NO803744L - Avtagbar binders av "trombone"-typen samt bindersfordeler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår papirvareindustriartikler for adskillbar festing av på hverandre liggende papirark. Slike artikler er vanligvis kjent som binders.

I en kjent binderstype.som har "trombone"-form, er den flate profil av en trådkonstruksjon sammensatt av et ytre element og et indre element. Disse to elementer er sammenføyd ved den ene ende for å danne et slags hengsel som tillater relativ bøyning av elementene bort fra det plan i hvilket de er beliggende i hviletilstand.

Festing av bindersen utføres ved tvungen deforma-sjon av sistnevnte for å sikre at de to nevnte elementer anbringes på hver side av de på hverandre anbrakte papirark. Disse' ark holdes sammen under den elastiske tilbakeførings-virkning av de to elementer som forsøker å returnere til sin hvilestilling, idet den elastiske virkning generelt har den virkning åt arkene deformeres svakt og frembringer høy arkholdingsfriksjon.

Binderser eller papirklyper av denne type har-imid-lertid en ulempe ved at de er ubekvemme både å håndtere og å feste i stilling.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en avtagbar binders av den nevnte type som ikke er utsatt for denne ulempe.

For dette formål omfatter bindersen ifølge oppfinnelsen i hovedsaken et første avlangt element som danner en ramme, et andre avlangt element som er beliggende innenfor rammens kontur og .ved den ene kortside er forenet med rammen, idet bindersene er tilveiebrakt i form av et sett av sammenhengende artikler som utgjør en strimmel eller "kjede" av binderser som ligger på linje i samme plan og er innbyrdes forenet langs svekningslinjer ved bindersenes kortsider.

I en foretrukket utførelse er bindersen- ifølge oppfinnelsen fremstilt av sprøytet plastmateriale, idet

■ rammen har rektangulær ytre form og det indre element ut-gjøres av en massiv eller hel, langstrakt tunge som ved en kortside er forenet med rammen.

Det indre binderselement som ved den ene kortside er forenet med rammen, er ved den frie ende som ligger på avstand fra den ende som er forenet med rammen, forsynt med et flatt, utvidet parti som danner en flik eller plate og er beliggende i hovedsaken i bindersens generelle plan.

Det indre elements frie ende er fortrinnsvis forsynt med fremspring eller pigger som er orientert i rett vinkel på elementets plan for å øke fastholdelsen mellom det indre element og papirarket.

I en foretrukket utførelse er rammens kortside som bærer det indre element, forskjøvet i forhold til bindersens plan i festesonen for det indre element, idet det indre element er svakt hellende i forhold til rammens plan og dets

utvidede endeparti er beliggende i rammens plan.

Oppfinnelsen angår også en bindersfordeler. Strimlene er lagret i fordeleren og tillater forskyvning i glidende bevegelse for å bryte av bindersene som deretter kan festes individuelt på en stabel av papirark.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et planriss av en strimmel av binderser ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt etter linjen II - II på fig. 1, fig. 3 viser et snitt etter linjen III - III på fig. 1, fig. 4 viser et planriss av en binders ifølge en alternativ utførelse, fig. 5 og 6 viser snittbilder etter linjene V - V og VI - VI i bindersen på fig. 4, fig. 7 viser et planriss av en strimmel av binderser som vist på fig. 4-6, fig. 8 viser et snitt i forstørret målestokk etter linjen VIII - VIII i strimmelen på fig. 7, fig. 9 viser et perspektivriss av en fordeler i hvilken bindersene er vist i form av strimler, og fig. 10 viser et gjennomskåret perspektivriss av en alternativ utførelse av en fordeler.

Bindersen eller papirklypen 10 som er vist på fig. 1-3, er dannet av et ytre element 1 som danner en ramme, og av et indre element 2. Som et eksempel er det ytre element fremstilt av firkanttråd med en side på 1,5 mm. Det nevnte rammeelement har form av et rektangel med en lengde på 25 mm og en bredde på 12,4 mm. Det indre element 2 ut- gjøres av en massiv eller hel, flat tunge med avlang form, idet tungen er beliggende i hovedsaken i rammens 1 plan og over. hele tungens bredde er forenet med det sentrale parti av rammens ene kortside. Som et eksempel har tungen .2 en lengde på 9 mm og en bredde på 3 mm.

Den frie ende av tungen 2 som ligger på avstand fra den ende som er forenet med rammens 1 ene kortside 21, har et flatt, utvidet parti 20 med enten rektangulær eller firkantet form, idet den ene av partiets store sider, nemlig den side som er beregnet å komme i kontakt med papirarkene, er beliggende i forlengelseslinjen av den tilsvarende sideflate av tungen 2.

Det utvidede parti 20 er fortrinnsvis på den nevnte sideflate tilpasset til å bære minst ett fremspring eller en pigg 3 som er orientert i rett vinkel på rammens 1 plan. Piggen 3 overskrider ikke rammens 1 tykkelse. Som vist ved 3a, kan piggene anbringes meget nær det utvidede partis 20 hjørner. -Pigger 3b som er orientert i motsatt, retning, kan være anordnet langs rammens 1 langsider på høyde med piggene 3,3a.

Som vist på fig. 2 og 3, har den kortside 21 av rammen 1 som bærer tungen 2, et sentralt parti som er beregnet å være forenet med tungen og som er noe forskjøvet i forhold til rammens 1 plan i en grad som svarer for eksempel til tykkelsen av det materiale som danner rammen. Som et eksempel har den nevnte side 21 form av et likebenet trapes.

Med utgangspunkt i det punkt i hvilket tungen 2, er forenet med siden 21, avtar tungen i tykkelse mot sin frie ende, idet den side av tungen som er i kontakt med papirarkene, er beliggende i hovedsaken i det samme plan som den ene av rammens 1 sider, mens den motsatte side er hellende.

Bindersene forekommer eller presenteres i form av et sett identiske artikler som utgjør en "kjede" eller strimmel 4 i hvilken bindersene er anordnet sammenhengende i samme posisjon eller med andre ord er orientert på samme måte.

To fortløpende binderser er forenet med hverandre ved hjelp av to innbyrdes adskilte forbindelses-fliker 5 som er beregnet å avbrekkes når den binders 10 som skal adskilles fra strimmelen 4, dreies for hånd om det leddpunkt som utgjøres av hvert par fliker. Som et eksempel er flikene 5 beliggende på høyde med de hellende sider av trapesene og har en tykkelse på ca. 2/10 mm.

For å gjøre bruk av en binders ifølge oppfinnelsen, adskilles denne fra strimmelen ved å knekke eller avbryte flikene 5, og papirarkene innføres mellom på den ene side rammen 1 og på den annen side platen 20 og tungen 2. Man har funnet at papirarkene holdes sammen på meget effektiv måte som følge av tilstedeværelsen av platen 20 hvis virkning kan forsterkes ved hjelp av fremspringene 3, 3a, 3b.

Fig. 4-8 viser en alternativ utførelse av en binders som er fremstilt i form av en strimmel.

Den på fig.. 4-8 viste binders 10 utgjøres av et ytre element 1 som danner en ramme, og av et indre element 2. Som et eksempel er det ytre element dannet av en tråd som har firkantet tverrsnitt med en side på 1,5 mm. Rammen har form av et rektangel med en lengde på 25 mm og en bredde på 12,4 mm. Det indre element 2 utgjøres av en massiv og flat tunge med avlang form som er beliggende i det samme plan som rammen 1 og langs hele sin bredde er forenet med det sentrale parti av rammens ene kortside. Som et eksempel har tungen 2 en lengde på 18 mm og en bredde på 4,5 mm. Som vist på fig. 5, er den ene av tungens 2 store sideflater beliggende i det samme plan som den ene store sideflate av rammen 1. Tungen 2 har mindre tykkelse ved sin frie ende, og tykkelsen øker jevnt frem til forbindelsespunktet med rammen slik at den i denne forbindelsessone har en tykkelse som er noe mindre enn rammens tykkelse. Den lille tykkelse av tungen gir denne en god fleksibilitet.

På denne hellende sideflate av tungen 2 og i nær-heten av dennes frie ende er det sørget for minst ett fremspring eller en pigg 3 som er rettet mot den andre store sideflate av rammen 1. To pigger 3 som er plassert i tverretningen, er anordnet i det viste eksempel. Høyden av de nevnte pigger. 3 er slik at piggene normalt ikke rager utenfor den andre store sideflate av rammen. De kan for eksempel ha en høyde på 0,6 mm, og tykkelsen av tungens frie ende er 0,3 mm. Rammens 1 langsider kan også være forsynt med pigger 3b som er orientert i motsatte retnin-ger av piggene 3 og er beliggende på høyde med disse.

På fig. 7 er vist et parti av en strimmel 4 som er dannet av binderser ifølge fig. 4-6. Bindersene 10 er innrettet i samme retning og i deres plan langs rektan-gelets lengde. Et forbindelsesparti 5 er anordnet mellom hvert suksessivt par av binderser langs ytterflaten av rammens 1 kortside og har samme tykkelse som denne. I den tverrgående retning i forhold til bindersenes innrettings-retning er forbindelsespartiets 5 bredde smalere enn lengden av rammens kortsider. Det nevnte parti 5 er på den ene sideflate forsynt med en linje 6 med redusert styrke (som vist på fig. 8) og som for eksempel består av et V-formet spor som strekker seg i samme retning som piggene 3.

Anvendelsen av strimmelen 4 ifølge fig. 1-3 eller 7 og 8 er som følger. Brukeren griper en komplett strimmel eller den gjenværende del av en strimmel for å feste den første binders på en stabel av ark. Strimmelens orientering er slik at tungen 2 i den første binders er rettet mot baksiden, idet den første binders er den venstre binders på fig. 7. De andre binderser i strimmelen holdes i brukerens håndflate, for således å tilveiebringe et godt grep og lette operasjonen. Ved bøyning av strimmelen mens det samtidig utøves press på tungen i den første binders, tillates tungen å spiles ut for innføring av papirarkene. Når bindersen er i stilling, består den eneste gjenværende operasjon i å gripe separat den første binders som holder arkene sammen, og den gjenværende del av strimmelen, og deretter å utøvé et bøyemoment for å bryte sonen eller sonene som er beliggende på svekningslinjen 6.

I overensstemmelse med et ytterligere karakte-ristisk trekk ved oppfinnelsen kan påvirkningen og presen-tasjonen av strimmelen 4 på fordelaktig måte lettes ved å gjøre bruk av en fordeler eller, et magasin 7 som er beregnet å oppta et antall strimler og fra hvilken/hvilket bindersene kan festes individuelt til en stabel av papirark.

På fig. 9 er vist en fordeler 7 som med fordel

kan benyttes for å utgjøre et reserveforråd av binderser og for å utlevere disse i enhetssekvens.

Fordeleren er av skufftypen og utgjøres av en

ytre kappe 22 som har form av et flatt, rektangulært parallellepiped, og en indre skuff 23.

Kappen 22 kan f.eks. være av rustfritt stål for således å lette silketrykk. Kappen har en toppvegg 24, to sidevegger 25, en bakre vegg 26 og en bunnvegg 27 som ut-gjøres av de to brettede kanter av sideveggene 25, idet de nevnte kanter benyttes som føringer for skuffen 23.

Et tilbaketrukket parti 28 er anordnet ved kappens 22 frontende og strekker seg over hele fordelerens bredde. Kappens 22 frontside er fullstendig åpen for å tillate forskyvning av skuffen 23 i glidende bevegelse.

Skuffen 23 er fremstilt f.eks. ved varmforming

av en plate av plastmateriale. Skuffen er over hele sin bredde forsynt med tilstøtende, langsgående kanaler 29 som strekker seg over praktisk talt hele lengden av fordeleren og som er adskilt ved hjelp av ribber 30. Ved frontenden har skuffen en tverrvegg 31 som står normal.I: kanalene 29 for å avgrense en frontendefordypning 32 for håndteringen av bindersene.

Hver kanal 2 9 er ved frontenden forsynt med to oppad hellende sideramper 33 for understøttelse av lang-

o

sidene av rammen 1 av den første binders. Disse ramper har den virkning at de løfter den første binders i noen grad og trykker denne binders mot kappens 22 toppflate 24 for å sikre at bindersen fastholdes ved hjelp av friksjonskontakt.

Hver av de nevnte kanaler 29 opptar en strimmel ved innføring av denne til bunnen av kanalen. For å ad-skille en binders for anvendelse, er det bare nødvendig å

la strimmelen gli utover fra den ene av kanalene en avstand som er lik bindersens lengde, og å bryte av flikene 5 i den foran omtalte bevegelse. Den første binders brytes av, og den andre (som da blir den første) holdes i stilling ved hjelp av friksjonskontakt.

Strimlene er fortrinnsvis anordnet i kanalene på

en slik måte at man sikrer at kortsiden 21 er beliggende ved baksiden når det gjelder hver binders, slik at det blir lettere å plassere bindersen på papirarkene etter at den er blitt adskilt fra strimmelen.

En alternativ utførelse av en fordeler er vist

på fig. 10.

Denne fordeler er vist i form av en langstrakt, parallellepipedisk kappe. Kappen har to åpne ender 8, 9,

to massive sidevegger 11, 12 og ufullstendige topp- og bunnvegger 13, 14. Veggen 13 er beliggende i det sentrale område og strekker seg over en tredjedel av kappens lengde, mens de to deler av veggen 14 er beliggende ved endene,

idet hver del også er beregnet å oppta en tredjedel av kappens . lengde.

Den åpne ende 9 tjener til innføring av strimlene

. 4. For dette formål har veggenes 11, 12 bakre endekanter

en sperretannprofil 15 som er orientert i retning av inntrengning i strimlene. Avstanden mellom strimlene 15 er noe mindre enn strimlenes bredde. Veggenes 11, 12 bakre

ende må derfor være innrettet for bøyningsdeformasjon for at inntrengning i strimlene skal kunne tillates å finne sted. For dette formål er det tilsvarende bunnveggparti 14 ikke festet til sideveggene 11, 12 over hele sin lengde,

men etterlater en fri sone 16 som tillater den nevnte bøy-ningsdef ormas jon .

På tilsvarende måte er det sørget for foranstalt-ninger for utgang eller uttak av binderser fra det åpne endeparti 8. Kantene av dette endeparti har en sperretannprofil 17 som er orientert i utgangsretningen. Avstanr den mellom tennene 17 er mindre enn bindersenes bredde, med det resultat at tennene 17 er i stand til å trenge inn i det område av strimmelen som ved forbindelsespartiet 5 er etterlatt åpent mellom to suksessive binderser. På samme måt som angitt foran, er bunnveggpartiet 14 ikke festet til sideveggene 11, 12 over hele sin lengde, men etterlater en fri sone 18 for bøyningsdeformas jon av sideveggenes 11, 12 ender, slik at hele bredden av en binders således kan

tillates å passere gjennom den nevnte sone.

Sideveggenes 11, 12 innersider er fortrinnsvis forsynt med knaster eller forsterkninger 19 som er anordnet på tvers i en avstand som svarer til bindersenes bredde, for å styre strimlene.

Fordeleren fylles via kappens ende 9 ved innfø-ring av strimler 4 enten én for én eller alle samlet.

For å benytte bindersene, fremføres den første strimmel for hånd slik at bare den første binders kommer ut, idet denne binders holdes ved den bakre ende ved hjelp av tennene 17. Fordeleren 7 holdes i håndflaten av brukerens hånd og gir et godt grep.

I tillegg til denne fordel letter fordeleren lag-ring av binderser. Videre utgjør den på fordelaktig måte en anordning for telling av binderser, og den kan tjene som kontorlinjai.

Som følge av sin konstruksjon kan fordeleren 7 fremstilles ved sprøyting uten å medføre behov for en form som har bevegelige deler.

Bindersen 10 og strimmelen 4 er videre hensikts-messig laget av plastmateriale, og fremstilles også ved hjelp av sprøytestøpning.

En annen fremstillingsmetode består i formstansing av en plate av metall, f.eks. på aluminiumbasis.

Avhengig av den benyttede fremstillingsmetode, som f.eks. formstansing eller sprøytestøpning, kan bindersstrimmelen 4 fremstilles i form av elementer med ensartet lengde, eller tvert imot i form av en kontinuerlig strimmel. Når det gjelder en kontinuerlig strimmel, blir det resulterende produkt enten oppkuttet senere for å frem-bringe strimler med samme lengde som skal benyttes i den fordeler som er beskrevet foran, eller ellers bibeholdt i en vesentlig lengde for å pakkes i form av en spole som skal brukes ved avvikling fra en fordeler av spoletype.

Claims (19)

1. Avtagbar binders av "trombone"-typen for papirark, karakterisert ved at den omfatter et første avlangt element som danner en ramme, et andre avlangt element som er beliggende innenfor rammens kontur og er forenet med rammen langs den ene kortside av sin kontur, idet bindersen er tilveiebrakt i form av et sett av sammenhengende artikler som utgjør en strimmel eller "kjede" av binderser som ligger på linje og er innbyrdes forenet langs linjer med mindre styrke ved bindersenes kortsider.

2. Binders ifølge krav 1, karakterisert ved at linjene med mindre styrke utgjøres av minst én flik som er innrettet til å avbrytes ved bøyningsdeformasjon av én binders i forhold til den etterfølgende binders.

3. Binders ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den er fremstilt av sprøytet plastmateriale eller av formstanset platemateriale, at bindersens ramme har rektangulær ytre form, og at det indre element utgjøres av en massiv, langstrakt tunge som ved den ene kortside er forenet med rammen.

4. Binders ifølge krav 3, karakterisert ved at det indre element som er forenet med rammen ved sin ene kortside, ved sin frie ende som ligger motsatt av den ende som er forenet med rammen, er forsynt med et .flatt, utvidet parti som danner en plate og er beliggende i hovedsaken i det generelle plan for bindersen.

5. Binders ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at det indre elements frie ende er forsynt med fremspring eller pigger som er orientert i rett vinkel på elementets plan for å øke fastholdelsen mellom det indre element og papirarkene.

6. Binders ifølge krav 5, karakterisert ved at rammens langsider er tilpasset til å bære fremspring eller pigger som er orientert i motsatt retning av piggene på det indre element og er beliggende på hø yde med det indre elements pigger.

7. Binders ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at det indre element har avtagende tykkelse i retning mot den frie ende, og at den uvirksomme sideflate av dette element er beliggende i planet for den ene av bindersrammens sideflater.

8. Binders ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at bindersrammens kortside er for-skjøvet i forhold til bindersplanet i området for befesti-gelse av det indre element til den nevnte kortside, idet det indre element er svakt hellende i forhold til rammens plan og elementets utvidede endeparti er beliggende i rammen plan.

9. Binders ifølge krav 8, karakterisert ved at rammens kortside har en profil i.form av et trapes hvis sentrale parti i forhold til rammen er forskjøvet en avstand som svarer til rammens tykkelse.

10. Binders ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at bindersene i bindersstrimmelen befinner seg i samme plan.

11. Binders ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at bindersene i bindersstrimmelen er anordnet i form av en spole.

12. Fordeler for binderser i strimmelform ifølge krav .10, karakterisert ved at den er forsynt med en kappe for opptagelse av et antall flate strimler, idet strimlene er innrettet for forskyvning i glidende bevegelse mot en åpen ende av kappen for senere anbringel-se av den første binders på en stabel av ark og adskillelse av den ft ørste binders fra den gjenværende del av strimmelen.

13. Fordeler ifølge krav 12, karakterisert ved at den omfatter en indre skuff som har langsgående kanaler som munner ut i en åpen ende av kappen.

14. Fordeler ifølge krav 13, karakterisert ved at skuffen ved sin fremre ende er forsynt med en fordyp-ning for håndtering av den første binders av hver strimmel.

15. Fordeler ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at hver kanal ved den fremre ende er for synt med to oppad hellende sideramper for fastholdelse av den første binders ved friksjonskontakt med fordelerkap-pens toppflate.

16. Fordeler ifølge krav 12, karakterisert ved at den omfatter to massive sidevegger og to andre vegger som har vekselvis massive og åpne partier.

17. Fordeler ifølge krav 16, karakterisert ved at kantene av de frie endepartier har sperretannprofiler for inntrengning i strimler og uttak av binderser, idet et mellomrom som er mindre enn bindersenes bredde, er til stede mellom de nevnte tenner.

18. Fordeler ifølge krav 17, karakterisert ved at de vegger som bærer de nevnte profiler, er innrettet til å tillate bøyningsdeformasjon som følge av at den til-støtende vegg ikke er festet til de nevnte vegger over hele sin bredde, men etterlater et åpent mellomrom.

19. Fordeler ifølge ett av kravene 16-18, karakterisert ved at føringsfremspring er dannet på for-delerkappens innervegger.