NO814124L - Anordning ved numerisk datamaskinstyrt verktoeymaskin - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt numerisk datamaskinstyrte (CNC) verktøymaskiner og nærmere bestemt en bærbar styreboks for fjernstyring av driften av CNC-verktøymaskinene.

Numeriske datamaskinstyrte (CNC) verktøymaskiner, som er

i og for seg kjent, er i alminnelighet innbefattet av en numerisk styrt verktøymaskin som er under styring av et styresystem som innbefatter en digitaldatamaskin. Den digitale-datamaskinen er forsynt med en eller flere maskindelprogrammer som, når utført, bevirker at datamaskinen påvirker verktøy-maskinens bevegelse slik at verktøymaskinen utfører tilsvarende maskinoperasjoner på arbeidsstykket, da i verktøymaskinens arbeidssone. På grunn av at verktøymaskinviberasjon og varme kan ødelegge digitaldatamaskinens styresystem og tilknyttet styrekrets er det ofte nødvendig å fysikalsk adskille verktøy-maskinens styresystem fra verktøymaskinen. Med verktøymas-kinens styresystem fysikalsk adskilt fra verktøymaskinen blir det nødvendig for operatøren å bevege seg fra arbeidssonen til verktøymaskinen til styresystemet for å entre kommandoer for endring av verktøymaskinens operasjon. Dette er ikke bare en ulempe, men også farlig dersom operatøren skulle bli fanget av verktøymaskinen og være ute av stand til å nå verktøymaski-nens styresystem for å påvirke de nødvendige styreinnretningene for å stoppe verktøymaskinens operasjon.

For å redusere denne faren har fjernstyringer blitt utviklet for å styre verktøymaskinsopersjonene i avstand fra verktøy-maskinens styresystem. Slike fjernstyrere, innbefatter i alminnelighet et sett med inngangs/utgangsanordninger montert i en liten bærbar boks og er forbundet med verktøymaskinens styresystem ved hjelp av en tung flerlederkabel. Slike flerlederkabler er ikke bare svært dyre, men de er også svært tunge og uhåndterlige. Bruken av slike tunge flerlederkabler for kobling av inngangs/utgangsanordningen med verktøymaski-nens styresystem svekker operatørens bevegelighet.

Foreliggende oppfinnelse angår derimot en bærbar styreboks for en CNC-verktøymaskin som hindrer behovet for store flerleder-

kabler og således ikke hindrer opertørens bevegelighet.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fjernstyring for fjernstyring av en numerisk datamaskinstyrt verktøymaskin ved å sende kommandoer til den numeriske datamaskinstyrte verktøymaskinen over en radiolinje, som derved gjør at det er unødvendig med tunge flerlederkabler.

Et annet formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et styresystem for fjernstyring av en numerisk datamaskinstyrt verktøymaskin som ikke hindrer operatørens bevegelighet .

Ifølge den foretrukne utførelse'sformen av oppfinnelsen innbefatter en fjernstyreenhet for styring av operasjonen av en numerisk datamaskinstyrt (CNC) verktøymaskin fra et sted med avstand derfra en databehandlingsinnretning i form av en mikrodatamaskin forbundet med en sende/mottagerkrets som er tilpasset med CNC-verktøymaskinen via en radiolinje, i alminnelighet i form av en enkel koaksial kabel. Informasjonen fra CNC-verktøymaskinen, som angir verktøymaskinens operasjonsbetingelser, blir sendt over radiofrekvenslinjen til sende/- mottagerkretsen i form av bærebølgetastede radiofrekvenssignaler, som blir demodulert ved hjélp av sende/mottagerkretsen for å forsyne mikrodatamaskinen med et digitalsignal som varierer tilsvarende. Mikrodatamaskinen reagerer på digitalsignalene tilveiebrakt av sende/mottagerkretsen og i samsvar med dem gjør mikrodatamaskinen ett eller flere sett av fremvis-ningsanordninger operative for å fremvise CNC-verktøymaskinens driftsbetingelser til en operatør.Operatørkommandoer, som følge av informasjon fremvist av fremvisningsanordningene som angir CNC-verktøymaskinens operasjonsbetingelse, blir endret gjennom en eller flere sett med inngangsanordninger forbundet med mikrodatamaskinen.Mikrodatamaskinen reagerer på kommandoer entret til denne fra inngangsanordningene og forsyner sende/mottagerkretsen med et digitalsignal som varierer tilsvarende. Som reaksjon på digitalsignalet tilført fra mikrodatamaskinen pulser sende/mottagerkretsen bærebølgen til radiofrekvenssignalene sendt over RF-linjen for å styre operasjonen av CNC-verktøymaskinen i samsvar med operatør-kommandoer.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere med henvisning til med-følgende tegninger hvor: Fig. 1 viser et elektrisk blokkdiagram av en numerisk datamaskinstyrt (CNC) verktøymaskin forbundet med fjernstyreenheten ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et elektrisk blokkdiagram av frontpanelstyreren innbefattende en del av CNC-verktøymaskinen for tilpasning av fjernstyreenheten. Fig. 3 viser et skjematisk dia<*>gram av en logisk kombinert sende/mottagerkrets innbefattende en del av frontpanelstyreren vist på fig. 2. Fig. 4 viser et elektrisk skjematisk diagram av fjernstyre enheten vist på fig. 1. Fig. 5 viser et flytdiagram av softwaren utført av fjernstyreenheten til mikrodatamaskinen på fig. 4 i løpet av driften. Fig. 6 viser et elektrisk skjematisk diagram for kabelover-våkingskretsen innbefattende en del av CNC-verktøy-maskinen på fig. 1. Fig. 1 viser en numerisk datamaskinstyrt (CNC) verktøymaskin 10 som<:>>blir fjernstyrt av en f jerns tyreenhet 12 (beskrevet nærmere med henvisning til fig. 4) forbundet med CNC-verktøy-maskinen 10 via en radiolinje 14, i alminnelighet i form av en enkel koaksial kabel. Med radiolinjen 14 av en koaksial kabel blir fjernstyreenheten 12 elektrisk drevet gjennom koaksialkabelen fra en 15 volts strømforsyning (ikke vist) forbundet med koaksialkabelen via en seriekombinasjon av en motstander 16 og en induktans 18. Forbindelsespunktet mellom motstanden 16 og induktansen 18 vil heretter bli henvist til som knuten X. ;CNC-verktøymaskinen 10 innbefatter i alminnelighet en numerisk styrt (N/C) verktøymaskin 20, slik som en N/C-dreiebenk, etN/C-vertikalt eller horisontalt spindermaskineringssenter, som er forbundet med og styrt av et verktøymaskinstyresystem 22. Verktøymaskinstyresystemet 22 innbefatter en sentral behandlingsenhet 23, i alminnelighet en digitaldåtamaskin, som er forbundet med en hukommelse 24 som lagrer N/C-maskindelprogrammer entret til sentralbehandlingsenheten 23 gjennom en dataentringsenhet 2 5 forbundet med denne. ;En frontpanélstyrer 2 6 (beskrevet i nærmere detalje med hensyn til fig. 2) er koblet mellom fjernstyreenheten 12 og sentralbehandlingsenheten 23 og bevirker tilpassingen av fjernstyreenheten 12 med sentralbehandlingsenheten så vel som tilpassingen av sentralbehandlingsenheten med forskjellige inngangs-og utgangsanordninger (ikke vist) montert på en utovervendt flate på verktøymaskinstyresysteméts omhylling for således å være innenfor rekkevidden til verktøymaskinopertøren. Frontpanelstyreren 26 styrer dessuten driften av en fremvisningsinnretning 28 forbundet med dette i samsvar med kommandoer fra sentralbehandlingsenheten 23 for å fremvise informasjon som angir verktøymaskinstyresysteméts'operasjonskarak-teristikker. ;Når fjerneenheten 12 blir aktivisert gjennom koaksialkabelen 14 fra 15 volts strømforsyningen benyttes for CNC-verktøy-maskinen 10 i alminnelighet en kabelovervåkningskréts 30 (beskrevet nærmere med henvisning til fig. 6) som er forbundet med verktøymaskinens logiske nødstopp (E-stopp) "OG" relé-streng 31, som er elektriske seriekretser gjennom hvilke forskjellige releer (ikke vist) i verktøymaskinens elektriske krets, som styrer bevegelige verktøymaskinelementer blir aktivert. Kabelovervåkningskretsen 30 er forbundet med knuten X og overvåker spenningen tilført fjernstyreenheten 12. Skulle spenningen på koaksialkabelen 14, som normalt er omkring 5 volt, bli for høy eller for lav så vil, som beskrevet nærmere senere, kabelovervåkningskretsen 30 bevirke den normalt lukkede logiske nødstoppen "OG" reléstrengen 31 bli en åpen krets, som derved bevirker en nødstopp av N/C-verktøymaskinens 20 bevegelige element. Sentralbehandlingsenheten 23 er også forbundet med den logiske nødstoppe "OG" reléstrengen 31 og skulle kommunikasjonen mellom fjernstyreenheten 12 og sentralbehandlingsenheten 23 bli avbrutt for noe lengre tid bevirker også sentralbehandlingsenheten 23 at det normalt lukkede logiske nødstopp "OG" reléstrengen åpnes for å bevirke en nødstopp av N/C-verktøymaskinens bevegelige element 20. ;På denne måten overvåker også sentralbehandlingsenheten 23 operasjonen av fjernstyreenheten 12 for å tilveiebringe redundans for styreren dersom fjernstyrerenheten blir inoperativ. ;På fig. 2 er der vist et blokkdiagram for frontpanelstyreren 26. Frontpanelstyreren 26 innbefatter en mikroprosessor 32, ;i alminnelighet en modell 6800 mikroprosessor fremstilt av Motorola Corporation, Phoenix, Arizona. Med mikroprosessoren 32 bestående av en Motorola modell 6800 mikroprosessor er , det nødvendig med et tofase klokkesignal for drift av denne bestemte typen mikroprosessor og den blir tilført fra en logisk klokkekrets 34, som innbefatter et sett med tellere for frembringelse av tofase .klokkesignal såvel som andre periodiske taktsignaler fra en Mhz fra en (1) Mhz klokke 36. De periodiske taktsignalene frembrakt av klokkelogikkretsen 34 blir benyttet, som beskrevet senere, for å synkronisere mikroprosessoren i forhold til andre kretsanordninger. ;Softwaren for mikroprosessoren 32 er lagret i et lager 38;i alminnelighet en modell 2716 elektrisk programmerbart leselager (EPROM), slik som fremstilt av Intel Corporation, som er forbundet med mikroprosessoren 32 via en åttebits databuss 40 og adressebuss 42. Et andre lager 44 er forbundet med mikrodatamaskinen via databussen 40 og adressebussen 42 og tjener som et kladdelager for midlertidig lagring av data. ;Inngangen for data til mikroprosessoren 32 fra forskjellige inngangsanordninger anordnet på utsideflaten til styresyste-mets omhylling,'slik som dreie- og spesielle brytere (ikke vist) såvel som en berøringsbryterrekke 4 5 er forenklet ved hjelp av et sett med periferiske mellomanordnede adaptere (PIA'er) 46a, 46b og 46c hver aven Motorola modell MC6821PIA og hver forbundet med mikroprosessoren 32 via databussen 4 0 og adressebussen 42. PIA 46a er forbundet med hver av styre-systemets frontpaneldreiebrytere (ikke vist) og overfører data entret av en operatør gjennom slike dreiebrytere indika-tiv for maskinoperasjonsparametere slik som spindelmate-hastighetsoverskridning og spindelhastighetsoverskridelse, for å nevne et par, til mikroprosessoren. Periferiske mellomanordnede adaptere 4 6b og 4 6c er forbundet med påstands- og avstrekningsbussene, henholdsvis, til berøringsbryterrekken 45, som i alminnelighet er en 6 x 16 berøringsrekke, for å forenkel entringen av data fra berøringsrekken til mikroprosessoren. PIA 4 6b er også forbundet med spesialbrytere (ikke vist) montert på styrepanelets omhylling slik som nød-stoppebryteren, for å tilpasse slike brytere til mikroprosessoren for å forenkle entring av data fra slike brytere. ;Mikroprosessoren 32 er tilpasset sentralbehandlingsenheten;23 på fig. 2 gjennom seriekombinasjon av en asynkron kommuni-kasjonstilpasningsadapter (ACIA) 50, i alminnelighet en Motorola-modell MC6850/ACIA og en linjedriver 52. ACIA 50 ;er forbundet med databussen 4 0 og adressebussen 4 2 og med linedriveren 52, i alminnelighet en modell AM26LS31 linjedriver slik som fremstilt av Advance Micro Devices. Linje-driveren 52 er forbundet mellom ACIA 50 og sentralbehandlingsenheten 23 og forsterker utgangssignalet til ACIA 50. ACIA 5 0 er programmerbar i samsvar med instruksjonene fra mikroprosessoren 32 og i overensstemmelse med slike instruksjoner, formater ACIA 50 data overført mellom mikroprosessoren og sentralbehandlingsenheten 23 ved en baud-hastighet bestemt av baudhastighetssignalet tilført ACIA 50 fra en baudhastig-hétsgenerator (datataktgenerator) 54, i alminnelighet en Motorola-modell MC14411 datataktgenerator. Baudhastighetssignalet frembrakt av datataktgeneratoren 54 varierer i fre-kvens i samsvar med klokkesignalet tilført datataktgeneratoren 54 fra en klokkelogekrets 34. ;En andre ACIA 56, identisk med ACIA 50, er forbundet med databussen 40 og adressebussen 42 og tilpasses mikrodatamaskinen 32 med en sende/mottagerlogikkrets 58 (beskrevet senere) for å forenkle overføring av data mellom sende/- mottagerlogikkretsen og mikrodatamaskinen 32 ved en baud-hastighet som varierer i samsvar med baudhastighetssignalet tilført ACIA 56 fra datataktgeneratoren 54. Sende/mottager-kretsen 58 er forbundet med koaksialkabelen 14 og kan ved drift sende radiofrekvenssignaler over koaksialkabelen til fjernenheten 12 vist på fig. 4 i samsvar med data mottatt via ACIA 56 fra mikroprosessoren 32 som angir verktøymaskinens operasjonsbetingelser. Sende/mottagerlogikkretsen er også operativ for å demodelere radiofrekvenssignaler mottatt fra fjernstyreenheten for å forsyne mikroprosessoren 32 med digetale signaler som angir kommandoer entret gjennom fjern-s tyreenheten. ;Som tidligere antydet styrer frontpanelstyreren 26 driften av fremvisningsinnretningen 28 i samsvar med kommandoer fra sentralbehandlingsenheten 23. Hvor, som i foreliggende foretrukne utførelsesform, fremvisningsinnretning 28 er en video-monitor som innbefatter frontpanelstyreren en videofremvis-ningstilpasser 60 for tilpasning av videomonitoren 28 med mikroprosessoren 32. Fremvisningstilpasseren 60 innbefatter et katodestrålerør (CRT) styrer 62, i alminnelighet en Motorola-modell MC6845 CRT-styrer, som er forbundet ved dens data-og adressebussinnganger med data- og adressebussene 40 og 42 henholdsvis og er forbundet ved dens klokkeinngang med klokkelogikkretsen 34. Et oppfriskningslager 64 for lagring av oppfriskningsinformasjon overført fra mikroprosessoren gjennom seriekombinasjonen av bussen 40 og tretilstandsporten 66 mottar adresseinformasjonen fra mikroprosessoren 32 og CRT-styreren 62 gjennom en multiplekser 68 og i samsvar med adresseinformasjonen mottatt fra mikroprosessoren 32 og CRT-styreren 62 overfører oppfriskningslageret 64 overfører oppfrisknings-data lagret ved egnet adresse til en sperre 70. En video-tilpasser 72, som innbefatter et skiveregister , er forbundet med CRT-styreren 62 og reagerer i samsvar med kommandoer fra CRT-styreren 62, videotilpasseren 72, synkroninnf#ringssperren 70 på signaler fra klokkelogikkretsen 34 for å motta lagret data der for senere overføring til fremvisningsinnretningen 28. ;Fremvisning av tegneinformasjonen ved hjelp av fremvisningsinnretningen 28 blir forenklet ved hjelp av en tegnegenerator 74 som er forbundet med og styrt ved hjelp av en feltprogram-merbar logisk rekke (FPLA) 7 6 i samsvar med kommandoer fra CRT-styreren 62. Tegngeneratoren 74 innbefatter en dekoder som, når man tilfører et åttebits fremvisningsord fra sperren 70, hvis minste vektige bil bestemmer tegnintensiteten, kryssrefererer åttebits fremvisningsordet med korresponderende tegn som så blir overført til en multiplekser 78. Tegnet lagret i multiplekseren 78 blir så : overført til videotilpasseren 72 i samsvar med kommandoer fra CRT-styreren 62. Når det er ønskelig å fremvise kun utgangsordet lagret i sperren 70, som i tilfelle hvor grafisk informasjon skal bli fremvist, så vil multiplekseren 78, som reaksjon på kommandoer fra FPLA 76, synkroninnføre sperren 7 0 og sende data lagret derved til videotilpasseren 72. ;Den feltprogrammerbare logiske rekken 76 reagerer også på grafiske kommandoer entret til denne av en operatør og i.samsvar med denne manipulerer FPLA 7 6 utgangsdata overført fra multiplekseren 78 til videotilpasseren 72 f.eks. for å inten-sivere visse tegn eller øke deres fremviste størrelse. ;Detaljer ved sende/mottagerlogikkretsén 58 er vist skjematisk på fig. 3. I praksis innbefatter sende/mottagerlogikkretsen 58 en tretilstandsport 80, slik som en 74LS241 port fremstilt av Texas Instruments, Dallas, Texas, som er forbundet ved dens første inngang med anoden til den første diode 82a. Katoden til dioden 82a er forbundet med anoden til den andre dioden 82b og med en terminal til en kondensator 84, hvis andre terminal er forbundet med koaksialkabelen 14. Dioden 82b er forbundet med anoden via en motstand 86 med en fem-volts liggespenningsstrømforsyning (ikke vist) hvis utgangs- spenning er filtrert ved hjelp av parallellkombinasjonen av en motstand 88 og en kondensator.90 forbundet mellom knute-punktet til motstanden 86 og dioden 82b og kretsen jord. ;En RC-krets, som innbefatter parallellkombinasjonen av kondensatoren 9 2 og motstand 94 er forbundet parallelt med dioden 82a og 82b og i kombinasjon derved dannes en detektorkrets for demoduléring av radiofrekvenssignalene overført over koaksialkabelen 14 fra fjernstyreenheten. Tretilstandsporten 80 reagerer på detektorutgangssignalet, betegnet RXCAR, dvs. enpolet spenning ved diodens 82a anode med hensyn til kret- . sens jord og i samsvar dermed frembringer tretilstandsporten et digitalt utgangssignal betegnet RXDP, som blir tilførtACIA 56 vist på fig. 2. ;Tretilstandsporten 80 reagerer også på digitalsignalene betegnet TXDP, frembrakt av mikroprosessoren 8 2 da overført gjennom ACIA 56, og i samsvar dermed modulerer tretilstands-portens 80 bærebølgen til et radiofrekvenssignal TXCAR, hvis signal blir tilført forbindelsen mellom dioden 82a og 82b og kondensatoren 84 for overføring over koaksialkablen 14 til fjærnstyreenheten. En Zener-diode 96 er forbundet ved dens katode med forbindelsen mellom dioden 82a, 82b og kondensatoren 84 og er forbundet ved dens anode med kretsens jord for klemming av signalnivået på koaksialkabelen. Det skal be-merkes at radiofrekvensutgangssignalet TXCAR til porten 80, som er modulert i samsvar med digitalsignalet TXDP vil, når tilført forbindelsen mellom dioden 82a og 82b, bevirke at demodulatorkretsutgangssignalet TXCAR blir identisk med det overførte signalet TXCAR slik at i løpet av intervaller, når tretilstandsporten 80 overfører radiofrekvenssignalet TXCAR til fjernstyreenheten vil det digitale signalet RXDP frembrakt av demodulatorkretsen være identisk med dette og vil bli tilført tilbake til tretilstandsporten 80. ;Enkelhetene ved fjernstyreenheten 12 er vist i blokkform på fig. 4. Fjernstyreenheten 12 innbefatter mikrodatamaskinen 100, i alminnelighet en Motorola-modell MC6801 mikrodata maskin, som blir aktivisert med 5 volts likespenning, da tilført fra spenningen på koaksialkabelen 14 ved hjelp av en LC-filterkrets, som innbefatter en induktans 102 forbundet mellom koaksialkabelen 14 og forbindelsen mellom mikrodatamaskinen 100 og den første terminalen til en kondensator 104. Den andre terminalen til kondensatoren 104 er forbundet med kretsens jord. En Zener-diode 106 er forbundet ved dens katode med forbindelsen mellom mikrodatamaskinen 100 og kondensatoren 104 og ved dens anode med kretsens jord for å regulere spenningen tilført mikrodatamaskinen. ;En sende/mottagerlogikkretsen 108, sammensatt identisk med sende/mottagerlogikkretsen 58 beskrevet med henvisning til fig. 3, er forbundet via en kondensator 110 med koaksialkabelen 14. Sende/mottagerlogikkretsen 108 blir aktivisert fra LC-filteret med 5 volts likespenning og demodulerer radiofrekvenssignaler overført over koaksialkabelen 14 fra front-panelets styrer for å forsyne mikrodatamaskinen 100 med et digitalt signal RXDP, som varierer tilsvarende. Sende/motta-gerlogikkretsen 108 reagerer også på digitalsignaler TXDP frembrakt av mikrodatamaskinen 10 0 og som reaksjon derpå sendes et radiofrekvenssignal, hvis bærebølge er modulert tilsvarende, over koaksialkabelen 14 til frontpanelstyreren for å styre verktøymaskinens operasjon tilsvarende. ;Som det vil bli beskrevet nærmere med henvisning til mikrodatamaskinen software vist i flytdiagramform på fig. 5 er mikrodatamaskinen 100 programmert for å reagere på de digitale signalene RXDP frembrakt av sende/mottagerlogikkretsen 108 i samsvar med kommandoer fra verktøymaskinstyresystemet og for å styre operasjonen av et sett med fremvisningsanord-ninger 112 og 114 for en tilsvarende å fremvise verktøysmas-kinens betingelser til en operatør. Selv om utgangsanordningene 112 og 114 kan være sammensatt av velkjente fremvisnings-anordninger innbefatter i praksis utgangsanordninger 112 en syvsegments lysemitterende diodefremvisningsinnretning 115 som er drevet av en fremvisningsdriverkrets 117 og utgangs-anordningen 114 som innbefatter et sett med indikatorlys 119 drevet av en lysdriverkrets 121. Både fremvisningsdriveren 117 og lysdriveren 121 blir aktivisert fra LC-filteret med en 5 volts likespenning og hver driver henholdsvis en av lysemitteringsdiodefremvisningen 115 og indikatorlysene 119 ;i samsvar med signaler tilført dertil fra mikrodatamaskinen 100. ;Mikrodatamaskinen 100 reagerer på operatørkommandoer entret dertil som reaksjon på fremviste betingelser gjennom hver av inngangsanordningene 124 og 126, i alminnelighet tatt i form av en matehastighetsbryter og en rekke med berørings-brytere henholdsvis. I samsvar med signaler mottatt fra matehastighetsbryteren 124 som angir til en operatør ønsket maskinmatehastighet og inngangssignaler fra berøringsbryter-rekken 12 6 som angir andre verktøymaskinkommandoer slik som kjølemulighet, syklusstopp og X-, Y-, og Z-stillingsfremvis-ning for å nevne et par, frembringer datamaskinen digitale signaler TXDP tilført sende/mottagerlogikkretsen 108. Som nevnt reagerer sende/mottagerlogikkretsen på digitalsignalet TXDP frembrakt av datamaskinen 100 og som følge derav over-føres radiofrekvenssignaler, hvis bærebølger er modulert tilsvarende, til frontpanelstyreren for å styre verktøymaski-nens operasjon tilsvarende. ;Detaljer ved mikrodatamaskinens 100 operasjon vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 5 som viser i flytdiagramform softwaren utført av mikrodatamaskinen 100. Ved begynnelsen av fjernstyreenhetsoperasjonen blir en likestrømsspenning tilført koaksialkabelen (trinn 130) for å aktivisere fjernstyreenheten . Også ved begynnelsen av fjernstyreenhetsoperasjonen blir en matehastighetsbryter 124 (vist på fig. 4) inn-stilt til 0. ;Fjernstyreenhetsoperasjonen blir påbegynt som følge av en kommando fra frontpanelstyreren som angir verktøymaskinens operasjonsbetingelser. Siden fjernstyreenheten 12 (fig. 1) aldri selv start av dataoverføringen, men i stedet må vente en kommando fra frontpanelstyreren kontrollerer fjernstyre enheten stadig for å konstantere<q>m eller ikke en frontpanelstyrekommando har blitt mottatt (trinn 134). Så snart en kommando er mottatt blir den lagret (trinn 136) for senere utøving. Utøvingen av frontpanelstyrerkommandoen blir for-sinket slik at overføringen av data entret gjennom inngangs-anordningen 124 og 126 (begge vist på fig. 4) til iverktøy-maskinstyresystemet 22 (fig. 1) kan forekomme, som tillater optimal benyttelse av sende/mottagerlogikkretsen 108 (vist på fig. 4) og mikrodatamaskinen 100 ved redusering av for-sinkelsen mellom mottagelse av data og den påfølgende over-føring . ;Følgende lagring av kommando mottatt fra frontpanelstyreren, sende/mottagerlogikkretsen 1Q8 blir kontrollert av mikrodatamaskinen 100 for å bestemme om eller ikke den er klar til å overføre radiofrekvenssignaler som angir operatørkomman-doer entrert gjennom matehastighetsbryteren 124 (trinn 136). Når sende/mottagerlogikkretsen 108 er klår for å sende til-fører mikrodatamaskinen 100 til sende/mottagerlogikkretsen digitale signalerTXDP frembrakt i samsvar med matehastighetsdata entret gjennom bryteren 124 (trinn 138) og som følge derav overfører sende/mottagerlogikkretsen 108 et radiofrekvenssignal, hvis bærebølge er modulert tilsvarende, over koaksialkabelen 14 (trinn 140) . ;Etter matehastighetsdataoverføringen av søkermikrodatamaskinen 100 berøringsbryterrekken 126 og. lagrer data som angir berø-ringsbryterstengning (trinn 142). Mikrodatamaskinen kontrollerer deretter sende/mottagerlogikkretsen 108 for å bestemme om eller ikke sende/mottagerlogikkretsen er klar til å over-føre data som angir berøringsbryterrekkens lukking til frontpanelstyreren (trinn 144). Når sende/mottagerlogikkretsen er klar til å overføre forsyner mikrodatamaskinen 100 sende/- mottagerlogikkretsen med digitale signaler TXDP frembrakt i samsvar med tidligere mottatte data som angir berøringsbryter rekkens lukking og som følge derav modulerer sende/mottager-logikkretsen bærebølgen til radiofrekvenssignalet overført til frontpanelstyreren tilsvarende. ;Ved fullføring av overføringen av berøringsbryterrekkedata kontrollerer mikrodatamaskinen 1G0 sende/mottagerlogikkretsen 108 for å bestemme om eller ikke sende/mottagerlogikkretsen er klar til å motta ytterligere kommandoer fra frontpanelstyreren (trinn 148). I praksis er der en tidsforsinkelse mellom når tretilstandsporten 80 (fig. 3) avslutter over-føringen av radiofrekvenssignaler TXCAR til fjernstyreenheten 12 og når den har fullført mottagelsen av signaler RXCAR til-ført dertil ved hjelp av demodulatorkretsen samtidig med overføringen av signaler TXCAR. Etter data har blitt over-ført ved hjelp av tretilstandsporten (tilført samtidig til et demodulatorkretsen) kan således tretilstandsporten frem-deles motta demodulert data fra demodulatorkretsen. Skulle sende/mottagerlogikkretsen 108 ikke være klar til å motta informasjon fra frontpanelstyreren på grunn av at tretilstandsporten fremdeles-mottar data fra demodulatorkretsen begynner en intervallteller i mikrodatamaskinen 108 å telle til en forutbestemt tellesekvens (35). Etter fullføringen av inter-valltellerens tellesekvens eller tidligere skulle sende/mot-tagerlogikkretsen 108 bli klar til å motta:data og så blir matehastighetsdata tilført av mikrodatamaskinen 100 samtidig med matehastighetsdata sendt av sende/mottagerlogikkretsen (trinn 140) slettet. Siden demodulatorkretsen og tretilstandsporten, som innbefatter sende/mottagerlogikkretsen 108, er forbundet parallelt vil en hver data overført av tretilstandsporten også bli tilført mikrodatamaskinen og således, for å unngå en hver forvirring, må denne duplikatsdataen bli visket ut. ;Etter slettingen av duplikatmatehastighetsdata begynner mikrodatamaskinen 10 0 utøvelsen av frontpanelstyrerkommandoen trinn 154), som tidligere var lagret der (trinn 136) og deretter overføres kommandoer til fremvisningsdriveren 117 og lysdriveren 121 (begge vist på fig. 4) for å aktivisere lys-emitteringsdiodefremvisningsdriveren 117 og lysdriveren 121 (begge vist på fig. 4) for å aktivisere lysemitteringsdiode fremviseren 115 og indikatorlysene 119,henholdsvis (begge vist på fig 4) for å fremvise informasjon som angir verktøymaski- nens operasjonsbetingelser. Deretter leser mikrodatamaskinen 100 matehastighetsbryteren 124 for å tilveiebringe operatør-entret matehastighetsinformasjon derfra (trinn 156). ;Så snart matehastighetsinformasjonen er tilveiebrakt fra matehastighetsbryteren 124 og lagret kontrollerer mikrodatamaskinen 100 sende/mottagerlogikkretsen 108 for å bestemme om den er klar til å overføre matehastighetsinformasjonen i løpet av neste operasjonssyklus (trinn 158).. Sende/mottagerlogikk-kretsen blir deretter kontrollert for å bestemme om demodulatorkretsen der har fullført mottagningen og demoduleringen av berøringsbryterrekkens lukkedata (trinn 16 0). som ble over-ført tidligere (trinn 14 0). Skulle sende/mottagerlogikkretsen 108 som tidligere ikke være kla<*>r til å motta kommandoer fra frontpanelstyreren vil en intervallteller i mikrodatamaskinen bli startet (trinn 162) . Etter fullførelsen av intervalltel- .:. lertellesekvensen eller tidligere skulle sende/mottagerlogikk-kretsen bli klar til å motta data og data mottatt av mikrodatamaskinen som angir den nettopp tidligere overførte berø-ringsbryterrekkeinformasjonen (trinn 146) blir slettet (trinn 166) .

Fjernstyreenhetsoperasjonssyklusen blir fullført ved utvisking av duplikate berøringsbryterrekkelukkeinformasjon og mikrodatamaskinen venter så på neste frontpanelstyrekommando (trinn 134) før den begynner neste operasjonssyklus.

Fig. 6 viser detaljer ved kabelovervåkningskretsen 30. Kabelovervåkningskretsen 30, selv om tidligere antydet, er ikke kritisk for operasjonen av fjernstyreenheten, men ikke desto mindre bevirkes med fordel en nødstoppbetingelse dersom spenningen på koaksialkabelen 14 (vist på fig. 1) skulle bli for lav eller for høy. Kabelovervåkningskretsen har et spennings-delernettverk, som innbefatter et par motstander 180 og 182, idet motstanden 180 er forbundet mellom knuten X (vist på fig.

1) og en 15 volts likestrømsstrømforsyning og idet motstanden 180 er forbundet mellom knuten X og anoden til en Zener-diode 184. Katoden til Zener-dioden 184 er forbundet via en mot stand 186 med 15 volts strømforsyningen og er forbundet med emitteren til en PNP-transistor 188. Kollektoren til transistoren 188 er forbundet med den første enden, betegnet A, til et relés 19 0 spole og med katoden til en diode 191. Anoden til dioden 191 er forbundet med den andre reléspoleenden betegnet B. Emitteren til transistoren 188 er forbundet via en dioderekke innbefattende diodene 192a, 192b og 192c méd 15 volts likestrømsforsyningen. I praksis blir motstanden 180, 182 og 186 valgt med en slik omsk verdi at når spenningen ved knuten X (da målt i forhold til jord) er 5 volt like-strøm eller mindre og dioden 184 er i en lavinetilstand som bevirker at transistoren 188 blir forspent i lederetningen og da ledende.

Releet 190 er forbundet ved dens andre spoleende B med kollektoren til en NPN-transistor 194 hvis emitter er forbundet via en diode 196 med kretsens jord. Transistorens 194 basis er forbundet gjennom en motstand 198 med kretsens jord og er forbundet med anoden til en Zenerdiode 200 hvis katode er forbundet over en motstand 20 2 med knuten X. I praksis er motstanden 198 og 20 2 gitt en slik omsk verdi at når spenningen ved knuten X i forhold til jord er 5 volts likestrøm eller større er Zener-dioden 200 i en lavinetilstand som derved forspenner transistoren 194 i lederetningen.

Ved normal drift, når en spenning tilnærmet 5 vots likestrøm er ved knuten X er både Zener-diodene 184 og 200 i lavinetilstand, som derved forspenner i lederetningen transistorene 188 og 194, henholdsvis, som bevirker at releet 190 blir aktivert. Med releet 190 aktivert er settet med normalt åpne relékontakter, som er forbundet i serie med nødstopplogikk "OG" reléstrengen 31 lukket som derved tilveiebringer en fullstendig bane for elektriske strømmer gjennom strengen (under antagelse at ingen andre sett med relékontakter er åpne) for å aktivere de forskjellige reléstyringene av verktøymaskinens bevegelige elementer for således å tillate normal verktøymaskindrift. Skulle spenningen ved knuten X bli større enn 5 volts likestrøm så vil dioden 184 ikke lenger være i en lavinetilstand og der ved tvinge transistoren 188 i en ikke-ledende tilstand som bevirker avaktivisering av reléet 190. Når releet 19 0 ikke lenger er aktivisert er ikke nødstopplogikk "OG" reléstrengen en fullstendig krets, som bevirker en nødstoppbetingelse.Likeledes blir også releet 19 0 avaktivisert når spenningen ved knuten X blir mindre enn 5 volts likestrøm på grunn av at når spenningen ved knuten X faller under 5 volts likespenning så vil en Zener-diode 200 ikke lenger være i lavinetilstand som derved forhindrer forspenning i lederretningen av transistoren 194.

Det er ovenfor beskrevet en fjernstyreenhet for en numerisk datamaskinstyrt verktøymaskin som styrer maskinens drift ved å overføre radiofrekvenssignaler til verktøymaskinen over en radiolinje, i alminnelighet en koaksialkabel, og som fremviser verktøymaskinens driftbetingelser i samsvar med radiofrekvenssignaler mottatt fra den numerisk datamaskinstyrte verktøy-maskinen over radiofrekvenslinjen. Overføringen av radiofrekvenssignaler mellom fjernstyreenheten og den numeriske datamaskinstyrte verktøymaskinen viser behovet for tunge flerlederkabler for bærebølgeinformasjon mellom fjernstyreenheten og den numeriske datamaskinstyrte verktøymaskinen og gir således en uinnskrenket operatørbevegelse.

Selv om den viste utførelsesformen av oppfinnelsen har blitt beskrevet detaljert for å vise en fullstendig praktisk operativ konstruksjon for oppfinnelsen er det klart at den viste innretningen og beskrevne kun er ment som illustrativ og at forskjellige nye trekk ved oppfinnelsen kan bli benyttet ved andre konstruksjoner uten å avvike fra oppfinnelsens ramme som fremsatt i kravene.

Claims (10)

1. Fjernstyreenhet - for bruk ved en styreinnretning for overføring av kommandoer til styreinnretningen for å styre dens operasjon for å motta og fremvise informasjon fra styreinnretningen som angir styreinnretningens operasjonsbetingelser, karakterisert ved flere inngangsanordninger påvirkbare av en operatør for å entre kommandoer til styresystemet, sende-- og mottakerkrets for å overføre radiofrekvens signaler til styresystemet og for å motta å demodulere radiofrekvenssignaler fra styresystemet, en radiofrekvenslinje som forbinder sende- og mottakerkretsen med et styresystem, flere utgangsanordninger som visu-elt fremviser for en operatør informasjoner som angir styre-systemets kjennetegn, og databehandlingsinnretning forbundet med hver av inngangsanordningene og med mottaker og sende-kretsen for å modulere bærebølgen til radiofrekvenssignalene overført av senderen og mottakerkretsen i samsvar med kommandoer entret gjennom inngangsanordningene og databehandlingsinnretningen forbundet med utgangsanordningene og som reagerer på demodulerte radiofrekvenssignaler mottatt fra sende- og mottakerkretsen for aktivisering av fremvisningsanordningene tilsvarende for å fremvise informasjon som angir styresyste-mets operasjonsbetingelser.

2. Enhet ifølge krav 1, karakterisert ved at radiofrekvenslinjen som forbinder styresystemet med sende- og mottakerkretsen er en enkel koaksialkabel.

3. Oppfinnelse ifølge krav 1, karakterisert ved at inngangsanordningene har en dreiebryter og en rekke med berø ringsbrytere.

4. Enhet ifølge krav 1, karakteriser it ved at utgangsanordningene har en lysemitterende diodefremvisningsinnretning, innretning for å drive lysemitteringsdiode-fremvisningsinnretning i samsvar med signaler fra databehand lingsinnretningen, et sett med indikatorlys, og innretning for driving av indikatorlysene i samsvar med signaler tilført ved hjelp av databehandlingsinnretningen.

5. Enhet ifølge krav 1, karakterisert ved at sende- og mottakerkretsen innbefatter: en demodulatorkréts for demodulering av radiofrekvenssignaler overført fra styreinnretningen over radiofrekvenslinjen for å frembringe et utgangssignal som varierer tilsvarende , koblingsinnretning for forbindelse av demodulator~\ kretsen med radiofrekvenssignaler, og en logisk krets forbundet med demodulatorkretsen og med koblingsinnretning for forsyning av databehandlingsinnretningen med et digitalsignal som varierer i samsvar med demodulatorkretsutgangssignalet og tilførsel av et radiofrekvenssignal til koblingsinnretningen for overføring over en koaksialkabel til styreinnretningen hvis bærebølge er modulert i samsvar med signaler mottatt fra databehandlingsinnretningen.

6. Enhet ifølge krav 1, karakterisert ved at databehandlingsinnretningen innbefatter en mikrodatamaskin.

7. Numerisk datamaskinstyrte verktøymaskinsystem, karakterisert ved at de innbefatter: en numeriskstyrt verktøymaskin, et verktøymaskinstyresystem forbundet med verktøy-maskin for å styre verktøymaskinoperasjonen i samsvar med radiofrekvenssignaler tilført dertil og for overføring av radiofrekvenssignaler som angir verktøymaskinens operasjonsbetingelser, en fjernstyreenhet som reagerer på operatørkommandoer for overføring av radiofrekvenssignaler til verktøymaskin-styresystemet for å styre verktøymaskinoperasjonen og for fremvisning av verktøymaskinoperasjonsbetingelser til opera-tøren i samsvar med radiofrekvenssignaler mottatt fra verktøy-maskinstyresystemet, og en radiolinje forbundet mellom verktøymaskinstyresys- ternet og fjernstyreenheten for fø ring av radiofrekvenssignaler der mellom.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved åt radiofrekvenslinjen er en enkel koaksialkabel.

9. System ifølge krav 7, karakterisert ved at det videre innbefatter en likestrømsforsyning forbundet med koaksialkabelen for å aktivisere fjernstyreenheten, og en kabelovervåkningskrets forbundet med likestrøms-forsyningen og med koaksialkabelen for å overvåke spenningen på koaksialkabelen og for å avbryte verktøymaskinnødstopp-logikk "OG"-reléstrengen for.å bevirke stopp av verktøymaski-nens bevegelige elementer når spenningen på koaksialkabelen er ulik en forutbestemt spenning.

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved at kabelovervåkningskretsen innbefatter: en strømforsyning, en elektrisk påvirkbar bryter forbundet i serie med verktøymaskinens nødstopp logiske ""OG"-reléstreng for å tilveiebringe en fullstendig bane for elektrisk strøm når den elektriske påvirkede bryteren er aktivert av strømfor-syningen og for å avbryte den elektriske strø mbanen når den elektriske påvirkbare bryteren ikke er aktivisert av strøm-forsyningen for å bevirke at verktøymaskinstyresystemet frembringer en nødstopp for verktøymaskinens bevegelige elementer, første> og andre krets innretning forbundet i serie med strømforsyningen og den elektriske påvirkbare bryteren, idet den første kretsen reagerer på spenningen på koaksialkabelen for å tilveiebringe en fullstendig elektrisk strømbane når spenningen på koaksialkabelen er i hovedsaken, lik den forutbestemte spenningen og idet den første kretsen blir gjort ikke-operativ for å føre elektrisk strøm når spenningen på koaksialkabelen blir større enn den forutbestemte spenningen, og idet den andre kretsen reagerer på spenning på koaksial kabelen for å tilveiebringe en fullstendig bane for elektrisk strøm når spenningen for koaksialkabelen er lik den forutbestemte spenningen og idet den blir gjort inoperativ for å føre elektrisk strøm når spenningen på koaksialkabelen er mindre enn den forutbestemte spenningen.