NO814075L - Nye 2-halogenacetamider og herbicide preparater inneholdende slike - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår nye 2-halogenacetamider

og herbicide preparater inneholdende slike.

Det er kjent i faget å anvende diverse 2-halogenacetamider som herbicider, enten enkeltvis eller sammen med andre herbicider.

Blant de kjente herbicide forbindelser finnes 2-halogenacetamider som i varierende arrangementer og substituentkombinasjoner har alkyl-, cycloalkyl-, alkenyl-, cycloalkenyl-, alkoxy-, halogen-, haloalkyl-, aryl,- aralkyl,-N-, 0- og/eller S-inneholdende heterocyclylgrupper og

lignende på nitrogenatomet, hvilke substituenter kan være ytterligere substituert med andre radikaler.

Illustrerende for de kjente forbindelser som er relevante overfor forbindelsene ifølge oppfinnelsen, er de forbindelser som har azolylmethylgrupper på acetamidnitrogenatomet. Slike forbindelser krever imidlertid at nitrogenatomet også er substituert med aromatiske grupper. Eksempler på slike N-azolylmethy1-substituerte 2-halogen-acetanilidforbindelser er de som beskrives i tyske patent-søknader nr. 2.704.281, 2.648.008 og 2.744.396. I andre publikasjoner beskrives forbindelser med 1-cycloalken-1-yl-grupper på nitrogenatomet, men slike forbindelser krever også andre ikke-heterocycliske radikaler bundet til nitrogenatomet, se US patentskrifter nr. 3.574.746 og 3.586.496.

Andre representanter for teknikkens stand omtaler 2-halogenacetamider med 1-alken-1-yl-grupper substituert på nitrogenatomet, men slike forbindelser krever alkoxyethyl-, alkoxy-propyl-, alkyl- eller alkenylradikaler substitert på nitrogenatomet, se Syd-Afrikansk patentskrift nr. 753.918.

De kanskje mest relevante tidligere publikasjoner

som kjennes av oppfinneren, er de publikasjoner som beskriver 2-halogenacetamider med samtidig substituering av 1-cycloalken-1-yl- eller acyclisk-1-alken-1-yl-grupper og et nitrogen-

holdig heterocyclisk radikal på acetamidnitrogenatomet. I

US patentskrift nr. 4.155.744 beskrives således slike 2-halogenacetamider som inneholder 1-cycloalken-1—yl- og N-heterocyclyl-gruppene. 2-halogenacetamider som inneholder deacycliske 1-alken-1-yl- og N-heterocyclyl-grupper krever at når der er tilstede et heterocyclisk radikal bundet til nevnte nitrogenatom, må 1-alken-1-yl-gruppen ha en annen substi-

tuent enn hydrogen, alkyl eller alkenyl. Når 2-halogenaceta-midene som omtales i nevnte US patensskrift nr. 4.155.744, inneholder et nitrogenholdig hetrocyclylradikal, må nitrogenatomet være substitert med en ikke-cyclisk gruppe valgt blant hydrogen, C5_7cycloalken-1-yl- og cycloalkadienyl-grupper og mettede og umettede heterocycliske radikaler.

Det vil således forstås at de mest relevante av de kjente 2-halogenacetamider.er forskjellige fra de nye 2-halogenacetamider ifølge oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelse angår nye forbindelser med herbicid virkning og herbicide preparater inneholdende disse forbindelser som aktive bestanddeler.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen innbefatter de av formelen:

hvor X er klor, brom eller jod,

R er et acyclisk 1-alkenyl-1-yl- radikal med inntil 12 carbonatomer, fortrinnsvis inntil 8 carbonatomer, et Cr_ 7

1-cycloalken-1-yl-radikal eller et av disse radikaler substituert med én eller flere C^_^alkylgrupper, og

A er en usubstituerteller C1-4alkyl-substituert pyrazolyl-, imidazolyl-, triazolyl-, eller tetrazolyl-gruppe.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er de forbindelser av den ovenstående formel hvor A er en pyrazolyl-, triazolyl- eller imidazolyl-gruppe bundet til methylengruppen■ gjennom et nitrogenatom, helst en pyrazol-1-yl-gruppe, og hvor R er en 1-cyclohexen-1-yl-gruppe, idet enhver av disse grupper kan være substituert med en C^_^alkylgruppe. Spesifikke foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er: N- [2-methyl-l - (1 -m.ethylethyl) -1 -propenyl ] -N-(1H-pyrazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

N- (1 ,2-dimethyl-1-propenyl)-N-(1H-pyrazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-N-(1H-pyrazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-N-(1H-1,2,4-triazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-N-(1H-imidazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

N-(2,5-dimethyl-1-cyclopenten-1-yl)-N-(1H-pyrazol-1- ylmethyl)-2-kloracetamid.

Andre spesifikke forbindelser ifølge oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor.

Anvendeligheten av de herbicide preparater ifølge oppfinnelsen er det gitt eksempler på i tabeller II og III nedenfor.

De nye 2-halogenacetamider ifølge oppfinnelsen

kan hensiktsmessig fremstilles ved omsetning av den dertil egnede heterocycliske azolforbindelse med det tilsvarende N-halogenmethyl-N-(1-alken-1-yl)-el.( 1-cycloalken-1-yl)-2-klor-acetamid for å erstatte halogenet i halogenmethylgruppen med den passende azolylgruppe. De som utgangsmaterialer anvendte N-halogenmethyl-2-halogenacetamider kan fremstilles etter

en ny fremgangsmåte som innebærer omsetting av et konsentrert hydrogenhalogenid med det tilsvarende N-(alkoxymethyl)-2-halogenacetamid for å skifte ut alkoxygruppen med halogen-atomet. Nevnte N-alkoxymethylamider kan hensiktsmessig fremstilles ved den N-alkyleringsprosess som er beskrevet i US patenskrift 4.258.196.

Eksempel 1

Dette eksempel beskriver fremstillingen av en ny forbindelse ifølge oppfinnelsen. Del (a) beskriver fremstillingen av N-(alkoxymethyl)-2-halogenacetamidet som ble benyttet for fremstilling av det tilsvarende N-halogenmethyl-2- halogenacetamid. Del (b) beskriver omsetningen av det under del (a) fremstilte amid med et hydrogenhalogenid for fremstilling av nevnte N-halogenmethylforbindelse, og del (c) beskriver omsetningen av N-halogenmethylamidet med den utvalgte azolforbindelse for fremstilling av forbindelsen ifølge oppfinnelsen . (a) Denne del beskriver anvendelsen av et fler-fasesystem for å danne anionet av det ønskede sekundære 2-halogenacetamid og alkyleringen av dette anion, fortrinnsvis i nærvær av en faseoverføringskatalysator, for fremstilling av det tilsvarende, ønskede tertiære 2-halogenacetamid.

En blanding av 400 g av det sekundære amid, nemlig N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-2-kloracetamid, med smeltepunkt 114-115°C, i 760 ml methylenklorid og 300 ml klormethylmethyleter ble blandet med 2 g benzyl-triethyl-ammonium-bromid. Blandingen ble kjølt til 10°C og deretter,

i løpet av 3 0 minutter tilsatt i en tynn strøm til en kraftig omrørt blanding av 1100 ml 50%-ig natriumhydroxyd, 300 ml methylenklorid og 9 g benzyltriethylammoniumbromid inneholdt i en 5-liters 4-halset rundkolbe. Det var nødvendig med utvendig kjøling i et bad av is og aceton for å holde tempera-turen under 25°C.Blandingen ble omrørt i ytterligere en time. Ved gass-væske-kromatografering viste det seg at det var blitt dannet 78% tertiært amid og 22% av det tilsvarende O-alkylerte biprodukt O-(methoxymethyl)-N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-2-kloracetimidat. Reaksjonsblandingen ble fraskilt, og det organiske skikt ble gitt en enkel vaskning med 5%-ig HCl-oppløsning for å overføre imidatet til det som utgangsmateriale anvendte sekundære amid. Til den vaskede blanding i methylenklorid ble det tilsatt ytterligere 120 ml klormethylmethyleter og 5,0 g av kvartært-amonium-fase-overf øringskataly satoren , hvoretter det ble tilsatt 350 ml 50%-ig NaOH under omrøring. Etter separasjon av skiktene og ytterligere vaskning med vann ble produktet filtrert gjennom leire. Methylenkloridoppløsningsmidlet ble avdampet, og residuet ble oppvarmet til 85°C (0,55 mm Hg) og deretter filtrert gjennom leire for å rense produktet. Produktet ble utvunnet i ca. 99% utbytte og hadde et kokepunkt på 127°C (0,15 mm Hg).

Beregnet for C12H2Q<C>1N02%:C=58,65; H=8,20; N=5,70;

Funnet: C=58,48; H=8,22; N=5,62.

Produktet ble identifisert som N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-N-(methoxymethyl)-2-kloracetamid.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte kan utføres

uten dannelse av imidat, hvorved man unngår syrekatalysert gjendannelse av sekundært amid, dersom mindre mengder,

nemlig opptil 50 g av det sekundære amid, benyttes, katalysator-konsentrasjonen økes opp til 20-50% av den anvendte mengde sekundært amid og basen, NaOH, tilsettes i en porsjon.

Strukturen av produktene erholdt i dette eksempel

og i de følgende eksempler ble bekreftet ved massespektrografi, gass-væske-kromatografi, analyse med henblikk på kjernemagnetisk resonans og/eller elementaranalyse.

(b) 1,0 g av det i del (a) erholdte produkt ble anbragt i 10 ml CCl^, og blandingen ble omrørt i 2 timer med 10 ml. 37%-ig HC1. Etter fullført raksjon, som indikert ved NMR (kjernemagnetisk resonans) ble de dannede skikt skilt

fra hverandre, 5 ml frisk HCl tilsatt og blandingen omrørt i en time. Etter separasjon av skiktene ble det organiske skikt vakuumstrippet til 75°C/0,2 mm Hg,hvorved det ble erholdt 0,8 g (93% utbytte) av en olje.

Analyseberegning for

Produktet ble identifisert som N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-N-(klormethyl)-2-kloracetamid. (c) Til 8,9 g (0,036 mol) av amidet fremstilt i del (b) oppløst i toluen ble det tilsatt 4,9 g (0,072 mol) pyrazol. Denne blanding ble oppvarmet ved 9 0°C under omrøring i 7 timer. Den følgende dag ble toluenoppløsningen dekantert, vasket to ganger med vann og deretter vakuumdestillert for å fjerne oppløsningsmidlet og spor av fuktighet. Residuet var 9,1 g av en olje som krystalliserte ved henstand. En prøve av produktet ble omkrystallisert fra heptan/methylcyclohexan, hvorved det ble erholdt et fast produkt med smeltepunkt 83-84°C i 89% utbytte.

Produktet ble identifisert som (N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-N-(1H-pyrazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

Eksempel 2

2 g N-(methoxymethyl)-N- [2-methyl-1-(1-methylethyl)-1-propen-1-yl]-2-kloracetamid oppløst i 20 ml CCl^ble bragt i kontakt med 20. ml 37%-ig HC1 og rystet i en skilletrakt. Da NMR-analyse av det nedre skikt indikerte at reaksjonen

var fullført, ble materialet vakuumstrippet ved ca. 50°C/

0,05 mm Hg, hvorved det ble erholdt 1,6 g produkt.

Produktet, hvis struktur ble bekreftet ved NMR, ble identifisert som N-(klormethyl)-N- [2-methy 1-1-(1-methylethyl)-1-propen-1-yl] - 2-kloracetamid. De kjernemagnetiske karakteristika for dette produkt er som følger: (CDC13)£" 0,95, 1,1 CH(CH3)2(2 dubletter, 3H hver, J=7Hz);

2,7, 2,84 (2 singletter, 3H hver) = C(CH3)2; & 3,95, (CH3) 2CH-(heptett 1H, J= 7 Hz) ; & 4,02, Cl CH_2CO (S, 2H) ;

f= 5,38, N-CH2C1 (AB kvartett, 2H, J= 8,5 Hz).

Til 1,4 g (0,0059 mol) av det ovenfor fremstilte N-(klormethyl)-2-kloracetamid ble det tilsatt 0,8 g (0,012 mol) pyrazol, og blandingen ble oppvarmet i ca. 20 ml toluen ved 80-90°C i ca. 6-7 timer. Materialet ble dekantert, vasket med 10%-ig natronlut og deretter med vann, strippet og omkrystallisert fra methyl-cyclohexan, hvorved det ble erholdt 1,0 g (63%) utbytte) av et hvitt fast stoff med smeltepunkt 101,0-101,5°C.

Produktet, hvis struktur ble bekreftet ved NMR, ble identifisert som N- [(2-methyl-1- (1-methylethyl) -1-propenyl^j -N- (1H-pyrazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

Eksempel 3

Idet man gikk frem i henhold til den generelle fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 2, ble 2,0 g N-(methoxymethyl)-N-(1,2-dimethyl-1-propenyl)-2-kloracetamid oppløst i 20 ml CCl^og rystet i en liten skilletrakt sammen med 25 ml 37%-ig HC1. Det nedre organiske skikt ble tatt ut,

og det viste seg ved NMR-analyse at raksjonen var fullført. Oppløsningsmidlet ble avdampet på et vannbad (60°C) ved pumpetrykk, hvorved det ble erholdt 1,2 g (57% utbytte) produkt.

Produktet ble identifisert som N-(klormethyl)-N-(1,2-dimethyl-1-propen-1-yl)-2-kloracetamid. De karakteristiske egenskaper for dette produkt med hensyn til kjernemagnetisk resonans er som følger: (CDCl^^<1>,65, 1 ,8, 1 ,95 (3=C-CH3, 9 protoner, hver en bred singlett med partiell multiplisitet): =4,0, C1CH2CO (singlett, 2H) ; $ =5,35, C1CH_2N (AB kvartett, 2H, J = 9 Hz).

0,54 g (0,008 mol) pyrazol og 0,8 g (0,0038 mol)

av det ovenfor fremstilte N-klormethyl-2-kloracetamid ble blandet i toluen og oppvarmet ved 90°C. Ved opparbeidelse som beskrevet i eksempel 1 ble det erholdt 0,6 g (62% utbytte) av en ravfarvet olje. 1,5607,

25

Produktet, hvis struktur ble bekreftet ved NMR, ble identifisert som N-(1,2-dimethyl-1-propen-1-yl)-N-(1H-pyrazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

N-(methoxymethyl)-N-(acyclisk-1-alken-1-yl)-2-kloracetamid som ble benyttet for fremstilling av de tilsvarende N-(klormethyl)-2-kloracetamider benyttet som utgangsmaterialer

i eksempler 2 og 3, ble fremstilt på tilsvarende måte som de analoge N-(methoxymethyl)-N-(1-cycloalken-1-yl)-2-kloracetamider, som eksemplifisert i eksempel 1(a). Utgangsmaterialet N-(alkoxymethyl)-amid, som ble benyttet i eksempel 3, fremstilles på følgende måte:

Til 200 ml CH2C12 tilsettes 16,0 g (0,1 mol) N-(1,2-dimethyl-1-propen-1-yl)-2-kloracetamid, 4,0 g benzyl-triethylammoniumklorid og 16 ml bromomethylmethylether. Blandingen kjøles til 10°C, og 100 ml 50%-ig NaOH tilsettes i en porsjon. Etter vandig opparbeidelse erholdes 4,0 g (19,5% utbytte) av det tilsvarende N-(methoxymethyl)-2-kloracetamid, med kokepunkt 110-120°C/0,05 mm Hg (Kugelrohr).

Produktet ble identifisert som N-(methoxymethyl)-N-(1,2-dimethyl-1-propen-1-yl)-2-kloracetamid.

Eksempler 4- 10

Ved anvendelse av hovedsakelig de samme fremgangsmåter som de beskrevet i eksempler 1-3, men ved bruk av de passende utgangsmaterialer og reaksjonsbetingelsejj ble også andre 2-halogenacetamidforbindelser ifølge den ovenstående generelle formel fremstilt. De samme eller ekvivalente oppløsningsmidler, katalysatorer, osv., kan sammen med passende reaksjonstider og -temperaturer lett anvendes i ekvivalente utførelser av fremgangsmåten. Typiske forbindelser fremstilt i henhold til ovennevnte fremgangsmåter er oppført i tabell I, sammen med visse fysikalske egenskaper.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har vist seg

å oppvise herbicid virkning både før og etter spiring, og de kan følgelig anvendes på begge måter. Imidlertid anvendes forbindelsene fortrinnsvis før spiring, slik det vil bli forklart nærmere nedenfor.

Den herbicide virkning før spiring av representative forbindelser ifølge oppfinnelsen bestemmes ved følgende fremgangsmåte: Et øvre jordsmonn av god kvalitet anbringes i aluminiumkar og sammenpresses til en dybde av fra 9,5 til 12,7 mm fra karets øvre kant. På jordlaget anbringes et antall frø eller vegetative propaguler av forskjellige plantesorter. Den jordmengde som kreves for å fylle opp karene til kanten etter såingen eller tilsetningen av vegetative propaguler, veies ut i et kar. Jorden og en kjent mengde av den aktive bestanddel, som tilføres i et oppløsnings-middel eller som en suspensjon av et fuktbart pulver, blandes grundig og anvendes for å dekke de tilberedte kar. Etter behandlingen flyttes karene til drivhusbenker, hvoretter det foretas vanning nedenfra etter behov for å sikre en passende fuktighet for spiring og vekst. Observasjoner foretas ca.

2-3 uker etter såingen og behandlingen.

Tabeller II og III sammenfatter resultatene av forsøk utført for å bestemme den herbicide virkning før spiring av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Bedømmelsen av den herbicide virkning ble foretatt ved hjelp av en fastsatt skala basert på den prosentvise beskadigelse av.

hver planteart. Bedømmelsen ble foretatt etter følgende skala:

De plantearter som ble benyttet i en forsøksserie, for hvilke data er oppført i Tabell II, er identifisert med bokstaver som følger:

Forbindelsene ble ytterligere testet ved anvendelse av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte på de følgende plantearter :

Et sammendrag av resultatene er oppført i tabell III.

Andre representative forbindelser ifølge oppfinnelsen innbefatter dem som svarer til den ovenfor angitte generelle formel, hvor X er brom eller jod, og C^_^alkyl-substituentene på leddene R og A innbefatter methyl, ethyl og de isomere propyl- og butylgrupper. Andre forbindelser som innbefattes innenfor rammen av oppfinnelsen, er de forbindelser innenfor rammen av den ovenstående generelle strukturformel hvor leddene A og R kan være substituert med en eller flere ytterligere grupper, såsom halogen, nitro, cyano, amino, trifluormethyl, andre lavere halogenalkylgrupper, lavere alkenyl, halogenalkenyl, alkynyl, halogenalkynyl, alkoxy, polyalkoxy, thioalkyl eller alkylthioalkyl med inntil 8 carbonatomer, C-^- i cycl°alkyl eller cycloalkenyl eller aryl, aralkyl eller alkaryl med inntil 10 carbonatomer og lignende. Andre eksempler på forbindelser er gitt i tabell IV.

De herbicide preparater ifølge oppfinnelsen,

deri innbefattet konsentrater som krever fortynning før bruk, inneholder minst én aktiv bestanddel og et hjelpestoff i flytende eller fast form. Preparatene fremstilles ved at den aktive bestanddel blandes med et hjelpestoff innbefattende fortynningsmidler, ekstendere, bærere og kondisjoneringsmidler, og det kan fremstilles preparater i form av findelte partikkelformige faste stoffer, granuler, pellets, oppløsninger, dispersjoner eller emulsjoner. Den aktive bestanddel kan således anvendes sammen med et hjelpestoff, såsom et findelt fast stoff, en væske av organisk opprinnelse, vann, et fuktemiddel, et dispergeringsmiddel,

et emulgeringsmiddel eller en hvilken som helst egnet kombi-nasjon av slike.

Preparatene ifølge oppfinnelsen, spesielt væsker

og fuktbare pulvere, inneholder fortrinnsvis som et kondi-sjoneringsmiddel ett eller flere overflateaktive midler i en tilstrekkelig mengde til å gjøre et gitt preparat lett dis-pergerbart i vann eller olje. Innlemmelsen av et overflateaktivt middel i preparatene gjør preparatene langt mer effektive. Med uttrykket "overflateaktivt middel" menes at dette innbefatter' fuktemidler, dispergeringsmidler, suspensjonsmidler og emulgeringsmidler. Anioniske, kationiske og ikke-ioniske midler kan like bekvemt anvendes.

Foretrukne fuktemidler er alkylbenzen- og alkylnafthalensulfonater, sulfaterte fettalkoholer, aminer eller syre-amider, langkjedede sure estere av natriumisothionat, estere av natriumsulfosuccinat, sulfaterte eller sulfonerte fett-syreestere, petroleumsulfonater, sulfonerte vegetabilske oljer, ditertiære acetyleniske glycoler, polyoxyethylenderivater av alkylfenoler (spesielt isooctylfenol og nonylfenol) og polyoxyethylenderivater av monoesterne av høyere fettsyrer og hexitolanhydrider (f.eks. sorbitan). Foretrukne dispergeringsmidler er methylcellulose, polyvinylalkohol, natriumlignin-sulfonater, polymere alkylnafthalensulfonater, natriumnaftha-lensulfonat og polymethylen-bisnafthalensulfonat.

Fuktbare pulvere er preparater som er dispergerbare i vann, og som inneholder én eller flere aktive bestanddeler, en inert, fast ekstender og ett eller flere fukte- og dispergeringsmidler. De inerte, faste ekstendere er vanligvis av mineralsk opprinnelse, såsom de naturlige leirarter, diatoméjord og syntetiske mineraler avledet av kiselsyre og lignende. Eksempler på slike ekstendere er kaolinitter, attapulgittleire og syntetisk magnesiumsilikat. De fuktbare pulvere ifølge oppfinnelsen inneholder vanligvis fra 0,5 til 60 deler (fortrinnsvis fra 5 til 20 deler) aktiv bestanddel, fra 0,25 til 25 deler (fortrinnsvis fra 1 til 15 deler) fuktemiddel, fra 0,25 til 25 deler (fortrinnsvis fra 1,0 til 15 deler) dispergeringsmiddel og fra 5 til 95 deler (fortrinnsvis fra 5 til 50 deler) inert, fast ekstender, idet samtlige deler er regnet på vektbasis. Om nødvendig, kan fra 0,1 til 2,0 deler av den faste, inerte ekstender erstattes med en korrosjonsinihibitor og/eller et skumningshindrende middel.

Andre preparater innbefatter støvkonsentrater, som omfatter fra 0,1 til 60 vekt% av den aktive bestanddel på en egnet ekstender. Disse støvpreparater kan fortynnes for på-føring i konsentrasjoner i området fra 0,1 til 10 vekt%.

Vandige suspensjoner eller emulsjoner kan fremstilles ved omrøring av en vandig blanding av en vannuoppløselig aktiv bestanddel og et emulgeringsmiddel, inntil, blandingen er ensartet, hvoretter blandingen homogeniseres for dannelse av en stabil emulsjon av meget fine partikler. Den erholdte konsentrerte vandige suspensjon utmerker seg ved ekstremt liten partikkelstørrelse, slik at når den fortynnes og sprøytes ut, blir dekningen meget jevn og god. Egnede preparater av denne type inneholder fra 0,1 til 60 vekt%, fortrinnsvis 5 til 50 vekt%, aktiv bestanddel, idet den øvre grense bestemmes av grensen for oppløselighet av den aktive bestanddel i oppløsningsmidlet.

I en annen type vandige suspensjoner blir et med vann ikke blandbart herbicid inkapslet, slik at der dannes en mikroinnkapslet fase dispergert i en vannfase. I en utførelse dannes bitte små kapsler ved at en vandig fase inneholdende et ligninsulfonat som emulgeringsmiddel bringes sammen med et med vann ikke blandbart kjemikalium og polymethylen-poly-fenylisocyanat, hvoretter den med vann ikke blandbare fase dispergeres i den vandige fase, og der så tilsettes et fler-funksjonelt amin. Isocyanatet og aminet reagerer med hverandre under dannelse av et fast ureaskall rundt partikler av det med vann ikke blandbare kjemikalium, slik at der dannes mikro-kapsler av dette. Vanligvis vil konsentrasjonen av det mikro-innkapslede materiale være fra 480 til 700 g/liter av det totale preparat, fortrinnsvis fra 480 til 600 g/liter. Den her omtalte mikroenkapsuleringsprosess er beskrevet mer detaljert i US patentskrift nr. 4.280.833.

Konsentrater er vanligvis oppløsninger av den aktive bestanddel i med vann ikke blandbare eller delvis med vann ikke blandbare oppløsningsmidler, sammen med et overflateaktivt middel. Egnede oppløsningsmidler for den aktive bestanddel ifølge oppfinnelsen, innbefatter dimethylformamid, dimethyl-sulfoxyd, N-methylpyrrolidon, hydrocarboner og med vann ikke blandbare ethere, estere og ketoner. Imidlertid kan også andre sterke væskekonsentrater fremstilles ved oppløsning av den aktive bestanddel i et oppløsningsmiddel. Fortynning til utsprøytningskonsentrasjon foretas f.eks. med kerosen.

De konsentrerte preparater inneholder fra 0,1 til 95 deler (fortrinnsvis fra 5 til 60 deler) aktiv bestanddel, fra 0,25 til 50 deler (fortrinnsvis fra 1 til 25 deler) overflateaktivt middel og, om nødvendig .fra.:-4 til 94 deler oppløsnings-middel, idet alle deler er vektdeler beregnet på basis av totalvekten av den emulgerbare olje.

Granuler er fysisk stabile partikkelformige preparater omfattende en aktiv bestanddel som hefter til eller er for-delt i et basismateriale bestående av en inert, findelt, partikkelformig ekstender. For å lette utlutningen av den aktive bestanddel fra partiklene kan et overflateaktivt middel, såsom et av de ovenfor angitte, være tilstede i preparatet. Naturlig forekommende leirarter, pyrofylliter, illitt og vermiculitt er eksempler på anvendelige partikkelformige mineralske ekstendere. De foretrukne ekstendere er de porøse, absorberende, forhåndsformede partikler, såsom forhåndsformet og siktet partikkelformig attapulgitt eller varmeekspandert, partikkelformig vermiculitt, eller de findelte leirarter.

såsom kaolinleire, hydratisert attapulgitt eller bentonitt-leire. Disse ekstendere påsprøytes eller blandes med den aktive bestanddel for dannelse av herbicidgranulene.

De granulære preparater ifølge oppfinnelsen kan inneholde fra 0,1 til 30 vektdeler, fortrinnsvis fra 3 til 20 vektdeler, aktiv bestanddel pr. 100 vektdeler leire og fra 0 til 5 vektdeier overfiateaktivt middel pr. 100 vektdeler partikkelformig leire.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan også inneholde andre additiver, f.eks-gjødningsstoffer, andre herbicider, andre pesticider, sikkerhetsforbedrende midler og lignende, som anvendes som hjelpestoffer eller sammen med hvilke som helst andre av de ovenfor omtalte hjelpestoffer. Kjemi-kalier som er nyttige sammen med de aktive bestanddeler ifølge oppfinnelsen er f. eks. triaziner, ureaforbindelser, carbamater, acetamider, acetanilider, uraciler, eddiksyre-eller feneolderivater, thiolcarbamater, triazoler, benzoe-syrer, nitriler, bifenylethere og lignende, såsom: Heterocykliske nitrogen-/ svovel- derivater

2-klor-4-ethylamino-6-isopropylamino-s-triazin 2-klor-4,6-bis-(isopropylamino)-s-triazin

2- klor-4,6-bis-(ethylamino)-3-triazin

5-amino-4-klor-2-fenyl-3(2H)-pyridazinon

3- isopropyl-1H-2,1,3-benzothiadiazin-4-(3H)-on-2,2-dioxyd 3-methyl-4-amino-6-fenyl-1,2,4-triazin-5-on

3-amino-l,2,4-triazol

6,7-dihydrodipyrido-(1,2-a:2',1'-c) -pyrazidiiriiumsalt 5-brom-3-isopropyl-6-methyluracil

1,1'-dimethy1-4,4'-bipyridiniumsalt

Ureaforbindelser

N'-(4-klorfenoxy)-fenyl-N,N-dimethylurea

N,N-dimethyl-N'-(3-klor-4-methylfenyl)-urea

3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimethylurea

1,3-dimethyl-3-(2-benzothiazolyl)-urea

3- (p-klorfenyl)-1,1-dimethylurea

l-butyl-3-(3,4-diklorfenyl)-1-methylurea

Carbama ter/ Thiolcarbama ter 2-klorallyl-diethyldithiocarbamat S- (4-klorbenzyl)-N,N-diethylthiolcarbamat

isopropyl-N-(3-klorfenyl)-carbamat

S-2,3-diklorallyl-N,N-diisopropylthiolcarbamat j ethyl-N,N-dipropylthiolcarbamat i S-propyl-dipropylthiolcarbamat i

i Acetanider acetanilider/ Aniliner/ Amider j 2-klor-N,N-diallylacetamid ; N,N-dimethyl-2,2-difenylacetamid N- (2, 4-dimethyl-5- [ [ (trifluormethyl) -sulfonyl] -amino]-fenyl)-acetamid f N-isopropyl-2-kloracetanilid

2•,6'-diethyl-N-methoxymethyl-2-kloracetanilid 2 ' -methy 1-6 ' -ethyl-N- (2-methoxyprop-2-yl) -2-kloracet-

anilid a, a,a-trifluor-2,6-dinitro-N,N-dipropyl-p-toluidin N-(1,1-dimethylpropynyl)-3,5-diklorbenzamid >

Syrer/ Estere/ Alkoholer 2,2-diklorpropionsyre [ 2- methyl-4-klorfenoxyeddiksyre 1

2,4-diklorfenoxyeddiksyre

methy1-2-[4-(2,4-diklorfenoxy)-fenoxy]-propionat 3- amino-2,5-diklorbenzoesyre

2-methoxy-3,6-diklorbenzoesyre

2 , 3 , 6-triklorfcnyleddiksyre

N-1-nafthylfthalanir..Gyre

natrium-5- \ l-(klor-4-(trifluormethyl)-fenoxy] -2-nitrobenzoat 4,6-dinitro-o-sek-butylfenol

N-(fosfonomethyl)-glycin og dets C.,_ 6 monoalkylamin- og

. alkalimetallsalter og kombinasjoner av slike

Ethere

2,4-diklorfenyl-4-nitrofenylether

2-klor-tf, OL, <* -trifluor-p-tolyl-3-ethoxy-4-nitrodifenylether

Diverse

2,6-diklorbenzonitril

Surt mononatrium-methanarsonat

dinatrium-methanarsonat

Gjødningsmidler som er anvendelige sammen med de aktive bestanddeler, er f.eks. ammoniumnitrat, urea, pottaske og superfosfat. Andre anvendelige additiver er materialer i hvilke planteorganismer kan slå rot og vokse, såsom kompost, møkk, humus, sand og lignende.

I det nedenstående er det gitt noen eksempler på utførelsesformer av de ovenfor beskrevne herbicide preparater.

I Emulgerbare preparater

II Væskekonsentrater

III Fuktbare pulvere

Vektprosent IV Støvpreparater ( dustemidler)

V Granuler

Effektive mengder av acetanilidene ifølge oppfinnelsen påføres jordsmonnet som inneholder plantene, eller de inn-lemmes i vannholdige medier på en hvilken som helst hensiktsmessig måte. Påføringen av væskepreparater og partikkelformige faste preparater på jordsmonnet kan utføres på en hvilken som helst konvensjonell måte, f.eks. ved hjelp av støvspredere, bomspredere og håndspredere og .f orstøvnings-spredere. Preparatene kan også påføres fra fly som et støv eller som en dusj, fordi de er effektive i små mengder. På-føringen av de herbicide preparater på vannplanter foretas vanligvis ved at preparatene tilføres det vandige medium i området hvor bekjempelse av vannplantene ønskes.

Påføring av en effektiv mengde av forbindelsene ifølge oppfinnelsen på det sted hvor det uønskede ugress forekommer, er av avgjørende betydning ved utnyttelsen av oppfinnelsen. Den nøyaktige mengde aktiv bestanddel som bør anvendes i hvert enkelt tilfelle, avhenger ev en rekke faktorer, deri-blant av plantearten og plantenes utviklingsstadium, jord-typen og dennes tilstand, nedbørsmengden og det spesifikke acetanilid som benyttes. Ved selektiv påføring før spiring på plantene eller på jorden benyttes vanligvis en mengde av fra 0,02 til 11,2 kg/ha, fortrinnsvis fra 0,04 til 5,60 kg/ha eller aller helst fra 1,12 til 5,6 kg/ha av acetanili-det. Mindre eller større mengder kan være ønskelig i visse tilfeller. En fagmann vil lett kunne bestemme den optimale mengde i ethvert gitt tilfelle ut fra denne beskrivelse.

Uttrykkene "jord" og "jordsmonn" som er benyttet i denne beskrivelse, er å forstå i den bredeste betydning og omfatter alle konvensjonelle jordarter som defineres i Webster"s New International Dictionary, Second Edition, Unabridged (1961). Uttrykkene refererer seg således til ethvert stoff eller medium i hvilket planter kan slå røtter og vokse og innbefatter således ikke bare jord, men også kompost, møkk, humus, sand og lignende som er tilpasset for plante-vekst.

Claims (15)

1. Nye 2-halogenacetanilider, karakterisert ved at de har formelen

hvor X er klor, brom eller jod, R er en acyclisk 1-alkenyl-1-yl-gruppe med inntil 8 carbonatomer, en C^ _7 1-cycloalken-1-yl-gruppe eller en av disse grupper substituert med én eller flere C^ _4 alkylgrupper, og A er en usubstituert eller C^_^ alkyl-substituert pyrazolyl-, imidazolyl-, triazolyl- eller tetrazolylgruppe.

2. Forbindelser ifølge krav 1, karakterisert ved at R er en usubstituert eller C^ _4 alkyl-substituert acyclisk 1-alken-1-yl-gruppe.

3. Forbindelser ifølge krav 2, karakterisert ved at A er en pyrazolylgruppe.

4. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er N-(1,2-dimethyl-1-propen-1-yl)-N-(1H-pyrazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

5. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er N-[2-methyl-1-(1-methylethyl)-1-propen-1-ylj -N-(1H-pyrazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

6. Forbindelser ifølge krav 1, karakterisert ved at R er en usubstituert eller C| _4 alkyl-substituert C^ _7 cycloalken-1-yl-gruppe.

7. Forbindelser ifølge krav 6, karakterisert ved åt A er en pyrazolylgruppe.

8. Forbindelse ifølge krav 7, karakteri-ser, t ved at den er N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-N-(lH-pyrazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

9. Forbindelser ifølge krav 6, karakterisert ved at A er en triazolylgruppe.

10. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved at den er N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-N- (1H-1,2,4-triazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

11. Forbindelser ifølge krav 6, karakterisert ved at A er en imidazolylgruppe.

12. Forbindelse ifølge krav 11, karakterisert ved at den er N-(2,6-dimethyl-1-cyclohexen-1-yl)-N-(1H-imidazol-1-ylmethyl)-2-kloracetamid.

13. Forbindelser ifølge krav 6, karakterisert ved at A er en tetrazolylgruppe.

14. Forbindelse ifølge krav 7, karakterisert ved at den er N-(2,5-dimethyl-1-cyclopenten-1-yl)-2-kloracetamid.

15. Herbicid preparat inneholdende som aktiv bestanddel et 2-halogenacetanilid, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder ett eller flere 2-halogenacetanilider ifølge krav 1-14.