NO810569L - Ski. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ski med en overgurt, en undergurt og en kjerne, hvør både overgurten og undergurten er tilvirket av minst to sjikt av ulike materialer og hvor i hvert fall ett av disse sjikt består av et materiale med stor lengdeutvidelseskoeffisient og i hvert fall ett av sjiktene består av et materiale med liten lengdeutvidelseskoeffisient.

Det er fra tidligere kjent en ski hvor overgurten og undergurten består av flere materialsjikt. Kjernen er fremstilt av polyuretan, og er på begge sider forbundet med et glassfibersjikt. Deretter følger et ytterligere sjikt i form av en aluminiumsplate. I forhold til skiens langsgående midtplan er sjiktene, både når det gjelder innbyrdes rekkefølge og materialtykkelse anordnet symmetrisk, slik at eventuelle innvirkninger av den spenning som skyldes sammenføyningen av materialer med forskjellig lengdeutvidelseskoeffisient, opphever hverandre.

Det er videre kjent en utførelsesform hvor det henholdsvis over og under en skis horisontale, nøytralplan er anordnet sjikt eller sjiktgrupper av materialer med forskjellige varme-utvidelseskoeffisienter. Hensikten med denne konstruksjon er at forspenningen i skien skal være liten ved 0° C og stor ved t25° C. Dette står imidlertid helt i motsetning til de krav som stilles av skiløperen, nemlig at skiens forspenning skal være liten ved kaldt, hardt underlag og større ved varmere

og mykere underlag.

Formålet ved foreliggende oppfinnelse er å frembringe en ski med en forspenning som forandres i avhengighet av om-givelsestemperaturen i overensstemmelse med de aktuelle, krav.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at rekkefølgen

og lagtykkelsen av sjiktene er asymmetrisk anordnet i overgurten og undergurten, i forhold til skiens langsgående midtplan, slik at lagtykkelsen av sjiktene i overgurten og i undergurten avviker sterkt fra hverandre, og at overgurten og undergurten er innbyrdes forbundet gjennom et skyveelastisk kjerne-parti.

Disse forholdsregler ifølge oppfinnelsen muliggjør ef-fektive forandringer av skiens forspenning. Inngående forsøk har vist at det bare på denne måten er mulig å oppnå en maksimal forspenningsreduksjon på 35-40 % i temperaturområdet mellom +25° C og -25° C. Det asymmetriske arrangement av sjiktrekkefølgen og sjikttykkelsén resulterer i at overgurten og undergurten ikke vil virke i hver sin retning slik at virk-ningene opphever hverandre, men at det kan oppnås en nøyaktig beregnet lengdeforandringsinterferens.

Denne spesielle virkning oppnås også ved hjelp av den skyveelastiske kjerne som er innmontert mellom overgurten og undergurten og som muliggjør overføringen av de skyvekrefter som fremkalles av overgurten og undergurten.

Grunnet denne konstruksjon ifølge oppfinnelsen kan den termiske kontraksjon eller ekspansjon i overgurten være vesentlig sterkere enn i undergurten, slik at et temperaturfall vil

.medføre en motsvarende forspenningsreduksjon.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende

under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et sideriss av en ski ifølge oppfinnelsen, Fig.. 2 viser et snitt langs linjen I-l på fig. 1, samt Fig. 3 viser et sideriss av skien i tilknytning til en

grafisk fremstilling av flatetrykkfordelingen.

Skien 10 omfatter en overgurt 1, en undergurt 5 og en kjerne 4 med sidekledning 11. Både overgurten og undergurten er sammensatt av minst to sjikt, henholdsvis 2,3 og 6,7 av forskjellig materiale, hvor minst ett av disse sjikt består av materiale med stor lengdeutvidelseskoeffisient og minst ett av sjiktene av materiale med liten lengdeutvidelseskoeffisient. I forhold til skiens 10 langsgående midtplari 12 er såvel. rekkefølgen som lagtykkelsen av forskjellige sjikt asymmetrisk anordnet. Lagtykkelsen av sjiktene 2,3,6,7 i overgurten og undergurten atskiller seg sterkt fra hverandre. Kjernen 4 tilvirkes av skyveelastisk materiale.

Lagtykkelsen av sjiktene 2 og 6 med stor lengdeutvidelses-koef f isient er større i overgurten 1 enn i undergurten 5, mens lagtykkelsen av sjiktene 3 og 7 med liten langdeutvidelses-koeffisient derimot er mindre i overgurten 1 enn i undergurten 5. Den spesielle, termiske kontraksjon eller ekspansjon i overgurten blir derfor vesentlig sterkere enn i undergurten, slik at et témpeaturfall vil medføre en motsvarende reduksjon i forspenning.

Det fremgår videre av tegningen at i overgurten 1 har sjiktet 2 med stor lengdeutvidelseskoeffisient større lagtykkelse enn sjiktet 3 med liten lengdeutvidelseskoeffisient. Det fremgår videre at i undergurten 5 har sjiktet 6 med stor lengdeutvidelseskoeffisient mindre lagtykkelse enn sjiktet 7 med liten lengdeutvidelseskoeffisient.

Det kan således tilvirkes en ski med temperaturavhengig forspenning ved at overgurten og undergurten sammensettes på forutbestemt måte av materialer med forskjellige temperatur-avhengige lengdeutvidelseskoeffisienter, og hvor disse mate-rialkombinasjoner er forbundet med lengdeutvidelseskoeffisient

på 20 til 30 x 10 — 6 grad — 1. I sjiktene 3 og 7 anvendes materialer med lengdeutvidelseskoeffisient på 5 til 12 x 10 — 6 grad— 1 Sjiktene 2 og 6 med stor lengdeutvidelseskoeffisient kan med fordel være fremstilt av aluminium og sjiktene 3 og 7 med liten lengdeutvidelseskoeffisient av et glasslaminat.

I den konkret fremstilte utførelsesform består overgurten av et sjikt 2 av aluminiumlegering med tykkelse 0,8 mm og et sjikt 3 av fiberglasslaminat med tykkelse 0,4 mm. Kjernen 4 er tilvirket av glassarmert polyuretan. Undergurten 5 omfatter et sjikt 6 av aluminiumlegering med tykkelse 0,7 mm og et sjikt 7 av fiberglasslaminat med tykkelse 0,9 mm. Det er dess-uten anordnet en stålkant 8 og et polyetylenbelegg 9. Materialene er innbyrdes forbundet ved hjelp.av epoksylin.

Ved konstruksjon ifølge foreliggende oppfinnelse blir materialene i overgurten og. undergurten utvalgt og montert på slik måte at det i temperaturområdet mellom +25° C og -25° C kan oppnås en maksimal forspenningsreduksjon på 35 til 40%. Dette skyldes den asymmetriske montasje som både i overgurten og i undergurten omfatter en kombinasjon av et sjikt med stor og et sjikt med liten lengdeutvidelseskoeffisient. Videre medvirker en skyveelastisk kjerne som muliggjør en slik forspenningsreduksjon på grunn av sin skyveelastiske virkemåte. Ved omhyggelig dimensjonering av sjiktene med liten lengde-utvidelseskoef f isient kan forspenningsvariasjonen begrenses slik at temperaturutvidelsen av materialene med stor lengde-utvidelseskoef f isient begrenses av materialene med liten, lengde-utvidelseskoef f isient. Oppfinnelsen gjør det følgelig mulig å oppnå en forandring av flatetrykkfordelingen i avhengighet av forspenningen, hvorved flate- og kanttrykkfordelingen kan tilpasses den vekslende forskyvningsmotstand i skiunderlaget. Forspenningen reduseres følgelig ved kaldt, hardt underlag og økes ved varmere, mykt underlag.

Fig. 1 viser et sideriss av en ski 10, hvis største forspenning er angitt ved heltrukne linjer. Forspenningen er tilsvarende lavere i den stilling av skien som er vist med stre-kede linjer.

Den oppnåelige flatetrykkfordeling hos en ski fremgår av fig. 3, hvor forspenningen kan avleses av de motsvarende kur-ver A og B. Ved en lav temperatur forløper flatetrykkforde-.•lingen som angitt ved kurvan A som er et resultat av en motsvarende, lav forspenning. Derved reduseres kanttrykket i skiens fremre og bakre styresone, mens henholdsvis kanttrykket og flatetrykket øker i skiens midtparti. Ved høye temperatu-rer fremkommer en flatetrykkfordeling som vist ved kurven B, hvorved flatetrykket og kanttrykket i dette tilfellet reduseres tilsvarende i skiens midtparti og øker i skiens fremre<p>g bakre styresone. Dette medfører på harde, kalde underlag et kant-inngrep som er øket i skiens midtparti og. redusert i den fremre og bakre styresone. Ski med en slik flate- og kanttrykk-fordeling kan lettere svinges på kaldt, hardt underlag med høy forskyvningsmotstand, og er mindre tilbøyelig til for-skjæring. Ved varmere omgivelsesforhold (luft, sne) øker tryk-ket i styresonene, slik at skien lettere lar seg styre ved lav forskyvningsmotstand.

Claims (6)

1. Ski med en overgurt, en undergurt og en kjerne, hvor både overgurten og undergurten omfatter minst to sjikt av forskjellig materiale og hvor minst ett av disse sjikt består av materiale med stor lengdeutvidelseskoeffisient, karakterisert ved at rekkefølgen og lagtykkelsen på sjiktene (2,3,6,7) i over- og undergurten er asymmetrisk anordnet i forhold til skiens langsgående midtplan, idet lagtykkelsen på sjiktene (2,3,6,7) i over- og undergurten atskiller seg sterkt fra hverandre, og at overgurten og undergurten er forbundet med hverandre gjennom en skyveelastisk kjerne (4).

"2. Ski i samsvar med krav 1, karakterisert ved at lagtykkelsen på sjiktet (2,6) med stor lengdeutvidel-seskoef f isient er større i overgurten (1) enn i undergurten (5), mens lagtykkelsen på sjiktet (3,7) med liten lengdeutvi-delseskoef f isient er mindre i overgurten (1) enn i undergurten (5) .

3. Ski i samsvar med krav 1 og 2, karakterisert ved at lagtykkelsen på sjiktet (2) med stor lengde-koeffisient i overgurten (1) er større enn lagtykkelsen på sjiktet (3) med liten lengdeutvidelseskoeffisient.

4. Ski i samsvar med krav 1 og 2, karakterisert ved at lagtykkelsen på sjiktet (6) med stor lengde-koeffisient i undergurten (5) er mindre enn lagtykkelsen på sjiktet (7) med liten lengdeutvidelseskoeffisient.

5. Ski i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at sjiktene (2,6) med stor lengdeutvidelses-' koeffisient på kjent måte består av aluminium, mens sjiktene (3,7) med liten lengdeutvidelseskoeffisient på kjent måte består av fiberglasslaminat.

6. Ski i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den skyveelastiske kjerne (4) er tilvirket av i og for seg kjent og fortrinnsvis glassfiberarmert polyuretan.