NO814220L - Skytevaapen - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår skytevåpen, særlig, men ikke utelukkende, gassdrevne automatiske skytevåpen, selv om oppfinnelsen også kan brukes i forbindelse med halvautomatiske våpen. Oppfinnelsen angår særlig avtrekkermekanismen.

Automatiske skytevåpen er velkjente, og uttrykket brukes om et våpen som når avtrekkeren blir påvirket avfyrer en rekke skudd i serie så lenge avtrekkeren blir holdt i sin bakre stilling, eller inntil den siste patronen er avskutt. Halvautomatiske våpen er tilsvarende velkjente og dette uttrykket brukes vanligvis om et våpen som når avtrekkeren blir påvirket, avfyrer en patron, kaster ut tomhylsen, spenner sluttstykket og fører en ny patron inn i kammeret, men avfyrer ikke neste patron før avtrekkeren blir sluppet og på

ny påvirket for å gjenta skytesyklusen. Automatiske og halvautomatiske våpen er generelt av tre forskjellige typer, nem-lig rekyldrevne, bakslagsdrevne, eller gassdrevne og oppfinnelsen gjelder for våpen av sistnevnte type.

Automatiske og halvautomatiske våpen er grundig beskrevet i litteraturen, og eksempler er "Small Arms of the World" av W.H.B. Smith, 10. utgave fullstendig revisert av Joseph E. Smith, publisert av Stackpole Bookds, Harrisburg, Pennsylvania, U.S.A. og Janes Infantry Weapons fra 1977, ut-gitt av Dennis H.R. Archer og publisert av Janes Publishing Company, og et kjent gassdrevet automatisk våpen er United States 7,62 mm NATO M.60 maskingevær, som er beskrevet på sidene 695 - 699 i Small Arms of the World of sidene 332 - 337 i Janes Infantry Weapons, og 5,56 mm ARl8-riflen, som er beskrevet på side 656 i Small Arms of the World of sidene 229 - 231 i Janes Infantry Weapons.

Et gassdrevet våpen, slik som nevnte AR18, har en kapsling som inneholder sluttstykket/sluttstykkebæreren som blir presset i retning mot løpet av en hovedf jaer og påvirket av en avtrekker ved hjelp av en avtrekkerhake. I en forutbestemt avstand langs løpet er det laget en boring gjennom løps-veggen. Boringen samvirker med en gasstempel/gassylinderan-ordning. Ved skyting vil sluttstykket eller sluttstykkebæreren fjerne én patron i magasinet og føre patronen over en skrå- flate på en løpsforlengelse og inn i kammeret. Sluttstykket blir da vanligvis dreiet inn i en låst stilling, slik at patronen er sikkert fastholdt i kammeret. Da sluttstykket og sluttstykkebæreren er såvel glidbare som roterbare i forhold til hverandre, vil den bevegelsesenergien i lengderetningen som bæreren har på slutten dreie og låse sluttstykket, sam-tidig som den driver tennstiften inn i patronen og avfyrer denne. Ved avfyring av patronen blir det utviklet gass, hvilken gass vil strømme inn i radialboringen straks kulen har passert boringen og strømme videre inn i gassylindéren mens kulen ennå er i løpet. Med en gang kulen har forlatt løpet, vil selvfølgelig gasstrykket forsvinne. Sylinderen er anordnet for å være den bevegelige del og er forbundet med sluttstykkebæreren ved hjelp av en stang, slik at når sylinderen fylles med gass, blir den drevet bakover av gassen, sluttstykkebæreren blir da drevet bakover hvorved den opphever låsingen av sluttstykket, trekker ut den brukte patronhylsen, kaster ut den samme og spenner våpenet for en ny serie med slike handlinger. En ny slik skuddsyklus vil man få så lenge avtrekkeren holdes inntrykket og selvfølgelig så lenge det finnes patroner som kan gi gassutstrømning. Det skal bemerkes at den bevegelige sylinder ikke behøver å bevege seg like langt som sluttstykkebæreren.

I likhet med mange andre automatiske våpen avfyrer AR18-geværet patronen når sluttstykket er i låst stilling, hvilket vil si at sluttstykket/sluttstykkebæreren har beveget seg helt frem og patronen er innført i kammeret ved den for-utgående syklus. Når avtrekkeren så blir påvirket, vil bare hanen eller en annen avfyringsmekanisme av liten vekt bevege seg. Sluttstykket og bæreren vil ikke bevege seg før avfyring har funnet sted, og det er ingen bevegelse eller kraft som skyldes skytingen som gis våpenet før skuddøyeblikket. Dette er til forskjell fra et våpen som avfyrer fra såkalt åpen sluttstykkestilling (slik som et maskingevær av typen M-60) hvor sluttstykket/sluttstykkebæreren blir fastholdt bak patron-mateområdet ved at foregående syklus er avbrutt, og sluttstykket blir fanget av en avtrekkerhake før sluttstykket/bæreren blir drevet helt frem av hovedf jaeren. På den måten vil det til å begynne med ikke være noen patron i kammeret, og først når avtrekkeren blir påvirket og sluttstykket frigitt og drevet frem,-vil patronen bli ført frem og avfyrt.

I et automatisk eller halvautomatisk våpen av den art som avfyrer fra såkalt åpen sluttstykkestilling er det kjent å anordne en frem- og tilbakegående sluttstykkebærer som etter valg blir holdt i klarstilling eller avfyrt ved hjelp av en dreibar avtrekkerhake, som i sin tur blir påvirket av en dreibar avtrekker. I slike våpen er det vanlig å ut-styre sluttstykkebæreren med en knast, som er innrettet til å komme i inngrep med den bakre toppdelen av avtrekkerhaken, og slik at når knasten kommer til inngrep med den bakre toppdelen av avtrekkerhaken, vil sluttstykkebæreren bli forhindret fra å bevege seg forover til avfyringsstilling. I et våpen, slik som maskingeværet av typen M-6 0, blir sluttstykkebæreren fastholdt bak patronmatestillingen ved at den foregående skytesyklus er avbrutt. På den måten er sluttstykkebæreren fanget av avtrekkerhaken før sluttstykkebæreren blir drevet helt frem av hovedfjæren som er innrettet til å drive sluttstykkebæreren. Da en skuddsyklus vanligvis blir avslut-tet med sluttstykkebæreren helt fremme, er det vanlig å anordne en manuell spennanordning for å trekke sluttstykkebæreren bakover, slik at knastene kommer til inngrep med avtrekkerhaken hvorved en patron får anledning til å bevege seg oppover, f.eks. fra et magasin, inn til det området i kapslingen hvor patronen skal mates videre.

For at patronen skal kunne beveges opp til nevnte mateområde er det tydelig nødvendig at sluttstykket blir beveget tilbake bak bunnen i patronen. Men man vil forstå at ved manuell spenning, eller hvis våpenet blir sluppet med kolben ned, kan sluttstykkebæreren bli trukket tilbake tilstrekkelig til at en patron kan bevege seg opp til mateområdet,

men ikke tilstrekkelig til at knastene kommer til inngrep med avtrekkerhaken. For å løse dette problemet er det kjent å anordne et hakk i toppen av avtrekkerhaken hvor knasten kan få inngrep ved et punkt i sluttstykkets foroverbevegelse før

sluttstykket fører patronen inn i kammeret, låser sluttstykket mot løpet, og avfyrer patronen.

Man har imidlertid funnet at med et.slikt hakk på toppen av avtrekkerhaken vil, når avtrekkeren blir påvirket, knasten ha en tendens til å skrape opp fremre kant i hakket, hvorved det blir skade både på knasten og i hakket. Når sluttstykket stopper i hakket, kan vi da få det uønskede resultat at en patron kan bli delvis fjernet fra magasinet og feilplassert i mateområdet, eller endog- delvis ført inn i kammeret, noe som igjen kan resultere i at magasinet ikke kan fjernes. Når siste patron er avfyrt og det nå tomme magasinet er erstattet med et nytt magasin, vil, på grunn av den patronfjernende kant i sluttstykket er stoppet opp foran pa-tronbunnen, sluttstykket bevege seg forover når avtrekkeren blir påvirket og sluttstykket frigjort fra hakket.

Oppfinnelsen søker å fremskaffe et våpen med en avtrekkermekanisme hvor de forannevnte ulemper i det minste er redusert.

Ifølge oppfinnelsen er det fremskaffet et våpen omfattende en avtrekkermekanisme, bestående av en svingbar avtrekker innrettet til å dreie en dreibar avtrekkerhake, som har en bakre del anordnet til i én stilling å komme i inngrep med en knast på et frem- og tilbakegående sluttstykke, og et hakk i den øvre flaten av avtrekkerhaken tilgrensende sluttstykket, hvilket hakk også er innrettet til å samarbeide med og å komme i inngrep med nevnte knast, og en på avtrekkeren akse anordnet del innrettet til å samarbeide med et parti av avtrekkerhaken og fjærbelastet for å bevege seg sammen med avtrekkeren, slik at når avtrekkeren blir påvirket for å dreie avtrekkerhaken i en første dreieretning ut av inngrep med knasten, vil . delen til å begynne med være hindret av nevnte parti på. avtrekkerhaken i å bevege seg sammen med avtrekkeren, og når knasten er frigjort fra avtrekkerhaken, vil avtrekkerhaken fortsette dreiningen når knasten har kontakt med den øvre flate, hvorved delen blir frigjort til å bevege seg mot avtrekkeren og under nevnte parti på avtrekkerhaken, slik at avtrekkerhaken blir forhindret i å bevege seg i den motsatte

dreieretningen før avtrekkeren blir sluppet.

Fortrinnsvis er nevnte parti på avtrekkerhaken en L-formet forlengelse på samme side av avtrekkerhaken som den som er påvirket av avtrekkeren. Fortrinnsvis er nevnte del fjærbelastet til å kontakte en del av avtrekkeren som ligger på den side av avtrekkeropplagringen som er fjernest fra avtrekkerhakens opplagring.

Uttrykkene "forover" og "bakover" og lignende ut-trykk blir det i det følgende brukt i relasjon til våpen-munningen, slik at f.eks. er kolben plassert bakenfor munningen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av et ek-sempel under henvisning til de følgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser den venstre side av et helautomatisk gassdrevet våpen ifølge oppfinnelsen tegnet i mindre måle-stokk sammenlignet med de øvrige figurer,

fig. 2 viser et delsnitt av våpenet ifølge oppfinnelsen med avtrekkermekanismen i hvilestilling, og

fig. 3 viser avtrekkermekanismen ifølge fig. 2 med avtrekkeren påvirket.

I figurene vil like tall vise til like deler.

Det gassdrevne automatiske våpen som er vist i fig. 1 har en kapsling 1 til bakveggen 131 hvilken er festet en kolbe 2, og ved den motsatte enden av kapslingen sett fra kolben 2 er det festet et løp 10. Et pistolgrep 11 er ved hjelp av en. skrue og mutter festet under kapslingen 1 og.et fremre håndgrep 12 er ved hjelp av skruer festet til undersiden av løpet 10. Pistolgrepet 11 er festet til kapslingen 1 ved hjelp av en avtrekkerbeskyttelse 72, som beskytter en avtrekkeranordning 73, som har en dreibar avtrekkerhakéutløs-er (sikring) 77.

I kapslingens bunnbrønn er anordnet et patronmaga-sin 4 som er av trommeltypen, selv om også et flatt stavmaga-sin kan brukes. Magasinet 4 blir fastholdt til kapslingen ved hjelp av en magasinlåseanordning 5.

En manuell spennanordning 6 for sluttstykketbærer-anordningen 3 (vist i fig. 2 og 3) er anordnet på den venstre side av kapslingen 1, og anordningen omfatter en spennstang-anordning 6 med et spennhåndtak 601.

Bak på kapslingen 1 og på toppen av denne er anordnet en baksikteoppsats 96 og på den høyre side av kapslingen er der et bærehåndtak 97. På den høyre side av kapslingen er der en utkasteråpning 104 og på begge sider av fronten i kapslingen er der fire kjøleåpninger 105, som skal hjelpe til med å fjerne varme fra den bakre ende av løpet 10. Et gassystem 9 er festet mellom fronten av kapslingen 1 og et fremre sikte 95. En bajonettklakk 98 er festet til løpet og ved munningen er det en flammedamper 99.

Avtrekkermekanismen vist i fig. 2 og 3 er montert inne i en kapsling 1 og omfatter en avtrekkeranordning 73 forbundet med en avtrekkerhake 700 ved hjelp av en utløser 77 for avtrekkerhaken. Festet til den nedre kapslingsvegg er en avtrekkerbeskytter 72. En sluttstykkebæreranordning 3 har en blokk 300, inne i hvilken er glidbart og dreibart anordnet et sluttstykke 317, som har to vertikale knaster 325 for avtrekkerhaken, én på hver side av våpenets lengdeakse (bare én av disse er vist i snittene på fig. 2 og 3), og sluttstykkebæreranordningen, som er vist med heltrukne linjer, er vist med knastene 325 i inngrep med den bakre toppdelen til avtrekkerhaken 700.

Avtrekkeranordningen 73 har en avtrekker 730 med

et bueformet fingergrep som er dreibart anordnet på en stang 731, og avtrekkeren 730 er fjærbelastet ved hjelp av en fjær 732 plassert inne i en blindboring 736 i avtrekkeren, hvor én ende av fjæren 732 virker mot bunnen av blindboringen 736 og den andre enden av fjæren virker mot en fjærtilbakeholder 733, som er fast i forhold til kapslingen 1. Tilbakeholderen 733 er fiksert i et ledespor 734 i avtrekkeren for å tillate avtrekkeren i å bevege seg bueformet. Avtrekkeren har et hale-parti 739 med en bakre toppflate 735 som samarbeider med avtrekkerhaken 700 over en avtrekkerhakevelger 77.

Velgeren er en dreibar sikkerhetslås som har en dreie-arm (ikke vist) på den ytre side av kapslingen og i den stilling som er vist i fig. 2 og 3 er den istand til å overføre bevegelse av halepartiet 739 til en leppe 712 på avtrekkerhaken.

Avtrekkerhaken 700 er dreibart anordnet på en tverrgående stang 701, som fastholder avtrekkerhaken til en støtdemper 705 for denne. Leppen 712 til avtrekkerhaken er fjærbelastet nedover mot halepartiet 739 på avtrekkeren ved hjelp av en trykkfjær 702 som er anordnet inne i en fordyp-ning 703 på avtrekkerhaken og på en knott 704 festet til kapslingens nedre vegg. Foran leppen 712 er plassert en L-formet nese 720, hvor basis i L-formen er fjernest fra leppen 712.

Festet til samme dreieakse 731 som avtrekkeren er det et støtteledd 745, som har en nese 746 som ligger an mot avtrekkeren og en hale 747 som er innrettet til å samarbeide med nevnte L-formede nese 720. Nesen 746 er fjærbelastet ved hjelp av en fjær 748 i retning mot avtrekkeren.

Toppen av avtrekkerhaken har et bakre parti 715

som er avskrådd og har større tykkelse enn det fremre parti 716, og de fremre og bakre partier er atskilt av et sikrings-hakk 717 for en knast som kommer i inngrep med avtrekkerhaken. Som vist i fig. 2 og 3 vil det bakre parti 715 være tilnær-met horisontalt når avtrekkeren er i hvilestilling, og det fremre parti er innrettet til å være svakt skrånende nedover med hensyn til horisontalretningen når avtrekkeren er påvirket (som vist i fig. 3).

På fig. 2 er sluttstykkebæreranordningen 3 vist med strekprikkede linjer med knastene 325 fastholdt i sikkerhets-hakket 717 og man kan se den fremre utstrekning av sluttstykket 317. Man vil derfor forstå at sluttstykket 317, hvis det ikke blir fastholdt av den bakre del av avtrekkerhaken, vil bli fastholdt av hakket 717, slik at en patron i mateområdet 103 ikker kan bli innført i kammeret ved et uhell.

Når sluttstykkeanordningen 3 under bruk blir fastholdt av avtrekkerhaken, enten i bakkant av denne eller i hakket 707, vil halen 747 til støtteleddet være plassert i et vinkelrom dannet av den L-formede nese 720. Når finger-grepet 730 blir trukket bakover, vil avtrekkeren dreies i en retning mot urviseren (som vist på figurene), med det resultat at den bakre toppflate 735 på avtrekkeren støter avtrek-kerhakevelgeren 77 mot leppen 712 til avtrekkerhaken slik at denne roterer i urviserens retning. Når avtrekker og avtrekkerhake dreier seg, vil man nå en stilling hvor knastene 325 ikke lenger blir fastholdt av avtrekkerhaken. Men halen 747 er innrettet til å ha en slik lengde at selv om knastene er frigjort av avtrekkerhaken, vil halen 747 bli holdt i anlegg mot innsiden av basisen i den L-formede nese 720. Under for-utsetning av at knastene 325 til å begynne med blir fastholdt av avtrekkerhakens bakre del, vil, når sluttstykket beveger seg forover (til venstre som vist på figurene), avtrekkerhaken fortsette å dreie seg i urviserens retning når knastene har inngrep med toppflaten i avtrekkerhaken. Denne virkning er i seg selv tilstrekkelig til å dreie nesen til avtrekkerhaken ut av kontakt med halen 747. Man vil forstå at normalt vil avtrekkeren fortsette å bevege seg mot urviserretningen, og når avtrekkeren blir dreiet mot urviserretningen og halen

747 er fastholdt av nesen 720, vil nesen 746 bevege seg ut av kontakt med avtrekkeren. Så snart som halen 747 blir frigjort fra nesen 720, vil støtteleddet 745.vippe i en retning mot-satt urviseren slik at nesen 746 støter mot avtrekkeren, og halen 74 7 beveger seg under basis i den L-formede nese 720 (som vist i fig. 3). Dette gjør at hakket 717 beveger seg

ut av banen til knastene 325. Så lenge som avtrekker blir holdt inne og der er patroner som kan avfyres, vil sluttstykkebæreranordningen 3 bevege seg bakover og fremover som vist med strekprikkede linjer i fig. 3.

Når nå avtrekkeren blir frigjort, dvs. beveger seg i urviserens retning, vil avtrekkeren dreie støtteleddet 745

i urviserens retning, med det resultat at halen 747 begynner å bevege seg fra undersiden av basis i den.L-formede nese 720. Når støtteleddet 745 dreier seg, vil man selvfølgelig få en dreining av avtrekkerhaken 7000 mot urviserretningen. Fort-satt frigivelse av avtrekkeren bevirker at velgeren 77 beveger seg ut av kontakt med leppen 712, og avtrekkerhaken blir holdt oppe ved at halen 747 understøtter nesen 720. Ved

ytterligere frigivelse av avtrekkeren blir støtteleddet dreiet så langt at halen 747 ikke lenger støtter nesen 720,

og når støtteleddet glipper, vil avtrekkerhaken støte ned mot velgeren 77.

Den tid det tar for avtrekkerhaken å vippe fra stillingen understøttet av halen 747 til stillingen hvor den er understøttet av velgeren blir bestemt av kraften ut-øvet av fjæren 702 og avtrekkerhakens 700 masse, og denne tiden er forutbestemt til å være lengre enn den tiden det tar for knastene 325 å bevege seg fra bakkant av avtrekkerhaken og forbi hakket 717 i en normal skytesyklus. På den måten er det ikke mulig for knastene 325 på sluttstykkebæreranordningen å bli fanget uønsket av hakket 717 i løpet av en skuddsyklus.

I tillegg vil en rask frigivelse av avtrekkerhaken når avtrekkeren blir frigitt, gjøre avtrekkerhaken istand til å bevege seg opp i banen til knastene på mye kortere tid sammenlignet med et system hvor avtrekkerhaken beveger seg tilsvarende langsomt som den langsomme frigivelse av avtrekkeren. Det er således en ytterligere fordel ved foreliggende oppfinnelse at det er større sannsynlighet for full flatekon-takt mellom avtrekkerhake og knaster under det støt som stopper sluttstykket.

Claims (3)

1. Et våpen omfattende en avtrekkermekanisme med en dreibar avtrekker (730) anordnet til å dreie en dreibar avtrekkerhake (700), som har et bakre parti (715), som igjen er innrettet til i én stilling å komme i inngrep med en knast (325) på et frem- og tilbakegående sluttstykke (3), karakterisert ved et hakk (717) i den øvre flate på avtrekkerhaken (700) tilgrensende sluttstykkeanordningen (3), hvilket hakk også er innrettet til å samarbeide med og komme i inngrep med nevnte knast (325), og en på avtrekkerens dreieakse anordnet del (745) , innrettet til å samarbeide med et parti (720) på avtrekkerhaken (700), og som er fjærbelastet (748) for å bevege seg sammen med avtrekkeren, slik at når avtrekkeren (730) blir trukket for å dreie avtrekkerhaken (700) i en første dreieretning ut av inngrep med knasten (325),vil delen (745) til å begynne med være hindret av nevnte parti på avtrekkerhaken i å bevege seg sammen med avtrekkeren og når knasten (325) er frigjort fra avtrekkerhaken, vil avtrekkerhaken fortsette dreiningen når knasten har kontakt med avtrekkerhakens øvre flate, hvorved delen blir frigjort til å bevege seg mot avtrekkeren og under nevnte parti på avtrekkerhaken, slik at avtrekkerhaken blir forhindret fra å bevege seg i den motsatte dreieretning før avtrekkeren blir sluppet.

2. Våpen som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte parti (720) på avtrekkerhaken er en L-formet forlengelse på samme side av avtrekkerhakens opplagring (701) som den side som er påvirket av avtrekkeren (730) .

3. Våpen som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte del (745) er fjærbelastet for å få kontakt med en del av avtrekkeren, hvilken avtrekkerdel befinner seg på den side av svtrekkerens opplagring (731) som er fjernest fra avtrekkerhakens opplagring (701).