NO801418L - Fremgangsmaate og apparat for radioaktivitets-logging - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et apparat for radioaktivitets-logging av borehull, og mer spesielt teknikker for frembringelse av radioaktivitets-logger som indikerer den naturlige gammastråling som opptrer i på forhånd valgte energibånd.

Som kjent gir naturlige gammastråler som frembringes av grunnformasjoner, en indikasjon på forekomsten av de naturlige opptredende radioaktive elementer, slik som torium, kalium og uran. Siden disse elementene leverer gammastråler som har forskjellige energinivåer, utgjør et borehullslogge-instrument,

som kan måle energien til slike gammastråler, for eksempel et som har en scintillasjonsteller, et middel for å fastslå forekomsten av slike elementer.

Det er blitt anvendt forskjellige fremgangsmåter og appa-rater på området borehulls-logging for å studere slike radioaktive egenskaper ved undergrunnsformasjoner. Logger over slike egenskaper er følgelig til hjelp ved studiet av beskaff-enheten av undergrunnsformasjonene, spesielt ved leting etter mineral- og hydrokarbon-forekomster. Man har funnet at det kan fastslås en korrelasjon mellom uran-, kalium- og torium-innholdet av undergrunnsformasjonene, som kan brukes som en indikator på det organiske stoff-innholdet i disse. Det er kjent at kalium, uran og torium er viktige naturlige kilder for gammastråling. Hvert av disse elementene enten inneholder eller reduseres radioaktivt til radioaktive isotoper, som utsender gammastråling ved ovennevnte karakteristiske energinivåer. Det naturlige gammastrålingsspekteret for den gitte formasjon oppviser videre intensitetstopper ved energier som svarer til kalium-, uran- og torium-innholdet i formasjonen.

Gammastråler som skyldes strålingskilder med høyere energi, kan dessverre reduseres til et lavere energinivå og dermed resultere i forstyrrelse eller forurensning av målingene av energikilder med lavere nivå. Gammastråling ved energinivåer som kan henføres til ett<:>element, for eksempel uran, kan således også innbefatte redusert energinivå-stråling, forårsaket av et element med høyere energinivå, slik som torium. Likeledes kan. målinger tatt av radioaktiviteten, som opptrer i det energinivået som skyldes kalium, også inneholde strålingstel-linger som skyldes uran- og torium-stråling.

Resultatet er at den kjente teknikk har dreiet seg om å tilveiebringe midler for utskilling av lavenerginivå-stråling fra den strålingspåvirkning som er forårsaket av genereringen av gammastråling fra høyere energibånd-signaler som er svekket. I et slikt tidligere kjent system som er beskrevet i US-patent nr. 3 940 610, blir de målte gammastråle-spektre ført gjennom tre energibånd-velgere som hver omfatter en enkelt kanaldis-kriminator og tellerverdi-måler for å separere utgangen fra gammastråledetektoren i kalium-, uran- og torium-energi-bånd-signaler samtidig som de radioaktive tellinger omformes til analoge spenninger. Disse analoge signalene blir så ført gjennom operasjonsforsterker-kretser som er blitt kalibrert for algebraisk å fjerne den påvirkning som kommer fra elementer med høyere energinivåer.

Bruken av analoge utskillingsteknikker medfører imidlertid flere ulemper med hensyn til drift og pålitelighet. For det første blir tellingene omformet til spenningsnivåer med den medfølgende innføring av tidskonstanter. Dataene blir derfor delvis behandlet før det foretas noen utskilling, noe som fører til tap i den datanøyaktighet. som kan oppnås ved utskilling av rådata.

For det andre vil vanskeligheten med å kalibrere analoge kretser redusere målingenes repeterbarhet. Forskjellige logge-kjøringer gjennom det samme avsnitt av et borehull kan gi forskjellige resultater, selv når strålingsnivåene forblir kons-tante. Ved oppsetting av de anaioge kalibreringene må videre tidskonstanter tilpasses hverandre, ellers vil de resulterende målingskurver ha et forskjellig statistisk utseende.

For det tredje tillater bruken av analoge kretser at mål-ingskurvene oppviser verdier som er mindre enn null. Dette re-sulterer i at man må kalibrere hver analogkrets med hensyn til de andre analogkretsene uten midler til avgrening når det ikke er målinger tilgjengelig for ett av måle-elementene.

Disse og andre ulemper blir overvunnet ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, der det er tilveiebrakt forbedrede fremgangsmåter for utskilling og filtrering av spektraldataene ved bruk av digitale teknikker.

Den naturlige gammastrålingen i undergrunnsformasjoner blir detektert ved hjelp av et loggeinstrument som inneholder en gammastrålings-detektor slik som en scintillasjonskrystall-teller. Strålingsmålingene blir ført til en flerkanals puls-lengde-analysator for å separere målingene i separate energibånd som har energinivåer sentrert ved en intensitetstopp svar-ende til hvert strålingskilde-element.

I en foretrukket utførelsesform blir energibåndsignalene, som er sentrert omkring energitoppnivåene som svarer til ener-gibåndene for kalium, uran og torium, ført til en mikroprosessor-utskillingsenhet for å fjerne innvirkningen av gammastråling fra annen stråling ved høyere energi-nivåer. Under styr-ing av mikroprosessoren blir en teller tilknyttet hvert energibånd som måles, inkrementert hver gang loggeinstrumentet detek-terer gammastråling som faller innenfor det spesifiserte bån-det. Så blir tellerne som hver svarer til en separat energi-båndmåling, avlest, og hvis målingen er større enn null blir telleren dekrementert og et forutbestemt digitalt tall blir addert til et tilegnet lagringsregister. Den telleren som svarer til energibåndet ved det høyeste nivået, torium, blir avlest, og hvis det blir funnet tellinger i dette, blir regis-trene som svarer til energinivåbåndene for kalium og uran-kontrollert for å undersøke om de er større enn null. Hvis innholdene av begge registerne er større enn null, blir torium-eller høyenergi-telleren dekrementert med en og forutvalgte digitale tall blir subtrahert fra begge lavenergibåndregisterne. Et forutbestemt antall tellinger blir således subtrahert fra de digitale tellinger i uranregisteret og et andre forutbestemt

antall tellinger blir subtrahert fra de digitale tellinger som

befinner seg i kaliumregisteret. Det er imidlertid klart at hvis det ved kontroll av noen av energibåndtellerne ikke er noen tellinger i disse, vil de ovennevnte addisjoner eller sub-traksjoner finne sted.

Deretter vil registeret som er tilegnet kaliumenergibåndet bli avlest, og hvis det inneholder et digitalt tall større enn null, vil det bli sammenlignet med et forutbestemt område. Hvis innholdene av kaliumregisteret er større enn innholdet av områderegisteret, blir det avgitt en puls som indikerer en opptreden i kaliumenergibåndet, og det digitale tallet som opp-rinnelig ble addert til registeret, blir trukket fra. Den ovennevnte prosess blir gjentatt for uranenergibåndet. Etter uranområde-kontrollen blir imidlertid kaliumenergibånd-regis teret igjen kontrollert for å undersøke om det er større enn null. Hvis så er tilfelle, blir et digitalt tall som indikerer påvirkningen fra det høyere energibåndet trukket fra. Hvis innholdet av registeret er mindre enn null, blir dette trinnet utelatt. I begge tilfeller blir det avgitt en puls som indikerer opptreden av gammastråling i det spesifiserte energinivået og det digitale tallet som er addert til registeret for uranenergibåndet blir trukket fra.

De utskilte og filtrerte pulsene blir så matet ut fra mikroprosessor-utskillingsenheten i digital form og kan deretter registreres direkte ved hjelp av en digital registreringsanordning eller kobles gjennom en telleratemåler for å om-forme de digitale tellinger til analoge spenninger for presentasjon på en kurveskriver.

Det er derfor et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for utskilling av påvirkningen fra forskjellig energibåndstråling fra spektralmålingsdata før behandling av dataene.

Disse og andre formål, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå for fagfolk på området ved lesning av den følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningene, der: ' Figur 1 er et blokkskjema som skjematisk viser et system som inneholder de for oppfinnelsen særegne trekk; Figur 2 er et logisk flytdiagram som skisserer en teknikk for utførelse av utskillingen i henhold til oppfinnelsen, og

figur 3 er et logisk flytskjema som skisserer en teknikk for inkrementering av tellere tilknyttet forskjellige energibånd i samsvar med oppfinnelsen.

Det vises nå til figur 1 hvor det er vist et loggeinstrument 10 for borehull og av den type som gjennomtrenger grunnformasjoner (ikke vist) for å måle naturlig gammastråling ut-sendt av elementer i formasjonene. Loggeinstrumentet 10 er fortrinnsvis av den typé som har en scintillasjonsdetektor, som velkjent på området, og omfatter et krystall som samvirker med et fotomultiplikator-rør for å detektere gammastrålingen. Under drift avgir krystallet en mengde lysenergi kalt fotoner, hvis intensitet er proporsjonal med energien av gammastråle-interaksjonen i krystallet. Fotomultiplikatoren reagerer på disse fotonene ved å frembringe en rekkefølge av pulser som har størrelser proporsjonale med energien til gammastrålene som faller inn på krystallet. Det er vanlig praksis å forsterke pulsene og sende dem opp gjennom hullet over en loggekabel 12 til overflaten hvor de blir koblet inn i en flerkanals pulshøy-deanalysator 14. Analysatoren 14 sorterer de innkommende målesignaler og lagrer dem i en flerhet lagringskanaler i henhold til pulshøyden eller energinivået til signalet. Energikanalene fra flerkanals-analysatoren blir koblet til en digital dekoder 18 som er innstilt for å tilveiebringe energinivåvinduer for alle de strålingsemmiterende elementer som befinner seg i und-ergrunnsformas jonene. I en foretrukket utførelsesform blir energinivåvinduene til den digitale dekoderen 18 innstilt for å slippe gjennom innkommende pulser, i et digitalt format, for stråling som kommer fra kalium, uran og torium og en totaltel-ling, idet signalene mates ut over henholdsvis ledere 20, 22, 24 og 28.

Dessverre kan det imidlertid forekomme forstyrrelser i energinivået til strålingen som utsendes av et element i under-grunnsformas jonen, slik at ved måling kan stråling fra. et "element som hører til i et høyere energibånd oppvise en pulshøyde som ville plassere det i el lavere energibånd. Følgelig kan det energibåndet som svarer til uran (U), bli påvirket av torium (Th) -tellinger som har et forringet energinivå. Likeledes kan én kalium (K)-kanal påvirkes av reduserte pulshøyde-tellinger som skyldes gammastråling fra både uran og torium. Den foreliggende oppfinnelse har som mål å fjerne slike påvirkning-er fra hvert energibånd ved å koble utgangene fra den digitale dekoderen for kalium-, uran- og torium-kanalene til en mikroprosessor-utskiliingsenhet 26. Enheten 26 utfører utskillings-funksjonen i henhold til den foreliggende oppfinnelse som for-klart i det følgende.

Det vises na til figurene 2 qg 3 hvor det er vist logiske flyteskjemaer i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte. Selv om det ikke er vist, vil det apparat som er nødvendig for å gjennomføre fremgangsmåten, fremgå klart for en fagkyndig i di-gitalteknikk ved å lese foreliggende beskrivelse i forbindelse med de logiske rutiner som er skissert på figur 2 og 3. Inn-ledningsvis sletter mikroprosessorutskillingsenheten (MSU) 26 alle registre og tellere og begynner på den funksjonelle logiske flytrutine som er skissert på figur 2 og 3.

Når utskillingsenheten 26 begynner å gå gjennom trinnene

i den logiske rutinen på figur 2, er det første trinnet å inn-føre et område som på forhånd er innstilt for kalium (K) og uran (U)-kanalene som antydet ved blokk 30. Formålet med om-rådeinnstillingen vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor.

Det neste trinn som er indikert ved beslutningsblokken 32, er å undersøke om et avbrytelsesflagg er blitt innstilt, og hvis dette er tilfelle, å innlede den avbrytelsesrutine som er skissert på figur 3. Avbrytelsesflagget blir innstilt ved mottag-else i mikroprosessor-utskillingsenheten av en puls over noen av lederne 20, 22 eller 24. Pulsen representerer deteksjon av stråling i et av de ønskede energibånd. Ved påbegynnelse av avbrytelsesrutinen undersøker enheten 26 inngangene, som indikert i blokk 34, og utfører oppgaver ved hver av inngangskanal-ene for å undersøke om det er blitt mottatt en puls på denne. Som vist indikerer blokkene 36, 40 og 44 utførelse av en test på henholdsvis torium-, uran- og kalium-kanalene for å undersøke forekomst av en puls. Hvis en torium-puls er tilstede, blir en første teller inkrementert med én som antydet i blokk 38. Deretter blir urankanalen undersøkt som antydet i blokk 40. Hvis en puls er tilstede der, blir en andre teller inkrementert med én som antydet i blokk 42. Til slutt blir kalium-kanalen undersøkt, og hvis en puls er tilstede på inngangen fra leder 20, blir en tredje teller inkrementert som antydet ved blokk 46. Deretter blir avbrytelsesrutinen som er skissert på figur 3 eksitert for tilbakeføring til hovedrutinen på figur 2.

Deretter blir som antydet ved blokk 52, den tredje telleren eller K-telleren testet for å se om den inneholder tellinger. Hvis en telling blir detektert, blir K-telleren dekrementert med én som antydet i blokk 54 og et første forutbestemt digitalt tall blir addert til et kalium(K)-register som antydet i blokk 56.

For å tilveiebringe utskillingsvirkningen som kreves av foreliggende oppfinnelse, er det nødvendig å tilveiebringe filtrering i utskillingsenheten 26. Ved imidlertid å anvende registere som befinner seg i enheten 26, kan filtreringen ut-føres uten å komprimere rådataene som tilføres enheten 26. De valgte tall blir bestemt på forhånd på bakgrunn av det krystal let som benyttes ved loggeoperasjonen, samt den hastighet logg-ingen skal foregå ved.

Deretter, eller hvis det ikke var noen telling tilstede i K-telleren, blir telleren som svarer til pulser mottatt over uran-kanalen avlest, og det blir utført en kontroll som antydet i blokk 62, for å undersøke om det finnes tellinger i U-telleren. Hvis det viser seg at det er en eller flere tellinger i uran-telleren, blir urantelleren dekrementert med en, som antydet i blokk 64, og det forutbestemte digitale tall N. blir addert til et uran (U)-register, som antydet i blokk 66. Deretter, eller hvis det ikke var noen telling i urantelleren,

blir en torium-teller kontrollert som antydet i blokk 72, og

hvis en eller flere tellinger befinner seg i torium-telleren, blir U-registeret undersøkt i samsvar med blokk 74 for å under-søke om der er et digitalt tall større enn null i denne. Hvis så er tilfelle, blir K-registeret kontrollert i samsvar med blokk 76 for å undersøke om der er et digitalt tall i K-registeret større enn null. Hvis begge de tilstandene som undersøk-es i blokk 74 og 7 6 indikerer at U-registeret og K-registeret begge inneholder tall større enn null, blir torium-tel.leren dekrementert med én, et forutbestemt digitalt tall ^ blir subtrahert fra U-registeret og et forutbestemt digitalt tall blir subtrahert fra K-registeret, alt som antydet i blokk 78.

Som antydet i blokk 92 blir deretter K-registeret avlest

for å undersøke om det digitale tallet som befinner seg i dette er mindre enn eller lik null. Et negativt svar på denne kontrollen indikerer at der er et tall større enn null i K-registeret, og innholdet av K-registeret blir da sammenlignet med innholdet av det forhåndsinnstilte K-områderegisteret som antydet i blokk 94. Hvis innholdet av K-registeret er større enn det forhåndsinnstilte K-området, blir det matet ut en puls over leder 20' fra utjevningsenheten 26 og som indikerer et tilfelle av gammastråling som er et resultat av radioaktivt kalium i undergrunnsformasjonene. Deretter blir, som vist i blokk 96,

det tallet N, som ble addert til K-registeret i blokk 56 subtrahert fra K-registeret.

Det neste trinnet som er antydet i blokk 102, er å utføre den antydete kontroll for -å undersøke om tallet i U-registeret

er mindre enn eller lik null. Et negativt resultat ville indi-kere at et positivt digitalt tall er tilstede i U-registeret.

Dette digitale tallet blir så sammenlignet med innholdet i det forhåndsinnstilte U-områderegisteret. Hvis det innstilte området er større enn tallet i U-registeret, blir programmet eksitert gjennom returbanen for å gjenta den ovenfor beskrevne prosess. Hvis imidlertid innholdet i U-registeret er større enn det innstilte område, så blir K-registeret undersøkt i samsvar med blokk 106, for å undersøke om tallet i K-registeret er mindre enn eller lik null. Hvis tallet er mindre enn eller lik null, så blir en puls matet ut fra mikroprosessorenheten 26 på utgangsleder 22', idet pulsen indikerer en opptreden av uran-gammastråling detektert av krystallet i loggeenheten 10. Tallet blir subtrahert fra U-registeret og returen blir innledet, hvorved den ovenfor beskrevne sekvens blir gjentatt. Hvis imidlertid innholdet av K-registeret er større enn null, blir et forutbestemt digitalt tall N. subtrahert fra K-registeret, som antydet i blokk 108, og deretter blir den ovenfor beskrevne operasjon i blokk 110 innledet, innbefattet påbegynnelse av re-tur sekvensen.

Det vises igjen til figur 1, idet det er klart fra den forangående beskrivelse at kalium- og uran-tellingene på henholdsvis lederne 20' og 22' nå er frie fra påvirkningen av pulser fra høyere energibåVid. Da de nå videre i likhet med tellingene for terium- og totaltelle-kanalene på lederne 24 og 28 er i et digitalt format, kan de kobles direkte til en digital registreringsanordning 120 for registrering og senere behandling.

Signalene kan imidlertid også kobles til telleratemålere

som kjent på området og som antydet ved ledere 20', 22', 24 og 28 forbundet med telleratemålere 130, 132, 134 og 136, som henholdsvis hver er tilordnet kalium-, uran-, torium og totaltelle-kanalene. Utgangen fra disse telleratemålerne kan så hen-siktsmessig kobles til en kurveskriver 138 for øyeblikkelig visuell presentasjon. Legg. merke til at siden målesignalene er blitt utskilt før de underkastes behandling, kan enhver hen-siktsmessig tidskonstant innstilles i ethvert av de viste telleratemålere, slik at ytterligere filtrering og glatting kan oppnås.

Det er her blitt beskrevet og illustrert et apparat i henhold til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen hvor det er tilveiebrakt en ny og forbedret fremgangsmåte og et ap-

parat for utskilling og filtrering av overflødige tellinger fra kalium- og uran-energibånd. Det vil for fagfolk på området fremgå at det kan foretas endringer og modifikasjoner uten å avvike fra selve oppfinnelsesrammen. For eksempel vil det være klart at enkeltkanal-utskilling kan utføres ved bare å utelate slike deler som er vist i den logiske rutinen på figur 2 som vedrører en andre kanal. Videre er det klart at ytterligere kanaler kan utskilles ved bare å utvide den logiske rutinen. Videre vil det også være klart, idet det nå vises til blokkene 72-82 på figur 2, at i stedet for å ha et digitalt tall større enn null, kan en enten/eller situasjon lett tilveiebringes, i hvilket tilfelle toriumtelle-registeret kunne dekrementeres med det forutbestemte tallet subtrahert fra bare det enkelte registeret, eller begge hvis det er tilfelle at den digitale telling i registeret er større enn null. Disse og andre modifikasjoner vil lett kunne ses av fagfolk på området.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for tilveiebringelse av en radioaktivitets-logg som indikerer den naturlige gammastråling i forutbestemte energibånd i grunnformasjoner som omgir et borehull, karakterisert ved detektering av energispektre for den naturlige gammastråling som opptrer i grunnformasjonene og oppdeling av spektrene i diskrete energibånd sentrert omkring forutbestemte strålingstopp-energinivåer, inkrementering av en første teller tilknyttet et første forutbestemt energibånd hver gang energinivået for detektert stråling faller innenfor det første energibånd, inkrementering av en andre teller tilknyttet et andre forutbestemt energibånd sentrert omkring et. forskjellig, høyere strål-ingstoppnivå i forhold til det første energibåndet hver gang energinivået for detektert stråling faller innenfor det andre energibåndet, overvåking av den første teller og dekrementering av den første teller og addering av en første forutbestemt størrelse til et første lagringsregister for hvert inkrement som detekteres i den første teller, overvåking av den andre teller og dekrementering av den andre teller og subtrahering av en andre forutbestemt størrelse fra det første lagringsregisteret for hvert inkrement som detekteres i den andre telleren og generering av en puls som indikerer en opptreden av detektert stråling som faller innenfor det andre energibåndet, og sammenligning av størrelsen som er tilbake i det første lagringsregisteret med en tredje forutbestemt størrelse og subtrahering av den første forutbestemte størrelse fra det første register og generering av en puls som indikerer en opptreden av detektert stråling som faller innenfor det første energibåndet når nevnte størrelse som er tilbake i det første registeret er større enn nevnte tredje forutbestemte størrelse.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved inkrementering av i det minste en tredje teller tilegnet et tredje forutbestemt energibånd sentrert omkring et forskjellig, høyere strålingstopp-nivå i forhold til det første og det andre energibånd hver gang energinivået for detektert stråling faller innenfor det tredje energibånd, addering av den første forutbestemte størrelse til et andre lagringsregister for hvert inkrement detektert i den andre telleren, overvåking av den tredje telleren og subtrahering av en fjerde forutbestemt størrelse fra det første lagringsregisteret og en femte forutbestemt størrelse fra det andre lagringsregisteret for hvert inkrement som detekteres i den tredje telleren, sammenligning av den størrelse som er tilbake i det andre lagringsregisteret med en sjette forutbestemt størrelse og subtrahering av den første forutbestemte størrelse fra det andre lagringsregisteret og generering av en puls som indikerer en opptreden av detektert stråling som faller innenfor det andre . energibåndet når den størrelsen som er tilbake i det andre registeret, er større enn nevnte sjette forutbestemte størrelse.

3. System for tilveiebringelse av en radioaktivitets-logg som indikerer det antall gammastråler som faller innenfor minst to forutbestemte energibånd og som har en gammastrålingdétektor som frembringer en utgang 'som representerer det totale naturlige gammastrålingspekter ved en flerkanals pulshøyde-analysa-tor som separerer strålingen i diskrete energibånd sentrert omkring de energinivåene ved hvilke forutbestemte strålingsemit-terende elementer oppviser gammastrålings-toppintensiteter, karakterisert ved en første telleranordning tilegnet et forutbestemt energibånd og som reagerer på en utgang fra pulshøyde-analysatoren ved å inkrementere den første telleranordningen hver gang energinivået for detektert stråling faller innenfor det første energibåndet, en andre telleranordning tilegnet det andre forutbestemte energibåndet som er sentrert omkring et forskjellig, høyere strålingstopp-nivå i forhold til det første energibåndet, og som reagerer på en utgang fra pulshøyde-analysatoren ved å inkrementere den andre telleranordningen hver gang energinivået for detektert stråling faller innenfor det andre energibåndet, midler omfattende et første lagringsregister, for overvåking av den første teller og dekrementering av den første teller og addering av en første forutbestemt-størrelse til det første lagringsregisteret for hvert inkrement som detekteres i den første telleren, midler for overvåkning av den andre telleren og dekrementering av den andre telleren og subtrahering av en andre forutbestemt størrelse fra det første lagringsregisteret for hvert inkrement som detekteres i den andre telleren og generering av en puls som indikerer en opptreden av detektert stråling innenfor det andre energibåndet, og midler for behandling av den størrelsen som er tilbake i det første lagringsregisteret med en tredje forutbestemt størrelse og subtrahering av den første forutbestemte størrelse fra det første lagringsregisteret og generering av en puls som indikerer en opptreden av detektert stråling som faller innenfor det første energibåndet når størrelsen som er tilbake i det første registeret er større enn den tredje forutbestemte størrelsen.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved minst en tredje teller tilegnet et tredje forutbestemt energibånd sentrert omkring et forskjellig, høyere strålingstopp-nivå i forhold til det første og det andre energibånd, og som reagerer på pulshøyde-analysatoren ved å inkrementere i det minste en tredje teller hver gang energinivået for detektert stråling faller innenfor det tredje energibåndet, et andre lagringsregister tilknyttet de første midler for overvåkning av den andre telleren og som virker til å addere den første forutbestemte størrelse til det andre lagringsregisteret for hvert inkrement som detekteres i den andre telleren, midler for overvåkning av den minst tredje teller og inkrementering av den minst tredje teller bg subtrahering av en fjerde forutbestemt størrelse fra det første lagringsregisteret og en femte forutbestemt størrelse fra det andre lagringsregisteret for hvert inkrement som ^detekteres i den minst tredje teller, og midler sammenligning av den størrelse som er tilbake i det andre lagringsregisteret med en sjette forutbestemt størrelse og subtrahering av den første forutbestemte størrelse fra det andre lagringsregisteret og generering av en puls som indikerer en opptreden av detektert stråling som faller innenfor det an dre energibåndet når størrelsen som er tilbake i det andre lagringsregisteret er større enn den sjette forutbestemte størrel-se.