NO814266L - Rayon-fibre med hoeyt vannopptak, fremgangsmaate til fremstilling av fibrene, samt varer som inneholder dem - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører blandingsrayonsfibre med høy fluidumabsorpsjonskapasitet, en fremgangsmåte til fremstilling av fibrene, samt varer som inneholder dem.

Blandingsrayonsfibre er kjent og omfatter en homogen blanding av regenerert cellulose og en substans som er i stand til å øke fibrenes fluidumabsorpsjonskapasitet. Slike fibre må holdes atskilt fra regenererte cellulose°fibre som bare er belagt med substansen. Slike blandingsrayonsfibre oppnås vanligvis fra en homogen blanding av en vandig alkalisk cellulose-xantatløsning og blandingskomponenten. I beskrivelsen og kravene menes med fluidumabsorpsjonsevne den totale væskemengde som opptas av en masse av slike blandingsfibre, inklusive væsken som holdes inne i mellomrommene i en masse av fibrene samt væsken som absor-beres og adsorberes av fibrene.

Ved fremstilling av slike blandingsrayonsfibre med høy fluidumopptaking er det kjent å anvende forskjellige akrylpolymerer som blandingskomponenten, hvorved akrylpolymeren inkorporeres i den regenererte cellulose ved tilsetning til den an-vendte viskose til dannelse av de regenererte cellulosefibre og spinning av denResulterende blanding på vanlig måte. Repre-sentative patentskrifter vedrørende teknikkens stilling er US-patentskrifter 3.844.287 (nå Reissue 30.029), 4.066.584 og 4.104.214. Disse kjente forslag er imidlertid generelt kjenne-tegnet ved uønskete tap av akrylpolymer til og vekselvirkning mellom akrylpolymeren og det vandige, sure spinnebad, vanligvis en vandig løsning av I^SO^og Na2SO^, hvori blandingen av akrylpolymeren og viskosen spinnes til dannelse av blandingsrayons-fiberen.

Slike akrylpolymerer som er tapt fra cellulosegrunnmassen under filamentdannelse danner flokkulater og/eller agglomerater med spinnebiprodukter. På sin side danner disse klebrige og besværlige avleiringer i spinnebadsystemet. Avleiringene er vanskelig å fjerne fra systemet, og spesielle fremgangsmåter er nødvendige for å håndtere dem.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse har det vist seg at slike problemer kan minimaliseres ved at det som akrylpolymer anvendes en kopolymer av a) akrylsyre elfer metakrylsyre eller en blanding av disse to og b) minst én komonomer av hydroksyalkyl(C2_Cg)estre av disse syrer samt styrenmonomerer.

Med "styrenmonomer" menes her styren eller en vilkårlig vinylaromatisk monomer som har stort sett samme egenskaper som styren når den anvendes som en komonomer ved fremstilling av kopolymerene i rayonfibrene ifølge oppfinnelsen. Styrenmonomerer omfatter således styren og substituerte styrener, såsom forskjellige alkyl- eller halogensubstituerte styrener, inklusive orto-, meta- og paraisomerene av disse, f.eks. vinyltoluen, etylstyren, p-klorstyren, 2,4-diklorstyren, a-metyIstyren og liknende.

Spesielt har det vist seg at ved anvendelse av en slik akrylpolymer homogent blandet og/eller jevnt dispergert i ønskete mengder med viskose kan den resulterende blanding eller løsning spinnes til rayon ifølge kjente fremgangsmåter, hvorved det dannes en regenerert celluloseblandingsfiber med høy flui-, dumabsorpsjonsevne. Dessuten vil spinnebadet som anvendes ved fremstillingen av blandingsfiberen være uten eller inneholde bare minimale mengder klebrig forurensning, og der er praktisk talt ingen tap av akrylpolymer under regenerering av viskosen/ akrylpolymeren som spinnes fra spinnedysene og under den etter-følgende bearbeidelse av de regenererte cellulosefibre.

Forholdet mellom monomerene a) og b) i kopolymeren som anvendes ifølge oppfinnelsen ligger i området fra 95:5 til 50:50 etter vekt, fortrinnsvis fra 90:10 til 60:40. Valg av komonomer b) for kopolymerisasjon med syremonomeren a), monomerforholdet a):b) samt kopolymerens molekylvekt vil være bestemt av atskil-lige betraktninger. Disse omfatter: kopolymerens viskositet

og løselighet i vandig løsning ved forskjellige pH-verdier og polymerkonsentrasjoner, kopolymerstabilitet, graden av økning av fluidumabsorpsjonskapasitet, unngåelse av dannelse av klebrige avleiringer under dannelsen av blandingsfiberen samt de relative kostnader ved monomer- og kopolymerfremstillingen.

For en gitt molekylvekt vil således kopolymerens løselighet

øke når pH økes og vil avta når andelen av komonomer b) øker. Løseligheten vil også avta når karboninnholdet i komonomer b) øker. I en kopolymer med gitt syremonomer, molekylvekt og monomerforhold vil f.eks. hydroksypropylmetakrylat og hydroksybutyl-metakrylat bevirke lavere løselighet enn det tilsvarende hydroksyetylmetakrylat vil gjøre, og styren vil bevirke enda lavere løselighet. Slike lavere løseligheter er ønskelige under de sure betingelser i spinnebadet for koagulering og regenerering av cellulosefibrene for å unngå eller minimalisere dannelse av klebrige avleiringer av kopolymer som ikke inkorporeres i fiberen. Men den samme kopolymer må være tilstrekkelig løselig under viskosens alkaliske betingelser for god blanding med viskosen. En rayonblandingsfiber-kjemiker forstår fullt ut betrakt-ningene ovenfor og kan lettvint variere ovennevnte parametre for optimalisering av fordelene med oppfinnelsen i lys av oppfinnelsen slik den er beskrevet her og sitt kjennskap til området.

Blant de spesifikke akrylpolymerer som har vist seg anvendbare ifølge oppfinnelsen er kopolymerer av akryl- eller metakrylsyre med én eller flere av hydroksyetylakrylat (HEA), hydroksyetylmetakrylat (HEMA), hydroksypropylakrylat (HPA) samt styren. Når forestringsalkoholene er isomerblandinger vil estergruppene være en blanding av de forskjellige isomerer, f.eks. vil hydroksypropylakrylat inneholde en blanding av 2-hydroksypropyl-

og 3-hydroksypropylestre. Disse kopolymerer fremstilles vanligvis i en vandig løsning som inneholder 5-20% tørrstoff (polymer)

og kan være i syreform eller i delvis eller helt nøytralisert form.

Kopolymerene kan inneholde mindre andeler, f.eks. opp

til ca. 25 vekt%; av andre monomerer i tillegg til monomerene

a) og b) under forutsetning av at typen og mengden er slik at de egenskaper som er nødvendige for anvendelse ifølge oppfinnelsen ikke forringes vesentlig. Egnete andre monomerer omfatter vilkårlige monomerer som er monofunksjonelle overfor monomerene a) og b) og av den grunn ikke vil bevirke fornetning. Blant akseptable andre monomerer er estre av akryl- og metakrylsyre,

såsom C^-C^g-alkylestrene av disse, vinylestrene såsom vinyl-acetat samt vinylhalogenidene såsom vinylklorid, og liknende.

Kopolymerene fremstilles i vandig dispersjon ved konven-sjonelle, friradikal-løsningspolymerisasjonsmetoder, hvorved det oppnås produkter som har molekylvekter, vektmidlere, i om rådet fra 10.000 til 500.000, fortrinnsvis fra 300.000 til 400.000- Molekylvekter vesentlig under 10.000 vil ikke gi tilstrekkelig fluidumabsorpsjonskapasitet, og molekylvekter på

over 500.000 gjør kopolymerløsningene for viskøse for effektiv og økonomisk håndtering og inkorporering i viskosen.

Det er iakttatt at kopolymerene som anvendes ifølge den foreliggende oppfinnelse i begynnelsen er vannløselige eller marginalt vannløselige, men blir i løpet av et forholdsvis kort tidsrom irreversibelt gelatinøse. Denne ustabile tilstand for-korter kopolymerenes anvendbare levetid og vil som et praktisk forhold gjøre deres anvendelse som blandingskomponenter for rayon uøkonomisk. Av den grunn foretrekkes det å anvende kopolymerer som er blitt i det minste delvis nøytralisert samtidig med eller straks etter dannelsen i løsning. Ikke bare elimineres eller minimaliseres derved tendensen til gelatinering, men de marginalt vannløselige kopolymerer gjøres løselige, og løs-ningenes viskositet bibeholdes i et medgjørlig område.

Kopolymerene bør forhåndsnøytraliseres minst ca. 25%,

dvs. at minst ca. 25% av karboksylgruppene i kopolymeren bør omdannes til vannløselig saltform, fortrinnsvis ved behandling av kopolymerene med et alkalimetallhydroksyd, f.ek.s. NaOH eller KOH, eller ammoniumhydroksyd. Generelt er opp til ca. 75% nøy-tralisasjon tilstrekkelig. Høyere grader av nøytralisasjon har tendens til å øke løsningenes viskositet urimelig. Best resultater er iakttatt ved fra 50 til 75% nøytralisasjon med kopolymerene av det foretrukne molekylvektområde for løsninger som inneholder fra 5 til 20 vekt% av den nøytraliserte kopolymer. Således vil graden av nøytralisasjon generelt være i omvendt forhold til molekylvekten for løsninger med samme polymertørr-stoffinnhold idet begge egenskaper bidrar til kopolymerløs-ningenes viskositet.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte til stabilisering

av slike polymerer ved styrt nøytralisasjon er gjenstand for norsk patentsøknad 814267.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan akrylkopolymeren tilsettes som en vandig dispersjon til viskosen før spinning. Blandingen spinnes deretter til fiberform i et surt spinnebad

på vanlig måte som er beskrevet f.eks. i US-patentskrifter 4.066.584 og 4.104.214. Etter spinningen utvinnes fibrene av badet, vaskes for fjerning av fasthengende syre, nøytraliseres

for å omdanne eller gjenomdanne karboksylgrupper i kopolymeren til saltform og tørkes deretter.

Fortrinnsvis vil blandingsrayonsfibrene ifølge oppfinnelsen inneholde fra 5 til 40%, regnet av cellulosevekten ("boe"), fortrinnsvis fra 10 til 30%, av kopolymeren, og blandingsfiberen vil være nøytralisert tilstrekkelig til at det oppnås en fluidumabsorpsjonskapasitet pa o minst 5,5 cm 3 /g måolt ifølge Syngyna-testen, som vil bli beskrevet nedenfor. Fiberen nøytraliseres fortrinnsvis til den nødvendige grad, ved behandling med et alkalimetallhydroksyd, såsom NaOH, eller ammoniumhydroksyd,

med det resultat at stort sett alle eller en del av karboksylgruppene i kopolymeren omdannes til de tilsvarende salter.

Fibrene kan' også behandles på kjent måte for å oppnå en smøreappretur av f.eks. et vannløselig polyoksyetylen-sorbitan-monolaurat eller liknende ikke-ionisk polyoksyetylen-sorbitan-monoester av høyere fettsyre eller annet ikke-ionisk materiale. - Andre typer appreturer som er kjent på området kan anvendes. Typen og mengden av fiberappretur og graden av omdannelse av karboksylgruppene til karboksylatsaltgrupper velges slik at de våte fibre har betydelig bestandighet mot komprimering og er tilbøyelig til å atskilles fra hverandre etter at de har vært klemt sammen, for å presse ut overskudd av vann, under trykk og deretter løsgjort. Således vil fibrene når de er tørket oppvise liten tilbøyelighet til å klebe til nabofibre, og fibrene i produktet vil etter "åpning" være stort sett ubundet. Nærmere bestemt bør andelen av appretur og andelen av karboksylgrupper som er i saltform, som natriumsaltet, være slik at når en masse av fibrene fuktes med to eller tre ganger dens tørr-vekt og deretter tørkes uten strekking i luft ved 25°C er de resulterende fibre stort sett usammenhengende. En ønskelig fiber-pH (målt i en 1 prosentig oppslemming av disse smurte fibre i avionisert vann) er i området fra 5,5 til 9, fortrinnsvis fra 6 til 8,5. Generelt har fibrene en denier på 1,5-6, og stabelfiberlengden ligger i området fra 2 til 13 cm, såsom ca. 3,8 cm.

Fibrene kan krympes slik som f.eks. beskrevet i US-patent-skrift 2.517.694, Textile Research Journal, vol 23, p. 137-157 og,Man Made Fibers by Moncrief, 6. utgave, 1975, utgitt av John Wiley&Sons, p. 191-193.

Blandingsfibrene ifølge den foreliggende oppfinnelse er egnet for anvendelse i en rekke forskjellige varer, såsom kirurgiske bandasjer, puter og skjedetamponger hvor høy fluidum-tilbakeholdelse er et vesentlig kjennetegn. Ved fremstillingen av slike varer kan blandingsfibrene anvendes på samme måte og med samme utstyr som anvendes med andre handelsvanlige fibre inklusive vanlig rayon. De kan blandes med andre fibre som øker eller ikke øker de resulterende varers absorpsjonsegenskaper.

Stapelfibre som blandingsfibrene ifølge oppfinnelsen kan blandes med omfatter f.eks. rayon, bomull, kjemisk modifisert rayon eller bomull, celluloseacetat, nylon, polyester, akryl, polyolefin etc. Typisk er en tampong en langstrakt, sylindrisk masse av komprimerte fibre, som kan leveres inne i et rør som funksjonerer som en innføringsanordning, se US-patentskrifter 2.024.218, 2.587.717, 3.005.456 og 3.051.177.

Oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i de etterfølgende eksempler hvor alle deler og prosentandeler er etter vekt med mindre noe annet er angitt.

I eksemplene er fluidumabsorpsjonskapasiteten målt på følgende måte: Fibrene kardes til baneform og deles deretter i deler som veier 2,5 g og som hver er ca. 15 cm lang. Hver banedel rulles deretter individuelt i dens bredderetning til dannelse av en rull som er 15 cm lang, og en snor slåes, om midten av den. Hver slik rull brettes deretter på seg selv ved snoren og trekkes inn i et rør med diameter på 1,27 cm, hvori den klemmes sammen ved hjelp av en klemme og et stempel og danner således en tampong. De resulterende tamponger fjernes og hen-settes i et tidsrom på ca. 30 minutter, hvor tampongene tar seg opp til en romvekt på ca. 0,4 g/cm^. De vurderes deretter når det gjelder deres kapasitet til å holde på vann ifølge Syngyna-metoden, stort sett slik som beskrevet av G.W. Rapp

i en publikasjon fra juni 1958 fra Forskningsdepartementet ved Loyola universitetet, Chicago, Illinois, med tittelen. "A Compari-son of the Absorptive Efficiency of the Commercial Catamenial Tampon", men modifisert ved at væsketilførselsanordningen var

en injeksjonssprøyte som tilførte væske til tampongen med en fast hastighet på 0,92 ml pr. minutt. Når slutten av testen iakttas divideres volumet levert væske med tampongens kjente vekt, og kvotienten registreres.

Eksempel I

Fremstilling av kopolymer av akrylsyre og hydroksyetylmetakrylat (80/20 vekt%).

I en 5-liter 3-halsrundkolbe ble det anbrakt 2.960 ml avionisert vann. Vannet ble oppvarmet med en varmekappe til 85-87°C under omrøring med en mekanisk rører. Mens dette ble utført ble 416 g akrylsyre (AA) og 104 g 2-hydroksyetylmetakrylat (HEMA) anbrakt i en gradert 1-liters skilletrakt. En 1 vekt-prosentig, vandig løsning av ammoniumpersulfat (APS) ble også tilberedet. Etter at vannets temperatur flatet ut på 85-87°C

ble 13 ml av den 1 vektprosentige ammoniumpersulfatløsning tilsatt til reaktoren. Monomerløsningen og en samtidig tilført katalysator av 52 ml av den 1 vektprosentige ammoniumpersulfat-løsning ble deretter gradvis og proporsjonalt tilsatt til reaktoren over et tidsrom på ca. 2 timer. Under tilsetningen ble temperaturen holdt på 85-87°C, og rysting ble økt gradvis for å bibeholde god omrøring.

Etter at tilsetningene var fullført ble polymerløsningen holdt på 85-87°C i 30 minutter. Ved slutten av 30 minutters tidsrommet ble det tilsatt et ytterligere katalysatorsystem som besto av 0,4 g tertiært butylhydroperoksyd fortynnet i 10

ml avionisert vann og 0,3 g natriumsulfoksylatformaldehyd løst i 10 ml avionisert vann. Omrøring ble fortsatt i 30 minutter.

Et nøytralisasjonsmiddel som besto av 232 g 50 prosentig natriumhydroksyd ble tilsatt. Omrøring ble fortsatt i ca. 30 minutter. Det oppnådde produkt var en klar løsning med en viskositet på ca. 7.000 cP ved 20+2°C (Brookfield-viskosimeter, 12 omdr./min. med spindel nr. 3) og hadde et polymertørrstoffinnhold på 15,4% med ca. 50% av syregruppene nøytralisert.

Eksempel II

Kopolymerløsningen i vann, fremstilt som beskrevet i eksempel I, en viskøs væske som inneholdt ca. 15% av kopolymeren av akrylsyre og hydroksyetylmetakrylat (HEMA) ble injisert i viskose slik at de resulterende løsninger av viskose og kopolymer i spinnedysen inneholdt 15, 20 og 25% kopolymer (regnet som helt nøytralt salt) regnet av cellulose (boe) i viskosen. Under blanding ble blandingen utsatt for mekaniske skjærkrefter. Viskosens sammensetning før blanding var 9,6% cellulose, 6,2% natriumhydroksyd og 31% (regnet av cellulosens vekt) karbondi- sulfid. Viskosens viskositet, bestemt med synkende kule, var 60, og. dets vanlige salttest var 7.

Spinnebadet inneholdt 7,6% H2SC>4, 21% Na2SC>4 og 1% ZnS04ved 55°C. Strekkebadet inneholdt 5% H2S04og 10% Na2S04, og strekkingen var 70%. Fiberen ble oppsamlet, skåret i lengder på ca. 3,8 cm, vasket i rekkefølge i varmt vann i 20 minutter, 0,5 prosentig NaOH i 10 minutter, vann i 5 minutter i hver fjerde vasking og til slutt vasket i en løsning som inneholdt 0,3 prosentig løsning av "AHCO" 7596T. (AHCO er en serie polyoksyetylen-addukter av sorbitanmonoestre av høyere fettsyrer. AHCO 7596T

er laurinsyrederivatet). En del av fiberen som var fremstilt av løsningen som inneholdt 20% polymer (boe) ble satt til side i sur form, dvs. etter at fibrene var vasket, men før nøytralisa-sjon. Denne del er betegnet prøve D. Fiberprøvene ble tørket, kondisjonert ved 70°C og 65% relativ fuktighet og testet, noe som ga de i tabell I angitte resultater, hvor prøvene II-A,

II-B og II-C er fibrene som var fremstilt av viskoseløsningene som inneholdt henholdsvis 15, 20 og 25% av akrylkopolymersaltet.

Eks empel III

Fiberprøven D som var satt til side i sur tilstand slik som beskrevet i eksempel II ble behandlet to ganger i 0,5 prosentig H2S04for å sikre stort sett fullstendig omdannelse av polymeren i den til syreformen. Prøven ble deretter vasket med vann for å fjerne H2S04. Deler av prøven (med unntakelse av en kontrollprøvedel 1) ble hver behandlet med fortynnet NaOH-løsning med varierende konsentrasjon for å oppnå•forskjellige grader av nøytralisasjon. De resulterende fibre ble vasket, og en appretur ble påført som i eksempel II. Fibrene ble deretter tørket. Kontrollprøvedelen 1 (sur tilstand) ble tilsvarende tørket. Hver prøve ble vurdert i Syngyna-testen med de resultater som er vist i tabell II.

Dette forsøk viser viktigheten av vesentlig omdannelse

av fiberen til den nøytraliserte form, i dette tilfelle natriumsaltet, idet i det minste delvis nøytralisasjon er nødvendig for å øke fluidumabsorpsjonskapasiteten utover den hos blandingsfiberen som inneholder stort sett unøytralisert akrylpolymer .

Eksempel IV

Kopolymerer av akrylsyre og HEMA ble fremstilt slik som

i eksempel I med varierende monomerforhold for økning av HEMA-innholdet. Absorpsjonsverdiene for fibrene som ble fremstilt av viskose med disse kopolymerer er angitt i tabell III, (fiber-prøver II-B, III-B, III-C og III-D).

Ved anvendelse av HPMA, HEA og HPA istedenfor HEMA som bimonomer i kopolymeren og polymerisert med akrylsyre ble de nedenfor anførte kopolymerer oppnådd, (fiberprøver III-E -

III-H).

Likeledes ble de tilsvarende anførte produkter fremstilt når metakrylsyre ble anvendt istedenfor akrylsyre i fremgangs-måten i eksempel I (fiberprøver III-I og III-J). Tilsvarende ble det fremstilt en kopolymer av akrylsyre med styren som komonomer og spunnet til en fiber og undersøkt angående fluidumabsorpsjonskapasitet (fiberprøve K).

I tabell III er Syngyna-testresultatene angitt for de foregående blandingsfibre ifølge oppfinnelse (fiberprøver III-B - III-K) sammenliknet med blandingsfiberprøve II-B i tabell II og en vanlig ublandet fiberprøve III-L som kontrollprøve. Blandingsfibrene ble fremstilt stort sett slik som beskrevet

i eksempel II av en væske som inneholdt viskose og som inneholdt 20.% polymer (boe). Dét fremgår at kopolymeren økte fibrenes fluidumabsorpsjonskapasitet vesentlig.

Eksempel V

Virkningen av syrespinnebadet på noen av polymerene som ble anvendt til fremstilling av blandingsfibrene ifølge oppfinnelsen ble studert og sammenliknet med polyakrylsyre som kontroll. I hvert tilfelle var polymerene i 50% nøytralisert form, som natriumsalter. En liten lomme ble dannet ved bretting av filterpapir. Ett eller to gram av en polymerløsning ble anbrakt i lommen, og lommen ble deretter suspendert i et syntetisk spinnebad som inneholdt 7% f^SO^og 21% Na2S04. Etter 30 minutter ble lommen fjernet og innholdene undersøkt og klassifisert etter utseende (seig, gel eller ostemasseaktig) og berøring (klebrig-het). Resultater er angitt i tabell IV.

Claims (11)

1. Blandingsrayonsfiber som omfatter en blanding av regenerert cellulose og en akryl for økning av den regenererte cellu-loses fluidumabsorpsjonskapasitet, karakterisert ved at akrylkopolymeren er en i det minste delvis nøytrali-sert kopolymer av a) akrylsyre eller metakrylsyre eller en blanding av disse to og b) minst én komonomer av hydroksyalkyl (C^-C^estre av disse syrer samt styrenkomonomerer, hvor mono-' merforholdet a):b) er fra 95:5 til 50:50 og kopolymeren har en molekylvekt i området 10.000 - 500.000.

2. Blandingsrayonsfiber i samsvar med krav 1, karakterisert ved at monomerforholdet i kopolymeren er fra 90:10 til 60:40.

3. Blandingsrayonsfiber i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at kopolymeren foreligger i en mengde på fra 5 til 40 vekt% regnet av den regenererte cellulose.

4. Blandingsrayonsfiber i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at kopolymeren er minst 45% nøytralisert.

5. Blandingsrayonsfiber i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at kopolymeren er i det minste delvis i alkalimetall- eller ammoniumsaltform.

6. Blandingsrayonsfiber i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at fiberens fluidumabsorpsjonskapasitet er minst 5 cm"Vg ifølge Syngyna-testen.

7. Blandingsrayonsfiber i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at komponent b) av kopolymeren er hydroksyetyl- eller hydroksypropylakrylat eller -metakrylat.

8. Fremgangsmåte til fremstilling av en blandingsrayonsfiber, hvor en viskose spinnes i et vandig, surt spinnebad og den spunnete fiber utvinnes, karakterisert ved at det i viskosen inkorporeres en kopolymer av a) akryl- eller metakrylsyre og b) en C2~ Cg-hydroksyalkylester av akrylsyre eller metakrylsyre eller en styrenkomonomer i et monomerforhold a):b) på fra 95:5 til 50:50, hvorved kopolymeren har en molekylvekt i området fra 10.000 til 500.000, og at syregruppene i den spunnete fiber etter utvinning fra badet nøytraliseres i det minste delvis.

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at 25-75% av syregruppene i kopolymeren nøy-traliseres før inkorporeringen av kopolymeren i viskosen.

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8 eller 9, karakterisert ved at kopolymeren tilsettes til viskosen i en mengde på fra 5 til 40 vekt%, regnet av cellulosens vekt.

11. Fluidumabsorberende vare, karakterisert ved at den omfatter en masse av blandingsrayonsfibrene ifølge et av kravene 1-7.