NO800441L - Byggesett for montering av moebler. - Google Patents

Abstract

yggesett for montering av møbler, som består av plater (P) med innbyrdes fravendte spor (5) langs platekantene og av forbindelsesvinkler (9) med flenser som griper inn'i sporene i naboplater som er anordnet rettvinklet mot hverandre. Platene blir holdt fast i sine innbyrdes posisjoner ved at forbindelsesvinklene (9). sammenlåses ved hjelp av rigler (14).

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et byggesett for montering av møbler, kassett-tak og liknende interiørinnred-ninger, som omfatter plater som er bestemmende for den ytre form og forbundet med beslag som strekker seg langs side-

flatene og danner to spor med felles sporbunn i form av et steg som er utstyrt med en list som danner sporytterveggen og som er smalere enn platenes sidekanter, samt forbindelsesvinkler med flenser som er dimensjonert for inngrep i sporene i naboplaters beslag.

Ved anvendelse av det kjente byggesett kan det sammen-bygges møbler o.l. av varierende form, hvor beslagene som omgir platene, tydelig tilkjennegir det innbyrdes slektskap. På grunn av de anvendte beslag som strekker seg langs platenes smale sidekanter, har samtlige innredningsgjenstander samme este-

tiske utseende. De kan lett monteres og atter demonteres eller forandres på ulike måter.

Byggesettets forbindelsesvinkler gir sikkerhet for hurtig

og nøyaktig sammenføying av platene. Formålet ved oppfinnelsen er at denne forbindelse skal kunne sammenlåses på enkel måte,

slik at innretningsgjenstandene eller møblene ikke uønsket skal kunne falle sammen i sine enkeltdeler. Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved hjelp av forbindelsesvinkler med flenser og et indre, mellomliggende midtsteg som er forbundet med en hodelist som er utformet som not eller fjær, og ved hjelp av beslag med lister som er forskjøvet over et breddeparti i forhold til høyden av platenes sideflater, for at midtstegene i innbyrdes rettvinklet tilstøtende plater skal kunne passere igjennom, samt ved hjelp av rigler med korsformet tverrsnitt, for opprettelse av en not- og fjærsammenkopling med forbindelsesvinklenes hodelister.

I en versjon av oppfinnelsen er den frie ende av forbindelsesvinkelens midtsteg utformet som fjær, og rigelen består av en stav av mangekantet tverrsnittsform hvor kantene er utstyrt med spor for opptakelse av forbindelsesvinkelsteg. Den frie ende av forbindelsesvinkelens miststeg kan f.eks. være forbundet med en hodelist som innbefatter en not for opptakelse av en fjær på en rigel. Ved sammenkopling av flere plater kan hodelistenes ytterflater hensiktsmessig bringes i anlegg mot ytterflatene av tilgrensende forbindelsesvinklers hodelister og mot den flate av listene på tilgrensende platers beslag,

som er vendt fra noten. Derved blir beslagene, vinklene og riglene fast forankret til hverandre. Forbindelseselementene ved ytterhjørnet av et møbel består ifølge oppfinnelsen av en forbindelsesvinkel med et midtsteg som innbefatter avgreninger som er beliggende i ett plan og ender i mothaker, og av en rigel med stort sett S-formet tverrsnitt, som ved sammenkopling av to plater griper inn i platebeslagenes spor og bringes i anlegg mot beslaglistenes ytterside og i inngrep under mothakene. Et hjørneparti kan imidlertid også dekkes ved hjelp av to fyllstykker for anvendelse sammen'med en forbindelsesvinkel og for utfylling av det derved dannede hjørne, hvor det indre fyllstykke griper inn i et spor i beslaget på den ene plate og befinner seg i anlegg utvendig mot platebeslaglisten og mot yttersiden av forbindelsesvinkelens hodelist og innbefatter et spor for en fjær på rigelen, og hvor det ytre fyllstykke ligger an mot den annen plates beslagbånd med hodelisten tvunget mot to fjærer på rigelen og i inngrep med et spor i beslaget på den annen plate, og befinner seg utvendig i anlegg mot den annen side av forbindelsesvinkelens hodelist.

Et ytterhjørneparti på et møbel eller på en annen innred-ningsgjenstand kan dekkes på en annen måte ved hjelp av en forbindelsesvinkel med et midtsteg som ved hodelisten danner en gaffel hvis tinder har innadrettede mothaker som, ved sammenkopling av de to hjørneplater, kan oppta den fortykkede ende av steget på en vinkelrigel i ett stykke som strekker seg innad, idet rigelens flenskanter ligger an mot platebeslagenes bånd og lister, slik at forbindelsesvinkelens flenser griper inn i beslagsporene mens hodelisten ligger an mot ytterflaten av listen på de to beslag.

Undersiden av et møbel er utstyrt med en fotlist med to ankerlister som er tilpasset for å bringes i anlegg mot de over-forliggende hodelister på to forbindelsesvinkler og mot to fjærer på en rigel, ved sammenkopling og fastlåsing av tre plater.

Ifølge oppfinnelsen kan beslagene som strekker seg langs platekantene, inngå i selve platen. Slike plater er ifølge oppfinnelsen .sammensatt av halvskall som med innbyrdes motvendte åpninger er forbundet med hverandre og hvor det i platekantene er anordnet et spor, hvor sporbunnen er forbundet med steget og sporytterveggen med listen som forløper langs platens sidevegger og hvis midtparti understøttes av steget. Stegene på disse halvskall kan sammensveises, sammenlimes eller sammen-føyes til plater ved mekaniske midler. Fortrinnsvis blir imidlertid halvskallene forbundet med hverandre ved hjelp av en blikkstrimmel som er falset om ytterveggenes kanter. Platene er egnet for innlegging av fyllstykker. Ved hjelp av innlagte og bærekraftige fyllstykker langs i det minste to parallelle platesider kan de hule plater gjøres meget stabile. Videre kan de bærende fyllstykker forbindes med isolasjonsfyllstykker som virker lyd- eller varmedempende, og som i ethvert tilfelle vil forebygge opptredende fuktighet innvendig i platene. Det kan også med fordel påføres en gjenklangsdempehde masse.

Med henblikk på redusering av omkostningene og tyngdene

og av estetiske grunner vil det være hensiktsmessig at beslagene strekker seg langs en brøkdel av platekantenes lengde. I dette tilfelle kan beslagets steg være forbundet med midtpartiet av et bånd som ligger an mot platekanten og danner sporets annen vegg. Beslagene kan være utstyrt med et forankringselement som befinner seg i inngrep med en sliss i platen, hvor sliss-dybden bestemmer bredden av sporet. Beslagene kan også fast-gjøres til platekantene ved hjelp av skruer eller liknende. Ifølge oppfinnelsen er platehjørnene forsterket med vinkel-formete beslag. Steget kan derved være utformet som en trekantet fjærfane som utfyller hjørnet innvendig og som forankrer beslaget med riller i en sliss i platen. Slissens dybde i platen og høyden av den trekantede fane kan tilpasses i forhold til hverandre, for bestemmelse av sporbredden. Sistnevnte utførel-sesform er fordelaktig særlig i forbindelse med plater av større lengde, idet platekantene, i avstand fra hjørnene eller fordelt i lengderetningen, kan være utstyrt med flere beslag.

Utførelseseksempler av oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et reolliknende skap som er sammenføyet av

et byggesett ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et skjematisk tverrsnitt av beslaget.

Fig. 3 viser forskjellige sideriss og planriss samt et perspektivriss av en versjon av en forbindelsesvinkel.

Fig. 4 viser en versjon av et rigelelement for anvendelse

i tilknytning til forbindelsesvinklene ifølge fig. 3.

Fig. 5 viser et utførelseseksempel av oppfinnelsen for anvendelse i tilknytning til detalj A i fig. 1.

Fig. 6 viser et annet utførelseseksempel for anvendelse

i tilknytning til detalj A i fig. 1.

Fig. 7 viser et utførelseseksempel for anvendelse i tilknytning til detalj B i fig. 1. Fig. 8 viser et ytterligere utførelseseksempel for anvendelse i tilknytning til detalj B i fig. 1.

Fig. 9 viser et tredje utførelseseksempel for anvendelse

i tilknytning til detalj B i fig. 1.

Fig. 10 viser et utførelseseksempel for anvendelse i tilknytning til detalj C i fig. 1. Fig. lla-lld viser en versjon av en plate som er fremstilt i en sammenkoplingsprosess hvis enkeltfaser fremgår av etterfølgende figurer, hvorav:

Fig. Ila viser et perspektivriss av et nedre halvskall

med fyllstykker.

Fig. 11b viser et snitt av halvskallet ifølge fig. Ila.

Fig. lic viser et perspektivriss av halvskallet ifølge

fig. Ila sammen med det øvre halvskall og med innlagt fylling, innen sammenkoplingen.

Fig. Ild viser et snitt av de to halvskall med fylling ifølge fig. lic. Fig. 12a viser et perspektivriss av de to halvskall ifølge fig. Ild, som er sammenføyd ved hjelp av en blikkstrimmel. Fig. 12b viser et snitt av anordningen ifølge fig. 12a.

Fig. 12c viser et perspektivriss av de to halvskall som

er sammenføyd til en komplett plate ved hjelp av en blikkstrimmel.

Fig. 12d viser et snitt av platen ifølge fig. 12c.

Fig. 13a viser detalj A i fig. 12d i en annen versjon og

utstyrt med blikkstrimmel, forut for falsingen.

Fig. 13b viser utførelsesformen ifølge fig. 13a under den påfølgende fase i monteringsprosessen. Fig. 14 viser detalj A ifølge fig. 12d i forstørret måle-stokk . Fig. 15 viser et vertikalsnitt av et ferdigmontert, kubisk møbelstykke. Fig. 16 viser et fremre enderiss av møbelstykket i fig. 15. Fig. 17 viser et annet utførelseseksempel av oppfinnelsen.

Fig. 18a viser en plate med et hjørnebeslag.

Fig. 18b viser en versjon av hjørnebeslaget i fig. 18a.

Fig. 18c viser en annen versjon av hjørnebeslaget.

Fig. 19 viser et forstørret snitt av en ytterligere versjon av beslaget. Fig. 20 viser et forstørret snitt av et liknende beslag som vist i fig. 18b. Fig. 21 viser en versjon av en plate med hjørnebeslag. Fig. 22 viser en annen versjon av en plate med visse partier utelatt. Fig. 23a viser et snitt'langs linjen I-l i fig. 22. Fig. 23b viser et snitt langs linjen II-II i fig. 22. Fig. 23c viser det høyre beslag ifølge fig. 22, sett skrått innenfra. Fig. 23d viser det høyre beslag ifølge fig. 22, sett skrått utenfra. Fig. 24a viser et fremre enderiss av et hjørnebeslag. Fig. 24b viser et øvre planriss i overensstemmelse med fig. 24a.

Fig. 24c viser et perspektivriss av hjørnebeslaget.

Fig. 25 viser en versjon av et møbel som er fremstilt ved anvendelse av byggesettet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 26 viser detalj A i fig. 25.

Fig. 27 viser et forstørret riss av detalj B i fig. 25. Fig. 28 viser et forstørret riss av detalj C i fig. 25.

Det er i fig. 1 vist et reolliknende skap som kan benyttes f.eks. som dokumentskap eller bokskap. Skapet omfatter åtte seksjoner som er utformet likt, uten at dette er absolutt nød-vendig, og som er fast forbundet med hverandre og sammenlåst som beskrevet i det etterfølgende. Møblet er sammensatt av plater P som i hvert fall langs tre av sine kanter, men for trinnsvis langs samtlige fire kanter, er omgitt av beslag 1 som vil bli nærmere beskrevet i forbindelse med fig. 2.

De tre detaljer A, B og C kjennetegner ulike system av forankringslinjer.

Fig. 2 viser et skjematisk riss av beslaget 1. En ytterlist 3 er ved hjelp av et steg 4 forbundet med en underdel 7 som kan

være dannet av et bånd 2 men også av ytterkanten av en plate, slik at det oppstår to spor 5 med felles sporbunn 6. Båndet 3 har vesentlig mindre bredde enn underdelen 7. Når platene P sammenkoples innbyrdes rettvinklet, slik det fremgår av detal-jene A, B og C i fig. 1, vil berøringssonene for de omgivende platebeslag forløpe i plan som er vist ved strekete linjer i fig. 2. Ved hensiktsmessig dimensjonert forskjell mellom bredden av listen 3 og av underdelen 7, avgrenses et rom, vist ved strekete linjer, for innføring av midtsteget 8 på en forbindelsesvinkel 9 som vist i fig. 3.

Forbindelsesvinkelen 9 ifølge fig. 3 omfatter flenser 9a og 9b som i forening danner en vinkel av 90°. Midtsteget 8 strekker seg midtveis mellom flensene 9a og 9b på innersiden av forbindelsesvinkelen 9. Ytterenden av midtsteget 8 for-tykkes til en hodelist 10 med to avgreninger 11 som avgrenser et spor 12.

Enden av flensene 9a og 9b går over i fanepartier, av

grunner som beskrevet i det etterfølgende.

Fig. 4 viser en rigel 14 med korsformet tverrsnitt 17

med fire fjærer 15 og et hode 16. Fjærene 15 på rigelen 14 er utformet for å innpasses i en not 12 på forbindelsesvinkelen 9.

Fig. 5 viser detalj A ifølge fig. 1. Figuren viser hvordan fire plater Pl, P2, P3 og P4 sammenkoples og fastlåses ved hjelp av forbindelsesvinkler 9 og en rigel 14. Sidekantene av platene Pl, P2, P3 og P4 er omgitt av beslag 1 som, slik det fremgår

av fig. 2, er utstyrt med spor 5 som er dannet av et bånd 2,

en list 3 og et steg og som har felles sporbunner 6. Fire forbindelsesvinkler 9 er anordnet med sine flenser 9a og 9b i inngrep i sporene 5 i innbyrdes tilstøtende plater Pl, P2, P3

og P4, mens vinkelstegene 8 er innført mellom kantene av listene 3 i beslagene 1 på platene Pl, P2, P3 og P4, hvorved hodelistenes 10 avgreninger 11 bringes i anlegg mot ytterflatene 18 av listene 3, slik at yttersidene av samtlige hodelisters 10 avgreninger 11 berører hverandre. Fjærene 15 på en rigel 14 er innskjøveti sporene 12 på hodelistene 10.

Etter at de fire plater Pl, P2, P3 og P4 er forbundet

med hverandre ved innføringen av forbindelsesvinklene 9 i platesporene 5, er forbindelsesvinklene 9 og forankringen av samtlige plater sikret av rigelen 14 med sine fjærer 15 i inngrep med hodelistene 10.

Det samme prinsipp er vist i fig. 6. Rigelen er i dette tilfelle betegnet med 114. Rigelen innbefatter fire spor 115

som kan oppta steg 108 på forbindelsesvinkler 109. Rigelens 114 ytterflater 118 befinner seg i anlegg mot yttersidene 18 av listene 3 i beslagene 1 på platene Pl, P2, P3 og P4.

Fig. 7 viser den anvendelse av en versjon av oppfinnelsen for sammenlåsing av to plater i et hjørne, som er betegnet med B i fig. 1. Flensene på en forbindelsesvinkel 209 griper inn i spor 5 i beslagene 1 på de to plater P som møtes i rett vinkel. Den frie ende av steget 208 som strekker seg innad fra rotpar-tiet av forbindelsesvinkelen 209, går over'i avgreninger 210

med innadrettede mothaker 211. To S-formete rigler 214 griper inn i beslagenes øvrige spor 5 og under mothakene 211. Derved oppnås, foruten en forankring av de to plater som er sammen-koplet ved hjelp av forbindelsesvinkelen 209, også en utfylling eller maskering av det åpne hjørne i denne del av innrednings-gjenstanden.

Ved anvendelse av den versjon av oppfinnelsen som er vist

i fig. 8, vil hjørnet i detalj B ifølge fig. 1 utfylles fullstendig samtidig med opprettelse av forankringen av de to sammenkoplete plater P. Foruten en forbindelsesvinkel 9 anvendes to fyllstykker 319 og 320 som har en liknende funksjon som forbindelsesvinkelen 9. Det indre fyllstykke 319 omfatter en flens 319a som kan bringes i inngrep med sporet 5 i beslaget 1 på den ene plate P. Fyllstykket omfatter videre et gaffel-parti med et spor 12, i likhet med forbindelsesvinkelen 9.

Samtlige hodelisters avgreninger ligger an mot hverandre og opptar en rigel 14 av type som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 5. Den ene avgrening 11 på hodelisten 310 ligger derved an mot yttersiden av listen 3 i beslaget 1 på den annen plate P, mens en flens på fyllstykket 320 dessuten befinner seg i inngrep med det tilgrensende spor 5 i beslaget 1.

Fig. 9 viser en annen versjon av oppfinnelsen, som ved-rører sammenføyningen og forankringen av to plater i et hjørne B ifølge fig. 1.

De to plater sammenkoples ved hjelp av en forbindelsesvinkel 4 09 hvis flenser befinner seg i inngrep med spor 5 i de beslag 1 som omgir platene P. Et midtsteg 8 som strekker seg innad fra forbindelsesvinkelens 4 09 rotparti, ender i en hodelist 410 med avgreninger 411 som er utstyrt med innadrettede mothaker 412.

To fyllstykker 414a og 414b er sammensatt til en rigel

414 (som i andre versjoner også kan være utført i ett stykke) som fullstendig utfyller hjørnet mellom de to plater, og omfatter innadrettede steg 416a som er innført mellom hode-listens 410 avgreninger 411, hvor de med fortykkede endepartier 415a og 415b griper inn under avgreningenes 411 mothaker 412. Fyllstykkene 414a og 414b danner således en vinkelrigel. Sideflatene av endene av vinkelrigelens 414a og 414b flenser 421 ligger an mot båndet 2 i beslagene 1 på de to plater P, og understøttes samtidig av kantene på listen 3 i beslagene. Flensene på forbindelsesvinklene 4 09 befinner seg også i dette tilfelle i inngrep med sporene 5 i beslagene 1 på de to plater, og hodelisten 410 befinner seg på begge sider i anlegg mot yttersiden av listene 3 i beslagene 1.

Rigelen 414a og 414b kan være dimensjonert for inngriping eller også for innskyving i forbindelsesvinklenes 4 09 gaffel-parti 410.

Fig. 10 viser en utforming av detalj C ifølge fig. 1. Beslagene på tre plater P sammenføyes ved hjelp av to forbindelsesvinkler 9. En fotlist 514 er innført nedenfra i spor 5 i de ikke innbyrdes tilstøtende plater P som tilhører underpartiet av et møbelstykke. Fotlisten omfatter to ankerlister 515 som befinner seg i anlegg mot de overfor liggende avgreninger på forbindelsesvinklene 9. En rigel 14 som innskyves i forbindelsesvinklenes 9 hodelister og under fotlistens 514 avgreninger, forankrer platenes P sammenføyning med forbindelsesvinklene 9 og fotlisten 514. Det er anordnet en sokkel 500 i form av en skrue 501 som er fast forbundet med fotlisten 514, en juster-mutter 502 og en fot 503. Møblet 1 kan justeres på kjent måte ved høyderegulering av sokkelen.

Ved monteringen av et møbelstykke, slik det er vist i fig. 1, kan det som bakvegg, istedenfor enkeltplater P, benyttes et motsvarende antall ryggplater av ønsket materiale, som innføres i sporene i de eksisterende beslag. Slike bakveggplater for-ankres med det øvrige system uten ytterligere forholdsregler.

Ved anvendelse av det nye byggesett kan det videre monteres hele kassett-tak, også med vekslende størrelsesmodul og varierende dybde. Kassettfeltene kan etter valg være lukket oventil eller nedentil, alternativt oventil og nedentil, idet det derved innsettes vanlig platemateriale av ønsket type, eventuelt også glass, i sporene 5 i beslagene, som" tidligere beskrevet i forbindelse med reolbakveggene ifølge fig. 1.

De hittil beskrevne utførelseseksempler forutsetter anvendelse av massive plater som vanligvis er temmelig tunge. Særlig for kassett-tak, men også for mange møbelstykker, kan det med fordel benyttes hule plater. I disse hule plater er kant-beslagene fortrinnsvis integrert, som beskrevet i det etter-følgende i forbindelse med fig. 11-17. Kantene av de hule plater er sammensatt av to halvskall 21 og 22, hvor båndene 2, listene 3, stegene 4 og sporene' 5 som er særegne for de tidligere beskrevne beslag, er utformet i ett stykke i skallmaterialet.

De identiske, øvre og nedre halvskall 21 og 22 innbefatter innbyrdes motvendte åpninger 24 som kan oppta en fylling, gene-relt betegnet med 25, som består av et isolerende fyllstykke 26 og to bærende fyllstykker 27.'På oversiden av halvskallene er hjørnene utstyrt med avfasninger eller skråkanter 28. Halvskallenes 21 og 22 lister 3 er omgitt av en blikkstrimmel 29 som er bøyd i U-form og som sammenholder listene ved hjelp av en ombøyd fals 20.

Det bærende fyllstykke 27, eksempelvis av tremateriale, gir bærekraft til platen P som på den beskrevne måte er sammensatt av de to halvskall 21 og 22. Det isolerende fyllstykke 26 sperrer for varme og lyd og beskytter mot inntrengende eller kondenserende fuktighet.Rettvinklet tilstøtende plater ligger an mot hverandre langs hjørnenes skråkanter 28.

En annen versjon av platen er vist i fig. 13a og 13b.

Da platen P i dette tilfelle mangler fyllstykker, kan den med fordel påføres gjenklanghindrende masse innvendig.

Sporbunnene 6 i halvskallenes 21 og 22 lister 3 ligger an mot hverandre og er sammenføyd til steget 4 som atskiller de innbyrdes fravendte spor 5 fra hverandre. I fig. 13a er blikk-strimmelen 19 som på forhånd er tilbøyd i U-form, vist forut for innskyvningen på listene 3. Ifølge fig. 13b er strimmelen 19 anbrakt på ytterveggene av sporene 5 og ombøyd rundt listene 3, slik at den danner en fals 20 som definitivt sammenkopler de to halvskall 21 og 22 til platen P.

Fig. 14 viser den tidligere beskrevne plate P i ferdig tilstand som vist i fig. 13b. Åpningene i halvskallene 21 og 22 oppta: langs to parallelle sider et bærende fyllstykke 27 og

utfylles i midtpartiet av et isolerende fyllstykke 26. Skråkantene 28 ved hjørnene av platen P forløper i plan som krys-ser stegets 4 midtplan. Listene 3 er så vidt forskjøvet i forhold til platenes P sideflater 2 at midtsteg 8 på forbindelsesvinkler 9, henholdsvis andre forbindelsesstykker 514 eller for-bindelseshjørner 320 kan innføres i sporene 5 i naboplater P

som er anordnet rettvinklet tilstøtende eller beliggende i ett plan (fig. 15).

Det fremgår videre av fig. 15 at skråkantene 28 på de rettvinklet tilstøtende plater befinner seg i anlegg mot hverandre. Ved hjelp av rigler 14 fastholdes forbindelsesvinklene 9 sikkert i stilling innbyrdes eller i forhold til de øvrige forbindelsesstykker 514 og 320. Møblet ifølge fig. 15 står på justerbare føtter 500. Fig. 16 viser forsiden av møblet ifølge fig. 15. Tegningen gir et inntrykk av det tiltalende utseende hos et møbelstykke ifølge oppfinnelsen. Platene P kan være naturfarget, av metall eller lakkert. Det tiltalende utseende formidles av blikk-strimlene 19 som strekker seg langs møblets kanter. Fig. 17 viser en plate P som er sammensatt av plast-halvskall. Slike plast-halvskall kan lettvint og varig sammenføyes til et steg ved sammenliming eller sammensveising av sporbunnene. Ekstra sammenføying ved hjelp av en blikkstrimmel som falses om kantene 3, er i dette tilfelle unødvendig.

Vinklene som tjener for sammenføying av byggesettplatene til innredningsgjenstander, møbler, kassett-tak eller liknende, forsvinner fullstendig i sporene i beslagene på innbyrdes til-støtende plater. Hvis plater med store kantlengder og motsvarende lange beslag skal sammenføyes til innredningsstykker, kan dette lettes ved at beslagene, som nevnt innledningsvis, bare er anordnet langs en brøkdel av platekantenes lengde. Eksempler på slike utførelsesformer av platene er beskrevet i det etter-følgende i forbindelse med fig. 18-28.

Hjørnet 32 av en plate P er, som vist i fig. 18a, forbundet med et hjørnebeslag. Figuren viser listen 3 og steget 4 på hjørnebeslaget, som i forening med kanten 7 av platen P avgrenser to spor 5.

Fig. 18b viser et snitt av samme hjørnebeslag. Det fremgår at hjørnebeslagets 31 steg 4 fortsetter i en låsdel 33 som forankrer hjørnebeslaget i en sliss i platehjørnet 32.

Den utførelsesform av hjørnebeslaget som er vist i fig. 18c, atskiller seg ved båndet 2 som utgjør en del av hjørnebeslaget og danner en vegg av sporene 5, og som ligger an mot kanten 7

av platen P. Steget 4 som danner fellesbunn for sporene 5, går på den annen side av båndet 2 over i et forankringselement 33 som griper inn i en sliss i platen P.

Fig. 19 viser et snitt gjennom et beslag 34 som i en

eller annen sone mellom to hjørnebeslag griper inn i et spor 35 i kanten av platen P. Også ved dette beslag dannes veggene av sporene 5 av listen 3 og båndet 2, og steget 4 fungerer som felles sporbunn for de to spor 5. Steget 4 går på den annen side av båndet 2 over i et forankringselement 33. Steget er i dette øyemed utstyrt med rifler 3 6 av sagtannform. Sporet 3 5

har tilnærmelsesvis samme dybde som tykkelsen av forankringselementet 33. Dette drives inn i sporet 3 5 til anslag mot bunnen 37.

Fig. 2 0 viser et annet beslag 34a som drives inn i kanten

7 av en plate P i en eller annen sone mellom to platehjørner eller platebeslag. Beslaget 34a atskiller seg fra beslaget 34 ifølge fig. 19 ved at båndet 2 mangler. En del av steget 4 tjener som forankringselement 33 og er utstyrt med rifler 3 6

av sagtannform. Steget 4 med forankringselementet 33 er slik dimensjonert at det, ved å inndrives i en sliss i platekanten til anslag mot slissebunnen, avgrenser spor 5 av ønsket bredde i forening med kanten 7 av en plate.

Hjørnene 32 av platen P ifølge fig. 21 er forbundet med hjørnebeslag 31 av samme type som i fig. 18b. Hjørnebeslagene 31 er vinkelformet, og steget 4 fortsetter som en trekantet fane 38 innvendig i en sliss i platen P, som opptar det inn-slåtte hjørnebeslag. Sporene 5 dannes av listene 3 og stegene 4 i samvirkning med platekantene 7.

Fig. 22 viser et parti av kanten 7 av en plate hvor det

i platehjørnet 32 er innmontert et hjørnebeslag 31. Høyre del av fig. 22 viser et beslag 34a som er inndrevet i en sliss i kanten av platen P i viss avstand fra hjørnebeslaget 31. Slike beslag kommer særlig til anvendelse dersom kanten 7 av en plate er uforholdsmessig lang. Forankringen av to innbyrdes rettvinklet

tilstøtende plater av forholdsvis stor lengde forbedres på grunn av fastlåsingen av de angjeldende beslag 34a i de innbyrdes tilgrensende platekanter.

Fig. 23a viser et snitt langs linjen I-l i fig. 22. Et snitt II-II gjennom den høyre halvdel ifølge fig. 22 gir et liknende bilde, slik det fremgår av fig. 23b. Beslaget 34a består av en list 3 med et steg 4. List og steg er utstyrt med gjennomgående åpninger som opptar skruer 3 9 som tvinger beslaget 34a med steget 4 mot kanten 7 av en plate P. Fig. 23c og 23d viser beslaget 34a med skruene 39, sett henholdsvis skrått innenfra og skrått utenfra. I denne versjon av et beslag dannes veggene av sporene 5 av listen 3 i det ene beslag og kanten 7

av platen, mens steget 4 i beslaget 34a tjener som felles sporbunn. Bredden av sporet 5 bestemmes i dette tilfelle av høyden av steget 4.

Hjørnebeslaget 31 ifølge fig. 22 er vist .detaljert i fig. 24a-24d. Fig. 24a viser et snitt langs linjen.III-III i fig. 24b. Hjørnebeslaget 31 har form av en vinkel 40, og steget 4 går over i en trekantet fane 38 som nesten utfyller hele vinkelen. Et parti av fanen 38 er utstyrt med sagtannformete rifler 3 6 og danner forankringselementet 33 for beslaget 31 i et hjørne av platen P. Den riktige dimensjonering av sporene 5 med steget 4 som felles sporbunn bestemmes av dybden av en sliss som er anordnet i platehjørnet, hvor underdelen av den trekantede fane 38 bringes i anlegg mot slissebunnen.

Fig. 24c viser et perspektivriss av beslaget 31 i form

av vinkelen 40. Fig. 24d viser hvordan den trekantede fane 38 er utstyrt med sagtannformete rifler 36.

Fig. 25 viser et kasseformet skrivebord med flere seksjoner som er fremstilt av plater P med hjørnebeslag som er markert ved sirkler med romerske bokstaver A, B og C.

Skrivebordet som kan anvendes på mange måter, er hoved-sakelig sammensatt av plater og forbindelsesvinkler fra byggesettet ifølge oppfinnelsen. Bordet omfatter en skrivebordplate P. Et lite skap med en skuff og en dør er tilbygget på venstre side under skrivebordplaten. To små skap og en reol som er anordnet på skrivebordets høyre side, gir rikelig oppbevaringsplass. Et slikt møbel kan ikke fremstilles på vanlig måte. Møblet ifølge fig. 25, som er sammenføyd av byggesettet ifølge oppfinnelsen, kan på enkel måte demonteres i sine enkelte bestand- deler, f.eks. ved omorganisering av et kontor. Riglene trekkes ut av forbindelsesvinklene og forbindelseselementene, hvor-etter forbindelsesvinklene trekkes ut av beslagsporene. Derved frigjøres platene fra hverandre. På et sammenføyd møbel er forbindelsesvinklene, forbindelseselementene og riglene praktisk talt ikke synlig. Ved demontering kan nevnte deler lettvint nåes og fjernes med et egnet verktøy. Montering foregår på om-vendt måte.

Fig. 26 viser detalj A ifølge fig. 25. Det er i dette tilfelle anordnet fire innbyrdes vinkelrett tilstøtende plater P, hvor platenes kantpartier 7 ligger an mot hveranere. Plate-hjørnene innbefatter hjørnebeslag i form av vinkler 40, slik de særlig er vist i fig. 24a-24d. I sporene på parvise, innbyrdes rettvinklet tilgrensende plater P er det innskjøvet forbindelsesvinkler 9 som fastholdes i stilling ved hjelp av en rigel 14. Vinkelflensene forsvinner i sporene 5 i hjørne-beslagene 31. Midtsteg som utgår fra spissen av vinklene 9, ender i hodelister med avgreninger i anlegg mot hverandre. Rigelen 14 er tappformet og utstyrt med fire fjærer som fastholdes mellom vinklens 9 grener (se fig. 3-5).

Detalj B ifølge fig. 25, som er vist i fig. 27, omfatter et hjørne av et■kasseformet møbel. De to plater P som i dette tilfelle ligger an mot hverandre langs ytterkantene, er utstyrt med hjørnebeslag 31 som sammenholdes av forbindelsesvinkler 9. Hjørnet er for øvrig dekket av formstykker 32 0 som er forankret til forbindelsesvinkelen 9 og hjørnebeslagene 31-ved hjelp av en rigel 14. Den innbyrdes sammenkopling av tre plater P, slik det fremgår av detalj C i fig. 25, er vist i fig. 28. To forbindelsesvinkler 9 befinner seg i inngrep med tilgrensende spor 5 i platenes hjørnebeslag 31. Sammenkoplingen av de tre plater suppleres av fyllstykker 514 som forbindes og sammenlåses med platenes hjørnebeslag 31 ved hjelp av en rigel 14 og forbindelsesvinklene 9.

Claims (12)

1. Byggesett for montering av møbler, kassett-tak eller liknende interiørinnredninger, som omfatter plater som er bestemmende for den ytre form og forb.undet med beslag som strekker seg langs sideflatene og danner to spor med felles sporbunn i form av et steg som er utstyrt med en list som danner sporytterveggen og som er smalere enn platenes sidekanter, samt forbindelsesvinkler med flenser som er dimensjonert for inngrep i sporene i naboplaters beslag, karakterisert ved forbindelsesvinkler (9) med flenser (9a og 9b) og et indre, mellomliggende midtsteg (8) som er forbundet med en hodelist (10) som er utformet som not eller fjær, og ved hjelp av beslag (1) med lister (3) som er forskjøvet over et breddeparti i forhold til høyden av platenes sideflater for at midtstegene (8,108) i innbyrdes rettvinklet tilstøtende platers forbindelsesvinkler (9,109) skal kunne passere igjennom, samt ved hjelp av rigler (14,114) med korsformet tverrsnitt, for opprettelse av en not- og fjærsammenføyning med forbindelsesvinklenes (9) hodelister (10) . I

2. Byggesett i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den frie ende av forbindelsesvinkelens (9) midtsteg (8) er utformet som fjær og at rigelen (114) består av en stav av mangekantet tverrsnittsform hvor det i kantene er anordnet spor (115) for opptakelse av hodelisten på steg (8) i forbindelsesvinkler (9).

3. Byggesett i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den frie ende av forbindelsesvinklenes (9.

109) midtsteg (8,108) går over i en hodelist (10) med et spor (12) for opptakelse av et fjærelement (15) på en rigel (14).

4. Byggesett i samsvar med krav 3, karakterisert ved at hodelistenes (10) ytterflater, ved sammen-føying av flere plater (Pl,P2,P3 og P4) bringes i anlegg mot ytterflåtene på de tilgrensende forbindelsesvinklers (9) hodelister og mot den flate på listene (3) som er vendt fra sporet (5) i beslagene (1) på tilgrensende plater (Pl,P2, P3 og P4).

5. Byggesett i samsvar med krav 1, karakterisert ved plater (P) av halvskall (21,22) som med innbyrdes motvendte åpninger (24) er forbundet med hverandre og hvor det i kantene er anordnet et spor (5), hvor sporbunnen (6) er forbundet med steget (4) og sporytterveggen med listen (3) som understøttes i sitt midtparti av steget (4) og som strekker seg langs sideflatene (2) av platen (P).

6. Byggesett i samsvar med krav 5, særlig med halvskall av blikk, karakterisert ved at disse halvskall (21,22) er forbundet med hverandre ved hjelp av blikkstrimmel (19) som ved (20) er omfalset rundt kantene av sporenes (5) yttervegger.

7. Byggesett i samsvar med krav 5 eller 6, karakterisert ved innlegg (16,17,21,22) som er anordnet i platene (P) som forsterkning og for utfylling.

8. Byggesett i samsvar med krav 7, karakterisert ved fyllstykker'(16) av lyddempende materiale som er innlagt i platene (P).

9. Byggesett i samsvar med krav 5 eller 6, karakterisert ved at halvskallene (21,22) er innvendig belagt med gjenklangsdempende materiale.

10. Byggesett i samsvar med krav 1, karakterisert ved at beslagene (31,34) strekker seg langs en brøkdel av platekantenes (7) lengde.

11. Byggesett i samsvar med krav 10, karakterisert ved et bånd (2) hvis midtparti er forbundet med beslagenes (31,34) steg (4) og som befinner seg i anlegg mot platekanten (7) og danner den annen vegg av sporet (5).

12. Byggesett i samsvar med krav 10 eller 11, karakterisert ved at hjørnene (32) av platene (P) er forbundet med beslag (31) i vinkelform (40).