NO801810L - Automatisk registreringsanlegg for anropsdata - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår automatisk registrerings- og gjenfinningsutstyr for bruk i, eller i forbindelse med et manuelt sentralbord eller en manuell operatørterminal for betjening av en automatisk telekommunikasjonssentral.

I de senere år har den stadig økede bruk av prosessorstyring i telefonsentraler, pluss utvidelsen av nummerslåing med innvalg og fjernvalg, redusert omfanget av telefonsamtaler som må settes opp med operatørhjelp. Imidlertid gjenstår fortsatt et betydelig antall slike anrop, og det vil ganske sikkert fortsatt bli behov for en viss del slike anrop i overskuelig tid. Gjeldende.praksis er at slike anrop gjennomføres mens operatøren skriver ut indivi^ duelle opplysninger manuelt for hvert slikt anrop. Disse notatene samles og beregnes på et sentralt sted, før regning sendes ut.

Et slikt manuelt system er kostbart og krever mye tid, særlig når det omgis av et stadig mer økende automatisert system.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe et utstyr for å gi en mest mulig automatisk og forøvrig mest mulig lettvint registrering og gjenfinning av data angående manuelt betjente anrop, uten at systemet er belastet med de ovennevnte ulemper.

Dette oppnås ved å utforme det automatiske registrerings- og gjenfinningsutstyr i overensstemmelse med de nedenfor fremsatte påtentkrav.

I foreliggende oppfinnelse inngår en kommandosentral med en miniprosessor og ulike lagringsanordninger med stor kapasitet,

samt en dertil forbundet gruppe operatørterminaler med hver sin mikroprosessor, bufferlager, fremvisningsskjerm og tastatur.

En slik tilsynelatende ødselhet når det gjelder bruk av datakraft ved bruk av prosessorer både i sentral og terminaler,

er ikke nødvendigvis særlig kostbar, da det benyttes relativt billige prosessorer. De aktuelle prosessorene i arrangementet

som blir beskrevet nedenfor er mikroprosessorer i operatørtermi-nalen og en miniprosessor i den felles kommandosentral eller styringsenhet. Av denne grunn er utstyret ganske rimelig. Det er også bygget opp på en måte som er fordelaktig, noe som vil sees senere, slik at, dersom det oppstår en alvorlig feil -i kommandosentralen, så kan hver operatørterminal fortsette å

arbeide en viss tidi Denne tiden løper helt til bufferlagrene ved operatørterminalene er fulle. NÅr dette skjer, gis en indikasjon om dette til operatøren, som går tilbake til manuell registrering inntil kommandosentralen er reparert, eller han gjenfinner informasjonen fra bufferlageret og registrerer den videre manuelt, hvoretter operatørens terminal kan bli benyttet fullt ut igjen inntil bufferlageret på ny er fullt.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse, vil den nå bli beskrevet under henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: fig. 1 viser et blokkskjerna for et automatisk registrerings- og gjenfinningsutstyr ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser et blokkdiagram for en operatørterminal som vist i fig. 1,

fig. 3 viser et blokkdiagram for programvaren som benyttes i en operatørterminal som vist i'fig. 2,

fig. 4 er et blokkdiagram som viser dubliseringen av prosessorene i kommandosentralen (også kalt styringsutstyret),

fig. 5 er et noe mer detaljert blokkskjerna for dobbeltbryteren benyttet i fig. 4,

fig. 6 er et blokkskjerna for kommandosentralens programvare.

Fig. 1 viser et automatisk registreringsutstyr for anropsdata

i en sentral med flere operatørterminaler POSI til POS96, som betjenes av et dublisert, felles styringsutstyr i kommandosentralen, hvor system A normalt er aktivt innkoblet, og system B befinner seg i beredskapstilstand. Operatørterminalene eller operatørpultene, som de også er kalt, er sammenkoblet i grupper' til et antall datalinjer LI til L32, som sammenbinder terminalene med det felles styringsutstyr. Hvis det felles styringsutstyr ligger langt fra operatørterminalene, kan disse datalinjer omfatte modem, og dette er antydet på figuren med små kryss på linjene..

Det vil si at hver datalinje i slike tilfeller betjener flere operatørterminaler og er koblet over et modem til linjen til det felles styringsutstyr, og at denne linjen videre er koblet til operatørpulten over et annet modem.

Hver operatørpult er tilforordnet en mikroprosessor, som arbeider fullstendig uavhengig av prosessoren i det felles styringsutstyr, slik at når det felles styringsutstyr er utsatt for en feiltilstand, kan operatørpulten fortsette å funksjonere mens det felles styringsutstyr repareres. Følgelig gjør ikke en feil som måtte oppstå i en operatørpult hele systemet uvirksomt. Det: felles styringsutstyr omfatter dessuten en prosessor som er større og mer effektfull enn mikroprosessorene ved operatørpultene. I foreliggende tilfelle benytter operatørpultene mikroprosessorene SBC80/3 0 fra Intel, mens det felles styringsutstyr benytter en PDPll-34 A fra Digitel Equipment Corporation. Det felles styringsutstyr virker som en dataoppsamler og datakonsentrasjonsmedium for anropsregistreringer, og som en database for lagring av informasjon som er felles for flere operatørpulter, og er tilgjengelig fra flere operatørpulter.

Hver av de to felles styringsutstyrssystemer omfatter den ovennevnte prosessor .1, og til denne er det anordnet en overvåkende skriver og et tastatur 2. Ved linjesiden til hvert system (A og B) er det anbragt et operatørpultgrensesnitt som kobler linjene Li - L32 til den felles styringsenhet, og man vil se at alle disse linjene er forbundet med begge grensesnitt 3. Videre er disse grensesnitt gjensidig forbundet over forbindelsen 4, som omfatter venderarrangementer (ikke vist) som vil bli omtalt nedenfor.

Hvert system (både A og B) omfatter også eh blokk 5 av multipleksere, og over disse er grensensnittet koblet til én eneste to-veis forbindelse (kjent som unibus) til prosessoren. Denne blokken 5 virker som en multiplekser for en transmisjonsret-ning og en demultiplekser for den motsatte transmisjonsretningen.

Tilforordnet prosessoren har man også et disklager 6, som er et lagervolum fordelt på mange plater, og dette kan anvendes som et bufferlager for anropsdetaljer og/eller som et lager for vanlig tilgjengelig informasjon som nevnt ovenfor. I tillegg benyttes et magnetbåndlager 7, på hvilket de endelige registreringer kan gjøres. Således kan enheten 7 være fjernt fra resten av systemet, særlig når systemet omfatter modemer, som f.eks. for forbindelser mellom operatørens pult og den felles styringsenhet.

Hver operatørpult har et panel med et tastatur for JLnnf ør.ing av anropsdetaljer, pluss en nummerskive eller trykknappsett for nummerslåing. Det foreligger også et fremvisningsutstyr samt annet visuelt utstyr og eventuelt også alarmer. Det maksimale antall operatørpulter som kan betjenes av en enkelt felles sentral er, teoretisk sett, 480, men i praksis vil dette tallet neppe bli oppnådd, da trafikkapasiteten til linjene mellom operatørpultene og den felles styringsenhet, sannsynligvis ville bli overskredet.

Således består det fullstendige systemet av et variabelt antall operatørpulter koblet til et felles styringsutstyr som omfatter en hjelpeprosessor, og som vanligvis er dublisert. Med to slike felles styringsutstyr er ett vanligvis aktivt, mens det andre befinner seg i beredskapstilstand. Den aktive hjelpeprosessor betjener alle operatørpultene, skriver ut regningslister og tilveiebringer data-/tids-og database-opplysninger. Dersom den aktive prosessor svikter, utløses en alarm, og en manuell bryter kan påvirkes for å aktivisere den andre prosessoren. Systemet fortsetter da med normal drift mens det feilaktige utstyret blir reparert. Andre former av overflødighetsteknikker kan benyttes, f.eks. kan de to systemene brukes alternativt eller vekselvis i faste perioder, mens en prosessor tar over alt arbeidet når den andre svikter.

Som allerede indikert, blir operatørpultene oppropt syklisk under styring av prosessoren, slik som 1 i det aktive felles styringsutstyr (system A), og når denne oppspørring finner en operatørpult med en anropregistrering klar for utsending, stanser oppropingen. Hver av operatørpultene på en felles kanal identifi-seres ved et spesielt adressenummer, og under syklusen , til denne kanalen-blir alle terminalene oppropt eller spurt om de har anropsdata for registrering. Kommunikasjonen skjer på en halv-dupleks måte med meldinger i begge retninger.

En melding fra det felles styringsutstyr til en operatørpult inneholder operatørpultens nummer i tittelen, og denne meldingen mottas ved alle operatørpulter, men blir bare besvart av den pult hvis adresse foreligger i meldingens overskrift. En slik ppprops-eller polling-teknikk er selvsagt velkjent. Overføring av meldinger fra operatørpulten blir, som det vil fremgå nedenfor, styrt av det Jjelles styringsutstyr. Således vil, når en operatørpult oppropes, den posisjonen svare med en melding som inneholder anropsregistreringer og detaljer om dette i sitt bufferlager, eller dersom bufferlageret er tomt, med en "intet-anrop" melding. Ved styringsutstyret blir fravær av et svar fra en oppropt operatør-pult fortolket som en feiltilstand, og rapportert til styringsut-""" styrets overvåkningsskriver 2. '.

Alle meldinger i en vilkårlig retning inneholder siffer- \og blokk-paritetskomponenter som er kontroller på mottagelsen av meldingene, og kontrollenheten svarer på en melding med et positivt eller et negativt utsagn, avhengig av hvorvidt kontrolloperasjonen lykkes eller feiler. Som svar på et negativt utsagn gjentar kilden til den tvilsomme melding den aktuelle melding, og dette fortsetter inntil meldingen er blitt korrekt mottatt og har fått et positivt utsagn. Alternativt kan systemet arrangeres slik at det gir en feilalarm når et visst forutbestemt antall negative

utsagn er mottatt.' Dette kan følge etablert praksis i feildetek-tering qg. korreksjonsgjennomføring ,v Legg merke til at alle anropsdetaljer lagres i operatørpulten

og ikke i det felles styringsutstyr slik at feil i det sistnevnte ikke påvirker anrop som er i gang. Det felles styringsutstyr mottar ikke anropsdetaljer før de blir oversendt fra den aktuelle operatørs pult, og ved mottagelse av disse detaljer blir øyeblikket lig disse overført til utregningsutstyret - båndenheten 7. i foreliggende system. Således kan anrop som er i gang, fortsatt bli behandlet, og nye anrop kan settes opp under operatørstyring, til tross for feil i det felles styringsutstyr. Således vil hovedvirkningene av at en operatørpult ikke er i stand til å kommunisere med det felles styringsutstyr, være:

a) Operatørpulten er ikke i stand til å sende ut anropsdetaljer

til den felles styringsenhet for overføring av disse til belast-ningsutstyret, slik at en kø av slike registreringer akkumulerer<x>" seg i operatørens bufferlager. Dette kan fylle bufferlageret, og

t i dette tilfelle vil fremvisningsskjermen vise en melding,. som-ber-iLll operatøren om å gå tilbake til manuell behandling eller tømme lageret. b) Operatørens pult er ute av stand til å utføre andre transak-.

.. sjoner, som i foreliggende system kan omfatte prosessering av

bestilte eller utsatte anrop og visse spesielle bruksmuligheter. Dette vil være en ulempe, men vil ikke representere noen ugunstig påvirkning av normal drift som ikke krever tilgang til database.

Feil på en operatørpult vil naturligvis bare påvirke an-

ropene som betjenes ved denne pulten.

Fig. 2 er et blokkdiagram som viser de viktigste elementer

som inngår i oppsettet ved en operatørpult, hvor posisjonsstyrings-enheten er en mikroprosessor som med tilforordnede kretselementer slik som sin programhukommelse og bufferlageret er fremstilt ved

blokken 10.

Forbindelsene til operatørens koblingsutstyr omfatter bl.a.

en utgående pulstogenhet 11 som er koblet til et grensesnitt 12,

som i seg selv er koblet til prosessorblokken 10, og også til et ytterligere grensesnitt 13 og USART 14. Den sistnevnte er også

en grWsesnittenhet. Grensesnittet 13 kobles over et fremvisnings- . grensesnitt 15 til en fremvisningsskjerm 16 ved operatørpulten. Således kan signaler fra prosessoren eller fra det felles styringsutstyr fremvises for operatøren på samme måte som synlige indika-sjoner av sifre og andre signaler som sendes fra operatørens panel.

USART kobles over to forsterkere, én for hver transmisjons- : retning, til et CPU grensesnitt 17, og dette gir operatørpulten-adgang til en linje til hjelpeprosessoren ved styringsutstyret.

Et slikt grensesnitt er nødvendig for å tilpasse informasjonen

fra USART 14 til linjetilstandene på datalinjen og kan, som allerede nevnt, omfatte et modem dersom linjen til styringsenheten er lang.

Hva grensesnitt 12 angår, er dette også forbundet med opera-tørens koblingsnettverk over høyimpedansmonitorer for tastaturet eller for andre brytere vist som en blokk 18. Denne forbindelsen omfatter utganger som består av styringssignaler pg en 6 bits, adresse for utvelgelse av hvilken monitor som skal avleses, og en 8 bits utgang som gir spenningen som detekteres ved monitoren. I tillegg har monitorenheten en klokkeinngang 19 som utledes direkte fra prosessorens klokkesystem i blokk 10.

Databussen 21 til prosessoren 10 er også utstyrt med et multibussgrensesnitt (24) , som normalt benyttes for å utvide informasjonsinnholdet på databussen, og i dette spesielle tilfellet benyttes den for å tilveiebringe tilleggsinnganger og tilleggsut-. ganger fra prosessoren for lesing av informasjon fra operatørtasta-turet 26 og de opplyste indikatorer (LED) 27. Legg merke til at monitorpunktene som er omtalt representeres av telefonabonnent-linjer. Disse forbindelsene omfatter en styringsforbindelse 19 og forbindelser over to-veis bussdrivkretser 20. De andre forbindelsene omfatter databussforbindelse 21 mellom grensesnittene 12, 13 og 14 og prosessoren;' lese/skrive-forbindelsen 22 og en velger-forbindelse 23. Monitorene 18 er styrt av klokkepulser, og klokkepulsene som benyttes er systemets egne klokkepulser, som . også benyttes for å styre databussforbindelsen 21. Forbindelsene 21, 22, 23<*>gjør det mulig for prosessoren å styre alle funksjoner på operatørpultene, og mange av disse er allerede blitt omtalt i forbindelse med fig. 1.

Vi vil nå kort beskrive programvarestrukturen for en operatør^pult og hvordan denne er inndelt i ulike "Oppgaver". I denne forbindelse vil det vises til fig. 3. Det må bemerkes at en stor del av den anvendte programvare, som for mye av dagens programvarer!. er bygget opp i modulær form. Legg også merke til de store funksjonsmessige og operasjonsmessige likheter mellom en programvare modul og* dens maskinvare ekvivalent.

Kommunikasjons- og Avbrudds-Oppgaven 30 styrer utsendelsen

og mottagelsen av alle meldinger fra styringsutstyret, og alle interne prosessormeldinger innenfor en operatørpult. Således mottar den meldinger fra hjelpeprosessoren ved styringsutstyret, indikerer et avbrudds- (interrupt) signal til prosessoren ved operatørpulten slik at den kan håndtere slike meldinger, og sender tilbake en godkjenning til hjelpeprosessoren. Dersom en melding blir korrekt mottatt, blir den dekodet (tatt ut av format) og ført videre slik at den kan behandles av Utstyrs-og Diagnose-Oppgave 31. •

Utstyrs- og Diagnose-Oppgave 31 har to formål: Betjening av normale, anrop og diagnoseprogrammer. Det normale anropshåndterende program ivaretar all trafikk ved operatørpulten, slik som å tilveiebringe utstyr for .ordinære anrop, ilanrop, mobilanrop,

osv. som er forlangt av brukerne av systemet. Diagnoseprogrammene tilveiebringer en serie av enkle diagnosetester som utføres på operatørpultens maskinvare," for å kontrollere at denne funksjonerer-korrekt.

Den neste Oppgaven som skal utføres er linjens innlastings-jobb 32, som er den første fase man går inn i etter start eller gjentatt start. Under denne fasen blir programmet som skal utføres under normal drift, lest inn i operatørpultens hukommelse fra hjelpeprosessoren. Programmene som blir lastet inn, kan være normale driftsprogrammer eller diagnoseprogrammer for bruk av vedlikeholdsingeniører'for kontroll av systemets drift.

Maskinvare-Avsøknings-Oppgave 33 avsøker sentralbordets overvåkningspunkter og panelbrytere for inngangssignaler og sender meldinger til Utstyrs-Oppgave 31 så snart anropsopplysning detekteres. Denne referansen om å sende meldinger betyr i denn<3teksten at Oppgave 31 settes ut i livet, noe som understreker forholdet mellom maskinvare of programvare i blokkene vist i fig. 3. Denne Oppgaven 33 styrer også omformingen av det over- våkede signal fra en spenningsendring til et logisk signal slik som start anrop, start tidtaking, osv.\

Den Tidsstyrte Utdata-Oppgaven 34 mottar meldinger fra utstyrsoppgaven 34 når en utgang behøves fpr den del av 'fremvisningsskjermen som gir operatøren beskjed om tilkobling, eller når sifre må sendes fra operatørpulten. Denne oppgaven styrer tidsforløpet av sifferutgangene, og periodisiteten til alle blinkende signaler som skal gis til operatøren.

Til slutt skal vi se på Buf f er.-Lager-Oppgaven 35 som er en •'■■'[ utvidelse av Utstyrs- og Diagnose'-.Oppgaven 31. Den benyttes for å styre lagringen av fullstendiggjorte anropsregistreringer under \ perioder, med feil i den felles styringsenhet eller ved.....en feil på linjen som fører til den.

Utstyrs-Oppgaven 31 har et lager som er tilforordnet hver koblingskrets på operatørens koblingsutstyr, hvor informasjon om anropet lagres under oppsettingen og gjennomføringen av anropet. Ved slutten av et anrop eller når anropsbelastningstasten betjenes, klargjøres koblingskretsens lager og informasjonen i den overføres til bufferlageret. Under normale forhold vil Kommunikasjonsr! , Oppgaven 30 øyeblikkelig trekke ut informasjoner fra bufferlageret som syar på et oppropssignal fra hjelpeprosessoren ved det felles styringsutstyr. ,

Dersom det ikke mottas noe oppropssignal, vil informasjonen forbli i bufferlageret inntil dette er fullt, og denne tilstanden signaliseres til operatøren som da kan tømme lageret og selv ut-arbeide belastningssedler manuelt.<x>—

Dette medfører utlesning av detaljer av hvert anrop fra bufferlageret til fremvisningsskjermen og utarbeidelse av bela^t-vj—^ nings^edler. Alternativt kan data som befinner seg i bufferlageret, bli stående^.der, idet de først leses ut når et oppropssignal

.mottas fra den felles styringsenhet etter at feilen er blitt rettet opp. Vi vil nå beskrive prosessorarrangementet ved styringsutstyret under henvisning til fig. 4, som viser arrangementet med dubliserte prosessorer mer detaljert enn i fig. 1. De to prosessorene 40, 41 blir i fig. 4 omtalt som den aktive prosessor og beredskapspro-sessoren. Hver prosessor'er en PDP11-34A, som er ett av medlemmene i PDPll-familien bestående av prpsessorer laget av Digital Equipment Corporation, og tilhører mer spesielt mellomklassen i denne ; familien. Hver prosessor er forsynt med 64K ord i en MOS-hukommelse, og har et diskettlager 42 med en kapasitet på 5 megabit-grupper,

et magnetisk båndlager 43 for tilleggsinformasjoner, og en fjern-skriver 44 for styring av og kommunikasjon med en serviceingeniør.

Prosessoren er også utstyrt med én eller flere multipleksere 45, og i systemet som er vist i fig. 1 er det fire slike, og disse kommuniserer med linjene til operatørpultene over linjedrivkretser og mottagere som er vist ved blokken 46. De øvrige prosessorene 41 har lignende utstyr tilknyttet seg.

Hver av multiplekserne slik som 45, er et multiplekset grensesnitt for 8 eller 16 asynkrone kommunikasjonskanaler som, i det foreliggende system, opererer i ASCII 8-nivås kode ved 2400 Band, over et egnet grensesnitt til linjedrivkretsene/mottagerne 46, som i sin tur kommuniserer med operatørpulten. Hvert tegn som mottas blir paritetskontrollert av multiplekseren, som anfører- en statusbit når en feil detekteres, hvilken statusbit fører til en forespørsel om gjentagelse av det feilaktige data. Mottagersiden av multiplekseren omfatter lagringsutstyr hvor hukommelsestegn lagres, noe som avhjelper behovet for å avbryte prosessoren hver gang et tegn mottas. På sendersiden er hver kanal forsynt med en dobbeltlagring av hvert tegn.

Linjedrivkretsene/mottagerne i blokken 46 til begge hjelpepro-sessorene er koblet til linjene som forbinder den sentrale styrings:-., enhet med operatørpulten, og^ utgangskontrollene på reservepro-<:>. sessoren stilles lavt slik at drivkretsutdataene befinner.seg i sin høyimpedanstilstand og hverken kan drive eller laste inn i kanalene. Innstillingen av utgangsstyringsenhetene på drivkretsen for begge prosessorene skjer under styring av venderarrangementet vist ved 47.

Virkemåten for hjelpeprosessoren, og dette gjelder både for 40 og 41, kan summeres opp på følgende måte: al Opprop av prosessorene ved operatørpulten på regelmessig basis

. og mottagelse av meldinger som sendes fra disse prosessorene når

de blir oppropt.

b) Overvåkning av svaret på oppropet fra hver operatørpultpro-sessor og generering av en tilhørende utgangsrapport, f.eks. over *

skriveren 44, når en operatørpult ikke besvarer oppropet f

c) Overvåkning av transmisjonsfeil på hver linje til operatør-pulten og generering av en tilhørende egnet utgang som svar

dersom et forutbestemt, feilindikerende terskelnivå overskrides; d) Egnet besvarelse av hver type melding som mottas fra en pperatør-pultprosessor, som beskrevet nedenfor.. e) Besvarelse av'operatør- eller ingeniørkommandosignaler som mottas over skriveren 44 for å indikere .funksjoner som f.eks, innstilling av en operatørpult til direkte koblet eller indirekte koblet tilstand, innlastning av kommende programmer, osv.

f) Besvarelse av overvåkningskommandosignaler som mottas over skriveren 44 for slike funksjoner som åpning pg lukking av regis- :-\

trene på anr<p>psbelastningsenheten (som anropsregistreringene er lagret i), opplisting av feilaktige anropsregistreringer, osv.

Under normal drift lagrer den aktive prosessor anropsdata- ;v, registreringer i sitt disk- eller skivelager, og disse anropsdata.

er mottatt fra operatørpultene. Disse registreringer lagres ved : hjelp av Meldings-Oppgaven som er en del av hjelpeprosessorens . , programvare, i den del av hukommelsen som er betegnet spplelager#og herfra utleses Belastnings-Oppgaven som senere fremskaffer.' .. r belastningslistene. Prosessoren utfører en gyldighetsundersøkelse - •■•';' av hver mottatt anropsregistrering, og den angjeldende registrering føres bare videre til belastningslisten dersom den blir kjent;J gyldig. Dersom belastningslisten er innført i et medium som har . en diskret kapasitet, kan overvåkningskommandoer via skriveren, .44 . føres inn for å stoppe driften mens mediet, f.eks. en disk eller en spole blir skiftet ut. Dersom registreringen ikke blir kjent gyldig, blir den ikke registrert på denne måten, og en forespørsel'om nyutsendelse går ut til d,en aktuelle, operatørpult. Overvåkningskommandoer benyttes også for dannelse av en dublisering ay et^ ' ■ ; ;j forutgående "volum" av pppgjørslisten for det tilfelle at mediet ;

skulle bli ødelagt eller dersom utgangen fra skriveren til: a)

registreringer som er kjent gyldig, b) feilaktige registreringer, eller c) alle registreringer fra et identifisert nærliggende område på spolelageret. ......

Så snart én operatørpult blir bragt til sin direktekoblede

i posisjon, v\\ hjelpeprosessoren med faste timesintervaller sende .ut til denne operatørpulten så lenge den befinner seg på linjen, dato og tidspunkt på døgnet som registreres av systemets klokke.

I systemer med valgmuligheter, som f.eks. gyldighet via kreditt-kortrutiner eller bestilte anrop, vil enkelte meldinger fra en operatørpult kreve tilføyelse, strykninger eller oppslag av informasjoner i en database som befinner seg på disklager.

I systemet som er beskrevet ovenfor er styringsenheten, som omfatter hjelpeprosessoren, dublisert: Vi vil nå beskrive dette arrangementet under henvisning til figurene 4 pg 5 og særlig arrangementet for omkobling fra aktiv til beredskapsprosessor når dette er nødvendig. Hver prosessor er forsynt med en bryter eller velger 48, 49 som kalles en dobbeltlinjevelger, og over denne kommuniserer prosessoren med den andre prosessor, med sin egen linjes drivkretser og med systemalarmen 50.. Kommunikasjonen mellom velgerne 48, 4 9 og den tilsvarende prosessor skjer over en av kanalene til multiplekseren slik som 45.

Hver prosessor er, når den er slått på og driftsprograiware-pakken er lastet inn, enten i sin aktive tilstand, beredska<p>stilr. :

stand, eller .i feiltilstand.

I den aktive tilstand sikrer prosessoren at dens linjedriy-kretser 46 er aktivisert, og sender ut opprop på hver linje til den enkelte operatørpult i rekkefølge, og sender sine utgangsbelast-ningsregistreringer til skive- og båndlager. Den foretar også-opprop til sin dobbeltlinjevelger 48 med et aktivt spørresignal.

I tillegg sender den ut belastningsregistreringer til skive-

eller båndlager og, dersom stasjonen gir mulighet for utsatt anrop, sender den detaljer om disse til beredskapsprosesspren over en tildelt multiplekserkanal. i

Den aktive tilstanden kan inntreffe automatisk når systemet startes, og i så fall innstilles prosessoren til den aktive tilstand av dobbeltlinjevelgeren så sant den ikke mottar et aktivt signal fra den andre dobbeltlinjevelger.. Omkobling til den aktive tilstanden fra beredskapstilstand, kan også skje ved et hvilket som helst tidspunkt etter at systemet er startet, dersom dobbeltlinjevelgeren ikke lenger mottar noe aktiviseringssignal fra den andre prosessor.

En prosessor forlater sin aktive tilstand som et resultat av feil i maskinvare eller programvare slik at prosessoren er kommet i feilaktig virkende tilstand, eller når dobbeltlinjevelgeren har mottatt et aktivt signal fra den andre dobbeltlinjevelger som et .resultat av undertrykkelse av omkoblingsvelgeren eller dersom grunnleggende skive- eller båndfeil fører til at prosessoren ikke lenger kan funksjonere.

I sin beredskapsstilling Vil ehprosessor anta at dens linjedrivkretser ikke er energisert, og den vil ikke foreta opprop av linjene til operatørpultene. Derimot foretar den opprop til sin dobbeltlinjevelger med et beredskapopprop, og dersom systemet tilbyr forsinket anrop, mottar den forsinkede anropsdetaljer fra den aktive prosessor.

Beredskapstilstanden inntrer automatisk ved systemets start

av den andre prosessor,- og prosessoren går til beredskapstilstand

når dens dobbeltlinjevelger mottar et aktivt signal fra den andre prosessors dobbeltlinjevelger. Den går også inn i beredskapstilstand fra den aktive tilstand når dens dobbeltlinjevelger mottar et aktiviseringssignal fra den andre velgeren som et resultat av undertrykkelse av omkoblingsvelgeren.

Beredskapstilstanden forlates ved at maskinvaren eller * programvaren på ny forlater den feilaktige tilstand, eller ved omkobling til den aktive tilstand når dens dobbeltlinjevelger detekterer at* et aktivt signal ikke lenger mottas fra den andre dobbeltlinjevelger.

En prosessor går over til feilaktig tilstand når selve prosessoren svikter eller hvis en dyptgripende skive- eller båndfeil inntreffer. Når den er i denne tilstand, vil ikke prosessoren rope opp linjene eller de øvrige dobbeltlinjevelgere uten at dette på annen måte blir iverksatt på grunn av feilens natur. _._

Dobbeltlinjevelgeren, hvorav den ene e'r vist i f ig. 5. er• en.—1..: .~ elektrisk kretserihet som .har 8 porter som vist i fig. 5. Portene 1 og 2 er henholdsvis inngangs- og utgangsporter til prosessoren,

over multiplekseren, og portene 3 og 4 er inngangs- og utgangsporter fra den andre dobbeltlinjevelgeren, og port 4 til hver velger er koblet til port 3 til den andre. Hvis prosessoren er aktiv, vil dobbeltlinjevelgeren presentere et nivå som avviker fra null på sin port 4, hvilket utgangssignal skriver seg fra tilstandsutgangsenheten 60. I de andre tilstander, noe som også omfatter svikt i nett-tilførselen, fremviser den null spenning.

Porten 5 er en drivutgang' fra en annen tilstandsutgangsenhet 61, som tilfører en spenning som avviker fra null for å-muliggjøre at dens prosessors drivkretser eller nullspenning gjør det mulig å sperre den. Den fremviser også null spenning når strømtil-førselen svikter.

Porten 6 er feilalarmsporten som er direkte koblet til en fastlåsende inngangsport til alarmenheten 50, fig. 4, og presenterer en spenning som avviker fra null når dens dobbeltlinjevelger har strømtilførsel, og oppropes av sin prosessor i løpet av en forutbestemt tidsperiode. Presentasjonen av null spenning i 10 millisekunder eller mer, energiserer over en tidskrets 62 alarminngangen som således frembringer alarmen.

Porten 7 er en aktiv lampeutgang for prosessoren, og lampen

er fortrinnsvis plassert på frontpanelet til prosessoren. Denne lampen tennes så snart prosessoren er aktivisert, og dette styres av en null-spenning på lampealarmens inngang. Denne porten er

logisk den samme som portene 4 og 8.

Porten 8 er en venderport for ala.rmstyringen, og to slike porter blir portstyrt som vist i fig. 4, 51, til alarmenheten 50. Hvis ingen av disse to portene i løpet av 10 millisekunder har en spenning lik null på inngangen, vil inngangen til enheten' 50 låse seg, og alarmen vil lyde. Dette inntreffer under en veksling som skyldes feil i den aktive prosessor..

En dobbeltlinjevelger omfatter også en omkoblingsbryter 63,

som er en ikk'e-lå sende arbeidsbryter (make-befor.e-break) som opereres av en ikke-låsende trykknapp på frpntpanelet til. prosessoren. Denne bryteren har sin inngang direkte koblet til porten 3. Dersom.knappen ikke er nedtrykket, blir utgangen fra bryteren 63 direkte koblet til porten 3 til enheten, slik at den befinner seg på samme spenning. Når knappen trykkes ned, blir utgangen fra velgeren 63 koblet til spenningen som avviker fra null over tilstandsoppropblokken 64, og dette forårsaker at dens egen prosessor går fra aktiv til beredskapstilstand. Dette omkobler eventuelt den andre prosessoren fra beredskaps- til .. aktiv tilstand, slik at den andre dobbeltlinjevelgeren fører ;. spenningen null til inngangsport nr. 3. På dette tidspunkt tennes den aktive lampen til den andre prosessoren,<p>g knappen, kan frigjøres. Det kan være ønskelig å tilføre en dempning på. 250 millisekunder for frigjøring, for derved å forhindre f ei li-' aktig eller for tidlig frigjøring.

Nedpressing eller frigjøring av knappen 63 i en beredskapsprosessor vil ikke ha noen virkning dersom den andre prosessoren er aktiv. For å bevare spenningen som avviker fra null på utgangen til bryteren 63 når den andre prosessoren er aktiv, må virkningen til både nedtrykning og frigjøring av knappen være av arbeids-kontakttypen (make before break), med egnede beskyttelseskretser , mellom de tp dobbeltlinjevelgerne.

Når en prosessor befinner seg i sin aktive tilstand eller sin beredskapstilstand, roper den opp sin dobbeltlinjevelger hvert 50. millisekund, og oppropet består av en sekvens av tre tegn, med forskjellige tegn for aktiv- og beredskapsprosessor. I det aktive tilfellet vil dobbeltlinjevelgeren innstille eller opprettholde signalene på portene 4, 7 og 8 slik at de får en spenning avvikende fra null, noe som indikerer til porten.3 til den andre dobbeltlinjevelgeren og til den aktive lampen samt til alarmkretsen at prosessoren er aktiv. I beredskapstilstanden vil ■ dobbeltlinjevelgeren innstille eller fastholde portinngangene 4, 7 og 8 på null, som indikerer beredskapstilstand.

Både ved aktiv og beredskapstilstandsopprop vil dobbeltlinjevelgeren på sine utganger til port 2 tilveiebringe enten en indikasjon til prosessoren at den skal bli eller forbli aktiv, eller en indikasjon om at den skal bli eller forbli i beredskapstilstand. Hvilken av disse to utganger som sendes ut avhenger av den siste tilstanden til velgeren 63, idet den sistnevnte tilstand indikeres av en spenning avvikende fra null, mens den førstnevnte tilstand indikeres av en spenning lik null. Dobbeltlinjevelgeren, og da spesielt blokk 64 i denne, svarer også på ethvert opprop med å innstille eller fastholde utgangen til port 6 på en verdi som avviker fra null.

Dersom dobbeltlinjevelgeren ikke mottar noe opprop i løpet, av en bestemt periode, f.eks. 100 millisekunder, vil den anta at dens prosessor har sviktet, og opptrer som om den har mottatt et beredskapsopprop. I tillegg til dette innstiller den utgangen på porten 6 til null for å gi alarm og genererer ingen energi på port 2. Denne tilstanden uten opprop inntreffer øyeblikkelig etter start, og når opprop starter, vil operasjonene deretter inntreffe som nettopp beskrevet.\

Dobbeltlinjevelgeren reagerer på en spenning som avviker

fra 0 på sin port 3, fra port 4 i den andre dobbeltlinjevelger, med å hindre at linjedrivkretsene kan betjene sin egen prosessor. Dersom port 3 fører en spenning lik 0, vil linjedrivkretsene bli energisert.

Dersom utgangen fra velgeren 63 er null spenning, vil den^ neste utgang på port 2 være den som angir "aktive prosessor", mens dersom det er en spenning som ikke er null, vil den neste utgang på port 2 være den som angir "beredskapsprosessor". Alarmenheten 50, fig. 4, er felles for de to prosessorene .40, 41, og blir fortrinnsvis energisert av en reservestrømkilde uavhengig av strømforsyningen til prosessorene. Den har fire innganger, to fra vekselalarmutgangene til de to linjevelgerne og to fra feilalarmutgangene til dobbeltlinjevelgerne. De to første av disse er portstyrt av en ELLER-port. Dersom alarmenheten i løpet av,.10 millisekunder eller mer registrerer null spenningsnivå på begge sine første innganger eller på den første og fjerde inngang, vil den energisere sine låste alarmkretser, som lukker, to eller flere sett reléutganger avhengig av systemets behov. Alarmkretsene forblir da energisert inntil de nullstilles ved påvirkning^av en 'trykknapp 52.

Som indikert ovenfor vil hver prosessor foreta opprop til

sin dobbeltlinjevelger hvert 50. millisekund, hvor det første opprop som sendes ut av prosessoren etter at den blir slått på, er et beredskapsopprop. Hva enten den har sendt ut en aktiy-

eller et beredskapsopprop, vil prosessoren alltid reagere på

svaret den mottar fra dobbeltlinjevelgeren med å forbli i eller skifte over til det modus som dikteres av svaret fra dobbeltlinjevelgeren, og det neste opprop som sendes ut av prosessoren avhenger av det siste svar fra dobbeltlinjevelgeren. Dersom prosessoren ikke mottar noe svar fra dobbeltlinjevelgeren på oppropet i løpet av en forutbestemt tid og periode, vil den generere en overvåknings-rapport. Den fortsetter å operere i sin foreliggende tilstand, men genererer ikke flere gjentagelser av den foreliggende svikten i besvarelsen. Imidlertid.vil det, så snart et svar på ny mottas av et opprop, tilveiebringes en ytterligere overvåkningsrapport. Styringsutstyrets maskinvare er, på samme måte som det som gjelder for operatørterminalen, av modulær natur, som det fremgår av fig. 6. Hver av blokkene vil nå bli diskutert separat.

Kommunikasjons-Oppgaven 70 styrer transmisjonen og mottagelsen av alle meldinger til og fra operatørpultprosessorene. Utskillelse av kommunikasjpnshåndteringen til en separat Oppgave tilTåter at Hoved-Meldings-Oppgaven 71 k<*>an utføre " spesielle transaksjoner på

en enkel serieform. Denne Oppgave 70 inneholder følgende funk- [' sjoner:

a) Den mottar utgående meldinger fra Meldings-O<p>pgave 71 og køordner disse i en kjede. b) Den overfører de utgående meldinger så snart som de relevante linjene blir ledige. c) Den påventer innkomende godkjennelse av en melding, og dersom den ikke mottas i korrekt tid, utsender den på ny samme melding

et fast antall ganger.

d) . Når en linje blir ledig og det ikke foreligger noen utgående . melding som er køordnet for denne, blir hver operatørs pult som

er tilknyttet denne linjen, oppropt i tur og orden.

e) Den avventer et svar på et opprop, og dersom det foreligger ens innkommende melding, mottar den denne melding. f) Dersom meldingen blir korrekt mottatt, blir den dekodefog------ -sendt til Meldings-Oppgave 71. g) Feilrapporteringer sendes til Rapport-Oppgave 72 over Meldings-Oppgave 71 så snart en korrekt godkjennelse ikke mottas i rimelig tid etter et opprop, eller dersom en utgående melding eller en innkommende melding ikke blir- korrekt mottatt,

h) Etter et forutbestemt antall ganger blir en operatørpult betraktet som indirekte koblet eller frakoblet, og en rapport om

dette sendes ut til Rapport-Oppgave 72.

En spesiell Drifts-Oppgave (ikke vist i fig. 6) benyttes til

å drive linjene til operatørpulten, og benytter en flerpufikts protokoll,med styringsstatusprosessor som hovedstasjon og opp til 16 operatørposisjoner som slavestasjoner. Denne Oppgaven er

ansvarlig for generering, utsendelse, mottagelse og kontroll av headinger, paritetsbits og kontrollavsøkninger for hver melding.

Meldings-Oppgave 71 mottar innkommende meldinger fra en

enkelt inngangskø, prosesserer disse og frembringer deretter en-svarmelding som utgang før denne gjennomløper sekvensene av instruksjoner for betjening av neste innkommende melding. Denne Oppgaven utfører systemstart, innlasting og utlasting av panelets programvare, anropsgodkjennelse, formatering av belastningsregistrering, samt tidstempling, og slike valgbare muligheter som kredittkortgodkjennelse, bestilte anrop, osv.

Forhold ved meldingsprosessering som er åpne for forandring ved hver telefonstasjon, som f.eks. anropsgodkjennelse og formåte^ring av belastningsregistreringen, er...separate subrutiner som har veldefinerte programgrensesnitt slik at de lett kan erstattes.-7 - Slike sjeldne benyttede funksjoner som start og panelinnlasting" ' er fremstilt som overliggende programvare slik at Valgbare instruksjoner som f.eks. kreditt og godkjennelse, forutbestilte anrop,

kan dele samme hukommelse.

Anvendelse av Meldings-Oppgave 71 som frembringer andre utganger enn de som går til opératørpulten, overlates til andre Oppgaver for prosessering over sende/mottagelsesfunksjoner slik

. at Meldings-Oppgaven ikke fremstilles for overføring. Belastningsregistreringene sendes fra Meldings-Oppgave 71

til spolelageret 73 over sender/mottager-grensesnittet, og Spole-Oppgaven skriver deretter registreringen på et sirkulerende spolelager eller på en disk. Så snart Belastnings-Oppgaven 74 etterlyser en spesiell belastningsregistrering, gjenfinner Oppgave 73 denne fra disken (om nødvendig) og sender den ut til Belastnings-Oppgaven. Den kan også gjenfinne andre belastningsregistreringer

på etterspørsel for kontroll og føring av lister.

Belastnings-Oppgaven 74 oppretter de første belastnings" registre på magnettape 75 og åpner eller lukker disse registre i overensstemmelse med operatørforespørsler. Så snart belastnings-registeret er åpent, vil Oppgaven 75 etterlyse neste registrering fra Spole-Gppgave 73, og så snart som dette er tilfredsstilt,

blir den festet skriftlig til bånd, og neste registrering etter-lyses. Så snart et belastningsregister blir lukket, fastholdes en registrering av registerets sekvensnummer, og første og siste registrering i arkivet, og en rapport med denne informasjonen sendes ut. Belastnings-Oppgave 74 er også .ansvarlig for opp- v •"• - rettelse av sikkerhetskopier for belastningsarkivet og for' a overføre spesielle sekvenser av gyldige eller ugyldige registreringer til båndet for senere analyser.

Rapport-Oppgaven 72 styrer utgangen fra rapportene som fremstilles av de andre Oppgavene, hvilke rapporter mottas over sender/mottagergrensesnitt i kodet form og deretter utvides til en form som egner seg for trykking.

Kommando-Oppgave 76 styrer innføring og overføring av kommandoord fra skriveren 74. Disse kommandoord blir etter oversettelse sendt videre til den aktuelle Oppgave over sender/mottagergrense-snitt. Kommandoord tilveiebringes for a) Oppstarting og nedkobling av systemet; b) Styring og fremvisning av status til hver operatørpult, ,

c) Innlastningsprogrammer til operatørpultene.

d) Styring av genereringén av feilrapporter for operatørpultene.

e) Styring av utgangen fra belastningsregistreringer og utveksling

av belastningsbånd.

f) Utlesning av valgte sekvenser av gyldige og/eller ikke gyldige belastningsregistreringer til bånd eller skriver. Når systemet blir tilpasset, starter det seg selv og inn-retter seg selv i overensstemmelse med systemdata lagret på disk 43, men det kommuniserer ikke med operatørpultene før det • blir startet av en operatør eller av en forut innstilt klokke. Beredskapssystemet kan være i denne overvåkende eller sovende tilstand og stå klart til å overta for det aktive systemet så snart som linjene blir slått over. I det minste enkelte av opera-tørpultene kan være utstyrt med automatisk overvåkningsutstyr for å muliggjøre innføring av anropsdetaljer automatisk.

Claims (6)

1. Registreringsutstyr for anropsdata for bruk i forbindelse med en telekommunikasjonssentral med minst en operatørterminal, hvorved anropsdata angående forbindelser som opprettes ved hjelp av en operatør, kan registreres, karakterisert ved at registreringsutstyret under normal drift arb"éider automatisk og omfatter en felles kommandosentral hvor anropsdata registreres, at hver operatørterminal har en styringspult for innføring av data angående en forbindelse som skal oppsettes, en individuell prosessor styrt av et lagret program, samt grensesnittkretser som gir operatørterminalen(e) adgang til en datalinje som fører til kommandosentralen, hvor anropsdata som skal registreres lagres under styring av terminalens prosessor, i et bufferlager ved operatørterminalen, hvor også kommandosentralen omfatter en ytterligere prosessor som styres av et lagret program, dataregistrerende utstyr, samt ytterligere grensesnittkretser som gir kommandosentralen adgang til operatørterminalen over datalinjen, hvor kommandosentralen foretar opprop av operatørtermina-len (e) under styring av den ytterligere prosessor og derved'■]søker etter de operatørterminaler hvis bufferlager inneholder informasjon angående et anrop hvis data skal lagres, hvorved én oppropt operatørterminal som har data om et anrop, s <y> arer ved å oversende disse anropsdata til kommandosentralen hvor disse data lagres i registreringsutstyret under styring av den ytterligere prosessor, hvor videre en oppropt operatørterminal som ikke innehar anropsdata angående et anrop som skal registreres, utsender en "Intet-Anrop" melding til kommandosentralen, og hvor endelig kommandosentralen, hvis den ikke mottar noen melding fra en oppropt operatørterminal, tolker dette som en feiltilstand.

2. Registreringsutstyr ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter to eller flere datalinjer som alle avsluttes ved kommandosentralen, og hvor hver betjener flere operatørterminaler.

3. Registreringsutstyr ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kommandosentralen omfatter to likeartede prosessorer som hver har sitt eget dataregistrerende utstyr og hver sin ytterligere grensesnittkrets, idet én av disse pro sessorer med sitt tilforordnede utstyr arbeider i en aktiv modus, mens den andre arbeider i en beredskapsmodus, og hvor, dersom det utvikles en feil i den aktive prosessor eller dens tilforordnede utstyr, foretas en omkobling slik at den alctive prosessoren kobles over til bredskapsmodus og den andre prosessoren kobles pm til aktiv modus for å ta over styringen av systemet.

4. Registreringsutstyr ifølge krav 1, 2 eller 3, og hvor en operatørterminal blir isolert fra resten av utstyret som et resultat av en feiltilstand, at denne terminalen kan fortsette å funksjonere inntil dets bufferlager er fylt, ved hvilket tidspunkt en synlig indikasjon gis til operatøren» som deretter kan foreta registreringene av anropene manuelt.

5. Registreringsutstyr ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, k a r a k ter i sert ved at prosessorene blir styrti av programvare med modulær struktur.

6. Registreringsutstyr ifølge krav 1, 2, 3, 4 eller 5, karakterisert ved at minst enkelte .av operatørtermi-nalene er forsynt med et automatisk linjeovervåkningsutstyr, fra hvilket anropsdata kan avleses og registreres automatisk*