NO802740L - Fremgangsmaate og anordning til kodet overfoering av informasjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

og en anordning til kodet overføring av informasjon som angitt i den innledende del av henholdsvis krav 1 og krav 4.

Ved de fleste kjente digitalt arbeidende overføringsme-toder, blir den pulsstrøm som skal bearbeides^ strukturert, hvilket innebærer at der dannes pakker der som regel er like lange, og således omfatter et likt antall pulser. De enkelte pakker som ifølge telegrafiterminologi kalles "tegn" og ifølge datorterminologi kalles "ord", kan være skilt fra hverandre ved hjelp av taktgiversignaler som på mottagersiden tjener som referansesignaler for synkroniseringsstyringen.

Det er tidligere kjent at til koding av den melding som skal overføres, kan enten de enkelte pakker som helhet substitueres, eller omordnes (bokstav- eller blokkoding) ,. eller de enkelte tegnelementer kan underkastes en koding (bit- eller tegnelementkoding).

Ved billedoverføring blir der hyppig anvendt prinsippet

for blokkomordning (blokkpermutasjon) ved kodingen. I den forbindelse blir f.eks. en billedlinje oppdelt i like lange blokker som omordnes seg i.mellom. Fordi en billedinformasjon er oppbygget mer monotont enn f.eks. en taleinformasjon og oppviser flere lignende avsnitt, f.eks. meget hvitt (spesielt ved overføringen av tegninger eller tekst), er det som regel nødvendig med en permutasjon over flere linjer. I den forbindelse settes der midlertidige grenser ved overføringsnormene,fordi permutasjon alltid er forbundet med en forsinkelse.

Dagens billedoverføringsapparater arbeider som kjent

ifølge normerte metoder. Innen en bestemt tid etter oppnådd forbindelse må starten av overføringen finne sted. Etter et visst tidsforløp som løper fra da av, er mottageren ikke mer i stand til å bearbeide ytterligere informasjon. Er der nå tilkoblet en kodeanordning i overføringsstrekningen, så skulle hele forløpet derved allerhelst ikke bli endret. Det betyr imidlertid at en bestemt gangtidsforsinkelse ikke kan overskrides. Av denne grunn er det derfor urealistisk f.eks. å omordne blokker fra den siste linje i et billedtelegram med slike fra den første linje. Samme begrensning får man også^om enn i en annen størrelsesorden^i forbindelse med talekoding, fordi be-

stemte gangtider heller ikke her kan overskrides, dersom en forståelig tale skal være mulig.

Ved billedoverføringen eller -telegrafien har imidler-

tid denne begrensning bare til følge at under omstendighetene kan fremdeles visse billedstrukturer gjenkjennes, selv etter permutasjoner. Således vil f.eks. den siffrerte gjengivelse av et dokument med en sort, bred stripe pga. den store redundans som lett kan fastslås med øyet, tillate slutninger med hensyn til originalen. Selv om den nøyaktige billedstruktur virker utvisket ved gjengivelsen av den permuterte informasjon, gis der imidlertid likevel muligheter for kryptologiske innbrudd ved hjelp av blokkvis korelasjon.

Dersom informasjonssignalene eller informasjonsgruppene

er skilt fra hverandre ved hjelp av mellomrom uten egentlig informasjonsinnhold, så består den fare at også etter kodnin-

gen gir disse mellomrom anledning til slutning med hensyn til kodeforskriften og den informasjon som overføres. For å unn-

gå dette er det allerede blitt foreslått å fylle ut disse mellomrom helt eller delvis ved hjelp av fyllsignaler som på mottagersiden igjen blir skilt ut (FR-PS 2 233 768, DE-PS 855 876). Ved en annen løsning finner der i disse mellomrom scfcediemintveriering av tegnene i henhold.til en bestemt kodeforskrift.

Disse kjente fremgangsmåter og anordninger er imidlertid ikke egnet til å hindre innbrudd i kodesystemet i de tilfeller hvor ikke mellomrommene mellom informasjonssignalblokkene, men selve informasjonssignalblokkene kan gi anledning til slike innbrudd.

Man står således overfor den oppgave å skaffe en fremgangsmåte, resp. en anordning, av den innledningsvis angitte art, som på den ene side gjør fastslåelsen av lovmessigheten av kodingen og på den annen side gjør en slutning med hensyn til innholdet av den informasjon som overf øresy pga. enkelte informasjonssignalblokker umulig eller i det minste meget vanskelig .

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved de trekk

som er angitt i den karakteriserende del av henholdsvis krav 1 og krav 4.

Den på sendersiden foretatte utbytting av visse informasjonssignalblokker, f.eks. blokker som fullstendig består av make signaler, med substitusjonssignalblokker som er dannet av signaler av forskjellig type, har nå den virkning at der på overføringsstrekningen bare opptrer signalblokker med inhomo-gen oppbygning. En slutning med hensyn til innholdet av den informasjon som overføres, resp. en tyding av kodningsforskrif-ten, er i det minste gjort meget vanskelig, men ikke helt umulig. På sendersiden blir det opprinnelige informasjonsinnhold av den informasjon som overføres, fremskaffet på nytt ved utbytting av substitusjonssignalblokkene med informasjonssignalblokker .

På mottagersiden kan man substituere ikke bare informasjonssignalblokker som oppbygningsmessig er av samme art, men også informasjonssignalblokker som i sin oppbygning tilhører to eller flere forskjellige arter.

I det følgende vil et utførelseseksempel av oppfinnelses-gjenstanden bli nærmere beskrevet under henvisning til tegnin-gen. Fig., 1 er et skjematisk blokkdiagram over en anordning til overføring av kodet informasjon. Fig. 2 omfatter forskjellige puls/tid-diagrammer som tjener til forklaring av kode- og substitusjonsforløpene.

Under henvisning til fig. 1 vil oppbygningen av anlegget bli beskrevet i det følgende. I den forbindelse vil forklarin-gen av kjente komponenters oppbygning og virkemåte bli utelatt.

På fig. 1 er der vist en sendestasjon 20 som er forbundet med en mottagerstasjon 21 via en overføringsstrekning 22.

Informasjonsoverføringen fra sendestasjonen 20 til mottagerstasjonen 21 kan foregå på i og for seg kjent måte, enten via en linje eller trådløst. Sendestasjonen 20 oppviser et inngangstrinn 23 hvis inngang er forbundet med en inngangsledning 24 for den informasjon som skal bearbeides og overføres. Inngangstrinnet 23 er forbundet med et lager 25 som består av to lagerhalvdeler Bl, B2 (fig. 2). Via en adresseledning 26 er lageret 25 ved inngangen forbundet med en nøkkel- eller kodegenerator

27. Oppbygningen og virkemåten for denne kodegenerator 27 som fremskaffer kodeinformasjonen for kodingen, er kjent. På ut- gangssiden er lageret 25 via en omkobler 28 forbundet med et utgangstrinn 29, som overføringsstrekningen 22 er forbundet med. Til den annen pol av omkobleren 28 er der forbundet en substitus jonssignalgenerator (hjelpekodegenerator) 30 som fremskaffer substitusjonssignaler slik dette vil bli forklart i det følgende. Substitusjonssignalgeneratoren 30 er også av kjent oppbygning. Til utgangen fra inngangstrinnet 23 er der videre forbundet en detektor 31 som på sin side er forbundet med en lagerstyrekobling 32. En ytterligere inngang til lagerstyrekoblingen 32 er via en adresseledning 26a forbundet med utgangen fra kodegeneratoren 27. Lagerstyrekoblingen 32 styrer omkobleren 28 via en styreledning 33. For visse bruksmåter som vil bli forklart i det følgende, er lagerstyrekoblingen 32 dessuten via en ytterligere styreledning 34 forbundet med substitus jonssignalgeneratoren 30 for å styre denne.

Mottagerstasjonen 21 er forsynt med et inngangstrinn 35 som på den ene side er forbundet med overføringsstrekningen 22 og på den annen side er forbundet med et lager 3 6 med to lagerhalvdeler. Lageret 36 svarer i oppbygning til lageret 25 i sendestasjonen 20. Lageret 36 er dessuten via en adresseledning 37 forbundet med en kodegenerator 38 av kjent oppbygning/som fremskaffer nødvendig dekodingsinformasjon for dekodingen. Som allerede kjent løper kodegeneratoren 38 synkront med kodegeneratoren 27 på sendesiden. Utgangen fra lageret 36 er forbundet med den ene pol hos en omkobler 39 som på sin side er tilkoblet et utgangstrinn 40. Utgangstrinnet 40 er via en forbindelsesledning 41 forbundet med databehandlingsutstyr. Til ytterligere poler av omkobleren 39 er der forbundet to informas jonssignalgeneratorer 42, 43 av kjent oppbygning/ som fremskaffer informasjonssignaler på en måte som vil bli forklart nedenfor. Utgangen fra inngangstrinnet 35 er også via en led-ning 45 forbundet med inngangen til en korelator 44, hvis annen inngang via en forbindelsesledning 46 er forbundet med en sammenligningssignalgenerator (hjelpekodegenerator) 47. Denne sammenligningssignalgenerator 47 er oppbygget på samme måte som substitusjonssignalgeneratoren 3 0 på sendersiden, og løper synkront med denne. Sammenligningssignalgeneratoren 47 genererer således den samme rekkefølge av signaler som substitusjonssig nalgeneratoren 30. Til korelatoren 44 er der forbundet en lagerstyrekobling 48, som dessuten på inngangssiden er forbundet med utgangen fra kodegeneratoren 38 via en adresseledning 37a. Via en styreledning 39 styrer lagerstyrekoblingen 4 8 omkobleren 39 på en måte som vil bli forklart senere.

Under henvisning til fig. 2 vil nå virkemåten for den ovenfor beskrevne anordning bli forklart i det følgende.

På fig. 2A er der vist en pulsstrøm som fra en ikke vist informasjonskilde tilføres sendestasjonen 20 via tilledningen 24. Pulsstrømmen er dannet ved hjelp av like lange informasjonssignalblokker 1-12, som er skilt fra hverandre ved hjelp av ikke viste skilletegn. Hver informasjonssignalblokk 1-12 består av fem signaler som enten er. "0"-signaler (lyse firkanter) eller "L"-.signaler (mørke firkanter) . Informas jonssig-nalblokkene 1-12 som ankommer i kronologisk rekkefølge, overføres til lageret 25 via inngangstrinnet 23. Som allerede nevnt, og som vist skjematisk på fig. 2, består lageret 25 av to lagerhalvdeler Bl og B2. De ankommende signalblokker 1-12 blir i rekkefølge først lagret i den første lagerhalvdel Bl. Det antas at hver lagerhalvdel Bl, B2 tillater en lagring av

ti informasjonssignalblokker. Således blir de første ti ankommende informasjonssignalblokker 1 - 10 lagret i lagerhalvdelen Bl. Dersom lagerhalvdelen Bl er full, så finner lagringen av informasjonssignalblokkene 11 - 20 sted i den annen lagerhalvdel B2. Ved starten av innsettingen av informasjonssignalblok-ken 11 i lagerhalvdelen B2, begynner nå utlesingen av de enkelte informasjonssignalblokker fra den første lagerhalvdel Bl slik dette er antydet ved C på fig. 2.

For kodeformålet finner imidlertid utlesningen fra lageret 25 ikke sted i rekkefølge, men ifølge en forskrift som blir bestemt ved hjelp av den kodeinformasjon som fremskaffes fra kodegeneratoren 27. På fig. 2D er der fremstilt en mulig rekkefølge av informasjonssignalblokker slik disse kan frem-komme ved utgangen fra lageret 25. Av fig. 2D fremgår det også uten videre at de ti informasjonssignalblokker 1-10 opptrer i en permutert rekkefølge i forhold til den opprinnelige rekkefølge ifølge fig. 2A.

Dersom den annen lagerhalvdel B2 er fyllt, så er den første lagerhalvdel Bl tømt og klar til å motta nye informasjonssignalblokker. Herunder finner der på tilsvarende måte sted en utlesning av de enkelte informasjonssignalblokker fra lagerhalvdelen B2 i en endret rekkefølge som er gitt av kodeinformasjonen. Den i sendestasjonen 20 på nevnte måte frem-skaffede permuterte rekkefølge av informasjonssignalblokker overføres til mottagerstasjonen 21. Inngangstrinnet 35 på mottagersiden sørger nå for en blokkvis innlagring av de mottatte informasjonssignalgrupper i lageret 36. Denne oppviser som lageret 25 på sendesiden to lagerhalvdeler som på samme måte som beskrevet i forbindelse med innlagringen på sendesiden, blir avvekslende fyllt og avlest. Lagringen av de mottatte informasjonssignalblokker finner imidlertid ikke sted i den kronologisk mottatte rekkefølge, men i den kronologiske rekke-følge som opprinnelig ble benyttet ved inngangstrinnet 23 i sendestasjonen 20, slik dette er vist på fig. 2A. Innlagringen i opprinnelig rekkefølge, besørges av kodegeneratoren 38 der som allerede nevnt løper synkront med kodegeneratoren 27 på sendesiden. Dette betyr at i den første lagerhalvdel av lageret 36 blir informasjonssignalblokkene 1-10 lagret på den måte som er vist ved Dl på fig. 2. På grunn av denne lagring av informasjonssignalblokkene i opprinnelig rekkefølge, under innflydelse av kodegeneratoren 38 oppnår mån en dekoding. Via utgangstrinnet 40 blir informasjonssignalblokkene tilført en informasjonsbearbeidingsenhet via forbindelsesledningen 41.

For nå å unngå eller i det minste sterkt å vanskeliggjøre kryptologiske innbrudd i systemet, blir på sendesiden informasjonssignalblokker som oppviser et gitt informasjonsinnhold/erstattet ved hjelp av substitusjonssignalblokker. Ved det viste utførelseseksempél antas det nå at alle informasjonssignalblokker som fullstendig består av make signaler, f.eks. "0"-signaler blir substituert. Det betyr at i den blokkrekke-følge som er vist på fig. 2A, skal informasjonssignalblokkene 4, 6 og 10 byttes ut.

Til gjenkjenning av de informasjonsssignalblokker som skal byttes ut, tjener detektoren 31 på sendesiden. Denne gjen-kjenner hver av informasjonssignalblokkene 4,6, 10 som består av make signaler. Detektoren 31 overfører den informasjon om hvilke blokker som skal substitueres, til lagerstyrekoblingen 32, som via adresseledningen 26a også får den informasjon om hvor i lageret 25 disse blokker blir lagret. Fra denne lagerstyrekobling 32 kan nå etter tur status for hver informasjonssignalblokk som er lagret i lageret 25, avspørres ("skal erstattes", resp. "skal ikke erstattes").

Ved tømming av de enkelte lagerhalvdeler Bl, B2, vil nå, slik det allerede er omtalt, kodegeneratoren 27 avspørre signalblokkene fra de forskjellige lagerplasser ifølge den kodeinformasjon som generatoren har fremskaffet. De avspurte informa-. sjonssignalblokker blir via omkobleren 28 som normalt vil være tilkoblet utgangen fra lageret 25, tilført utgangstrinnet 29. Blir der imidlertid nå avspurt en lagerplass som inneholder en blokk som skal erstattes (dvs. lagerplassene 4, 6 og 10 i lagerhalvdelen Bl), så fremskaffer lagerstyrekoblingen 32 som jo styres fra kodegeneratoren 27 via adresseledningen 26a, et styre-signal som via styreledningen 33 bevirker en omkobling av omkobleren 28 til utgangen fra substitusjonssignalgeneratoren 30. Under tidsforløpet for den informasjonssignalblokk som skal erstattes, blir nå utgangen fra substitusjonssignalgeneratoren 30 forbundet med utgangstrinnet 29, slik at istedenfor blokken 10, 6, 4, som består av make signaler, blir der til mottagersiden 21 overført en substitusjonssignalblokk 10', 6V, 4'. Substitusjonssignalgeneratoren 30 har en høyere takt enn kodegeneratoren 27, idet den sistnevnte jo bare må levere en ny informasjon for hver informasjonssignalblokk, mens substitusjonssignalgeneratoren 30 innenfor en blokk må levere et kvasitilfeldig signal som eventuelt svarer til pulstakten. På fig. 2E er der vist en mulig pulsrekkefølge som fremskaffes ved hjelp av substitusjonssignalgeneratoren 30. Denne kvasitilfeldige pulsrekkefølge består av substitusjonssignalblokker som er dannet av fem "0"- eller "L"-signaler. Som allerede nevnt blir informasjonssignalblokkene 10, 6 og 4 erstattet av substitusjonssignalblokker 10', 6<1>og 4'. På fig. 2F er der vist den rekkefølge av signalblokker som overføres til mottagerstasjonen 21 via overføringsstrekningen 22. Det overførte tog av signalblokker inneholder således ikke lenger blokker som utelukkende

er dannet av like signaler.

Som nevnt blir de signalblokker som ankommer mottagerstasjonen 21, lagret i lageret 36 under innvirkning av den dekod-ningsinformasjon som fremskaffes av kodegeneratoren 38. Sam-tidig blir signalblokkene tilført korelatoren 44 via ledningen 45. Via forbindelsesledningen 46 får korelatoren 44 dessuten sammenligningssignaler som fremskaffes fra sammenligningssignalgeneratoren 47. Fordi sammenligningssignalgeneratoren 47 er bygget opp på samme måte som substitusjonssignalgeneratoren 30 på sendesiden og løper synkront med denne, fremskaffer sammenligningssignalgeneratoren 47 det samme pulstog som substitusjonssignalgeneratoren 30, dvs. også f.eks. det signaltog som likeledes er vist på fig. 2E.

Korelatoren 44 sammenligner nå de signalblokker som er tilført via ledningen 45, med de sammenligningssignalblokker som fås fra sammenligningssignalgeneratoren 47. Ved hjelp av denne sammenligning blir de substitusjonssignalblokker som er tilføyet på sendesiden, erkjent som sådanne av korelatoren 44. Sammenligner man de signaltog som er vist på fig. 2E og 2F med hverandre, så ser man uten videre at i de tidsavsnitt som blok-kene 10, 6 og 4 er tilordnet, er signaltoget på overførings-strekningen 22 (fig. 2F) identisk med signaltoget i sammenlig-ningssignalet (fig. 2E). Det er likeså å forstå at ikke-substituerte informasjonssignalblokker bare er lite korelert i forhold til sammenligningssignaltoget (fig. 2É), da deres oppbygning jo ikke ble fremskaffet ved hjelp av substitusjonssignalgeneratoren 30. Mulig forekommende overensstemmelser mellom de ikke- substituerte signalblokker og sammenligningssignalblokkene, kan imidlertid føre til enkelte feilbeslutninger. Partiske undersøkelser i forbindelse med et billedtelegrafisy-stem har imidlertid gitt en sannsynlighet for slike feilbeslutninger i størrelsesorden 10 -4. Ved start-stopp-fjernskriver-systemer uten spesielle beskyttelsesforholdsregler vil en slik sannsynlighet av feilbeslutninger vanligvis bli godtatt og blir derfor klassifisert som "god".

Korelatoren 44 leverer nå informasjon vedrørende status

("substitusjonssignalblokk", resp. "informasjonssignalblokk")

for den signalblokk som nettopp er tilført lageret 36, til lager-

styrekoblingen 48. Lagerstyrekoblingen blir styrt på samme måte som lageret 36 via adresseledningen 37a fra kodegeneratoren 38. Ved utlesing av de i lageret 36 lagrede signalblokker blir de som sådanne gjenkjente informasjonssignalblokker overført til utgangstrinnet 40 via omkobleren 39 som normalt er tilkoblet utgangen fra lageret 36. Står imidlertid en som sådan gjenkjent substitusjonssignalblokk klar til utlesning, så bevirker lagerstyrekoblingen 48 via styreledningen 4 9 en omkobling av omkobleren 3 9 til å slutte kontakt med informasjonssignalgeneratoren 42. Informasjonssignalgeneratoren 42 blir således under varigheten av den substitusjonssignalblokk som skal byttes ut, forbundet med utgangstrinnet 40. Informasjonssignalgeneratoren 42 fremskaffer informasjonssignalgrupper som svarer til de informasjonssignalgrupper 4, 6 og 10 som ble substituert på sendesiden, dvs. de som ved det foreliggende utførelsesek-sempel ble dannet ved hjelp av "0"-signaler. Ved utgangen av utgangstrinnet 40 opptrer således et tog av informasjonssignalblokker 1-12, som i oppbygning og i kronologisk rekkefølge svarer til de informasjonssignalblokker som ankommer sendersiden (fig. 2A).

Da der i den datastrøm som overføres ifølge fig. 2F, ikke kan ettervises noen signalblokker med homogen indre oppbygning,, vanskeliggjøres forsøk på å trekke slutninger av den opprinnelige klarinformasjon ved hjelp av blokkvise organiserte korela-sjonsforsøk, såfremt der består en viss relasjon i statistikken for de substituerte og ikke-substituerte overførte signalblokker. Den beskrevne løsning skaffer således en økning av sikkerheten mot en uvedkommende dekoding.

Til nå er det antatt at bare informasjonssignalblokker

4, 6, 10 som består av samme type signaler, dvs. bare "0"-signaler, blir byttet ut. Det er imidlertid mulig å utføre detektoren 31 slik at den kan gjenkjenne såvel informasjonssignalblokker som bare består av "0"-signaler, som signalblokker som bare består av "L"-signaler. I dette tilfellet avgir detektoren 31 til lagerstyrekoblingen 32 foruten informasjonen "blokk som skal substitueres" også informasjonen vedrørende den type signaler som danner denne blokk. Alt etter typen signal, vil

så lagerstyrekoblingen 32 via styreledningen 34 påvirke substitus jonssignalgeneratoren 30, slik at sistnevnte for den tilsvarende blokklengde fremskaffer et "vanlig" signaltog ifølge fig. 2E eller et signaltog med omvendt polaritet i forhold til det "vanlige" signaltog. Dette er vist på figurene 2G og 2H.

På fig. 2G er der vist to informasjonssignalblokker som skal substitueres, idet den ene består av bare "0"-signaler (a),

og den annen av bare "L"-signaler (b). På fig. 2H er vist de to substitusjonssignalblokker som fremskaffes ved hjelp av substitus jonssignalgeneratoren 30. En sammenligning mellom fig.

2H og fig. 2E viser at den første substitusjonssignalblokk i fig. H er make til den første signalblokk i fig. 2E, mens den annen signalblokk på fig. 2H, som har erstattet den informasjons-blokk som utelukkende består av "L"-signaler, har motsatt polaritet i forhold til den annen substitusjonssignalblokk på fig. 2E. Korelatoren 44 i mottagerstasjonen 21 vil nå kunne fast-sette polariteten hos en som sådan gjenkjent substitusjonssignalblokk. Den indre oppbygning av denne signalblokk er jo med unntak av polariteten den samme som det signaltog som ble fremskaffet ved sammenligningssignalgeneratoren 47. Korelatoren 44 vil derfor via lagerstyrekoblingen 48 sørge for at under tidsforløpet for den substitusjonssignalblokk som skal erstattes til enhver tid etter fastsatt polaritet, blir omkobleren 39 forbundet enten med utgangen fra den første informasjonssignalgenerator 42 eller med utgangen fra den annen informasjonssignalgenerator 43. Som allerede nevnt fremskaffer informasjonssignalgeneratoren 42 informasjonssignalblokker som utelukkende består av "0"-signaler, mens informasjonssignalgeneratoren 43 fremskaffer signalgrupper som bare er dannet av "L"-signaler.

Det er også mulig å konstruere detektoren 31 slik at den ikke,bare reagerer på informasjonssignalblokker som utelukkende består av "0"- eller "L"-signaler, men også på informasjonssignalblokker som eksempelvis over den fulle utstrekning inneholder rekkefølgen 0L0L0L... eller L0L0L0 I dette tilfelle blir substitusjonssignalgeneratoren via lagerstyrekoblingen 32 påvirket slik at den fremskaffer et annet pulstog som skiller seg meget fra.oppbygningen av det første pulstog. Det er imidlertid også mulig til fremskaffelse av dette annet pulstog å anordne en ytterligere substitusjonssignalgenerator som løper parallelt med den første substitusjonssignalgenerator 30. Lagerstyrekoblingen 32 såvel som omkobleren 28 må da være konstruert på tilsvarende måte.

På mottagersiden 21 må korelatoren 44 selvsagt være slik konstruert at den reagerer på de forskjelligartede substitusjonssignalblokker. Den på denne måte konstruerte korelator 44 vil via lagerstyrekoblingen 48 virke inn på omkobleren 39,

slik at denne blir koblet til utgangen fra en ytterligere informas jonssignalgenerator som ikke er vist på fig. 1, og som under forløpet av de signalblokker som skal byttes ut, genererer signalblokker av den på sendersiden 20 erstattede type, dvs. f.eks. signaltoget 0L0L0L... resp. L0L0L0...

Innen rammen av de ovennevnte utførelsesformer lar således informasjonssignalblokker av følgende type seg substituere: 000.00... ved substitus jonssignalblokker av første type LLLLL... ved substitusjonssignalblokker av første art med motsatt polaritet

0L0L0... ved substitusjonssignalblokker av annen art L0L0L... ved substitusjonssignalblokker av annen art med motsatt polaritet

00LL0... ved substitusjonssignalblokker av tredje art

LL00L... ved substitusjonssignalblokker av tredje art med motsatt polaritet

osv.

I de sistnevnte tilfeller blir der på mottagersiden 21 i tillegg iti.l sammenligningssignalgeneratoren 47 fortrinnsvis anordnet ytterligere sammenligningssignalgeneratorer, idet alle typer av substitusjonssignaler til stadighet blir tilført korelatoren 44, slik at den nødvendige dekoding (repermutasjon)

er mulig uten tidstap.

Det er selvsagt også tenkelig å substituere andre informas jonssignalblokker som ved sin oppbygning er synifikante og dermed kryptologisk farlige, f.eks. ved trykkskriftoverføring av slike blokker som f.eks. oppviser en oppbygning 0000L000L000L... hvor man kan trekke slutninger med hensyn til perioden av skrift-tegne en linje. Alt etter substitusjonsformålet kan der også benyttes andre konfigurasjoner av signalblokker og andre substitusjonsmetoder enn de som er foreslått. Ovenfor er ideen bak oppfinnelsen forklart i lys av binære pulstog. Det er imidlertid mulig å anvende fremgangsmåten på systemer med fler-verdige digitale eller kontinuerlige analoge signalformer såvel som organiserte informasjonsbearbeidings- og overføringssystemer som er kompleksere enn de omtalte.

Det skal forstås at noen av de byggeelementer som er vist på fig.l kan sammenfattes til byggeenhetér, f.eks. kodegene-ratorene 27, 38 med henholdsvis substitusjonssignalgeneratoren 30 og sammenligningsgeneratoren 47.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til kodet overføring av informasjon som blir dannet ved like lange, kronologisk påfølgende informasjonssignalblokker, hvor de enkelte informasjonssignalblokker på sendersiden blir omordnet i forhold til deres opprinnelige tids-rekkefølge ved en kodeinformasjon i tidsaksen, og den opprinnelige tidsrekkefølge av de mottatte informasjonssignalblokker blir gjenopprettet på mottagersiden ved hjelp av en dekodingsinformasjon, karakterisert ved at på sendersiden (20) blir informasjonssignalblokkene (10, 6, 4) for et gitt informasjonsinnhold byttet ut med annerledes oppbygde substitusjonssignalblokker (10', 6', 4') og på mottagersiden (21) blir der istedenfor substitusjonssignalblokkene (10', 6', 4') igjen innsatt informasjonssignalblokker som med hensyn til informasjonsinnhold tilsvarer informasjonssignalblokkene (10, 6, 4) som ble erstattet på sendersiden.
2. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at substitusjonssignalblokkene (10' , 6', 4') fremskaffes i minst én substitusjonssignalgenerator (30) hvis utgangssignaler (10', 6', 4') ved fastsettelse av informasjonssignalblokker (10, 6, 4) for det gitte informasjonsinnhold blir overført til mottagersiden (21).
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at på mottagersiden (21) blir de mottatte signalblokker (7, 1, 3, 10*...) sammenlignet med sammen ligningssignalblokker og de mottatte signalblokker som stemmer overens med sammenligningssignalblokkene, blir erstattet av informas jonssignalblokker som med hensyn til informasjonsinnhold svarer til de informasjonssignalblokker (10, 6, 4) som ble erstattet på sendersiden.
4. 4. Anordning til kodet overføring av informasjon som blir dannet av like lange, kronologisk påfølgende informasjonssignalblokker, med en kodeanordning på sendersiden som ved hjelp av en kodeinformasjon i tidsaksen bevirker en omordning av de enkelte informasjonssignalblokker i forhold til deres opprinnelige tidsrekkefølge, og med en dekodingsanordning på mottagersiden ved hjelp av hvilken der ved en dekodingsinformasjon finner sted en rekonstruksjon av den opprinnelige tidsrek-kefølge av de mottatte informasjonssignalblokker, karakterisert ved at der på mottagersiden (20) er anordnet minst én substitusjonssignalgenerator (30) som fremskaffer ;substitusjonssignalblokker (10', 6', 4') og en detektor (31) som undersøker informasjonssignalblokkene (1 - 12) med hensyn til deres informasjonsinnhold, og som ved fastsettelse av informasjonsinnholdet som er gitt de enkelte informasjonssignalblokker (10, 6, 4) bevirker en utbytting av disse med respektive substitus jonssignalblokker (10 <1> , 6', 4 '), og at der på mottagersiden (21) er anordnet minst én informasjonssignalgenerator (42, 43) for fremskaffelse av informasjonssignaler samt en gjenkjennelsesanordning (44, 47) som undersøker typen av mottatte signalblokker (7, 1, 3, 10'...), og ved hjelp av hvilken der ved gjenkjenning av de respektive substitusjonssignalblokker (10', 6', 4') finner sted en utbytting av disse med respektive informasjonssignalblokker som er fremskaffet ved hjelp av en informasjonssignalgenerator (42, 43).
5. 5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at gjenkjennelsesanordningen (44,47) oppviser minst én sammenligningsgenerator (47) som løper synkront med substitusjonssignalgeneratoren (30) på sendersiden, og som fremskaffer sammenligningssignalblokker svarende til substitusjonssignalblokkene (10', 6', 4') fremskaffet på sendersiden,og som er tilkoblet en korelator (44) som sammenligner sammenligningsig-n alblokkene med de mottatte signalblokker (7, 1, 3, 10'...) og ved overensstemmelse bevirker en utbytting av fastslåtte substitus jonssignalblokker (10', 6', 4') med informasjonssignalblokker .
6. 6. Anordning som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at kodeanordningen (25, 27) oppviser et lager (25) for tilførte inf ormas jonssignalblokker (1 - 12), som er forbundet med en kodegenerator (27) for fremskaffelse av kodeinformasjonen og kan avspørres om de lagrede informasjonssignalblokker (1 - .12) i den tidsrekkefølge som er fastlagt ved kodeinformasjonen, og at der er anordnet en fra detektoren (31) styrbar omkobler (28) som avhengig av informasjonsinnholdet i informasjonsblokkene (1 - 12) forbinder enten utgangen fra lageret (25) eller utgangen fra substitusjonssignalgeneratoren (30) med utgangen (29) fra senderstasjonen (20).
7. 7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at der mellom detektoren (31) og omkobleren (28) er anordnet en lagerstyrekobling (32) som styrer omkobleren (28) og lagrer den informasjon som fås fra detektoren (31) med hensyn til de informasjonssignalblokker (10, 6, 4) som skal byttes ut, idet koblingen (32) ved inngangen er forbundet med kodegeneratoren (27) og ved avspørring av en informasjonssignalblokk (10, 6, 4) som er lagret i lageret (25) og skal byttes ut, kobler om omkobleren (28) fra utgangen fra lageret (25) til utgangen fra substitusjonssignalgeneratoren (30).
8. 8. Anordning som angitt i et av kravene 4-7, karakterisert ved at kodeanordningen (36, 38) oppviser et lager (36) for de mottatte signalblokker (7, 1,. 3, 10'...), som er forbundet med en kodegenerator for fremskaffelse av dekodingsinformasjon, og i hvilken pga. dekodingsinformasjonen de mottatte signalblokker (7, 1, 3, 10'...) kan lagres i sin opprinnelige tidsrekkefølge, og at der er anordnet en omkobler (39) som kan styres fra gjenkjenningsinnretningen (44, 47), og som etter fastlagt type av de mottatte signalblokker (7, 1, 3, 10') forbinder enten utgangen fra lageret (36) eller utgangen fra informasjonssignalgeneratoren (42, 43) med utgangen (40) fra mottagerstasjonen (21).
9. 9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at der mellom gjenkjenningsanordningen (44, 47) og omkobleren (39) er anordnet en lagerstyrekobling (48) som styrer omkobleren (39) og lagrer den informasjon med hensyn til typen av mottatte signalblokker (7, 1, 3, 10'...) som fås fra gjenkjenningsanordningen (44, 47), og som dessuten på mottagersiden er forbundet med kodegeneratoren (38) og ved avspørring av en signalblokk (10', 6', 4 <1> ) som er lagret i lageret (36) og skal byttes ut, kobler omkobleren (39) fra utgangen fra informas jonssignalgeneratoren (42, 43).
10. 10. Anordning som angitt i et av kravene 4-9, karakterisert ved at der på sendersiden (20) er anordnet flere substitusjonssignalgeneratorer (30) og/eller på mottagersiden (21) er anordnet flere informasjonssignalgeneratorer (42, 43).