NO803068L - Kalander. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kalander for papir

eller tilsvarende materiale,som er beregnet for umiddelbar tilkopling til en papir - eller kartongmaskin for gjennomføring av kalandreringen av papirbanen som kommer fra maskinen, og som omfatter et flertall harde valser og minst en myk valse.

Papiret som kommer fra en papirmaskins tørkesone er vanligvis ikke egnet for salg som sådant, men må gis en avsluttende behandling. En av de avsluttende behandlingstrinn er kalandreringen av papiret. Da påvirkes i første rekke papirets glatthet og glans eller finish og papirets tetthet.Kalandreringen gjennom-føres ved at den kontinuerlige papirbane ledes gjennom trykk-nippene mellom samvirkende kalandervalse.

Ved konvensjonelle teknikker gjennomføres kalandrering ved hjelp av en såkalt maskinkalander i umiddelbar tilknytning til papirmaskinen. Når det kreves kan denne behandling supple-res ved superkaladrering som gjennomføres i en separat s.k. superkalander.

Valsene som er i bruk i maskiner for papirkalandrering kan være " harde " eller " myke " valser.Harde valser er i foreliggende sammenheng valser fremstilt av kokillestøpt jern eller stål med en glattpolert hard overflate.Myke valser skal i det følgende forstås som valser der overflatelaget består av et ettergivende, elastisk ikke-metallisk materiale. Vanligvis er de myke valsene såkalte fylte valser,hvor det ettergivende materiale består av folier som er montert på valsens kjerne eller aksel i en rett vinkel mot denne, og er blitt sterkt komprimert for å danne et sammenhengende,kompakt valsebelegg.

I en maskinkalander er alle valsene harde, i en superkalander foreligger det i tillegg myke valser i ett og samme kal-andersett.

De konvensjonelle superkaladere,som i og for seg er kjent omfatter hovedsaklig vekselsvis harde og myke valser i settet. Antallet myke valser er i det vesentlige det samme som antallet harde valser.

I forbindelse med beskrivelsen av foreliggende oppfinnelse benyttes betegnelsen " mykt nipp ", som angir kontaktlinjen i kalanderen mellom en myk og hard samvirkende valse. På samme måte betegner " hardt nipp " kontaktlinjen som begrenses mellom to harde valser i kalanderen.

Betegnelsen "nipp" eller "nippsone" angir kontaktlinjen mellom de to valsene, men kan forstås videre, og betegner da den sone av valsen eller valsene hvor et nipp kan opprettes. I foreliggende beskrivelse benyttes uttrykket " å åpne et nipp" for å adskille de valsene som befinner seg i gjensidig nippkontakt.

Betegnelsene "maskinkalandrering" og "maskinglitting" er i denne kontekst en banebehandling som utelukkende finner sted i harde kalandernipper og som fører til at banen komprimeres og dens overflate glattes for å få s.k. "maskinfinish".På lignende måte betyr " superkaladrering " eller " superglitt-ing " den banebehandling som finner sted i myke nipper og som fører til at baneoverflaten får en glans som er overlegen i forhold til " maskinfinish ".

I enkelte tilfelle kan det i forbindelse med superkalandrering også tenkes bruk av harde nipper. I den foreliggende beskrivelse angir uttrykket "superglans" ikke en bestemt glanskval-itet, men generelt at glans er i det minste delvis fremkalt ved en superkalandreringsprosess i myke nipper. Graden av "super-glansen" kan variere, avhengig av f.eks. antallet benyttede myke nipper i superkalandreringsprosessen eller nipptrykket.

Maskinkalandrering kan ,avhengig av det papir som behandles og av de krav som stilles til det, også gjennomføres med en ett-nipp-kalander,dvs. en kalander som bare består av ett valsepar. Men vanligvis omfatter kalandersettet 6 -8 valser,

som dermed begrenser 5-7 nipper.

Ved superkalandrering er det vanlig å ta sikte på lik glans på begge sider av papiret. Derfor sørges det for at banen passerer gjennom de myke nipper på en slik- måte at begge sider av banen vekselsvis vender mot en hard valse, hvis harde flate antas å bidra sterkere til glansdannelse enn en

myk valseflate.

To myke nipper er ikke under enhver omstendighet i stand til å gi papiret slik "superglans" som ville være vesentlig overlegen i forhold til maskinfinishen. Derfor brukes vanligvis mer enn ett mykt valsepar og forskjellige superkalander-sett kan i realiteten omfatte opptil ti nipp -par.

Med henblikk på den økende kapasitet i papirmaskin-produksjon en har det vist seg hensiktsmessig å prøve å til-veiebring en. kalanderenhet som i seg selv kombineres funks-jonene for både maskinkalanderen og superkalanderen.

Søkerens finske patentsøknad No. 761764 beskriver således

en såkalt maskin-superkalander som er beregnet for tilkopling direkte til en papirmaskin. Denne kalander omfatter et kon-vensjonelt valsesett som utgjøres av harde valser, og et i det vesenttlige tilsvarende antall myke valser, som er anbrakt utenfor det harde valsesett for begrensning av myke nipper

mot de harde valsene.

Ved hjelp av denne kombinasjon av en maskinkalander

og en superkalander er det mulig å gjennomføre superkalandrering av banen på ønsket måte umiddelbart etter papirmaskinen uten mellomliggende trinn. Men det har vist seg at resulatatet av selve kalandreringsprosessen d.v.s. den superglans som papiret får ved slik kalandrering, i visse tilfelle ikke blir tilfredstillende. Det er observert at glansen er flekket i stedet for å være jevn,dvs. banen har områder med sterkere glans enn andre.Det er også observert at banen har en tendens til å mørkne lokalt. Dette skyldes delvis at de harde nippene er unødig harde og uelastiske med henblikk på det produserte papir.

Hvis kalanderen ifølge finsk patentsøknad No.761764

er konstruert for stor papirbredde ( 7-8 meter ), har den videre den ulempe at de myke valser på grunn av deres konstruksjon og utilstrekkelige stivhet må ha en nokså stor diameter. Dette medfører forskjellige strukturelle og funksjonelle ulemper som påvirker hele kakalderkonstruksjonen.

Formålet for foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en superkalander for tilkopling til en papirmaskin, hvilken superkalander er fri for de strukturelle og funksjonelle ulemper som er nevnt ovenfor. Kalanderen skal ifølge oppfinnelsen også drives på en slik måte at innføringen av banen, når papirmaskinen settes i gang og når kalandrering bekynner å finne sted kan ved full papirmaskin eller kartong-maskinhastighet,dvs. mens papirmaskinen drives kontinuerlig med jevn mormalhastighet.

Med henblikk på å oppnå de vente formål, er kalanderen ifølge oppfinnelsen hovedsakligkarakterisert vedat den omfatter minst to spesifikke kalandreringsenheter, som er anbrakt adskilt fra hverandre i en og samme rammekonstruksjon på dennes forskjellige sider og at hver kalanderenhet omfatter minst en mellomvalse og to harde begrensningsvalser, som begrenser nipper med nevnte mellomvalse på stort sett motstående sider av denne., og at i det minste en del av nippene ved hjelp av trykkorganer kan åpnes og holdes åpne for innføring av banen gjennom kalanderen i startfasen, f.eks. når papirmaskinen startes opp.

En kalander ifølge et fordelaktig utførelseseksempel

av oppfinnelsen er forsynt med et i og for seg kjent tautrekk ved hjelp av hvilket innføringen av banen i alle fall finner delvis sted.

Ved det utførelseseksempel som oppfyller hovedformål-

ene ved oppfinnelsen omfatter kalanderen ifølge oppfinnelsen

to kalanderenheter, som begge har en myk valse som mellomvalse. Derved er enhetene superkalanderenheter, og de er utelukkende beregnet for superkalandrering. De geometriske akser av de tre valsene i en enhet ligger i det vesentlige i ett plan. Således er de harde valsene anordnet motstående på hver sin side av mellom-valsen og belastningene i nippene opphever hverandre. Følgelig kan den myke valse være en valse med forholdsvis liten diameter. De harde valsene er fortrinnsvis justerbare med henblikk på avvik, eller de er valser med minimalt avvik, slik at man oppnår størst mulig ensartethet i det lineære trykk tvers over banen.

I en superkalanderenhet ifølge oppfinnelsen vil en og samme side av banen vende mot de harde valsene i begge nipper. Hvis der er ønskelig å behandle begge sider av banen på samme måte, må banen ledes til en annen superkalanderenhet, hvor banen forløper slik at motstående side vil vende mot de harde valsene.

Banen som utsettes for kalandrering kan vise asymmetri eller såkalt tosidighet når det gjelder struktur og egenskaper i en slik grad at en side krever mer kalanderbehandling enn den andre for oppnåelse av lik glans på begge sider. I slike tilfel-ler kan det anordnes et ulikt antall superkalanderenheter og det ønskede resultat kan i enkelte tilfelle oppnås endog med bare en superkalanderenhet.

De følgende funksjonelle varianter må tas i betraktning når en kalander ifølge oppfinnelsen benyttes:

- startfasen

- den kontinuerlige driftsfase.

- I startfasen kan banen ankomme periodisk,ujevnt, i

brettet stand eller endog i store klumper til kalanderen. Kalanderens myke nipper må da være åpne for at man skal unngå skader på de myke valsene. Innføringen av banen gjennom kalanderen kan gjennomføres ved hjelp av et tautrekk, i alle fall ved superkalanderenheter, og startfasen fortsetter, inntil banen løper kontinuerlig og uforstyrret gjennom kalanderen og gjennom nippene på en stabilisert måte.

Kontinuerlig drift av kalanderen ifølge oppfinnelsen i form av en superkalander kan gjennomføres ved bruk av to strukturelle og funksjonelle varianter.

(1) Superkaladrering gjennomføres bare i de myke nippene.

(2) For å fremme og bedre superkalandreringen,behandles banen i ett eller flere harde nipper før den ledes inn i de myke

nipper som begrenses av fylte papirvalser.

I de harde nippene eller nippene som går forut for de myke nippene, kan banen bli noe myknet og dens større ujevnheter elimin-ert før den egentlige superkaladreringen begynner. Takket være disse to forbehandlingstrinn, vil superkalandreringen av banen bli lettere og mer effektiv enn dersom man måtte behandle en

" rå " papirbane.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives i detalj

under henvisning til noen utførelseseksempler som er gjengitt i figurene. Oppfinnelsen er dog ikke begrenset til de viste og omtalte detaljer. Fig. 1 er et sideriss av en kalander ifølge oppfinnelsen med rammekonstruksjonen og organer som støtter og forskyver de forskjellige valser Fig. la er en skjematisk gjengivelse av valsenes stil-ling i kalanderen iflg. fig. 1 i den fase der banen ledes gjennom og av tausysternet.

Fib. 1 b viser et snitt gjennom enden av kalandervalsen. Fig. 2 representerer et annet utførelseseksempel av kalanderen ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser et utførelseseksempel av oppfinnelsen med to kalanderenheter, hvor mellomvalsene er stasjonert , men dreibart anordnet. Fig. 4 viser et utførelseseksempel av oppfinnelsen som omfatter to superkalanderenheter, hvor planene som skal passere gjennom valseaksene er skråstil£ i forhold til vertikalplanet .

Fig 5 a - 5 f viser forskjellige skjematisk gjengitte utførelser av oppfinnelsen.

Kalanderen som er vist i fig. 1, omfatter seks valser, som er anordnet i to grupper på tre valser hver, og disse grupper vil i det følgende bli omtalt som superkalanderenheter.

Første enhet omfatter valsene 1,2 og 3, av hvilke 1 og

3 er konvensjonelle harde valser av et materiale som f.eks kokillestøpt jern. Mellomvalsen 2 er en myk s.k. fylt valse. Valsene 1 , 2 og 3 er anordnet over hverandre og danner et

sett med sine geometriske aker beliggende i det vesentlige i ett vertikalplan. Mellom valsene i dette sett eller denne enhet begrenses således myke nipper NI og N2 på motstående sider av valsen 2. Disse valsene er anordnet på to vertikale rammer 5 og utkragende braketter 6 på rammene.

Lagerhusene 8: for valsen 3 er faste og hviler på brak-etten 6. Valsene 1 og 2 er forsynt med belastnings - og løfte-organer 9, som sammen med sine nødvendige mekanismer er i og for seg kjent for fagfolk og kan være av en valgfri type som egner seg for formålet.

Den andre superkalanderenhet omfatter, på lignende måte som omtalt ovenfor, de harde valsene 11 og 13 og en myk valse 12 mellom dem, hvor nippene som begrenses mellom valsene er betegnet med N 3 og N 4 . Valsen 13 bæres av faste lagre i lagerhus på brakettene 7.. Valsene 11 og 12 er også i denne enhet utstyrt med belastnings - og løfteorganer 9. Kalander-enehtene er monter på forskjellige sider av den vertikale ramme 5.

I kalanderrammen, stort sett i rammens midte, er en papir-lede - og spredevalse 10 dreibart anordnet. I hver kalanderenhet A 1 og A 2 er valsene anordnet slik i forhold til hverandre at deres akser ligger i det vesentlige i ett vertikalt plan. Valsene 3 og 13 er forsynt med hver sin egen drivanordning, f.eks. en elektrisk motor med variabel hastighet. Valsene 1,2,11 og 12 har fortrinnsvis hver sin driv-motor , men de kan også drives fra valsene 3 og 13, f.eks.

med remdrift.Individuelle drivanordninger kan være nødvendige især i startfasen.

Funksjonelt illustrerer fig. 1 kalanderen iflg. oppfinnelsen i normalog kontinuerlig drift, hvor nippene mellom valsene er lukket i begge superkalanderenheter. Driften av første enhet oppnås via en drivanordning med variabel hastighet som er koplet til nedre valse 3, og valse 2 roteres av nedre valse 3 , mens valse 1 i sin tur roteres av valse 2

via nipp-kontakten.

Banen W som kommer fra en papirmaskins tørkesone,

ledes i retning W inn til første superkalanderenhet og inn i det myke nipp N 1 mellom valsene 1 og 2, hvorfra banen går

på overflaten av valse 2 og videre til det andre myke nipp N 2. Som vist i figuren, vender undersiden av banen W i begge nipper mot den myke valse 2. Vanligvis blir banen i et superkal-andernipp mer glittet på den side som vender mot den harde valsen. Etter nippet N 2 følger banen valsen 3 og ledes over papirlede - og spredevalsen 10 til den andre superkalanderenhet .

Driften av den andre superkalanderenhet gjennomføres i prinsippet nøyaktig som driften av første,dvs. ved hjelp av en drivanordning som er koplet til nedre valse 13, hvorpå valsene 12 og 11 får sin bevegelse indirekte fra nedre valse via friksjonskontakt.

Drivanordningen for valse 13 er hastighetsregulerbar, slik at det kan opprettholdes et hensiktsmessig banestrekk mellom første og andre kalanderenhet. I andre superkalanderenhet kommer banen inn på overflaten av valse 11, først ved nipp N3 og fortsetter på overflaten av valsen 12 til nipp N 4 .Deretter ledes banen i den retning som er antydet med pilen W ut til en rullingsanordning som ikke er vist. Som vist i fig - uren , vil den myke valse i andre superkalanderenhet, i begge denne enhetens nipper N 3 og N 4 ha den side av banen vendt mot seg, som i første enhet vendte mot den harde valse. Der - ved oppnås at begge sider av banen får lik behandling.

Det skal dog bemerkes at banen som trer inn i kalanderen kan være tosidig, slik at en side får glans lettere enn den andre. En bane som produseres i en en-vire planviremaskin vil f.eks. ha en glattere øvre flate enn undersiden som vendte mot viren. Dersom en slik bane behandles i kalanderen i flg. fig. 1,

og dersom det erønskelig å forsikre seg om at glansen blir lik på begge banesider,kan det i andre superkalanderenhet ,som gir

glans til banens underside, innstilles et høyere nipptrykk enn i første kalanderenhet.En slik progressiv økning av nipp-bel-astningen er også gunstig for kalandreringsprosessen på andre måter . Det som er nevnt ovenfor vedrører kalanderens funksjon ved kontinuerlig drift. Oppstartingen av kalander-

en avviker fra det ovenfor nevnte ved at alle nipper er åpne, slik at man unngår skader på de myke valser i dette trinn. Innføringen av banen kan da ikke gjennomføres på samme måte i en konvensjonell maskinkalander eller f.eks. i maskinsuperkalanderen som er omtalt i finsk patentsøknad No. 761764,hvor det brukes harde nipper.Kalanderen ifølge oppfinnelsen er derfor forsynt med et tautrekk av en type som i og for seg er kjent , f.eks.som brukt i trykk -eller tørkesonen' i en papirmaskin.

Tautrekket er skjematisk illustrert i fig. 1 a og 1 b

og er i prinsippet likt det som er beskrevet i US patent No. 1 lo4 759, og som er beregnet for tørkesonen i en papirmaskin. Tautrekket omfatter to endeløse tau 15 og 16, som er anordnet slik at de forløper nær en av de to vertikale rammebjelker for kalanderen ,iført av skiver 17 og i spor 18 i kal-andervalsens mantel. Fig. 1 b er et skjematisk snitt gjennom enden av valse 2, med tausporet 18 og tauetauene 16 og 17.

Fig. 1 a viser kalanderen i startfasen,når nippene N 1,N2,N 3 og N4 holdes åpne. En forholdsvis smal strimmel av banen

(W inn), som kommer fra tørkesonen,blir innført i halsen mellom tauene 15 og 16 i det punkt hvor tauene ledes inn i spor-

et 18 i valse 2. Denne frontende eller " hale " følger mellom tauene 15 og 16 når disse vandrer rundt kalendervalsene i banens løp, slik det fremgår av kalanderdriften. Etter at inn-føring av banen gjennom hele kalanderen er sikret, lukkes nippene for kalandrering. I innføringstrinnet for banen må valsene 1,2,11 og 12 drives positivt. Som tidligere nevnt,kan hver av dem ha en egen drivanordning,som fortrinnsvis er en motor med variabel hastighet, eller de kan utlede sin rotasjon f.eks. ved hjelp av remdrift, fra valsen hhv.13, som begge er utstyrt med hovedmotorer.

Kalanderen iflg. fig. 2 skiller seg fra den som er vist

i fig. 1 ved at første superkalanderenhet fortsatt omfatter en fjerde valse 4, som er en hard valse og begrenser et hardt nipp NO med valsen 1. Fortrinnsvis er denne valse 4 anordnet

slik at dens akse befinner seg i samme plan som det plan som tenkes gjennom aksene for valsene 1,2 og 3 , men andre anord-ninger er også mulige.

Hensikten med valsen 4 er å jevne ut større ujevnheter som fore-ligger i den bane som kommer inn i kalanderen og å mykne banen før superkalandrering finner sted, slik at sistnevnte prosess f r emme s..

I kalanderen ifølge fig. 2 er det videre antydet en ekstra ledevalse 10 a , som er anordnet utenfor valsesettet, slik at banen som skal kalandreres kan ledes over den mellom nippene N 1 og N 2. Valsen 10 a virker på den måte som er kjent fra konvensjonelle superkalanere, som banespredevalse.

Kalanderen ifølge fig. 2 drives ved kontinuerlig

drift slik at banen W trer fra den retning som er antydet med pilen W inn,først inn i det harde nipp NO og deretter passerer på den harde valseoverflate 1 til første myke nipp N 1. Deretter ledes banen W til spredevalsen 10 a og over denne valse til andre myke nipp N 2. Banen ledes deretter av en andre spredevalse 10 til andre superkalanderenhet. I det foreliggende tilfelle vil banens W underside vende mot den harde valse i nippene N 1 og N 2, og undersiden vil i denne enhet få sterkere glans enn oversiden.

I den andre superkalanderenhet ledes banen W inn i nippet N 3, slik at oversiden av banen, som i nipp N 2 vendte mot

den mykevalse 2, vå vil vende mot den harde valse 11. Som nevnt i forbindelse med fig. 1, er den opprinnelige glattheten på oversiden av banen ofte bedre enn glattheten av undersiden. I slike tilfelle kan det være mulig å benytte et lavere linjetrykk i andre superkalander enn i det første. Etter nipp N 3 følger følger banen overflaten av den myke valse 12, og fortsetter slik til nipp n 4, hvorpå banen kan ledes over nedre valse til en opprullingsanordning ( ikke vist ).

Valsene 10 og lo a som er vist i fig. 1 og 2, er nød-vendige med henblikk på å styre et feilfritt løp av banen fordi banen tenderer til å bli strukket i de myke nipper. Det kan i enkelte tilfelle, f.eks. avhengig av papirtypen som skal kalandreres eller det benyttes linjetrykk, være nødvendig å anordne en spesiell spredevalse på hver banestrekning mellom to nipper.

Rammekonstruksjonen av kalanderen ifølge oppfinnelsen muliggjør opprettelse av et praktisk lagringsted for reservevalsene for kalanderen, slik at reservevalsene er umiddel-

bart for hånden for rask utskiftning ved en valseskade. Dette konstruktive trekk er illustrert i fig. 2, hvor anordning av to reservevalser 111 og 112 er antydet skjematisk og med stip-lede streker. 111 angir en hard reservevalse og 112 en myk reservevalse.De organer som avstøtter disse valser og den meka-nisme som kreves for bevegelse og løfting av dem er utelatt fra figuren, idet de ikke direkte hører med til oppfinnelsen.

Det er avgjørende i utførelseseksemplene iflg. fig. 1 og

2 atkalanderen består av superkalanderenheter hvor en myk

valse er anordnet mellom to harde valser. Det kan foreligge flere enn to slike enheter, avhengig av behovet for kalend-rering av den aktuelle papir - eller pappbanen eller av andre omstendigheter.Det er heller ikke nødvendig at kalanderenhetene består av vertikale valsesett. I enkelte tilfelle kan super-kalanderenhetene også anordnes horisontalt. Den konstruksjon som er vist i fig. 3 avviker fra de som er vist i fig. 1 og 2 ved at mellomvalsene 102 og 12 for kalanderenhetene A 2 og A 100 er fast understøttet for rotasjon på støttene 15 og 18, som bæres av rammen 5, mens de øvrige valser i denne kalander bæres av armer som er koplet til trykkorganer. Støttene 15 og 18 har regulerbare stillinger.Kalandervalsen 101 er f.eks. opp-hengt på enside av den vertikale kalanderamme 5 i armene 14, som bæres av stengene 22, som i sin tur er koplet til trykkorganer 20, som f.eks.

membranmotorer, og valsen 103 er koplet til lange armer 16. Disse armer 16 er i midten forbundet med kalanderrammen 5 via dreitappen 17. I den andre ende av disse armer 16 er valsen 11 montert og stengene 2 3 er tilkoplet og er i sine øvre ender koplet til trykkorganer 21, f.eks. membranmotorer, på en slik måte at nippet N 101 i enheten A 100, likesom nippet N 3 i enheten A 2 kan åpnes ved bruk av ett sett trykkorganer.

Ved siden av kalanderrammen 5, ovenfor enheten A 100, er superkalanderenheten A2 montert.Den består på samme måte som omtalt i forbindelse med fig. 1 og 2 av harde valser 11 og 13 og en myk valse 12 mellom disse. Disse valser begrenser i kombinasjon de tosuperkalandernippene N 3 og N 4. Nederste valse 13 bæres av dreibare armer 19. Armene 19 dreies via stenger 25 av et trykkorgan 24,f.eks.en membrantor,som er festet til rammens

bunnparti.

Den utførelse som er vist i fig. 3 kan også være av den type hvor midtre valse 102 i kalanderenheten A 100 alternativt er en hard valse, slik at nippene N 100 og N 101 blir harde nipper.Det er således mulig å oppnå en kombinasjon av en maskinkalander og en superkalander hvor banen W etter innføring i kalanderen først ledes inn i to harde kalandernipper N 100 og N 101 for forbehandling av banen , hvorpå banen W. ledes over sprede og ledevalsen 10 til superkalanderenheten A 2 ifølge oppfinnelsen.

I utførelsen ifølge fig. 3 er det også et gunstig trekk at de harde valsene 11 og 103 kan være festet til felles, to-armede vektarmer 16, som kan dreies av et sett trykkorganer 21 for åpning og lukking av nippene N 101 og N 3 og for å utøve en belastning på dem.Maskinkalanderenheten A 100 kan om nød-vendig omfatte flere enn tre harde valser og flere enn to harde nipper, f .eks. i overenstemmelse med enheten Ali fig.2

Som vist i fig. 3 , er banens løp etter enheten A 100 slik at undersiden av banen W vil vende mot de harde valsene i superkalanderenheten A 2 og dermed får sterkere glans enn oversiden. I de tilfelle, hvor en bane er uttalt usymm-etrisk eller tosidig, og hvor oversiden er klart glattere eller lettere å glitte enn undersiden, som følge av papir-maskinens viresonepåvirkning, kan en utførelse som denne gi et sluttresultat med nokså lik glans til tross for at det bare benyttes en superkalanderenhet.

Som vist i fig. 4 omfatter kaladeren to superkalanderenheter Al<1>og A 2<1>. Disse enheter består hhv. av to harde valser 1' ,3' ,11' og 13 ' og en myk valse 2' ,12 ' som er anordnet mellom de harde valsene. Det plan som skal passere gjennom valsenes akser i superkaladerenhetene Al<1>og A 2<1>

er skrått med vinkelen mot vertikalplanet. De myke valsene 2',12' er stasjonert og dreibart båret mellom de vertikale rammebjelker 5, mens nederste harde valse 3' for første enhet Al' og øverste harde valse 11' for andre enhet er montert i likhet med det som var tilfelle i fig. 3 på en to-armet vektarm 16, slik at myke nipper N 2 og N 3 kan åpnes, lukkes og belastes ved hjelp av trykkorganet 21 via stengene 23. Øverste harde valse 1 ' for første enhet Al' er festet til armene 9, som kan dreies av trykkorganet 20 via

stengene 22. På lingnende måte er nederste harde valse 13' dreibart festet i armer 9 med sine ender. Armene 9 kan dreies av trykkorganet 24 via stengene 25.

Som vist i fig. 4. er det oppnådd en kalander med en forholdsvis enkel mekanisk konstruksjon, som dessuten utmerk-er seg ved forholdsvis lav konstruksjonshøyde. Fig. 5A,§B,5C,5D,5E og 5F viser forskjellige,skjem-atiske utførelsesformer av oppfinnelsen. Den måte hvorpå valsene bæres i rammekonstruksjonen og deres belastnings og løfteorganer likesom baneledevalsene, er i prinsippet de samme som de som er vist og beskrevet i forbindelse med fig. 1-4. Disse komponenter,som er uvesentlige ut fra oppfinnelse-prinsippet, er utelatt i fig. 5 A - 5 E av hensyn til over-siktligheten. For at utførelsene lettere skal kunne sammen-lignes, er harde valser vist som skraverte sirkler, mens sirkler uten skravering representerer myke valser. Banens løp gjennom valseenheten, som er karakteristisk og avgjørende i foreliggende oppfinnelse, er antydet ved W inn og W ut i hver enkelt figur. Fig. 5 A svarer til fig. 1 som allerede er omtalt.

Fig. 5 B svarer til fig. 2 som allerede er omtalt.

Fig. 5 C svarer til det alternativ som er vist i forbindelse med fig.3, hvor mellomvalsen 102 for første enhet er en hard valse.

Utgangspunktet for utførelsen iflg. fig. 5 D er den utførel-se som er vist i fig. 3, hvor mellomvalsen 102 for første enhet er stasjonært lagret i lagre i rammen 5. Men valsene 103 og 11 er ikke montert på en vektarm, som i fig. 3, av grun-ner som vil bli omtalt nedenfor. Utførelsen ifølge fig. 5D har det spesielle trekk at denne kalander omfatter en tredje kalanderenhet A 300, som består av valsene 311,312 og 313 og er anordnet under kalanderenheten a 100, slik at de geometriske akser av valsene som hører med til begge enheter A 100 og A 300 ligger i et vertikalplan. Alle valser for enheten A 300 er harde valser og utførelsen av denne enhet er inklu-sive belastnings -og støtteorganene lik konvensjonell maskinkalander, som i og for seg er kjent.

Et annet spesielt trekk ved utførelsen som er vist i fig.5D er at valsen 103 som hører med til første enhet A 100 ved hjelp av sin hevarm kan beveges til nippkontakt enten med den myke valse 102 eller med den harde valse 311. Valsen lo3 kan således delta i begrensningen av et mykt eller hardt nipp.

I tilfelle der det er nippkontakt mellom valsene 102 og 103, som vist i fig. 5 D, vil utførelsesvarianten virke som den som er vist i fig. 5 A.

Hvis valsen 103 begrenser et nipp sammen med valsen 311, oppnås en utførelsesvariant med den form som er vist i fig. 5 E. Det er da mulig å benytte den tredje kalanderenhet A300 med valsen 103 tilgrensende, som en vanlig maskinkalander, hvor banens løp kan være som vist i fig. 5 E for eksempel, og banen kan løpe forbi de myke nippene.

Ved en kalander som vist i fig. 5E, som virker som en maskinkalander med bare harde nipper, og hvor valsene 101, 102, 11, 12 og 13 ikke roterer, er det vanlig at de tilsvarende myke nipper holdes åpne for at det ikke skal oppstå skader på de myke valsene som følge av vedvarende (stillestå-ende) trykk.

Driftsmåten av utførelsen ifølge fig. 5 F er den samme som ved fig. 5 C , med den forskjell at banens W løp som antydet i fig. 5 F innebærer at begge sider av banen blir ut-satt for superkalandervirkning. Det er naturligvis mulig at en av de to superkalanderenheter forbikjøres i denne utfør-else, slik at glittingsvirkningeh^etter valg og behov rettes mot oversiden eller undersiden. Det er selvsagt også mulig

å lede banen gjennom begge superkalnderenheter på en slik måte at bare en side av banen er glittet.

Et alternativ til den konstruksjonen som er vist i fig. 5F er at den harde valse 102 erstattes av en myk valse. Det betyr at denne kalanderenhet består av tre superkalanderenheter. Fordi to enheter i de fleste tilfelle er tilstrekkelige for oppnåelse av den ønskede papirglans, kan en av disse tre enheter imidlertid virke som reserveenhet.(f.eks.enhet 401/ 402/403). Hvis. f.eks. valse 12 blir skadet og krever utskiftning, må kalanderen ifølge fig. 5 F ikke stanses i lengre tid fordi banen som løper gjennom kalanderenheten lett ved

hjelp av egentlige papirledevalser ( ikke vist) kan ledés gjennom nippene 401/402 og 402/403.

Slik kan den kontinuerlige drift av maskinsuperkalanderen og også selve papirmaskinen sikres, mens enheten 11/12/13 blir reparert.

Uansett hvilken reserveenhet som er i drift og i et-hvert tilfelle vil dens myke nipper holdes åpne som omtalt ovenfor så lenge enhetens valser ikke roterer.

Ovenfor er det omtalt en del strukturelle løsninger for kalanderen ifølge oppfinnelsen. Disse løsninger er bare ment som illustrerende eksempler, og det kan tenkes en mangfold-ighet av utførelsesformer, hvor detaljene avviker fra de viste og omtalte, uten at man forlater oppfinnelsens ramme.

Utformingen av oppfinnelsen er i det vesentlige basert på bruk av kalanderenheter med tre valser hver og hvor mellomvalsen kan være en myk valse eller en hard valse, anbrakt mellom to harde valser, og hvor disse enheter er montert på begge sider av en vertikal kalanderramme. Denne utførelses-form løser f.eks. det problem som fremkommer ved avbøyning

av de myke valsene,noe som har skapt problemer i kjente maskinsuperkalandere.

Ved hjelp av disse separate kalanderenheter og ved å anordne dem i rammekonstruksjonen på begge sider av denne, er det f.eks. i et tilfelle der banen som trer inn i kalanderen har tosidig overflatekarakteristikk,mulig å ordne styr-ingen av banen gjennom kalanderen selektivt , slik at den mindre jevne side av banen mottar mer effektiv behandling enn motstående side.Banens glitting kan også gjennomføres slik at glitteeffekten rettes mot den side som opprinnelig er glattere.

Denne utførelse påvirker også muligheten for en foedel, aktig anbringelse av banespredevalsen mellom kalanderenhet-. ene, det er vanligvis uomgjenglig nødvendig å anordne minst en slik spredevalse i superkalnderen for å sikre feilfri drift av superkalanderen.

Det skal videre understrekes at forskjellige utførel-sesløsninger som har vist seg gode tidligere kan brukes med oppfinnelsen. Således er det fordelaktig at de harde kalander-valser er avviks-kompenserte valser, eller i det minste valser med et avvik som er redusert til et minimum, slik at det i de forskjellige nipper kan oppnås tilstrekkelig jevnt og om nødvendug regulerbart linjetrykk.

I det følgende krav er oppfinnelsens ramme angitt, og forskjellige detaljer ved oppfinnelsen kan fritt varieres innenfor denne oppfinnelsen ramme.

Claims (10)

1. Kalander for papir eller lingnende, som er beregnet for tilkopling umiddelbart til en papir-eller kartohgmaskin for gjennomføring av kalandrering av banen som kommer ut av papirmaskinen,og hvor kalanderen omfatter flere harde valser og minst en myk valse, k a r a k t e r e-sert vedat kalanderen omfatter minst to separate kalanderenheter ( AL, A2 , A100 , A2 ,Al' A2'. ) som er anordnet i en rammekonstruksjon ( 5 ) på forskjellige sider av denne og som hver omfatter minst en mellomvalse ( 2,12,102,12:,21 12',312 ) og to harde begrensningsvalser ( 1,3,11,13,101, 103,311,313,401,403 ), som begrenser nipper ( N ) sammen med mellomvalsen på stort sett motstående sider av denne, av hvilke nipper ( N ) i det minste de myke nippeene ved hjelp av trykkorganer ( 20,21,22,23 ) kan åpnes og holdes åpne for at banen ( W ) skal kunne trekkes gjennom kalander i startfasen, dvs. når papirmaskinen startes opp.

2. Kalander som angitt i krav 1,karakter - isertve.dat kalanderen er utstyrt med en taudrift ( 15,16,17,18 ) ved hjelp av hvilken innfø ringen av banen ( W ) i allefall delvis gjennomføres.

3. Kalander som angitt i krav i k a r a k t e r i - sert ved at mellomvalsen i minst en kalanderenhet er en myk valse ( 2,12,102 ) med hvilken to myke nipper begrenses .

4. Kalander som angitt i krav 1, karakter isertved at alle kalanderenheter har myke vals-ervsom mellomvålser ( 2, 12 ) .

5. Kalander som angitt i krav 4, karakter - isertvedat det i forbindelse med den kalanderenhet ( Al), hvor banen ( W ) som kommer til kalanderen først behandles, ytterligere er anordnet an hard ( 4 ) valse, slik at den begrenser en hard nipp ( NO ) i kalanderenheten sammen med den harde valse ( 1 ) , som ligger i banens (W) bevegelsesretning, foran den eller de myke nipper.

6. Kalander som angitt i krav 1,2 eller 3, k a r - akter 1 sert vedat mellovalsen i den kalanderenhet som først i banens ( W ) bevegelsesretning er en hard valse ( 312 ) , slik at denne kalanderenhet omfatter to harde nipper, og at første kalanderenhet følges av minst en superkalanderenhet ( A 2 ) som bare omfatter myke nipper.

7.. Kalander som angitt i k-rav 1, karakterisert ved at mellomvalsene i to kalanderenheter som er anbrakt på forskjellige sider av rammekonstruksjonen, er myke valser ( 102,12 ), at det under første kalanderenhet A 300 ) med minst tre valser og omfattende bare harde ( 311, 312,313 ) valser på en slik måte at nedre valse ( 103 ) for første kalanderenhet ( A 100 ) kan begrenses et nipp sammen med øverste valse ( 311 ) for tredje kalanderenhet ( A 300 ) ,. slik at kalanderen vil omfatte en maskinkalanderenhet med minst fire valser ( fig. 5 D ), hvor myke nipper kan forbikjøres.

8. kalander som angitt i krav 1-7, karakterisert ved at den bane som blir kalandrert overfør- es fra en kalanderenhet til en annen via en lede- og/eller spredevalse ( 10 ) for banen ( W ).

8. Kalander som angitt i krav 1-8 , karakterisert ved at mellomvalsene ( 102,12,2',12 <1> ) er stasjonært og roterbart festet til kalanderrammen ( 5 ), og at de øvre og nedre valser av kalanderenhetene er montert på dreibare armer ( 14,16,19,9,16 ) som ved hjelp av trykkorganer ( 20, 21,24 ) er dreibare for åpning, lukkning og belastning av -kalandernippene.

10. Kalander som angitt i krav l-8, karakterisert ved at de harde valser ( 3, 13 ) i kalander enhetene ( A1,A2,A100 ) er dreibart festet i støtter (8) som er festet til kaladerrammen (6,7 ) og at de myke mellomvalsene ( 2, 12 ) og de harde øvre valsene ( 1,11 ) for su <p> erkalanderenhetene ( A 1,A2 ) ved hjelp av utliggerbrak-etter ( 9.) eller tilsvarende er koplet til den vertikale ramme ( 5 ) for kalanderen og at det er koplet trykkorganer til brakettene ( 9 ) for at de myke nippene ( N1,N2,N3,N4) for kalanderen skal kunne åpnes og holdes åpne i kalanderens startfase.