NO803069L - Fremgangsmaate og anordning for kalandrering av papir og lignende. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgamngsmåte for kalandrering , hvor det benyttes et flertall kalandervalser og et flertall myke valser som er anordnet for å begrense myke superkalandernipper mot de harde valsene.

Op<p>finnelsen vedrører videre en papirkalander for gjennomføring av fremgangsmåten iflg. oppfinnelsen, som er beregnet for umiddelbar tilkopling til en papir - eller kartongmaskin og for å drives som en såkalt superkalander, og som omfatter flere harde kalandervalser, anordnet over hverandre for å danne et valsesett, og et flertall myke valser som kan brukes til å begrense myke superkalandernipper sammen med de harde valsene.

Papiret som kommer fra tørkesonen i en papirmaskin

kan som regel ikke selges direkte: det kreves en avsluttende behandling. Et trinn i den avsluttende behandling er kalandreringen av papiret: papiret påvirkes i første rekke med hen-blikk på dets glatthet og glans, og med tanke på papirets tetthet. Kalandrer i ri', oppnåes ved at den kontinuerlige papirhane ledes gjennom nippene for samvirkende kalandervalser.

Ved de konvensjonelle teknikker skjer kalandreringen i en såkalt kalander, som er direkte koplet til papirmaskinen. Konvensjonelt kan denne behandling, om nødvendig, også suppleres ved superkalandrering i en separat ,s.k. superkalander.

De valser som benyttes i maskiner som er beregnet for papirkalandrering kan enten være " harde " eller " myke " valser.I forbindelse med denne beskrivelse skal harde valser forstås som valser i et materiale som kokillestøpt metall eller eller stål, og med en overflate som er glattpolert.

Myke valser skal i det følgende forstås som valser med en overflate av et ettergivende ,elastisk,ikke-metallisk materiale. Vanligvis er de myke valsene såkalte fylte valser,hvor det elastiske materiale består av papirbaner, som er lagt rundt valsens akse,perpendikulært på denne, og som er sterkt komprimert for å danne et sammenhengende, kompakt valsebel-egg.

I en maskinkalander er alle valsene harde, mens en superkalander ved siden av harde valser også omfatter myke valser i samme kalandersett. Superkalandere av konvensjonell utformning omfatter vekselsvis harde og myke valser i settet. Antallet myke valser er i det vesentlige det samme som antallet harde valser.

I forbindelse med denne beskrivelse vil betegnelsen "mykt valsegrep" bli brukt om kontaktlinjen i kalanderen mellom en myk valse og en hard valse som samvirker med først-nevnte. På samme måte betegner "hardt valsegrep" en kontakt-linje som i kalanderen begrenses mellom to harde valser.

Betegnelsen valsegrep eller"nipp" refererer seg til kontaklinjen mellom valser, men betyr i videre forstand det punkt på en valse eller valser hvor et nipp kan opprettes.

I foreliggende beskrivelse vil betegnelsen " åpne et nipp" bety adskillelse av valser som er i nippkontakt med hverandre og " lukke et nipp " betyr at valser som er adskilt blir brakt i innbyrdes nippkontakt.

Betegnelsen " maskinkalandrering " eller "maskin-glitting " gjelder i foreliggende kontekst bare en banebehand-ling som finner sted i harde kalandernipper slik at banen komprimeres og dens overflate glattes og får s.k. " maskinglans " . På lignende måte refererer " superkalandrering " seg til en behandling i myke valsegrep, som følge av banen får en glans som er " maskinglansen " betydelig overlegen."Men i foreliggende sammenheng betyr "superglans" ikke en spesi-ell glanskvalitet: betegnelsen angir bare generelt at glansen er oppnådd ved super-kalandrering i myke nipper. Kvaliteten av " superglans " kan således variere, f.eks. avhengig av antallet myke nipper som benyttes til superkalandrering, eller avhengig av nipptrykket. Avhengig av papirsorten og de krav som stilles til den, kan maskinkalandrering også gjennomføres ned en kalander med bare ett nipp, dvs. med bare ett valsepar. Det vanlige er imidlertid at en maskinkalander omfatter seks til åtte valser, som dermed danner fem til sju nipper.

Ved superkalandrering prøver man vanligvis å oppnå Lik glans på begge sider av banen. Derfor må det foreligge ninst to myke nipper, og det må sørges for at hver side av banen etter tur vil vende mot den harde valseflate, som antas å bidra mer enn overflaten av en myk valse til glittingen.

To myke nipper er ikke i et hvert tilfelle i stand til å gi papiret en slik " super-glans " som ville være den vanlige maskinglans betydelig overlegen. Derfor må antallet myke nipp-par være mer enn ett, og i praksis har super-kaland-ere i realiteten opp til ti nipp-par.

For å fremme produksjonen i papirindustrien har det vist seg nødvendig å prøve å oppnå en kalanderenhet som komb-inerer funksjonene av både maskin - og superkalander. Søkerens finske patentsøknad No. 761764 beskriver en såkalt maskinsuperkalander som er beregnet for tilkopling til en papirmaskin. Denne kalander består av et valsesett som omfatter konvensjonelle harde valser og et i det vesentlige like stort antall myke valser, som er anbrakt utenfor valsesettet for begrensning åv myke nipper med de harde valsene.

Ved hjelp av denne kombinasjon av den tidligere

kjente maskinkalander og superkalander er det mulig å gjennom-føre superkalandering av banen umiddelbart etter papirmaskinen uten mellomliggende trinn. Men det har vist seg at selve kaladreringsresultåtet, dvs. super-glansen som oppnås på papiret ved slike kalandreringsbehandling, ikke er jevn, men derimot flekket. Med andre ord opptrer områder med større glans lokalt i banen. Det har også vist seg at banen har en tendens til å mørkne. Dette skyldes delvis det forhold at de harde nipper er unødig harde og uelastiske.

Formålet for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en superkalander■for tilkopling til en papairmaskin og hvor driften av superkalanderen ikke forårsaker de oven-nevnte defekter av papiret, og hvor "utposning" som følge av strekking av papiret,som oppstår mellom visse nipper kan hindres.

Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe en kalander hvor banen, for påbegynnelse av behandlingen av den ledes gjennom kalanderen med letthet og uten vanskeligheter ved stor hastighet, på samme måte som ved standard maskinkalandere. For at de ovenstående og andre,nedenfor omtalte formål skal oppnås er fremgangsmåten i flg. oppfinneren i hovedsakkarakterisert vedat både de nevnte harde valser og de myke valser er innbyrdes anordnet slik at når banen trekkes igjennom, blir de harde nipper mellom harde valser lukket og superkalandernippene åpnet og at de harde nipper åpnes å og superkalandernippene lukkes for kontinuerlig superkalandrering.

En kalander for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er i hovedsakkarakterisert vedat både de harde og de myke valsene er anbrakt slik at de bæres av støtter som er forsynt med trykkorganer, slik at når banen ledes igjennom, kan nippene mellom de harde valsene lukkes og superkalander-nippene åpnes og at når anordningen benyttes for kalandrering kan de harde nipper åpnes og superkalander-nippene lukkes.

I.flg. oppfinnelsen finner superkalandrering i

forbindelse med papirmaskinen sted ved at banen ledes gjennom fire etter hverandre følgende myke nipper, hvor de to første nipper har valser med ettergivende overflater mot en og samme side av papiret,og hvor de neste to nipper har valser med ettergivende flater mot den andre, motstående overflate av papiret uten noen behandling av banen i harde nipper mellom de myke nippene.

Ved driften av kalanderen ifølge oppfinnelsen og ved bruk av fremgangsmåten kan følgende driftsvarianter komme på tale:

-startfasen

-den kontinuerlige driftsfase:

a) som superkalander

b) som maskinkalander

I startfasen kan banen ankomme periodevis, ujevnt

brettet og endog i tykke klumper til kalanderen. Ved dette trinn må de myke nipper i kalanderen være åpne, slik at man unngår skader på papirvalsene. For gjennomtrekking av banen er bare de harde nipper i drift og oppstartningsfasen fort-setter inntil det er opprettet en jevn og uforstyrret passasje av banen gjennom nippene.

Under den kontinuerlige drift skal kalanderen ifølge foreliggende oppfinnelse drives som superkalander. I : sistnevnte tilfelle er bare de harde nipper i drift. Disse tre nipper strekker til for å gi de fleste papirtyper en tilfredstillende finish.

Drift av kalanderen iflg. oppfinnelsen som superkalander er mulig i to strukturelle og funksjonelle varian-ter :

1) superkalandreringen gjennomføres bare i de myke nipper,

2) for økning av satineringseffekten, behandles banen i et hardt nipp før den ledes til de myke nipper som dannes av papirvalser.

I det harde nipp som går forut for de myke nippene, kan banen myknes noe og større ujevnheter kan jevnes ut før den egentlige superkalandrering tar til. Takket være disse to forbehandlingstrinn blir superkalandreringen av banen lettere enn om det ble brukt en"rå" papirhane.

Det skal således bemerkes at banen i superkalanderen ifølge oppfinnelsen som i superkalandere generelt,

bare blir behandlet i de myke nipper, og at passasje mel-

lom de harde nipper er begrenset til føringsfasen for banen ved oppstarting av papirmaskinen, når denne akselereres til full drift etter et avbrudd. Imidlertid kan et hardt nipp brukes foran de myke nippene som nevnt ovenfor.

I følge oppfinnelsen består maskin-superkalanderen likesom kalanderen iflg. finsk patentsøknad No.761764, av harde valser , som er anbrakt over hverandre for å danne et vertikalt valsesett i likhet med'en konvensjonell maskinkalander , og av myke valser som er anbrakt slik at det foreligger ett par myke valser mot en hard valse.

Denne kalander omfatter fortrinnsvis fire harde valser, av hvilke minst tre danner et vertikalt valsesett, og fire myke valser . Det harde valsesettet omfatter en øvre valse, to mellomvalser og en nedre valse. De myke valsene er anbrakt to og to nær de harde mellomvalser.

Maskinsuperkalanderen iflg. oppfinnelsen drives som følger: Når papirmaskinen settes i gang, har de harde valser innbyr des nipp-kontakt som ved en konvensjonell maskinkalander.De myke valsene bæres av hensiktsmessige støtteorganer utenfor valsesettet uten noen nipp-kontakt med de harde valsene.

Gjennomtrekkingen av banen gjennomføres på lignende måte som ved en konvensjonell maskinkalander, dvs. på i og for seg kjent måte. Under føringsfasen kan første og siste myke valse i banens bevegelsesretning virke som banelede valser.

Så snart den uforstyrrede passasje av banen gjennom kaladersettet er opprettet, bringes de myke valsene i'nipp-kontakt med de harde mellomvalsene. Når de myke nipper opprettes, blir de harde valsene samtidig atskilt, slik at de kommer i innbyrdes avstand og banen bare passerer gjennom ire etter hverandre følgende myke nipper, hvor glittingen av banen gjennomføres.

Ved et fordelaktig utførelseseksempel av oppfinnelsen er hver av de mellomliggende harde valser i settet forsynt med en egen drivanordning, og deres rotasjonshastighet kan reguleres innbyrdes uavhengig. Dette gjør at banes trekket. mellom andre og tredje nipp kan reguleres. De myke valser som virker mot deharde mellomvalsene er fortrinnsvis forsynt med hver sin drivanordning eller de drives med et belte fra de harde mellomvalser.

Valsene i hvert mykt valsepar som samvirker med en hard mellomvalse, er fortrinnsvis symmetrisk anbrakt med hen-blikk på senteret for vedkommende harde mellomvalse.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives mer detaljert under henvisning til noen utførelseseksempler av oppfinnelsen som er vist i tegningen, skjønt oppfinnelsen ikke er begrenset til de der viste og omtalte detaljer. Fig.l viser et sideriss av en kalander iflg. oppfinnelsen med rammestrukturer og støtte -og forskyvningsorg-aner for de forskjellige valser. Fig. 2 illustrerer stillingen av kalanderens valser under bane - gjennomtrekkingsfasen. Fig. 3 illustrerer på en lignende måte som fig. 2, valsens stilling mens kalandrering pågår. Fig. 4 representerer en annen kalanderutførelse i følge oppfinnelsen med valsene i kalanderstilling.

Maskinsuperkalanderen som er vist i fig. 1 er montert i forbindelse med en papirmaskin for kalandrering av

banen W, som forlater papirmaskinen. Kalanderrammen består av to vertikale bjelker 20 og 21 på hver side av maskinen. Kalandervalsene er avstøttet mellom de vertikale bjelkene 20 og 21. Valsene 11,12,13 og 14 er myke valser som i og for seg er kjent fra superkalandere, de kan f.eks. være papirvalser. Valsene 15,16,17 og 18 er valser med hard overflate, som i

og for seg er kjent fra maskinkalandere, de kan f.eks. være kokillestøpte valser. Som vist i fig. 1,2 og 3 , er de harde valsene 15 -18 anbrakt oppå hverandre i et sett, slik at deres akser ligger i et felles vertikal plan V - V. Mellomvalsene 16 og 17 har større diameter enn den harde , nedre valse 15, og den harde, øvre valse 18. Fig. 1 viser den innbyrdes plassering av valsene når kalanderen er i drift i flg. oppfinnelsen, som en superkalander i kontinuerlig drift. I dette til felle er nippene Sl,S2 og S3 mellom de harde valser 15,16 og 17 og 18 åpne, mens de myke valsene 11,12,13 og 14 er i nipp-kontakt med mellomvalsene 16, 17 og begrenser kalandrerings-nippene N1,N2,N3 og N4. Banens inntreden i kalanderen er bet-egnet med W ut. I fig. i er banens inntreden W - inn styrt av en ledevalse 10, hvis støttelagre er festet til siden av de vertikale bjelker 21.Banen W trer ut av kalanderen ført av ledevalsen 19. Støttelagrene for valse 19 er festet til utsiden av kalanderrammens vertikale bjelker 21.

I den utførelse som er vist i fig. 1 er nedre harde valse 15 dreibart festet til fundamentet. De øvrige harde valser 16,17 og 18 er festet til dreibare bærearmer 26,27,28,som ved hjelp av støtter 29 og dreieaksler 30 er montert på inn-siden av de vertikale bjelker 20. For vertikal forskyvn-

ing av de harde valser 15,16 17 og 18 er trykkorganer montert på toppen av de vertikale bjelker 20. f.eks. i form av membran motorer 41, hvor stangen 4 2 er i kontakt med vektarmen 43. Støttearmene 26,27 og 28 for de harde valser 16,17 og 18 er koplet til trykkorganene 41 via de vertikale stengene 42 og 44

Det foreligger f.eks. to membranmotorer 41 på hver side av rammen, likesom det foreligger to stenger 42,43 og 44. Stangen 44 er skjematisk vist i fig. 1 med stiplet strek. De vertikale stenger 44 og støttearmene 26,27 og 28 er innbyrdes tilpasset slik ,45, at når kalandervalsen 16,17 og 18 løftes ved hjepl av motoren 41, vil det dannes vertikale avstander , fortrinnsvis med jevn bredde, mellom to og to kalandervalser.

Når de harde nipper Sl,S2 og S3 lukkes, hviler valsene 15,16, 17 og 18 fritt med sin egen vekt på hverandre, båret av sine armer 26,27 og 28.

I enkelte tilfelle kan det være fordelaktig at ned-^re mellomvalse 16 er dreibart festet på ett sted. I dette tilfelle kan bærearmene 26 med sine støtteapparater utelates. Løftingen av valsene 17 og 18, som medfører at nippene Sl og S2 åpnes samtidig, blir forholdsvis enkel i dette tilfelle. Men nederste valse 15 krever en egen mekanisme for heving og senking av valsen, dvs. for åpning og lukking av nippet S3.

For avstøtting av de myke kalandervalser 11,12,13 of 14 foreligger det horisontale braketter 22,23,24 og 25 på innsidene av de vertikale bjelkene 20 og 21. Brakettene bærer de myke valser 11-14 via vertikale armer 31,32,33 og 34. Armene 31 - 34 er i de ytre ender ved hjelp av dreieaksler 35 dreibart festet til de horisontale bjelker 22,23,24 og 25. For åpning av kalandernippene N1,N2,N3 ogN4 eller for lukning og belastning av dem er de motstående ender av de vertikale armpar 31,32,33 og 34 festet til horisontale armpar 38 og 39 som i sin tur er i kontakt med trykkorganer som er montert

på de andre ender av bjelkene, f.eks. membranmotorer 36 og 37. Armparene 38 og 39 er koplet til de motstående ender av armene 31,32,33 og 34 med en slik anordning 40 at begge armer 31,32,3, og 34 kan dreies av ett trykkorgan 36,37. Etter-som papirvalsene 11, 12,13 og 14 er ettergivende og deres diametre således er variable , må anordningen dog være slik at hver valse 11,12,13 og 14 blir belastet for.seg. Derfor omfat ter anordningen 40 en vektarm 49 som i sentrum er koplet til belastningsarmer 38,39 ved hjelp av en dreietapp 46. Endene av armene 49 er ved hjelp av en dreietapp og en avlang åpning 47, 48, eller på en annen måte med tilsvarende virkning,

koplet til de ytre ender av de vertikale armpar 31,32,33,

og 34. Det kan selvsagt anordnes individuelle belastnings-organer for hver myke valse 11,12,13 og 14.

I det følgende skal driften av kalanderen iflg., fig 1 beskrives under henvisning til fig. 2 og 3. I den fase da banen W trekkes gjennom, f.eks. når papirmaskinen akslerer-es til full hastighet, vil kalandervalsene befinne.seg i de stillinger som er vist i fig. 2,slik at kalandernippené N1,N2, N3 og N4 er åpne og det er et konstant gap ved disse nipper. De harde nippene Sl,S2,S3 lukkes og banen føres slik at banen W-inn trer inn i kalanderen,ført av en myk kalandervalse 11A, og forløper gjennom nippene S1,S2 og S3 mellom de harde valsene 15 A - 18 A. Fra siste nipp S3 ledes banen W ut fra kalanderen ( W ut ) ved hjelp av den myke valse 14 A. Så snart et uforstyrret løp av banen W gjennom kalandersettet er opprettet og stabilisert, drives trykkorganene 36, 37 for å bevege de myke kalandervalsene 11B,12B13B og 14 B til de stillinger som er vist i fig. 3, slik at disse myke valser får nipp-kontakt med de harde valsene 16 B, 17 B og de myke nippene N1,N2,N3 og N 4 begrenses. Mens de myke nipper Nl,N2,N3 og N4 dannes, betjenes trykkorganene 41 samtidig til å bevege de harde valser 15 A-18 A ut av gjensidig kontakt, slik at det dannes et vertikalt gap 1 mellom dem slik det vil sees av fig 3. Kalanderen vil da med de myke nipper Nl,N2,N3 og N4 gjen-nomføre superkalandrering av banen W i on-line-drift. Etter å ha forlatt kalanderen går banen W til opprulling på konvensjonell måte.

Mellomvalsene 16 og 17 er forsynt med en egen drivanordning, og det samme gjelder fortrinnsvis de myke kalandervalsene 11,12,13 og 14, skjønt det er mulig å utlede deres drift f.eks. ved removerføring fra mellomvalsene. Rotasjons-hastighetene av valsene 16 og 17 kan justeres uavhengig av hverandre, slik at det er mulig å styre banens strekk mellom andre og tredje nipp N2 og N3 , slik at det ikke kan forekomme "posning"av banen W.

Som vist i figuren 1,2 og 3 , er de myke valse-

ne 11,12,13 og 14 anordnet slik at valsene 11 og 13, 12 og 14

er parvis anbrakt på motstående sider av mellomvalsene 16

og 17,- symmetrisk, i forhold til mellomvalsenes akser. Dette fører til at nipp -belastningene i nippene Ni og N2 og i N3

og N4 som er motstående, vil oppheve hverandre uten å.føre til avbøyning av valsene 16 og 17. I fig.2,3 og 4 er de myke valsene antydet ved inntegning av skrå diameterene. En valse med egen drift kan indentifiseres ved sirkelen som er delt opp i sektorer i sentrum.

Fig. 4 viser en kalander som en funksjonell variant av foreliggende oppfinnelse, hvor stillingene av de harde og myke valser svarer til superkalanderen i drift. Denne gjen-ivelse avviker fra fig. 1-3 ved at en hard valse 18 c er anbrakt slik at den sammen med mellomvalsen 17 c begrenser et hardt nipp No foran de myke valser 11 c og 13 c. Ved det strukturelle alternativ som er vist i fig. 4 forutsettes således at det mot øvre mellomvalse 17 c dannes ialt tre nipper, dvs. et hardt nipp NO og to myke nipper Ni og N2. De to sistnevnte dannes når valsene lic og 13 c presses mot valsen 17 c. Hva angår nedre mellomvalse 16 c er utførelsen iflg.fig. 4 identisk med den som er vist i fig. 1-3, dvs. de myke valser 12 c og 14 c begrenser myke superkalandrerende nipper N 3 og N4 sammen med nedre mellomvalse 16 c.

Den innbyrdes plassering av nippene NO,Ni og N2 må velges slik at nipp-belastningene opphever hverandre, slik at det ikke forårsakes unødige avvik av mellomvalsen 17 C. Den enkleste form er slik at den myke valse lic og dermed nippet N 1, ligger i vertikalplanet V-V for settet som dannes av de harde valser 17 c- 15 c, mens nippene som begrenses av den harde valse 18 c og den myke valse 13 c mot mellomvalsen, dvs. No og N2, er symmetrisk anordnet i forhold til dette vertikalplan' V-V. Dette betyr at kalandreringsbelastningene er like i nippene NO og N 2.

Driften av denne kalanderutførelse i den fase når kalandrering settes i gang og banen føres gjennom kalanderen er lik den som er omtalt i forbindelse med fig. 1-3. Det betyr at de myke nippene Ni -N4 er åpne under innføring av banen og nippene N0,S2 og S3 er lukket. Således svarer nipp NO i fig. 4 til nippSl i fig. 1-3.

Den avgjørende forskjelli driften av kalanderen iflg. fig. 4, og den utførelse som er vist i fig. 1-3 er på den annen side at det harde nipp NO iflg. fig. 4 også benyttes under kontinuerlig drift, når superkalandrering gjen-nomføres .

Hensikten er at større ujevnheter som måtte forekomme i banen kan elimineres ved hjelp av det harde nipp NO, slik at superkalandreringen i de myke nipper lettes og forsterkes. Som vist i fig. 1 - 3 er de harde nippene S åpnet under superkalandrering. Men i enkelte tilfelle kan kalanderen også benyttes slik at siste harde nipp S3 mellom valsene 15 og 16 holdes lukket lett, dog slik at det ikke oppstår svartglitting eller flekking av banen. Den nevnte drift kan lett oppnås i et tilfelle der nedre mellomvalse 16 er fast anordnet og nederste harde valse under belastning presses mot denne.

Oppfinnelsen er angitt i de etterfølgende krav

og forskjellige detaljer kan variere innenfor oppfinnelsens ramme slik denne er definert i kraven.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for papirkalandrering, hvor det benyt-. tes et flertall harde kalandervalser ( 15,16,17,18 ) og et flertall myke kalandervalser! 11,12,13,14 ), som er anordnet slik at de sammen med de harde valsene begrenser myke superkalandernipper ( Nl,N2,N3,N4),karakerisert ved at de harde valsene ( 15,16,17,18 ) likesom de myke valsene / 11,12,13,14 ) anordnes slik i forhold til hverandre at når banen føres igjennom ( fig. 2 ) er de harde nipper (Sl, S2,S3) mellom de harde valsene ( 15,16,17 og 18 ) lukket, og superkalandernippene ( Nl,N2,N3,N4) åpnet, og at de harde nipper ( Sl,S2,S3) åpnes og superkalndernippene ( Nl,N2,N3 N4 ) lukkes for kontinuerlig superkalandrering.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at superkalndreringen forsterkes ved hjelp av et hardt nipp )N0) før superkalandreringen gjennom- føres.

3. Papirkalander for gjennomføring av en fremgangsmåte som angitt i kravene 1 eller 2, som er beregnet for umiddelbar tilkoplimg til en papir eller kartongmaskin og for drift som en såkalt maskinsuperkalander, og som omfatter et flertall harde kalandervalser ( 15,16,17,18 ), som er anbrakt over hverandre for dannelse av et valsesett ( 15,16,

17,18 ,15, 16B ',17B' ) og et flertall myke valser ( 11,12, 13,14 ) som anbringes slik at de sammen med de harde valser begrenser myke superkalandernipper ( Nl,N2,N3,N4 ), karakterisert ved at de harde valsen (15,16,17,18 ) likesom de myke valsene ( 11,12,13,14 ) er anordnet slik at de bæres av støtteorganer (25-35) som er utstyrt med trykkorganer ( 38 , 39 , 41) ,slik at de harde nippene (Sl,S2,S3 ) mellom de harde valsene ( 15,16,17,18 ) kan lukkes og superkalandernippene ( Nl,N2,N3,N4 ) kan åpnes mens banen ledes gjennom anordningen (fig.2) og at organene (26-35,38,39,41 ) kan betjenes for kalandrering slik at de harde nippene ( Sl,S2,S3) åpnes og superkalandrealandernippene ( NI,N2,N3,N4,) lukkes 4. Kalander som angitt i krav 3, karakterisert ved at minst tre av de harde kalandervalser (15-18) er anordnet over hverandre i stort sett ett og samme vertikalplan (V-V,V'-V') og at to (16,17) av de harde valsene som er anordnet ovenfor nederste valse (15:15C), har større diameter enn den nederste valse (15:15C).

5. Kalander som angitt i krav 3 eller 4 karakt-eriseresved at kalanderen omfatter fire myke valser (11,12,13,14) som er anordnet slik at de begrenser myke nipper(Ni,N2,N3,N4) sammen med mellomvalser (16,17) i det harde valsesettet (15-18).

6. Kalander som angitt i krav 3,4 eller 5 , karakterisert ved at en hard valse ( 18C) i kalanderen er anordnet slik at den sammen med de øvre mellomvalse (17 C) begrenser et hart nipp (NO) foran de myke valser (NI,N2,N3,N4) i kalanderen (fig.4).

7. Kalander som er angitt i krav 6, karakterisert ved at det mot øvre harde mellomvalse (17C) drives to myke valser ( lic og 13C),som begrenser to myke nipper ( Ni og N2 ) i tillegg til nevnte harde nipp (NO)(Fig.4)

8. Kalander som angitt i krav 3-7 , karakterisert ved at de myke nipper(Ni og N2,og N% ogN4) er anbrakt parvis symmetrusk i forhold til det vertikale plan (V-V) som passerer gjennom de harde valsenes akser.

9. Kalander som angitt i krav 3-8 , karakterisert ved at de myke nippene ( Nlog N2,N3 ogN4 ) er anordnet parvis motstående i forhold til aksene for de harde mellomvalser (16 og 17).

10. Kalander som angitt i krav 3-9, karakterisert ved at de harde mellomvalser (16 og 17) i kalander settet er forsynt med hver sin egen hastighetsregulerbare drivanordning slik at banens (W) strekk mellom andre (N2)og tredje (N3) nipp er regulerbart.

11. Kalander som er angitt i krav 3- 10, karakterisert ved at nederste valse(15) eller nest nederste valse (16) i kalandersettet som består av harde valser er fast anordnet på sitt fundament, og at de øvrige harde valsene (17 og 18) bæres av støttearmer (26,27 og 28 ) eller tilsvarende, som ved hjelp av trykkorganer ( 41,42,43,44,45) kan heves og senkes for åpning og lukking av de harde nippene (S1,S2,S3).

12. Kalander som angitt i krav 3 -11, karakterisert ved at de myke kalandervalsene (11,12,13,14) er båret av støtte armer ( 31,32,33,34) som fortrinnsvis er i det vesentlige vertikale og at det for påvirkning av disse støttearmer (31,32,33,34) er anordnet trykkorganer (36,37,38 39,40) ved hjelp av hvilke de myke nippene ( Nl,N2,N3,N4) kan åpnes mens banen (W) trekkes igjennom,hhv.lukket og belastet når kalandrering finner sted