NO814046L - Fremgangsmaate til fremstilling av reliefkopier - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av relieffkopier på hvilket det lysfølsomme sjikt av et lysherdbart kopimateriale som inneholder en fotopolymeriserbar forbindelse eller en negativ arbeidende, lysfølsom diazo-forbindelse, blir bildemessig eksponert og de ueksponerte sjiktområder blir utvasket ved hjelp av en fremkaller.

Slike lysherdbare materialer, spesielt de fotopolymeriserbare materialer er etter den bildemessige eksponering i det minste ennå ikke fullstendig utherdet. Det ble funnet at i avhengig-het av ventetiden mellom eksponeringen og fremkallingen opp-trer klare ulikheter i kilelengden av kopierte halvtonetrinn-kiler. Særskilt utpreget er slike variasjoner ved eksponeringen med laserlys, f.eks. av en argon-ione-laser.

Det er kjent å variere forarbeidelsen av slike og lignende materialer. Således er det beskrevet i US-PS 3.286.025 overføring av bilder til fotopolymeriserbare materialer med elektronstråling. Sjikt som ble bestrålt, blir fortrinnsvis oppvarmet for en tid, f.eks. 5 minutter ved 136°C, for å få

en bedre kontrast ved den der anvendte metode for projektering av bildene. Følsomheten til sjiktet overfor elektronstråling blir ikke innvirket av oppvarming.

Det er kjent andre lysfølsomme systemer som består av en forbindelse som ved eksponering avspalter en syre og syreherdende harpikser, ved hvilke f.eks. er beskrevet i DE-PS 14 47 913

og 15 22 503, som oppvarmes etter eksponeringen for å påskynde gjennomherdingen av harpiksene av syren.

Oppgave for foreliggende oppfinnelse er følgelig å foreslå en fremgangsmåte av nevnte art som alltid gir ved forarbeiding av de der nevnte materialer likartede resultater under anvendelse av mindre eksponering.

Oppfinnelsen utgår fra en fremgangsmåte for fremstilling av relieffkopier ved hvilket det lysherdbare sjikt til et kopimateriale som inneholder en fotopolymeriserbar blanding, en fotodimeriserbar polymerforbindelse eller et diazoniumsalt-polykondensasjonsprodukt, blir bildemessig eksponert og hvoretter de ueksponerte sjiktområder blir utvasket ved hjelp av en fremkaller.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen erkarakterisertved at man oppvarmer sjiktet under eksponeringen eller etter eksponeringen en kort tid til forhøyet temperatur og deretter fremkaller.

Oppvarmingen skjer fortrinnsvis hurtigst mulig etter eksponeringen, dvs. innen en tid opptil omtrent en time deretter. Med særskilt fordel kan også oppvarmingen skje samtidig med eksponeringen.

Temperaturen skal ligge mellom 50 og 180°C, fortrinnsvis mellom 70 og 120°C.

Varigheten av oppvarmingen kan ligge mellom 5 sekunder og

10 minutter, fortrinnsvis mellom 5 sekunder og 2 minutter.

Jo kortere tidsintervallet mellom eksponeringen og oppvarmingen er, desto kortere kan oppvarmingstiden avpasses.

Oppvarmingen kan skje på i og for seg kjent måte, f.eks. ved opphetede plater eller valser, ved varmluft eller infrarød-stråling.

De lysfølsomme materialer som skal forarbeides ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består av et lysfølsomt sjikt som fortrinnsvis befinner seg på en sjiktbærer. Som lysfølsomme sjikt foretrekkes fotopolymeriserbare sjikt. Disse inneholder som vesentlig bestanddel en polymeriserbar forbindelse med minst to endestående etyleniske umettede dobbeltbindinger,

et polymert bindemiddel og en fotoinitiator som under inn-virkning av aktinisk stråling har evne til å innlede radika-lisk polymerisasjon av den etyleniske umettede forbindelse. Som ytterligere bestanddeler kan sjiktet inneholde stabilisa-

torer henholdsvis inhibitorer for forhindring av polymeri-sering av monomerene under mørke, hydrogendonatorer, fuktemiddel, mykningsmiddel, sensitometrisk reguleringsmiddel, fargestoffer og fargeløse eller fargepigmenter.

Som fotoinitiatorer egner seg et flertall av substanser, eksempelvis benzoin, benzoineter, flerkjérnede kinoner,

f.eks. 2-etyl-antrakinon, akridinderivater, f.eks. 9-fenyl-akridin, 9-p-metoksyfenyl-akridin, 9-acetylamino-akridin, benz(a)akridin, fenazinderivater, f.eks. 9,10-dimetyl-benz-(a)fenazin, 9-metyl-benz(a)fenazin, 10-metoksy-benz(a)fena-zin, kinoksalinderivater, f.eks. 6,4',4"-trimetoksy-2,3-difenyl-kinoksalin, 4',4",dimetoksy-2,3-difenyl-5-aza-kinoksa-lin, kinazolinderivater, synergistiske blandinger av for-skjellige ketoner, fargestoff/redokssystemer, tiopyrylium-salter og lignende og flere.

Fotoinitiatorene blir generelt tilsatt i en mengde av 0,01 til 10, fortrukket fra 0,2 til 5 vekt-%, beregnet av bestanddelene i det fotopolymeriserbare sjiktet.

For utøvelse av oppfinnelsen egnede fotopolymeriserbare monomerer er kjent og beskrevet f.eks. i US-patentskriftene 2.760.863 og 3.060.023.

Foretrukne eksempler er akryl- og metakrylsyreester, samt diglycerindiakrylat, polyetylenglykoldimetakrylat, akrylat og metakrylat av trimetyloletan, trimetylolpropan og penta-erytrit og av flerverdige alicykliske alkoholer. Med fordel blir det ofte anvendt omsetningsprodukter av diisocyanater med partialestere til flerverdige alkoholer. Slike monomerer er beskrevet i DE-OS 20 64 079 og DE-OS 23 61 041.

Mengdeandelen i sjiktet av monomerer er generelt ca. 10 til 80, fortrinnsvis 20 til 60 vekt-%.

Som hydrogendonatorer blir i hovedsak anvendt alifatiske polyetere. Eventuelt kan denne funksjon også overtas av bindemidlet eller av den polymeriserbare monomer, når denne inneholder labile hydrogenatomer.

Som bindemiddel kan anvendes et flertall oppløselige organiske polymerisater. Som eksempler skal nevnes: polyamider, polyvinylester, polyvinylacetaler, polyvinyleter, polyakryl-syreester, polymetakrylsyreester, polyester, alkydharpikser, polyakrylamid, polyvinylalkohol, polyetylenoksyd, polydi-metylakrylamid, polyvinylpyrrolidon, polyvinylmetylformamid, polyvinylmetylacetamid samt blandingspolymerisater av monomerene, samt danner de angitte homopolymerisater.

Som bindemiddel kommer videre i betraktning naturstoffer

eller foredlede naturstoffer, f.eks. gelatin, celluloseeter og lignende.

Fortrinnsvis anvendes bindemidler som er oppløselige i vandige-alkaliske oppløsninger eller i det minste svellbar, da sjikt med slike bindemidler lar seg fremkalle i de foretrukne vandige-alkaliske fremkallere. Slike bindemidler kan f.eks. inneholde følgende grupper: -COOH, -P03H2, -S03H, -S02NH2, -SC>2-NH-C0- og lignende. Som eksempler skal nevnes: maleinat-harpikser, polymerisater av N-(p-tolyl-sulfonyl)-karbamin-syre-(3-metakryloyloksy-etyl)ester og blandingspolymerisater av disse og lignende monomerer med andre monomerer samt styrol-maleinsyreanhydrid-blandingspolymerisater. Metylmetakrylat-metakrylsyre-blandingspolymerisater og blandingspolymerisat av metakrylsyre, alkylmetakrylater og metylmetakrylat og/eller styrol, akrylnitril og andre, samt de som er beskrevet i DE-OS 20 64 080 og 23 63 806.

Bindemiddelmengden er generelt 20-90, fortrinnsvis 4 0-80 vekt-% av bestanddelene i sjiktet.

Det er generelt gunstig å holde innvirkningen av luftoksygenet lavest mulig under lyspolymeriseringen av det fotopolymeriserbare sjikt, dvs. fortrinnsvis å forhindre etterdiffusjon av luftoksygenet i sjiktet. Dette er særskilt viktig når man - f.eks. ved eksponering gjennom projeksjon eller med laserstråling - arbeider uten vakuumkopirammer. I tilfelle av anvendelse av blandinger i form av tynne kopisjikt anbe-fales å påbringe ved egnet, for oksygen lite gjennomtrengelig dekkfilm. Denne kan være selvbærende og blir avtrukket før fremkallingen av kopisjiktet. For dette formål er f.eks. polyesterfilmer egnet. Dekkfilmen kan også bestå av et materiale som oppløser seg i fremkallervæsken eller som lar seg i det minste fjerne på de ikke herdede steder ved fremkallingen. Slike egnede materialer er f.eks. vokser, polyvinylalkohol, polyfosfater, sukker osv.

Som fotodimeriserbare substanser kommer fremfor alt kanelsyre-derivater i betraktning, spesielt kanelsyreester av poly-hydroksyforbindelser som polyvinylcinnamat. Kopimaterialer av denne art er beskrevet i GB-PS 695.197.

Kopimaterialer på basis av diazoniumsalt-polykondensasjonsprodukter kan likeledes anvendes.

Som diazoniumsalt-polykondensasjonsprodukter er egnet konden-sasjonsprodukter av kondensasjonsdyktige aromatiske diazoniumsalter, f.eks. av difenylamin-4-diazoniumsalter med alde-hyder, foretrukket formaldehyd. Med særskilt fordel anvendes blandingskondensasjonsprodukter som foruten diazoniumsalt-enhetene inneholder ytterligere andre, ikke lysfølsomme en-heter som er avledet av kondensasjonsdyktige forbindelser, spesielt aromatiske aminer, fenoler, fenoletere, aromatiske tioetere, aromatiske hydrokarboner, aromatiske heterocykliske forbindelser og organiske syreamider. Disse kondensasjons-produkter er beskrevet i US-PS 3.867.147. Generelt er alle diazoniumsalt-polykondensasjonsprodukter egnet som er beskrevet i US-PS 4.186.017.

De lysfølsomme sjikt av disse kopimaterialer kan dessuten inneholde bindemiddel, fargestoff, indikatorer, pigmenter, sta-bilisatorer, fuktemiddel og andre vanlige tilsetninger. Bindemidlet kan være vannoppløselig eller vannuoppløselig. Fortrinnsvis anvendes vannuoppløselige harpikslignende bindemidler, spesielt i kombinasjon med de foretrukne blandingskondensasjonsprodukter av diazoniumsalter. Eksempler på egnede bindemidler er polyalkylakrylater, metakrylsyre-alkylmetakrylat-blandingspolymerisater, poly-merer med sidestående sulfonyluretangrupper, fenolharpiks, ureaharpikser, melaminharpikser, epoksyharpikser, polyuretan, polyvinylester og polyvinylacetaler.

Mengdeandelen av diazoniumsalt-polykondensasjonsprodukt ligger generelt ved 10 til 100, foretrukket 20 til 95 vekt-%, mengden av bindemidlet er 0 til 90, fortrinnsvis 5 til 80 vekt-% av det totale sjikt.

Arten av sjiktbærere retter seg etter anvendelsesformålet for det lysfølsomme materialet. For fremstilling av flate trykkplater blir generelt aluminium anvendt som fortrinnvis bærer et anodisk fremstilt porøst oksydsjikt. Aluminiumet blir hensiktsmessig før anodiseringen oppruet mekanisk, kjemisk eller elektrolytisk. Anodiseringen skjer på kjent måte, f.eks. i svovel- og/eller fosforsyre, fortrinnsvis under slike betingelser at et oksydsjikt med en sjiktvekt

2

fra ca. 0,5 til 10 g/m fås.

Fortrinnsvis blir oksydsjiktet utsatt for en forbehandling før påføringen av det lysfølsomme sjikt for forbedring av de trykketekniske forhold,.spesielt hydrofilien, f.eks. med silikater eller polyvinylfosfonsyre. Besjiktingen av bære-materialet skjer på kjent måte ved påsprutning, stenkning, ved hjelp av valser, spaltdyser, farvekniv eller ved støpe-påføring.

Foruten aluminium kan også anvendes stål, sink, kopper, forkrommet stål og forkrommet kopper, polymerfolier, f.eks. av polyetylentereftalat eller celluloseacetat, eller sikttrykk-bærere, f.eks. perlongas eller nikkelsikter.

Påføringen av bilder til kopimaterialet skjer på kjent måte, f.eks. ved kontakteksponering under et transparentforlegg. Herved anvendes vanlige lyskilder, som kullbuelamper, xenon-lamper, med metallhalogenider dotert kvikksølvhøytrykks-lamper og lignende.

Med fordelt kan påføringen av bilder også skje med laserlys, f.eks. med en argon-ione-laser. Ved denne eksponeringsart oppnås ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen en særskilt høy løsning av virkningen ved eksponeringen.

I ramme av foreliggende fremgangsmåte er for bildeeksponering egnet generelt aktinisk lys, dvs. stråling i området nært ultrafiolett og kortbølget synbart lys.

Fremkallingen av eksponerte og oppvarmede kopimaterialer skjer på kjent måte ved utvasking av de ueksponerte sjiktområder med en fremkaller. Sammensetningen til fremkalleren tilpas-ses etter naturen og oppløselighet av det lysfølsomme sjikt. Egnede fremkallere er organiske oppløsningsmidler eller opp-løsningsmiddelblandinger, vann, som kan inneholde mindre mengder organisk oppløsningsmiddel eller fuktemiddel, og spesielt alkaliske eller svakt sure vandige oppløsninger som kan inneholde buffersalter, nøytralsalter, organiske oppløsningsmidler, fuktemidl.er, fargestoffer og andre vanlige tilsetninger. Foretrukket er fremkallere som er fri for organiske oppløsningsmidler.

Ved oppfinnelsen blir det oppnådd at herdingen av de eksponerte sjiktområder blir øket i en slik grad at eksponeringstiden kan minskes med omtrent halvdelen i forhold til nød-vendig tid uten oppvarming. Ved laserbestråling kan enda større forskjell oppnås. Som ytterligere virkning av oppvarmingen inntrer en klar bedre gjennomherding av det eksponerte sjiktområdet. Denne fordel utvirker seg særskilt ved fremstilling av trykkplater, spesielt flattrykkplater, som skal anvendes for trykking av det herdede bildesjikt.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Vektdeler (vt) og volumdeler (vd) står i forholdet av g til ml. Pro-sentangivelser og mengdeforhold er, når ikke annet er angitt, i vektenheter.

Eksempel 1

Som sjiktbærer for trykkplater ble elektrokjemisk oppruet

og anodisert aluminium anvendt med en oksydsjikt av 3 g/m<2>som var forbehandlet med en 0,1 %-ig vandig oppløsning av polyvinylfosfonsyre. Bæreren ble overtrukket med en løsning av følgende sammensetning: 11,7 vt av en 34,7 %-ig oppløsning av et metylmetakrylat/

metakrylsyre-blandingspolymerisat med syretallet 110 og gjennomsnittlig molvekt 35000 i metyletyl-keton,

2,0 vt av dimetylesteren til hepta-1,6-dien-2,6-dikarbon-syre,

2,0 vt trimetyloletantriakrylat,

0,07 vt 9-fenyl-akridin,

0,07 vt av 4-dimetylamino-4'-metyl-dibenzalaceton,

0,04 vt av et azofargestoff av 2,4-dinitro-6-klor-benzoldiazoniumsalt og 2-metoksy-5-acetylamino-N-cyanety1-N-hydroksyetylanilin,

38,0 vt etylenglykolmonoetyleter,

13,5 vt butylacetat.

Påføringen skjedde ved påsprutning på en slik måte at en tørrvekt av 2,8 - 3 g/m 2 ble oppnådd. Deretter ble platen tørket 2 minutter ved 100°C i tørkeskap med sirkulasjonsluft.

Den lysfølsomme besjiktede plate ble besjiktet med en 15 %-ig vandig oppløsning av polyvinylalkohol (12% restacetylgruppe, K-verdi 4). Etter tørkingen ble oppnådd et dekksjikt med en

2

vekt av 4-5 g/m .

Den fremstilte trykkplate ble eksponert 30 sekunder ved hjelp av en 5 kW-metallhalogenidlampe i avstand av 110 cm under en 13-trinns eksponeringskile med tetthetskonstant av 0,15.

Den eksponerte plate ble halvert. Den ene halvdel ble fremkalt straks, den andre halvdel ble sendt gjennom et handelsvanlig oppvarmingsapparat (Intercop. Gerat, type Secomat, fra International Copying Machines Co.,Hamburg), som var oppvarmet til 75°C. Oppholdstiden for platen i apparatet var 7 sekunder.

Deretter ble begge platehalvdeler fremkalt med en fremkaller av følgende sammensetning:

120 vt natriummetasilikat x 9H20,

2,13 vt strontiumklorid,

1,2 vt ikke-ionogent fuktemiddel (kokosfett-alkohol-polyoksyetyleneter med ca. 8 oksyetylenenheter), 0,12 vt antiskummiddel,

4000 vt fullstendig avsaltet vann.

Platen ble innstilt sur med 1 %-ig fosforsyre og innfarget med en fettinnholdende trykkfarge. Det ble oppnådd de føl-gende fullstendig herdede kiletrinn:

Trykkplaten som før fremkallingen var blitt oppvarmet, ga et trykkopplag på 2 2 0.000, de ikke oppvarmede et trykkopplag på 190.000.

Eksempel 2

På den i eksempel 1 angitte sjiktbærer ble en oppløsning av følgende sammensetning slik påsprøytet at en sjiktvekt på

3 g/m 2 ble oppnådd:

11,7 vt av den i eksempel 1 angitte blandingspolymerisat-oppløsning,

38,0 vt etylenglykolmonoetyleter,

13,5 vt butylacetat,

3,9 vt av dietylesteren til hepta-1,6-dien-2,6-dikar-bonsyre,

0,07 vt 9-fenyl-akridin,

0,04 vt av det i eksempel 1 angitte azofargestoff, 0,07 vt 4-dimetylamino-4<1->metyl-dibenzalaceton.

Platen ble videre forarbeidet på samme måte som i eksempel 1. Det ble oppnådd de følgende antall fullstendig herdede kiletrinn:

Det ble utført et trykkeriforsøk. Her forble den med fett inneholdende farge innfargede offset-trykkeplate innspent i en handelsvanlig trykkerimaskin (Heidelberg type GTO). Etter 200.000 trykk ble trykkeriforsøket avbrutt skjønt det ennå ikke kunne observeres brudd i 6 0 rasteren.

Jevnførbare resultater ble oppnådd når man i stedet for 9-fenylakridin anvendte 2,2-dimetoksy-2-fenylacetofenon eller 2-(4-etoksy-naft-l-yl)-4,6-bis-triklormetyl-s-triazin eller 2-(acenaft-5-yl)-4,6-bis-triklormetyl-s-triazin.

Eksempel 3

For den i eksempel 1 angitte sjiktbærer ble en oppløsning

av følgende sammensetning påsprøytet slik at en sjiktvekt

i av 3,5 g/m 2ble oppnådd:

10,0 vt av en 21,7 %-ig oppløsning av en terpolymerisat av styrol, n-heksylmetakrylat og metakrylsyre (10:60:30) med syretallet 190 i butanon,

2,0 vt trimetyloletantriakrylat,

0,06 vt 9-fenyl-akridin og

0,03 vt metylfiolett (CI. 42 535) i

18,0 vt butanon og

7,5 vt butylacetat.

Den besjiktede plate ble deretter tørket 2 minutter ved 100°C i tørkeskap med sirkulasjonslufting og forsynt med et dekksjikt som i eksempel 1. Platen ble eksponert 4, 8, 15 og 30 sekunder under en 13-trinns eksponeringskile som beskrevet i eksempel 1 og fremkalt med en fremkaller av følgende sammensetning:

5.3 vt natriummetasilikat x 9H20

3.4 vt tert.natriumfosfat x 12H20

0,3 vt sek.natriumfosfat

91,0 vt fullstendig avsaltet vann

Platen ble innstilt sur med 1 %-ig fosforsyre og innfarget med fettinneholdende trykkfarge. Opptellingen av de fullstendige herdede glanstrinn ga følgende resultat:

En som ovenfor beskrevet fremstilt trykkeplate ble eksponert 30 sekunder under en 13-trinns halvtonetrinnkile. Det ble oppnådd 5 kiletrinn. En ytterligere tilsvarende plate ble eksponert 15 sekunder og deretter oppvarmet 5 sekunder ved 90°C. Begge plater ga 5 herdede kiletrinn.

Platene ble anvendt for trykking på en handelsvanlig trykkerimaskin (Heidelberger GTO). De ikke oppvarmede plater viste etter trykking av 150.000 eksemplarer symptomer på slitasje, den oppvarmede plate først etter 200.000 eksemplarer.

Eksempel 4

En oppløsning som beskrevet i eksempel 3, ble påsprøytet en renset bærer som besto av et isolermateriale med 35 ym belegning av kopper, på en slik måte at en sjikttykkelse på ca. 5 ym ble oppnådd. Sjiktet ble ettertørket 5 minutter ved 100°C i tørkeskap med sirkulasjonsluft. Deretter ble påbragt et dekksjikt som i eksempel 1. Besjiktingen og tørkingen kan også gjennomføres på begge sider.

Deretter ble eksponert 2, 4, 8, 16, 32 og 64 sekunder ved hjelp av en 5 kw MH-lampe med 14 0 cm avstand under en trinn-kile som beskrevet i eksempel 1. Deretter ble fra hver plate en halvdel oppvarmet i et tørkeskap 4 minutter ved 90°C. Platene ble deretter fremkalt med 0,8 %-ig sodaopp-løsning i en sprøyteprosessor mellom 30 og 60 sekunder.

Det ble oppnådd følgende antall fullstendig herdede kiletrinn :

Når det herdbare sjikt ble eksponert og fremkalt under et koplingsmønster, var de herdede områder resistent mot den i ledeteknikken vanlige jern-III-klorid-oppløsning. Etse-fastheten var god.

Eksempel 5

På den i eksempel 1 angitte sjiktbærer ble en oppløsning av følgende sammensetning slik påsprøytet at en sjiktvekt på 3,5 g/m 2ble oppnådd: 2,6 vt av dietylesteren til hepta-1,6-dien-2,6-dikar-bonsyre,

6,5 vt av et styrol-maleinsyreester-blandingspolymerisat med et syretall på 145-160 og et myknings-punkt på 140-160°C,

70,0 vt etylenglykolmonometyleter,

0,1 vt 9-fenyl-akridin,

0,035 vt av det i eksempel 1 angitte azofargestoff og 1,0 vt omsetningsproduktet av 1 mol 2,2,4-trimetyl-heksametylendiisocyanat og 2 mol 2-hydroksy-etylmetakrylat.

Den besjiktede plate ble deretter tørket 2 minutter ved 100°C i tørkeskap med sirkulasjonsluft og forsynt med et dekksjikt som i eksempel 1. På et Laserite (R)-apparat-150 R fra firma Eocom Corp., som var utrustet med en argon-ione-laser, ble platen bestrålt med 200 mW og 1200 L/inch = 5,3 mJ/cm 2. Bildekontrasten var etter bestrålingen god. Deretter ble platen fremkalt med fremkalleren fra eksempel 1. Tallet av fullstendig herdede kiletrinn til en halvtonetrinnkile var ved eksponeringen og den umiddelbare følgende fremkalling 3.

Når en plate av samme art ble forarbeidet på samme måte, men hvor platen mellom eksponering og fremkalling ble oppvarmet i et oppvarmingsapparat i 7 sekunder ved 80°C, så ble det oppnådd 7 kiletrinn.

Prøvetrykking og opplagstrykking ble gjennomført på en Heidelberger Offset-trykkerimaskin GTO med Dahlgren-fukteverk og var 150.000 ark. Ved den mellom-oppvarmede plateøkte opplaget til 200,000 ark.

Eksempel 6

a) På en elektrokjemisk oppruet og anodisert aluminiumover-flate med et oksydsjikt på 3 g/m 2 ble en oppløsning av

følgende sammensetning slik påsprøytet at en sjiktvekt på 3 g/m 2 ble oppnådd: 11,4 vt av den i eksempel 1 angitte blandingspolymerisat-oppløsning,

37,9 vt etylenglykolmonoetyleter,

13,4 5 vt butylacetat,

4,0 vt trimetyloletantriakrylat,

0,07 vt 4-metyl-benzalkinaldin,

0,08 vt av det i eksempel 1 angitte azofargestoff,

0,07 vt 4-dimetylamino-4<1->metyl-dibenzalaceton,

0,56 vt bisundecyldisulfid.

Den besjiktede plate ble tørket 2 minutter i tørkeskap ved 100°C.

b) En ytterligere plate ble fremstilt på samme måte og forsynt med et dekksjikt av 4-5 g/m 2 polyvinylalkohol som i

eksempel 1.

c) En tredje plate ble fremstilt som under a), dog uten til-setning av bisundecyldisulfid. d) En fjerde plate ble fremstilt som under c) og forsynt med med et dekksjikt ifølge b).

Prøver av de fremstilte offset-trykkeplater ble eksponert 10, 2 0 og 4 0 sekunder ved hjelp av en metallhalogenidlampe på 5kW under en 13-trinns eksponeringskile med tetthetskonstant på 0,15.

En halvdel av de under a) til d) beskrevne plater ble sendt direkte etter eksponeringen gjennom det i eksempel 1 angitte oppvarmingsapparat. Temperaturen var 85°C, gjennomløpstiden 7 sekunder. De andre halvdeler ble ikke oppvarmet.

Deretter ble alle plater fremkalt med den i eksempel 1 beskrevne fremkaller.

De ble deretter innstilt surt med 1 %-ig fosforsyre og innfarget med fettholdig trykkerifarge. Det ble oppnådd føl- gende antall fullstendig herdede kiletrinn:

Eksempel 7

En oppløsning av

10 vt av et blandingspolyamid som ble fremstilt ved kondensasjon av 33 vt e-kaprolaktam, 33 vt heksametylen-diammoniumadipat og 33 vt dicyklo-heksylmetan-4,4'-diammoniumadipat, 4 vt 1,3,3-trimetyl-l-akryloylaminometyl-5-akryloyl-amino-cykloheksan og

0,03 vt benzoinisopropyleter i

35 vd metanol

ble uthelt på en horisontalt anordnet glassplate mellom tre-rammer til en tykkelse slik at det ble oppnådd en folie med en tykkelse på ca. 1 mm etter fullstendig tørkning.

Den fullstendige transparente trykkefolie ble eksponert i en vakuum-kopiramme gjennom en kombinert strek-/raste-/skrift-negativmønster (Linjeraster: 56 linjer/cm) i 10 minutter. Som lyskilde tjente et røreksponeringsapparat med tett til hverandre liggende lysstoffrør på 40 W i avstand av 5 cm.

For fremkalling av den eksponerte trykkefolie ble anvendt en blanding av 60 vd etanol, 20 vd n-propanol og 20 vd vann. For fremkalling av små prøve-trykkefolier har vist seg egnet en myk pensel. For noe større plate ble anvendt en plyss-tampong.

Etter 10 minutters fremkalling med penselen i den beskrevne oppløsningmiddelblanding fikk en et kantskarpt relieff, hvilket gjenga også de fineste detaljer av mønsteret. Relieff-dypden var ved den her anvendte fremkallingsmetode 0,4 mm.

Når en likeledes plate etter eksponeringen ble oppvarmet 3 minutter ved 95°C og eksponeringstiden ble forkortet til 5 minutter, så ble det oppnådd et likeledes til bedre resultat. Den etteroppvarmede platen oppviste en klart hårdere overflate.

Eksempel 8

Et sjikt som ble fremstilt på samme måte som angitt i eksempel 5, ble eksponert i det i eksempel 5 angitte apparat. Eksponeringen ble utført ved 150 mW og 1600 linjer/2,5 cm tilsvarende 5,3 mJ/cm 2 i kontinuerlig strek gjennom en pålagt 13-trinns eksponeringskile med tetthetskonstant på 0,15.

Under eksponeringen ble trykkeplaten oppvarmet fra under-

siden med et 3 mm tykt flakvarmelegeme fra firmaet Eichenauer over en reguleringstransformator til 80°C. Den i oppvarmet tilstand eksponerte plate oppnådde etter fremkallingen som i eksempel 1 4 kiletrinn. En ikke oppvarmet og tilsvarende eksponerte plate oppnådde derimot bare 1 kiletrinn.

Eksempel 9

For å vise den brede anvendelse av fremgangsmåten ble handelsvanlige fotopolymeriserbare flaktrykkeplate (Lydel(<R>) Ia, Du Pont og XN, 3 M Co.) eksponert 20 og 30 sekunder under en halvtonekile og deretter underkastet en varmebehandling i 10 sekunder ved 90°C. Deretter ble platene fremkalt med de av produsenten leverte fremkallere og etter de angitte fforskrifter. Sammenligningsmønster uten tempera-turbehandling ble fremkalt direkte.

Følgende kiletrinn ble oppnådd:

Eksempel 10

Ved eksponering av de nedenfor angitte plater ved samtidig oppvarming ved 80°C ble i forhold til oppvarming av de samme plater etter eksponeringen oppnådd en klarøkning av lysføl-somheten. Dette er mulig så vel ved eksponering med en laserstråle (som i eksempel 5) som også ved hjelp av en 5 kW-metallhalogenidlampe.

A. Eksponeringen og oppvarmingen ved laser ble utført som beskrevet i eksempel 8: En negativ arbeidende flaktrykkeplate med et fotopolymeriserbart oversikt og et derunder liggende sjikt av diazoniumsalt-kondensasjonsprodukt (WRN fra Polychrome Corp.) ble bestrålt med en Ar-ione-laser med ytelsen 226 mW tilsvarende en følsomhet på 7,0 mJ/cm 2 ved 1400 linjer/2,5 cm. a) Den således eksponerte plate (laser i kontinuerlig strek, pålagt 13-trinns eksponeringskile) viste uten enhver oppvarming etter eksponeringen intet bilde etter fremkallingen. Fremkallingen ble utført etter forskrift av plateprodusenten med den dertil leverte fremkaller. b) En plate WRN ble eksponert.som under a) og etter eksponeringen latt løpe 15 sekunder gjennom et etteropp-varmingsapparat som beskrevet i eksempel 1 ved 85°C. Ved fremkallingen løste sjiktet seg fullstendig av. c) En plateWRN ble eksponert som under a), dog under eksponeringen holdt ved 80°C. Den viste etter fremkallingen 2 kiletrinn. d) En plate WRN ble eksponert som under a), dog holdt under eksponeringen ved 80°C og i tilknytning dertil latt løpe 15 sekunder gjennom et etteroppvarmings-apparat som beskrevet i eksempel 1, ved 85°C. Den viste etter fremkallingen 2\ kiletrinn.

B. Eksponering med en 5 kW-metallhalogenidlampe.

1. a) En plate XN fra 3 M Co. ble i avstand av 40 cm gjennom en 13-trinns eksponeringskile med tetthetskonstant av o,15 på en pålagt glassplate eksponert 3 sekunder og deretter fremkalt etter forskrift av plateprodusenten med den hertil leverte fremkaller. Det ble oppnådd 8 herdede kiletrinn. b) En plate XN ble eksponert som under a), dog holdt under' eksponeringen ved 80°C. Etter fremkallingen ble oppnådd 10 herdede kiletrinn.

Eksempel 11

En oppløsning av

0,6 vt av polykondensasjonsproduktet av 1 mol 3-metoksy-difenylamin-4-diazoniumsalt og 1 mol 4,4'-bis-metoksymetyl-difenyleter, isolert som mesitylen-sulfonat,

0,05 vt fosforsyre,

0,27 vt hostapermblå B 2 G (CI. 74 160),

1,87 vt polyvinylformal (Formvar 12/85) og 0,01 vt metyloransje i

2,2 vt etylenglykolmetyleteracetat og

95 vt etylenglykolmonometyleter

ble påbragt på den i eksempel 6 angitte sjiktbærer og tørket

2 minutter ved 1Q0°C.

En prøve av den fremstilte trykkeplate ble eksponert under en 13-trinns eksponeringskile 7 sekunder og deretter fremkalt med en oppløsning av

5,7 vt MgS04x 7H20

2 0,2 vt n-propanol,

1 vt etylenglykolmonobutyleter og

0,7 vt av en etoksylert alkylfenol i

72.4 vt vann

Det ble oppnådd 8 fullstendig herdede kiletrinn.

En ytterligere prøve av den samme lysfølsomme trykkeplate ble eksponert som angitt ovenfor, dog oppvarmet under eksponeringen til 80°C. Etter fremkallingen ble oppnådd 9-10 kiletrinn.

Eksempel 12

På en elektrokjemisk oppruet og anodisk oksydert aluminium-plate ble påbragt en oppløsning av

7 vt polyvinylcinnamat,

12.5 vt av en epoksyharpiks med epoksyekvivalentvekten 365-420 (Araldite B),

2 vt av et hydrert kolofoniumharpiksester (Staybelite

Ester 10),

0,07 vt 2-benzoylmetylen-l-metyl-|3-naf totiazolin og

10 vt Renol Carmin FBB-H (CI. 12 485) i

90 vt etylenglykoletyleteracetat

og tørket 2 minutter ved 100°C En del av platen ble eksponert under en 13-trinns eksponeringskile 3 sekunder og deretter fremkalt med en oppløsning av

43 vt etylenglykoletyleteracetat,

21 vt etylenglykolmonoetyleter,

15 vt av et addisjonsprodukt av ca. 8-12 mol etylen-oksyd til tridekanol,

12,5 vt butyrolaceton,

4 vt eddiksyre,

3 vt fosforsyre og

0,3 vt vann.

Det ble oppnådd 10 herdede kiletrinn.

En ytterligere- prøve av den lysfølsomme trykkeplate ble eksponert som angitt ovenfor, dog holdt under eksponeringen ved 80°C. Etter fremkallingen ble oppnådd 12 herdede kiletrinn.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av relieffkopier ved hvilket det lysherdbare sjikt til et lysherdbart kopimateriale som inneholder en fotopolymeriserbar blanding, en fotodimeriserbar polymerforbindelse eller et diazoniumsalt-polykondensas jonsprodukt , blir bildemessig eksponert og de ueksponerte sjiktområder blir deretter utvask.et ved hjelp av en fremkaller, karakterisert ved at man oppvarmer sjiktet under eksponeringen eller etter eksponeringen en kort tid ved forhøyede temperaturer og deretter fremkaller.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at man oppvarmer sjiktet til en temperatur i området av 50-180°C.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at man oppvarmer sjiktet 5 sekunder til 10 minutter.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at man gjennomfører eksponeringen og oppvarmingen samtidig.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at man anvender et lysherdbart kopimateriale med et fotopolymeriserbart sjikt som inneholder en polymeriserbar forbindelse med minst to endestående etyleniske umettede dobbeltbindinger, et polymert bindemiddel og en fotoinitiator som ved eksponeringen er i stand til å fremstille frie radikaler.