NO810116L - Fremgangsmaate og innretning for presentasjon av grafisk informasjon - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for présenta-sjon av grafisk informasjon i form av et bilde på et presen-tas jonsorgan, såsom en billedskjerm, ved hvilken bildet sammensettes av et antall på forhånd definerte symboler som plasseres på bildet i tilslutning til hverandre. Oppfinnelsen angår også en innretning for utførelse av fremgangsmåten.

Fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen er beregnet for av symbolene fortrinnsvis manuelt å bygge opp et bilde, f.eks. på en billedskjerm. Et eksempel på et slikt bilde er et krétsskjema av et elektrisk anlegg som kan bygges opp én gang for alle og lagres i et minne for ved behov å tas frem for presentasjon. Symbolene utgjøres da av symboler for anleggets komponenter, av linjestykker, krys-ninger, rette vinkler etc. Videre kreves normalt et sett alfanumeriske symboler (bokstaver og sifrer). Symbolene må kunne ha varierende størrelse og form. Videre må hvert symbol orienteres på en viss måte i forhold til et tidligere skrevet symbol. Dersom det finnes flere mulige skriveretninger, hvilket er ønskelig, blir denne orientering avhengig av. hvilken skriveretning som er valgt.

Å bygge opp et bilde av en gitt type har hittil vært meget tidkrevende og dermed kostbart. Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning som muliggjør en rask og enkel oppbygning av sådanne bilder.

Det som kjennetegner fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen, fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser funksjonen av den på fig. 1 viste symbolgenerator, fig. 3 viser et eksempel på en anvendelse av oppfinnelsen, fig. 4 viser hvordan det på fig. 1 viste symbolminne kan være oppbygget, fig. 5 viser eksempler på i minnet lagret informasjon, fig. 6 - 8 viser tre eksempler på forskjellige symboler og den for hvert symbol i minnet lagrede informasjon, og fig. 9 viser eksempler på inn- og utganger for et symbol ved forskjellige skriveretninger.

Fig. 1 viser en innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Presentasjonsorganet utgjøres av en billedskjerm 7 der hvert bilde på kjent måte forutsettes oppbygget av et punktraster som avsøkes/skrives rekke for rekke (linje for linje), eksempelvis i overensstem-melse med US-PS 4 131 883.

Innmatningsorganet består i første rekke av et tangentbord IB'ved hvis hjelp bildet bygges opp trinn for trinn - dvs. symbol etter symbol - på billedskjermen. Ved hjelp av tangentbordet blir det til innretningen blant annet innmatet informasjon om det neste symbol som skal skrives og om ønsket skriveretning. Ved tangentbordets hjelp kan videre en elektronisk markør på billedskjermen forflyttes manuelt til ønsket stilling. Selv om oppfinnelsen i første rekke er beregnet for manuell oppbygning av et bilde ved hjelp av tangentbordet, kan selvsagt nødvendig informasjon for oppbygning av bildet tilveiebringes via andre innmatningsorganer, f.eks. en datamaskin IA.

Informasjonen fra innmatningsorganene tilføres via et bufferminne 2 til den såkalte symbolgenerator 3. Symbolgeneratoren behandler den innkommende informasjon og styrer plasseringen av symbolene og forflytningen av markøren i avhengighet av denne informasjon og av informasjon fra symbolminnet 4.

Informasjon om valgt symbol tilføres til symbolgeneratoren i form av et kodet signal. Koden benyttes som adresse til den plass i symbolminnet 4 der informasjon om symbolets utforming,., størrelse og tilkoplingspunkter finnes lagret. Eksempler på hvordan symbolminnet kan være utformet, er vist på fig. 4-8.

Symbolgeneratoren 3 henter symbolbeskrivelsen fra symbolminnet 4 og beregner med utgangspunkt fra gjeldende skriveretning og aktuell markørposisjon

a) hvor på billedskjermen symbolet skal skrives, og

b) hvor markøren skal forflyttes etter skriving av symbolet.

Symbolgeneratoren overfører symbolbeskrivelsen og informasjon om-symbolets plass på bildet til billedminnet 5. I dette finnes hele bildet lagret, dvs. samtlige tidligere skrevne symboler, inklusive markøren. Det nye symbol lagres nå i billedminnet på tilsiktet plass. Deretter (eller sam-tidig) forflyttes markøren til det nye symbols utgang.

En regenereringskrets 6 gjennomsøker billedminnet 5 syklisk og viderebefordrer det i minnet lagrede bilde til billedskjermen 7 der bildet presenteres.

Symbolgeneratorens 3 funksjon fremgår av flytskjemaet på fig. 2.

Tre typer av kommandoer kan innkomme til symbolgeneratoren fra innmatningsorganene: a) . Forflytningskommando som beordrer forflytning av markøren til ny stilling. b) Skriveretningskommando som angir den for anledningen ønskede skriveretning. c) Symbolkode som identifiserer det symbol som ønskes presentert på billedskjermen.

Symbolgeneratoren arbeider med en hjelpestørrelse (flagg) R som kan anta verdiene 0 og 1. R=l indikerer at markøren for anledningen er plassert på en utgang fra et symbol. De i flytskjemaet benyttede betegnelser for de forskjellige operasjoner har følgende betydning: N: Sett R=0 og velg en forutbestemt skriveretning, f.eks.

horisontal mot høyre.

P: Finnes ny kode innmatet til bufferminnet?. Ved svar ja

benyttes utgangen NC, ellers benyttes utgangen NC.

A: Hent koden (kommandoen) fra bufferminnet 2.

B: Er koden en forflytningskommando for markøren? Er

svaret ja benyttes utgangen MC, ellers utgangen MC.

I: Sett R=0.

J: Flytt markøren til beordret koordinat.

C: Er koden en ny skriveretningskommando? Er svaret ja

benyttes utgangen DC, ellers'utgangen DC.

K: Erstatt foregående skriveretning med den nye.

L: Er R=0?Er svaret ja benyttes utgangen R=0, ellers

utgangen R^O.

M: Oppsøk og forflytt markøren til den utgang fra det senest skrevne symbol som tilsvarer den nye skriveretning .

D: Oppsøk det nye symbols inngang for den gjeldende skriveretning.

E: Skriv det nye symbol med sin inngang orientert til

markøren.

F: Oppsøk den utgang hos symbolet som tilsvarer den gjeldende skriveretning.

G: Forflytt markøren til den ifølge F bestemte utgang.

H: Sett R=l.

Etter START setter symbolgeneratoren R=0 og velger den forutbestemte skriveretning (operasjon N). Deretter ligger symbolgeneratoren og venter i en sløyfe, ved P inntil bufferminnet angir at en ny kode (ny kommando) er kommet inn fra innmatningsorganene og kan avhentes. Avhengig av hvilken av de foran.angitte tre typer av kommandoer det er, vil flytskjemaet på fig. 2 bli gjennomløpt langs tre forskjellige veier som skal beskrives nedenfor.

a) Forflytningskommando

Fra utgangen MC fra blokk B går flytveien til blokk

I der symbolgeneratoren setter R=0, hvilket indikerer at markørens forbindelse med det foregående symbols utgang er blitt brutt. I blokk J forflyttes markøren til den i for-flytningskommandoen angitte koordinat. Deretter skjer tilbakehopp til blokk P der symbolgeneratoren ligger og venter på neste kommando.

b) Skriveretningskommando

Dersom svaret i blokk B blir negativt (utgang MC)

og svaret i blokk C blir positivt (utgang DC), er kommandoen en ny skriveretningskommando. I blokk K erstattes den tidligere gjeldende skriveretning med,den nye. Dersom R=0, trengs ingen ytterligere behandling og det skjer tilbakehopp til blokk P. Dersom R=l, oppsøkes i blokk M den utgang fra det senest skrevne symbol som tilsvarer den nye skriveretning, og markøren forflyttes til denne utgang.

c) Symbolkode

Dersom svarene er negative både i blokk B og i

blokk C, er den innkommende kommando en symbolkode. Det av koden definerte symbol skal da via billedminnet skrives på billedskjermen og markøren skal forflyttes til riktig utgang.

fra symbolet.

I blokk D oppsøkes det nye symbols inngang for den .

gjeldende skriveretning.

I blokk E skrives symbolet i billedminnet og på billedskjermen med den i blokk D utvalgte inngang sammenfal-lende med markøren. Ved skriving av en sammenhengende rekke-følge av symboler vil markøren normalt være plassert på den utgang fra det foregående symbol som tilsvarer den gjeldende skriveretning. Alternativt kan imidlertid markøren være forflyttet slik at den ikke ligger på en utgang fra et foregående symbol, og det ved skriving av bildets første symbol ikke finnes noe foregående symbol.

I blokk F oppsøkes den utgang fra det skrevne symbol som svarer til gjeldende skriveretning, i blokk G forflyttes markøren til denne utgang, og i blokk H settes R=l hvoretter det skjer tilbakehopp til blokk P.

I tilslutning til fig. 3 skal det nå beskrives et eksempel på oppfinnelsens anvendelse. Det antas at en opera-tør via tangentbordet IB på fig. 1 skal bygge opp et bilde på den på fig. 3 viste billedskjerm. På fig. 3a vises ut-

, gangsstillingen etter kommandoen "START" på fig. 2. Markøren (vist som et kryss) er da automatisk plassert i en forutbestemt utgangsstilling, i dette tilfelle lengst opp til venstre på billedskjermen. En forutbestemt skriveretning, i dette tilfelle horisontalt mot høyre, er da automatisk utvalgt.

På. fig.3b har operatøren matet inn forflytningskommando, og markøren er blitt forflyttet til den ønskede stilling. Sløyfen P-A-B-I-J på fig. 2 er blitt gjennomløpt, eventuelt flere ganger. Størrelsen R er blitt satt lik null, hvilket markerer at markøren ikke befinner seg på en utgang fra et symbol.

På fig. 3c har operatøren skrevet symbolet "horisontalt linjestykke". Dette symbol skrives nå med sin inngang (for den aktuelle skriveretning linjestykkets venstre endepunkt) orientert mot markøren. Sløyfen P-A-B-C-D-E-F-G-H-P på fig. 2 gjennomløpes. Markøren forflyttes automatisk til det skrevne symbols utgang (for den aktuelle skriveret ning linjestykkets høyre endepunkt), hvilket indikeres av at størrelsen R er satt lik 1.

På fig. 3d har operatøren matet inn et sirkelsymbol. Samme prosedyre som under fig. 3c gjentas. Størrelsen R er fremdeles lik 1.

På fig. 3e har operatøren valgt ny skriveretning,

1 dette tilfelle vertikalt nedover. Sløyfen P-A-B-C-K-L-M-P på fig. 2 gjennomløpes. Størrelsen R var lik 1 og indikerte at markøren sto på en utgang fra et symbol. Symbolgeneratoren oppsøker derfor den utgang fra det senest skrevne symbol som svarer til den nye skriveretning og plasserer markøren ved denne utgang.

På fig. 3f har operatøren matet inn symbolet "vertikalt linjestykke". Sløyfen P-A-B-C-D-E-F-G-H-P på fig. 2 gjennomløpes. Etter skriving av symbolet plasserer symbolgeneratoren markøren på den for den aktuelle skriveretning gjeldende utgang (linjestykkets nedre ende).

Operatøren kan nå på denne måte fortsette å bygge opp bildet symbol for symbol. Innenfor hvert symbol kan operatøren enten fortsette i samme skriveretning eller velge ny skriveretning. Han kan likeledes velge mellom enten å fortsette i direkte tilknytning til det foregående symbol (slik som beskrevet i forbindelse med fig. 3) eller å forflytte markøren til en ny stilling.

Til symbolgeneratoren 3 innkommer det fra innmatningsorganene IA eller IB blant annet symbolkoder som identifiserer det symbol som skal skrives. I symbolminnet 4 er det lagret opplysninger om utseendet av hvert symbol og om dettes inn- og utganger for forskjellige skriveretninger. Fig. 4 viser et eksempel på hvordan symbolminnet 4 kan være organisert. Minnet består av to deler, et adressetransfor-mas jonsområde APA og et symbolbeskrivelsesområde SDA. Adres-setransf ormas jonsområdet utgjør en kryssreferansetabell mellom den innkommende symbolkode og symbolbeskrivelsesområdet. Adressen ADR til en minnecelle i adressetransformasjons-området kan beskrives som

ADR= BASA;DR + SC

der BASADR er en basisadresse, f.eks. til adressetransfor-mas jonsområdets første celle. En innkommende symbolkode SC gir altså adressen til en minnecelle i adressetransforma-sjonsområdet. I denne celle er lagret en adresseviser eller adressepeker AP som utgjør adressen til det første ord eller posten i den del av symbolbeskrivelsesområdet som inneholder beskrivelsen SD av det aktuelle symbol.

Fig. 5 viser nærmere eksempler på den informasjon om et symbol som kan finnes lagret i symbolbeskrivelsesområdet.

Et symbol bygges opp av moduler med et i prinsipp vilkårlig antall rekker og kolonner i hvert symbol. Antall kolonner kan være forskjellig for forskjellige rekker i symbolet.

En modul har størrelsen m x n billedelementer der

m og n er vilkårlige konstanter. I dette og de følgende eksempler er m=n=3, dvs. hver modul består av 9 billedelementer.

Hver rekke av moduler i symbolet kan begynne i en vilkårlig modulkolonne i forhold til en foregående modul-rekke. Rekkene trenger ikke angis i noen spesiell rekkefølge i minnet, hvilket medfører at f.eks. tomme rekker kan hoppes over. Fig. 5a viser en modul som består av 9 billedelementer som er nummerert fra 1 til 9. Fig. 5b, 5c og 5d viser formatene for de poster som forekommer i minnets 4 symbolbeskrivelsesområde SDA. Tre forskjellige typer av poster kan forekomme.

Den første type (se fig. 5b) beskriver en moduls utforming og plass innenfor symbolet. Den første bit (a) i posten - en null - angir at posten er av denne type. De neste to bits (b) er de såkalte lenk- eller leddbits som har følgende betydning: 00 rekken fortsetter med minst én ytterligere modul 01 denne modul er den siste modul på rekken

10 forskyvning

11 denne modul er den siste modul i symbolet

1

De nærmest etterfølgende, fire bits (c) svarer til de i eksemplet mulige, fire skriveretninger. Et ettall i noen av disse bits angir at modulen er en inngangsmodul for den skriveretning som biten tilsvarer. I det valgte eksempel innebærer dette også at modulen er utgangsmodul for den motsatte skriveretning.

Hver av de siste ni bits (d) angir om tilsvarende billedelementer (sammenlikn fig. 5a) skal skrives eller ikke. .Dersom leddbitene i en symbolutformingspost■ifølge fig. 5b er 10 (binært), ligger det i minnet direkte etter denne post en forskyvningspost ifølge fig. 5c. I denne post angir Ax i hvilken kolonne symbolet fortsetter i forhold til pågående kolonne, og Ay angir i hvilken rekke symbolet fortsetter i forhold til pågående rekke (se nærmere eksemplene på fig. 6 - 8).

Den tredje type av poster er vist på fig. 5d og angir et hopp i minnet. Den første bit (e) angir at posten er av denne type, og de øvrige bits (f) inneholder den rela-tive adresse til den post i minnet der den neste modul av symbolet finnes. Adressen = BASADR + (f) (se fig. 4).

Fig. 6 viser som eksempel hvordan bokstaven A kan lagres i symbolminnet. Fig. 6a viser hvordan bokstaven er oppbygget av fire moduler ml-m4. Fig. 6b viser de fire poster i symbolminnets symbolbeskrivelsesområde. Den første post benevnes symbolets definisjonspost, og det er adressen til denne post som fås fra symbolminnets adressetransforma-sjonsområde. Den tilsvarende modul (ml) benevnes symbolets definisjonsmodul. Denne post inneholder for det første (sammenlikn fig. 5b) definisjonsmodulens punktmønster. For det andre angir den at modulen utgjør inngang for skriveret-ningene oppover og mot høyre (og utgang for de motsatte skriveretninger). For det tredje angir leddbitene 00 at den neste modul (m2) finnes på samme rekke. Den neste post, som finnes i den påfølgende adresse, er inngang for skriveretningen venstre (og utgang for skriveretningen høyre). Leddbitene 01 angir at modulrekken er slutt. Modulen (m3) i den neste post i minnet skal altså orienteres mot modulrekken ovenfor og rett ovenfor modulen ml. Den fjerde og siste post inneholder leddbitene 11 som angir at modulen (m4) er den siste i symbolet. Fig. 7 viser et vinkelsymbol som ikke har rektan-gulær begrensningslinje. Fig. 7a viser hvordan symbolet er oppbygget av tre moduler (ml, m2, m3). Fig. 7b viser de fire til symbolet hørende poster i symbolminnets symbolbeskrivelsesområde. Den andre post har leddbitene 10, hvilket angir at den påfølgende post er en forskyvningspost. For-skyvningen (sammenlikn fig. 5c) er Ax=0 og Ay=-1. Forskyv-ningen regnes alltid i forhold til den seneste modul (m2) og er positiv mot høyre og nedover. Den siste modul (m3) vil altså bli skrevet i den samme kolonne som modulen m2, men forskjøvet et modulintervall oppover, dvs. på rekken ovenfor. Fig. 8a viser en vanlig bokstav (en "y") som rager under den basislinje (streket på figuren) på hvilken boksta-vene skal skrives. Etter de fire første poster i symbolminnet følger en forskyvningspost som angir at den neste modul (m5) skal skrives forskjøvet en kolonne mot venstre og to rekker nedover i forhold til den seneste modul (m4).

I ovenstående eksempel er det blitt antatt at det finnes fire mulige skriveretninger. Antall skriveretninger kan imidlertid være vilkårlig. Fig. 9 viser et eksempel på et symbol (bare begrensningslinjen vist) med inn- og utganger for åtte forskjellige skriveretninger. Eksempelvis er den med 4 markerte inn- og utgang inngang for skriveretningen skrått nedover venstre og utgang for retningen skrått oppover høyre.

I de foran beskrevne eksempler har hver utgang for en viss skriveretning vært inngang for en motsatt skriveretning og omvendt. Dette er imidlertid ikke generelt nødvendig.

I det foregående er beskrevet hvordan informasjonen om inn- og utganger direkte ligger lagret i tilslutning til symbolbeskrivelsen (fig. 5-8). Alternativt kan informasjonen om et symbols inn- og utganger for de forskjellige skriveretninger beregnes ved hjelp av algoritmer.

Et visst symbol kan ønskes presentert vridd et multiplum av f.eks. 90° i forhold til grunnstillingen. For

å begrense minnebehovet kan det da være hensiktsmessig å

lagre symbolutseendet bare én gang og ved flytting av inn-og utgangene oppnå en rotasjonstransformasjon av symbolet.

I det foregående er beskrevet hvordan en billedskjerm benyttes som presentasjonsorgan. Oppfinnelsen kan også benyttes i forbindelse med andre typer av presentasjons-organer, f.eks. koordinatskrivere og skrivemaskiner.

De forskjellige enheter i en innretning ifølge oppfinnelsen kan enkelt bygges opp av eller utgjøres av i og for seg kjente elektroniske komponenter (minnekretser, logiske kretser etc.) med de funksjoner som er angitt foran. Alternativt kan enhetenes funksjoner helt eller delvis (eksempelvis symbolgeneratorens logiske funksjoner) utføres av en prosessor eller datamaskin som er programmert f.eks. i over-ensstemmelse med fig. 2.

Slik det fremgår av den foregående beskrivelse, kan ifølge oppfinnelsen et bilde raskt og enkelt bygges opp av en operatør direkte fra et tangentbord. De benyttede symboler kan ha vilkårlig størrelse og form. Store tegn av en viss type (f.eks. bokstaver) kan blandes med små uten at operatøren trenger å tenke på eller ta hensyn til tegnstør-relser. Ved hjelp av det enkle valg av én av et antall mulige skriveretninger, og ved at symbolene automatisk plasseres riktig i avhengighet av den valgte skriveretning, kan rakst og enkelt også meget kompliserte bilder bygges opp, f.eks. elektriske kretsskjemaer.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for presentasjon av grafisk informasjon i form av et bilde på et presentasjonsorgan, såsom en billedskjerm (7), ved hvilken bildet sammensettes av et antall på forhånd definerte symboler som plasseres på bildet i tilslutning til hverandre, karakterisert ved at hvert symbol er tilordnet minst ett forutbestemt inngangspunkt og minst ett forutbestemt utgangspunkt, og at et symbol ved oppbygning av bildet plasseres slik at et inngangspunkt av symbolet sammenfaller med et utgangspunkt av et tidligere plassert symbol.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, ved hvilken et symbols plassering på bildet i forhold til et tidligere plassert symbol gjøres i avhengighet av en av et antall mulige skriveretninger for anledningen utvalgt skriveretning, og ved hvilken i det minste visse symboler er tilordnet et antall inngangs-punkter og/eller et antall utgangspunkter, karakterisert ved at utgangspunktet av det tidligere presen-terte symbol og/eller inngangspunktet av det symbol som skal plasseres på bildet, utvelges i avhengig av den valgte skriveretning .
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en flyttbar markør er innrettet til å presenteres på presentasjonsorganet (7), og at symbolet, ved plassering av dette på bildet, plasseres slik at et inngangspunkt av symbolet sammenfaller med markøren.
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, . karakterisert ved at markøren etter plassering av et symbol forflyttes til et utgangspunkt av symbolet.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 2 og 4, karakterisert ved at markøren forflyttes til et i avhengighet av den valgte skriveretning utvalgt utgangspunkt av symbolet.
6. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, ved .hvilken et symbol for én og samme skriveretning har et antall mulige utgangspunkter, karakterisert ved at markøren ved skriving av symbolet forflyttes til et på forhånd bestemt utgangspunkt, og at markøren deretter er flyttbar til et annet av de mulige utgangspunkter.
7. 7. Innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, for presentasjon av grafisk informasjon i form av et bilde på et presentasjonsorgan, karakterisert ved at den omfatter innmatningsorganer (IA, IB) for innmat-ning av informasjon som identifiserer et for presentasjon utvalgt symbol, minneorganer (4) for lagring av informasjon om symbolenes utforming og om deres inngangs- og utgangspunkter, organer (3) for identifisering av et inngangspunkt av det utvalgte symbol, og organer (3, 5, 6, 7) for skriving av symbolet på bildet i en slik stilling at inngangspunktet sammenfaller med et utgangspunkt av et tidligere skrevet s 'mbol.
8. 8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at innmatningsorganene utgjøres av manuelle innmatningsorganer (IB) .
9. 9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at innmatningsorganene (IB) omfatter organer for valg av skriveretning.
10. 10. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter organer for presentasjon av en flyttbar markør på presentasjonsorganet (7), og at organene for skriving av det utvalgte symbol er innrettet til å gjøre dette slik at et inngangspunkt av symbolet sammenfaller med mar-køren.
11. 11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at den omfatter organer for ved skriving av et symbol å automatisk forflytte markøren til et utgangspunkt av symbolet.
12. 12. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at innmatningsorganene omfatter organer for manuell forflytning av markøren.