NO810488L - Laas. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår låser, og særlig

låser som har mange anvendelser som låser i boliger, låser med høy sikkerhet med eller uten samvirkende tidsstyreanord-ninger, tennings låser for motorkjøretøyer og liknende.

Arbeid innenfor låsesmedfaget har nådd et meget

høyt nivå av ekspertise, særlig når det gjelder mekanisk betjente låser. Den senere utvikling av kopieringsmaskiner til fremstilling av nøkler har imidlertid i høy grad redusert sikkerheten ved disse låser når man tar i betraktning hvor lett det er å kopiere nøkler, herunder hovednøkler, og hvor vanskelig det er å endre de låser det gjelder slik at en lås ikke kan betjenes med en nøkkel som er kopiert uten til-latelse .

Foreliggende oppfinnelse overvinner denne vanskelig-het og er blitt utviklet uten tilknytning til kjente låser. Trekkene ved låsen i henhold til oppfinnelsen er derfor nye

i sin helhet. Selv om en foretrukken utførelsesform for låsen vil bli beskrevet under henvisning til låser som anvendes i boliger omfatter oppfinnelsen i sin bredeste form enhver lås med en låsedel, der låsedelen er bevegelig mellom en fristilling og en låsestilling og der låsen innbefatter bevegelige betjeningsorganer og stort sett ikke-bevegelige,ikke-betjenende organer, der de bevegelig organer kan betjenes for å bringe låsedelen til å bevege seg mellom fri stilling og låsestilling og omfatter en nøkkel som kan gripe sammen med de ikke-betjenende organer og de bevegelige organer, hvilken nøkkel er beregnet på å betjene de bevegelige organer og dermed låsedelen.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen er låsedelen forspent mot sin fristilling.

I henhold til nok et trekk ved oppfinnelsen er man kommet frem til en lås med bevegelige og stort sett ubevegelige stavliknende segmenter som er anbrakt stort sett paral-lelt med hverandre og fortrinnsvis koaksialt, organer som tillater innføring av en nøkkel, herunder kodekort, i en stilling nær en ende av de stavliknende segmenter, og anord-ninger for bevegelse av det på denne måte innførte kodekort over de stort sett ubevegelige stavliknende segmenter og mot de bevegelige stavliknende segmenter for derved å bevege de bevegelige segmenter.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere på grunnlag av en foretrukken utførelses form for oppfinnelsen, anvendt som en lås for en bolig, under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser et snitt,sett fra siden,gjennom en sperrer (ulåst) tilstand med sylindrene like langt fra hverandre i låsekassen i stedet for eksentrisk, og med håndtaket trukket ut,

fig. 2 viser et snitt, sett fra siden, gjennom en frigitt (låst) tilstand,

fig. 3 viser de forskjellige komponenter trukket fra hverandre,

fig. 4 viser låsen sett fra en ende som antydet med linjene IV-IV på fig. 3,

fig. 5 viser låsen sett fra en ende som angitt med linjen V-V på fig. 3,

fig. 6 viser et snitt sett fra siden av en nøkkel, fig. 7 viser nøkkelen sett ovenfra,

fig. 8 viser håndtaket med nøkkelen på stilling sett vendt rundt,

fig. 9 viser i perspektiv, et justeringsverktøy og

fig. 10 viser et delvist snitt tatt etter linjen X-X på fig. 1.

Som vist på fig. 3 er et håndtak 10 med en sylind-risk hals 11 beregnet på å være aksialt bevegelig inn i og bort fra en krav 12 i en dørrosett. Under bruk vil rosetten 13 være anbrakt i en passende sirkulær utsparing i en dør (ikke vist) slik at skulderen 14 på rosetten ligger an mot dørens sideflate. Fig. 1 og 2 viser tydelig dette og under-streker en hovedfordel med foreliggende oppfinnelse ved at låsmekanismen hovedsakelig ligger i døren og ikke i håndtaket slik tilfellet er med tidligere kjente låser. Dette vil naturligvis også øke den sikkerhet som oppnås med låsen.

Rosetten 13 er festet til døren ved hjelp av bolter (ikke vist) som stikker gjennom døren fra den annen side og passer inn i gjengede hull i rosetten, hvorav ett hull er vist ved 60.

Kraven 12 er forsynt med en innvendig flens 15 som omfatter en øvre begrensningsanordning for en hovedtrykkfjær 16 hvis annen ende ligger an mot en flens 17 i låskassen 18. Låskassen er festet til håndtaket 10 ved hjelp av tre bolter 19, og er forspent bort fra dette ved hjelp av den nevnte fjær 16. Den ytre låskasse 18 er aksialt bevegelig i rosetten 13 og holdes på plass ved hjelp av en første låsfjær 20 som griper inn i et ringformet spor 21 i låskassen som best vist på fig. 1 eller 2.

Låsmekanismen som utgjør kjernen ved denne oppfinnelse ligger inne i låskassen 18 og hindres i å rotere i denne ved hjelp av tre staver 22, som er festet til en indre krave 23. Stavene 2.2 tillater aksial bevegelse av låsmekanismen ved at de kan gli i boringer 57 i låskassen 10 som best vist på fig. 1 eller 2.

Den indre krave 23 er festet i den ytre låskasse ved hjelp av en andre låsefjær 24 som er i inngrep med et andre ringformet spor 25 i den ytre låskasse 18. I den indre krave 23 sitter låssylinderen 26, og den er forsynt med et antall faste staver 29 som er koaksiale med låseanordningen. Låsesylinderen er sperret mot rotasjon eller aksial bevegelse i den indre krave ved hjelp av en settskrue 27 som trekkes til mot en skulder 28 i sylinderen. Av den grunn kan sylinderen og den indre krave rotere i den ytre kasse, men holdes på plass aksialt. De faste staver 29 er fortrinnsvis av samme lengde og stikker ut til en høyde like under kanten av den ytre krave 12. De faste staver kan variere i diameter, form og antall, samt plassering i låsesylinderen 26.

Den indre krave/sylinder, den ytre låsekasse og den ytre krave har med hensikt en løs pasning i hverandre selv om komponentene i sylinderen 26 er satt sammen med avtagende toleranser. Årsaken til variasjonen i toleransene vil bli forklart mer inngående i det følgende.

En indre sylinder 30 ned en hvilken som helst ønsket kombinasjon av faste staver 31 og glidbare staver 32 stikkende ut er anordnet eksentrisk i den øvre del av den ytre sylinder 26, slik at de nevnte staver også stikker inn i halsen av rosettkraven til en avstand omtrent like stor som de faste staver 29, men eksentrisk i forhold til disse. De glidbare staver 32 er anbrakt i boringer 33 og deres øvre ender har skuldre 34. Uttagning av de glidbare staver blir også hindret av deformasjoner ved de nedre ender av stavene som vist på fig. 1 eller 2. Låsedelen er anbrakt i det indre hus 30 og omfatter i denne utførelse en bøssing 36 som er løst montert på en stav 37.

I den nedre del av låsesylinderen 26 finnes en hylse 38 med en skulder 39 på den nedre side og en rekke hakk 40 ved den øvre flate. Hylsen er festet i den indre sylinder 30 ved hjelp av passende midler, f.eks. sølvlodding eller en skru-forbindelse. Det er selvfølgelig viktig at hylsen kan rotere i forhold til den indre sylinder før den festes til denne for at man skal få den samme grad av eksentrisitet. Dette er ønskelig for å sikre at aksen på låsedelen er parallell med aksen for låsen. En innvendig flens 41 finnes på innsidene av hylsen 38, som vist på fig. 1 og 2. Den nevnte hylse er sikret mot rotasjon eller aksialbevegelse i låsesylinderen med en eller annen hensiktsmessig anordning som f.eks. en skrue 42 med koppet hode.

I hylsen finnes det en forbindelsesdel 43 som er forspent over staven 37 og mot låsedelen 36 ved hjelp av en trykk-f jær 44 som. på sin side holdes tilbake av en stav 45 gjennom et hull i den indre ende av låsedelen 43 og flensen 41.

Den indre ende av forbindelsesdelen er boret ut ved

59 for å gi plass for en stav 37. Den virksomme ende av forbindelsesdelen 43 er formet til en firkantstav ved 47 som skal gripe inn i et firkantet hull 58 i en eller annen form for låsbetjenincsmekanisme som er vist generelt ved 48 på

fig. 1 og 2. Hullet i denne hylse der låsedelen passer inn er eksentrisk i forhold til sylinderen, og eksentrisiteten er omtrent 1,2 7 mm.

Nøkkelen som er vist på fig. 6 og 7, omfatter en flat ramme 49 som. det er festet et håndtak 50 til. Rammen er slik .at den bare kan settes inn en vei ved hjelp av en tunge 51 og er forsynt med to dreibare kodekort 52, 53, det ene inne i det annet.

Plasseringen av det indre kodekort 53 er eksentrisk i det ytre kodekort 52 og gir dermed det størst mulige antall kombinasjoner og dermed større sikkerhet. Hvert kodekort er forsynt med hull 56 som kan varieres i antall, størrelse og plassering fra nøkkel til nøkkel for tilpasning til varia-sjonene i sylindrene. I en ikke vist utførelse kan nøkkelen være mer brukervennlig ved at håndtaket kan legges inn mot samme plan som rammen.

Innsiden av halsen 11 på taket 10 er forsynt med en grunn utsparing 54 for opptagelse av nøkkelen når denne bringes opp mot håndtaket i radialretningen. Videre er denne side av halsen 11 utspart ved 55 for å gi plass for nøkkel-håndtaket 50 ved frigivning av dørens håndtak 10 og aksial bevegelse av nøkkelen i kraven 12. Dette vil nu bli beskrevet i detalj.

Det følgende angår installasjon av låsen i et ut-vendig dørhåndtak som i de fleste tilfelle vil være tilpasset til og normalt i direkte forbindelse med håndtaket på dørens innside.

Normalt vil håndtaket når det er ute av virksomhet, dreies uten motstand idet forbindelsesdelen er trukket tilbake i sylinderen av fjæren 44. Håndtaket er dermed ikke koplet til den kjente fallmekanisme og døren er "låst". Låsen som er oppfinnelsesgjenstanden er i "nøytral" tilstand eller frikoplet.

Håndtaket forspennes mot døren av fjæren 16, men kan trekkes aksialt ut slik at en nøkkel kan innsettes radi-elt i utsparingen 54 på innsiden av håndtakets hals 11. Nøk-kelen må være innsatt for at benene av håndtaket skal kunne passe inn i utsparingen 55.

Straks nøkkelen er i stilling på håndtaket, kan

dette slippes slik at nøkkelen blir aksialt ført mot stavene 29, 30 og 32. Nøkkelen holdes av grunnflaten av halsen 11

på en side, fordypningene 54 og 55 og den øvre ende av huset 18 på den annen side. På denne måte vil håndtaket, huset

eller låskassen og nøkkelen bevege seg sammen både aksialt og

i rotasjon i forhold til låsesylinderen, det indre hus og hylsen.

Bevegelse innad av nøkkel og håndtak vil fortsette bare hvis hullene i kodekortet passer til stavene når det gjelder antall, avstand, størrelse og form. Hvis nøkkelen ikke passer, vil håndtaket fortsatt dreies løst. Rotasjonen av håndtak og nøkkel kan være nødvendig før nøkkelen kommer i riktig stilling og stavene stikker gjennom kodekortet. Ved ytterligere bevegelse innad av håndtaket vil nøkkelen gli langs de faste staver, men trykke ned de to bevegelige staver ved at den kommer i anlegg mot deres skuldre 34. Disse staver som står diametralt overfor hverandre fører låsedelen 36

langs staven 37 ved at de ligger an mot forbindelsesdelen 43. Forbindelsesdelen beveger seg ut av hylsen 38 mot spenningen fra fjæren 44. På dette trinn vil rotasjon av håndtaket ikke åpne døren selv om nøkkelen er i inngrep med og kan dreie sylinderen. Ytterligere frigivning av håndtaket fører til at stangen 45 stikker inn i en av spaltene foran tappene eller knastene 40 på forbindelsesdelen, og at den virksomme ende av forbindelsesdelen kommer i samvirkende inngrep med fordyp-ninger 58 i en kjent mekanisme for tilbaketrekning av fallen. Det er klart at utformningen av den virksomme ende 47 kan

være tilpasset for å samvirke med den låsmekanisme forøvrig som man måtte ønske.

Straks håndtaket er helt frigitt vil rotasjon føre

til at hylsen og dermed stangen og forbindelsesdelen dreier seg. Dermed vil døren åpnes.

Det er klart at det er av viktighet at bolten 42

med koppet hode er trukket til for å hindre slipp eller glid-ning mellom hylse og sylinder. Andre fremgangsmåter til sammen-setning av disse komponenter utgjør også en del av oppfinnelsen,

noe som også gjelder ekvivalente fremgangsmåter til fast-settelse av sylinderen i kraven 23 i stedet for den viste settskrue 27.

I den foretrukne utførelsesform som er vist benyttes det to bevegelige staver 32. Dette gir beskyttelse mot uautori-sert nedtrykning av én stav 31 idet bøssingen som passer løst på staven 37 da ville bli uriktig innrettet på grunn av ujevnt trykk og kile seg fast på staven 37. Friksjonsanordninger f.eks. gjenger på staven 37,kan anvendes for å øke denne fastkiling. Immobilisering av bøssingen hindrer dermed bevegelse av forbindelsesdelen.

En hovedfordel ved foreliggende oppfinnelse ligger i muligheten for ny innstilling av kodekortene i nøkkelen. Man kan innstille enten det ene eller begge kodekort. Om det er ønskelig å rotere det indre kodekort i forhold til det ytre kodekort og i forhold til nøkkelrammen, innsettes nøkkelen i døren på vanlig måte. Den indre håndtaksdel (som ikke er under-lagt noe sikkerhetsforskrifter) og det ytre håndtak fjernes slik at innsiden av låseanordningen blir frilagt. Skruen med koppet hode løsnes og et innstillingsverktøy (fig. 9) innføres i hullene 61 i hylsen og det hele dreies som ønsket. Se fig. 4 og 5. Denne handling får stavene 31, 32 til å rotere i forhold stavene 29 og dermed det indre kodekort til å rotere i forhold til det ytre kodekort i nøkkelen. Skruen 42 kan så trekkes til.

For å endre det ytre kodekort i forhold til nøkkel-rammen løsnes settskruen 27 og verktøyet settes inn i hullene 62 i kraven 23. Rotasjon av kraven i huset 18 som holder nøk-kelen via utsparingen i håndtaket oppnår det ønskede resul-tat. Et stort antall stillinger kan dermed oppnås for en nøkkel/låskombinasjon. Variasjoner i størrelse, form og stilling av hullene/stavene gir et så godt som uendelig antall kombinas joner.

Muligheten for lett ny innstilling av låsen og dens nøkkel betraktes som en av de viktigste fordeler ved foreliggende oppfinnelse. Man har altså intet hovednøkkelsystem, noe som ytterligere øker sikkerheten.

Om det ønskes kan en andre lås knyttes til det indre håndtak og i dette tilfellet vil den indre krave (ikke vist) på rosetten for den andre lås bli forlenget og utvidet til å stikke lenger gjennom døren for å gripe sammen med og gli over kraven 63 på den første rosett. I dette tilfellet finnes det gjennomgående hull gjennom de overlappende kraver/ og lange ekspansjonsbolter av Luxon-typen benyttes fra kanten av døren for å låse de to kraver og dermed de to låseanord-ninger sammen.

Der bare det ytre håndtak er forsynt med en lås kan det indre håndtak være forsynt med en sperre for å hindre låsedelen i å gå i inngrep. Selv om man skulle ha en riktig nøkkel vil dette da ikke garantere at man kom inn hvis det indre håndtak var sperret.

Selv om foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet i forbindelse med en inngangsdør til en bolig og er gjengitt på tegningene, skal det påpekes at låsmekanismen kan ha mange andre former som har liten fysisk likhet med den dør som er tegnet. Oppfinnelsen har anvendelser fra enkle boligsystemer til det høyeste nivå av sikkerhetskontroll,f.eks. i mekanis-mer for bankhvelv og for anvendelse i forsvarsanlegg.

Naturligvis vil man jo høyere kravet til sikkerhet er øke anvendelse av foretrukne utførelses former, såsom flere sylindre, eksentrisitet for sylindre og kodekort, flere kodekort og anvendelse av velutviklede midler som er ekvivalente med forbindelsesdelen.

Claims (17)

1. Lås, karakterisert ved at den innbefatter et låselegeme, en aksialt bevegelig lås som betjener en del som normalt er i uvirksom stilling, en håndtaksdel som er aksialt bevegelig i forhold til og dreibar i låselegemet, hvilket håndtak normalt ikke er i dreieinngrep med låsens betjeningsdel, minst en aksialt bevegelig betjeningsdel, minst en aksialt ubevegelig sperredel, en nøkkel som kan settes inn i låsen, hvilken nøkkel har minst en åpning som er innrettet til ved aksial bevegelse av denne i forhold til låselegemet å tillate sperredelen å passere gjennom, og hvilken nøkkel innbe-

fatter midler som bevirker aksial bevegelse av de nevnte betjeningsdeler ved aksial bevegelse av nøkkelen, idet anord-ningen er slik at ved innsetning av nøkkelen i låsen og aksial bevegelse av håndtaket vil bevegelse av nøkkelen som dermed oppstår, bringe betjeningsdelene til å bevege seg aksialt og derved bevege låsens betjeningsdel til virksom stilling og etablere en dreieforbindelse mellom håndtaksdelen, låsens betjeningsdel og en tilbaketrekningsmekanisme for en fall.

2. Lås som angitt i krav 1, karakterisert v e d at en låsekasse er dreibart og aksialt bevegelig anbrakt i det nevnte låselegeme, hvilken låsekasse omslutter betjeningsdelen og sperredelen eller delene, og er festet til håndtaksdelen for rotasjon sammen med denne.

3. Lås som angitt i krav 2, karakterisert v e d at en låsesylinder er aksialt bevegelig anordnet i låskassen og er dreibart festet til låselegemet.

4. Lås som angitt i et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at hver sperredel er en stavliknende del hvis akse er stort sett parallell med aksen for låslegemet.

5. Lås som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at det finnes en flerhet av stavliknende betjeningsdeler og stavliknende sperredeler, der sperredelene er aksialt ubevegelige og stikker ut fra enden av låsesylinderen ved håndtaksdelen, og kan gripe sammen med nøkkelen, mens betjeningsdelen også stikker ut fra låsesylinderen og er aksialt bevegelige i forhold til denne.

6. Lås som angitt i et hvilket som helst av kravene 3, 4 eller 5, karakterisert ved at låsebetjen-ingsdelen er aksialt bevegelig i låssylinderen og normalt fritt dreibar i denne, mens en del av låsbetjeningsdelen er innrettet til å bevege seg aksialt ut av den ende av låslegemet som vender fra håndtaksdelen inn i operativt inngrep med tilbaketrekningsrcekanismen for fallen.

7. Lås som angitt i et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at nøkkelen omfatter en plateliknende del forsynt med minst en åpning som tillater sperredelen å stikke gjennom ved aksial bevegelse av nøkkelen.

8. Lås som angitt i krav 5, karakterisert v e d at håndtaksdelen kan aksialt trekkes tilbake fra låselegemet for å muliggjøre radiell innføring av nøkkelen i en nøkkelopptagende utsparing som normalt ligger skjult i håndtaket av låsedelen, slik at ved en delvis retur av håndtaket mot dets normale stilling vil nøkkelen bli ført mot de nevnte sperre- og betjeningsdeler og ved at sperredelene ved dreining av håndtaket passer til åpningene og stikker gjennom disse, for å tillate full aksial retur av håndtaket til dets normale stilling, hvilken anordning er slik at betjeningsdelene dermed fører den låsbetjenende del i operativt inngrep med sylinder og mekanismen for tilbaketrekning av fallen slik at dreining av håndtaksdelen dreier nøkkel og dermed sylinder ved hjelp av de faste sperresti fter som er i inngrep med nøkkelen, idet låsbetjeningsdelen ved hjelp av det nevnte operative inngrep med denne og mekanismen til tilbaketrekning av fallen tillater dø ren med låsen å bli åpnet.

9 . Lås som angitt i krav 5, karakterisert v e d at nøkkelen er forsynt med åpninger for å oppta de nevnte betjeningsdeler som er forsynt med midler som skal hindre nøkkelen i å passere langs mer enn en liten del av lengden av en betjeningsdel ved aksial bevegelse av nøkkelen.

10. Lås som angitt i et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at to stavliknende betjeningsdeler er anordnet stort sett diametralt overfor hverandre i forhold til aksen for låsbetjeningsdelen, og ved at den nevnte låsbetjeningsdel omfatter en bøssing som er løst tilpasset over en stavliknende del stort sett koaksialt med låsdelen, og en betjeningsdel som er festet til bøs-singen slik at ved aksialbevegelse av denne vil betjeningsdelen gripe sammen med låssylinderen og hindres i å rotere i forhold til denne, hvilken aksialbevegelse også frembringer inngrep mellom betjeningsdelen og mekanismen som trekker låsens fall tilbake.

11. Lås som angitt i krav 4, karakterisert v e d at bevegelse bare av en av de nevnte to betjenings-staver bevirker at bøssingen vipper i forhold til den stavliknende del og kiler seg fast på denne for derved å hindre bevegelse av betjeningsdelen til inngrep med enten sylinder eller mekanisme for tilbaketrekning av fallen.

12. Lås som angitt i et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at låsbetjeningsdelen, sperredelene og/eller betjeningsdelene er eksentrisk anordnet i forhold til låslegemets akse.

13. Lås som angitt i et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at låssylinderen omfatter indre og ytre sylindre der den ytre sylinder har sperredelen aksialt stikkende ut i en fordypning i håndtaksdelen i normal stilling og den indre sylinder også har sperredeler som stikker ut fra sylinderen, sammen med en eller flere betjeningsdeler slik at de frie ender av sperredelene og betjeningsdelene ligger stort sett i samme plan.

14. Lås som angitt i krav 13, karakterisert v e d at den indre og ytre sylinder normalt er forholdsvis ikke-dreibare.

15. Lås som angitt i et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at nøkkelen er utstyrt med et kodekort som er dreibart i den nevnte plate og har sperreåpninger slik at ved rotasjon av låssylinderen i forhold til nøkkelen når nøkkelen er i inngrep med sperrene, blir kodekortet rotert i nøkkelen og derved omstillet for å passe til det nye innbyrdes forhold mellom sperredeler og betjeningsdeler.

16. Låse som angitt i et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at nøkkelen er forsynt med et indre kodekort som er dreibart i et ytre ringformet kodekort, der det ytre kodekort er dreibart i platen og er forsynt med minst en åpning beregnet på å oppta en sperredel,og det indre kodekort er forsynt med minst en åpning som er beregnet på å oppta en sperredel slik at ved rotasjon av den indre sylinder i den ytre sylinder blir det indre kodekort omstilt i forhold til det ytre kodekort slik at nøkkelen omstilles for å passe til de omstilte sperrer.

17. Lås som angitt i et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at håndtaksdelen er forspent innad mot låselegemet.