NO802979L - Kjeramiske fibre og ull samt fremgangsmaate for fremstilling derav. - Google Patents

Description

Ved forbrenning av fossile faste brennstoffer, hovedsakelig av kull og koks, i store anlegg slik som f.eks. varmekraftverk, termoelektriske kraftverk og lignende, oppstår det store mengder aske som ansamles som ristaske under brennrommet henhv. som flyveaske fra for-brenningsanlegget. For så langt mulig å unngå at omgivel-sene tilsmusses blir flyveasken samlet i kostbare filter-anlegg. Den derved samlede flyveaske har til i dag kun i liten grad kunnet anvendes på økonomisk måte, hvorved materialet har vært benyttet som tilslagsstoff og fyll-stoff ved fremstilling av murstein, betong, veidekker og andre byggmaterialer. Større mengder av flyveasken må imidlertid ennå i dag deponeres som verdiløst avfall og

med tilsvarende omkostninger. Da flyveasken i tillegg til dette ikke kan deponeres eller transporteres i tørr tilstand, blir denne vanligvis behandlet med vann til en plastisk masse og fraktet og deponert i denne tilstand.

Slike depoter forårsaker store vanskeligheter på grunn av støvdannelse og senere likeledes større vanskeligheter i forbindelse med plantevekst og kan også bli til et omgiv-elsesproblem på grunn av erosjon og rasfare.

Bare i Østerrike dannes det pr. år 1-2 millioner tonn flyveaske, og det er derfor forståelig at det spesi-

elt i de senere år i sterkere grad har vært søkt etter anvendelsesmuligheter for denne omgivelsesbelastende aske.

Det foreligger et stort antall publikasjoner der anvendelse av spesielt ristasker henhv. ristslagg er beskrevet for de forskjellige formål. Således er det f.eks. foreslått å tilsette ristaske i malt tilstand eller i partikkeltilstand til sementer eller å fremstille stentøy ved sintring av kjele- eller avfallsslagg henhv. rist-

asker, eventuelt under tilsetning av finoppdelte flussmidler.

Videre har det vært forsøkt å tilføre asker og spesielt slagg av forskjellig opprinnelse til en anvend-

else der de eventuelt etter tilsetning av smeltehjelpe-stoffer spinnes til ull og lignende. Således beskriver

DE-OS 2 729 696 og det ekvivalente GB-PS 1 529 288 fremstilling av såkalte "mineralull"-produkter på en måte,

der et finfordelt utgangsmiddel omformes ti] briketter ved hjelp av et hydraulisk bindemiddel hvoretter detter om-dannes til en smelte som forarbeides til den ønskede ull.

I blandingen av utgangsmaterial og hydraulisk bindemiddel blir der nødvendigvis innført et fint uorganisk materiale med et utpreget høyt SiO-j-innhold på minst 75% SiO,,. Som slike høyverdige SiG^-holdige stoffer anføres i tabellen på side 10 i dette DE-OS blandinger av kalsiumsilikat, flyveaske fra ferrosilisiumproduksjonen og som bekjent oppviser et meget høyt SiC^-innhold på over 80% (vanlig flyveaske har i motsetning til dette et SiG^-innhold på høyst ca. 60 vekt-%), oppmalt glasspulver eller vannglass (hvorved disse tilslag er ment som alternativer) med store mengder kis, altså kvartssand (praktisk talt ren SiC^)- I utgangsmaterialet selv blir ifølge tabellen den ved fremstilling av stenull oppstående avfallsull anvendt.

I GB-PS 931 199 er det beskrevet en innretning som står direkte i forbindelse med en brenner hvori en økonomisk fremstilling av stenull henhv. -filt skjer direkte fra varm aske henhv. slagg.

Til slutt er det i US-PS 2 300 930 beskrevet en fremgangsmåte der det fra ristasker, altså slagg, som oppnås ved forbrenning av faste fossile brennstoffer og som fjernes fra under forbrenningsrommet, oppnås en stenull etter tilsetning av flussmidler, nemlig kalksten eller dolomitt, under separering av jern under reduktive beting-elser .

Fra faglitteraturen er det videre kjent at det ved fremstilling av fibre fra vanlige asker eller slagg kan tilsettes glass.

Videre er det alt i lengre tid vanlig og kjent å spinne glass direkte til fibre og ull.

Mangler ved slagg henhv. ristasker fra forbrenningsanlegg, slik som f.eks. kraftverk, og som ved videre anvendelse medfører problemer er blant annet den sterkt variable sammensetning, alt etter anvendt fossilt brennstoff samt spesielt høyere innhold av CaO på 30 vekt-% og mer, på alkalier og SO^• Som følge av uregelmessig sammensetning henhv. også den variable fasesammensetning, varierer også de for fremstilling av fibre avgjørende smelte- henhv. sintringsegenskaper for disse asker, og de kan derfor oftest kun holdes konstante ved komplisert kontroll og utlignende tilslag.

Det er nå funnet at flyveasker fra forbrenningsanlegg, altså ikke slike fra ferrosilisium- eller andre malmproduksjonsanlegg, viser forskjellige fordeler som fremmer deres anvendelse for fremstilling av fibre. En opp-maling før overføring til en smelte blir overflødig, de oppviser en gunstig siktlinjeoppbygning og videre en mere regelmessig sammensetning og dermed bedre regulerbare viskositetverdier og smelteegenskaper i sammenligning med de til nå anvendte ristasker og slagg. Grunnen til de sist-nevnte egenskaper er blant annet den mere regelmessige sammensetning for flyveasken fra forbrenningsanlegg. Ana-lyseverdiene for typiske flyveasker (elektrofilterasker) viser den følgende tabell:

Påfallende ved disse asker er det relativt høye innhold av Si02samt de relativt lave innhold av CaO og alkalier.

Kornstørrelsesfordelingen for en typisk filteraske oppviser følgende bilde:

Andel >100 ym: ca. 10-20 vekt-%

Andel fra 50 til 100 ym: ca. 10-60 vekt-%, spesielt

10-35 vekt-%

Andel <50 ym: Resten til 100 vekt-%.

Oppgave for foreliggende oppfinnelse er å tilby nye keramiske fibre henhv. ull som er av spesiell interesse for bygningsindustrien og som utmerker seg ved gode varme- og lydisolasjonsegenskaper, fasthet, lavt vannopptak samt gunstig bearbeidbarhet og behandlingsevne.

En rekke undersøkelser har vist at man under unn-gåelse av vanskelighetene ved anvendelse av vanlige slagg og asker kan forarbeide flyveasker alene eller kombinasjoner av flyveaske (fra forbrenningsanlegg) med glass og/eller smeltetilslag til smelter som kan gi keramiske fibre med utmerkede egenskaper.

Det er derfor et spesielt mål med oppfinnelsen under omgåelse av de til nå anvendte slagg og under innsparing av verdifulle råstoffer å anvende det miljøbelastende avfallsprodukt flyveaske samt eventuelt et ytterligere miljø-belastende og i og for seg verdifullt avfallsprodukt, nemlig, og spesielt også farget avfallsglass, under fremstilling av et verdifullt keramisk fiberprodukt på økonomisk fornuftig måte.

Gjenstand for oppfinnelsen er i henhold til dette keramiske fibre og ull på basis av silikatholdige smelter av forbrenningsrester fra fossile brennstoffer, og de karakteriseres ved at de er spunnet av en til en temperatur på 700 til 1650°C og spesielt fra 1000 til 1450°C, oppvarmet smelte bestående av flyveaske alene eller av en blanding av komponentene a+b eller a+c eller a+b+c, hvorved komponentene a, b og c er de følgende:

a) Flyveaske, spesielt filteraske fra kalorikraftverk,

b) minst et uorganisk smeltehjelpestoff fra gruppen (jord)-alkaliborater, (jord)-alkalioksyder, (jord)-alkalihydroks-yder, (jord)-alkalikarbonater, (jord)-alkalifosfater, (jord)-alkalifluorider, (jord)-alkalisilikater, kryolitter og felt-

spat,

c) teknisk glass, spesielt avfallsglass.

Det er nå funnet at man kan erstatte en del av

flyveasken henhv. en del av den i blandingen forekomne flyveaske, nemlig 20-80 vekt-%, med en mergel og derved bibeholde egenskapene for de på flyveaskebasis oppbygde fibre.

En annen mulighet består i å erstatte 5-30 vekt-% av flyveasken med en sand, spesielt gammel formsand, hvorved likeledes fiberegenskapene bibeholdes. Denne mulighet til delvis å erstatte flyveasken med mergel henhv. sand gjelder for alle i det følgende beskrevne smelter henhv. blandinger.

Foretrukket er slike fibre og ull som spinnes fra en smelte av

a) 20-80 vekt-% og fortrinnsvis 25-65 vekt-% flyveaske,

b) 0-20 vekt-% og fortrinnsvis 10-20 vekt-% uorganisk

smeltetilslag fra den ovenfor angitte gruppe og

c) 80-20 vekt-% og fortrinnsvis 65-25 vekt-% glass, alt beregnet på smeltens totale mengde.

Fordelaktig er, slik det videre er funnet, også fibre og ull som er spunnet fra en blanding av

a) 20-80 vekt-% og fortrinnsvis 25-65 vekt-% flyveaske,

b) 80-20 vekt-%, fortrinnsvis 65-25 vekt-% uorganisk smeltetilslag av den ovenfor angitte gruppe og c) 20-0 vekt-%, spesielt 10-0 vekt-% glass, alt beregnet på smeltens totale mengde.

En for fibrene gunstig utgangssmelte inneholder 25-65 vekt-% flyveaske, 30-60 vekt-% glass, fortrinnsvis avfallsglass, og 5-30 vekt-% uorganisk smeltetilslag, alt beregnet på smeltens totale mengde. Ifølge en ytterligere variant har fibre på basis av en smelte bestående av 35-55 vekt-% flyveaske, 25-50 vekt-% glass, fortrinnsvis avfallsglass, og 5-20 vekt-% uorganisk smeltetilslag vist seg gunstig. Spesielt gunstig har fibre og ull på basis av en smelte av 40-80 vekt-% flyveaske og 60-20 vekt-% av minst et smeltetilslag fra gruppen magnesitt, dolomitt, kalksten og CaO, vist seg å være.

De nye fibre utgjør som anført innledningsvis et fullverdig og i bygningsindustrien umiddelbart anvendbart produkt.

Fibrene lar seg anvende spesielt som fyllmiddel og/eller forsterkningselementer i bygningsmaterialer av alle typer eller direkte i form av "ull", vevnader, filtbaner, flor, fiberbaner eller lignende, og fortrinnsvis som byg-ningsmateriale med utmerkede lyd- og varmeisolasjonsegen-skaper.

Fibrene henhv. ullen ifølge oppfinnelsen kan

a) innarbeides direkte som sådan i byggmaterialblandinger og bindes og bearbeides f.eks. med (hydrauliske) bindemidler

som f.eks. kalk, sement, fosfater, vannglass eller f.eks.

også kunstharpikser til mørtler, pussede legemer eller formlegemer slik som f.eks. formsten, og danner i den til slutt f.eks. i luft eller varme utherdede blanding en slags fyll-og/eller forsterkningsmatriks, eller

b) fibrene blir, eventuelt umiddelbart etter fremstilling, forarbeidet til keramisk ull, vevnader, fiberbaner, filt

eller flor som eventuelt forsterkes med bindemidler slik som f.eks. fenolharpikser, og som finner anvendelse som isolasjonselementer av alle typer, isolasjonsplater eller leggeferdige baner. Ytterligere anvendelsesmuligheter for fibrene består i anvendelse som filtermaterialer da de er kj emikalieresistente.

Fibrene ifølge oppfinnelsen kan, når de foreligger som lange fibre, også føres inn i kunststoffer som forsterkningselementer for å oppta strekkbelastninger, f.eks.

i plater, utkledninger osv.

De nye fibre utmerker seg ved høy fasthet, høy smidighet, lav sprøhet, lavt vannopptak, høy syre- og kjemikaliebestandighet samt høy varme- og lydisolerings-evne. Utover dette tilbyr de en mulighet for økonomisk anvendelse av det sterkt miljøbelastende avfallsprodukt flyveaske og eventuelt også avfallsglass.

Gjenstand for oppfinnelsen er i tillegg en fremgangsmåte for fremstilling av de ovenfor beskrevne nye keramiske fibre henhv. ull, og denne karakteriseres ved at flyveaske alene eller en blanding av komponentene a+b flyveaske, fortrinnsvis filteraske, spesielt elektrofilteraske og uorganisk smeltetilslag eller

a+c flyveaske og glass, spesielt avfallsglass, eller

a+b+c flyveaske og smeltetilslag (som angitt ovenfor) og

glass,

eventuelt etter dannelse av formlegemer, overføres til en smelte ved temperaturer innen området ca. 700 til ca.

1650°C og fortrinnsvis ca. 1000 til ca. 1450°C og at denne deretter underkastes en spinning hvoretter det eventuelt skjer en binding av fibrene til hverandre. Den nevnte av-sluttende sammenbinding av fibrene kan også utelates, alt etter den ønskede anvendelse. Den er spesielt da av interesse når fibrene henhv. ullen skal overføres til flor-eller filtbaner. For sammenbinding, spesielt i varme, er det foretrukket å benytte kryssbundede og varmeherdbare harpikssystemer slik som f.eks. fenolharpikser, urinstoff-harpikser eller epoksyharpikser. Derved kan man gå frem på en slik måte at harpiksen i det øyeblikket fibrene er laget, altså mens de ennå er varme, sprøytes eller dryppes på ullen som dannes og der under kryssbinding danner den ønskede binding. Fibrene eller ullen kan imidlertid også bindes til hverandre ved hjelp av vanlige bindemidler, altså f.eks. kunstharpikser, men også ved hjelp av hydrauliske bindemidler slik som f.eks. sement under dannelse av byggmaterialer som sten.

Fortrinnsvis anvender man for fremstilling av smeiten som skal spinnes en flyveaske med en partikkel-størrelse som beskrevet ovenfor. Det har vist seg at tilberedning av smeiten henhv. også tilberedning av formlegemer før smeltingen er problemløs ved anvendelse av slik oppbygget flyveaske.

Fortrinnsvis fremstilles det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen slike fibre som inneholder komponentene a, b og c i de tidligere angitte foretrukne mengdeforhold. Derved går man direkte ut fra flyveaske eller fra blandinger av utgangskomponentene som har de ovenfor angitte mengdeforhold for spinnesmelten.

Det har vist seg at det ved fremstilling, altså ved spinning av fibre av smelter på flyveaskebasis og med den ovenfor angitte nærmere beskrevne sammensetning ifølge oppfinnelsen oppstår betydelig mindre avfall, vanligvis i form av kuler, enn det som er vanlig ved mineralfibre, at altså fiberutbyttet er høyere på grunn av den nye sammensetning av utgangsblandingen enn det som er tilfelle ved de tidligere kjente mineralfiberprosesser.

Det har ved fremstilling av fibre og ull vist seg gunstig å overføre flyveasken henhv. blandingen av utgangskomponenter til formlegemer, f.eks. briketter eller pellets, ved tilsetning av et tilberednings- og/eller bindemiddel, fortrinnsvis vann og/eller klebestoffer slik som f.eks. vannglass, fosfater, uorganiske bindemidler slik som sement eller kalkhydrat, melasser og/eller kunstharpikser, og så å underkaste disse formlegemer smeltingen. Fortrinnsvis blir disse briketter overført til en spinnesmelte i en sjaktovn, spesielt en Kupolovn. En annen og hyppigere anvendt metode består i at man fører en eventuelt finoppdelt blanding av utgangskomponentene til en elektrosmelteovn og der smelter den. Det skjer altså en jevn smelting til en større smelte-mengde som så trekkes av til spinning.

Ved spinningen selv kan man gå slik frem at smeiten føres gjennom spinnedyser. Dette er spesielt av interesse i de tilfeller der man ønsker lange forsterkningsfibre.

En ytterligere mulighet består i at man ved spinning av ull fører minst en smeltestråle over en roterende spinntallerken eller en flerhjulsspinner.

Man kan imidlertid også gå slik frem at man over-fører smeiten til fibre henhv. ull ved hjelp av en gasstrøm, spesielt en luft- eller dampstrøm.

Spesielt fordelaktig er det å føre en stråle av smeiten over en roterende spinnetallerken og i tillegg benytte en luft- eller dampstrøm for overføring til fibre henhv. ull. Fibrene ifølge oppfinnelsen er meget fine og har en tykkelse i området 2 til 15 ym og spesielt 5 til 8 ym.

De nye fibre henhv. deres fremstilling skal for-klares ved hjelp av de følgende eksempler.

Eksemp_e<l_1>

Finpulverformige blandinger (kornstørrelse til 50 ym) av de i tabell 1 angitte utgangskomponenter blandes grundig i de tabellen angitte mengdeforhold og forarbeides til sylindriske prøver 1-12 som egner seg for undersøkelse i høy temperaturoppvarmingsmikroskop.

De således fremstilte prøver betraktes i oppvarm-ingsmikroskop under standardbetingelser og temperaturen ble bestemt for sintringsbegynnelse, ved mykningspunktet (begynnelsen av en deiglignende tilstand), ved halvkule-punktet (prøven dannet en halvkule på overflaten) og ved det punkt der prøven ble flytende (smeltet prøve). Den følgende tabell 2 viser de resultater som ble funnet. Viskositeten for smeiten lå ved prøvene 3 - 12 i området mellom 5 og 100 dPas (Dezi-Pascal-sekunder).

I praktiske forsøk på et pilot-spinnanlegg viste det seg at prøvene 3-12 kunne blåses til en myk og smidig ull med en fiberstyrke på 4 til 9 ym og med gode egenskaper innen et temperaturområde fra 1350°C, særlig 1350°C til 1400°C i en luftstrøm.

Eksemp_el_2

Det ble blandet finpulverformede blandinger av de

i den følgende tabell 3 angitte komponenter på samme måte som i eksempel 1, og deretter ble deres fiberdannelsesegen-skaper underkastet en praksisorientert spinnbarhetsprøve:

Ved uorganiske tilsetninger kan man oppnå en overføring av smeiten og fibrene.

Prøvene 13-18 kunne spinnes ved temperaturer mellom 1350

og 1400°C på en spinntallerken til en keramisk ull av fine ca. 5-8 ym tykke, myke, glatte fibre.

Eksempel_3

Av den nedenfor angitte blanding ble det fremstilt 19 tonn briketter i nøtteform 4x4x2 cm 3 på en briketterings-maskin. Den tilsatte blanding av utgangskomponentene hadde følgende sammensetning:

Massevekten var 833 g/l (briketter).

Disse briketter ble smeltet i en Kupol-ovn. Sint-ringsbegynnelsen lå ved 1300°C, prøver som ble uttatt på dette tidspunkt viste en brunlig farge. Smeltingen var ferdig ved 1370°C og prøvene var lett gråfarget. Smeiten ble ført til et spinnehjul, og det ble oppnådd en høyverdig mineralull med en fibertykkelse på 5-8um. Den oppnådde ull hadde en lysegrå farge.

Eksemp<e>l_4

Den nedenfor beskrevne smelte I ble fremstilt i en Kupol-ovn ved 1350°C, smelte II i en elektrosmelteovn.

Smelte I: 1350°C

20 vekt-% elektrofilteraske (briketter 2x4x4 cm 3)

45 vekt-% mergel (kornstørrelse 45-65 mm)

35 vekt-% dolomitt (kornstørrelse 45-65 mm)

(Flyveaske, magnesitt, kalksten og dolomitt som briketter

3

2x4x4 cm ).

Smelte I ble ført over en firehjuls-spinner og det ble oppnådd hvite fibre med en tykkelse på 3-8 ym.

Smelte II ble spunnet ved hjelp av en luftstrøm til lysegrå mineralull (ned en f ibertykkelse på 5-9 ym) .

Eksem<pe>l_5

Flyveaske som var utskilt på elektrofilteret til det stenkullfyrte varmekraftverk ble som det var bragt til en temperatur på 1620 til 1640°C i en elektrosmelteovn og over-ført til en smelte som ble spunnet til en stenull med grå-brun farge ved hjelp av en luftstrøm til en fibertykkelse på 3-9 ym.

Claims (21)

1. Keramiske fibre og ull på basis av silikatholdige smelter fra forbrenningsrester av fossile brennstoffer, karakterisert ved at de spinnes fra en til 700 til 1650°C, og spesielt fra 1000 til 1450°C oppvarmet smelte bestående av flyveaske, spesielt filteraske, eller av en blanding av komponentene a+b eller a+c eller a+b+c, hvorved komponentene a, b og c er: a) Flyveaske, spesielt filteraske fra varmekraftverk, b) minst et uorganisk smeltetilslag fra gruppen (jord)-alkaliborater, (jord)-alkalioksyder, (jord)-alkalihydroksyder, (jord)-alkalikarbonater, (jord)-alkalifosfater, (jord)-alkalifluorider, (jord)-alkalisilikater, kryolitt og feltspat , c) teknisk glass, spesielt avfallsglass.

2. Fibre og ull ifølge krav 1, karakterisert ved at 20-80 vekt-% av flyveasken henhv. av i blandingen forekomne flyveaske erstattes av mergel.

3. Fibre og ull ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at 5-30 vekt-% av flyveasken er erstattet av sand, spesielt gammel formsand fra støperier.

4. Fibre og ull ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at de er spunnet fra en smelte av a) 20-80 vekt-% og spesielt 25-65 vekt-% flyveaske, b) 0-20 vekt-% og spesielt 10-20 vekt-% uorganisk smeltetilslag fra den i krav 1 nevnte gruppe og c) 80-20 vekt-% og spesielt 65-25 vekt-% glass, alt beregnet på den totale mengde av smeiten.

5. Fibre og ull ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at de er spunnet fra en smelte av a) 20-80 vekt-% og spesielt 25-65 vekt-% flyveaske, b) 80-20 vekt-% og spesielt 65-25 vekt-% uorganisk smeltetilslag fra den i krav 1 nevnte gruppe og c) 20-0 vekt-% og spesielt 10-0 vekt-% glass, alt beregnet på den totale mengde av smeiten.

6. Fibre og ull ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at de inneholder 25-65 vekt-% flyveaske, 30-60 vekt-% glass, fortrinnsvis avfallsglass, og 5-30 vekt-% uorganisk smeltetilslag, alt beregnet på totalvekten av blandingen.

7. Fibre og ull ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at de inneholder 35-55 vekt-% flyveaske, 25-50 vekt-% glass, fortrinnsvis avfallsglass, og 5-20 vekt-% uorganisk smeltetilslag.

8. Fibre og ull ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at de inneholder 40-80 vekt-% flyveaske og 20-60 vekt-% av minst ett smeltetilslag fra gruppen magnesitt, dolomitt, kalksten og CaO.

9. Fremgangsmåte til fremstilling av keramiske fibre og ull i henhold til et hvilket som helst av kravene 1-8, karakterisert ved at en blanding av komponentene a+b flyveaske og smeltetilslag eller a+c flyveaske og teknisk glass, eller a+b+c flyveaske og smeltetilslag og teknisk glass, eventuelt etter dannelse av formlegemer, overføres til en smelte ved temperaturer innen området ca. 700 til ca. 1650°C og fortrinnsvis fra ca. 1000 til ca. 1450°C, og at denne deretter underkastes spinning hvoretter eventuelt fibrene bindes til hverandre.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at man anvender en flyveaske der ca.

10-20% av partiklene er >100 ym, ca. 10-100% og særlig 10-35% av partiklene har en størrelse fra 50 til 60 ym og resten er <50 ym, hvorved partiklene i en mengde av ca.

60-98% og fortrinnsvis 80-95% inneholder glasslignende komponenter og eventuelt er hule.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at man anvender en blanding av a) 20-80 vekt-% og spesielt 25-65 vekt-% flyveaske, b) 0-20 vekt-% og spesielt 10-20 vekt-% uorganisk smelte tilslag fra den i krav 1 nevnte gruppe og c) 80-20 vekt-% og spesielt 65-25 vekt-% glass.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at man anvender en blanding av a) 20-80 vekt-% og spesielt 25-65 vekt-% flyveaske, b) 80-20 vekt-% og spesielt 65-25 vekt-% uorganisk smeltetilslag fra den i krav 1 nevnte gruppe og c) 20-0 vekt-% og spesielt 10-0 vekt-% glass.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at man anvender en blanding av 25-65 vekt-% flyveaske, 30-60 vekt-% glass, fortrinnsvis avfallsglass, og 5-30 vekt-% uorganisk smeltetilslag.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at man anvender en blanding av 35-55 vekt-% flyveaske, 25-50 vekt-% glass, fortrinnsvis avfallsglass, og 5-20 vekt-% uorganisk smeltetilslag.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at man anvender en blanding av 40-80 vekt-% flyveaske og 20-60 vekt-% av minst ett smeltetilslag fra gruppen magnesitt, dolomitt, kalksten og CaO.

16. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9-14, karakterisert ved at utgangs-punktene ved hjelp av et tilberednings- og/eller bindemiddel, fortrinnsvis vann og/eller klebestoffer slik som f.eks. vannglass, fosfater, uorganiske bindemidler, særlig sement eller kalkhydrat, melasse og/eller kunstharpikser, overføres til formlegemer, fortrinnsvis til briketter eller pellets, hvoretter disse, fortrinnsvis i en Kupol-ovn, underkastes smelting.

17. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9-16, karakterisert ved at utgangskomponentene, eventuelt i finoppdelt tilstand, føres inn i en elektrosmelteovn og der smeltes.

18. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9-17, karakterisert ved at man fører smeiten gjennom spinndyser for spinning av fibrene.

19. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9-17, karakterisert ved at man for spinning av ullen fører minst en smeltestråle over en roterende spinnetallerken eller en flerhjulsspinner.

20. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9-17, karakterisert ved at smeiten over-føres til fibre henhv. ull ved hjelp av en gasstrøm, særlig en luftstrøm eller dampstrøm.

21. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9-20, karakterisert ved at man fører en stråle av smeiten over en roterende spinnetallerken og i tillegg overfører den til fibre henhv. ull ved hjelp av en luft- eller dampstrøm.