NO802611L - Oppvarmingsanordning med trykkluftsirkulasjon i tre vegger - Google Patents

Abstract

En oppvarmingsanordning med trykkluftsirkulasjon omfatter en første D-formet trykkluftkanal med innløps-ventilasjonsåpninger (30) i fronten og en andre U-formet trykkluftkanal som er anordnet innenfor den første trykkluftkanal og som står i forbindelse med den første trykkluftkanal via en åpning i den felles bakvegg (22) og har utløpsventilasjonsåpninger (32) ved fronten. En vifte er montert på bakveggen og omfatter en motor (90) utenfor trykkluftkanalene og et skovlhjul (92) i den felles åpning i bakveggen. Et konisk avbyningsorgan (98) rager fra den indre vegg i den andre trykkluftkanal mot åpningen i bakveggen. Et ildfast gulv (110) i brennkammeret omfatter en fremre og en bakre vertikal del samt vertikale sidedeler som har toppflater som skrår mot den respektive vegg. Den bakre vertikale del og de vertikale sidedeler er høyere enn høyden på en rist eller ildbukker (120) som er anbrakt på det ildfaste gulv.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en oppvarmingsanordning, nærmere bestemt en frittstående oppvarmingsanordning hvor det blir anvendt trykkluft.

Med energikrisen ogøkningen i prisen på brennstoff har

folk vært opptatt av å anvende mest mulig rimelig brennstoff.

En hovedanstrengelse har vært å anvende varmesamlere i peiser

for å samle opp varmen som vanligvis dannes av trevirke som brenner i peisen og for å overføre den til rommet på mer effek-tiv måte enn det som oppnås med vanlige peiser. Kjente systemer har vanligvis omfattet anordninger rundt bak- og sideveggene med en trykkluftsenhet for sirkulasjon av varmen gjennom nevnte anordninger, anordninger for oppsamling av varmen gjennom nevnte anordninger, anordninger for oppsamling av varmen som slipper ut gjennom avtrekket og føring av den inn i rommet, samt andre typer av permanente systemer hvor det anvendes naturlig konvek-sjon.

Et hovedgjennombrudd når det gjelder.frittstående trykk-luf tsystemer er kjent fra US-patentskrift 4.092.976. Dette frittstående system omfatter et stort sett U-formet trykkluftsystem rundt bak- og sideveggene på et brennkammer, og et trykkluftsystem for innføring av luft i ryggen av trykkluftkanalen og for å varme opp og■sirkulere luften rundt ryggen, sidene og bunnen av brennkammeret med luften som kommer ut fra oppvarmingsanordningen inn i rommet. Løsningen ifølge patentskriftet be-virket et stort gjennombrudd ved at anvendelse av et ledeplatesystem fører til at trykkluft gjennomstrømmer en vesentlig del av ryggen, sidene og bunnen av brennkammeret slik at oppfanging av varme fra brennkammeret blir størst mulig. Ved å montere vifte- og trykkluftsystemene på den utvendige bakvegg av luft-kanalen og føre luft ved et høyt trykk mot brennkammerets bak vegg oppstår det uønsket vibrasjon og 'støy. Det foreligger der-for et behov for en anordning som vil eliminere den direkte tilførsel av trykkluft mot bakveggen. Dessuten er viftemotoren utsatt for mye varme fra bakveggen, særlig dersom oppvarmingsanordningen er installert i en peis.

På grunn av at oppvarmingsanordningen ifølge nevnte US-patentskrift 4.092.976 oppfanger den størst mulige mengde av varmen som er tilgjengelig i materialet som skal brennes, be-høves det mindre brennstoff for å oppnå den ønskete varme. På grunn av at folk flest ikke er oppmerksom på denne mulighet, fry99er de slike store bål som de generelt ville anvende i en ovn eller åpen peis uten trykkluft. På grunn av slike store bål er trykkluftsystemet generelt ikke i stand til å tilføre nok luft i trykkluftkanalene til å fange opp all varmen. Følge-lig blir ytterveggen i anordningen ifølge nevnte US-patentskrift varmere enn tilsiktet og kan være for varm til å berøres. Dersom viften i trykkluftsystemet skulle svikte foreligger det dessuten et behov for beskyttelse av ytterveggene mot overopp-heting. I og med at man er oppmerksom på denne fare er de frittstående ovner vanligvis atskilt fra veggen i rommet eller er anbrakt på spesielt isolerte vegger og gulv. I den frittstående modell genereres det mye varme i gulvet av trykkluft-kammeret. Det foreligger således et behov for å minimalisere størrelsen på bålet som kan bygges i anordningen ifølge nevnte US-patentskrift samt å anordne en innretning som hindrer ytterveggene i å overopphetes.

Idet anordningen ifølge nevnte US-patentskrift 4.092.976 er blitt hovedoppvarmingskilden i mange brukeres hjem, er det viktig at anordningen er i stand til å holde varme i brennkammeret etter at ilden er dødd ned. Dersom det er sørget for slik varmebibeholdelse vil brukeren ikke legge i mye brennstoff før han går til sengs, og alternativt, heller ikke måtte våkne til stadighet for å legge i brennstoff. Det foreligger således et behov for en anordning som vil gi økt varmebibehold i forhold til anordningen ifølge nevnte US-patentskrift uten å for-styrre varmeoverføringsegenskaper som er nødvendige.

Det har vært et stort behov for oppvarmingsanordninger av typen ifølge US-patentskriftet for installasjon av dem i eksisterende peiser. På grunn av at anordningen ifølge US-patent skriftet har et system hvor trykkluft innføres bakentil må det anordnes vifter i fronten av peisen for at luft skal overføres til trykkluftsystemet bakentil i oppvarmingsanordningen. På tilsvarende måte må oppvarmingsanordningens avtrekksåpning være forbundet med skorsteinen og atskilt fra trykkluftsystemet for å hindre forurensning og gjeninnføring av avtrekksrøyk og -gasser inn i rommet. Det foreligger således et behov for en frittstående ovn som lettvint kan installeres i en eksisterende peis .

Oppfinnelsen vedrører således en oppvarmingsanordning med trykkluft som ikke har ulempene med kjente løsninger. For varme side- og bakvegger er unngått ved anbringelse av en andre trykkluftkanal som omslutter sidene og ryggen på den første trykkluftkanal. Den andre luftkanal har en innløpsventil på fronten og sidene og står i forbindelse med den indre trykkluftkanal gjennom en åpning i den felles bakvegg.Trykkluftsystemet eller viften er montert utvendig på ryggen på den ytre trykkluftkanal, og dens skovlhjul i åpningen som forbinder de to trykk-luf tkanaler med hverandre. Luft som trekkes inn i fronten av den ytre trykkluftkanal kjøler veggen og overføres til den indre trykkluftkanal ved hjelp av viften gjennom den bakre åpning. Et konisk avbøyningsorgan på bakveggen av brennkammeret fordeler luften og hindrer vibrasjon og støy frembrakt av trykkluften. Den ytre bakvegg og det koniske avbøyningsorgan isolerer motoren termisk fra brennkammeret. Det er anordnet åpninger ved foten av det koniske avbøyningsorgan for å hindre varme-oppbygging i konusen. Ved å anordne innløpsåpninger i anordningens front, kan anordningen lettvint installeres i peisen på grunn av at luften lettvint kan isoleres fra avtrekksgassene.

For å redusere størrelsen på bålet som kan bygges i brennkammeret og anordne et medium som vil holde tilbake eller oppbevare varme etter at ilden er dødd ned eller gått ut, for effek-tiv nattdrift, er det innvendig i brennkammeret anordnet et ildfast fundamentlag. Det ildfaste fundamentlag omfatter en horisontal del og fremre og bakre vertikale deler som løper langs brennkammerets frem- og bakvegger. Fortrinnsvis er det dessuten anordnet vertikale sidedeler langs brennkammerets sidevegger. Den bakre vertikale del og de vertikale sideveggdeler av det ildfaste fundamentlag er minst like høye som ildbukker eller en rist som understøtter bålet. De vertikale ildfaste deler ender i en toppflate som er avskrådd mot den respektive vegg i brennkammeret for å bevirke en selvmating. For å beskytte gulvet som oppvarmingsanordningen er anbrakt på er det mellom den frittstående anordningens ben anordnet et varmeskjold eller reflektor i tillegg til den isolasjon som bevirkes av det ildfaste fundamentlag.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en oppvarmingsanordning med trykkluft som reduserer varmen i ytterveggene på trykkluftkanalen.

Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe en oppvarmingsanordning som lettvint kan installeres i en peis.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å frembringe en oppvarmingsanordning med trykkluft med innretninger for å holde på og lagre varme etter at ilden har slukket.

Enda et formål med oppfinnelsen er å frembringe en mulighet til å redusere størrelsen på bålet som kan bygges inne i anordningen.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å frembringe et avbøyningsorgan for reduksjon av støy i bakveggen av anordningen.

Enda et formål med oppfinnelsen er å frembringe varmeisola-sjon for viften som er montert i trykkluftkanalen.

Enda et formål med oppfinnelsen er å bevirke varmeisola-sjon av gulvet under oppvarmingsanordningen.

Enda et formål med oppfinnelsen er å frembringe en statisk innretning inne i brennkammeret for mating av brennstoff som er anbrakt i brennkammeret.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av en oppvarmingsanordning med trykkluft ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et perspektivriss av anordningen, sett bakfra og med deler bortskåret, og viser trykkluftkanalene og ledeplate-sys ternet. ^ n. Fig. 3 viser et utsnitt av et perspektivriss, sett bakfra, L av bunnen, bak- og sideveggene i oppvarmingsanordningen og viser trykkluftkanalene og ledeplatesystemet.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 1.

Fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V i fig. 4.

Fig. 6 viser et perspektivriss, med deler bortskåret, av oppvarmingsanordningen i fig. 1, i en peis. Fig. 1, som viser en foretrukket utførelsesform av en oppvarmingsanordning 10 med trykkluft, viser et hus som har en topp-vegg 12, en fremvegg 14, en bunnvegg 16, to sidevegger 18 og 20 samt en bakvegg 22. Toppveggen 12, som er en enkeltvegget del av huset, rager forbi frem-, bak- og sideveggene og omfatter en krage 24 som omslutter en munning eller avtrekksåpning 26. Et avtrekk (ikke vist) for fjerning av røyk fra en varmekilde eller brennbart materiale er forbundet med avtrekksåpningen 2 6 ved hjelp av kragen 24. Oppvarmingsanordningen 10 blir understøttet av fire ben 28 som frembringer et mellomrom mellom gulvet og bunnveggen 16. Fremveggen 1.4 er utformet med et par avlange, vertikale innløpsventilasjonsåpninger 30 og utløpsventilasjons-åpninger 32. Innløpsventilasjonsåpningene 30 er utstyrt med en ståltrådduk som er montert mellom fremveggen 14 og en av sideveggene 18, 20, og utløpsventilasjonsåpningene 32 er dekket med en ståltrådduk 31 som er festet til fremveggen 14 ved hjelp av en brakett eller flens 33. Innløpsventilasjonsåpningene 30 danner en stump vinkel i forhold til utløpsventilasjonsåpningene 32, slik at varm luft som strømmer ut fra utløpsventilasjons-åpningene ikke trekkes inn gjennom innløpsventilasjonsåpningene. En adkomståpning 34 i fremveggen 14 er dekket av en lukke-anordning som omfatter et par dører 36 og 38. De vertikale ut-. løpsventilasjonsåpninger 32 rager stort sett opp til samme høyde som åpningen 34 og er atskilt fra bunnen og toppen av åpningen 34. Døren 38 er utstyrt med en list 40 som overlapper døren 36

og holder døren 3 6 lukket og dekker mellomrommet mellom til-støtende kanter på dørene. Et håndtak 42 på døren 38 er forbundet med en reile 43 som danner inngrep med det øvre, indre parti over åpningen 34 slik at dørene låses i lukket stilling. Hånd-taket 42 dreies nedad for å lukke og bevirker således en tyngde-kraftslåsing av dørene. Et par ikke viste tapper på innersiden av døren 38 danner stoppere for reilen 43.

På hver dør 36 og 38 er det også anordnet en trekkventil 44.

En glidedel 50 av trekkventilen 44 glir i et styreorgan 54 for regulering av 'størrelsen på et antall åpninger 48 i dørene 36 og 38. Når det brenner en ild i det innvendige kammer i huset 10 regulerer glidedelen 50 trekkventilen 44 for regulering av mengden luft eller trekk som innføres i kammeret og låses i den regulerte stilling ved hjelp av gjengete knotter 52. Når kilden for brennbart materiale er trevirke vil dette variere brennhastigheten og temperaturen. Denne ventil anvendes sammen med den regulerbare avtrekksåpning 26. Dørene 3 6 og 38 er anordnet på huset ved hjelp av øvre hengsler 58 og 60 og nedre hengsler 62 og 64.

I fremveggen 14 er det også anordnet en hette 6 6 og en plattform 68. Hetten 6 6 fanger opp eventuéll røyk som trekkes fra brennkammeret ved den øvre kant av adkomståpningen 34 når dørene 36, 38 åpnes hurtig, og dirigerer røyken tilbake til brennkammeret. Hetten 66 omfatter et midtparti 65 og et par sidepartier 67 for oppfanging av de innslippende gasser og tilbakeføring av disse gjennom åpningen 34. Plattformen 68 danner en flate for understøttelse av eri gnistfanger når oppvarmingsanordningen 10 anvendes som en peis uten dører.

Trykkluftsystemet omfatter en trykkluftkilde, to trykk-luf tkanalsystemer , et ledeplatesystem og avbøyningsorganer.

De to luftkanaler i anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter

en første kanal mellom ytre side-, bak- og bunnvegger 18, 20,

22 samt 16 og indre side- og bakvegger 70, 72 og 74, og en andre kanal mellom indre side- og bakvegger og ytre bunnvegg 70, 72, 74 og 16 og brennkammerside-, bak- og bunnvegger 78, 80, 82 og 84. Husets side- og bakvegger, de indre side- og bakvegger samt brennkammerets side- og bakvegger danner to stort sett U-formete, konsentriske trykkluftkanaler hvor sideveggene danner en vinkel som avviker fra 90° med bakveggene.

Den første og den andre trykkluftkanal står i forbindelse med hverandre gjennom en åpning 76 i den felles bakvegg 74.

De ytre side- og bakvegger 18, 20 og 22 og de indre side- og bakvegger 70, 72 og 74 er montert direkte på den ytre bunnvegg 16 til dannelse av den stort sett U-formete første kanal for trykkluften. Brennkammerets side- og bakvegger 78, 80 og 82

er montert direkte på brennkammerets bunnvegg 84. Dette danner den stort sett U-formete andre trykkluftkanal sammen med en bunntrykkluftkanal som står i forbindelse med alle tre ben i den andre stort sett U-formete luftkanal. Luft trekkes inn ved hjelp av en trykkluftanordning eller vifte, som vil bli mer fullstendig forklart nedenfor, gjennom innløpsventilasjons-åpningene 30 og gjennomstrømmer den første trykkluftkanal, gjennom den bakre åpning 76 til den andre trykkluftkanal og strømmer ut gjennom utløpsventilasjonsåpningene 32 i siden og 88 i bunnen av den andre trykkluftkanal. Dette generelle strømningsmønster er vist i fig. 5.

Trykkluftkilden er vist i fig. 4 og 5 som en vifte som omfatter en motor 90 og et skovlhjul 92. Den ytre bakvegg 22

i trykkluftkanalen omfatter en vegg 94, som er formet som en avkortet pyramide og som rager konkavt innad mot innerveggen 7 4. Motoren 9 0 er montert utvendig på den avkortede pyramide 94 og er gjennom en smal åpning ■forbundet med skovlhjulet 92 som lig-ger i åpningen 76 i bakveggen 74. Minst 2/3 av skovlhjulet 92

må ligge inne i den andre luftkanal for oppnåelse av maksimal pumping. Ellers pumpes noe av luften tilbake gjennom den ytre eller første luftkanal. Fortrinnsvis rager ikke motoren 90

forbi planet som dannes av bakveggen 20, selv om et lite frem-spring kan tolereres. Den konvekse bakvegg 94 funksjonerer som en luftstyring som forårsaker at luften i den første luftkanal løper sammen- mot den bakre åpning 76 i den felles bakvegg 74.

På tilsvarende måte funksjonerer den konkave bakvegg 94 som et varmeskjold for motoren og atskiller denne fra brennkammerets varme bakvegg 82.

En termostat 96 er anordnet på den indre bakvegg 74 for avføling av lufttemperaturen i den andre trykkluftkanal. Termostaten er en del av kontrollsystemet for motoren 90. Fortrinnsvis har termostaten 96 to temperaturområder som kopler inn viften ved en første temperatur og kopler den ut ved en andre temperatur under den første temperatur. Dette bevirker maksimal varmeoverføring fra brennkammeret gjennom brennkammerveggene. Fortrinnsvis er området mellom 35 og 66°C.

Inne i den andre trykkluftkanal er det anordnet et system av avbøyningsorganer for å danne spesielle luftmønstre som løper fra hverandre fra viften i åpningen 76 og løper sammen på de respektive utløpsventilasjonsåpninger i fronten av den andre trykkluftkanal. Et konisk avbøyningsorgan 98 er montert på

den bakre brennkammervegg 82 og rager mot åpningen 7 6 i den felles bakvegg 74. Det koniske avbøyningsorgan 98 omfatter et antall trekantede åpninger 100 som hindrer luft i å oppfanges og oppvarmes mellom det koniske avbøyningsorgan 98 og bakveggen 92. Uten slike åpninger ville den varme luft bevirke smelling i sveisene. Det resulterende løse, koniske avbøyningsorgan frembringer uønsket vibrasjonsstøy. Det koniske avbøyningsorgans 98 funksjon er å fordele trykkluften som dannes av skovlhjulet 92 og spre det i alle retninger langs bakveggen 82. Støyen og vibra-sjonen langs bakveggen reduseres således. Dessuten frembringer

det koniske avbøyningsorgan 98 et ytterligere sjikt av varme-isolasjon slik at muligheten for skade på motoren 90 reduseres ytterligere. Dersom det er behov for mer isolasjon kan det koniske avbøyningsorgan 98 fylles med et varmeisolasjonsmateriale.

Et antall ledeplater 102 i bakveggdelen av den andre trykkluftkanal medvirker til å lede trykkluften radialt langs ryggen av kanalen mot de to veggkanaldeler og ned i bunnkanaldelen. Hver sidedel av den indre trykkluftkanal omfatter et antall ledeplater 104 som bevirker at luft fra rygg og bunnkanalen løper sammen på de vertikale utløpsventilasjonsåpninger 32. Bunntrykkluftkanalen omfatter et antall ledeplater 106 som medvirker til at trykkluft som mottas fra den bakre luftkanal fordeles tvers over bunnveggen 84 i brennkammeret og leder luft mot sidetrykkluftkanalene og mot den horisontale utløpsventila-sjonsåpning 88.

Den første trykkluftkanal inneholder ikke ledeplater idet det ikke er kritisk at luften fordeles fullstendig over inner-veggene 70, 72 og 74, på grunn av at det ikke finner sted noen varmeoverføring.. Tilsvarende er de vertikale innløpsventila-sjonsåpninger 3 0 vesentlig større enn de vertikale utløpsven-tilas jonsåpninger 32, og følgelig vil luft i begynnelsen trekkes inn tvers over en større flate.

Den spesielle utforming av ledeplatene og deres plassering sikrer at luften krysser stort sett alle brennkammerveggene og muliggjør derved en større varmeoverføring fra brennkammeret til trykkluften uten å ofre hovedmengden av luften som strømmer ut gjennom utløpsventilasjonsåpningene 30, 32 og 88. De spesielle ledeplatesystemer som er beskrevet frembringer en luftstrøm som ikke hindres av kantstrømmer, døde luftlommer, lokaliserte varme punkter og andre ulemper med kjente ledeplatesystemer.

Trykkluftoppvarmingsanordningen 10 omfatter et system av avbøyningsorganer i de vertikale utløpsventilasjonsåpninger 32, hvorved det oppnås et meget godt luftstrømsystem i fronten av brennkammeråpningen 34. Som vist i fig. 5 ledes den oppvarmete trykkluft (strekete linjer) fra de vertikale ventilasjonsåpninger 30, 32 mot hverandre og løper sammen foran brennkammeråpningen 34 i en forutbestemt avstand. Dette danner en luftlomme 108 foran brennkammeråpningen 34 sammen med den oppvarmete trykkluft som strømmer ut av den horisontale ventilasjonsåpning 88. Den pneu matisk frembrakte barriere eller luftlomme 108 begrenser mengden luft som ilden kan trekke fra og reduserer derved forbrennings-hastigheten i brennkammeret. Den oppvarmete luft som beveger seg utover minsker også kald trekk mot adkomståpningen 34.

Den V-formete, pneumatiske barriere er en kritisk erstatning for de åpne eller fjernete dører 36 og 38.

For å bibeholde og oppbevare varme inne i brennkammeret etter at ilden er gått ut eller dødd hen og for å minske stør-relsen på bålet som kan bygges inne i anordningen, er det som vist i fig. 4 og 5 anordnet et ildfast fundamentlag 110. Det ildfaste fundamentlag 110 omfatter en horisontal del 112 hvor-fra det rager oppad en fremre vertikal del 114, en bakre vertikal del 116 samt vertikale sidedeler 118. Den fremre vertikale del ender i en skråflate som begynner ved den horisontale del 112 og som skråner mot fremveggen. Den bakre vertikale del 116 og de vertikale sidedeler 118 rager opp over toppen av ildbukker eller en rist 120 som er innrettet til å understøtte bålet. Dette bevirker at aske og varme kull fra bålet som faller gjennom ildbukkene eller risten vil være omgitt av ildfast materiale bakentil og på sidene slik at varmen fra disse vil oppfanges og bibeholdes for videre anvendelse når ilden har dødd hen.

Den fremre vertikale del 114 må ikke ha større høyde enn åpningen 48 i døren. Dette ville senke eller totalt hindre strømmen av luft gjennom ildbukkene 120 til bålet.

Den bakre vertikale del 116 og de vertikale sidedeler"118 ender i en skråttstilt flate som skråner mot den respektive vegg i peisen. Denne skråstilling av de øvre flater hindrer at ved-kubber eller annen sammenstyrtet masse samles på disse og begrenser kullene til å bli liggende på fundamentlaget 112 mellom de vertikale deler. De skråttstilte flater bevirker også en selvmating. Når det i brennkammeret anbringes en vedkubbe som er større enn størrelsen på den horisontale del 112 hviler den på de vertikale sidedeler 118. Når midten av vedkubben brenner gjennom vil de resulterende to stykker på grunn av tyngdekraften gli nedad skråflatene og inn i ilden i midten av brennkammeret. Dette minsker behovet for å åpne dørene for å anbringe vedkubbene i annen stilling etter hvert som de brenner. Dette er mest for-delaktig om natten når folk sover. Den avskrådde fremre vertikale del 114 medvirker til fjerning av aske.

Fortrinnsvis er det ildfaste fundamentlag fremstilt av aluminiumoksyd-silisiumoksyd som kan støpes til hensiktsmessig form. Selv om aluminiumoksyd-silisiumoksyd foretrekkes kan det anvendes andre typer ildfaste materialer. Det vesentlige er at de kan støpes og holde på varmen etter at en ild har brent ut. Det ildfaste fundamentlag kan støpes i to stykker og anbringes

i brennkammeret. Fortrinnsvis støpes den bakre vertikale del 116 og de vertikale sidedeler 118 separat, og den horisontale del 112 og den fremre vertikale del 114 støpes som en enhet. Denne utforming i fire stykker muliggjør lettvint fjerning for rengjøring. Ved å støpe det ildfaste fundamentlag i så få stykker som mulig oppnås det bedre termiske karakteristikker over foringer av teglstein.

Mellom benene 28 er det festet^en varmereflektor 122 som er atskilt fra bunnen 116 og atskiller denne fra gulvet som benene hviler på. Reflektoren 122 hviler på fire stag 124

som er festet mellom benene 28. Reflektoren 122 og stagene 124 kan være festet til hverandre og til benene ved sveising eller ved hjelp av festeorganer eller på annen måte.

En foretrukket monteringsmåte for oppvarmingsanordningen 10 er å utforme de ytre side- og bakvegger 18, 20 og 22 av et

eneste materialstykke, de indre side- og bakvegger 70, 72 og 74 av et eneste materialstykke og brennkammerside- og bakveggene 78, 80 og, 82 av et eneste materialstykke. Ledeplatene festes til de indre side- og bakvegger og brennkammerets side- og bakvegger festes til ledeplatene fortrinnsvis ved sveising.

Den ytre bunnvegg 16 sveises til de ytre side- og bakvegger 18, 20 og 22 og til de indre side- og bakvegger 70, 72., 74. Ledeplatene i trykkluftbunnkamrene festes til den ytre bunnvegg. Brennkammerbunnvéggen 84 sammenføyes deretter med brennkammerside- og bakveggene 78, 80 og 82. Topp- og fremveggene festes deretter til konstruksjonen ved sveising. Den avkortede pyramide-plate 76 hvortil viftene festes monteres til den ytre bakvegg før eller etter sammenføyning. De øvre elementer festes eller monteres på fremveggen.

Ved å anvende den første eller ytre trykkluftkanal konsen-trisk med eller utenfor den andre eller indre trykkluftkanal, er ytterveggen isolert fra det varme brennkammer når en ild brenner i dette. Dette anses for å være kritisk dersom trykkluftsystemet skulle svikte, idet det vil holde oppvarmingsanordningens 10 yttervegg så kjølig som mulig. Tilsvarende ved å anordne en kjøle-lufttrykkluftkanal rundt varmluftkanalen som har innløpsventila-sjonsåpningene 3 0 ved oppvarmingsanordningens front. Oppvarmingsanordningen 10 kan lettvint installeres i en eksisterende peis. Dette er vist i fig. 6. Installeringen krever bare fjerning av benene 28 og anbringelse av oppvarmingsanordningen 10 i peisen med ventilasjonsåpningene 3 0 og 32 utenfor planet som danner åpningen i peisen.Det.areal av peisåpningen som ikke er opp-'tatt av oppvarmingsanordningen 10 er lukket ved hjelp av en horisontal panel 12 6 og et par vertikale paneler 128, en på hver side av oppvarmingsanordningen. Disse paneler er festet direkte til oppvarmingsanordningen 10 ved hjelp av stort sett L-formete braketter 130 og festeorganer 132. Dersom det foretrekkes kan panelen 126 og 128 også festes til peisen, eller de kan festes bare til peisen istedenfor å feste dem til oppvarmingsanordningen 10. Ved å inneslutte åpningen i peisen fullstendig med oppvarmingsanordningen og panelene 126 og 128, vil gassene som strømmer ut gjennom avtrekksåpningen 26 føres direkte til skor-, steinen for peisen og vil ikke strømme inn i rommet. Innløps-ventilas jonsåpningene 30 befinner seg utenfor disse skillevegger, og trykkluftsystemet trekker således frisk luft fra rommet og kan ikke trekke inn forurenset gass eller ekshaustgass fra avtrekksåpningen 26. Det vil således innses at trykkluft-oppvarmingsanordningen 10 ifølge oppfinnelsen lettvint kan installeres i en peis. Tilsvarende skal det bemerkes at ingen spesiell festing er nødvendig mellom avtrekksåpningen 2 6 og skorsteinen på grunn av at trykkluftsystemet er fullstendig isolert fra avtrekksåpningen og skorsteinén.

Claims (14)

1. Oppvarmingsanordning med trykkluftsirkulasjon, omfattende et brennkammer, en trykkluftkanal langs brennkammerets rygg og sider, utløpsventilasjonsåpninger foran på trykkluftkanalen, innløpsventilasjonsåpninger bak på trykkluftkanalen, en trykk-luf tkilde montert i innlø psventilasjonsåpningen, karakterisert ved et konvekst avbøyningsorgan som er montert på brennkammerets bakvegg overfor innløpsventilasjons-

åpningen for radial fordeling av trykkluft som strømmer inn gjennom innløpsventilasjonsåpningen langs brennkammerets bakvegg.

2. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det konvekse avbøyningsorgan er konisk.

3. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at omkretsen av det konvekse avbøy-ningsorgans basis er stort sett lik innløpsventilasjonsåpningens omkrets.

4. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det konvekse avbøyningsorgan omfatter et antall åpninger opptil brennkammerets bakvegg.

5. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at åpningene er .trekantformet.

6. Oppvarmingsanordning med trykkluftsirkulasjon, omfattende et brennkammer, en trykkluftkanal langs brennkammerets rygg og sider, utlø psventilasjonsåpninger foran på trykkluftkanalen, innløpsventilasjonsåpninger bak på trykkluftkanalen, en trykkluftkilde montert i innlø psventilasjonsåpninger, karakterisert ved en isolerende luftkanal langs ryggen og sidene av trykkluftkanalen og ved en preliminær ventilasjonsåpning ved fronten av den isolerende kanal.

7. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at trykkluftkilden omfatter en motor utenfor den isolerende luftkanal og et skovlhjul som er anbrakt i innløpsventilasjonsåpningen og som er forbundet med motoren.

8. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved<a*> "en del av den isolerende luftkanals yttervegg overfor innløpsventilasjonsåpningen er konkav mot innløpsventilasjonsåpningen, og at motoren befinner seg i denne del.

9. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at trykkluftkanalen omfatter et konvekst avbøyningsorgan som rager fra bakveggen mot den tilstøtende innløpsventilasjonsåpning.

10. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at den omfatter et antall ben som holder oppvarmingsanordningens bunn i avstand fra gulvet, og organer som er montert mellom benene og mellom gulvet og oppvarmingsanordningens bunn for refleksjon av varme fra oppvarmingsanordningens bunn tilbake mot bunnen.

11. Oppvarmingsanordning med trykkluftsirkulasjon, karakterisert ved at den omfatter en bunnvegg, en topp-vegg, et første organ som er anordnet mellom bunn- og toppveggene og som danner en bak- og to sidevegger, et andre organ som er anordnet mellom bunn- og toppveggene innenfor det første organ og som danner en bak- og to sidevegger og avgrenser et første volum mellom det første og det andre organ, et tredje organ som er anordnet mellom bunn- og toppveggen innenfor det andre organ og som danner en bak- og to sidevegger og avgrenser et andre volum mellom det andre organ og det tredje organ, et fjerde organ som er anordnet mellom bunn- og toppveggene og som danner en fremvegg tvers over sideveggene i det første, det andre og det tredje organ, en innløpsventilasjonsåpning i det fjerde organ mellom det første og det andre organ, en utløpsventila-sjonsåpning i det fjerde organ mellom det andre og det tredje organ, et femte organ som er anordnet i det andre organs bakvegg og som forbinder det første volum pneumatisk med det andre organ, samt en trykkluftkilde som er innrettet til å tvinge luft gjennom innløpsventilasjonsåpningen inn i det første volum, gjennom det femte organ inn i det andre volum og ut gjennom utløpsventila-sjonsåpningen.

12. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 11, karakterisert ved at trykkluftkilderi omfatter en motor utenfor det første organ og et skovlhjul som er anbrakt i det femte organ og forbundet med motoren.

13. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 12, .k a r a k - terisert ved at en del av det første organ overfor det femte organ er konkavt mot det femte organ, og at motoren befinner seg i denne konkave del.

14. Oppvarmingsanordning i samsvar med krav 11, karakterisert ved at det tredje organ omfatter et konvekst avbøyningsorgan som rager mot det femte organ.