NO791616L - Konverterbart tankskip. - Google Patents

Description

Konvertabelt tankskip

IMCO bestemmer minimum dyptgående for tankskip i ballast-tilstand. Organisasjonen har også bestemmelser for å unngå for-urensninger fra skip og som angår spesialtankskip, dvs. unntatt de som er bestemt for væskelast og som også kan ta sjøvann som last (SBT). Under vanskelige værforhold kan noen av de tomme lastetanker unntaksvis fylles med sjøvann, MARPOL 73, (CBT). IMCO TSPP 78 bestemmer videre beskyttende plassering av adskilte ballasttanker (SBT/PL).

Med hensyn til forkortelser (f.eks. CBT) henvises til listen på side 6.

De ovennevnte forholdsregler angår Crude Oil tankere (CC)' på over 20 000 dwt og produkt skip (PC) på over 30 000 dwt.

Eksisterende tankskip tilfredsstiller ikke de ovenfor an-gitte krav og det er en ulempe at tilpasningen vil skje på be-kostning av nedsatt dødvektkapasitet.

Nye tankskip konstrueres og bygges i samsvar med IMCO bestemmelser. Allikevel er utførelsen av cargoområdet (CA) i det vesentlige uforandret. Dette innebærer at lastearealet er oppdelt i tverrskipsretningen ved to langsgående skott, slik at tre lasterom er dannet. Disse langsgående, skott er hovedsakelig nød-vendig for stabiliteten.

Ulempene ved slike utførelser omfatter:

a) Avstivning av bunnkonstruksjonen, sidene, dekket og skottene gjør det vanskelig eller umulig å få spylt og renset lasterommet og gjør det vanskelig eller umulig å utføre fullstendig lossing av lasten og stripping av bunncellene. b) Fravær av beskyttende plassering av adskilte ballasttanker (SBT/PL) langs hele lasteområdet (CA). c) Fravær av dobbeltbunnen (DB) gjør det vanskelig eller umulig å utføre fullstendig lossing og rensing av lasterommene og er

uheldig i tilfelle av grunnstøting og skader.

d) Omtrent 65% av hele platekledningen av lasterommet er i direkte kontakt enten med sjø eller luft. Følgen er stor varmevekslings-flate, større, varmespiraler og forøket energiforbruk. e) Dårlig fleksibilitet av konstruksjonen, dvs. at skipet bygges som ekte tankskip og i tilfelle av mangel på beskjeftigelse for

frakt av råolje og råoljeprodukter er det vanskelig eller umulig å konvertere til et fartøy for andre formål.

De ovenfor nevnte krav og problemer samt vanskeligheter er under konstruksjon av DS konvertable tankskip løst på følgende måte: a) Som et skip med dobbelthud som løper over hele lasteområdet som brukes er gitt mulighet for lasting av væskeballast. Således er MARPOL 73 krav tilfredsstillet i sin helhet. Kravene TSPP 78 er tilfredsstillet helt ut og maksimalt. b) Begrensningsveggene for lasterommene er glatte i stor utstrekning, hvilket tillater lett vasking og rensing. Horisontale flater, om noen, er redusert til et minimum, slik at lasterester og skittansamling unngås. Innerbunnen kan enten være horisontal eller skrå og væskelast vil renne og vil kunne strippes fullstendig gjennom samlebrønner.' c) Om behovet er til stede, kan dekkpartiet 10 mellom bjelkene 9 være skåret ut og lukeåpning med deksel kan være anordnet og skipet kan konverteres til Bulk Carrier hhv. OBO-Carrier. d) Bare 17% av den totale grenseoverflate av lastetanker er uten dobbelthud. Dette refererer seg til dekkstripen langs senterlinjen. Varmeutvekslingen er således redusert og dermed også energi-forbruket og isoleringsbehovet. e) Under henvisning til c), når det er hensiktsmessig for rederen er det mulig å konstruere og bygge DS konvertable tankskip fra

begynnelsen av med lasteluker. Lukene kan være av vanlig type med passende størrelse og med karm og med olje/vanntette deksel-plater som er sveiset til karmens øvre kant og hensiktsmessig av-stivet. I tilfelle av konvertering av DS Con. tankskip til BC-eller OBO fartøy skjæres dekselplaten innenfor karmen ut. DS Con. tankskip vil så konstrueres og bygges helt fra grunnen av, slik at det får større lastekapasitet.

Under hensyn til ovennevnte, forklaring og under oppføl-ging av alle relevante IMCO bestemmelser, kan det sies at DS konvertable tankskip er i besittelse av mange fordelaktige trekk sammenlignet med tankskip hvis lasterom er utført på konvensjo-nell måte.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser skjematisk et tverrsnitt av et DS Con. tankskip, fig. 2 et lengdesnitt, fig. 3 et grunnriss av hoveddekket, og fig. 4 viser et horisontalsnitt gjennom lasterom. Fig. 1 viser et tverrsnitt av et konvertabelt tankskip, hvis tankrom kan konverteres til lasterom (DS),.

På figuren kan følgende detaljer sees:

1. Rom for last. Lengden av det enkelte lasterom (tank) er begren-set ved IMCO bestemmelser og/eller skipsrederens spesielle

krav.

2. Dobbeltbunn bestemt for væskeballast (SBT). IMCO reglene bestemmer høyden. Prinsipielt er høyden ikke over 2,0 meter. 3. Siderom mellom platekledning og innerhuden bestemt for væskeballast (SBT). Rommet kan forbindes direkte med tilstøtende rom 2 og 4 for dannelse av et ballastrom SBT. Hvis siderommet er konstruert som uavhengig rom, blir det noen flere rør. SBT 2, 3 og 4 strekker seg som nevnt ovenfor over hele lengden av

lasterommet (CA). Deres enkeltlengder svarer imidlertid til lengden av de tilstøtende tanker/lasterom eller - mer vanlig - er lengre og strekker seg over to eller tre tanker 1. I sam-* svar med IMCO TSPP 78 skal bredden av lasterommet 3 ikke være

mindre enn 2 m.

4. Toppsidetank. Tankens begrensninger er endel av platekledningen 11, dekket 19, skråflaten 8 og dekksbjelken 9. Størrelsen og formen av dette rom er viktig.for stabiliteten, mengden av

SB og CS for DSCT og BC/OBO-versjoner.

5. Innerbunn, bunnen av tanken/lasterommet. Bunnen kan være horisontal .eller skrå, i sistnevnte tilfelle hellende fra sidene mot senterlinjen. Konstruksjonsmessig sett er horisontalutfø-.reise fordelaktig. 6. Innerbunnrandplatekledning. Denne forløper plant og danner vinkel 45° med horisontalen. Med dagens teknologi er det mulig å utforme den bueformet, slik at konstruksjonsstyrken

øker.

7. Innerhud, sidevegg av tankene/lasterommene.

8. Toppsidetankens skråf late som utgjør tankens/l.asteromme ts skrå himling. Flaten 8 danner vanligvis vinkel på 30° med horisontalen, hvilket er naturlig rasvinkel eller styrtevinkel for kornlast. Denne flates generatrise er vanligvis en rett linje, men kan være buet, slik at skjøten med ledningsdelen 17 kan ligge lavere. Størrelsen og formen av overflaten 8 vil være.

. avhengig av bjelkens 9 høyde og avstanden mellom bjelkene i forhold til den tillatelige frie flatestørrelse og dettes inn-'•..•virkning på stabiliteten og videre vil den være avhengig av

den nødvendige baUastkapasitet og bygningsteknologien.

9. Dekkbjelke. Denne strekkes over hele lengden av lasterommet (CA). Høyden kan variere mellom 600 og 1200 mm avhengig av skipets størrelse. Unntaksvis kan den være høyere enn 1200 mm, mens høyde under 600 mm ikke er å anbefale, særlig av teknologiske hensyn. Avstanden mellom bjelkene 9 vil vanligvis være B/2. Ved nedsettelse av samme vil også den frie flateeffekt reduseres og omvendt. Ved økning av avstanden økes lasterommet 1 mens tanken 4 vil bli tilsvarende mindre. Bredden av lasteluken i tilfelle av konvertering til bulklasteskip vil også være avhengig av denne avstand. Bredere skip og skip med større B/H forhold kan ha bjelkeavstanden større både absolutt og relativt. I hvert enkelt tilfelle vil konstruktøren betrak-te og eventuelt sammen med skipsrederen velge den beste avstand. 10. Tankrommets himling,dekk. Denne vil bli konstruert og bygget som en i.fullstendig flat flate, hvilket vil svare til dagens ten-dens i konstruksjonsteknologi. Den kan også være utført med

camber og sheer enten rettlinjet eller krummet.. Avhengig av skipsstørrelsen kan forholdet mellom hoveddimensjoner og avstanden mellom bjelkene, den primære og sekundære avstivningskonstruksjon av dekket og himlingskonstruksjonen baseres enten på langsgående konstruksjonssystem eller på tverrgående kon-struks jonssystem. Et ekstremt eksentertilfelle på DS Con. tankskip vil være et skip med dobbelt dekk. Innerdekket vil da spenne over avstanden mellom bjelkene 9. Avstanden mellom ytterdekk og innerdekk skulle i dette tilfelle av konstruk-sjonsmessige årsaker ikke bli under 900 mm, også av hensyn til vedlikehold og tilgjengelighet. Ved endelig å innføre tverrgående dobbeltplateskott vil man kunne bygge et skip hvis tanker/lasterom bare har glatte begrensningsvegger, hvilket er ideelt

for lett vasking, rensing og vedlikehold. Foruten service-fordelene vil imidlertid konstruksjonen bli mer kostbar og noe

av lastekapasiteten går også tapt. Allikevel vil hensiktsmes-sigheten av en slik utførelse være avhengig av tankskipets art

og forholdene. Det skulle være unødvendig å si at alle avstivningselementer skulle være anordnet mellom kledningene, dvs.

i således dannede kdfferdammer som det ble gjort for rommene

2,3 og 4.

11. Platekledning.

12. Skipets bunn.

13. Sidekjølsvin, passasje fra bunn til side.

14. Skjøt mellom sprangstråk og dekkstringerplate (Gunwale connection). Den kan være utført i vinkel eller krummet. 15. Sentralbjelke. Det kan også være. to eller flere slike bjel-ker som sammen danner en tunnel eller tunneler for rørlednin-ger o.l.

16. Forbindelse mellom randplaten 6 og tilstøtende platekledning

5 og 7 kan være vinkelfprmet eller krummet..

17. Forbindelse mellom flaten 8 og innerhuden 7 kan være lagt i vinkel eller krum. 18. Skjøt mellom bjelken 9 og flaten 8 kan være i vinkel eller av-rundet. Det kan være en sveiset skjøt og bjelken '9 kan også være utført med flenser med mindre eller større, radius og for-lenget inn i flaten 8. Endelig kan flaten 8 fortsette rettlinjet gjennom dekket, idet den går forbi bjelken 9. I dette tilfelle skal hellingen for . flaten 8 i forhold til horisontalen være større enn 30°, hovedsakelig av teknologiske årsaker.

19. Dekkavgrensningsdelen over tanken 4.

Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom tankskipet ifølge fig. 1. Det kan f.eks. være et Aframax tankskip på 79 999 dwt.

Lasterommet er oppdelt sett fra akterenden mot forskipet:

- akterpigg, SBT

- maskinrom

- kvarterer og dekkshus

- tanker/lasterom

- dobbeltbunn, SBT, under lasterommet

- dyptank for tung brenselolje, kan også omfatte pumperommet

- forpigg, SBT.

Fig. 3 viser hoveddekket. Det skraverte dekkparti dekker SBT, pos. 19 på fig. 1. Fig. 4 viser horisontalsnitt hovedsakelig gjennom lasterommet. Langs lastetankene strekker seg sideromtankene SBT. Mellom maskinrommet og tanken nr. 8 i samsvar med Suezkanalreglene kan en kofferdam (SBT) være plassert samt et hovedpumperom.

Sistnevnte i det tilfelle når det ikke benyttes nedsenkbare pumper. Bare en tank strekkes over skipet istedenfor konvensjonelle tre innebærer også besparelse på rørledninger, pumper o.l.

Liste over symboler og forkortelser

IMCO = Inter-governmental Maritime Consultative. Organization. MARPOL 73 = International Convention for the Prevention of Pollution from Ships, 1973

TSPP 78 = IMCO Conference on Tanker Safety and Pollution Prevention, London 1978

SBT = Segregated Ballast Tank - Adskilt ballasttank

SB = Segregated Ballast - Adskilt ballast

CBT = Clean Ballast Tank - Ren ballasttank

PL = Protective Location - Beskyttende, plassering

SBT/PL = Protective Location of Segregated Ballast Tanks - Beskyttende plassering av adskilte ballasttanker.

CC = Crude oil Carrier - Råoljeskip

PC = Product Carrier - Produktlasteskip

VLCC = Very Large Crude oil Carrier - Meget stort råoljelasteskip ULCC = Ultra Large Crude oil Carrier - Ultra stort råoljelasteskip.

CA = Cargo Area - Lasteareal

DB = Double Bottom - dobbeltbunn

DS = Double Skin - Dobbelthud

DSCT = Double-Skinned Convertible Tanker. - Dobbelthudet konvertabelt tankskip

DS Con.Tanker = DSCT

BC = Bulk Carrier - Bulkskip

OBO = Oil-Bulk-Ore Carrier - 01jebulkmalmskip

CS = Cargo Space - Lasterom

B = Breadth of ship - Skipsbredde

H = Height (Depth) of ship - skipshøyde

DWT = dwt - dødvekt

Claims (1)

1. DS konvertabelt tankskip med segregerte ballasttanker (SBT) og beskyttende plassering av de segregerte ballasttanker (SBT/PL) over hele lengden av lasterommet i samsvar med bestemmelser av IMCO MARPOL 73 og TSPP 78, fullstendig beskyttet mot skade og utstrømning av last i tilfelle av sidebrudd eller grunn-støtning, med tanker med ytterst glatte avgrensningsvegger som er lette å vaske, rense og vedlikeholde, med minimal utstrekning av varmeviklinger som følge av redusert varmetap, som gir minimalt antall tanker for en gitt kapasitet av fartøyet og tilsvarende med minimalt antall pumper, rø rledninger og koblinger, karakterisert ved at skipet er utført med dobbelt bunn (2), siderom (3) og over alt toppsidetanker (4) som har overflate. (8) som skråner omtrent 30° til horisontalen og som fort-setter i en bjelke (9) som er forbundet med dekkledning som kan være med bjelkebukt- (camber) eller uten og med sprang (sheer) eller uten.

2. Tankskip ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke har dekksbjelke (9) og har overflate (8) hellende mer enn 30° med horisontalen og direkte forbundet med dekket.

3. Tankskip ifølge krav 1, karakterisert ved at endepartier av flaten (8) - dvs. ved skjøten med innerklednin-gen (7) og dekket (10) - er avrundede.

4. Tankskip ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at det har dobbelt platedekk (10) og dobbeltplate-innerkonstruksjon.

5. Tankskip ifølge krav 1,2,3 eller 4, karakterisert ved at det har et eller flere dobbeltplateskott med in-dre avstivningskonstruksjon, slik at tankens tverrflater blir glatte med økende - etter behov - mengde av ballast (SBT) eller - etter behov - nedsettelse av bøyemomentet (sagging) i lastet eller ballasted tilstand (Hogging).

6. Tankskip ifølge krav 1,2,3 og 5, karakterisert ved at istedenfor en del av dekket (10) er skipet utstyrt med olje/vanntett lasteluke eller -luker med sveisede armer og deksel enten med enkeltluker for hver tank eller en kontinuerlig luke i den hensikt å øke lastevolumet etter behov og for å sikre lettere og raskere omdannelse til bulkskip.

7. Tankskip ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det har underdekktanker (saddle tanks) som tverrgående skott, rektangulært, trapesformet eller konkavt snitt og benyttet for ballast (SB) og lignende tanker ved innerbunnen, idet også begge disse tanker effektivt reduse-rer spennet (span) av skottene og tilsvarende deres konstruksjon, og som samtidig gjør tankrommet lettere for inspeksjon, vasking, rensing og vedlikehold, og som er hensiktsmessige for Bulker-versjonen som løser problemet med trimming og fri overflate av kornformet materiale. 8i Tankskip ifølge et eller flere av kravene 1-3 og 5-7, karakterisert ved at det for oppnåelse av mer glatte flater har avstivningselementer på oversiden (værsiden) av dekket (10) og hvilke elementer i samsvar med krav 1-7 antas å være på undersiden eller slik at det på undersiden er festet langsgående og på yttersiden tverrgående elementer eller omvendt.

9. Tankskip ifølge et eller flere av kravene 1-8, karakterisert ved at det er utstyrt med underdekktunnel innenfor toppsidetankene (4) for rø rledninger, kabler, passering e.l.