NO800816L - Utkoblingsanordning for utvalgte sylindre i en forbrenningsmotor - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en motor med flere sylindre og indre forbrenning og især anordninger for å utkoble et valgt antall av sylindrene i motoren for derved å bringe motoren til å'arbeide med færre enn alle sylindre og på denne måte forandre motorens driftskarakteristikk og brennstofforbruk slik''at den vil arbeide med en del av dens kraftytelse og med en tilsvarende reduksjon ibrennstofforbruk når full ytelse ikke er påkrevet.

I den senere tid er flere oppfinnelser utviklet for å utkoble et valgt antall av sylindre i en motor under ulike trinn'-åv! dens drif t for å redusere brennstoff orbruket. En slik"anordning"'er vist i US-PS 2 197 529 hvor oppfinneren benytter to' inntaksmanifolder. Visse sylindre er forbundet med én1mahifold og de andre er forbundet med den andre mani-fbld!.Ved å stanse strømmen av brennstoff til én av manifol-derie1 'méns ' leveransen fortsettes til den annen manifold, deaktiveres' halvdelen av sylindrene i motoren, noe som resul-terer i en' brennstoffbesparelse, for eksempel med en bil som stoppér^med jevne mellomrom mens motoren løper på tomgang og 1 ■

føreren utfører noen ærender.

V Én annen anordning for utkobling av bestemte sylindré i en motor med indre forbrenning, er vist i US-PS 2 528 983. Ved dette system har hver inntaks- og uttaks-ventil flere kammer hvormed hver av dem kan bringes i kontakt. Avhengig av hvilke av disse kammer bunnen av ventilen kommer 1 kontakt med bestemmes enten ventilen åpner eller ikke. Disse kammer beveges ved å forflytte kamakselen sideveis.for

å forandre uttaks- og inntaksventilenes virksomhet.

Et tredje system for utkobling av fastlagte sylindre i en motor med indre forbrenning, er vist.i US-PS 2 958 274. I denne anordning oppnås de ønskede resultater ved a låse ventilløftemekanismen i uttaksventilen for hver utvalgt sylinder ut av drift etter at uttaksventilen er åpnet. Normal drift oppnås ved frigjøring av de låste ventilløftere.

Utallige andre forsøk er gjort for å utvikle syste-mer for deaktivering av sylindre i motorer med intern forbrenning, men de fleste er ikke blitt mottatt med suksess blant publikum.

. Det er et mål for oppfinnelsen å frembringe et system for utkobling av sylindre som kan innsettes i motorer med intérn forbrenning som er i drift på veiene. ,-:or:, .. 1 Det er også et mål for oppfinnelsen' å frembringe eti-hytt system for utkobling av sylindre som kan innsettes både i t6— og fire-sylindrede dieselmotorer som benyttes på veiene. yk !•■.:.:yj :. Det er også et mål for oppfinnelsen å frembringe ét nytt• system for utkobling av sylindre som 'kan installeres i:en'^typisk motor med indre forbrenning ved'ombytting av så f å- deler som mulig. i. auC- Det er videre et mål for oppfinnelsen å' frembringe et-'-hytt'--'system- for utkobling av sylindre som kan utkoble et hvilket;'''som'helst antall sylindre i en gitt motor ved enkelt å stoppe' luft/brennstofftilførselen og strømmen av uttaks-gas"s-;i denné: sylinder.. .... '.i..1 Det er et ytterligere mål for oppfinnelsen å frembringe ;i et-'system for utkobling av sylindre som tillater den normale opp- og nedadgående bevegelse av ventilstøtstangen eller alternativt å holde veritilstøtstengene i deres løftede stilling for fullstendig å utkoble hele ventilstyringen fra kamaksélen.

Systemet for utkobling av sylindre skal kunne benyttes"-! ■ en. motor med intern forbrenning-, med en motorblokk og et topplokk, flere sylindre i motorblokken, mot deres lukkede stillinger fjærpåvirkede innskyvnings- og utstøt-ningsventiler for hver sylinder, og en kampåvirket ventilstyring som virker på hver enkelt ventil. Ventilstyringen i én utførelse benytter en vippearm med en vippearmaksel.

'Vippearmanordningen har en boring som forløper i det vesentlige horisontalt gjennom dens midtparti og som tillater- at ventilvippearmanordningen kan være vippbart forbundet med ventilarmakselen som forløper gjennom anordningen. Én ende'l!åv ventilvippearmanordningen er presset mot en spira-lfjær som normalt holder ventilenllukket og den' annen ende 'av--ventilvippearmanordningen mottar toppen av en ventil-støtstang. Ventilvippearmanordningen .har et første element og et;annet element som er forbundet ved ventilvippearmanord-

ningeris parti, idet hvert element har fluktende horisontale boringer1 ved sine ender nær midtpartiet, hvorigjennom vippearmakselen er ført. Det første element har en skulderflate som' normalt befinner seg i avstand fra, men vender mot en skulderflate på' det annet element som vender mot skulderflaten på dét første element.

-Lr '■ - I drift utkobles vippearmanordningen av fluidum-trykksyiinderanordningen som er montert på toppen av det førsteK'eller annet element av ventilvippearmanordningen. Fluidumtrykksylinderanordni.ngen har et stempel, en stempelstang<ll>6<l>q<L>en pal montert til stempelstangens ende. To av de motstående flater er tilpasset første og andre elementers skulderflater, tilsvarende en trapesform. Forbundet med fluidumtrykksylinderanordningen er et reservoar med en ventil

i den 'ledning som forbinder de to. Når ventilen er åpen, løfter en fluidumstrøm under trykk palen ut av stilling mellom' skulderflåtene til det første og annet element. Når dette inntreffer, fortsetter, ventilstøtstangen å bevege seg opp og ned og beveger derved det annet element omkring vippearmakselen.-. Det første element beveger seg imidlertid ikke omkring vippearmakselen og på denne måte forblir ventilen i sin lukkede stilling. En fjæranordning er festet til toppen av det- annet element for å holde ventilstøtstangen forspent nedover, mot'-en kam på kamakselen og også for å bistå under innføring av palen tilbake i stilling mellom første og annet element hår sylinderen reaktiveres. Den konstruksjon som benyttes for å utkoble uttaksventilen og luftinntaksventilen er den samme;

*.>"::. Når motoren er en dieselmotor, har hver sylinder en ytterligere vippearm montert mellom vippearmen for luft og vippearmen for exhaust. Denne ytterligere vippearm styrer strømmen av brennstoff gjennom en injektor inn i denne sylinder '-'©én • ytterligere vippearm er vippbart forbundet med vippearmakselen på midten med en av sine ender forbundet med en-'ventil støt stang og. dens annen ende forbundet med ,en injektor. En fluidumtrykksylinderanordning er fast montert til■motorblokken over injektoren for å stoppe strømmen av brénnstjoff gjennom injektoren, når ventilene til denne sylin-

der er lukket av utkoblingssystemet. Fluidumtrykksylinderanordningen har et stempel, en stempelstang og en pal montert til stempelstangens ende. Et fluidumreservoar er forbundet •med fluidumtrykksylinderanordningen og har en ventil anordnet i ledningen mellom dem. Når ventilen åpnes, driver fluidumtrykket fra reservoaret fjærholderen nedover for å holde injektoren lukket når sylinderens ventiler er utkoblet. En.ibladfjær strekker seg på tvers gjennom f jærholderen, idet dens motstående ender presser nedover mot de frie ender av de første elementer til de nærliggende vippearmer for å bistå, under innføring av palen tilbake i stilling mellom før-ste og ..annet element når sylinderen reaktiveres.

av.-. En alternativ utførelse av det nye system for utkobling av sylindre kan også benyttes ved en motor med

.intern:,forbrenning som har vippearmene vippbart montert til én.vippearmaksel. Denne utførelse er konstruert for å utkoble: sylinderens ventiler ved å forandre systemets dreie-punkter.... Ved motorens normale drift er dreiepunktet for vippearmeneiiogså aksen for vippearmakselen. De modifikasjoner søm1 er gjort, omfatter å danne flere bøssinger på vippearmakselen og oppstøtting av disse bøssinger i vertikale styrekanaler i' motorblokken. Fjærelementer er montert under bøssingene i:-styrekanalene for å forspenne vippearmakselen oppad og-kileelementer er bevegelige inn i og ut av stilling for å.-begrense vippearmakselens oppadgående bevegelse. Kilene-er festet til enden av en stempelstang som strekker seg fra- en fluidumtrykksylinder. Sylindrene'er forbundet med et -reservoar med fluidiim under trykk og har en ventil i ledningen derimellom. Når ventilen åpnes, presser fluidum under-trykk•kilen inn i stilling hvor den blokkerer den oppadgående bevegelse av vippearmakselen. Når en annen ventil i systemet åpnes, bringes stemplet i fluidumtrykk-sylinderen i en motsatt retning og fjerner dermed kilen fra dens låsestilling. Når dette inntreffer, forskyves dreiepunktet om hvilket vippearmene dreies fra vippearmakselens akse til en<r>akse som strekker seg gjennom endene av vippearmene hvor -de har kontakt med toppen av ventilene. Når dette-inntreffer, vil den oppadgående bevegelse av ventil-

støtstengene ikke overføre tilstrekkelig nedadgående bevegelse mot sylindrenes ventiler til å åpne dem. -: . Det. nye system for utkobling av sylindre ifølge den annen utførelse kan også benyttes med en dieselmotor som har encvippearmaksel med vippearmer vippbart montert derpå.

I denne^dieselmotor ville en fluidumtrykksylinderanordning måttév-monteres. fast til motorblokken over injektoren på sammé :måté som det ble beskrevet i forbindelse med den førsté utførelse. >•

i^:jV:En annen alternativ utførelse for utkobling av va lg te.P syl indre i en motor med intern forbrenning, benytter glidéstengventiler i passasjene for luftinntak' og exhaust for'å avstenge strømmen med fluida derigjennom. I den foretrukne utførelse med dette system vil et- separat venti-lhus være anordnet mellom sylinderen og hver manifold for inntak og exhaust. Ventilhuset ville ha en fluidum-gjeh<r>iom<g>an<g>"som er åpen fra én side av huset til den annen side og1'som ville stenges av en glidestengventil som kunne lukke-'-flii idumgj ennomgangen . En f luidumtrykksylinderanord-ning ville monteres nær ventilhuset med stempelstangen i forbihdélse med stengeventilen. Fluidumtrykksylinderanordningen<:>ville være forbundet med et reservoar, for fluidum under trykk og med vanlige ventiler og ledninger. Ved åpning-av;én av ventilene ville glidestengslet heves ut av åpningen og på grunnlag av aktivering av en annen av ventilene ville stengeventilen lukkes. Ved denne utførelse ville -ventilstyringen for de forskjellige sylindre ikke bli modifisert.

Eft fjerde alternativ utførelse av det nye system for utkobling- av sylindre ville funksjonere i en tosylinder-motor -hvor kun - exhaustventiler er anordnet nær sylinderens topp'v:'P Der ville være anordnet luf tinntaksåpninger langs motbrsylindrenes sidevegger. Den modifikasjon som måtte gjøres^med'denne standard motorsylinderkonstruksjon, er å tilføre- én- sylindrisk krave med passende luf tinntaksåpninger anordnet rundt periferien av dens vegger og.å montere denne langs -'sylinderens ytre vegger nær selve sylinderens åpninger. En f-lu-idumtrykksylinderanordning ville ha sin frie ende av stempelstangen forbundet med kraveelementet. Fluidumtrykksylinderanordningen ville være forbundet med et reservoar for luftJunder trykk med normale ventiler i forbindelsesled-ningen. Ved åpning av én av de egnede ventiler, ville stempelstangen bli presset inn i en retning som bringer kraven til å "dreie inntil alle luftinntaksåpninger i sylinderen er dekket. Ved åpning av en annen egnet ventil ville stempelstangen bli presset i en motsatt retning og derved bringe kraven til å dreie og frigi alle stemplets luftinntaksåpninger.' Éxhaustventilene på sylinderens topp kunne utkobles enten pa den mate som er beskrevet i den første eller annen utførelse dersom maskinen benytter en vippearmaksekonstruk-sjori.' Dersom en annen type konstruksjon er benyttet for å aktivere éxhaustventilene, kan én av de utførelser som er beskrevet i US-PS 848 937 benyttes.

Fig. 1 viser et perspektivriss av motortypen med intern forbrenning som modifiseres, med valgte deler fjernet for illustrasjonsformål, fig. 2 viser et eksplosjonsriss av ventilstyringen i motoren på fig. 1, fig.- 3 viser et side-. j .i- j.. ■ ■. i --

riss av den nye vippearmanordning, fig. 4 viser et sideriss av vippearmanordningen med ventilstyringen i uaktivert stilling,' fig. 5 viser et perspektivriss av en første alternativ utførelse, fig. 6 viser et vertikalsnitt av det system som er vist på fig. 5, fig. 7 viser et enderiss av en annen alternativ utførelse, fig. 8 viser et eksplosjonsriss av den annen alternative utførelse, fig. 9 viser et snitt gjennom éri'tredje alternativ utførelse, og fig. 10 viser et snitt langs linjen 10 - 10 på fig. 9.

Virkemåten for systemet for utkobling av sylindre for en motor med intern forbrenning kan best beskrives i forbindelse'med tegningene. Fig. 1 viser en typisk motor av den type ved hvilken systemet kan benyttes. Motoren er gene-relt betegnet med 14. Den har en motorblokk 16 og et topplokk 18. Ved konvensjonelle sylindre er stempler på for-bihdelsesstenger koblet til en veivaksel. Inntaksventilene og''uttaksvehtiilene beveges med stempelstyringen 20. Disse, ventilførihger 20 omfatter kamfølgeranordninger 22, ventil-støtsténgér 24 og vippearmanordninger 26.

Vippearmanordningen 26 er best vist på fig. 2-4. 26a betegner vippearmanordningen for inntaket og 26b betegner vippearmanordningen for uttaket. Disse to anordninger er identiske. 26c betegner vippearmanordningen for injektoren, hvis konstruksjon er en standard vippearm.

Da vippearmanordningene 26å og 26b ér identiske, beskrives kun vippearmanordningens 26 konstruksjon. Den omfatter' et første element 28 og et annet element 30 som er forbundet ved vippearmanordningens midte méd hverandre og har fluktende horisontale boringer 32 hhv. 33'. Vippearmakselen 35 er ført gjennom de fluktende horisontale boringer 32 og 33. Det første element har en skulderflate 37 i avstand fra men som vender mot en skulderflate 39 som vender mot skulderflaten 3 7 på det første element når sylinder er utkoblet. Et festeelement 41 er utformet på det første element 28 for hertil å feste en fluidumtrykksylinderanordning 43."-:'c: • " ;V -Fluidumtrykksylinderanordningen 43 har en topp 45, et' rørformet hus 46 og en bunn 47. Fluidumtrykksylinderan-ordningén 4 3 er festet til festeelementet 41 med en bolt 49 som er skrudd inn i en gjenget boring' 51. Fluidumtrykk-sylihdéranordningen har et stempel 53 som normalt er forspent nedad" av"en fjær 55. En stempelstang strekker seg nedad fra stemplet '53 og har en pal 35 festet til dens bunn. I den periode hvor sylinderen er i drift, er palen 5 9 anordnet mellom skulderflåtene 37 og 39 slik det er vist på fig. 3. Mens den er i denne stilling, vil den normale oppadgående bevegelse' av stempelstangen 24 bringe vippearmanordningen 26a til å1 vippe' rundt vippearmakselen 35 på en slik måte at luft-irintåksvéntilen i sylinderen vil bringes til å åpne og lukke på normal måte. ' '

Når det ønskes å utkoble denne sylinder, åpnes ventileri'e"62 og 63 og bringer fluidum under trykk fra reservoaret 66 'til å bevege seg gjennom rørene 68 og å bringe stemplene 53 i fluidumtrykkanordningene 43 oppover,'noe som bringer'palelementene 59 til å trekkes ut fra mellomrommet mellom1skulderflåtene 37 og 39. Ventilstøtstengenes 24 oppadgående' bevegélse bringer det annet element 3 0 til å dreies oppad til sine øverste stillinger som er vist på fig. 4. Det.kan således ses at den oppadgåene bevegelse av ventil-støtstangen .24 ikke lenger kan resultere i at det første element 28 åpner sitt tilhørende ventilelement.

For igjen å aktivere sylinderen, lukkes ventilene

62 og 63. Disse ventiler har et høyt uttak som tillater luften .som har vært presset inn i fluidumtrykksylinderanordningen, å frigjøres. Når dette inntreffer, bringer fjærene 55 palene 59,.nedover inn i den stilling som er vist på fig. 3. På dette:punkt er sylinderens ventilstyring 20 igjen i full drift.. . , ..For å kunne bistå i innsetningen av palelementet 5 9 nedover ,inn i vippearmanordningen 26, er en ytterligere modifikasjon, gjort med konstruksjonen. Et fjærelement 70 er benyttet til å opprettholde en nedadgående forspenning mot ventilsisøtstangens 24 topp. For å kunne innsette denne fjær 70 i stilling, er det nødvendig å innsette et avstandsstykke 72 under,.platen 74. Fjærens topp holdes i stilling av en bolt 7.5 som strekker seg nedover gjennom platen 74 og er låst i stilling av en mutter 76. Fjærens 70 nedre ende holdes av bolten 78 som strekker seg gjennom boringen 79 i det annet element 30. Boltens 7 8 hode 80 holdes i ventilstøtstangens 24. øyre ende. Låsemutteren 82 tillater justering av bolten

78 oppover eller nedover.

, Når systemet for utkobling av sylindre benyttes i

en bensinmotor, er det bare behov.for de to vippearmanordning,e;r 26a og 26b. Når systemet for utkobling av sylindren benyttes ved. en dieselmotor som vist på fig. 1 og 2, er det nødvendig at ytterligere deler anordnes for å hindre at brennstoffinjektoren 85 trer i funksjon. Konstruksjonen for å oppnå 'dette er vist på fig. 2 og utgjøres av en fluidumtrykksylinderanordning 88 som er montert: på . toppen av platen 74. ; iFluidumtrykksylinderanordningen har et stempel 90, en stempelstang 92 og en fjærholder 94 montert til;den nedre ende .av stempelstangen 92. Fjærholderens 94 bunn hv,iler på toppen- av vippearmen 26c. Når ventilen 64(er åpen, frigjøres fluidum, under trykk gjennom røret 68c og bringer stemplet 90 til å bevege seg nedover, noe som igjen tvinger injektoren

85,nedover.. I denne nedre stilling hindres strømmen av brennstoffv gjennom de indre forbindelser som er dannet i motorens ;topplokk, i å komme inn i inntaket 100 og også å returnere gjennom injektorens uttak 102. O-ringer 103 danner tetningsvegger mellom de respektive forbindelser som er forbundet /méd. inntaket 100 og uttaket 102. Brennstoffet som - normaltcville trenge gjennom injektorén 85, har,en normal bevégelsesbane,nedover gjennom injektoren 85.inn i sylinderens., topp.:\ Når det ønskes igjen å aktivere sylinderen, lukkes ventilen 64 for å bringe fluidumet under trykk i røret 68c .å;frigjøres, hvorved fjæren 105 kan.bevege stemplet 80 oppoveriuog; :ig j en bringe injektoren 85 i funksjon. En bladfjær.'1.0.7.- strekker seg sideveis fra f jærholderen 94 og har sine.motstående ender presset nedover på det første elements 28 ..friér.ende. ■ Denne bladfjær funksjonerer som bistand til å holdeeførste og andre elementer forspent i.motsatte retninger under gj.eninnsetningen av palen 59 mellom skulderf låtene 37 pg.39:...i vippearmanordningen. F jærholderen 94 er skrudd til den gjiengede ende av stempelstangen 92 og dens horisontale stilling.kan varieres og låses med spennmutteren 110.

..:. Fluidum typen som inneholdes i f luidumreservoaret

66 kan enten være luft eller hydraulisk væske.. Når ventiler benyttes som frigir fluidumet ved lukking av ventilen, vil systemet,;;benytte trykkluft. Dersom hydraulisk fluidum benyttes , vil en annen type ventil og en annen type ledningskrets benyttes. Dessuten kan systemet utformes slik at ventilene 62 , 63. og .64 aktiveres samtidig ellér etter hverandre. En ytterligere modifikasjon kan benytte en enkelt ventil for å aktivere alle tre fluidumkretser 68a, 68b og 68c. i...: Den første alternative utførelse av det nye system for ..utkobling av sylindre er vist på fig;. 5 og 6.. Denne utforming er konstruert for å utkoble sylinderens ventiler ved forandring av systemets dreiepunkt. Ved normalt drift av motoren., er dreiepunktet om hvilket vippearmene dreier, vippearmakselens 35 akse X. De modifikasjoner som er utført, omfattér.;;å anordne flere bøssinger 36 på vippearmakselen og å støtte disse bøssinger i vertikale styrekanaler 38 i feste-klosser 1.4.0. F.jærelementene 120 er montert under bøssingene i styrekanalene for å forspenne vippearmakselen oppover og kilelemen.téne 122 er bevegelige inn i og ut av stilling for å begrense vippearmakselens 35 oppadgående bevegelse.

Kilene 122 er festet til en stempelstangs 124 ende og strekker seg'fra en fluidumtrykksylinderanordning 126. Fluidumtrykksylinderanordningen 12 6 er montert på støttearmer 128 som er dannet på festeklossene 40. Et reservoar 130 for fluidunt under trykk er forbundet med fluidumtrykksylinderanordningen • via rør 132 som har en innkoblet ventil 134. Når'-ventilén 134 åpnes, driver fluidum under trykk kilen inn i stillingen hvor den blokkerer den oppadgående bevegelse av vippearmakselen. Når ventilen 134 er lukket, frigjøres det fluidum som har vært presset inn i fluidumtrykksylinderanordningen 126 til atmosfæren og fjærene 134 bringer stemplene 136 tilbake-, hvoretter kilene 122 tilbaketrekkes. Når dette inntreffer, vil dréiepunktet om hvilket vippearmene dreies, forflyttes fra vippearmakselens akse til: en. akse som går gjennom-vippearmenes ender hvor de har kontakt med ventil-anordningéns topp. På denne måte overfører ikke den oppadgående^' bevegelse av ventilstøtstengene tilstrekkelig nedadgående kraft mot sylinderens ventiler til å åpne disse. •■' ' -Når denne første alternative utførelse av det nye system for utkobling av sylindre benyttes i en dieselmotor som har en1 vippearmaksel vippbart montert, må en fluidumtrykksylinderanordning 88 monteres fast til motorblokken over1 "iri j ek toren på samme måte som ble beskrevet i forbindelse med den første'utførelse .<;>i -En annen alternativ utførelse er vist på fig. 7 og 8.<;>"Motorblokken er betegnet med 16a og topplokket er betegnet-med■18a. Den konstruksjon som benyttes for å utkoble utvalgte sylindre i motoren med intern forbrenning, omfatter anordninger--140 med glidestengventiler anordnet mellom topplokket-og de respektive manifolder for luftinntak 142 og exhaust 144.

Hver anordning 140 med glidestengeventiler-har et ventilhus 14 6 med en fluidumgjennomgang 148 som er åpen.fra én side av huset til den annen side. Fluidumgjennomgangen 148 flukter med hull 150 i topplokket og hull 152 i de respektive manifolder. En glidestengventil 154 avstenger fluidumgjennomgangen. Denne glidestengventil 154 har også

en tetningsdel 155 rundt sin periferi for å sikre en god tetning mellom glidestengventilen og ventilhuset. Fluidum-trykksylihderanordninger 158 er montert nær anordningene med

■ .. il,.- - '!'...

glidestengventiler med anordningens stempelstang 160 forbundet med stengventilen. Fluidumtrykksylinderanordningen 158 er'forbundet med et reservoar 16.2 for fluidum under trykk via rør 164 og 166. Ved åpning av ventilen 168, heves glidestengventilen .154 ut av åpningen og ved aktivering av ventilene 170, stenges glidestengventilen. Ved denne utførelse er det ikke behov, for å forandre ventilstyringen i de forskjellige sylindre.

Den fjerde alternative utførelse av det nye system for utkobling av sylindre er vist på fig. 9 og 10 hvor en to-sylindermotor 180 bare har utstøtningsventiler 182 anordnet nær sylinderens 184 topp. Luftinntaksåpninger 18 6 er anordnet langs motorsylindrenes sidevegger. Modifikasjonen av denne utforming av en standard motorsylinder, er et til-legg av en sylinderkrave 188 med passende luftinntak 190 anordnet rundt sideveggenes periferi. Denne sylindriske krave, er montert langs sylinderens ytre vegger nær selve sylinderens åpninger 186. Kraven 188 har en arm 194 som strekker seg radialt utad og er dreibart festet med en tapp 195 til en arm 196 som er festet til stempelstangen 198 i fluidumtrykksylinderanordningen 192. Fluidumtrykksylinderanordningen er forbundet med reservoaret 200 for fluidum under trykk via rør 202 og 204. Ved åpning av ventilen 206, bringes stempelstangen 198 utover og bringer kraven 188 til å dreie inntil alle sylinderens luftinntak 18 6 er dekket. Ved åpning av ventilen 208, vil stempelstangen trekkes tilbake og derved bringe kraven til å'dreie og frigjøre alle sylinderens luftinntak.

Claims (10)

1. Utkoblingsanordning for sylindere i en forbren-ningsmbtor,' karakterisert ved at den omfatter en motorblokk og et topplokk,

   flere sylindere i motorblokken,

   mot deres lukkede stillinger fjærpåvirkede innsugnings- og utstøtningsventiler for hver sylinder,

   en'kåmpåvirket ventilstyring som virker på hver enkelt ventil; idet ventilstyringen omfatter en''ventilvippearmanord-riirig og en vippearmaksel, hvor ventilvippearmanordningen har en boring som forløper i det vesentlige horisontalt gjennom dens'midtparti og som tillater at ventilvippearmanordningen kan "være vippbart forbundet med ventilarmakselen som forløper

   .gjennom anordningen, idet én ende av ventilvippearmanordnin-geti 'er'presset mot en spiralfjær som normalt holder ventilen lukket og den annen ende av ventilvippearmanordningen mottar toppen av en ventilstøtstang, og

   anordninger for fluidum under trykk for å utkoble ventilvippearmanordningen med en nedadrettet drivkraft som virker mot spiralfjæren som holder ventilen lukket.
2. 2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at ventilvippearmanordningen omfatter et første element bg et annet element som er forbundet ved ventilvippearman-ordningens midtparti, idet hvert element har fluktende horisontale boringer ved sine ender nær midtpartiet, hvorigjennom vippearmakselen er ført.
3. 3. '"" Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at det første element har en skulderflate som normalt befinner seg i avstand fra, men vender mot en skulderflate på det annet element som vender mot skulderflaten på det første element.
4. 4. ' '" Anordning ifølge krav 3, karakterisert véd åt anordningene for fluidum under trykk for utkobling avV ehtilvippearmanordningen omfatter en første fluidumtrykksylinderanordning som er montert på toppen av det første eller annet element av ventilvippearmanordningen.
5. 5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den første fluidumtrykksylinderanordning omfatter et stempel, en stempelstang og en pal montert til stempelstangens ende, hvis to motstående flater er tilpasset første og andre elementers skulderflater, tilsvarende en trapesform.
6. 6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at den videre omfatter fjæranordninger som er festet til det annet element for å holde ventilstøtstangen forspent nedover mot en kam på en kamaksel og også for å bistå under innføring av palen tilbake i stilling mellom første og annet element når sylinderen reaktiveres.
7. 7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningene for fluidum under trykk for utkobling av ventilvippearmanordningene omfatter anordninger for vertikal variasjon av høyden på vippearmakselens akser idet dreiepunktet om hvilket ventilvippearmene dreies, endres fra vippearmakselens akse til en akse som strekker seg gjennom vippearmenes ender hvor de har kontakt med toppen av ventil-anordningene.
8. 8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at anordningene for vertikal variasjon av høyden av vippearmakslenes akse omfatter flere bøssinger på vippearmakselen som passer inn i vertikale styrekanaler i motorblokken.
9. 9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at anordningene for.vertikal variasjon av høyden av vippearmakselens akse videre omfatter fjæranordninger som virker mot bøssingene for å forspenne vippearmakselen oppad og anordninger som kan beveges inn i og ut av stilling for å blokkere denne oppadgående bevegelse av vippearmakselen.
10. 10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at anordningene kan beveges inn i og ut av stilling for å blokkere den oppadgående bevegelse av vippearmakselen,

    omfatter en kile som er festet til enden av en stempelstang,

    som strekker seg fra en fluidumtrykksylinder.