. Utlosningen oppnås på folgende måte. Når utgangs-lédningen 162 går over til lavt nivå etter at tidskretsens tidsbestemmelse er utfort, overfores den negativt rettede puls over kondensatoren 166 og ledningen 169 til utlosning av en annen tidskrets 168, således at dens utgangsledning 170 umiddelbart antar hoyt nivå som overfores til triggerinngangen for et triac-element 172 over motstanden 174 og ledningen 176. Triac-elementet 172 bringes således i ledende tilstand og avgir et signal til ledningen. 178, hvilket setter igang innstillingsmekanismen som stanser hjul nr. 1.

Ved det tidspunkt den negativt rettede signalovergang på utgangsledningen 162 utloser tidskretsen 168 over ledningen 169 utloser den også tidskretsen 154 som vil arbeide på lignende måte og etterhvert frembringe et signal på ledningen 180 som vil få den innstillingsmekanisme som er tilordnet det annet hjul til å tre i virksomhet og stanse hjulets rotasjon. På lignende måte vil tidskretsen 156 arbeide sammen med en tidskrets 182 med utgangsledning 184 som strekker seg over motstanden 186 og ledningen 188 til utlosning av et triac-element 190, som har en utgangsledning 192 som strekker seg frem til den tredje innstillingsmekanisme for stans av det tredje hjul. Utgangsledningen 184 er også koblet til basis for en transistor 194 over motstanden 196 for å bringe denne i ledende tilstand, og når dette er gjort vil ledningen 198 som er forbundet med transistorens kollektor bli koblet om fra hoyt

til lavt nivå. Ledningen 198 strekker seg frem til innstillingsinngangen for multivibratoren 132, som innstilles slik at ledningen 134 bringes på lavt nivå og derved bringer transistoren 96 til ledende tilstand og derved ny oppladning av kondensatoren 94. Det bor være åpenbart at fornyet oppladning av kondensatoren finner sted ved avslutningen av spilleomgangen, da alle tre hjul er blitt stoppet for multivibratoren 132

innstilles.

For å frembringe på ledningen 160 den innledende negativt rettede signaloveggang som utloser den forste tidskrets 162 er det anordnet kretser som er vist i fig. 7 og frembringer denne signalovergang såvel som andre signaler som vil bli nærmere beskrevet senere. Fototransistoren 76 er vist i den ovre venstre del av kretsen og er anordnet for å bringes i ledende tilstand når platen 80 passerer tett inntil transistoren og derved reflekterer lyset fra lysdioden 74, således at dette reflekteres av fototransistoren 76. Under fremoverrettet bevegelse av håndtaket 26, bringes denne transistor 76 til ledende tilstand og transistorens emitter er koblet til basis for en annen transistor 200 over ledningen 202. Når transistoren 76 befinner seg i ledende tilstand, vil transistoren 200 også være ledende og dens emitter er koblet til en kondensator 204 over ledningen 206. Transistoren holdes i ledende tilstand under hele bevegelsen fremover av håndtaket 26, og avgir ikke den negativt rettede signalovergang på linjen 208 for utlosning av en tidskrets 210 for transistoren slås av som folge av at platen smekker tilbake etter at håndtaket er blitt trukket gjennom hele sin bevegelsesbane. Når platen 68 smekker tilbake, frembringes en meget rask puls som vil sorge for å utlose tidskretsen 210, således at det vil oppstå et positivt utgangssignal på ledningen 212 i en tidsperiode på fortrinnsvis omkring 200 millisekunder. Ledningen 212 er koblet over kondensatoren 214, ledningen 216, motstanden 218 og ledningen 220 til triggerinngangen for triac-elementet 221, hvis utgangsledning 222 er koblet til en tilbake-stillingsmekanisme innrettet for tilbakestilling av alle innstilhhgsmekanismer og effektiv frigjoring av hjulene for påfolgende rotasjon. Såsnart tidskretsen 210 utloses, vil således dens utgangsledning 212 anta hoyt nivå, hvilket vil utlose triac-elementet 221 og tilbakestille innstillingsmekanismene. Etter at tidskretsens styringstid er utlopt, overfores den negative signalovergang gjennom kondensatoren 214 til ledningen 216, som utloser en annen tidskrets 224 med utgangsledning 226 som er koblet gjennom en motstand 228, en ledning 230, en diode 232 samt en ledning 234 til basis for et Darlington transistorpar 236. Transistorparet 236 har sine emittere koblet over ledningen 238, motstanden -240 og ledningen 243 til triggerelekteroden for et triac-element 242, hvis utgangsledning 244 er koblet til solenoiden 58 i drivmekanismen 16 for stromtilforsel til denne.

I samsvar med et viktig tidligere særtrekk ved foreliggende oppfinnelse, er det onskelig at palstrykket 40 innledningsvis trer i inngrep med palhjulet 22 for hoveddrivsignalene påtrykkes drivmekanismene, for derved å nedsette enhver slitasje som ellers ville finne sted ved raskt anslag av palstykket mot palhjulet. Det er således onskelig at palstykket langsomt trer i inngrep med palhjulet, og dette oppnås ved hjelp av kretsene i fig. 7 på folgende måte. Når tidskretsen 210 forst utloses, vil signalet på ledningen 212 anta hoyt nivå og overfores over kondensatoren 214 til ledningen 216, som også er koblet til triggerelektroden for et triac-element 246, hvis utgangsledning 248 er koblet til en motstand 250 som effektivt nedsetter spenningen i sådan grad at en lavnivå-spenning foreligger på ledningen 244 fra triac-elementet 246, for derved å kunne drive solenoiden 58 på sådan måte at dens stempel 52 langsomt trekkes tilbake for derved også forholdsvis langsomt å bringe palstykket 40 til inngrep med palhjulet.

For å styre drivmekanismen 16 på sådan måte at den vil drive palhjulet med en hastighet som er direkte proporsjonal med fremtrekkshastigheten for håndtaket 26, er det anordnet kretser som vist i fig. 9 og utstyrt med en transformator som har sin primærvikling koblet til en vekselstromskilde og sin sekundærvikling forbundet med basis for en transistor 262 over ledningen 264 gjennom motstandene 266 og diodene 268. Spenningen på ledningen 264 er da en kontinuerlig halvbolge av et likerettet vekselstromsignal, slik som vist ved linjen 270 i fig. 10a. Emitteren for transistoren 262 er over ledningen 2 72 koblet til motstandene 2 74 og 2 76, som opprettholder en spenning som er litt for hoyet og har den virkning at transistoren bringes i ledende tilstand bare når den likerettede halvbolges spenningsverdi ligger over et visst nivå. Når transistoren 262 er ledende bringer den transistoren 278 i ikke ledende tilstand, idet dens basis 280 er koblet til kollektoren 282 for transistoren 262 gjennom motstanden 284. Kollektor-spenningen for transistoren 278 er vist i fig. 10b.

Når kollektoren for transistoren 2 78 oppviser en negativt rettet signalovergang, overfores denne gjennom en kondensator 288 til ledningen 290, som utloser en annen tidskrets 292 med en utgangsledning 2 94 som umiddelbart antar hoyt nivå. Varigheten av signalet med hoyt nivå på ledningen 294 bestemmes av spenningen på ledningen 130 sådan måte at dette tidsinterval varierer omvendt proporsjonalt med sistnevnte spenning, slik som tidligere beskrevet i forbindelse med tidskretsene 152, 154 og 156. Bolgeformen av utgangsspenningen på ledningen 294 er vist i fig. 10c. En kondensator 296 er koblet til ledningen 294 såvel som til ledningen 298 som strekker seg gjennom motstanden 300 til bais for transistoren 302, som har ledningen 234 forbundet med sin kollektor. Signalet på linjen 294 vil således bli differensiert av kondensatoren 296, således at positivt rettede signaloverganger vil opptre som positive spisser og negativt rettede signaloverganger vil opptre som negative spisser, slik som angitt i fig. 10d. Når en sådan negativ spiss påtrykkes basis for transistoren 302, vil denne oyeblikkelig bli slått av, hvilket vil få ledningen 234 til å anta hoyt signalnivå. Av fig. 7 vil det fremgå at når ledningen 234 får hoyt signalnivå, vil det utgangssignal fra tidskretsen 224 som opptrer på ledningen 226 effektivt bli påtrykket basis for Darlington-transistoren 236 og tillate denne å utlose triac-elementet 242. Så lenge ledningen 234 befinner seg på lavt signalnivå,hvilket er tilfelle når transistoren 302 befinner seg i ledende tilstand,, kan ikke triac-elementet utloses. Den varierende spenning på ledningen 130 forsinker således effektivt utlosningen av triac-elementet 242 under hver halvperiode, således at den effekt som påtrykkes solenoiden 58 også varieres.

Som vist i fig. 10a representerer de skraverte flater den effekt som innenfor hver halvperiode overfores til solenoiden 58. Når håndtaket trekkes frem langsommere, vil utlosningen finne sted senere i halvperioden, og dette vil fore til at mindre kraft påtrykkes av drivmekanismen 16, slik det er onskelig.

Ut fra den foregående detaljert omtale vil det forstås at det her er vist og beskrevet et forbedret spilleapparat. De onskede trekk som tillater en spiller å regulere hjulenes igangsettingshastighet såvel som varigheten av hjulenes spinnebevegelse, foreligger i det omtalte apparat og oppnås ved anvendelse av en relativt okonomisk drivmekanisme sammen med en særegen elektrisk krets-konstruksjon. Skjont begge disse trekk, nemlig styring av hjulenes igangsettingshastighet og bestemmelse av hjulenes spinnetid, er vist og beskrevet, vil det forstås at et spilleapparat eventuelt bare kan ha ett av disse trekk, hvis så Snskes. Spinnetiden kan således for eksempel gjores hovedsakelig konstant ved å koble motstandene 146, 148 og 150 til ledningen 92 i stedet for til ledningen 130 (se fig. 8), og begynneleeshastigheten kan også fjores konstant mens bare spinnetiden varieres, ved f.eks. å koble motstandene 146, 148 og 150 til ledningen 130 slik som vist, mens motstanden 304 (fig. 9) kobles til en konstant spenning på 12 volt eller enn til ledningen 130 som vist. Skjont de kretser som her er vist kan opprettes ved hjelp av vanlige kretskomponenter og integrerte kretser, vil det være åpenbart for fagfolk på området at en mikroprosessor eller mikroregneenhet faktisk kan anvendes for å oppnå det som i foreliggende tilfelle utfores av de angitte elektriske kretser.

Det bor også forstås at selv om visse foretrukkede

utforelsei? av foreliggende oppfinnelse er vist og omtalt,

vil forskjellige modifikasjoner, konstruksjonsalternativer og komponentutskiftinger være åpenbare for fagfolk på området, og oppfinnelsens ramme vil derfor være fastlagt utelukkende ved de etterfølgende patentkrav og ekvivalente utfbreiser.

Forskjellige særtrekk ved foreliggende oppfinnelse vil

fremgå av de folgende patentkrav.

Claims (10)

1. Anordning for å sette "hjulene i en spilleautomat i rotasjon med en hastighet som er direkte proporsjonal med den hastighet et "drivhåndtak trekkes fremover for igangsetting av hjulene, samt for å stanse hjulene etter en rotasjonsperiode som er omvendt proporsjonal med drivhåndtakets fremtrekkshastighet, karakterisert ved at anordningen omfatter organer for å avfole drivhåndtakets hastighet fremover og å frembringe elektriske signaler med signalverdi som varierer i samsvar med den avfolte hastighet, utstyr for å drive hjulene som reaksjon på disse elektriske signaler til en igangsettingshastighet som varierer i samsvar med nevnte signalverdi, samt utstyr for å stanse hvert av hjulene i samsvar med signalverdien av de elektriske signaler og således at hjulenes rotasjonsperiode varierer som funksjon av signalverdien.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at utstyret for å stanse hjulene i samsvar med signalverdien av de elektriske signaler er innrettet for å fastlegge hjulenes rotasjonsperiode omvendt proporsjonalt med signalverdien av de elektriske signaler.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivutstyret setter igang hjulene med en igangsettingshastighet som varierer direkte i samme forhold som signalverdien av de elektriske signaler.

4. Myntautomat av den type som omfatter minst et dreiebart hjul og et drivhåndtak som det trekkes i for å sette igang automaten, karakterisert ved at automaten videre omfatter organer for å avfole drivhåndtakets hastighet når det trekkes frem av en spiller, samt for å frembringe elektriske signaler som varierer i samsvar med den avfolte hastighet, utstyr for å stanse hvert av hjulene som reaksjon på mottagelse av et elektrisk signal for innstilling av hver av disse, samt kretskomponenter for å frembringe nevnte innstillingssignal for hvert hjul i samsvar med verdien av de elektriske signaler som frembringes av avfolingsorganene, idet disse innstillings-signaler frembringes etteren forsinkelse som tilsvarer rotasjonstiden for hjulene, idet forsinkelsesperioden varierer omvendt proporsjonalt med den avfolte hastighet.

5. Drivmekanisme for å sette igang og rotere en dreibar aksel som er forbundet med en fortannet pali innretning som reaksjon på bevegelse av et drivhåndtak langs sin bevegelsesbane, karakterisert ved at mekanismen omfatter et platestykke som er anordnet for bevegelse fra en hvilestilling til en uttrukket stilling, et palstykke som svingbart bæres av platestykket og er anordnet for bevegelse fra en hvilestilling til inngrep med palinnretningen for dreining av denne i drift, drivutstyr forbundet med påOiinnretningen og anordnet for bevegelse fra en hvilestilling og påvirkning av palstykket til inngrep med palinnretningen under et fors te bevegelsesinterval samt for å drivende dreie palinnretningen og akslen urder et ytterligere bevegelsesinterval, idet nevnte drivutstyr arbeider med en hastighet som er proporsjonal med styrken av et tilfort elektrisk signal, samt krets-innretninger for frembringelse av elektriske signaler og overforing av disse til drivutstyret, idet styrken av disse signaler er proporsjonal med den hastighet som drivhåndtaket beveges langs sin bevegelsesbane.

6. Drivmekanisme som angitt i krav 5, karakterisert ved at den omfatter organer for forspenning av drivutstyret og platestykket i retning av sine respektive hvilestillinger.

7. Drivmekanisme som angitt i krav 5, karakterisert ved at drivutstyret omfatter en elektrisk drevet motorinnretning med en utgangsinnretning som er bevegelig fra hvilestillingen til en utlost stilling, idet utgangsinnretningen er forbundet med palstykket.

8. Drivmekanisme som angitt i krav 7, karakterisert ved at motorinnretningen omfatter en solenoid, mens utgangsinnretningen utgjores av en langstrakt stempelinnretning, således at azrbmtilforsel til solenoiden får stempelinnretningen til å bli trukket inn i denne og derved forst forskyve palstykket til inngrep med palinnretningen samt deretter dreie palinnretningen og akslen.

Drivmekanisme som angitt i krav 8, karakterisert ved at plastykket er svingbart forbundet med platestykket og stempelinnretningen er tilsluttet palstykket på et sådant sted at tilbaketrekking av stempelinnretningen svinger palstykket til inngrep med palinnretningen.

10. Drivmekanisme som angitt i krav 5, karakterisert ved at kretsinnretningene omfatter organer som reagerer på igangsetting av drivhåndtakets bevegelse med å frembringe et forste elektrisk signal for bevegelse av drivutstyret gjennom forste bevegelsesinterval for å oppnå palstykkets inngrep med palinnretningen, organer som reagerer på håndtakets fremtrekkshastighet langs sin bevegelsesbane med å frembringe elektriske signaler for overforing til drivutstyret for bevegelse av palstykket og platestykket til å frembringe dreining av palinnretningen og akslen, idet de elektriske signalers styrke varierer direkte i forhold til håndtakets hastighet langs sin bevegelsesbane.