NO810355L - Elektrisk tastatur-mekanisme. - Google Patents

Description

Skifte- og skiftelåse- og frigjørings-mekanismer, som

er kjent som sekretærskiftemekanismer, er vanlig anvendt på tastaturer. Mekanismene er ofte unødig komplekse og resulterer i alt for store fremstillings- og monteringsomkostninger. Et forsøk på å redusere kompleksiteten av slike tastaturer er beskrevet i US-patent nr. 4 o71 719. Tastaturet i henhold til dette patentet var en betydelig forbedring når det gjaldt å redusere kompleksiteten av slike mekanismer/siden det krever bare en enkelt langstrakt forbindelsesstav mellom tastbryterne. Tastaturet krever imidlertid at det anvendes skifte- og skiftelåse-tastbrytere som nødvendiggjør glidbare kamfølgere på toppen av tastbryterhuset og som blir aktivert av en kam som er utformet på tastbryterens stempel (plunger).. Selv om tastaturet i henhold til dette patentet reduserte betydelig monteringsomkostningene for en sekretærskiftemekanisme, siden omkostningen var hovedsakelig den samme som for innsetting av tre standardtastbrytere i tastaturet, krever denne konst-ruksjonen likevel fremstilling av spesielle tastbrytere som er mer komplekse enn hva som er ønskelig.

Den foreliggende oppfinnelse kan derimot benytte tastbrytere som er hovedsakelig de samme som de andre tastbryterne i tastaturet, både for skifte- og skiftelåse- og skiftefri-gjøringsfunksjonene. For skiftetastens del er det bare nød-vendig å tilføye en hovedsakelig T-formet aktiveringsstang til plungerstempelet til den grunnleggende tastbryteren i tastaturet. For skiftelåse- og frigjørings-tasten er det bare nødvendig å tilføye en hovedsakelig C-formet holdefjær omkring huset til tastaturets grunnleggende tastbryter. Skifte- og skiftelåse- og frigjørings-tastene svarer generelt til de som er beskrevet i US-patentsøknad Serial No. ol7,375, inngitt 5. mars, 1979 i navnet Raymond Barnoski.

Det er nødvendig med et par knaster på det ytre huset

til skiftelåse- og frigjørings-tasten for holderfjæren. I tillegg er det nødvendig med slisser i huset til tastbryterne ifølge den foreliggende oppfinnelse som ikke er nødvendige for bryterne ifølge ovennevnte patentsøknad for å oppta låsefingeren på skiftelåse- og frigjøringstasten (heretter kalt skiftelåsetast eller skiftelåsetastbryter) og for bevegelse av det T-formede påvirkningsstaven på skiftetastbryterne. Disse trekk kan imidlertid bare tilveiebringes på alle tast-

bryterne i tastaturet om ønsket, og de eneste tilleggstrekk som da vil være nødvendig for skifte- og skiftelåse-tastbryterne, er de T-formede stavene og den C-formede tilbake-holdertrådfjæren.

Den foreliggende oppfinnelse er beskrevet under henvisning til tegningene, der: Figur 1 er en utspilt perspektivskisse av en tastbryter som kan benyttes som. en skiftet.astbryter ifølge den foreliggende oppfinnelsen som er basert på magnetkjernekobling; Figur 2 er et grunnriss av bryterne på figur 1 og 2; Figur 3 er en utspilt perspektivskisse av en tastbryter som kan anvendes ifølge den foreliggende oppfinnelse som skiftelåsetastbryter som benytter mekaniske kontakter;

Figur 4 er et delvis oppriss av et tastatur som viser

de to tastbryterne, en skiftelåsetastbryter og torsjonsstangen som blir benyttet til å aktivere sekretærskifte-mekanismen;

Figur 5 er et oppriss av torsjonsfrigjøringsmekanismen

og låsetappen som er sveiset til denne; Figur 6 er et sideriss av torsjonsstangen og låsetappen på figur 5;

Figur 7 er et sideriss av en skiftelåsetastbryter og

den ved siden av beliggende skiftetastbryteren som illustrerer den foreliggende, oppfinnelse når skifte- og skiftelåse-tastbryteren begge er i frigjort tilstand; og

Figur 8 er et sideriss av skiftelåsetastbryteren og skiftetastbryteren som illustrerer virkemåten av oppfinnelsen.

Tastbrytere for elektriske tastaturer kan enten være av typen med mekaniske kontakter eller av den analoge kontakt-løse typen hvor en magnet styrer aktiveringstilstanden til bryteren ved å bestemme metningstilstanden til en lukket magnetkjerne som er itredd driv- og føler-ledere.

Den mekaniske tastbrytertypen har den fordel at den

er forholdsvis billig, og for mange anvendelser gjør denne faktoren det ønskelig å anvende slike mekaniske tastbrytere. Mekaniske tastbrytere har et antall ulemper som gjør dem

lite egnet for bruk i anvendelser hvor høy pålitelighet, er nødvendig og de økede omkostninger ved analoge brytere derfor anses berettiget. Disse ulempene omfatter kontaktprelling, mulighet for lysbuedannelse, lavere levetid på grunn av grop-

dannelse og korrosjon og mulig deformering av kontaktorganene.

Analoge brytere, slik som den magnetisk mettbare kjernen, oppviser sterkt forbedret pålitelighet, men er dyrere. I tillegg krevet slike brytere vanligvis en form for krets-modifikasjon for å frembringe "hysterese", eller en redusert følsomhet i følerkretsen etter at en tastbryter er blitt på-virket for å forhindre elektrisk støy fra å frembringe falske utgangssignaler. I anvendelser hvor høy pålitelighet er nød-vendig, oppviser imidlertid analoge brytere det beste.i pålitelighet og holdbarhet.

bet ville væreønskelig for tastaturfabrikanter å ha mulighet til å lage tastaturer med tastbrytere av begge typer, eller til og med å benytte begge typer tastbrytere i et enkelt tastatur, i samsvar med kundenes ønsker. Tidligere har dette imidlertid krevet fremstilling og lagerføring av to separate typer tastbrytere med tilsvarende økte omkostninger og komplikasjoner.

Den elektriske tastbryteren som er beskrevet i forannevnte patentsøknad, er en enkelt elektrisk tastbryter som

kan opereres enten som en analog kontaktløs tastbryter av magnettypeh eller som en tastbryter av mekanisk type, hvor det bare er nødvendig med små modifikasjoner for å omgjøre den fra den ene type til den andre, noe som skyldes de for-bedrede konstruksjonstrekk ved tastbryteren. I tillegg kan,

for spesielle formål, begge typer tastbrytere samtidig innbygges i en tastbryterkomponent om det er ønskelig; og.den foreliggende oppfinnelse er beskrevet under henvisning til figurene 1 og 3 hvor skiftetastbryterne er beskrevet som analoge magnet-kjernebrytere og skiftelåsetastbryteren er beskrevet som en mekanisk tastbryter. Man vil selvsagt forstå at hver bryter kan være enten av analog type eller av typen med mekaniske kontakter etter ønske, ettersom den type bryter som benyttes ikke endrer den foreliggende oppfinnelse.

En passende tastbryter for bruk i den foreliggende oppfinnelse er vist i sin analoge versjon på figur 1 og i sin mekaniske versjon på figur 3. Figur 2 viser et oppriss av sokkelen til tastbryteren som er laget av et elektrisk isolerende plastmateriale. I ett stykke med sokkelen lo til tastbryteren er et hult, hovedsakelig rektangelformet førings-kammer 12 som strekker seg oppover fra sokkelen og har en

sliss 14 dannet i kammerets frontside 16. I tillegg er det

i bakveggen 15 til sokkelen en sliss 15 som ikke.finnes i tastbryteren i henhold til forannevnte patentsøknad. En skrue-, formet tilbakeførings- eller retur-fjær 18 er innsatt i føringskammeret 12 slik at den nedre enden 2o av fjæren opptar det utspringet 21 som strekker seg oppover fra bunnflaten 23 til sokkelen. Den øvre enden av fjæren er innsatt i det hule, hovedsakelig rektangelformede stempelet 24 for å forspenne det i retning oppover slik at det tilbakeføres til sin opprinnelige stilling etter at stempelet er blitt trykket ned og trykket på stempelet er borte.

Stempelet 24 har et par fjærende labber 26 på motstående sider 28, 3o av stempelet for å holde det i føringskammeret 12. Når labbene 26 blir presset innover, blir stempelet innsatt i føringskammeret, og det innoverrettede presset på labbene blir så frigjort slik at de vil fjære utover og komme i kontakt med overflaten 31 i det indre av føringskammeret for å hindre stempelet fra å bli utidig fjernet fra førings-kammeret. To langstrakte, hovedsakelig rektangelformede riller 32, 34 på overfor hverandre liggende indre overflater av føringskammeret 12 er tilveiebrakt slik at et verktøy kan innsettes i føringskammeret for å presse labbene 26 innover når stempelet skal fjernes.

En tastkappe 36 som er forsynt med symboler som identifiserer en spesiell tangent, er sneppet på toppen av stempelet. Sokkelen lo til tastbryteren har et par fjærende armer 38 på motstående sider av sokkelen. Armene har et frem-spring 4p som tillater tastbryteren å bli låst i en åpning i et trykt kretskort eller et annet passende bæreorgan for tastbryteren.

Stempelet 24 til tastbryteren kan tilpasses en analog kontaktløs bryter når en liten magnet 42 er innsatt i boksen 44 som bæres på siden 46 av stempelet og holdes på plass av en fjærende låseknast 47. Siden 46 av stempelet vender mot siden 16 av føringskammeret slik at når stempelet beveges opp og ned, vil magneten 4.2 og boksen 44 beveges tilsvarende opp og ned i slissen 14. Ved at magneten bæres på siden 46 av stempelet og ved at stempelet er hult, er tastbryteren også tilpasset for alternativ eller samtidig bruk som en mekanisk tastbryter. Bryteren på figur 1 som her er beskrevet som skiftetastbrytere, har også en påvirkningsstang 27 festet til stempelet 24 eller utformet i ett stykke med stempelet. Stangen behøver bare en av armene 29, men for at den skal kunne brukes for begge tastbryterne, har den fortrinnsvis en generell T-form som vist.

Den tidligere nevnte slissen 15 er derfor tilveiebrakt for å muliggjøre bevegelse av et stempel med en påvirkningsstang festet til seg.

De mekaniske kontaktene 48, 5o til bryteren på figur 3, som her er beskrevet som skiftelåsetastbryteren, er av den normalt lukkede type, og de er dannet av to langstrakte ledende organer som har C-formede kontaktpartier 52, 54 ved sine øvre ender. Hvert av kontaktpartiene 52, 54 er fortrinnsvis dannet av en flerhet av individuelle kontaktfingre for å oppnå en kontakt med høy pålitelighet. De nedre endene 56, 58 av kontaktene 48, 5o er av redusert størrelse og rager gjennom slissene 6o, 62 i det oppragende fremspringet 21. Kontaktene har også utad ragende vinger 63 som passer inn

i motsvarende horisontale riller 65 i fremspringet 21 for å holde.kontaktene 48,5o i deres riktige stillinger i bryteren.

Stempelet 24 er laget hult slik at kontaktpartiene 52, 54 av de mekaniske kontaktene strekker seg opp i den nedre indre del av stempelet. En skillestav 68 for adskillelse av de normalt lukkede kontaktene 43, 5o når stempelet er trykket ned, er utformet i ett stykke tvers over hulrommet i stempelet, fortrinnsvis i en stilling i vertikal avstand fra bunnen av stempelet slik at det tilveiebringes en tastbryter med lav profil, noe som foretrekkes av mange brukere av tastaturer. Skiftelåsebryteren på figur 3 har også en sliss 23 utskåret

i baksiden 35 av bryteren, hvilken sliss ikke opptrer i den tastbryteren som er beskrevet i forannevnte patentsøknad. Denne bryteren er videre modifisert ved at en.del av bakveggen 25 av stempelet er skåret vekk for å danne låseanslaget 27.

I tillegg er en holdefjær 31 med en hovedsaklig C-formet konstruksjon tredd over sokkelen til tastbryteren og blir understøttet av et par bæreknaster 37 på hver av.sidene 39 og 41. Fjæren 31 har en innadrettet bøy 43 i armen 45, mens armen 49 er rettlinjet. Funksjonen til fjæren .31 og bøyen 43 er å holde en låsefinger på plass i slissen 23 ved siden av baksiden 25 av stempelet, noe som vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor.

Den analoge tastbryteren som er illustrert på figur 1 benytter en lukket, fortrinnsvis en toroid-formet magnetisk

. méttbar kjerne 7o. I denne type bryter er magneten 4 2 anordnet ved siden av kjernen 7o når stempelet ikke er nedtrykket. En U-formet flat drivleder 72 og en U-formet flat følerleder 74

er tredd gjennom kjernen slik at følerlederen kan plukke opp - et elektromagnetisk signal når en strømpuls blir levert gjennom drivlederen, forutsatt at kjernen 7o ikke er magnetisk mettet. Når stempelet er i ikke nedtrykket stilling, vil kjernen 7o være mettet. Når stempelet ikke er nedtrykket, vil kjernen 7o være magnetisk mettet, og derfor vil strømpulser i drivlederen ikke frembringe utgangssignaler i følerlederen. Når imidlertid stempelet er nedtrykket, vil magneten bli beveget bort fra kjernen og dermed tillate kjernen å komme ut av magnetisk metning slik at drivledersignalene nå vil bli transformert til føler-lederen.

Selv om U-formede driv- og føler-ledere tidligere er blitt brukt i tastbrytere av denne type, har de vanligvis vært laget av runde tråder, og tidligere former for driv- og føler-ledere var dermed ikke egnet for automatisk fremstilling, mens et stort antall flate ledere av denne typen kan dannes ved utstansning av en enkelt tynn plate av ledende metall. Slike utstansede ledere er billige komponenter som er egnet for automatisk håndtering. Driv- og' følger-lederne som er dannet på denne måten, har et par parallelle rette ben, slik som 76, 78, 8o og 82, og seksjoner mellom bena, slik som seksjonene 84, 86 som er anordnet over kjernen 7o når denne er anbrakt slik at dens akse 88 er orientert i vertikal retning, som vist på figur 1.

Tastbryteren på figur 1 er konstruert for å lette innsetting av de falte driv-.og føler-lederne og kjernen i deres endelige stilling i den sammenstilte tastbryteren. Kjernen 7o blir holdt i en holderbrønn 9o som er dannet av et par oppragende vegger 92, 94 som strekker seg vertikalt fra den horisontale overflaten 96 på sokkelen lo. Når kjernen 7o blir holdt i holderbrønnen 9o, hviler bunnen, eller den nedre delen av kjernen, på den horisontale overflaten 97, og toppen, eller den øvre delen av kjernen, er utildekket, og aksen 88 til kjernen er da orientert vertikalt. Veggene 92, 94 er utformet med henholdsvis rillene 98, loo slik at de ytre bena 76 og 82 av driv- og føler-lederne passerer gjennom hver sin av disse rillene når kjernen og føler-lederne er innsatt i bryteren. En langstrakt sliss lo2, som er synlig på figur 2, passerer gjennom overflaten 97 og strekker seg til under rillene 98, loo slik at alle bena 76 - 32 til driv- og føler-lederne kan passere gjennom slissen lo2. Veggene 92, 94 er adskilt for å tilveiebringe en åpning ld4 ved siden 46 av stempelet for å redusere klaringen mellom kjernen og magneten. En annen åpning lo6. er tilveiebrakt på den motsatte siden av veggene for å muliggjøre visuell inspeksjon av bryteren for å se om den er utstyrt med en kjerne.

Ved sammenstillingnen kan magnetkjernen 7o første innsettes fra bunnen av driv- og føler-lederne til den stilling som er vist på figur 1. Driv- og føler-lederne og kjernen kan

så trykkes nedover som en enhet slik at bena 76, 78, 8o og 82 passerer gjennom de motsvarende kanaler, henholdsvis lo8, llo, 112 og 114 som er dannet i det indre av sokkelen av de ytre veggene 116, 118 av sokkelen og de tre langstrakte, hovedsakelig parallelle, elektrisk isolerende skilleveggene 12o, 122, 124.

De beskrevne holde- og sammenstillings-innretninger for kjernen 7o og driv- og føler-lederne 72, 74 muliggjør lett innføring av disse elementene i tastbryteren. Kanalene som er tilveiebrakt for lederne, er dimensjonert slik at de er i tett •pasning med hensyn til driv- og føler-lederne. Lederne kan imidlertid i tillegg være bøyd som antydet med prikkede linjer 13o på bena 76, 32 hvis det er ønskelig med en trangere pasning. I så fall kan bryterne snus opp ned uten at kjernen og lederné faller ut, men de kan likevel lett fjernes ved å trykke på bunnen av lederne. Kjernen og lederne kan derfor meget lett fjernes uten å ta fra hverandre noen andre deler av tastbryteren hvis det er nødvendig å skifte ut en defekt kjerne. Denne lette fjerning av defekte.følerelementer gir den på figur 1 beskrevne tastbryteren en avgjort fordel i forhold, til tidligere analoge kontaktløse brytere.

Mekanismen i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan benytte en eller to skiftetastbrytere 212, 213 som kan være innsatt i tilsvarende åpninger 214, 215 ved motsatte ender av tastaturet 216, og en skiftelåsetastbryter i åpningen 219. Muligheten til å frigjøre skiftemekanismen fra hver av skif tetastbryterne blir vanligvis kalt en<:>,sekretærskiftemekanisme" og krever to skiftetastbrytere. Mekanismen kan også anvendes med bare skiftelåsetastbryteren 218 og den tilstøtende skiftetastbryteren 212. Foruten tastbryterne 212 og 213 er der et antall andre åpninger 217 som er innrettet i en rad som kan motta data- eller funksjons-tastbrytere.

En torsjonsstang 22o som er vist på figur 5, strekker

seg over hele tastaturet i den foretrukne utførelsesformen med to skiftetaster som vist på figur 4. Torsjonsstangen 22o er hovedsakelig C-formet med et par innoverbøyde armer 222, 224 som strekker seg mot tastbryterne 212 og 213. Ytterendene av armene 222 og 224 har en skarpere innadrettet bøyd seksjon 226, 228, og det er dette partiet av armen som er i inngrep med armene 29 til.påvirkningsstangen 27 som er vist i tastbryteren på figur 1. Selv om det bare er nødvendig med en arm 29 for tastbryteren 212 og den motstående armen 29 er nød-vendig for tastbryteren 213, blir det foretrukket at begge armene blir anvendt for å standardisere kontruksjonen av påvirkningsstangen 27, og derfor har stangen 27. en hovedsakelig T-form.

En låsefinger 232 er sveiset eller festet på annen måte til torsjonsstangen 22o, som vist på figur 5. Fingeren 232 har en krokformet ende 23o som bringes i kontakt med anslaget 33 på'bryteren 218. Bøyen 43 av fjærtrådholderen 31.blir tvunget mot låsefingeren 232 for å holde den på plass.ved hjelp av fjærkraften som leveres av armen 45. Trådholderen 31 er en valgfri komponent som kan anvendes for å redusere fjærings-kravené for låsefingeren 232, siden det er mulig å tilveiebringe en låsefinger med passende fjæring slik at denne trådholderen 31 kan elimineres. En slik låsefinger er imidlertid generelt vanskeligere og dyrere å fremstille.

Torsjonsstangen 22o er fri til å rotere eller vri seg,

og blir holdt nede bare av plastinnspenningshettene 234, 236 som henholdsvis béfinner seg i nærheten av henholdsvis tastbryterne 212, 213. Innspenningskappene 234, 236 kan være separate organer som er festet til tastaturrammen, men fortrinnsvis er dé utformet som en kappe som kan være festet til tastbryteren som et deksel over kjernebrønnen 9o.

Innspenningskappene er forsynt med halvsylindriske riller 231, 24o som mottar endene av torsjonsstangen 22o for å holde, denne stangen 22o nede ved dens ender mens den likevel tillates å rotere eller dreie.

Under drift får nedtrykning av stempelet 24 til skifte-låsetastbryteren 218 kroken 23o på låsefingeren 232 til å komme i kontakt med anslaget 33 for derved å holde stempelet 24' i den nedtrykkede stilling som vist på figur 8. Den nedtrykkede tilstanden til tastbryteren 213 forårsaker en rekke gjentagende skiftesignaler som fortsetter så lenge stempelet 24 forblir nedtrykket.

Når man ønsker å frigjøre skiftelåsetastbryteren fra den nedtrykkede tilstanden, kan en av skiftetastbryterne 212 eller 213 trykkes.ned slik at en arm 29 av.påvirkningsstangen. 27 kommer i inngrep med en av endene 226, 228 av torsjonsstangen 22o og får stangen 22o til å dreie seg og kroken 23o til å

bli trukket vekk fra anslaget 33, som vist på figur 8.

Når derfor skiftetastbryteren blir nedtrykket, kommer påvirkningsstangen 27 i inngrep med endene 226 eller 228 på torsjonsstangen 22o og får den til å dreie seg litt. Dette forårsaker så at låsekroken 23o trekkes tilbake slik at den bøyde enden 232 blir frigjort fra inngrep med anslaget 22, som vist med prikkede linjer på figur 8. Straks stempelet 24' til en skiftetastbryter er blitt trykket helt ned, vil stempelet til skiftelåsetastbryteren 218 bli drevet til sin ikke nedtrykkede, eller frigjorte stilling på grunn av kraften til fjæren 18, som vist ved de prikkede linjene på figur 7, og ender derméd det gjentagende skiftesignaler. Påfølgende ned-trykning av en av tastbryterne 212 eller 213 vil så resultere i'en enkelt skifteutgangspuls. Mekanismen i henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor en sekretærskiftemekanisme for et tastatur på en meget ukomplisert, men likevel pålitelig måte som krever bare meget minimal modifikasjon av tastbryterne i tastaturet.

Claims (8)

1. Tastaturmekanisme omfattende en skiftetastbryter og en skiftelåsetastbryter anbrakt ved siden av skiftetastbryteren, hvor hver av tastbryterne omfatter en koblingsanordning, et hus for koblingsanordningen, et påvirkningsorgan montert for bevegelse i forhold til huset fra en innledende ikke nedtrykket stilling til en nedtrykket stilling for aktivering av koblingsanordningen når aktiveringsorganet er i nevnte nedtrykkede stilling, og en fjæringsanordning for å tilbakeføre aktiveringsorganet til dets ikke nedtrykkede stilling, karakterisert ved at mekanismen videre omfatter et anslag dannet på aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren, en låseanordning som er fjærende forspent mot anslaget og innrettet for inngrep med anslaget for å holde aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren i dets nedtrykkede stilling, men som ikke er i inngrep med anslaget når aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren ikke er nedtrykket og påvirkningsorganet til skiftetastbryteren er nedtrykket, en dreibar frigjørings-anordning forbundet med låseanordningen og en påvirkningsstang forbundet med aktiveringsorganet til skiftetastbryteren som er konstruert for inngrep med den dreibare frigjøringsanordningen når aktiveringsorganet til skiftetastbryteren er nedtrykket og aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren blir holdt i sin nedtrykkede stilling på en måte som får den dreibare fri-gjøringsanordningen til å dreie tilstrekkelig langt til å tillate låseanordningen å bli trukket klar av anslaget, noe som så tillater aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren å bli tilbakeført til sin opprinnelige ikke nedtrykkede stilling av fjæringsanordningen til skiftelåsetastbryteren.

2. Tastaturmekanisme ifølge krav 1, karakterisert ved at fjærende forspenning av låseanordningen henimot nevnte anslag blir påført veg hjelp av en fjærtrådholder som omgir huset til skifte-låsetastbryteren, hvilken fjærtrådholder er utstyrt med to armet, av hvilke en har en innadrettet bøy som er innrettet for inngrep med låseanordningen og tvinger den fjærende mot anslaget.

3. Tastaturmekanisme ifølge krav 1, karakterisert ved at låseanordningen omfatter en låsefinger som har en hakeformet ende som er i inngrep rned anslaget.

4. Tastaturmekanisme ifølge krav 3, karakterisert v e d at fjærende forspenning av låseanordningen mot anslaget blir påført ved hjelp av en fjærtrådholder som omslutter huset til skiftelåsetastbryterenj hvilken fjærtrådholder er utstyrt med to armer, av hvilke en har en innadrettet bøy som er innrettet for inngrep med låseanordningen og tvinger den mot anslaget.

5. Tastaturmekanisme omfattende et par i avstand liggende skiftetastbrytere og en skiftelåsetastbryter der en av skiftetastbryterne ligger ved siden av skiftelåsetastbryteren, og hvor hver av skifte- og skiftelåsetastbryterne omfatter en koblingsanordning, et hus for koblingsanordningen, et aktiverings-organ montert for bevegelse i forhold til huset fra en opprinnelig ikke nedtrykket stilling til en nedtrykket stilling for aktivering av koblingsanordningen når aktiveringsorganet er i nedtrykket stilling, og en fjæringsanordning for tilbakeføring av aktiveringsorganet til dets ikke nedtrykkede stilling, karakterisert ved at mekanismen videre omfatter et anslag dannet på aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren, en låseanordnihg som er fjærende forspent mot anslaget og innrettet for inngrep med anslaget for å holde aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren i dets nedtrykkede stilling når begge aktiveringsorganene til skiftetastbryterne er i sin ikke ned trykkede stilling, men.som ikke er i inngrep med anslaget når aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren er i sin ikke nedtrykkede stilling og aktiveringsorganet til en av skiftetastbryterne er nedtrykket, en langstrakt torsjonsstangfrigjørings-anordning forbundet med låseanordningen, et par holdeanordninger som hver befinner seg i nærheten av en av skiftetastbryterne for å holde torsjonsstangen nede mens de tillater dreining av denne, og første og andre påvirkningsstenger som hver er forbundet med et av aktiveringsorganene til skiftetastbryterne, hvilken stangfrigjøringsanordning er konstruert med en bøyd arm.ved hver ende ved påvirkningsstangen til en av skiftetastbryterne, idet påvirkningsstengene er konstruert for inngrep med hver sin av de tilstøtende armene når aktiveringsorganet til den tilstøtende skiftetastbryteren er nedtrykket og aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren blir holdt i.sin nedtrykkede stilling på en måte som får torsjonsstangen til å dreie tilstrekkelig langt til å tillate.låseanordningen å bli trykket klar av anslaget, noe som så får aktiveringsorganet til skiftelåsetastbryteren til å bli tilbakeført til sin opprinnelige ikke nedtrykkede stilling av fjæringsanordningen til skiftelåsetastbryteren.

6. Tastaturmekanisme ifølge krav 5, karakterisert ved at fjærende forspenning av låseanordningen mot anslaget blir påført av en fjærtrådholder som omgår huset til skifte-låsetastbryteren, idet fjærtrådholderen er utstyrt med to armer, av hvilke en har en innadrettet bøy for inngrep med låseanordningen og tvinger den fjærende mot anslaget.

7. Tastaturmekanisme ifølge krav 5, karakterisert ved at låseanordningen omfatter en låsefinger med en hakeformet ende for inngrep med anslaget.

8. Tastaturmekanisme ifølge krav 7, karakterisert ved at fjærende forspenning av låseanordningen mot anslaget blir påført av en fjærtrådholder som omgir huset til skifte-låsetastbryteren, idet fjærtrådholderen er utstyrt med to armer, av hvilke én har en innadrettet bøy for inngrep med låseanordningen og tvinger den fjærende mot anslaget.