NO811055L - Anordning for aa sette hjul i rotasjon i en spilleautomat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår spilleanordninger i sin alminnelighet og nærmere bestemt en mekanisme for å

sette i rotasjonsbevegelse et symbolbærende "hjul som kan være anordnet i forbindelse med en spilleanordning.

Spilleanordninger av den type som har flere roterende symbolbærende hjul, vanligvis tre eller flere sådanne hjul, har vært gjenstand for uavbrudt forskning og utvikling i årenes lop. Skjont forbedringer har blitt oppnådd ved sådanne spilleanordninger, over visse funksjonstrekk ved disse anordninger en viss tiltrekning på mange spillere, således at det faktisk er onskelig å opprettholde sådanne funksjonelle trekk samtidig som anordningene forbedres for å opprettholde og eventuelt oke spilleapparatenes inntjeningsevne. Når f.eks. en spillers eneste rolle i spillet er å sette igang apparatet ved å trykke inn en knapp, vil denne spiller ha liten folelse av å ta del i selve spilleprosessen, idet man innser at så snart kontakt er oppnådd ved hjelp av trykk-knappen er spilleprosessen deretter helt utenfor enhver mulighet for påvirkning fra spillerens side, helt uavhengig av den fart som knappen trykkes inn med. Hvis på den annen side spilleapparatet på utsiden av apparat-kabinettet har et håndtak som setter igang spilleprosessen ved at håndtaket trekkes over flere grader av en krum bevegelsesbane, vil spilleren ha en storre folelse av å delta i spilleprosessen, særlig hvis symbolhjulene påvirkes under noen få grader av dreiebevegelse samtidig med håndtakets dreining umiddelbart for hjulet settes i full spinnebevegelse. I glede over denne folelse av deltagelse i spillet er det imidlertid mulig at en spiller trekker i håndtaket i svært varierende grad, helt fra et kraftig "rykk" til en langsom krypebevegélse.

Det er dessuten en stadig foreliggende forventning på markedet at trekk som er tiltrekkende for spillerne skal opprettholdes, samtidig som spilleapparatene forbedres med hensyn til enklere vedlikehold, for derved å oke anordningens driftstid, samt for å tillate mer okonomisk fremstilling.

Spilleapparatet med mekanismer som mekanisk setter hjulene i full spinnebevegelse er kjent. Ved slutten av en normal spilleperiode stoppes hjulene i rekkefolge eller "vinkelinnstilles" på slump ved hjelp av elektroniske, elektriske eller mekaniske midler, således at hvert hjul da fremviser et symbol i et synlig felt. Wisse kombinasjoner av disse symboler betraktes som vinnerkombinasjoner og gir spilleren rett til et poeng eller annen belonning.

Det er også vanlig å montere symbolhjulene på en felles aksel som drives av en tannhjulkobling og er koblet til en elektrisk drivmotor over et drivbelte, således at når en spiller trekker i håndtaket eller på annen måte setter igang apparatet, bringes hjulene i bevegelse og drives av den elektriske motor inntil de stoppes etter tur kort etter. Skjont hjulenes felles monteringsaksel drives, vil symbolhjulene være i stand til etterslepning i forhold til denne aksel, således at akslen mot slutten av spilleprosessen kan fortsette å rotere så lenge motoren er igang, selv om noen av symbolhjulene er blitt stoppet.

Skjont både mekanisk og elektrisk drevne spilleapparater er kjent, vil mekanisk drevne anordninger være kompliserte og dyre og deres deler vil ha en sterk tendens til nedslitning. De elektrisk drevne anordninger er mekanisk meget enklere, men mangler noen av de egenskaper som virker tiltrekkende på spillerne og er onskelig ved markedsføring av spilleapparater. Stans av symbolhjulene ved abrupt påvirkning frembringer naturligvis vesentlige påkjenninger eller sjokk som frembringer slitasje av delene, slik det kan forventes.

Forbedret utstyr for å stoppe et roterende hjul av den type som er omtalt her, er beskrevet i en annen US patentansokning, som har fått serie nr. 970.353, og er inngitt 18. desember 1978 samt overdratt til sokerne i foreliggende ansokning. Den nevne ytterligere ansokning har som grunnlag at hvert hjul er forbundet med en dreibar skive med nedsenkede hakk i skivens omkrets, idet utstyr er anordnet for å absorbere det sjokk som frembringes når en stopparm trer i inngrep med et hakk på skiven, således at slitasje av apparatdelene nedsettes og apparatets effektive levetid okes.

Foreliggende oppfinnelse gjelder imidlertid forst og fremst igangsetnings- og rotasjonsfasen av apparatets arbeidsfunksjon. Det er folgelig et formål for denne oppfinnelse å frembringe en forbedret mekanisme for å sette igang en dreibar skive av den art som har nedsenkede hakk i skivens omkrets, idet denne mekanisme oppviser de tiltrekkende apparategenskaper som gjor at en spiller faktisk foler en viss deltagelse i spilleprosessen.

Det er et annet formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en mekanisme for mekanisk å sette den roterende skive av ovenfor nevnte type i bevegelse, samtidig som mekanismen er enkel og lett å vedlikeholde.

Det er enda et annet formål for oppfinnelsen å frembringe utstyr for å oppnå de ovenfor angitte formål i en fysisk pakkelosning som vil tillate hensiktsmessig ombygging av motordrevne drivmekanismer i allerede eksisterende spilleapparater.

Ovrige formål og fordeler vil fremtre klarere ved gjennomlesning av den folgendé detaljerte beskrivelse med henvisning til de vedfoyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er en perspektivskisse av en del av et spille-apparat hvori en utløsningsmekanisme i henhold til foreliggende oppfinnelse kan utnyttes, Fig. 2 er en perspektivskisse av anordningen i fig. 1 og viser en enhetlig sammenstilling som kan fjernes fra apparatet i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser forstorret en del av anordningen i fig. 1 sett forfra og med utstyr for montering av den enhetlige sammenstilling i fig. 2, Fig. 4 er en forstorret perspektivskisse av en sammenstilt enhet for utnyttelse i et apparat i henhold til oppfinnelsen og av den art som er vist i fig. 1, Fig. 5 viser enheten i fig. 4 sett fra siden hovedsakelig i normaltilstand eller hviletilstand, Fig. 6 er et oppriss av samme art som fig. 5, men viser mekanismen i en tilstand umiddelbart for hjulene er satt i spinnebevegelse, Fig. 7 er en uttrukket perspektivskisse som viser utlosnings- og driv-mekanismer i det apparat som er angitt i fig. 5 og 6, Fig. 8 er et delsnitt langs et vertikalt plan som omfatter linjen 8-8 i fig. 4, for å vise mekanismen i denne figur i normalstilling eller hvilestilling, Fig. 8a er en perspektivskisse av et veivstykke som inngår i den viste mekanisme i fig. 8, Fig. 9 er et delsnitt av samme art som fig. 8, men som viser mekanismen i en tilstand umiddelbart for hjulenes spinnebevegelse, Fig. 10 viser den mekanisme som er angitt i fig. 8 og 9 sett fra enden, Fig. 11 er et delsnitt sett fra baksiden av den enhet som er angitt i fig. 4, for å anskueliggjøre mekanisk og elektrisk samvirke i drivmekanismen i henhold til oppfinnelsen, og Fig. 12 viser en del av mekanismen i fig. 11 sett fra siden.

Det skal nå henvises til tegningene for en kort beskrivelse og særlig til fig. 1, 2 og 4 hvor det er vist et ovre avsnitt av et underholdnings- eller spille-apparat 16 av den art som vanligvis betegnes som en myntapparat og inneholdes i et apparatkabinett 17, hvori det således er anordnet en indre arbeidsmekanisme som utgjor en uttagbar enhet 18, hvis arbeidsfunksjon settes igang av et spillehåndtak eller vektarm 20. Enheten 18 omfatter tre hjul 22 som hver bærer synlige symboler slik som stjerner, klokker e.l. langs sin ytre omkrets. Disse hjul er dreibart montert på en felles aksel 24. Til forskjell fra mange vanlige spilleanordninger, drives hjulene i den viste utforelse ikke av en elektrisk motor, men en spiller står i stedet foran spilleapparatet 16

og trekker i håndtaket 20 som sette igang apparatets arbeidsfunksjon ved at hjulene utloses fra stillstand og sette i spinnebevegelse eller rotasjon ved hjelp av fjærpåvirkede utløsningsmekanismer som er anordnet for derpå å tillate fri rotasjon av hjulene inntil de stanses i rekkefolge eller innstilles i en viss dreiestilling kort etter ved hjelp av tidsstyringsorganer.

En separat flat sirkulær skive 26 er festet til hver av hjulene 22. Denne flate sirkelformede skive 26 er utstyrt med et antall hakk langs skivens omkrets som utnyttes både for igangsettingsbevegelsen og stoppe-bevegelsen, slik det vil bli nærmere forklart i det fSigende.

I tillegg til den funksjon å styre hjulenes bevegelse, kan skivene også være utstyrt med et antall hull som kan benyttes i samvirke med fotoelektrisk utstyr eller andre avfoiende lyskretser for å bestemme vinnerkombinasjonene for hjulene som er stanset i visse vilkårlige dreiestillinger.

Enheten 18 er vist å være sammenstilt av sideplater 28 og 30, en frontplate 32 og en eller flere stenger eller bolter 34, som er sammenfoyet for å danne en firesidet bæreramme. De ovre kanter av sideplatene 28 og 30 rager utover for dannelse av lepper 36 og 38. Som det vil fremgå av fig. 3, samarbeider leppene 36 og 38 med et par rettvinklede braketter 40 og 42 som utforer en bærefunksjon for hengemontering av enheten 18, samtidig som den tillates glidebevegelse inn og ut. Den funksjonelle mekanisme er montert inne i denne enhet 18 for glidebart inngrep med en påvirkningstapp 44 som er en enhetlig del av navet på drivhåndtaket 20 inne i kabinettet. Denne drivtapp befinner seg i avstand fra rotasjonsaksen og beveges således over en krum bane når det trekkes i håndtaket 20. Enhver elektrisk lednings-foring som strekker seg mellom kabinettet 17 og enheten 18 er gjort tilstrekkelig lang til å tillate uttrekk av enheten fra kabinettet for anbringelse på et bord eller en benk inntil kabinettet for å oppnå fri tilgang såvel til den nevnte enhet som til de indre deler av kabinettet 17.

I henhold til foreliggende oppfinnelse setter en spiller igang apparatets arbeidsfunksjon ved å trekke i håntaket 20. Mekanismen i henhold til oppfinnelsen setter igang en gradvis tilbaketrekning av det stopperutstyr som har holdt hjulene i stilling siden den siste spilleomgang. Sammen med denne tilbaketrekning setter trekket i håndtaket også igang en gradvis inngrepsbevegelse av drivanordningen, som forst vil bringe hjulene i en dreiebevegelse over noen få grader i motsatt retning umiddelbart for de settes i fritt spinn i sin normale rotasjonsretning (mot urviseren på tegningene). Midler er anordnet for å hindre at et "rykk" i drivhåndtaket frembringer for tidlig utlosning av igangsetnings-mekanismen. Skjont hastigheten av den innledende dreiebevegelse av hjulene over noen få grader i motsatt retning er i samsvar med hastigheten av spillerens trekk i håndtaket, vil den fjærfrembragte fri spinning av hjulene være hovedsakelig uavhengig av bevegelses-hastigheten for drivhåndtaket.

Såsnart hjulene er satt i full spinnebevegelse, vil de fortsette å rotere fritt på grunn av at de er montert på akslen 24 ved hjelp av rullelagre (ikke vist). Den normale rotasjonsretning av hjulene slik de er vist på tegningene, er mot urviseren. Denne rotasjon fortsetter inntil hjulene er stanset (dreievinkelinnstilt) på slump ved hjelp av passende elektriske eller mekaniske tids-styringsinnretninger.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til fig. 4 og.5, hvor det vil forstås at skrjiont den viste utforelse viser tre hjul 22 anordnet i enheten 18, er dette bare angitt for anskuelighetens skyld og ikke som noen begrensning. Det er således ikke hensikten å begrense oppfinnelsen til et spilleapparat med noe bestemt antall symbolhjul, og hjulene behover heller ikke å ha noen bestemt bredde eller diameter. Som tidligere angitt er det anordnet en separat flat sirkelformet skive 26 for hver av hjulene 22, uavhengig av antallet og storrelsen av de hjul som anvendes i spilleapparatet 16. Hver av skivene 26 er utstyrt med et antall hakk 46 som fortrinnsvis er jevnt fordelt langs skivens omkrets, idet antallet hakk fortrinnsvis tilsvarer det antall enkeltsymboler som er anbragt på omkretsflaten av hjulene 22. Med skiven 26 roterende i retning mot urviseren slik som vist ved pilene i fig. 5-6 og 8-9, vil forkanten 48 (regnet i skivens dreieretning) av hakket 46 ende i et punkt som ligger radialt i en viss avstand innenfor skivens ytre omkrets. En skråstilt plate eller et rampeavsnitt 52 strekker seg fra kanten 48 av hakket utover mot den ytre omkrets av skiven 26. Dette rampeavsnitt 56 tjener som en innlopsflate for stoppmekanismen, som vil bli nærmere beskrevet i det folgende, når den beveger seg til inngrep med hakket 46. I forbindelse med denne utforelse vil det også bemerkes at bakket 46 som helhet er nedsenket i forhold til den ytre omkrets av skiven 26.

Hver skive 26 er også vist å ha et antall åpninger 54 som anvendes av de lyskodekretser som tidligere er nevnt, og disse åpninger kan være forholdsvis små, f.eks. omkring 3 mm i diameter. Disse åpninger er anordnet i radiale rekker som strekker seg innover fra hvert hakk mot skivens akse i en forste retning samt langs et antall konsentriske sirkler i en annen retning. Hver hakkstilling har et passende antall åpninger i vedkommende rekker til å frembringe vesentlige bitt av binær informasjon som kan benyttes til å angi vinnerkombinasjoner.

Som tidligere nevnt stoppes de symbolhjul som er satt i spinnebevegelse under en spilleomgang etter tur ved hjelp av passende elektriske og mekaniske midler, slik som innstillingsinnretningen 56, hvis plassering er best vist i fig. 4 og hvis detaljerte utforelse best er vist i fig. 8. Det skal forst henvises til fig. 4 hvor et antall sådanne innstillingsinnretninger 56 er vist montert mellom sideplatene 28 og 30 ved hjelp av det par av stenger eller langstrakte bolter 34 som strekker seg mellom sideplatene. Korrekt avstand er fastlagt ved hjelp av passende muffer 58 som strekker seg mellom innbyrdes nærliggende innstillingsinnretninger 56 og/eller vedkommende sideplater. Hver innstillingsinnretning 56 er montert på en stasjonær bæreplate 60 med passende åpninger som boltene 34 kan fores gjennom. Disse åpninger har naturligvis mindre diameter enn monteringsmuffene 58.

Det skal nå henvises til fig. 8 hvor det er vist at hver innretning 56 omfatter en innstillingsarmenhet 62 med et stoppstykke 64 på det ene endeavsnitt av armen samt et festeorgan 66 på armens annet endeavsnitt. Innstillingsarmen er anordnet for svingebevegelse om festeorganet 66, således at stoppstykket 64 kan beveges inn i og ut av inngrep med et av hakkene 46 når apparatet er i drift. Bæreplate 60 anvendes for montering av komponentene av innstillingsinnretningen 56. En utlSsningsspole 68 er montert til venstre nær den ovre kant (som vist i fig. 8) av bæreplaten 60 ved hjelp av en brakett 70 og passende monteringsskruer. En sperreenhet 72 er montert svingbart ved 70 på bæreplaten 60 og danner sammen med utlSsningsspolen 68 er sperrerele. En torsjonsfjær 76 er viklet rundt monteringspunktet 74 og strekker seg mellom en tapp 78 og sperreleddet 72. Sperreleddenheten omfatter et fremspring 80 i rett vinkel og anordnet ved den sidekant som ligger nærmest utlosningsspolen 68 for dannelse av et anker for tiltrekning av sperreleddenheten mot spolen 68 når denne tilfores strSm, mens sperreleddet er forspent bort fra spolen 68 av fjæren 76 når spolen ikke er strSmfSrende. En sperretapp 82 begrenser bevegelsen av sperreenheten 72 i retning bort fra spolen. Denne tapp kan være anordnet for justering av sperreleddets stilling. Et hakk 84 er anordnet nær ytterenden av sperreenheten 72 og en avskrånet rampekant eller folgeflate 86 forlSper utover fra hakket 84 til en butt ytterende av sperreleddenheten 72.

I fig. 9 er hakket 84 vist i inngrep med en låsepinne

88 for innstillingsarmen 62 for derved å holde denne arm ute av inngrep med den flate sirkulære skive 26 samt i avstand fra den ytre omkrets av denne skive. Såsnart hjulene er bragt i spinnebevegelse tillater denne stilling av innstillingsarmen fortsatt spinnebevegelse av hjulene inntil hjulene skal stoppes i en vilkårlig dreievinkel. Låsepinnen 88 gjor tjeneste som en kam for å skyve ytterenden av låseleddet 72 i retning oppover som angitt i fig. 9, mot virkningen av fjæren 76 og inntil tappen 88 befinner seg i inngrep med hakket 84 når innstillingsarmen 62 er trukket tilbake fra skiven 26, slik det vil bli nærmere forklart i det fSigende.

Når utlSsningsspolen 68 er strSmfSrende og trekker ankeret eller sperreleddet 72 oppover, er det videre vist i fig. 8 at låsepinnen 88 er frigjort og

innstillingsarmen 62 drevet mot skiven 26 av en fjær 90, som befinner seg i spenning i den tilstand som er vist i fig. 9. Fjæren 90 er festet til innstillingsarmer 62

ved hjelp av en passende påfort brakett 92, hvis ytterende strekker seg hovedsakelig i rett vinkel med innstillingsarmen utover i retning bort fra skiven 26. Den annen ende av fjæren 90 er forbundet med en tapp 93

i avstand fra ytterenden av braketten i retning mot skiven og anordnet på bæreplaten 60. Forspenningen i fjæren 90 forskyver således innstillingsarmen i retning mot skiven 26 således at stoppestykket 64 kan tre i inngrep med et hakk 46 som nærmer seg på skiven for derved å stoppe (innstille) et roterende hjul.

Denne stilling hvor skiven 26 gripes og fastholdes, som vist i fig. 8, er den normale stilling eller hvile-stillingen for apparatet mellom spilleomgangene, bortsett fra sperreleddet 72. Vanligvis er det bare en strompuls som aktiverer spolen 68, hvoretter spolen gjores stromlos og sperren 72 under påvirkning av fjærkraft trekkes bort fra spolen.

Det skal atter henvises til fig. 2 og 4, hvor en spiller som står foran spilleapparatet 16 setter igang en spilleomgang ved å trekke vektarmen eller håndtaket 20 mot forsiden av kabinettet. Som tidligere nevnt, er en drivtapp 44 montert i navet av håndtaket 20, men i avstand fra rotasjonsaksen. Når således håntaket 20 beveges mot forsiden av kabinettet, vil drivtappen 44 beveges i en krum bane.

En stopper (ikke vist) i hård gummi er anordnet på innsiden av kabinettet 17 for å begrense bevegelsen av håndtaket 20 når det beveges av spilleren. Denne stopper er naturligvis anbragt slik at full funksjonsbevegelse av mekanismen tillates, slik det vil bli beskrevet senere. Et palstykke for full slagbevegelse og med returfjær (ikke vist) er også anordnet på innsiden av kabinettet 17 for å arbeide i samsvar med håndbevegelsen av håndtaket 20.

Bevegelse av drivtappen 44 i krum bane driver en anordning 99 for igangsetting av symbolhjulene og montert hovedsakelig på sideplaten 28. Drivpinnen 44 befinner seg i en sliss 96 på en drivplate 98 i form av en vinkelarm, som er dreibart montert på en dreietapp 100 ved armens topp-punkt, mot virkningen av en torsjonsfjær 102. Denne torsjonsfjær forer platen 98 tilbake til normal stilling, når den frigjores. Svingbar forbundet med den annen ende av drivplaten 98 er det anordnet et drivledd eller drivenhet 104, som i sin tur er svingbart forbundet ved 106 med en utlosende drivvektarm 108, som har en utlosningspal 112 svingbart montert på sin ene ende. Vektarminnretningen 108 er svingbart montert på en utlosningsaksel 114 som i sin tur er dreibart montert i og strekker seg til utsiden av sideplatene 28 og 30.

Som det best vil fremgå av fig. 7, er den utlosende vektarmenhet 108 anbragt i avstand utover fra sideplaten 28, mens en utloserarm 116 er montert på utloserakslen 114 mellom sideplaten 28 og vektarmenheten 108. Til forskjell fra den utlosende vektarmenhet 108 er imidlertid utloserarmen 116 festet til akslen 114, f.eks. ved hjelp av en låsepinne- eller tapp, for dreiebevegelse sammen med denne. Vektarmenheten 108 er svingbart montert på akslen 114, og palen 112 er svingbart montert på ytterenden av den nedre arm av vektarmenheten 108

samt holdes i den viste stilling ved hjelp av en fjær 118.

Som det best vil fremgå av fig. 5 er det på den ovre utstikker av utloserpalen 112 en flate 120 med svakt avrundede kanter. Denne flate 120 ligger i flukt med og under et ytre avsnitt av utloserarmen 116. En flate 122 er anordnet på det nedre ytre avsnitt av utloserarmen 116, og når vektarmen 108 dreies i retning mot urviseren om akslen 114, vil palflaten 120 komme i kontakt med flaten 122 på utloserarmen og bringe utloserarmen til å dreie akslen 114 i retning mot urviseren. Denne bevegelse vil fortsette så lenge de to flater 120 og 122 befinner seg i kontakt med hverandre.

En sådan dreining mot urviseren av den utlosende drivvektarm 108 frembringes ved at spilleren trekker i håndtaket 20 (fig. 2) for å innlede spilleomgangen. Det er allerede nevnt at når dette inntreffer, vil den drivpinne 44 som befinner seg i slissen 96 svinges i en bue mot urviseren og få drivplaten 98 til å dreie seg om tappen 100, hvilket trekker drivleddet og fjær-innretningen 104 mot venstre som angitt ved pil i fig. 6. Da denne innretning 104 er svingbart forbundet med den ovre arm av vektarmenheten 108 ved 106, bringes vektarmen 108 til å dreies i retning mot urviseren om akslen 114, således at såvel utlosningsarmen 116 som utlosningsakslen 114 dreies.

En innstillbar stoppbrakett 124 med et nedre fremspring 126 i rett vinkel er anordnet på endeplaten 28 for å sperre en ytre forlengelse 128 av utlosningspalen 112 i den stilling som er vist ved heltrukkede linjer i fig. 6. Etterhvert som dreiningen med urviseren av vektarmen 108 fortsetter, frembringes forlengelsen 126 av stopp-braketten en dreining med urviseren av utlosningspalen 112 omkring dens svingepunkt samt mot virkningen av palfjæren 118 til en stilling som er vist med stiplede linjer i fig. 6. Ved dette tidspunkt er flaten 120 svingt fri fra sin tidligere kontakt med flaten 12 2 på utloserarmen 116. Samtidig som akslen 114 ble dreiet av utloserarmen 116 i retning mot urviseren, og også en fjærarm 128 (fig. 2) montert på og fastlåst til akslen 124, også ble dreiet i retning mot urviseren og mot virkningen av en spennfjær 130 som er hektet på en tapp ved sin ytterende. Den annen ende av fjæren 130 er hektet på en stillestående tapp 132 montert på sideplaten 28 og holdt i avstand fra armen 128 i retning motsatt skiven 26. '-Tjæren 130 befinner seg således i uttrukket tilstand ved det tidspunkt palen 112 svinges ut fra sin stilling under utloserarmen 116. I det Syeblikk palen 112 kommer klar av armen 116, vil fjæren 130 smekke tilbake og anta sin opprinnelige form ved denne utlSsning, samt derved å frembringe kraft gjennom armen 128 til å forårsake en plutselig, men bare delvis dreining av akslen 114 med urviseren. Som det vil fremgå senere, er det denne kraftvirkning som bringer symbolhjulene 22 til full spinnebevegelse i den normale og forutfastlagte retning mot urviseren.

Det skal nå henvises til fig. 8 og 9 for å beskrive hvorledes den nettopp beskrevede virkning frembragt av spilleren overfores gjennom mekanismen for å utlSse hjulene fra sine innstilte stoppstillinger og bringe dem til full spinnebevegelse, idet mekanismen opprettholder sin kontroll over hjulene inntil den utlSses og hjulene antar sin fri spinnebevegelse. Det vil errindres at fig. 8 viser hjulene i innstilt stoppstilling, og det er også denne stilling som foreligger umiddelbart for en spiller innleder en spilleomgang.

Ved dette punkt i fremstillingen bor det nevnes at det for korrekt arbeidsfunksjon av spilleapparatet er Snskelig at apparatet opprettholder sin kontroll over symbolhjulene til enhver tid de ikke befinner seg i fri spinnebevegelse. Hvis således stoppstykket 64 skal trekkes bort fra et hakk i skiven 26 for derved å frigjore skiven for rotasjon, er det viktig at hjulene ikke tillates å forskyves til et annet hakk for å fremvise et nytt symbol etter at stoppstykket 64 er frigjort fra sitt ingrep med skiven og for utlSsningen og spinnetilstanden er klar. Dette er oppnådd i den viste utforelse på den måte som vil bli beskrevet i det fSigende.

I fig. 8 er stoppstykket 64 vist i inngrep med et "hakk 46, således at det holder skiven 26 i stilling. Når spilleren setter igang et spill ved å trekke i håndtaket 20

(fig. 1), dreies utloserakslen 114 i retning mot urviseren som allerede beskrevet, samt mot virkningen av spennfjæren 130. En drivarm 134 er også montert på utloserakslen 114, slik det vil fremgå av de nederste deler av fig. 8 og 10. Denne drivarm er imidlertid ikke fastlåst til akslen 114 og er derfor dreibar avhengig av akslen. En vinkelarm 136 er som vist i fig. 8a montert på utloserarmen 114 umiddelbart inntil drivarmen 134, slik det vil fremgå av fig. 10. Denne vinkelarm 136 er fastlåst eller fastkilt til utloserakslen 114 således at armen er dreibar sammen med akslen. Ved den ovre ende av vinkelarmen 136 er en fjærarmutstikker 138 forbundet med vinkelarmens ytterende. Denne utstikker 138 er imidlertid forskjovet fra vinkelarmens plan av en skulder 140. Det er denne vinkelarm 136 som er virksom ved bevegelse av drivvektarmen 134.

Når utloserarmen 114 dreies i retning mot urviseren, svinger vinkelarmen 136 også i denne retning og trekker drivvektarmen 134 med seg i retning mot urviseren ved hjelp av en hensiktsmessig elastisk innretning, slik som f.eks. en fjær 142. Denne fjær 142 er ved sin ene ende forbundet med en tapp 144 på fjærarmutstikker 138 samt ved sin annen ende med en tapp 146 på drivvektarmen 134. Bevegelsen av drivvektarmen 134 mot urviseren fortsetter inntil en drivtapp 148 ved dens ovre ytterende kommer i fullt inngrep med et hakk 46 på den flate sirkelformede skive 26, slik som vist i fig. 9. Ved dette tidspunkt tillates fortsatt bevegelse av drivvektarmen 134 noen få grader mot urviseren, hvilket frembringer en tilsvarende bevegelse i urviserens retning av skiven 26 og det symbolhjul 22 som skiven er forbundet med. Hjulet er fritt til å folge bevegelsen av drivtappen 148 ved dette tidspunkt, fordi stoppstykket 64 som har holdt skiven i stilling, tidligere er blitt fjernet fra sitt inngrep med den sirkelformede skive 26 ved hjelp av samme rotasjonsbevegelse av utloserakslen 114 som har frembragt inngrep av drivvektarmen 134 og drivtappen 148 med skiven 26, slik de.t nå vil bli beskrevet.

Denne bevegelse av akslen som frembringer frikobling av stoppstykket 64 fra skiven 26 kan best beskrives under henvisning til fig. 8 og 9. Av den nedre del av begge disse figurer vil det fremgå at en tilbaketrekningsarm 150 for innstillingsarmen er svingbart montert ved hjelp av festeorganet 66 på den nedre ende av den stasjonære bæreplate 60 sammen med innstillingsarmenheten 62. Denne tilbaketrekningsarm for innstillingsarmen er montert for dreiebevegelse omtrent om sitt midtpunkt. Den har et ovre avsnitt som strekker seg parallelt med og inntil indeksarmenheten 62 samt et nedre avsnitt som også forloper parallelt med innstillingsarmen, men utenfor dens monteringsende. Ved den nedre ende av tilbaketrekningsarmen er det anordnet en tapp for opphektning av den ene ende av en fjær 154. Denne tapp strekker s§g gjennom og står i glidbart inngrep med et forbindelsesledd 156 ved en av dets ender ved hjelp av en sliss 158 utformet i forbindelsesleddet. Den annen ende av såvel fjæren 154 som forbindelsesleddet 156 er festet til den ovre ende av vinkelarmen 136 ved hjelp av en tapp 160 i en passende åpning. Når således vinkelarmen 136 beveges i retning mot urviseren trekker den med seg forbindelsesleddet og fjæren, som i sin tur trekker den nedre ytterende av innstillingsarmens tilbaketrekningsarm 150 mot venstre i fig. 8 og 9. Den ovre ende av denne arm beveges da naturligvis til hoyre sett i disse figurer. Ved den ovre ytterende av innstillingsarmens tilbaketrekningsarm 150 er det anordnet et fremspring 162 i rett vinkel for bevegelse og anlegg mot kanten av innstillingsarmenheten 62 nærmest skiven 26, således at tilbakeforingsarmen forer med seg innstillingsarmenheten 62.Innstillingsarmen 62 vil da svinge om sitt monteringspunkt i festeorganet 66, således at dens ovre del forskyves med urviser eller til hoyre sett i de nevnte figurer. Låsepinnen 88 kommer i glidende anlegg mot skråkanten 86 på sperreleddenheten 72, således at et forhold som mellom kam og kamfolger opptrer mellom låsepinnen og skråkanten.

Dette forskyver sperreleddet oppover etterhvert som tappen fortsetter sin bevegelse mot hoyre, inntil sperren 72 forspennes av fjæren 76 til opphektning av hakket 84 over låsetappen 88. Fortsatt bevegelse ville få låsetappen 88 til å slå mot den motsatte side av hakket 88, som utgjor en fysisk begrensning av den mulige bevegelse av innstillingsarmenheten 62.

Det innbyrdes forhold og samvirke mellom forbindelsesleddet 156 med slissen 158, fjæren 154 og tappen 152 motvirker for stor påkjenning på apparatets deler når og hvis en sådan bevegelsesgrense nås. Dette arrangement av sliss og fjær tillater overlop av dreiebevegelsen av utloserakslen 114 umiddelbart for utloservirkningen uten at dette medforer uforholdsmessig stor påkjenning på denne kjedemekanisme.

Forbindelsesleddet 156 sammenfoyer således tilbakeforingsarmen for stoppstykket og den vinkelarm som forskyver drivvektarmen og er anordnet for ikke å trekke stoppstykket 64 ut av inngrep med det hakk 46 på den sirkulære skive 26 som det befinner seg i inngrep med, for drivtappen 148 er forskjovet i stilling for anbringelse i et annet hakk 46. Symbolhjulet 22 og skiven 26 er således ikke fri for dreining utover de smale grenser som tillates av komponentene 64 og 148 i hakkene 46 samtidig med overforing av skiveinngrepet fra stoppstykket 64 til drivtappen 148.

Man skaå nå vende tilbake til det opprinnelige trekk i håndtaket 20 som en spiller utforer ved igangsetting av et spill, idet utloserakslen 114 bringes til dreining mot urviseren mens spilleren trekker i håndtaket. Det vil errindres at denne dreining mot urviseren fortsetter inntil utidserpalen 112 (fig. 5 og 6) trer i inngrep med fremspringet 126 i rett vinkel for å svinge flaten 120 ut fra sin stilling under flaten 122 på utloserarmen 116. Ved dette tidspunkt har drivtappen 148 kommer til fullt inngrep med et hakk 46 (fig. 9) og stoppstykket 64 har kommet klar av skivens ytre omkrets, således at styringen av skiven 26 er overfort til drivtappen 148.

Når så drivtappen 148 befinner seg helt i inngrep med hakket, er således skiven 26 fri til dreining noen få grader i motsatt retning (med urviseren) sammen med den fortsatte bevegelse av drivvektarmen 134. Det er i denne fase av spillet at spilleren oppnår sin folelse av deltagelse i spilleprosessen, idet symbolhjulene 22 reagerer med rotasjonsbevegelse samtidig med den fortsatte bevegelse av håndtaket 20 i krum bane og styrt av spilleren. Hjulene er naturligvis under styring fra drivvektarmen ved dette tidspunkt. En ^.langsom bevegelse av håndtaket vil fore til en tilsiktet langsom reaksjons-bevegelse av hjulene, mens en raskere bevegelse av håndtaket vil fore til en tilsvarende raskere reaksjons-bevegelse av hjulene.

I denne forbindelse og under henvisning til fig. 5, 6 og

9, skal det anmerkes at den treghetsmotstand som frembringes av drivvektarmen 134 som folge av et raskt rykk i håndtaket 20 vil kunne tillate dreining av akslen 114 og vinkelarmen 136 forut for drivvektarmen 134 ved forlengelse av fjæren 142. Denne treghetsforsinkelse ville da kunne tillate utlosning av systemet for drivtappen 148 har oppnådd fast inngrep med et hakk 46,

og en utlosning når drivtappen bare delvis er i inngrep med et hakk vil kunne hindre det fri hjulspinn, da drivtappen i dette tilfelle ville slippe sitt ufullstendige inngrep for full rotasjonsenergi overfores til hjulet. For å unngå dette er et dempesystem anordnet for å fastlegge en ovre grense for komponentenes rotasjonshastighet, for derved i tilstrekkelig grad å nedsette treghetsforsinkelsen av drivvektarmen 134 til å sikre _ful]stendig inngrep av drivtappen 148 med et hakk 46 for spinnebevegélsen meddeles hjulene. For dette formål er den ovre ende av vektarmen 108 aingbart forbundet ved hjelp av et bindeledd 64 til et stempel 166 som er anordnet i en sylinder 168 for dannelse av en vanlig stotdemper. En styrt lekkasjeåpning (ikke vist) i

stotdemperen er anordnet på vanlig måte for å styre tu.tevirkningen—eller—dempeprosessen.,—som_i—de-tte

tilfelle frembringes av sammentrykket luft av stemplet i sylinderen. Den drivende fjærenhet 104 tillater i tillegg midlertidig energilagring i det tilfelle energien i håndtaktrekket, f.eks. ved et rykk, overskrider den

energi som kan absorberes i stotdemperens bevegelses-nio ts tand. Denne enhet 104 omfatter en elastisk anordning,

slik som f .eks. en trykkf jaer 170 som påvirkes av en forbindelsesstang 172 samt en skivehette 174 forbundet med forbindelsesstangen. Stangen 172 bæres av en langstrakt U-formet brakett 176 ved hjelp av passende bossinger. Stangen er koblet ved sin ene ende til et fremspring i rett vinkel på et ledd 178, som i sin tur er svingbart forbundet med drivplaten 98. Et avstandsstykke 180 adskiller leddet 178 og braketten 176, og avstanden mellom disse to deler vil oke mot sammenpressingen av fjæren 170 (leddet fjerner seg fra braketten) når vedvarende kraftvirkning på drivplaten 98 overskrider motstanden i komponentsystemet på grunn av sammentrykningen av luft i stotdemperen under utovelse av et kraftig rykk i håndtaket.

I tillegg til trekk i drivvektarmen 134 tjener fjæren 142 til å beskytte systemet mot sjokk og skade hvis en komponentsvikt skulle opptre og utilsiktede krefter utoves på delene ved mekanisk fremforing av drivhåndtaket 20.

Hjulene 22 settes i full spinnebevegelse i samsvar med

den folgende rekkefolge av hendelser under utnyttelse av de mekanismer som nå vil bli beskrevet.

I fig. 7 er det vist at utloserarmen 116 ved sin ovre

ende er utstyrt med et par orer 182 og 184 som er utboyet

i rett vinkel med armens hovedplan. Det vil imidlertid bemerkes at de to orer ikke forloper parallelt med hverandre. I fig. 5 er det videre vist at et par polstrede stoppere 186 og 188 er anordnet omtrent ved ytterendene av den krumme bevegelsesbane som utloserarmen 106 gjennomloper under sin bevegelse. Hver av de polstrede stoppere omfatter en holder 190 som er festet til sideplaten 28 ved hjelp av passende festeorganer, slik som f.eks. skruer, samt en blokk av elastisk material, slik som f.eks. hård gummi, som er anordnet inne i hver holder 190. Fortrinnsvis er holderne utfort i metall og blokken av elastisk material er dimensjonert for å rage ut fra hver holder og oppvise den ene side av det elastiske material som en kompakt anslagsflate for de respektive orer 182 og 184. For at akslen 114 skal kunne dreies over det antall grader som er nodvendig for å oppnå den mekaniske virkning av den beskrevede mekanisme, må utloserarmen 116 vandre langs en bue med ytterender omtrent ved de polstrede stoppere 186 og 188 som er vist i fig. 5. Denne bue er mindre enn en full sirkel og omfatter fortrinnsvis omkring 45°. Enkeltstillingene for de polstrede stoppere er valgt slik at stopperne ligger parallelt med de tilordnede orer 182 og 184 når utloserarmen befinner seg ved de tilsvarende ytterender av sin bevegelsesbane.

Når således utloseppalen 112 svinges fri fra flaten 122 slik som angitt i fig. 6, tillates spennfjæren 130

(fig. 7 og 9) fra sin uttrukkede tilstand atter å innta sin opprinnelige tilstand, samt derved trekke med seg fjærarmenl28 som er festet til akslen 114 og derfor frembringer dreining av denne aksel i retning med urviseren. Dette finner naturligvis sted ganske plutselig når fjæren smekker tilbake til sin tilstand for defofmeringen. Dreiningen av akslen fortsetter inntil oret 184 kommer i kontakt med blokken av elastisk material 192 på den ovre polstrede stopper 188. Denne prosess finner sted uavhengig av stillingen av utloser-platen 98 og vektarmenheten 108 i fig. 6, og det kan hende

at spilleren ennu ikke har utlost håndtaket 20 ved det tidspunkt utloserakslen 114 tilbakeføres til sin normale stilling. Den utlosende drivvektarm 108 er ikke fastkilt eller låst til akslen 114, og denne aksel 114 kan således rotere uavhengig av stillingen av denne vektarm.

Ved begynnelsen av den utlosningsprosess som nettopp er beskrevet befinner drivtappen 148 seg i inngrep med et hakk 46 på skiven 26, slik som angitt i fig. 9. Når således fjæren 130 plutselig driver utloserakslen 114 til rotasjon i urviserens retning, vil alle deler som er låst eller fastkilt til akslen 114 rotere sammen med denne. Skjont drivvektarmen 134 som bærer drivtappen 148 er anordnet fritt roterbar på akslen 114, er det vinkelarmen 136 (fig. 8a) som ved hjelp av fjæren 142 har trukket drivvektarmen 134.og drivtappen 148 til kontakt med slissen 146 som er ansvarlig for den plutselige motsatte rotasjon av drivvektarmen 134. Dette finner sted ved at skulderen 140 på vinkelarmen virker mot den kant av drivvektarmen 134 som ligger nærmest skiven og forer drivvektarmen med seg når den bringes i rotasjon av akslen 114. Drivtappen 148 som befinner seg i fullt inngrep med hakket 46 dreier skiven 26 inntil de krumme bevegelsesbaner for tappen 148 og hakket 46 adskilles, således at det oppnås frikobling av disse komponenter fra hverandre. Smekkvirkningen under fullt inngrep meddeler imidlertid hjulet en fullstendig spinnebevegelse i retning mot urviseren, og denne bevegelse fortsetter inntil hjulet stoppes i en viss vinkelstilling.

Hver av symbolhjulene 22 er dreibart montert på hjul-akslen 24 ved hjelp av rullefliagre, og når hjulene engang er satt i bevegelse kan de fritt fortsette sin rotasjon med liten friksjonsmotstand.

De fritt roterende hjul fortsetter sin rotasjonsbevegelse inntil en elektronisk styrekrets (ikke vist) sender pulser til de forskjellige innstillingsorganer 56 for å fore strom gjennom de forskjellige spoler 68 med det formål å frigjore innstillingsarmen 62, som ved fjær-påvirkning slik som tidligere beskrevet, hver for seg bringer det tilordnede stoppstykke 64 til inngrep med et hakk 46, således at de roterende hjul etter tur bringes til stillstand. Vanligvis styres hjulene slik at de stoppes i rekkefolge fra venstre til hoyre. Denne tidsstyring, som kan utfores av en mikroprosessor ved å overfore pulser i vilkårlig monster til de respektive elektromagnetiske spoler, kan variere med hensyn til stoppinnstillingen av de inntilliggende hjul. Når stoppstykket har innledet sitt inngrep med et hakk slik som vist i fig. 8, vil sli ven bli stoppet, men vinkelen og hjulets treghetsmoment vil utove en kraft i retning av pilen, som på grunn av den spesielle kons.truksjon av innstilingsanordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse vil fore til at innstillingsarmenheten 62 forlenges, hvilket vil si at stoppstykket 64 vil bli fort med en viss liten strekning under stoppeprosessen.

Dette er oppnådd på grunn av at innstillingsarmen 62 er gjort forlengbar i forhold til bæreplaten 60.

I denne forbindelse bor det bemerkes at denne spesielle utforelse har en innstillingsarm som er elastisk forlengbar for å frembringe en stotputevirkning ved stopp av hjulet. For å oppnå denne stotputevirkning er det i fig. 8 og 10 vist at innstillingsarmenheten 62 omfatter et forste langstrakt platelegeme 194 som er forbundet med bæreplaten 60 ved hjelp av festeorganer 66 samt et annet langstrakt legeme 196 som bærer stoppstykket 64. Legemene 194 og 196 er sammenkoblet på en måte som tillater begrensede innbyrdes glidebevegelser i lengderetningen. Dette er oppnådd ved at legemet 194 er utstyrt med en langstrakt sliss 198, hvori en tapp 200 er innfort og hensiktsmessig forbundet med armlegemet 196. Tappen 200 strekker seg gjennom slissen 198 og mottar den ene ende av en fjær 202 (fig. 10) som er strammet for å forspenne armlegemet 196 mot festeorganet 66. Den annen ende av fjæren 202 er opphaket på et passende holdestykke på festeorganet 66. Når stoppstykket 64 er forskjovet til inngrep med en av hakkene og skivens treghetsmoment forskyver innstillingsarmenheten 62 til uttrukket stilling, vil tappen 200 forlenge fjæren 202. Etter at skiven er blitt stoppet, vil forspenningskraften i fjæren 202 bevege armlegemet 196 tilbake til ikke uttrukket stilling. Den stotdempervirkning som derved frembringes av apparatet nedsetter i vesentlig grad den slitasje som finner sted i hakkene. Blott stål eller ikke settherdet stål kan folgelig anvendes i skiven og dette nedsetter innvirkningsomkostningene. Den elektroniske krets som tidsstyrer de spinnende hjul er ikke vist eller beskrevet herfor ikke å overlaste beskrivelsen av foreliggende oppfinnelse. Det er imidlertid åpenbart at passende elektronisk utstyr inngår som en del av driv-utrustningen, skjont sådant utstyr ikke utgjor noen del av foreliggende oppfinnelse. I fig. 11 og 12 er det vist at igangsettingen av den elektroniske tidsstyring finner sted ved hjelp av en tidsstyringskam 204 som er montert på ytterenden av utloserakslen 114 på utsiden av sideplaten 30, slik som vist i fig. 11. Tidsstyrekammen 204 er på hensiktsmessig måte fastkilt eller låst til utloserakslen 114 for rotasjon sammen med denne.

Montert omkring og for samvirke med tidsstyrekammen 204

er det anordnet et par passende koblingsinnretninger, slik som mikrobrytere 206 og 208 som er vist i fig. 12. Tidsstyrekammen er slik plassert på akslen at den påvirker bryterne i samsvar med akslen rotasjon for å frembringe utlosning av hjulene. De forskjellige igangsettings- og tilbakef6rings-funksjoner innledes således av denne tidsstyrekam.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er det frembragt

en mekanisme for igangsetting av hjulspinn og for anvendelse i et underholdnings- eller spille-apparat som omfatter minst et hjul montert for rotasjon, mens en sirkelformet skive med et antall hakk langs skivens

omkrets er festet til hjulet. Disse hakk er utformet for å motta en drivtapp for derved å meddele spinnebevegelse til skiven og hjulet. Mekanismen omfatter en aksél montert for rotasjon og som strekker seg parallelt med hjulaksen. Dreibart montert på akslen for uavhengig rotasjon er det anordnet en drivarminnretning med en drivtapp ved sin ytterende for inngrep med en av hakkene når drivarmen svinges inn mot skiven. En anordning er forbundet med akslen for å svinge drivarminnretningen mot og bort fra skiven, idet denne svingeinnretning er anordnet for å bringe drivtappen til fullt inngrep med et hakk i skiven etter at drivarminnretningen er svinge inn mot skiven ved innledningen av spillet og deretter frembringer noen få graders dreining av skiven og hjulet i en forste rotasjonsretning. Videre omfatter apparatet utstyr for å meddele spinnebevegelse til skiven og hjulet i en retning motsatt den forste rotasjonsretning.

Ut i fra det som er angitt ovenfor vil det forstås at det er frembragt et forbedret apparat for utlosning og rotasjon av symbolhjul og som kan anvendes i spilleanordninger slik som myntautomater eller lignende, idet det oppnås vesentlige fordeler med hensyn til spiller-tiltrekning, enkel mekanisme, forlenget effektiv levetid samt enhetlig konstruksjon for lett ombygging av eksisterende spilleapparater. Skjont bare spesielle utforelser av denne oppfinnelse har blitt vist og beskrevet, vil forskjellige modifikasjoner, erstatning av komponenter og utforelsesalternativer være innlysende for fagfolk på området, og oppfinnelsens omfang er derfor utelukkende fastlagt av de etterfølgende krav og ekvivalente utforelser.

De forskjellige trekk ved oppfinnelsen er angitt i disse krav.

Claims (19)

1. Mekanisme for å sette hjul i rotasjon og for anvendelse i et underholdnings- eller spille-apparat, idet mekanismen omfatter et hjul anordnet for rotasjon, en sirkelformet skive med et antall hakk langs skivens omkrets og festet til hjulet, mens hakkene er utformet for å motta en drivtapp for å meddele spinnebevegelse til skiven og hjulet, samt en aksel anordnet for rotasjon og med utstrekning parallelt med hjulaksen, karakterisert ved en drivarminnretning svingbart montert for uavhengig dreining om nevnte aksel og utstyrt med en drivtapp ved sin ytterende for inngrep med et av hakkene når drivarminnretningen svinges inn mot skiven, utstyr forbundet med akslen og innrettet for å svingedrivarminnretningen inn mot og bort fra skiven, idet dette svingeutstyr bringer drivtappen til fullt inngrep med et hakk i hjulet etter at drivarminnretningen er svingt inn mot skiven ved begynnelsen av spillet og deretter frembringer noen få graders dreining av skiven og hjulet i en forste dreieretning, samt utstyr for å meddele spinnebevegelse til skiven og hjulet i motsatt retning av nevnte forste rotasjonsretning.

2. Mekanisme som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter innstillingsutstyr med en arm for å stoppe og losbart holde den oppnådde dreiestilling av skiven og hjulet, idet dette innstillingsutstyr er svingbart anordnet på en stasjonær bærer og er utstyrt med et stoppestykke ved sin ytterende og utformet for å kunne mottas i skivens hakk, en innretning forbundet med den stasjonære bærer for viåkårlig innstilling av skive og hjul ved å bringe stoppstykket til inngrep med et forste hakk og derved stoppe rotasjonen av skiven og hjulet, en ytterligere innretning forbundet med den stasjonære bærer for å trekke tilbake stoppstykket fra inngrep med nevnte forste hakk, utstyr for sammenkobling av svingeutstyret for drivarmen og tilbaketrekkingsinnretningen for stoppestykket for derved å koordinere svingebevegelsen av drivarmutstyret mot skiven for inngrep av drivtappen med denne mens stoppstykket (tirekkes tilbake fra sitt inngrep med skiven for å bringe drivtappen i stilling for fast inngrep med et annet hakk for stoppstykket trekkes tilbake fra det forste hakk, samt utstyr for å tillate fri rotasjon av skive og hjul når drivstykket derpå beveges ut av inngrep med skiven når hjulet settes i bevegelse.

3. Apparat for spinnebevegelse og dreievinkel-innstilling av et dreibart hjul av den type som anvendes i underholdnings- eller spille-maskiner, idet apparatet omfatter et hjul anordnet for rotasjon, en sirkelformet skive forbundet med hjulet og utstyrt med et antall hakk langs skivens omkrets, idet hakkene er utformet for å motta et stoppestykket for å stanse rotasjonen av og losbart fastholde den oppnådde dreiestilling av skiven og hjulet samt en drivtapp for å meddele spinnebevegelse til skive og hjul, karakterisert ved at apparatet videre omfatter innstillingsutstyr med en langstrakt arm med festeinnretning ved sin ene ende for svingbart feste av innstillingsutstyret til en stasjonær bærer samt med et stoppstykke ved armens annen ende for inngrep med et forste hakk på skiven når nevnte innstillingsarm svinges mot denne, en innretning forbundet med den stasjonære bærer og innrettet for å trekke tilbake stoppstykket fra inngrep med nevnte forste hakk, en aksel montert for rotasjon og som strekker seg parallelt med aksen for hjulet og skiven, drivarmutstyr svingbart anordnet for uavhengig dreining på akslen og utstyrt med en drivtapp ved sin ytterende for inngrep med et annet hakk på skiven når drivarmutstyret svinges mot denne, en innretning forbundet med akslen og innrettet for å svinge drivarmutstyret inn mot og bort fra skiven, utstyr for å koordinere svingebevegelsen av drivarmutstyret mot skiven for inngrep av drivtappen med denne med tilbaketrekning av stoppstykket fra inngrep med skiven, for derved å bringe drivtappen til å være M.ar for full innforing i nevnte annet hakk for stoppstykket er frigjort fra nevnte forste hakk, således at skiven og hjulet ikke er fri til å rotere under overforingen av skiveinngrepet fra stoppstykket til drivtappen, utstyr for å tillate fri rotasjon av skiven og hjulet når drivtappen derpå beveges ut av inngrep med skiven, utstyr for å meddele spinnebevegelse til skive og hjul samt utstyr for vilkårlig innstilling av skiven og hjulets dreiestilling ved å bringe stoppstykket til inngrep med nevnte forste hakk etter at skive og hjul er bragt i full spinnebevegelse.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at innstillingsarmutstyret omfatter organer for stotdempning av stoppstykket når det beveges til inngrep med et av skivehakkene når skive og hjul befinner seg i rotasjon, således at innstillingsarmutstyret tillater stoppstykket å etter-givende bevege seg sammen med hakket under stans av hjulet over en forut bestemt del av skivens krumme bevegelsesbane.

5. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte koordinerings-utstyr omfatter et sammenkoblingsledd som forbinder tilbaketrekningsinnretningen for stoppstykket og svingeinnretningen for drivarmen.

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at utstyret for å bevege stoppstykket til og ut av inngrep med et av skivehakkene omfatter en langstrakt brakettt montert på innstillingsarmen og med utstrekning hovedsakelig i rett vinkel i forhold til denne i retning bort fra skiven, idet en fjære er anordnet med sin ene ende forbundet med ytterenden av nevnte brakett og sin annen ende forbundet med den stasjonære bærer på et sted i avstand fra brakettens ytterende i retning mot skiven, således at fjæren trekker stoppstykket mot skiven, mens en tilbaketrekningsarm er svingbart montert ved sitt midtpunkt på den stasjonære bærer på samme sted som den svingbare montering av den langstrakte innstillingsarm, idet et avsnitt av tilbaketrekningsarmen forloper parallelt med og inntil innstillingsarmen og et annet avsnitt forloper i retning parallelt med innstillingsarmen men utenfor dennes monteringsende, mens det avsnitt av tilbaketrekningsarmen som ligger inntil innstillingsarmen er utstyrt med en utstikker i rett vinkel og som er anordnet for å komme i kontakt med den sidekant av innstillingsarmen som ligger nærmest skiven, når dette avsnitt av tilbaketrekningsarmen dreies bort fra skiven, og det avsnitt av tilbaketrekningsarmen som strekker seg utenfor det svingbare monteringspunkt er forbundet med nevnte sammenkoblingsstykke for dreining av dette utragende avsnitt av tilbaketrekningsarmen i retning mot skiven samt for derved å bevege stoppstykket ut av inngrep med vedkommende hakk i skiven.

7. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at innretningen for å svinge drivarmutstyret inn mot og bort fra skiven omfatter en vinkelarm forbundet med nevnte aksel for dreiebevegelse sammen med denne og utstyrt ved sin ytterende med en utstikker i rett vinkel og med utstrekning i retning mot skiven, mens en fjære er anordnet med sin ené ende festet til ytterenden av den ytre forlengelse og sin annen ende forbundet med drivarmutstyret, således at når vinkelarmen dreier seg i retning mot skiven, beveges også drivarmutstyret mot skiven, idet vinkelarmen videre omfatter en skulder nær den kant av drivarmen som vender mot skiven, for kontakt med denne kant og svingebevegelse av drivarmen bort fra skiven når vinkelarmen dreies i retning bort fra skiven.

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at sammenkoblingsleddet omfatter et leddstykke med sin ene ende forbundet méd vinkelarmen og sin annen ende utstyrt med en langstrakt sliss for mottagelse av en tapp som rager ut fra det utlopende endeavsnitt av tilbaketrekningsarmen, mens en fjær er festet med sin ene ende til monteringspunktet for nevnte leddstykke og med sin annen ende forbundet med den tapp som strekker seg gjennom slissen i ytterenden av leddstykket.

9. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte utstyr for å tillate fri rotasjon av skive og hjul omfatter en sperreinnretning for losbar fastholding av stoppinnretningen utenfor skivens ytterste omkrets etter at stoppinnretningen har oppnådd denne stilling etter sin frigjoring fra skiven.

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at nevnte utstyr for stans av skive og hjul i vilkårlig vinkelstilling omfatter en elektromagnetinnretning tilordnet sperreinnretningen på sådan måte at den bringer denne sperreinnretning til å frigjore stoppinnretningen når elektromagnetinnretningen er bragt i stromforende tilstand, idet en fjærinnretning forspenner innstillingsarmen mot skiven således at stoppeinnretningen kan bringes til å tre i inngrep med nevnte forste hakk.

11. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at utstyret for å meddele spinnebevegelse til skive og hjul omfatter en spennarm festet til akslen for dreiebevegelse sammen med denne, en spennfjær med sin ene ende forbundet med ytterenden av spennarmen og sin annen ende festet til et stasjonært organ på et sted i en viss avstand i retning bort fra skiven, således at fjæren forlenges når akslen dreier spennarmen i retning mot skiven, en utlosningsarm forbundet med akslen for å dreie denne når utlosningsarmen dreies, samt utstyr for å dreie utlosningsarmen og akslen til et forut bestemt punkt og i en retning som forlenger spennfjæren og bringer drivtappen til fullt inngrep med vedkommende hakk, hvoretter nevnte utstyr for dreining av utlosningsarmen frigjor denne arm for plutselig dreining av nevnte aksel med motsatt dreieretning og i kraft av forspenningen av spennfjæren.

12. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at nevnte forut bestemte dreiepunkt tillater fullt inngrep av drivtappen i hakket og videre tillater en buebevegelse av skive og hjul noen få grader i en retning motsatt spinnretningen umiddelbart for utlosningsarmen frigjores.

13. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at utlosningsarmen dreies over en bue som er mindre enn en fullstendig sirkel.

14. Apparat som angitt i krav 13, karakterisert ved at utloserarmen dreies over en bue på omtrent 45°.

15. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at utstyret for dreining av utloserarmen omfatter en utlosende drivarm som er svingbart montert på akslen og har en utstikkende del hvis ytterende omfatter en svingbart montert palstykke med en forste stilling i kontakt med utloserarmen og for dreiebevegelse sammen med denne når utloserarmen dreies i retning mot palstykket, samt en annen stilling hvori palstykket er svingt bort fra utloserarmen for å frigjore denne for rotasjon i motsatt retning drevet av fj ærspenningen i nevnte forlengede spennfjær.

16. Apparat som angitt i krav 15, karakterisert ved at det omfatter innstillbare stoppeorganer i forut bestemt stilling for å avskjære et avsnitt av palstykket og bevege palstykket fra sin forste stilling til sin annen stilling, mens nevnte utlosende drivarm dreier utlosningsarmen.

17. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at innretningen for dreining av utloserarmen og akslen omfatter et manuelt drevet håndtak og dempeutstyr som ligger mellom håndtaket og utloserarmen og er innrettet for å begrense dréiehastigheten av akslen og det utstyr som er forbundet med denne for dreiebevegelse av drivarmen, når håndtaket trekkes med et "rykk.

18. Apparat som angitt i krav 17, karakterisert ved at dempeutstyret omfatter en stotdemper og en trykkfjær som samarbeider med stotdemperen for midlertidig energilagring utover den energi som opptas av støtdemperens bevegelsesmotstand.

19. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at det omfatter en enhetlig bærersammensti11ing for montering av apparatet, hvilket tillater ombygging av brukte spilleanordninger såvel som serieproduksjon av nye anordninger.