NO790276L - Fremgangsmaate for fremstilling av et arkformig plastmateriale med moenstret overflate - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et arkformig plastmateriale med mønstret overflate.

Foreliggende oppfinnelse gjelder dekorative arkmaterialer, og mer spesielt dekorative arkmaterialer av harpikspolymerer med regulert selektiv plassering av overflatedekorasjoner for bruk som gulv-, vegg- og tak-belegg; skrivebord-, bord- og skranke-overflater; overflateskikt på lær, tekstiler, tre, papir, papir-produkter, glass, metaller, plast osv.; polstrings-, draperings-, beklednings- og drakt-materialer; interiør i biler, lastebiler, tog fly og andre kjøretøyer eller transportmidler; permer for bøker, tidsskrifter og andre publikasjoner; bokser, kartonger og behol-dere; kart, veimarkører og lignende artikler. Enda mer spesielt gjelder foreliggende oppfinnelse dekorative arkmaterialer av harpikspolymerer med glatte, blanke eller skinnende overflater i noen områder; eller pregede blanke eller skinnende overflater i andre områder; eller pregede, døde eller glansløst. matte overflater i ytterligere andre områder; eller glatte, døde eller glansløst matte overflater i ytterligere andre områder; idet alle slike overflater står i skarp kontrast til hverandre og i perfekt overensstemmelse med et mønster eller design som er trykt på slike dekorative arkmaterialer»

Dekorative arkmaterialer av en harpikspolymerblanding

er blitt fremstilt i mange år, og et av de vanligste midler for å skape eller øke de dekorative virkningene har vært å gi valgte deler av overflaten til slike dekorative arkmaterialer forskjellige typer av kontrasterende finisher eller effekter, eller forskjeller i overflateglans eller -skinn, f.eks. med glatte, blanke eller skinnende overflater; pregede, døde eller glansløst matte overflater; pregede blanke eller skinnende overflater; og glatte, døde eller glansløst matte overflater, alle i skarp kontrast til hverandre.

Mange metoder,' inkludert forskjellige former for mekanisk preging, innlegging eller kjemisk etsning, og andre metoder, er foreslått for å skaffe slike skarpt kontrasterende overflater, men alle slike kjente metoder har alltid latt noe.tilbake å ønske. Forskjellige former for mekanisk preging kombinert med mønster-

og design-trykking har eksempelvis alltid skapt registreringsproblemer og beslektede vanskeligheter. Innlegging og kjemiske etseme-toder har normalt vært kostbare og tidkrevende.

Det er derfor er hovedformål og gjenstand for foreliggende oppfinnelse å skaffe harpikspolymerblandinger i arkmateriale-form med selektive, overflatedekorative effekter skapt ved regulert plassering av flere forskjellige overflatefinisher, preginger eller overflateglansforskjeller hvori glatte eller.pregede, blanke eller skinnende overflateområder står i skarp kontrast til hverandre

og med glatte eller pregede, døde eller glansløst matte finishover-flater, ved å bruke metoder hvor registreringsproblemer og -vanskeligheter i det vesentlige er eliminert og hvilke metoder hverken er kostbare eller tidkrevende. •

Det er funnet at slike hovedformål og -gjenstander,

og andre hovedformål og -gjenstander, som vil fremgå ved ytterligere lesing og . forståelse av denne beskrivelse, kan gjennomføres ved. å skaffe et arkmateriale av harpikspolymer for bruk ved fremstilling av et produkt med overflate-dekorative virkninger omfattende er basisskikt eller -substrat; et trykkblandingsskikt som danner et mønster eller design på nevnte basisskikt eller -substrat; et sliteskikt av harpikspolymer på nevnte trykkblandingsskikt omfattende reaktive, polymeriserbare og tverrbindbare, monomere materialer som er i det vesentlige jevnt fordelt deri; og en polymerisasjonsinitiator som kan initiere en. polymerisasjons- og tverrbindingsreaksjon for å tverrbinde og polymerisere nevnte reaktive,, polymeriserbare og tverrbindbare, monomere materialer for å øke smelteviskositeten til nevnte sliteskikt av harpikspolymer„

Oppfinnelsen skaffer videre en fremgangsmåte for.fremstilling av et arkmateriale av harpikspolymer med overflatedekorative virkninger som omfatter å legge ned eller forme et basisskikt eller

-substrat; å påføre et trykkblandingsskikt som danner et mønster eller design på nevnte basisskikt eller -substrat; å påføre på nevnte trykkblandingsskikt et sliteskikt av harpikspolymer med reaktive, polymeriserbare og tverrbindbare, monomere materialer i det vesentlige jevnt fordelt deri; å innblande i områder av nevnte ark-

materiale av harpikspolymer en polymerisasjonsinitiator som kan initfere en polymerisasjons- eller tverrbindings-reaksjon for å polymerisere og tverrbinde nevnte reaktive, polymeriserbare og tverr-bindbare, monomere materialer; og oppvarme overflaten, av nevnte harpikspolymer-sliteskikt for å få nevnte polymerisasjonsinitiator til å starte en reaksjon som polymeriserer og tverrbinder nevnte reaktive, polymeriserbare og tverrbindbare, monomere materialer i de områder der nevnte polymerisasjonsinitiator forekommer, hvorved smelteviskositeten for nevnte harpikspolymersliteskikt økes i nevnte områder„

Det er funnet at en slik oppvarmnihg til tilstrekkelig høy temperatur, fortrinnsvis fulgt av mekanisk preging, i en tilstrekkelig lang tid og det ledsagende trykk, polymeriserer og/eller tverrbinder de reaktive, polymeriserbare, monomere materialer og også øker smelteviskositeten i sliteskiktet, men bare i de områder som ligger like over polymerisasjonsinitiatoren eller -katalysatoren. Som resultat av dette er den mekanisk pregede, døde eller glansløst matte finish eller tekstur i slike områder bedre i stand til å motstå myknings- og smelte-virkninger som følge av de forhøyede temperaturer under eventuelle etterfølgende smelte- og/eller blåse- eller skumme-operasjoner og derfor forblir slike områder i hovedsak som

de opprinnelig ble mekanisk dannet i slike områder.

Men i de andre områder hvor det ikke fant sted noen polymerisasjon og/eller tverrbinding av de reaktive, polymeriserbare, monomere. materialer i harpiks-sliteskiktet, og hvor dets smelteviskositet ikke økte vesentlig, blir ikke den mekanisk pregede, flate, døde eller glansløst matte finish eller tekstur i stand til å motstå de myknende og smeltende virkninger av de forhøyede temperaturer under eventuelle etterfølgende smelte- og/eller blåse- eller skumme-operasjoner, og den mykner og smelter derfor, tilstrekkelig til å flyte sammen og danne en glatt, blank eller skinnende finish som står i skarp kontrast til den nærliggende flate, døde eller glans-løst matte finish i de polymeriserte og/eller tverrbundne områder med høyere sme1teviskositeter.

Det skal forståes at den ovenfor angitte, forenklede og forkortede, illustrerende metode bare er en av mange variasjoner for fremstilling av harpikspolymer-arkmaterialer ifølge oppfinnelsen;

at den bare er illustrerende for de bredere aspekter av foreliggende oppfinnelse; og at flere konvensjonelle og standard-trinn, som f.eks. oppvarming, gelering, avkjøling, tørking osv. er utelatt av tydelig-hets- og korthetsgrunner.

I den følgende beskrivelse og medfølgende, selv-forklarende tegninger er det beskrevet og illustrert foretrukne og typiske utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, men det skal forståes at foreliggende oppfinnelse ikke skal ansees begrenset til slike foretrukne og typiske utførelsesformer som er spesielt beskrevet og illustrert her, men skal omfatte andre lignende og ekvivalente utførelsesformer, slik det bestemmes av område og ånd i de medfølgende krav.

Det henvises til de medfølgende, selv-forklarende tegninger, hvor

fig. 1 er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av en utførelsesform av oppfinnelsen, som viser har-pikspolymersammensetningen i sin opprinnelige form før oppvarmning og blåsing.; '

fig. 2 er et fragmentarisk, diagrammatisk planbilde av harpikspolymerkomposisjonen fra fig„ 1, men vist i sin endelige form etter oppvarming og blåsing;

fig. 3 er et fragmanetarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av utførelsesformen fra fig. 1, også vist i sin endelige form etter oppvarming og blåsing, idet tverrsnittet er tatt etter linjen 3 — 3 i fig'» 2;

fig. 4 er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av en annen utførelsesform av oppfinnelsen, som viser strukturen derav før oppvarming og smelting;

fig. 4A er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av utførelsesformen fra fig. 4, som viser strukturen etter oppvarming og smelting;

fig, 5 er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av enda en annen utførelsesform av oppfinnelsen, som viser dens struktur før oppvarming og blåsing;

fig. 5A er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av utførelsesformen fra fig. 5A, som viser strukturen dera etter oppvarming og blåsing og den etterfølgende fjerning av slipp-papir;

fig. 6 er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av en ytterligere utførelsesform av foreliggende oppfinnelse som viser dens struktur før oppvarming og smelting;

fig. 6A er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av utførelsesformen fra fig. 6, som viser strukturen etter oppvarming og smelting;

fig. 7 er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-

tverrsnitt av ytterligere, en utførelsesform av oppfinnelsen, som viser strukturen derav etter, oppvarming og smelting;

fig..8 er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av ytterligere en utførelsesform av oppfinnelsen, som viser strukturen derav etter oppvarming og smelting av harpiksen;

fig. 9 er et fragmentariskdiagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av ytterligere en utførelsesform av oppfinnelsen, som viser strukturen av produktet, enten før oppvarming og smelting av harpiksen, dersom det var innblandet et skummemiddel eller blåsemiddel i harpiksblandingen, eller etter oppvarming og smelting, dersom intet blåse- eller skummemiddel er innblandet i harpikspolymerblandingen;

fig. 10 er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av utførelsesformen i fig. 9, etter oppvarming og smelting av harpiksen, pluss blåsing.og skumming dersom det var innblandet et blåse- eller skummemiddel i harpikspolymerblandingen;

fig. 11 er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde av en ut-førelsesf orm i høydetverrsnit, etter oppvarming og smelting av harpiksen, pluss blåsing og skumming dersom en blåse- eller skummeinhi-bitor var innblandet i visse deler eller områder av den påførte trykksverteblanding; og

fig. 12 er et fragmentarisk, diagrammatisk bilde i høyde-tverrsnitt av ytterligere en utførelsesform av oppfinnelsen, hvori fri-radikal-polymerisasjonsinitatoren, -katalysatoren eller det organiske peroksyd inneholdes i et adskilt skikt i produktet.

Disse figurer er ikke tegnet nøyaktig etter skala. Noen deler og noen dimensjoner er tegnet i litt større skala, mens visse andre deler .og dimensjoner er tegnet i litt mindre skala. Dette er gjort bare for klarere å vise noen av detaljene i de mindre delene og å aksentuere noen av de viktigste trekk og aspekter ved oppfinnelsen, som f.eks, tykkelsen av trykksverteskiktet som er tegnet flere ganger forstørret i figurene.

Figurene 1- 3.

Foreliggende oppfinnelse skal beskrives og illustreres generelt, primært med henvisning til figurene 1-3 som er illustrerende, men ikke begrensende/for^oppfinnelsesområdet. I disse figurer er det illustrert et arkmateriale 10 av harpikspolymer omfattende er basis-skikt eller -substrat 11 på et relativt flatt ark-baksidemateriale 12 og en potensielt skumbar polymerblanding 13 som, etter mekanisk preging ved forhøyet temperatur og under trykk og etter på-følgende blåsing og skumming ved enda høyere temperatur, får en rela tivt høy, blåst eller skummet, uinhibert vellulær harpikspolymerblanding 14 og en relativt lav, relativt ublåst eller uoppskummet, inhibert, relatovt eller i det vesentlige' ikke-cellulær harpikspolymerblanding 16 . Uttrykket "i det vesentlige ikke-cellulær" betyr ikke fullstendig ikke-cellulær, men indikerer at cellene deri, om noen, har meget mindre størrelse og er meget færre i antall enn cellene i de såkalte cellulære deler"14. En'trykksverteblanding 18, i form av et ønsket mønster eller design vanligvis inneholdende mnage forskjellige farger, påføres på overflaten av den potensielt skumbare harpikspolymerblanding 13, før mekanisk preging ved den for-høyede temperatur og trykk og den etterfølgende blåsing og oppskumming ved enda høyere temperatur.

Mønster eller design i trykksverteblandingen 18 har visse forhåndsbestemte områder eller farger 20, som i denne utførelses-form inneholder et blåsemodifiseringsmiddel, som f.eks. en inhibitor, og en friradikal-polymerisasjons-initiator eller -katalysator, som f.ekSo organiske peroksyder„ Andre forhåndsbestemte områder eller farger 21 inneholder imidlertid ikke noe blåsemodifiseringsmiddel eller noen fri-radikal-polymerisasjonsinitiator eller -katalysator, for formål som vil bli klarere ved ytterligere lesning og forståelse, av foreliggende beskrivelse. En harpikspolymerblanding i form av et sliteskikt 22 påføres i det vesentlige jevnt over trykksverteblandingen .18.

Som det spesielt bemerkes på fig. 3 begrenser blåsemodi-foseringsmidlet eller -inhibitoren blåsingen eller oppskummingen av den potensielt skumbare harpikspolymerblandingen 13 i områdene A som tilsvarer og er i perfekt overensstemmelse med områdene 20.

På samme tid er ikke blåsing eller oppskumming og ekspansjon av den potensielt skumbare harpikspolymerblanding 13. begrenset eller hindret i områdene B som ikke ligger direkte over områdene 20 inneholdende blåsemodifiseringsmidlet eller -inhibitoren. Opp til nå er alt dette konvensjonell og generell standard.

Det skal også bemerkes at fri-radikal-polymerisasjons-initiatoren eller -katalysatoren, som også forefinnes i områdene 20 av grunner som skal beskrives mer i detalj senere, forårsaker at overflateområdene av sliteskiktet 22 som ligger direkte over områdene 20, får en preget, flat, død eller glansløst matt finish eller tekstur, mens de andre områdene B av sliteskiktet 22 som ikke ligger direkte over områdene 20 og som ikke inneholder noen fri-radikal-polymerisasjonsinitiator eller -katalysator, har en glatt, blank eller skinnende finish» De to typer finish står i skarp kontrast til hverandre.

Det' skal også forståes at områdene 20. ikke bare inneholder fri-radikal-polymerisasjons-initiatoren eller -katalysatorén, men også inneholder blåsemodifiseringsmidler eller -inhibitoren,

så vel som et forhåndsbestemt pigment eller farge på trykksverteblandingen 18, overensstemmende med det flerfargede mønster eller design. Som resultat er den pregedeflate, døde eller glansløst matte finish eller tekstur i områdene A i'fullstendig og perfekt overensstemmelse med de relativt lave, uoppblåste eller uoppskummede deler 16 av harpikspolymerblandingen 13, såvel som den forhåndsbestemte pigment eller farge på mønster eller design. Og på samme tid er den glatte, blanke eller skinnende finish i områdene B i fullstendig og perfekt overensstemmelse med de relativt høye, oppblåste eller oppskummede deler 14 av harpikspolymerblandingen 13, såvel som de andre forhåndsbestemte farger eller pigmenter i mønster eller design.

Mer spesifiserte detaljer av slike konstruksjoner og deres egenskaper når det gjelder perfekt overensstemmelse for preging, og finish og tekstur, og oppblåste eller op<p>skummede områder, og deres respektive fargninger, såvel som metoder og fremgangsmåter for å oppnå slike konstruksjoner vil bli beskrevet mer detaljert senere med henvisning.til de følgende foretrukne og typiske utførelsesformene av oppfinnelsen.

Basis-skiktet eller -substratet 11 kan omfatte et relativt flatt, fiberformig bakside-arkmateriale 12 og/eller en oppblåst eller uoppblåst harpikspolymerblanding med en kjemisk preget eller ikke-preget overflate og/eller et annet relativt flatt arkmateriale .

Et relativt flatt baksidevev- eller -arkmateriale 12 kan brukes om ønsket eller' krevet, som basis-skikt eller -substrat 11 for harpikspolymer-arkmaterialet 10 i foreliggende oppfinnelse.

Et slikt bakside-arkmateriale 12 kan omfatte fibrøse ark av filt eller matter med overlappende, sammenblandede fibre og/eller filamenter; eller en ikke-vevet, strikket, vevet eller på annen måte fremstilt tekstilkonstruksjon; eller et,ark av harpikspolymerblandinger; eller papir eller et papirprodukt eller lignende eller likedanne ekvivalente konstruksjoner og materialer. Et filtformig, fibrøst arkmateriale omfattemde uorganiske fibre, som f.eks. asbest; eller organiske fibre som f.eks. cellulose, bomull, jute eller rayon; eller syntetiske fibre og/eller filamenter, som f0eks. polyolefiner, polyamider, akrylpolymerer, glass osv., er de mest vanlig brukte bakside-arkmaterialer, men mange andre er like egnede og kan anvendes i spesielle situasjoner. Slike bakside-arkmaterialer er angitt i mange patenter på området, som f.eks.. U,S.patenter nr. 3,293.094, 3.293.108 og 3.660.187.

Tykkelsen av et slikt relativt flatt bakside-arkmateriale 12 vil i stor grad avhenge av det spesielle produkt som skal lages og den spesielle etterfølgende anvendelse det er. tenkt til. Normalt er slike tykkelser i området fra ca. 10 til ca. 90 mil,

men andre tykkelser , spesielt de som er større enn 90 mil, kan brukes under spesielle og særlige omstendigheter,

Det relativt flate bakside-arkmaterialer 12 kan brukes som basis-skikt eller -substrat alene, eller kan brukes sammen med andre arkmaterialer som f.eks. et skikt av potensielt skumbar eller ikke-skumbar harpiks-olymerblanding. Eller det relativt flate bakside-arkmateriale 12 kan unnværes fullstendig og den skumbare eller ikke skumbare harpikspolymerblanding kan brukes alene.

Slike harpikspolymerblandinger'kan fremstilles ved hjelp av kjente standard- og konvensjonelle metoder og kan inneholde en eller flere syntetiske harpikser, som f.eks. en polymer eller kopolymer av vinylklorid, eller andre harpikser som f.eks. polyuretaner, som hvodebestanddel-harpiks.

Andre bestanddeler i slike harpikspolymerblandinger omfatter: et blåse- eller skummemiddel som f.eks. azodikarbonamid, dersom det er nødvendig med et blåse- eller skummemiddel; forskjellige akseleratorer/- stabilisatorer eller katalysatorer som f.eks, tobasisk blyftalat, sinkoktat, sinkoksyd, blyoktat, tobasisk blyfosfitt osv.; forskjellige lys- og/eller varme-stabilisatorer, og metallsåpér; mykningsmidler som f.eks. dioktylftalat, butyl-benzylftalat, dibutylsebakat osv.; fargestoffer og pigmenter som f.eks, titandioksyd; løsningsmidler og fortynningsmidler som f.eks. metyletylketon, mineralsprit osv.; fyllstoffer som f.eks. leire og kalksten; og mange andre konvensjonelle og vel-kjente additiver og forbedringsmidler.

Selvom en polymer eller kopolymer av vinylklorid i form av en plastisol er den foretrukne og typiske syntetiske harpiks for innblanding i harpikspolymerblandingen, kan mange andre harpikser anvendes like godt, ikke bare i piastisol-form men også i organosol-lateks- eller løsningsmiddel-form. Den spesielle harpiks og den spesielle form som anvendes, her har ikke noen betydning når det gjelder oppfinnelsesomfanget og mange andre passende harpikser er angitt i de tidligere nevnte U.S. patenter.

Selvom azodikarbonamid er angitt her og spesielt i eksemplene som det foretrukne og typiske blåse- eller skummemiddel for innblanding i harpikspolymer-plastisol-blandingen, når det ønskes eller kreves, kan mange andre lignende eller ekvivalente blåse- eller skummemidler også anvendes i oppfinnelsen. Det spesielle blåse- eller skummemiddel som brukes vedrører ikke hovedideen ved oppfinnelsen, og mange andre egnede og akseptable blåse-og skummemidler finnes i de tidligere nevnte U.S.patenter. Alt som

kreves er at blåse- eller skummemidlet har en tilstrekkelig høy riedbrytningstemperatur slik at det ikke aktiveres eller nedbrytes for tidlig under de tidligere oppvarmnings- og geleringsprosesser og den mekaniske preging som skal beskrives - senere.

Spesifikke blåse- eller skummemidler og dered nedbryt-ningstemperaturer ved hvilke det foregår livlig gassavgivelse, omfatter: azodikarbonamid (199°C), N,N<1->dimetyl-N,N'-dinitrosotere-ftalamid(104°C), azobisisobutyronitril (116°C), p,p'-oksybis(ben-zensulfonylhydrazid) (160°C), dinitrosopentametylentetramin (80%)

(188°C), p,p1-oksybis(benzensulfonylsemikarbazid) (219°C), barium-azodikarboksylat (over 250°C) og"mange andre. Slike nedbrytnings-temperaturverdier gjelder for livlig frigjøring av gass i dioktylftalat.

På lignende måte kan mange andre akseleratorer, initiatore]katalysatorer, viskositétsforbedrere, lys- og varme-stabilisatorer, uv-absorberende midler, fargestoffer, pigmenter, myningsmidler, antioksydanter, fyllstoffer, bakteriostatiske og baktericide midler og mange andre additiver innblandes i harpikspolymerblandingen. Den spesifikke natur og de spesielle fysikalske og kjemiske egenskaper hos.de forskjellige bestanddeler i harpikspolymerblandingen vedrører ikke hovedideen med oppfinnelsen og ytterligere spesiell beskrivelse av slike additiver ansees unødvendig og ikke krevet. Alle disse bestanddeler er vel kjente og konvensjonelle i industrien og mangeer omtalt i de tidligere nevnte U.S.patenter.

Harpikspolymerblandingen er også fortrinnsvis en dispersjon av en syntetisk harpiks i et væskemedium. Dispergeringsmidlet kan være et mykningsmiddel dersom det gjelder en plastisol, eller vann dersom det gjelder en vandig lateks, eller det kan være et organisk løsningsmiddel dersom det gjelder en organosol. Utmerkede resultater er oppnådd med en dispersjon av en syntetisk harpiks i et mykningsmiddel som en plastisol og en slik form er den foretrukne og typiske form ved anvendelsen av foreliggende oppfinnelse.

Noen få foretrukne og typiske mykningsmidler som er nyttige ved dannelsen av slike pastisoler er dibutylsebakat, dioktylsebakat, dioktyladipat, didecylapidat-, dioktylazelat, dibutylftalat, dikaprylftalat, dioktylftalat, dibutoksyetylftalat, trikresylfosfat, oktyIdifenylfosfat, dipropylenglykol-dibenzoat, butylbenzylsebakat, dibenzylsebakat, divenzylftalat, butylbenzyl-ftalat.

Det skal forståes at selvom plastisoler vil bli brukt

ved den videre beskrivelse av foreliggende oppfinnelse, er det ikke meningen å utelukke bruk av organosoler eller vandige latekser, • som også er anvendbare.

Den potensielt skumbare plastisolblanding. •

Noen få foretrukne og typiske, potensielt skumbare plastisolblandinger er som følger:

Bokstavene som er palssert på høyre side av hver del

av den foregående tabell brukes bare for å lette lesingen og for-ståelsen av hver del av tabellen. De har ingen annen betydning.

Alle plastisolblandinger som er oppført i foregående tabell er skumbare. harpikspolymerblandinger, forsåvidt som azodikarbonamid forefinnes i alle blandinger. Et slikt blåsemiddel ville utelukkes dersom en ikke-skumbar harpikspolymerblanding var ønsket eller krevet.

Dersom det ikke skal brukes bakside-arkmateriale som f.eks.

en firbøs vev i form av filt eller matte, kan plastisolen påføres med et doktorblad, eller valsebelegges, eller helles, eller støpes, eller på annen måte påføres på en avrivbar bærer som kan være et stålbelte, et gummibelte, avrivningspapir, eller en filt eller et annet stoff eller materiale som har et avrivbart belegg på og som etterpå avrives.

Dersom det imidlertid skal brukes et baksidemateriale som skal forbli som en del av sluttproduktet, så kan plastisolen påføres med et doktorblad, eller vaåsebelegges, eller helles, eller støpes, eller på annen måte påføres og vedheftes til det bærende arkmateriale på en i hovedsak jevn måte i et relativt jevnt, tynt belegg ved hjelp av kjente metoder for fagmannen. Tykkelsen av et slikt plastisolbelegg som en skumbar' harpikspolymerblanding, når den påføres mens den ennå er våt, er i området på fra ca. 5 til ca. 50 mil., eller eventuelt mer om det ønskes eller kreves.

Etter at plastisolen er påført på det bærende bakside-arkmateriale blir det oppvarmet under relativt svak eller moderat varme i en ovn eller en annen passende varmeinnretning i en periode på fra ca. 1 min. til ca. 4 min. ved en forhøyet temperatur på fra ca. 116 til ca. 243°C; men mer normalt kommersielt fra ca. 143 til ca. 177°C, hvorved plastisolen fastner og gelerer slik at den lettere kan håndteres og behandles etterpå. Temperatur- og tids-forholdene er gjen-sidig avhengige og jo høyere temperaturen er, jo kortere er den nød-vendige tid, og omvendt. Den forhøyede temperatur er imidlertid ikke tilstrekkelig høy til å aktivere eller nedbryte det spesielle blåse-eller skummemiddel som kan være til stede for å forårsake oppblåsing eller oppskumming av harpikspolymerblandingen.

Den gelerte, faste harpikspolymerblanding avkjøles så.og trykkes eller belegges med en egnet trykksverteblanding i det ønskede eller krevede mønster eller design som kan ha mange farger. Det spesielle mønster eller design som brukes gjelder ikke hovedtrekkene ved oppfinnelsen, og hvilket som helst ønsket mønster eller design kan velge

Trykkefremgangsmåten er komvensjonell og skulle ikke kreve ytterligere beskrivelse, forsåvidt som slike fremgangsmåter er vel kjent i industrien og er beskrevet i mange tidligere patenter på området.

Dersom det er ønskelig at det oppnåes forskjellige høyde-nivåer av blåse- eller skumme-effektene, inneholder forhåndsbestemte deler eller porsjoner av mønster eller design påtrykt på overflaten til harpikspolymerblandingen et blåsemodifiseringsmiddel eller -inhibitor i forskjellige mengder, konsentrasjoner eller typer osv., avhengig av typen av forskjellige blåse- eller skummeffekter som ønskes. Slike forskjellige effekter er bra beskrevet i de tidligere nevnte U.S. patenter og skulle ikke behøve ytterligere forklaring eller beskrivelse.

Dersom det ikke er ønsket noen forskjellige effekter som resultat av blåse- eller skumme-prosessen, innblandes naturligvis ingen modifiseringsmidler eller inhibitorer i trykksverteblandingen, og ni-våer og grad av blåse- eller skummevirkning er generelt jevn. Noen typiske og vel kjente, konvensjonelle trykksverteblandinger er omtalt i de tidligere nevnte U.S. patenter.

I tillegg innblandes det i visse forhåndsbestemte deler eller porsjoner av det valgte, trykte mønster eller design en polymerisasjons-initiator eller -katalysator for et formål som skal beskrives mer fullstendig senere, med henvisning til visse reaktive, polymeriserbare monomerer som også skal beskrives mer fullstendig senere.

Konsentrasjonen av fri-radikal-polymerisasjonsinitiatoren eller - katalysatoren i trykksverteblandingen vil variere-og vil ligge i området fra ca. 1 til ca. 35 eller 40 vekt%, og fortrinnsvis fra ca. 1 til ca. 10 vekt%, basert på totalvekten av trykksverteblandingen.

Disse fri-radikal-polymerisasjonsinitiatorer eller -katalysatorer, som de ofte refereres til i industrien, identifiseres kanskje mer korrekt som organiske peroksyder, eller per-forbindelser, hvilke materialer hovedsakelig karakteriseres kjemisk ved nærvær av termisk ustabile oksygen-oksygen-grupper (dvs. -0-0-, en peroksygruppe) i sin struktur. En slik gruppe nedbrytes vanligvis ved oppvarming til en viss forhøyet temperatur, for å danne frie radikaler som initierer polymerisas jonsreaksjonen. Den spesifikke fri-radikal-polymerisasjonsinitiator eller -katalysator som velges for en spesiell polymerisasjon eller reaksjon avhenger av den temperatur ved hvilken den spesifikke reaksjon eller polymerisasjon finner sted, av nedbrytningshastigheten for fri-radikal polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd,

av hastigheten for generering av frie radikaler, av nærvær av metall-ioner eller av løsnings^eller fortynningsmidler i hvilke de organiske

I

peroksyder ofte markedsføres kommersielt, av prosenthalt peroksyd

og prosenthalt oksygen i prøven, av aktiveringsenergien (kcal pr. mol) osv.

Ved ytterligere lesing og forståelse av denne beskrivelse

vil det fremgå at dikumylperoksyd er det foretrukne og typiske, organiske peroksyd eller fri-radikal-polymerisasjonsinitiator eller -katalysator, som brukes ved majoriteten av polymeriserbare, reaktive monomerer. En slik preferanse er i hovedsak basert på det faktum at dikumylperoksyd passer meget godt med hensyn til dets et minutts halv-tic temperatur i forhold til den normale geleringstemperatur for den plastisol som brukes, til den normale smeltetemperatur for den harpikspolymerblanding som brukes, og til den normale nedbrytningstemperatur for det blåse- eller skummemiddel som brukes (azodikarbonamid). Det skal imidlertid forståes at mange andre organiske peroksyder eller fri-radikal-polymerisasjonsinitiatorer eller -katalysatorer er egnet og tilfredsstillende for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse. Eksempelvis ville dibutyltinn-dilaurat' være en foretrukket og typisk tverrbin-dingskatalysator, dersom det ble brukt en annen harpikspolymerblanding, som f.eks. et polyuretan. Andre foretrukne og typiske organiske peroksyder og per-forbindelser omfatter:

Di-t-butyl-peroksyd

2,5-dimetyl-2,5-bis(t-butylperoksy)heksan

2,5-dimetyl-2,5-bis(t-butylperoksy)heksyn-3

. di-t-amyl-peroksyd

t-butyl-2-hydroksyetyl-peroksyd a,a'-bis(t-butylperoksy)-diisopropy1-benzen

benzoyl-peroksyd

diisobutyryl-peroksyd

2.4- diklorbenzoyl-peroksyd

diisononanoyl-peroksyd

dekanoyl-peroksyd

lauroyl-peroksyd

acetyl-peroksyd

ravsyre-peroksyd

bis-p-klorbenzoyl-peroksyd

2.5- dihydroperoksy-2,5-dimetyl-heksan

kumene-hydroperoksyd

t-butyl-hydroperoksyd

p-mentan-hydroperoksyd

diisopropylbenzen-hydroperoksyd

1,1,3, 3-^tetramety 1-butyl-hydroperoksyd

dl (n-propyl) peroksy-dikarbonat

diisopropyl-peroksydikarbonat

di (sek-butyl)-peroksydikarbonat

di(2-etylheksyl)-peroksydikarbonat

dicykloheksyl-peroksydikarbonat

dicetyl-peroksydikarbonat

bis(4-t-butylcykloheksyl)-peroksydikarbonat

t-butylperoksy-isopropyl-monokarbonat

2,2'-azobis(isobutyronitril)

1,1-bis (.t-butylperoksy) -3,3, 5-trimetyl-cykloheksan

t-butyl-peroksyacetat

t-butyl-peroksyisobutyrat

t-butyl-peroksy-2-etylheksanoat

t-butyl-peroksyperivalat

t-butyl-peroksydekanoat

t-butyl-peroksymaleinsyre

di-t-butyl-diperoksyftalat

2,5-diraetyl-2,5-bis(benzoylperoksy)heksan

2.3- dimetyl-2,5-bis(oktanoylperoksy)heksan

t-butyl-peroktoat

t-butyl-perbenzoat

acetyl-cykloheksyl-sulfonyl-peroksyd

acety1-sek-heptyl-sulfonyl-peroksyd

2^t-butylazo-2-cyano-4-metoksy-4-metyl-pentan

2-t-butylazo-2-cyano-4-metyl-pentan

2-t-butylazo-2-cyanopropan

metyl-etyl-keton-peroksyd

2.4- pentandion-peroksyd

cykloheksanon-peroksyd

Det skal bemerkes at forbindelsene dekker flere klasser av peroksyder og innbefatter et meget bredt spektrum, av hvilke alle ikke desto mindre er anvendbare under avlgte betingelser, med spesiell refe-ranse til plastisol-geleringstemperaturen, plastisolens og harpiks-polymerblandingens smeltetemperaturer, og blåse- og skummetemperaturene, som når det gjelder de foretrukne arbiedsbetingelsene i foreliggende oppfinnelse normalt er kommersielle i området av fra ca. 149, 177 og 202°C respektive. For spesifikke formål ifølge oppfinnelsen er det å

merke seg et foretrukket område av peroksyder som har halv-tider på

ett minutt ved fra ca. 133 til ca. 191°C, med spesielt foretrukne kommersielle områder på ett minutts halv-tid på fra ca. 152 til ca. 174°C.

De foretrukne områder av ett minutts'halv-tider på fra ca.

133 til ca. 191°C, slik det vil bli diskutert mer i detalj senere, vil lettest gi tilfredsstillende og tilstrekkelig tverrbinding av den reaktive, polymeriserbare monomer i det øvre bæreskikt etter plastisol-geleringsoperasjonen, eller kanskje til og med under den mekaniske pre-gingsoperasjonen, eller kanskje til og med i den tidlige delen av blåse- og skummeprosessen. På denne måten finner den mekaniske pregingen sted etter geleringsoperasjonen og holdes da tilbake i hele blåse- og skumme-syklusen i de områder hvor tverrbinding av den polymeriserbare, reaktive monomer har funnet sted. Dersom tverrbinding av den reaktive, polymeriserbare monomer skulle finne sted for tidlig i total-fremgangsmåten, slik som før eller under den opprinnelige plastisol-geleringsoperasjonen, vil den ønskede mekaniske preging bli vanskelig eller endog umulig å oppnå. På samme måte kan det, dersom tverrbinding av den polymeriserbare, reaktive monomer skulle finne sted for sent, som f.eks. under den siste del av blåse- eller skummeprosessen, kanskje være for. sent for visse pregede områder av sliteskiktet å

beholde deres mekaniske preging.

Konsentrasjpnen av de gjenværende bestanddeler av trykksverteblandingene som omfatter harpikser, pigmenter og. fargestoffer, løs-nings- og fortynningsmidler, blåsemodifiserende midler og blåseinhibi-torer, mykningsmidler osv., er konvensjonelle og er innenfor de områder som er angitt.i det tidligere kjente, som f.eks. i de tidligere nevnte U.S. patenter. Med spesiell henvisning til de blåsemodifiserende midler og blåse-inhibitorene kan det konstateres, selvom i hovedsak alle de stoffer som er nevnt i disse U.S.patenter er anvendbare innenfor de bredere aspekter i foreliggende oppfinnelse at tre foretrukne og typiske eksempler på slike er trimelittsyreanhydrid, fumarsyre og ben-zotriazpl.

Noen få foretrukne og typiske trykksverteblandinger er som følger:

Den trykte, gelerte, potensielt skumbare plastisol får så tørke, og et sliteskikt i form av en harpikspolymerblanding eller plastisol påføres så på den. Et slikt sliteskikt inneholder konvensjonelle eller standard bestanddeler, som f.eks. harpikser (foretrukket og.typisk er polyvinylklorid med middels til lav molekylvekt), mykningsmidler, stabilisatorer, pigmenter' eller fargestoffer (sjelden) , løsnings- og fortynningsmidler, viskositetsfoirbedrende og -regulerende midler, og lignende additiver og materialer. Konsentrasjonene av slike bestanddeler erkonvensjonelle og standard og ligger i de områder som er angitt i de tidligere nevnte U.S.patenter.

I tillegg innblandes imidlertid også en ytterligere bestand-del i sliteskiktet, omfattende et eller flere reaktive, polymeriserbare, monomere materialer hvis polymerisasjon og/eller tverrbinding kan ini-tieres ved hjelp av de tidligere beskrevne polymerisasjons-initiatorer eller organiske peroksyder. Slike polymerisasjonsinitiatorer lokalisere: fordelaktig i visse på forhånd bestemte deler eller farger av mønster eller design i trykksverteblandingen, hvorved visse på forhånd bestemte deler av de reaktive, polymeriserbare monomerer som ligger direkte derover, polymeriseres og/eller tverrbindes, mens visse andre på forhånd bestemte deler eller farger av mønster eller design i trykksverteblandingen som ikke inneholder noe polymerisasjonsinitiator, ikke polymeriserer og/eller tverrbinder de reaktive, polymeriserbare monomerer som ligger over dem.

Egenviskositeten for de polyvinylkloridharpikser som brukes •

i slike sliteskikt-blandinger ligger i området av fra ca. 0,6 til ca. 1,: men kan, avhengig av betingelser og omstendigheter, være så høye som ca. 1,6, målt og bestemt ifølge A.S.T.M. D-1243-66, før initiering av den mekaniske pregings-prosessen, som skal beskrives mer fullstendig senere.

De reaktive, polymeriserbare monomerene innblandes i hovedsak jevnt i sliteskiktet og er fler-funksjonelle og inneholder minst to ole-finisk umettede stillinger i sine molekyler. Slike monomerer må kunne polymerisere ved ønskede, forhøyede temperaturer som vanligvis er høyere enn plastisol-geleringstemperaturen, men lavere enn nedbrytningstempe-raturen for blåsemidlet. En slik polymerisasjon finner sted i alle områder av sliteskiktet som ligger direkte over den fri-radikal-polymerisas jonsinitiator eller der organiske peroksyd, som er lokalisert til visse utvalgte deler eller farger av trykksverteblandingen.

Foretrukne og typiske reaktive, polymeriserbare monomerer omfatter:

Diallyl-fumarat

Diallyl-maleat

Diallyl-itakonat

Diallyl-ftalat

Etylen-glykol-dimetakrylat

Etylen-glykol-diakrylat

Dietylen-glykol-metakrylat

Dietylen-glykol-diakrylat

Trietylen-glykol-dimetakrylat

Trietylen-glykol-diakrylat

Tetraetylen-glykol-dimetakrylat

Tetraetylen-glykol-diakrylat

Polyetylen-glykol-dimetakrylat

Polyetylen-glykol-diakrylat

1-3-butylen-glykol-dimetakrylat 1.4-butylen-glykol-dimetakrylat

1.3- butylen-glykol-diakrylat

1.4- butylen-glykol-diakrylat

1,4-butandiol-diakrylat

1,6-heksandiol-dimetakrylat

1,6-heksandiol-diakrylat

Allyl-metakrylat

Neopentyl-glykol-diakrylat

■ Neopentyl-glykol^dimetakrylat

Bisfenol A dimetakrylat (etoksylert) Divinyl-benzen

Divinyl-toluen

Trimetylolpropan-trimetakrylat

Trimetylolpropan-triakrylat

Pentaerytritol-triakrylat

Glyceryl-trimetakrylat Trially1-cyanurat

Pentaerytritol-tetraakrylat

Pentaerytritol-tetramétakrylat

1,4-butandiol-dimetakrylat

Det skal bemerkes at slike monomerer er polyfunksjonelle og omfatter di-, tri- og tetra-funksjonelle monomerer. En viss mengde monofunksjonelle monomerer kan imidlertid om ønsket innblandes i sli teskiktet i blanding med de polyfunksjonelle monomerer. Slike kombi-nasjoner har ofte enestående og meget ønskelige karakteristika og egenskaper.

Når monofunksjonelle monomerer innblandes sammen med de poly-funks jonelle monomerer, er de til stede i mengder av fra ca. 5 til ca. 50 vekt% basert på totalvekten av alle monomerer i harpiks-sliteskiktformuleringen. Totalvekten av alle monomerer i sliteskiktet ligger i omradet av fra ca. 5 til ca. 40 vektdeler, basert på 100 vektdeler harpiks (phr) i sliteskiktformuleringen, eller fortrinnsvis fra ca. 15 til ca. 35 vektdeler basert på 100 deler herpiks (phr) i harpiksslite-skiktformuleringen.

Den spesielle reaktive, polymeriserbare monomer eller de spesielle reaktive, monomerbare monomerer som velges for en spesiell anvendelse, må naturligvis være forenlige med eller dispergerbare i den harpiks som utgjør hovedbestanddelen i harpiks-sliteskiktformuleringen. Den inneholdes vanligvis i en kopolymer, polymer eller homopolymer av polyvinylklorid. Det vil si at den reaktive, polymeriserbare monomer må være blandbar eller dispergerbar i hovedsak i alle forhold med hovedharpiksen og må lett og intimt kunne oppløses eller dispergeres deri uten å skille seg i separate, distinkte skikt.eller deler, eller oppta separate, små deler eller faser i harpiks^sliteskiktblandingen.. Den reaktive, polymeriserbare monomer må også naturligvis være relativt inert ved lave temperaturer og ikke-reaktiv med de andre bestanddeler i harpiks-sliteskiktblandingen.

Tykkelsen på en slik harpiks-sliteskiktblanding, slik den først påføres på det trykte mønster eller design og fortsatt er fuktig, ligger i området av fra ca. 2 til 30 mil, eller tykkere om.det kreves så ved spesielle omstendigheter, krav og betingelser. ■

Foretrukne og typiske sammensetninger av sliteskiktet er angitt i de tidligere siterte US-patenter, bortsett fra at de(n) reaktive ,. polymeriserbare monomer(er) ikke er innbefattet deri.

Etter at sliteskiktet inneholdende de reaktive, polymeriserbare monomerer er påført og festet til det trykte mønster eller design av trykksverteblandingen, oppvarmes det under moderat, svak varme i en ovn eller annen passende oppvarmingsinnretning i en periode på fra ca.

1 min. til ca. 4 min. ved en forhøyet temperatur på fra ca. 116 til ca. 243°C,' hvorved det.hårdner eller fastner og gelerer slik at det lett kan håndteres ved videre behandling. Temperaturen og tiden har slikt inn-byrdes forhold at de er avhengige av hverandre, og jo høyere temperatur jo kortere er tiden for anvendelse av varme og omvendt. Den forhøyede temperatur må imidlertid ikke være så høy at blåse- eller skumme- • midlet som normalt er til stede, aktiveres eller nedbrytes. Temperaturen og tiden må heller ikke være av en slik størrelse at det med-fører polymerisasjon av den reaktive, polymeriserbare monomer i sliteskiktet.

Som det vil fremgå ved videre lesning og forståelse av foreliggende beskrivelse, er det normalt antatt at polymerisasjon og tverrbinding av monomerene i sliteskiktet finner sted under prege-fremgangsmåten som følger etter og som finner sted under omtrent samme temperatur som ved den forangående geleringsfremgangsmåte, men under tilleggs-trykk hvorved pregingen av overflaten av sliteskiktet og polymerisasjoner av de reaktive, polymeriserbare monomerene finner sted i samme operasjon.

Som nevnt tidligere er slike temperaturer' naturligvis lavere enn den temperatur ved hvilken- blåse- eller skumme-midlet i plastisol-blandingen vil aktiveres eller nedbrytes for å avgi gasser på en livlig måte..

Noen få foretrukne og typiske sliteskiktblandinger er som føl ger:

(Vektdeler, basert på 100-deler harpiks, phr)

I den følgende beskrivelse av den mekaniske prege-fremgangsmåte vil det bli -agt vekt på at det oppnåes en flat, død eller glans-løst matt finish eller tekstur som er oppruet, korrugert, konturbe-handlet, riflet, opplinjet eller lignende". Slik -behandling kan oppnåes med passende trykkstempel eller lignende verktøy, eller ved å presse overflaten til sliteskiktet mot et oppruet eller ønskelig korrugert eller konturert overflate, som f.eks. en fiberformig papiroverflate,

en ujevn eller oppruet metalloverflate, et stoff, eller en hvilken som helst grov, kornet overflate som ikke ér glatt, glinsende, skinnende eller glansfull.

Dybden av den mekaniske preging kan være så liten som en fraksjon av en mil eller den kan være så dyp som ca. 15 mil, men fortrinnsvis er den fra ca. 1 til ca. 4 mil, avhengig av type, tykkelse og natur av det sliteskikt som preges mekanisk på en slik måte, av dem dekorative effekt som er ønsket eller krevet, av type og form av den mekaniske preging osv.

Ved slutten av den mekaniske prege-fremgangsmåten blir hele overflaten av sliteskiktet preget.slik at den temporært får den ønskede flate, døde eller glansløst matte finish eller tekstur over det hele. En slik finish eller tekstur mangler i hovedsak glans og skinn. Overflaten kan opprues, korrugeres, oppgroves, opplinjes eller rifles på en regulær eller irregulær, forhåndsbestemt eller tilfeldig måte og kan ha mange små knotter, utstikkere, rygger, punkter eller hevelser for å gi den det ønskede flate, døde eller glansløst- matte utseende. Den mekaniske preging kan også ta form av svært mange, svært fine linjer som er rette og parallelle, hvirvlende kurver>så mange som ca. 60 eller 80 til og med 100 eller flere linjer pr. 2,54 cm, eller den kan være resultatet av å presse papir, teksturiserte materialer eller stoffer, vevede, strikkede eller ikke-vevede stoffer, mot overflaten til sliteskiktet for å skape en finish eller tekstur på skiktet.

Den mekaniske preging for å oppnå den ønskede flate, døde eller glansløst matte finish eller tekstur eller andre finisher, kan finne sted under trykk som kan være så lave som ca. 0,35 til ca* 21 kg/cm 2 avhengig av den eksisterende temperatur som ligger i området ca. 116 til ca. 243°C. Dersom trykket påføres i en presseplate,

kan trykket beholdes i en periode på fra ca. 10 sek. til så mye som ca. 4 min. Dersom trykket påføres ved hjelp av en oppvarmet pregevalse, vil temperaturene og trykkene ligge i de høyere deler av de foran

nevnte områder, mens tiden for påføring av trykket vil være tilsvarende kort. Føring av eller omhylling av det harpiksaktige polymerarkmateriale rundt en del av periferien av den oppvarmede pregevalsen kan imidlertid brukes for å utstrekke varigheten av påføring av varme.'Trykkene som anvendes må imidlertid være tilstrekkelige til å etablere en god, intim kontakt mellom den oppvarmede pregéoverflate og det harpikspolymermateriale som preges.

De temperaturer og trykk som anvendes under pregeprosessen er normalt tilstrekkelige til å aktivere eller nedbryte friradikal-polymerisasjonskatalysatoren eller det organiske peroksyd i de på forhånd bestemte deler av trykksverteblandingen, som vil få i stand en polymerisasjon eller tverrbinding av de reaktive, polymeriserbare monomerer som ligger over slike deler.. Som resultat av dette får disse deler av sliteskiktet en øket smelteviskositet der, og en hårdere, mer motstandskraftig overflate som kan motstå alle myknings- eller smeltetendenser under den etterfølgende oppvarming som er innbefattet i blåse- eller skumme-fremgangsmåten. På denne måten er slike deler i stand til å bibeholde sine flate, døde eller glansløst matte, pregede overfiatefinisher eller -teksturer gjennom den høye oppvarming under blåse- og skumme-operasjonene.

De på forhånd bestemte deler av sliteskiktet som ligger over de deler av trykksverteblandingen som ikke inneholder noen fri-radikal- polymerisasjonsinitiator- eller noe organisk peroksyd er på den annen side imidlertid ikke vesentlig polymerisert eller tverrbundet, har ikke øket smelteviskositet og får ikke en hårdere og mer motstandskraftig overflate, og som følge av dette vil de ikke være i stand til å motstå myknings- eller smelte-tendenser, som skapes når de eksponeres for den kraftigere varme under blåse- eller skumme-operasjonen, og de vil smelte og mykne og strømme slik at de smelter til en glansfull, skinnende finish med en relativt høy glans og skinn. En slik glansfull, skinnende overflate er meget glatt og meget plan og meget reflekte-rende for alt lys som skinner på den, i skarp kontrast til den flate, døde eller glansløst matte finish som ikke er glatt og ikke så reflek-terende ved belysning av den. Kontrasten som skapes ved disse to typer

av finisher eller teksturer er slående.

Det endelige resulterende produkt likner i en av sine former meget på en keramisk gulvflis, slik den finnes vanlig i baderom, både som gulv- og vegg-overflater. Den glatte, glansfulle finish likner overflaten til en glasert eller herdet flis, mens den flate, døde eller glansløst matte overflate likner meget på den puss eller det se-mentaktige materiale som anbringes mellom de glaserte keramiske fliser.

Slike uvanlige og strekt kontrasterende finisher og teksturer frembringes under og som et resultat av de forhøyede temperaturer som forekommer under blåse- og skumme-operasjonen.

Den flerskiktede sammensetning omfatter: bakside-arkmaterialer og/eller den potensielt skumbare (eller ikke-skumbare) plastisol;

det trykte mønster eller design av trykksverteblandingen, av hvilken deler eller farger inneholder modifiseringsmidler eller inhibitorer og friradikal-polymerisasjonsinitiatorer eller organiske peroksyder, eller av hvilken deler eller farger ikke inneholder modifiseringsmidler eller inhibitorer eller fri-radikal-polymerisasjonsinitiatorer eller organiske peroksyder; og det øvre sliteskiktet inneholdende i alt vesentlig jevnt fordelt deri de raktive, polymeriserbare monomerer,

som etter å ha blitt preget mekanisk over hele sin overflate, oppvarmes til en tilstrekkelig forhøyet temperatur som medfører en smelting av harpiksene i den harpiksaktige polymerblanding og som også er i stand til å aktivere eller nedbryte blåse- eller skumme-midler i de potensielt skumbare plastisoler for å forårsake kraftig blåsing eller skumming deri. Videre heves overflaten i sliteskiktet til høyere temperaturer-hvorved de arealer derav, som ikke har høyere smelteviskositeter eller polymeriserte eller tverr-bundne monomerer, mykner, smelter og strøm-mer for å danne glatte og glansfulle overflater. Og naturligvis motstår de andre områder som har høyere smelteviskositeter og polymeriserte

eller tverrbundne monomerer høyere temperaturer og mykner, smelter eller strømmer ikke,, men bibeholder sin flate, døde eller glansløst matte finish eller tekstur. Temperaturen i hele sammensetningen må oppnå smeltetemperatur for harpiksene for at den skal oppnå den ønskede maksimale styrke. Smelting oppnåes nromalt ved en temperatur på fra ca. 163 til ca. 243°C, avhengig av det spesielle polymere produkt som brukes. Slike temperaturer må også være tilstrekkelige til å aktivere eller nedbryte det spesielle blåse- eller skummemiddel som forekommer i plastisolen. Det skal også observeres at blåse- og skumme-temperaturene, såvel som smelte- og geleringstemperaturene, er omgivende lufttemperaturer og ikke temperaturer i det produktet som eksponeres for

slike omgivelses-lufttemperaturer.

Henvisning til tegningene, og spesielt til fig. 2 og 3, vil klargjøre de operasjoner som finner sted under slike blåse- og skumme-fremgangsmåter. Plastisolen eller den opprinnelig potensielt skumbare harpikspolymerblanding inneholdt opprinnelig et blåse- eller skumme-middel,' som f.eks. azodikarbonamid, som var i det vesentlige jevnt fordelt. De deler av trykksverteblandingen 18 som ligger i sonene A

inneholder imidlertid et blåse- eller' skummemodifiseringsmiddel,

som f.eks. en inhibitor, og derfor blir de deler av harpikspolymerblandingen som ligger derunder i sonene A relativt uoppblåste eller uoppskummete på grunn av den inhiberende virkning av blåse- eller skumme-inhibitoren. På den annen side inneholder ikke de deler av' trykksverteblandingen 18 som ligger i sonene B noe blåse- eller skumme-modif iseringsmiddel , som f.eks. en inhibitor, og derfor blir de deler av harpikspolymerblandingen.som ligger derunder i sonene B relativt fullstendig oppblåste eller oppskummete. Slike virkninger er godt beskrevet i de tidligere nevnte US-patenter.

I tillegg inneholdt delene av trykksverteblandingen 18 i sonene A også en friradikal-polymerisasjonsinitiator eller et organisk peroksyd som ble aktivert eller nedbrutt under pregéoperasjonen for å polymerisere og/eller tverrbiride den reaktive, polymeriserbare monomer i sliteskiktet 22 og å øke smelteviskositetene for slike deler. Som resultat av dette bibeholdt slike deler sin flate, døde eller glansløst matte finish eller tekstur under hele blåse- eller skumme-operasjonen. På den annen side inneholdt delene av trykksverteblandingen 18 som var

i sonene B imidlertid ikke noen friradikal-polymerisasjonsinitiator eller organsik peroksyd, og det var ingen polymerisasjon eller tverrbinding av den polymeriserbare monomer i sliteskiktet derover og smelteviskositetene av slike delerøket ikke. Som resultat av dette var slike deler ikke i stand til å motstå de hevede temperaturer i blåse- og skumme-syklusen, og de smeltet, myknet og fløt slik at det ble dannet glatte og skinnende overflater i slike deler av sonene B.

Med ytterligere henvinsing til utvikling av den glatte og skinnende finish, sammenliknet med bibehold av den flate, døde finish, foreligger følgende numeriske, sammenliknende glansnivåer og -områder for tilfredsstillende anvendelse av prinsippene i foreliggende oppfinnelse.

Områdene med glatt eller skinnende finish skal ha glansnivåer i området på fra ca. 15 til ca. 90, eller til og med høyere; de med flat, død eller glansløst.matt finish skal ha glansnivåer i området av fra ca. 70 ned til ca. 3, eller til og med mindre; idet forskjellen i glansnivåer mellom de to kontrasterende finisher skal være minst ca. 10 i glansnivåområder under 50 og minst ca. 20 i glansnivåområder lik eller over 50. Slike numeriske glansnivåverdier bestemmes ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i A.S.T.M. 523-67 (1972) ved en vinkel på 60°.

Det skal også observeres at henvisning til glatte, glansfulle eller skinnende finisher, sammenliknet med flate, døde eller glans-løst matte finisher, bare er en typisk eller foretrukken uttrykksmåte som anvendes i oppfinnelsen. Disse uttrykk eller fraser er sammenliknende eller relative uttrykk eller fraser, dg de brukes bare eller primært for å angi forskjeller i glansnivåer.

Prinsippene ifølge oppfinnelsen kan eksempelvis anvendes for å oppnå en glatt, glansfull eller skinnende finish i noen valgte områder og for å oppnå enda glattere, mer glansfulle eller skinnende finisher i visse andre valgte områder, idet forskjellene i glansnivå- ' verdier fortsatt holdes større enn ca. 20, forsåvidt som de glansnivåer det handler om i en slik utførelsesform vil være større enn ca. 50.

Slike glatte og meget glatte kontraster kan oppnåes ved å utelate den mekaniske pregemetoden med en oppruet overflate og ved å er-statte den med en plate-presse- eller valse-presse-operasjon med en meget glatt, høypolert overflate, hvorved hele overflaten til harpiks-sliteskiktet gis en svært glatt, skinnende eller glansfull overflate.

Høye temperaturer og trykk brukes likeledes deretter, som tidligere beskrevet i forbindelse méd blåse- og skumme-trinnet, hvorved de polyfunksjonelle, reaktive, polymeriserbare og tverrbindbare monomerer i sliteskiktet, som ligger over polymerisasjons- og tverrbindingsinitia-torene i trykksverteblandingen, som er tverrbundet under plate-presse-eller valse^presse-operasjonen, effektivt motstår slik oppvarming og trykk.og "fryser fast" disse spesielle områder, hvorved de er i stand til å bibeholde deres ekstremt glatte, skinnende eller glansfulle finish under en slik påfølgende blåse- eller skumme-operasjon.

De andre områder som inneholder monomere materialer som ikke ligger over noen polymerisasjons- eller tverbindings-initiatorer eller organiske peroksyder, inneholder imidlertid fortsatt slike monomere rna-terialer i upolymerisert og u-tverrbundet tilstand og smelter, mykner og flyter derfor og mister således noe av sin glatte, skinnende og glansfulle finish, men utvikler eller bibeholder tilstrekkelig av deres tidligere ekstramt glatte, skinnende, eller glansfulle finish minst på

ca. 20 enheter i glansnivå, mindre enn glansnivået til en ekstremt

glatt, skinnende eller glansfull finish.

Henvisning til fig. 1 - 3 på tegningene for sammenliknings-formål ville derfor bare indikere at bruk ab de alternative fremgangsmåter som er beskrevet i de foregående få avsnitt, ville gi områder "B" en glatt, skinnende eller glansfull finish, mens områder "A" ville være enda mer glatte, skinnende eller glansfulle.

I noen tilfeller er det funnet at blåse- eller skumme-virk-ningen av den potensilet skumbare plastisol er av en slik sterk og kraftig natur at de gasser som utvikles eller frigjøres avblåse- eller skumme-midlet, tenderer til å unnvike oppover fra den oppvarmede plastisolen og tenderer til å gå inn i sliteskiktet slik at sliteskik-tets overflates glatthet og jevnhet påvirkes uheldig, og spesielt gjelder det de områder derav som har lav smelteviskositet eller i alt vesentlig ikke har polymeriserte og/eller tverrbundne monomerer eller glatte, skinnende eller glansfulle overflater. Dette ville være øde-leggende for jevnheten til slike overflater og ville være uønsket fra

et estetisk synspunkt. Dette ville i tillegg påvirke den sterke kontrast mellom de glatte, skinnende eller glansfulle overflater og de pregede, flate, døde eller matte overflater som ligger nær dem.

Denne uønskede effekt kan unngåes ved å plassere er relatvit tynt barriére-belegg eller -skikt med en tykkelse på bare ca. 6 mil eller mindre, ned til ca. 1-2 mil, oppå den potensielt skumbare plastisol før det trykte mønster eller design påføres derpå, eller alternativt påføres et slikt barriére-belegg over det trykte mønster eller design før applisering av sliteskiktet. Et slikt barriére-belegg eller en slik barriére-film hindrer effektivt at gassene unnviker oppover fra den blåsende eller skummende plastisol og går inn i sliteskiktet. Barriére-skiktet- er appliserbart som film, men påføres normalt som ern harpikspolymerblandingsplastisol i et tynt skikt av en harpiks som f.eks. en vinylkloridpolymer eller -kopolymer med en relativt høy molekylvekt. Gelering av et slikt plastisol-barriéreskikt følger naturlig ved en forhøyet temperatur under -aktiverings- eller nedbrytnings-temperaturen for blåse- eller skumme-midlet og polymerisasjons-initiatoren eller det organiske peroksydet.

Tykkelsen på barriére-belegget eller -skiktet må ikke være så stor at det hindrer blåse-modifikatoren eller -inhibitoren fra å utøve sine blåse-modifiserende eller -inhiberende virkninger nedover gjennom barriéreskiktet inn i plastisolen under blåse-operasjonen, eller polymerisas jonsinitiatoren fra å utøve sine virkninger oppover under polymerisas jonen og/eller tverrbindingen av de reaktive, polymeriserbare monomerene.

Noen få foretrukne og typiske barriére-belegg-sammensethinger er som følger:

(Vektdeler, basert på 100 vektdeler harpiks, phr)

Andre additiver, som f.eks. etoksylert nonylfenol, et viskositetsnedsettende middel, eller andre myknere og stabilisatorer, løsningsmidler eller fortynningsmidler, fyllstoffer, osv. kan brukes.

Modifikasjonen i fig. 4 og 4A.

Det er heri tidligere konstatert at basis-skiktet eller -substratet 11 ganske enkelt kan omfatte et fibrøst baksidearkmateriale og at andre skikt, som f.eks. ikke-skumbare eller potensielt skumbare harpikspolymerblandinger eller plastisoler eller andre arkmaterialer kan utelates.

En slik modifikasjon er illustrert i fig. 4 og 4A som avbilder harpikspolymer-arkmateria.ler før og etter fullføring av preging og etterfølgende vafmetrinn ved dets fremstilling, respektive. I

disse figurer er det vist et harpikspolymerarkmateriale 30 omfattende et relativt flatt baksidearkmateriale 32 av fibrøs natur, som f.eks. en asbestfilt på hvilken det som vanlig er trykt en trykksverteblanding 38 i form av et ønsket mønster eller design i flere farger. Om nødvendig kan det påføres et utjevnings- eller nivåbelegg av harpikspolymer,

som f.eks. et akrylbelegg, på asbestfilten 32, dersom dens overflate er for ujevn,- håret, fibrøs eller irregulær før trykking av trykksverteblandingen på den. Ingen blåsemodifikatorer eller -inhibitorer inn-

blandes i noen del eller farge i det trykte mønster eller design.

En friradikal-polymerisasjonsinitiator eller et organisk peroksyd er imidlertid innblandet i delene 40 i det trykte mønster eller design, mens det. ikke innblandes noen friradikal-polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd i delen 41. Et sliteskikt 42 påføres så på overflaten til det trykte mønster eller design på vanlig måte og dette inneholder i det vesentlige jevnt fordelt polymeriserbare, reaktive monomerer. Sliteskiktet 42 blir så preget over det hele under tilstrekkelig trykk og ved tilstrekkelig forhøyet temperatur i tilstrekkelig lang tid til at den ønskede finish eller tekstur dannes på overflaten, som f.eks. en flat, død eller glansløst matt finish eller tekstur.

Under en slik mekanisk preging polymeriseres og/eller tverrbindes de reaktive, polymeriserbare monomerer i sliteskiktet 42, og smelteviskositeten økes, men bare i de deler derav som ligger direkte over friradikalpolymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksydet i trykksverteblandingen. Alle andre områder som ikke ligger over noen friradikal-polymerisasjonsinitiator eller noe organisk peroksyd har ingen polymeriserte og/eller tverrbundne monomerer i sliteskiktet og smelteviskositeten i slike områder er også i det vesentlige uforandret.

Som resultat av dette, når det mekanisk pregede arkmateriales temperatur heves til enda høyere temperatur, i likhet med den temperatur, som ville forekomme under blåse- eller skumme-betingelsene, blir de polymeriserte og/eller tverrbundne deler av sliteskiktet som også har relativt høyere smelteviskositeter, i stand til å motstå mykne- og smeltevirkningene ved en slik oppvarming og bibeholder sin mekaniske preging og forblir flatt, dødt og glansløst matt av utseende. De andre områder som ikke er polymerisert og/eller tverrbunder og ikke har relativt høyere smelteviskositeter, mykner, smelter og flyter sammen slik at de får et glatt, skinnende og glansfullt utseende.

Den relativt flate, døde eååer glansløst matte finish eller tekstur er betegnet med referensebokstaven A i fig. 4A, og det skal bemerkes at slike områder er i fullstendig og presis overensstemmelse med områdene 40 som inneholder friradikal-polymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksydet og med den spesielle farge på det trykte mønster eller design som inneholder slikt materiale. De relativt glatte skinnende og glansfulle overflater er betegnet med bokstaven B og ligger over områder av trykksverteblandingen som ikke inneholder friradikal-polymerisas jonsinitiator eller organisk peroksyd og er således i fullstendig samsvar med slike områder som inneholder forskjellige farger i trykte mønster.eller design. Små utvekster er synlige i overflaten til sliteskiktet 42 i sonene A. Disse skal diskuteres mer detaljert senere.

Modifikasjonen i fig. 5 og 5A.

Det er også konstatert heri at basis-skiktet eller -substratet 11 kan omfatte bare en harpikspolymerblanding og at andre skikt, som f.eks. et relativt flatt, fibrøst arkmateriale, eller andre arkmaterialer kan utelates. En slik modifikasjon er vist i fig. 5 og 5A som respektive avbilder harpikspolymermaterialene før og etter at det mekaniske pregetrinnet og blåse- og skumme-fremgangsmåten er ferdige.

I disse figurer er det vist et harpikspolymermateriale 50 omfattende et relativt flatt og relativt tynt ark av avrivningspapir 55 av en konvensjonell karakter som er kommersielt tilgjengelig. Oppå. et slikt avrivningspapir 55 er det avsatt eller pålagt et skikt av.en potensielt skumbar harpikspolymerblanding 53 som inneholder et konvensjonelt blåse-eller skumme-middel som f.eks. azodikarbonamid. Overflaten til den

. potensielt skumbare plastisol 53 geleres og påtrykkes så en trykksverte-'blanding 58 som inneholder en friradikal-polymerisasjonsinitiator eller et organisk peroksyd og et spesielt pigment, eller en farge i områdene 60 mens andre områder 61 ikke inneholder friradikal-polymerisasjonsinitiato: eller organisk peroksyd, men inneholder.et forskjellig pigment eller fargestoff. Ingen blåsemodifikasjoner eller -inhibtorer er innblandet i noen del av trykksverteblandingen 58.

Et sliteskikt 62 påføres så på overflaten av trykksverteblandingen 58, og dette sliteskikt inneholder i det vesentlige jevnt fordelt mengder av en reaktiv, polymeriserbar monomer. Sliteskiktet blir så mekanisk preget under tilstrekkelig trykk og ved tilstrekkelig høy temperatur og i tilstrekkelig lang tid til å skaffe en ønsket flat, død eller glansløst matt finish eller tekstur i et totalt pregemønster, og i løpet av hvilken tid den reaktive, polymeriserbare monomer normalt polymeriseres eller tverrbindes.

En konvensjonell blåse- eller skumme-operasjon følger så ved en enda høyere temperatur, hvorved blåse- eller skumme-midlet forårsaker ekspansjon av harpikspolymerblandingen. En slik ekspansjon vises godt i fig.' 5A. På samme tid motstår de høypolymeriserte eller tverr-bundne monomerene i områdene 60, hvilke områder også har høyere smelteviskositeter, myknings- eller smelteeffektené av varmen under blåse-

og skumme-operasjonen og slike områder 60 forblir som ønsket med en flat, død eller glansløst matt finish eller tekstur. Områdene 61,

som ikke ligger over noen deler av trykksverteblandingen 58 som inne-

holder friradikal-polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd, polymeriseres eller tverrbindes imidlertid ikke, og har ikke høyere smelteviskositeter og er derfor ikke i stand til å motstå myknings-og smelte-tendensene som oppstår under oppvarmingen i blåse- og skumme-syklusen, og derfor smelter og flyter alike områder sammen for å danne en glatt, skinnende eller glansfull overflate, som står i skarp kontrast til den flate, døde eller glansløst matte finish eller tekstur i områdene 60. Områdene A er altså flate, døde og glansløst matte, mens områdene B er glatte,, skinnende eller glansfulle.

Forsåvidt som det ikke forelå noen blåse- eller skumme-modifikatorer eller -inhibitorer i trykksverteblandingen, er oppblåsingen eller -skummingen jevn og ingen kjemiske pregevirkninger forekommer på overflaten av sliteskiktet. Små utvekster kan sees i overflaten av sliteskiktet 62 i sonene A. Disse vil bli diskutert mer detaljert senere. Det relativt flate og relativt tynne ark av avrivningspapir fjernes fra bunnoverflaten til den harpiksaktige polymerblanding etter blåse- eller skumme-syklusen. Dersom imidlertid harpikspolymerblandingen, trykksverteblandingen og sliteskiktet har tilstrekkelig styrke til å tillate håndtering av dem, eller dersom en annen bærer tilføres for det, kan avrivningspapiret fjernes før blåse- eller skumme-operasjonen.

I tillegg kan det i det vesentlige jevnt fordelt i sliteskiktet 62 innblandes en polymerisasjonsinitiator eller et organisk peroksyd som er aktiverbar eller nedbrytbar ved en enda høyere temperatur enn nedbrytings- eller aktiveringstemperaturen for polymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksyd i trykksverteblandingen 58.

Etter at således polymerisasjonen og/eller tverrbindingen av den reaktive, polymeriserbare monomer i sonene A er i hovedsak fullstendig, kan den omgivende lufts temperatur heves for å oppnå følgende •resultater. Sonene A som inneholder polymeriserte og/eller tverr-bundne monomerer og har høyere smelteviskositeter bibeholder sitt utseende og sine utvekster. Sonene B utvikler sitt glatte, skinnende eller glansfulle utseende som før. Så langt er bare polymerisasjons-initiatoren i sonene A aktivert og/eller nedbrutt. Polymerisasjons-initiatoren eller det organiske peroksudet i sliteskiktet er ikke aktivert eller nedbrutt inntil videre fordi det har en høyere aktiverings-temperatur. Mén når temperaturen er hevet tilstrekkelig slik at blåsing eller oppskumming kan gjennomføres, aktiveres eller nedbrytes polymerisas jonsinitiatoren eller det organiske peroksydet i sliteskiktet, hvorved alle reaktive, polymeriserbare monomerer i sliteskiktet, innbefattet sonene B, polymeriseres og/eller tverrbindes.

Resultatet er at overflaten til sliteskiktet 62 i sonene Å har en preget, flat, død eller glansløst matt finish, mens overflaten av sliteskiktet 62 i sonene B har en glatt, skinnende eller glansfull finish, men både soner A og B inneholder høye konsentrasjoner av polymeriserte og/eller tverrbundne reaktive, polymeriserbare monomerer og begge deler har relativt høye smelteviskositeter.

Modifikasjonen i fig. 6 og 6A.

I figurene 6 og 6A er enda en modifikasjon av prinsippene ifølge oppfinnelsen illustrert. Det vises et konvensjonelt basis-skikt eller -substrat omfattende et relativt■flatt, fibrøst baksidearkmateriale 72, som f.eks. asbestfilt, på hvilket er applisert en trykksverte-blanding 78 i form av et ønsket flerferget mønster eller design hvori visse forhåndsbestemte deler eller farger 80 inneholder en friradikal-polymerisas jonsinitiator eller et organisk peroksyd og et spesielt pigment eller fargestoff. Andre forhåndsbestemte, trykte- deler 81 av trykksverteblandingen 78 på overflaten av det fibrøse baksidearkmaterialet 72 inneholder ikke friradikal-polymerisasjons-initiator eller

organisk peroksyd, men inneholder et annet pigment eller fargestoff.

Forsåvidt som det ikke er innbefattet noen potensielt skumbar plastisol, er det ikke noe behov for en blåse- eller skumme-modifikator eller -inhibitor i trykksverteblandingen 78 eller i noen del av den.

Et øvre sliteskikt 82 omfattende en harpikspolymerblanding påføres så på overflaten til trykksverteblandingen 78 og skiktet inneholder i det vesentlige jevnt fordelt et reaktivt, polymeriserbart monomert materiale. Sliteskiktet 82 oppvarmes så til en relativt lav temperatur for å gelere og hårdne eller festne dets overflate og lette dets etterfølgende håndtering og behandling. Ingen mekanisk preging av noe , slag finner sted på overflaten til sliteskiktet 82, og i dette hense-ende skiller forsøket seg fra den modifikasjonen som det er referert til i diskussjonen av figurene 4 og 4A.

Ved applisering av tilstrekkelig varme for å heve temperaturen av harpikspolymermaterialet tilstrekkelig til å aktivere eller nedbryte friradikalpolymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksydet, finner det sted polymerisasjon og tverrbinding av de reaktive, polymeriserbare, monomere materialene i sliteskiktet, samtidig med en tilsvarende økning i smelteviskositeten i de områder 83 som befinner seg like over friradikal-polymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksydet i trykksverteblandingen 78. I områdene 81 som ikke ligger over noen fri- radikal-polymerisasjonsinitiator finner det ikke sted polymerisasjon eller tverrbinding av de reaktive, polymeriserbare, monomere materialer i sliteskiktet 82, og det forekommer ingen samtidig økning av smelteviskositeten i områdene 81.

Med hensyn til områdene 83 hvor ,det forekommer polymerisasjon og/eller tverrbinding sammen med øket smelteviskositet, er det ennvidere skapt en uvanlig og distinkt, preget effekt som forårsaker at overflaten av sliteskiktet 82 heves eller høynes, til et høyere nivå som er så mye som ca. 5 mil eller enda mer. Slike hevede eller høynede effekter kan ikke merkes i det hele tatt i områdene 81, og den kombinerte pregede effekt av de hevede deler i sonene A i motsetning til de normale deler i sonene B er estetisk utmerket. Slike hevede eller høynede utvekster som også kan bemerkes i andre utførelsesformer av oppfinnelsen, kan være så små som ca. 1 eller 2 mil, men er meget merkbare. Den nøyaktige grunn til en slik uvanlig effekt er' ikke helt eller fullstendig for-stått, men det antas at den er forårsaket av forskjellene i polymerisasjon og/eller tverrbinding og smelteviskositeter i de to soner. I alle tilfeller kan selv de minste utvekster føles med fingrene og observeres av det blotte øye.

Modifikasjonen i fig. 7.

I fig. 7 er ytterligere en modifikasjon av prinsippene ifølge oppfinnelsen illustrert. Det vises et harpikspolymer-arkmateriale 90 Omfattende et konvensjonelt, relativt flatt, fibrøst arkmateriale 92, som f.eks. en asbestfilt. Påført på det fibrøse baksidearkmateriale 92 er et skikt av en harpikspolymerblanding 94, som vises i oppblåst tilstand på grunn av det forhåndsinnblandede, konvensjonelle blåse- eller skumme-middel, som f.eks. azodikarbonamid, som ble aktivert og nedbrutt ved eksponering for varme ved en tilstrekkelig høy temperatur i tilstrekkelig lang tid.

Et barriérebelegg eller -skikt 95 befinner seg oppå den oppblåste, cellulære harpikspolymerblanding 9'4 og tjener til å hindre at noe av de gasser som er utviklet og frigjort under Oppblåsings- og oppskummings-operasjonen, skal unnvike. En trykksverteblanding 98 er påført på overflaten til barriérebelegget 95 i form av.et flerfarget mønster eller design. Deler av det trykte mønster eller design inneholdt en friradikal-polymerisasjonsinitiator eller et organisk peroksyd iOmrå-dene 93, mens visse andre områder ikke inneholdt friradikal-polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd.

Ingen blåse-modifikator eller -inhibitor er innblandet i noen del av trykksverteblandingen 98, og derfor er oppblåsingen eller oppskummingen jevn og det er ingen kjemisk preging av topp-overflaten av sliteskiktet 91 som er påført på trykksverteblandingen 98. Hele sliteskiktoverflaten 91 var tidligere preget mekanisk, men denne preging er forsvunnet fra sonene B og er syhlig bare i områdene A. Utvekster, som diskutert tidligere, bemerkes igjen i sonene A og kan lett føles med fingeren og observeres av det blotte øye, spesielt når det brukes flerfargede mønstre eller designs.

Slike forskjeller i utseende forårsakes naturligvis av det faktum at friradikal-polymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksydet i sonene A forårsaket en polymerisasjon og/eller tverrbinding av det reaktive, polymeriserbare, monomere materialet i sliteskiktet 91, sammen med en økning i smelteviskositeten der, hvorved den mekaniske preging i slike soner overlevde oppvarmingen til høyere temperaturer i blåse- og skumme-syklusen. I sonene B hvor det imidlertid ikke var noen friradikal-polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd i trykksverteblandingen 98, var det ingen tilsvarende polymerisasjon og/eller tverr binding av det reaktive, polymeriserbare, monomere materialet i sliteskiktet 91, og det var ingen økning i smelteviskositeten i slike soner B Som resultat av dette var slike områder ikke i stand til å motstå mykne-smelte- og flyte-tendensene som oppstod grunnet de høye temperaturer under blåse- og skumme-syklusen. Slike områder B er ikke lenger mekanisk preget og de har ikke- lenger flat, død eller glansløst matt finish eller tekstur, men er blitt glatte, skinnende og glansfulle av utseende.

Nettovirkningen er noenlunde lik den som oppnåes i produktene i fig. 1-3, med den hovedforskjell at harpikspolymerblandingen i fig.7 ikke har sin blåse- og skumme-virkning- modifisert eller inhibert ved nærvær av en blåse-modifikator eller -inhibitor i trykksverteblandingen, men får lov til å oppblåses og oppskummes slik at ekspansjonen foregår jevnt og ensartet. I fig. 1-3 medførte blåse-modifiseringsmidlet elle blåse-inhibitoren den pregede effekt ved den kejmiske pregefremgangsmåten.

Modifikasjonen i fig. 8.

I fig. 8 er det illustrert ytterligere en modifikasjon av hovedprinsippene ifølge oppfinnelsen. Det er der vist et harpikspolymer- arkmateriale 100 omfattende et konvensjonelt, relativt flatt, fibrøs arkmateriale, som f.eks. en asbestfilt. Applisert på det fibrøse bakside arkmateriale 102 er et skikt av en harpikspolymerblanding 104 som er vist i en uoppblåst eller uoppskummet tilstand, forsavidt som det ikke var noe blåse- eller skumme-middel inkludert opprinnelig i plastisol-blandingen. I fravær av blåsing eller skumming er harpikspolymerblandingen ikke-cellulær i sluttproduktet.

Intet barriérebelegg anvendes i en slik modifikasjon og det er ikke nødvendig med et slikt, forsåvidt. som det ikke forekommer noen gassutvikling eller -frigjøring i plastisolen under den op<p>varmede smelteoperasjon ved forhøyet temperatur. En trykksverteblanding 108 på-føres på overflaten av harpikspolymerblandingen 10 4 i form av et flerfarget mønster eller design. Deler av trykksverteblandingen inneholder en friradikal-polymerisasjonsinitiator eller et organisk peroksyd,

som f.eks. i områdene 10 3, mens andre deler av trykk sverteblandingen 108 ikke inneholder noen friradikal-polymerisasjonsinitiator eller organisk ■ peroksyd, som i områdene 106.

Forsåvidt som det ikke er noe blåse- eller skumme-middel i harpikspolymerblandingen, er den endelige høyde av harpikspolymer-arkmaterialer 100 betydelig mindre enn den i fig. 7, som som tidligere bemerket, ikke;inneholdt et blåse- eller skumme-middel, som f.eks. azodikarbonamid, i sin harpikspolymerblanding 94. Den mekanisk pregede, døde eller glansløse, flate, matte tekstur i områdene 103 (soner A) bibe holdes likevel, mens områdene 106 (sonerB) har mistet sin flate, døde eller glansløst matte tekstur og er blitt glatt, skinnende og glansfull som.resultat av den oppvarmede smelteoperasjon.

Slik forskjell i utseende forårsakes av at friradikal-polymerisas jonsinitiatoren eller det.organiske peroksydet i soner A forårsaker en polymerisasjon og/eller tverrbinding av det reaktive, polymeriserbare, monomere materiale i sliteskiktet 101, sammen med en økning i smelteviskositeten der, hvorved den mekaniske preging i slike soner A overlevet oppvarmingen ved de forhøyede temperaturer i smeltesyklusen.

I soner B hvor det ikke var noen friradikal-polymerisasjonsintiator, eller organisk peroksyd i trykksverteblandingen 108, var der imidlertid tilsvarende ingen polymerisasjon og/eller tverrbinding av de reaktive, polymeriserbare, monomere materialer i sliteskiktet 101, og det var ingen økning i smelteviskositeten i slike soner B. Som resultat av dette var slike områder 10 6 ikke i stand til å motstå mykne-, smelte-og flyte-tendensene som skapes av de forhøyede temperaturer under smelting av harpiksene. Slike områder B er ikke lenger mekaniskt preget, og de har ikke.lenger flat, død eller glansløst matt finish, men er blitt glatte, skinnende og glansfulle.

Nettoeffekten er generelt noe i likhet av den som oppnåes i produktet i fig. 7, med den hovedforksjell at produktet i fig. 7 er oppblåst og oppskummet,' mens produktet i fig. 8 ikke er oppblåst eller oppskummet. Overflaten til.sliteskiktet er imidlertid meget likt i både fig. 7 og 8, bare den kjemiske preging er forskjellig. Hevede eller forhøyede utvekster observeres igjen i soner A som tidligere.

Så langt i beskrivelsen er det lagt hovedvekt på innblanding av friradikal-polymerisasjonsinitiator og blåsemodifiseringsmiddel eller blåseinhibitor i samme trykte del av det trykte mønster eller design av trykksverteblandingen, når begge skal brukes ved fremstilling av harpikspolymer-arkmaterialproduktet. Dette er ikke alltid nødvendigvis slik. Dersom det er ønskelig, kan en friradikal-polymerisasjonsinitiator innblandes i en del av det trykte mønster eller design og et blåse-modif iseringsmiddel eller en blåseinhibitor innblandes i en annen del av trykk eller design.

Foretrukne og typiske trykksverteblandinger for slike modi-fikasjoner er som følger:

Et foretrukket og typisk sluttprodukt oppnåes, og dette

er strukturelt likt.det sluttprodukt som illustreres i fig.. 2 og 3 i

tegningene. Dersom trimelittinsyreanhydrid som inhibitor således innblandes i soner A, bibeholder den nedre overflate av sliteskiktet derover, som vist i fig. 2 og 3, ikke den mekaniske preging som er påført og blir glatt, skinnende og glansfull. Og dersom det innblandes dikumylperoksyd som poylmerisasjonsinitiator i soner B, vil den øvre overflate av sliteskiktet derover, som vist i fig. 2 og 3, bibeholde den mekaniske preging som er påført på det og som er flat, død og glansløst matt. Således er sluttproduktet visuelt forskjellig fra

sluttprodukt som oppnåes i figurene 2 og 3.

Strukturen hos produktet i denne utførelsesform ville være identisk med strukturen hos det produkt som er illustrert i fig. 2

og bortsett fra ombyttingen av områdene med glatt, skinnende og glansfull finish og områder med flat, død' og glansløst matt tekstur. Igjen er delene av sliteskiktet som ligger over polymerisasjonsinitiatoren relativt høypolymerisert og tverrbundet og har relativt høye smelteviskositeter, mens de deler av sliteskiktet som ligger over blåse-inhibitoren eller -modifiseringsmidlet, er relativt fattig på polymeriserte og tverrbundne monomerer og har relativt lave smelteviskositeter.

En slik ombytting av overflatevisuelle effekter er i' de fleste tilfeller ikke ønskelig i simulerte mønstre og design på keramiske fliser hvor det normalt er ønskelig med glatt/skinnende.eller glansfull finish på de høyere områder, mens de lavere mørtelområder skal være flate, døde eller matte, men er ønskelig i andre mønstre eller designs hvor det er ønskelig med en større forskjell i visuelle effekter

Det er ikke essentielt at visse forhåndsbestemte deler eller farger i det trykte mønster eller design skal inneholde ønskede eller krevede konsentrasjoner av polymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksydet og at visse andre, forhåndsbestemte deeler eller farger i det trykte mønster eller design absolutt ikke inneholder konsentrasjoner av polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd. Polymerisasjons-initiatoren eller det organiske peroksydet kan inneholdes i mange forskjellige deler eller farger i det trykte mønster eller design i mange forskjellige konsentrasjoner. Med riktig valg av ønskede, varierende konsentrasjoner kan det oppnåes mange graderinger av overflatefinisher eller -teksturer. Skarphet av deri individuelle kontrast kan minskes i noen grad, men det er således tilgjengelig en meget større variasjonsmu-lighet når det gjelder effekter, finisher og teksturer.

Slike variasjoner og graderinger av overflate-finishér og -teksturer kan også oppnåes ved bruk av mange forskjellige polymerisasjonsinitiatorer eller organiske peroksyder med mange forskjellige akti-vitets-nivåer eller -grader eller mange forskjellige aktiverings- eller nedbrytnings-temperaturer. Polymerisasjonsinitiatorer eller organiske . peroksyder som har større aktivitet har en tendens til å polymerisere de reaktive, polymeriserbare monomerer i én større grad og å øke smelte-, viskositeten for de tilsvarende deler av sliteskiktet i en større grad hvorved det skapes større motstandskraft mot smelte-, mykne- og flyte- effektene under blåse- og skumme—syklusen. Plassering av en polymerisas jonsinitiator eller et organisk peroksyd med høy aktivitet i et område av det trykte mønster eller desig vil således tendere til å bibeholde den pregede flate, døde eller glansløst matte finish som ble på-ført under pregefremgangsmåten, mens plassering av en polymerisasjons-initiator eller et organisk peroksyd med lav aktivitet i et annet område av det trykte mønster eller design vil tendere til å tillate at den pregede flate, døde eller matte finish eller tekstur delvis for-svinner for å gi et annet og forskjellig tekstur- og/eller glans-nivå eller -grad for den glatte, skinnende eller glansfulle finish. Således er det mulig å oppnå forskjellig matthet og glans og forskjellige finish-og teksturnivåer.

I tillegg til bruk av et antall polymerisasjonsinitiatorer eller organiske peroksyder i en flerhet av forskjellige deler eller farger i det trykte mønster eller design i trykksverteblandingen, kan det oppnåes en ytterligere effekt ved å innblande ytterligere en polymerisas jonsinitiator eller et organisk peroksyd med en relativt' høy aktiverings- eller nedbrytningstemperatur i sliteskiktet på en i hovedsak jevn måte.

Det kan arrangeres slik at de forskjellige polymerisasjons-initiatorer eller organiske peroksyder blir aktivert eller nedbrutt ved mange forskjellige trinn i fremgangsmåten, hvorved det kan oppnåes mange forskjellige finisher eller teksturer. Ved et meget senere trinn, som f.eks. under blåse- eller skumme-syklusen, kan så høytemperatur-polymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksydet aktiveres for å polymerisere og/eller tverrbinde de reaktive, polymeriserbare monomerene i hele harpiks-sliteskiktet.. En slik behandling ville, øke smelteviskositetene i alle forskjellige områder i harpiks-sliteskiktet som totaleffekt.

En alternativ "opp-ned" fremgangsmåte for fremstilling av harpikspolymer-arkmaterialene. ifølge oppfinnelsen er som følger: et

harpiks-sliteskikt, som beskrevet tidligere, støpes eller på annen måte

formes på en passende teksturert eller preget overflate, som f.eks. et grovt teksturert åvrivningspapir av pergament-typen, eller en annen opp-, ruet, ujevn, kruset, rynket eller bulet overflate, eller enhver liknende eller likedan irregulær overflate med utvekster og som har slipp-egenskaper.

Blandingen i harpiks-sliteskiktet er tilstrekkelig flytende til.at den flyter inn i og fullstendig fyller alle kroker og sprekker, fordypninger og nisjer i den teksturerte eller pregede overflate og antar

således i- det vesentlige identiske overflateegenskaper og -trekk.

En slik overflate, som er så irregulær, ujevn eller kornet at den

ikke reflekterer lys på regulær måte, men mer eller mindre sprer det, ville oppvise er flatt, dødt eller glansløst mått, teksturert eller preget utseende, dersom slipp-overflaten skulle fjernes derfra slik at den formede overflate av harpiksslite-skiktblandingen kunne sees.

En trykksverte-blanding, eller flere slike blandinger, som tidligere beskrevet her, påføres eller på annen måte avsettes på overflaten til det støpte harpiks-sliteskikt, etter at det er gelert ved hjelp av standard- og konvensjonelle fremgangsmåter. Et ønsket design eller mønster påføres således, og som beskrevet tidligere heri, inneholder visse forhåndsbestemte områder av det trykte mønster eller design en polymerisasjonsinitiator eller et organisk peroksyd, og om ønsket også en blåse- eller skumme-modifikator eller -inhibitor, mens andre forhåndsbestemte områder av det trykte mønster eller design inneholder enten 1) ingen polymerisasjonsinitiator eller intet organisk peroksyd i 'det,hele tatt, eller 2) en annen konsentrasjon av den samme polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd eller 3) en annen polymerisas jonsinitiator eller organisk peroksyd med en annen aktivitets-grad eller -nivå eller en annen aktiverings- eller nedbrytnihgs-temperatur. Trykksverteblandingen tørkes så.

Et harpiksbarriére-belegg,.som beskrevet tidligere her, kan så påføres på eller på annen måte avsettes på det tørkede, trykte mønster eller design av trykksverteblandingen.

Oppvarming av trykksverteblandingen og polymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksydet i blandingen og harpiks-sliteskikte

til en tilstrekkelig høy temperatur finner så sted, hvorpå polymerisasjonen og/eller tverrbindingen av den reaktive, polymeriserbare monomer i harpiks-sliteskiktet finner sted i valgte, forhåndsbestemte deler derav som ligger under polymerisasjonsinitiatoren eller det organiske peroksydet. Ingen polymerisasjon og/eller tverrbinding av den reaktive, polymeriserbare monomer finner imidlertid sted i de deler av harpiks-sliteskitket som ikke ligger under noen polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd. Og på samme tid utvikler de polymeriserte og/eller tverrbundne deler av harpiks-sliteskiktet høyere smelteviskositeter.

I tillegg finner det sted gelering av harpiks-plastisolene,.hvorved ytterligere håndtering og videre behandling gjøres lettere.

Et basis-skikt eller -substrat, fortrinnsvis omfattende et relativt flatt, fibrøst baksideark av asbestfibre, som f.eks. beskrevet tidligere her, og en potensielt skumbar harpikspolymerblanding, som f.eks. en polyvinylkloridplastisol, også som beskrevet her tidligere, lamineres eller på annen måte festes til overflaten av barriérebeleggét, fortrinnsvis under trykk og ved forhøyede temperaturer i en laminator for å danne en jevn, integrert struktur.

Den avrivbare, grovt teksturerte avrivn.ingsoverflate på hvilken harpiks-sliteskiktet opprinnelig ble. støpt eller formet., fjernes så og avslører en passende, teksturert eller preget overflate på harpiks-sliteskiktet, akkurat tilsvarende den teksturerte eller prege overflate av avrivningsmaterialet.

Oppvarming til en enda høyere temperatur i en smelte-, eller . blåse- eller skumme-ovnatmosfære medfører en rekke virkninger. De deler av herpiks-sliteskiktet som ikke. inneholder noen polymeriserte og/eller tverrbundne, reaktive, polymeriserbare monomerer og som ikke har relativt høye smelteviskositeter, mykner og smelter ved slike temperaturer og flyter slik at de danner en glatt, skinnende eller glansfull overflate eller finish, mens de andre deler av harpiks-sliteskiktet som inneholder polymeriserte og/eller tverrbundne, reaktive polymeriserbare monomerer og som har relativt høyere smelteviskositeter, er i stand tiå å motstå mykne- og smelte-tendensene ved slike høye temperaturer og flyter ikke, men bibeholder sine opprinnelige, teksturerte eller pregede, flate, døde eller matte overflater.

På samme tid, dersom et blåse- eller skumme-middel, som f.eks. azodikarbonamid, forefinnes i den potensielt skumbare harpikspolymerblanding i basis-skiktet eller -substratet, finner det sted en oppblåsing eller oppskumming derav. Og, dersom det også innblandes eii blåse-modifikator eller -inhibitor i det trykte mønster eller design av trykksverteblandingen, så vil blåse- eller skummevirkningen bli tilsvarende modifisert eller inhibert.

Sluttproduktet er naturligvis i det vesentlige likt det sluttprodukt som ble oppnådd i de tidligere beskrevne metoder, men har den fordel at det ved fremgangsmåten ikke er nødvendig med noe separat mekanisk pregetrinn.

I denne alternative "opp-ned"-fremgangsmåte bemerkes det at harpiksbarriére-belegget påføres på det trykte mønster eller design av trykksverteblandingen før oppvarmningen av trykksverteblandingen og polymerisasjonsinitiatoren deri og harpiks-sliteskiktet og den reaktive, polymeriserbare monomer deri for å gjennomføre polymerisasjon og/eller tverrbinding av den reaktive, polymeriserbare monomer. Dette er bare en foretrukket eller typisk metode. Harpiksbarriérebelegget kan ute lates fullstendig.eller om ønsket påføres på eller på annen måte festes til harpiks-sliteskiktet før applisering av det trykte mønster eller design. Den viktige funksjon som skal iverksettes er at polymerisasjonsinitiatoren i trykksverteblandingen må være i stand til å gjen-nomføre polymerisasjon og/eller tverrbinding av den reaktive, polymeriserbare monomer og at barriérebelegget er til stede, om nødvendig, når det potensielt skumbare harpikspolymerblanding deretter oppblåses eller oppskummes og de frembragte gassene frigjøres^

Det er ansett anbefalelsesverdig å legge spesielt merke til angivelser av temperaturer og temperaturområder i foreliggende beskrivelse. Hver gang et materiale oppvarmes ved å føres gjennom en oppvarmet ovn eller en annen oppvarmingsinnretning, og temperaturen i en slik oppvarmet ovn holdes ved en ønsket temperatur, skal det forståes at materialet ikke oppnår denne temperatur, spesielt om det er i en slik oppvarmet omgivelse i bare en meget kort tid. Temperaturen til materialet er vanligvis noen grader lavere enn temperaturen i den oppvarmede omgivelse. En slik situasjon foreligger under en gelerings-operasjon av plastisolen, når plastisolen føres gjennom en oppvarmet omgivelse inneholdende oppvarmet luft.

Når på den annen side et materiale presses mot en oppvarmet overflate, som f.eks. en oppvarmet plate eller annen presseinnretning, og det etableres en meget intim kontakt mellom varmeelementet og det materiale som skal oppvarmes, vil temperaturen til det materiale som oppvarmes nærme seg svært til varmekildens temperatur. En slik situasjon foreligger normalt under en mekanisk prege-operasjon, hvori en oppvarmet plate eller en annen preget, oppvarmet overflate presses i meget intim kontakt med det materiale som skal preges mekanisk.. Dette er spesielt tilfellet dersom den oppvarmede plate.eller stempel presses mot overflaten til det materiale som oppvarmes og preges under påført trykk, som i foreliggende tilfelle kan ligge i området opp til 14,1 kg/cm 2.

Modifikasjonene i fig. 9- 12.

Så langt er det i foreliggende oppfinnelse lagt vekt på å gi visse overflatedeler i sliteskiktet en flat, død eller glansløst matt finish, slik det dannes ved mekanisk preging, og gi visse andre overflatedeler i sliteskiktet en annen kontrasterende tekstur eller effekt, som f.eks. en glatt, skinnende eller glansfull finish, slik det dannes i en oppvarmet smelteovn. I noen tilfeller kan det være ønskelig at i hovedsak hele overflaten til sliteskiktet bibeholder den teksturerte finish som dannes under den mekaniske prege-operasjon. En slik total- virkning kan oppnåes ved flere fremgangsmåter, som f.eks. illustrert i figurene 9 - 12 i tegningene.

I fig. 9 er det illustrert et harpikspolymer-arkmateriale 110 omfattende et typisk, relativt flatt baksidevev- eller arkmateriale 112,

lik baksidearkmaterialet 12, som er beskrevet tidligere. Et relativt flatt, i det vesentlige jevnt skikt av en potensielt skumbar (eller ikke-skumbar) harpikspolymerblanding 113, lik det tidligere beskrevne, potensielt skumbare (eller ikke-skumbare) harpikspolymerblandingsskikt 13 dannes på eller påføres, på baksidearkmaterialet 112.

En slik harpikspolymerblanding 113 behandles så som beskrevet tidligere her, omfattende eksempelvis en oppvarmings-, gelerings-, fastgjørings- og avkjølings-operasjon, og trykkes eller belegges med en passende trykksverteblanding 118 med et ønsket mønster eller design

.av forskjellige farger, som f.eks. 118a, 118b, 118c, 118d og 118e.

Mens i de tidligere utførelsesformer av oppfinnelsen noen av disse trykte, fargede deler eller områder inneholdt visse mengder av polymerisasjonsinitiatorer, katalysatorer eller organiske peroksyder,

og andre trykte, fargede deler eller områder inneholdt forskjellige mengder eller ingen polymerisasjons-initiatorer, -katalysatorer eller organiske peroksyder i det hele tatt, inneholder alle"farger, deler eller områder av det trykte mønster eller design i fig. 9 like store mengder og like konsentrasjoner av samme polymerisasjonsinitiatorer,

-katalysatorer eller organiske peroksyder.

Om ønsket, f.eks. når det deretter anvendes en blåse- eller skumme-operasjon, kan det plasseres et relativt tynt barriére-belegg eller -skikt 115, som f.eks. det tidligere beskrevne barriére-belegg eller -skikt over den potensielt skumbare harpiks-olymerblanding 113, enten før det trykte mønster eller design 118 påføres på dette, eller som' vist i fig. 9, etter at det trykte mønster eller design påføres på harpikspolymerblandingen 113. Formålet med et slikt barriére-belegg eller -skikt er tidligere beskrevet her.

Et relativt tynt, jevnt sliteskikt 122, inneholdende en

eller flere reaktive, polymeriserbare, monomere. materialer, som f.eks. det tidligere beskrevne sliteskikt 22, påføres så på den trykte, gelerte og avkjølte, potensielt skumbare harpikspolymerblanding 113. Gelering og fast-gjøring av sliteskiktet 122 finner sted, som beskrevet tidligere, fulgt av en total mekanisk pregefremgangsmåte, også som beskrevet tidligere.

Forsåvidt som hele overflaten til sliteskiktet 122 ligger over noen polymerisasjons-initiatorer, -katalysatorer eller organiske peroksyder i trykksverteblandingen 118, finner det sted polymerisasjon og

tverrbinding av de reaktive, polymeriserbare, monomere materialer,

i det vesentlige jevnt i hele sliteskiktet 122, sammen med økede smelteviskositeter som også dannes jevnt under den mekaniske preging i hele sliteskiktet 122.

Oppvarming og smelting, såvel som oppblåsing eller oppskumming (dersom et blåse- eller skumme-middel opprinnelig ble innblandet i harpikspolymerblandingen 113), finner sted som tidligere beskrevet.

Den mekaniske preging av overflaten til sliteskiktet 122 bibeholdes i det vesentlige jevnt over det hele, selv etter slike behandlinger.

Fig. 10 viser et relativt flatt harpikspolymer-arkmateriale

120 omfattende: et fibrøst baksideskikt 122; en trykksverteblanding 116 som jevnt fordelt inneholder en polymerisasjons-initiator, -katalysator eller organisk peroksyd; et barriére-belegg eller -skikt; og et sliteskikt 122, alle i det vesentlige som beskrevet tidligere med spesiell

henvisning til fig. 9. En harpikspolymerblanding 123 anvendes som inneholder et blåse- eller skumme-middel. De tidligere beskrevne oppvarmings-, gelerings- og fastgjørings-fremgangsmåter for harpikspolymerblanding 123 og sliteskiktet 122, samtidig med den etterføl-gende totale mekaniske preging av overflaten av det gelerte sliteskikt 122, og de andre tidligere beskrevne fremgangsmåter finner sted, fulgt av konvensjonell oppvarming<p>g smelting, og oppblåsing eller oppskumming i en smelteovn. Fig. 10 illustrerer det oppblåste harpikspolymer-arkmateriale 123, etter oppvarmings-,, smelte- og blåse- eller skumme-operas jonene . Den mekaniske preging på overflaten av sliteskiktet 122 bibeholdes i det vesentlige jevn over det hele.

Fig. 11 viser et relativt flatt harpikspolymer-arkmateriale 130 omfattende: et fibrøst baksideskikt 112; en harpikspolymerblanding 133 inneholdende et blåse- eller skumme-middel; en trykksverteblanding 138 som i det vesentlige jevnt fordelt inneholder like konsentrasjoner og mengder av en friradikal-polymerisasjons-initiator, -katalysator eller organisk peroksyd i alle deler og områder derav, såvel som en blåse- eller skumme-modifikator eller -inhibitor som inneholdes bare i visse valgte deler eller områder 138a av trykksverteblandings-skiktet 138; et relativt tynt barriére-belegg eller -skikt 115; og et harpikspolymer-sliteskikt 122 som inneholder i det vesentlige jevnt fordelt et reaktivt, polymeriserbart, monomert materiale.

Et blåse- eller skumme-middel er jevnt innblandet i harpikspolymerblandingen- 133 og den oppvarmes og smeltes, blåses, skummes,

som illustrert. På grunn av nærværet av blåse- eller skumme-modifika-

toren eller -inhibitoren i visse valgte deler eller områder 138a i trykksverteblandingen 138, foregår oppblåsingen eller oppskummingen imidlertid selektivt, slik det er vel kjent på området kjemisk preging, og det ferdige, pregede produkt er illustrert i fig. 11.

Mellom-operasjonene med oppvarming, gelering og fastgjøring av harpikspolymerblandingen 133, trykking' av trykksverteblandingskiktet 138, applisering og gelering, fastgjøring og avkjøling av harpiks-polymer^sliteskiktet 122, og oppvarming, smelting og oppblåsing eller oppskumming er standard- og konvensjonelle operasjoner og er beskrevet her tidligere og skulle ikke kreve ytterligere forklaring eller beskrivelse.. Det skal bemerkes at den mekaniske preging av overflaten av sliteskiktet 122 bibeholdes i det vesentlige jevnt over det hele.

I fig. 12 er det illustrert et harpiks-polymer-arkmateriale 140 omfattende: et typisk, relativt flatt baksidevev- eller -arkmateriale 112; en harpikspolymerblanding 143 som er potensielt skumbar eller ikke-skumbar, som ønsket eller krevet; et i det vesentlige jevnt har-pikspolymerbelegg som f.eks. en klar trykksverteblanding 144 som inneholder i det vesentlige jevnt fordelt fra ca. 1 til ca. 35 eller 40 vekt%, og fortrinnsvis fra ca. 1 til ca. 10 vekt%, av en polymerisasjons-initiatir, -katalysator eller et organisk peroksyd; en trykksverte-blanding 148 som ikke inneholder noen polymerisasjonsinitiator, -katalysator eller organisk peroksyd; et relativt tynt barriére-belegg eller -skikt 145, dersom det er innblandet et blåse- eller skumme-middel i harpikspolymerblandingsskiktet 143; og et sliteskikt 142 som inneholder relativt jevnt fordelt et eller flere reaktive, polymeriserbare, monomere materialer.

Standard- og konvensjonelle operasjoner, som f.eks. oppvarming, gelering og fastgjøring av harpikspolymer-plastisolblandingen 143 og av plastisol,sliteskiktet 142, såvel.som den mekaniske preging av den gelerte og avkjølte overflate av sliteskiktet, og den etterfølgende oppvarming og smelting, og blåsing eller oppskumming av harpikspolymerblandingen 143 (dersom det er innblandet et blåse- eller skumme-middel i den) følger på vel kjent måte.

Fig. 12 illustrerer harpikspolymer-arkmaterialet 140, enten like før oppvarming og smelting, og oppblåsing- éller oppskumming-operasjonen (dersom et blåse- eller skumme-middel er til stede), eller etter oppvarming- og smelte-operasjonene, dersom det ikke foreligger blåse- eller skumme-middel. Den'mekaniske preging på hele overflaten til sliteskiktet 142 bibeholdes jevnt gjennom alle disse varme-, smelte-, blåse- eller skumme-operas joner-.

Dersom det opprinnelig var.innblandet et blåse- eller skumme-middel i harpikspolymerblandingen 143 i fig. 12, så. ville en slik harpikspolymerblanding 14 3 være ekspandert og utvidet slik at den generelt ville likne den oppblåste eller oppskummede harpiks-olymerblanding 123 som er illustrert i fig. 10.

På liknende måte ville-, dersom det opprinnelig var innblandet en blåse- eller skumme-modifikator eller -inhibitor i visse valgte, forhåndsbestemte deler eller områder av trykksverteblandingen 148 i fig. 12, en slik harpikspolymerblanding 148 (og alle skikt over den) vært ekspandert og utvidet slik at den generelt ville likne den oppblåste og kjemisk pregede harpikspolymerblanding 133 i fig. 11.

'Ytterligere en utførelsesform ifølge oppfinnelsen som leder til bibehold av den totale mekaniske preging på overflaten til sliteskiktet gjennom oppvarming- og smelte-, og oppblåsing- eller oppskummings-operasjonene kan beskrives uten behov for eller nødvendigheten av enda en figur på tegningene; En slik utførelsesform utelukker nærvær av noen polymerisasjonsinitiator, -katalysator eller organisk peroksyd fra trykksverteblandingen, som i figurene 9-11, og utelukker også nærvær

av noen polymerisasjonsinitiator, -katalysator eller organisk peroksyd i et separat skikt, som i fig. 12.

I denne ikke-illustrerte utførelsesform innblandes polymerisasjonsinitiatoren, -katalysatoren eller det organiske peroksydet direkte, og jevnt i sliteskiktet inneholdende de reaktive, polymeriserbare, monomere materialene, vanligvis i en mengde av fra ca. 0,5 til ca. 5 vekt% og fortrinnsvis fra ca. 1 til ca. 2 vekt% basert pa vekten av de reaktiv polymeriserbare,. monomere materialene.

Alternativt kan polymerisasjonsinitiatoren, -katalysatoren eller det organiske peroksydet innblandes i barriérebelegget 115 i fig. 9 i en mengde av fra ca. 0,08 til ca. 0,0 vekt% og fortrinnsvis fra ca. 0,16 til ca. o,32 vekt% basert på totalvekten av barriérebelegg-blandingen.

Aktivering og polymerisasjon og tverrbinding av slike reaktive, polymeriserbare, monomere materialer finner sted under den mekaniske pregefremgangsmåten som vanlig. Bibehold av slike mekaniske prege effekter bemerkes ved avslutningen av oppvarmings- og smelte-, og oppblåsings- eller oppskummings-operasjonene.

Foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet ytterligere med spesiell henvisning til følgende spesifikke eksempler, hvor det er vist foretrukne og typiske utførelsesformer av oppfinnelsen. Det skal imidlertid forståes at slike spesifikke eksempler primært er illustre rende for de generelle prinsipper ifølge oppfinnelsen og at de spesifikke materialer, kjemikalier, mønstre, designs og andre særlige aspekter ikke skal ansees begrensende for det bredere område for oppfinnelsesideen, unntatt slik det er definert ved område og ånd i de medfølgende krav.

Eksempel 1.

Et harpikspolymer-arkmateriale slik det er illustrert i figurene 1-3 på tegningene fremstilles ved følgende fremgangsmåter: Basis-skiktet eller -substratet omfatter et relativt flatt, 0,1 cm tykt fibrøst ark av asbestfiberfilt med et glatt akrylbelegg. Asbestfilt-fiberskiktet belegges i det vesentlige jevnt til en våt tykkelse på ca. 0,04 cm med følgende potensielt skumbare harpikspolymer-plastisolblanding:

Gelering og fastgjøring av den potensielt skumbare plastisol gjennomføres i en ovn ved en forhøyet temperatur på ca. 149°C i ca. 3 min. Temperaturen! erikke tilstrekkelig høy til å aktivere eller nedbryte azodikarbonamidet.

Den gelerte, potensielt skumbare plastisol blir så påtrykt et keramisk flisé-mønster eller -design som vist i fig. 2 og 3

i tegningene. Sonene B er trykt med en standard- eller konvensjonell trykksverteblanding inneholdende et forhåndsbestemt pigment men som ikke inneholder noen blåse-modifikator eller -inhibitor eller noen

friradikal-polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd. En slik standard- eller konvensjonell trykksverteblanding inneholder:

Pigment eller fargestoff som ønsket eller krevet

Sonene A påtrykkes imidlertid følgende trykksverteblanding inneholdende et annet pigment eller fargestoff:

Pigment eller fargestoff som ønsket eller krevet

Den trykte, gelerte, potensielt skumbare plastisol får så tørke og et sliteskikt påføres derpå til en våt tykkelse på ca.. 0,04 cm og med følgende sammensetning:

Gelering og fastgjøring av sliteskikt-plastisolen gjennom-føres ved oppvarming i en ovnsatmosfære med en forhøyet temperatur på like under. 149°C i en tid av ca. 3 min.

Det gelerte sliteskiktet blir-så mekanisk preget med et fint totalmønster av en pergamentpapir-liknende tekstur i en "Watson-Stillman Press" i ca. 2 min. under et trykk på 9,8 kg/cm 2 og ved en forhøyet temperatur som oppnåes i sliteskiktet ved litt over 149°C.

. Den oppvarmede preging finner sted, sammen med polymeriseringen og/ eller tverrbindingen av trimetylolpropan-trimetakrylatet i sliteskiktet, men bare i de deler av det som ligger direkte over dikumylperoksydet, mens det i det vesentlige ikke er noen polymerisasjon og/eller tverr-

binding i noen signifikant eller betydelig grad i andre"områder av sliteskiktet som ikke ligger like over dikumylperoksydet. I tillegg økes smelteviskositeten for de sliteskiktdeler som ligger over dikumylperoksydet betydelig, mens smelteviskositeten for de sliteskiktdeler som ikke ligger direkte over dikumyIperoksydet, forblir i det vesentlige uforandret.

Det mekanisk pregede materiale blir så oppvarmet i en smelteovn som holdes ved en temperatur på ca. 20 2°C i ca. 2-3/4 min. Smelting av harpiksene finner sted, sammen med oppblåsingen og oppskummingen av den potensielt skumbare plastisol i de områder som ikke ligger direkte under trimellitinsyreanhydrid-inhibitoren i trykksverteblandingen. Det forekommer meget lite oppblåsing eller oppskumming i dé områder som ligger direkte under trimellitinsyreanhydridet. Den kjemiske pregingens forskjellseffekt er utmerket.

I tillegg utvikler de opphøyede deler eller land i sliteskiktet, slik det sees i fig. 3 i tegningene, en glatt, skinnende eller glansfull finish, med høy glans og skinn, mens de lavere eller ned-trykte deler eller mørteldelen bibeholder den flate, døde eller glans-løst matte finish som er skapt i dem ved den mekaniske preging med "Watson Stillman Press". Utseendet til materialer er, etter blåse-eller skumme-syklusen, meget likt det hos en glansfull, glasert kera-mikkflis med høyt skinn, omgitt av en flat, død eller glansløst matt finish som er gitt utseende som mørtel eller et annet cementmateriale mellom de keramiske flisene.

De forskjellige fargene i det trykte mønster eller design i trykksverteblandingen stemmer fullstendig og perfekt overens med 1) de ovenfor beskrevne mekaniske prege-effekter på de kontrasterende glatte,skinnende eller glansfulle områder og de flate, døde eller matte områdene, såvel som 2) den ovenfor, beskrevne kjemiske prege-effekten på de høyere og lavere områder på overflaten av sliteskiktet.

Testing ved hjelp av løselighet i tetrahydrofuran fastslår at trimetylolpropan-trimetakrylatet ikke er polymerisert eller tverr-bundet før den mekaniske pregingen; at det polymeriseres og tverrbindes under den mekaniske preging; og at det fortsatt er polymerisert og tverrbundet etter at blåse- og skumme-syklusen er avsluttet, men bare i de områder av sliteskiktet som ligger direkte over dikumylperoksydet, som foreligger i trykksverteblandingen, mens det i alle andre områder av sliteskiktet som ikke ligger direkte over dikumylperoksydet ikke er noen vesentlig polymerisasjon eller tverrbinding av trimetylolpropan-trimetakrylat.

Med ytterligere henvisning til smelteviskotietsbestemmel-sene for de relativt høy-polymeriserte og -tverrbundne deler og de. relativt lad-polymeriserte og ikke-tverrbundne deler av harpikssliteskiktet, er det fastslått at følgende smelteviskositetsområder er passende for anvendelsen av prinsippene ifølge oppfinnelsen.

Ved å bruke de betingelser som er angitt i eksempel 1 for Brabender-bestemmelsene, skal vridningsmoment-avlesningene for de høy-tverrbundne deler av sliteskiktet ligge i området av fra ca. 1000 til .ca. 4000 meter-gram og vridningsmoment-avlesningene for de relativt ikke-t<y>errbundne deler skal være i området av fra ca. 30 0 til ca. 900', idet forskjellen i vridningsmoment-avlesningene for de to kontrasterende deler i samme produkt minst•er ca. 250 meter-gram.

Det skal forståes at henvisningene i foregående avsnitt og ellers i denne beskrivelse til tverrbundne, polymere materialer, refererer seg bare til polymerisasjonen og tverrbindingen av de polyfunksjonelle, reaktive, polymeriserbare, monomere materialene, som f.eks. trimetylolpropan-trimetakrylatet, eksempelvis i harpiks-sliteskiktet, som naturligvis er tverrbundet og varmeherdet.

Det skal også forståes at hovedharpiksen i sliteskiktet, ek-, sempelvis polyvinylkloridet, er i det vesentlige jevnt og homogent fordelt deri og er i smeltet og polymerisert tilstand. Det er imidlertid ikke tverrbundet og er fortsatt i termoplastisk tilstand, sammenliknet med de tverrbundne og varmeherdede, polyfunksjonelle, polymere materialene i de deler av sliteskiktet som ligger over polymerisasjons- eller tverrbindings-initiatoren eller det organiske peroksydet.

Det skal også bemerkes at det er komplett og perfekt samsvar mellom: de flate, døde eller matte, teksturerte deler av sliteskiktet;

deres tilsvarende fargede deler av mønster eller design av trykksverteblandingen; og de relativt uoppblåste eller uoppskummede deler av harpikspolymerblandingen 16. På samme tid er det fullstendig og perfekt samsvar mellom: de glatte, skinnende eller glansfulle finish-overflater;

deres tilsvarende fargede deler av mønster eller design i trykksverteblandingen; og de oppblåste og oppskummede deler av harpikspolymerblandingen.

Med hensyn til bestemmelsen av smelteviskositetene av de forskjellige deler av harpiks-sliteskiktet er dette relativt sett en mer komplisert.fremgangsmåte. Bruk av "C.W. Brabender Plastograph" eller "Plasticorder", som beskrevet i Paint and Vårnish Production, juli, 1965, gjør imidlertid slike bestemmelser relativt enkle og meget nøy-aktige. Ytterligere informasjon om slike fremgangsmåter kan også finnes på sidene 23 til 32 i Journal of Cellular Plastics, januar/ februar, 1971.

Brabender-bestemmelser kjøres på prøver av de høypolymeri-serte deler av harpiks-sliteskiktet ved 150°C, ved en skjærhastighet på 0 omdreininger pr. minutt i 15 min. ved hvilken tid 53-grams prøvene er i likevekt. Et valse-blander-målehode av type 6 brukes for å be-stemme smeltereologien for sliteskiktplastisolen. De høypolymerisérte delér av harpiks-sliteskiktet ga vridningsmoment-avlesninger på

2510 meter-gram, mens de relativt upolymeriserte deler ga avlesninger på bare 6 50 meter-gram.

Eksempel 2.

Et harpikspolymer-arkmateriale som illustrert i fig. 7 på

tegningene, lages som følger:

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 følges i det vesentlige som angitt der, med den unntagelse at trimellitinsyreanhydrid utelates fra trykksverteblandingen som omfatter følgende ingredienser:

Pigment eller fragestoff, som ønsket eller krevet.

De resultater som oppnåes i dette eksempel er generelt sammenliknbare med de resultater som ble oppnådd i eksempel 1, med den unntakelse at harpikspolymer-arkmaterialet i foreliggende eksempel ikke blir kjemisk preget og at blåse- eller skumme-operasjonen er i det vesentlige jevn i sin virkning, hvorved overflatene i sliteskiktet er

i det vesentlige plane og med samme høyde. Den flate, døde eller matte, pregede finish og den glatte, skinnende eller glansfulle finish ligger i det vesentlige i samme nivåplan. Med hensyn til konsentrasjonen av polymerisert eller tverr-bundet trimetylolpropan-trimetakrylat er denne relativt høy i de områder som ligger over dikumylperoksydet og relativt lav i de områder som ikke ligger direkte over dikumylperoksydet. Smelteviskositetene er også relativt høyere og lavere, som angitt i eksempel 1. Dumper som er vist på tegningene kan skjelnes og føles ved "fingertesten". Barriére-belegg BC-1 brukes for å sikre, at ingen gasser som utvikles under oppblåsingen eller -skummingen, skal unnvike opp i sliteskiktet.

Eksempel 3.

Et harpikspolymer-arkmateriale som illustrert i fig. 8 på tegningene, fremstilles som følger: Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2 følges i det vesentlige som angitt der, med det unntak at, i tillegg til utelatelsen av trimellitinsyreanhydridet som blåse-modifikator eller -inhibitor, også azodikarbonamid som blåse- eller skumme-middel utelates fra plastisol-.sammensetningen.

De resultater som oppnåes i dette eksempel er generelt sammenliknbare med de resultater som ble oppnådd i eksempel 2, med den unntakeåse at harpikspolymerblanding eller -plastisol ikke i det hele tatt oppblåses eller oppskummes kjemisk og resultatet er et tettere, ikke-cellulært polymerarkmateriale i hvilket de smeltede harpikser er tyngre og ikke er meget ulikt den del av de smeltede harpikser som er illustrert i fig. 1 med referensebokstaven A. I produktet i fig. 8 er i det vesentlige alle deler av den smeltede plastisolen like.

Igjen bibeholdes den flate, døde, glansløst matte tekstur i sonene A etter mekanisk preging og etter smelteoppvarming ved høye temperaturer. En slik tekstur tapes imidlertid i sonene B under smelte-oppvarmingen ved høye temperaturer og det endelige utseende av slike soner B er glatt, skinnende, og glansfullt. Opphøyede eller hevede buler som vises på tegningene kan skjelnes og føles ved "fingertesten". Forsåvidt som det ikke er innbefattet noen blåsing eller skumming i dette eksempel, anvendes det intet barriére-belegg.

Eksempel 4.

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 1 følges i det vesentlige som beskrevet der, med den unntakelse at mengdene av bestanddelene i trykksverteblandingen som inneholdt både friradikal-polymerisasjons-initiator eller organisk peroksyd og blåse-modifikator eller -inhibitor, ble forandret som følger:

Resultatene i dette eksempel er generelt sammenliknbare med resultatene fra eksempel 1.

Igjen kan det fastslåes at det polyfunksjonelle, reaktive, polymeriserbare, monomere materiale, nemlig trimetylolpropan-tri-metakrylat, polymeriseres og tverrbindes bare i de områder av sliteskiktet som ligger direkte over polymerisasjonsinitiatoren, nemlig dikumylperoksydet. I de andre deler av s.liteskiktet som ikke ligger direkte over dikumylperoksydet, er trimetylolpropan-tri-metakrylatet i det vesentlige.upolymerisert og:ikke tverrbundet.

Eksempel 5.

De fremgangsmåter som er generelt beskrevet i eksempel 1 følges i det vesentlige som angitt der med følgende variasjoner: Den potensielt skumbare plastisolblandingen P-l anvendes; våt-tykkelsen er ca. 18,7 mil; gelering finner sted i oppvarmet luft ved ca. 149°C i 3 min.; det anvendes et BC-1 barriére-belegg med en tykkelse på ca. 3 mil; det geleres i en oppvarmet luftatmosfære ved ca. 149° i ca. 3 min.; trykksverteblandingen er P-l og inneholder dikumylperoksyd og trimellitinsyreanhydrid som polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd og blåse-modifikator eller -inhibitor, respektive; den ikke-aktive trykksverteblanding inneholder ikke polymerisas jonsinitiator eller organisk peroksyd eller noe ekvivalent materiale; harpiks-sliteskiktet er en W-l blanding og inneholder trimetylolpropan-trimetakrylat som reaktiv, polymeriserbar monomer;

det er ca. 12 mil tykt og geleres- i en oppvarmet luftatmosfære ved ca. 149°C i ca. 3 min.; mekanisk preging finner sted ved ca. 152°C under et påført trykk av 7,7 kg/cm 2 i 3 min. mot et grovt teksturert avrivningspapir av pergament-typen; oppblåsing og oppskumming finner sted i en oppvarmet smelteovn ved en forhøet temperatur på ca. 202°C i ca. 2 min. og 40 sek.

De resultater som oppnåes i dette eksempel er generelt sammenliknbare med de resultater som ble oppnådd i eksempel 1. Dé relativt lave, relativt uoppblåste mørtelområder har pregede, flate, døde eller matte finisher eller teksturer, mens de relativt forhøyede, relativt oppblåste landområder har en glatt,.skinnende eller glansfull overflate. Mørtelområdene har en relativt høy konsentrasjon av polymerisert, tverrbundet monomer og har en høy smelteviskositet. Landom-rådene har praktisk talt ingen konsentrasjon av polymerisert, tverr-bundet monomer og har relativt lav smelteviskositet. Produktet er kommersielt akseptabelt som et elastisk gulvbelegg.

Eksempler 6 - 16.

Fremgangsmåtene som er angitt i eksempel 5 følges i det vesentlige som beskrevet åer i med det unntak at P-l trykksverteblandingen som ble brukt der, blir erstattet av trykksverteblandirigene P-7 til P-17, som beskrevet tidligere her, som elleve tilleggs-eksempler.

De resultater som oppnåes i disse eksempler er sammenliknbare med de resultater som ble oppnådd i eksempel 5. De.relative forskjeller mellom 1) de flate, døde eller glansløst matte, teksturerte finisher og de glatte, skinnende eller glansfulle områder og 2) graden av polymerisas jon og/eller tverrbinding av den reaktive, polymeriserbare monomer

i disse områder og 3) graden av økning i smelteviskositeten av de polymeriserte og tverrbundne. områder er signifikante og.merkbare.

Eksempler 17 - 21.

De fremgangsmåter som er beskrevet i eksempel 5 blir fulgt i det vesentlige som beskrevet der, med det unntak at dikumylperoksyd-polymerisasjonsinitiatoren i trykksverteblandingen erstattes med:

Resultatene fra disse eksempler er generelt sammenliknbare med resultatene fra eksempel 5.

Eksempler 22 - 25.

De fremgangsmåter som er beskrevet i eksempel 5 blir fulgt

i det vesentlige som angitt der, med følgende unntak når det gjelder den trykksverteblanding som brukes og hvor trykksverteblandingene identifisert som P-2 til P-5 i den gjeldende tabell brukes: Eksempel 22 (P-2) inneholder trimellitinsyreanhydrid men intet dikumylperoksyd eller ingen annen polymerisasjonsinitiator eller intet annet organisk peroksyd. Dette gir et produkt som strukturelt er vist i fig. 2 og 3 påtegningene, men uten noen pregede, flate, døde eller matte, teksturerte områder, og uten noen områder med økede smelteviskositeter. •

Eksempel 23 (P-3) inneholder trimellitinsyreanhydrid og dikumylperoksyd. Dette gir et produkt som er generelt sammenliknbart med det produkt'som ble oppnådd i eksempel 5. Det har pregede, flate døde eller matte, teksturerte områder og glatte, skinnende eller galns-fulle finishområder og forskjeller i smelteviskositeter. Det er kommersielt akseptablet'som et elastisk gulvbelegg.

Eksempel 24 (P-4) inneholder trimellitinsyreanhydrid, men intet dikumylperoksyd eller ingen annen polymerisasjonsinitiator eller intet annet.organisk peroksyd. Dette gir et produkt som strukturelt er vist i fig. 2 og 3 på tegningene, men uten noen pregede, flate, døde eller matt teksturerte områder og uten deler med økede smelteviskositeter.

Eksempel 25 (P-5) inneholder dikumylperoksyd men intet trimellitinsyreanhydrid eller ingen andre blåse-modifikatorer eller -inhibitorer. Dette gir et produkt som strukturelt er likt det som er vist i fig. 7 på tegningene. Det er pregede, flate, døde eller matt teksturerte områder, såvel som glatte, skinnende eller glansfulle finishområder, og forskjeller i smelteviskositeter, men det er ingen kjemisk preging i overflaten til sliteskiktet, annet enn små., hevede eller for-høyede buler som vist i fig. 7.

Eksempler 26 - 31.

Fremgangsmåtene som er beskrevet i eksempel 5 følges i det vesentlige som angitt der, med det unntak at sliteskiktblandingen W-l som ble brukt der er erstattet med sliteskiktblandingene W-3, W-6, W-7, W-9, W-10 og W-12, som beskrevet i den angjeldende tabell her. Resultatene av disse eksempler kan generelt sammenliknes med resultatene som ble oppnådd i eksempel 5 med sliteskiktblanding W-l. Kontrasten mellom de pregede, flate, døde eller matt teksturerte områder og de glatte, skinnende eller glansfullt jevne finishområder er meget tyde-lig. Forskjellene i polymerisasjon og/eller tverrbinding av de reaktive, polymeriserbare monomerene i de respektive sliteskikt er markerte og betydelige. Forskjellene i smelteviskositeter i de for-, skjellige områder av sliteskiktet observeres også og er markerte og betydelige. Produktene er kommersielt godtagbare som elastiske gulvbelegg.

Eksempler 32 - 36.

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 5 følges i det vesentlige som angitt der, med det unntak at den reaktive, polymeriserbare monomeren trimetylolpropan-trimetakrylat erstattes med:

Resultatene av disse eksempler er generélt sammenliknbare med de resultater som ble oppnådd i eksempel 5'. Polymerisas jon og/ eller tverrbinding og økning i smelteviskositet er som beskrevet der, sammen med de kontrasterende falte, døde eller matte teksturområder og de glatte, skinnende eller glansfulle områdene.

Eksempel 37.

Fremgangsmåtene angitt i eksempel 1 følges i det vesentlige som beskrevet der, med det unntak at sammensetningen av harpiks-slite-'skiktet forandres til det følgende:

(Vektdeler basert på 100-deler :harpiks,.phr)

Resultatene av dette eksempel er generelt sammenliknbare

med de resultater som ble oppnådd i eksempel 1. Forskjellene i polymerisasjon og/eller tverrbinding av den reaktive, polymeriserbare monomer og forskjellen i smelteviskositeter i de forskjellige deler av sliteskiktet bemerkes, sammen, med de kontrasterende overflater med en flat, død eller glansløst matt tekstur og en glatt, skinnende eller glansfull finish. Produktet er kommersielt akseptabelt som et elastisk gulvbelegg. Lik produktet i eksempel 1, blir delen av sliteskiktet i området med flat, død eller glansløst matt finish tverrbundet og varmeherdet, mens delen av sliteskiktet i områdene med glatt, skinnende, jevn-eller glansfull finish ikke blir tverrbundet eller varmeherdet, men fortsatt er termoplastisk.

Eksempel 38.

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 5 følges i det vesentlige som beskrevet der, med det unntak at barriérebelegg-blandingen BC-1 som brukes der erstattes med barriérebeleggTblandingen BC-2,

som tidligere beskrevet her.. Resultatene av .dette eksempel er generelt sammenliknbare med resultatene som ble oppnådd i eksempel 5. Tykkelsen på barriérebelegget er også 4,5 mil.

Eksempel 39- 41.

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 5 følges i det vesentlige som beskrevet der, med' det unntak at tykkelsen av barriére-belegget forandres til 1,5, 4, og 5 mil i stedet for 4,5' mil som var tykkelsen i eksempel 5. Resultatene av disse eksempler er generelt sammenliknbare med resultatene fra eksempel 5.

Eksempler 42 - 44.

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 5 følges i det vesentlige som angitt der, med det unntak at den mekaniske preging finner sted under påførte trykk på 3,52, 6,05 og 7,0 kg/cm 2i stedet for de 7,73 kg/cm 2 som ble påført i eksempel 5. Resultatene av disse eksempler er generelt sammenliknbare med dé resultater som ble oppnådd i eksempel 5. Områdene med flat, død eller glansløst matt finish inneholder tverrbundet og varmeherdet harpiks, mens områdene med glatt, jevn, skinnende eller glansfull finish inneholder ikke-tverrbundet, termoplastisk harpiks.

Eksempel 45.

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 5 følges i det vesentlige som angitt der, med det unntak at betingelsene for den mekaniske preging av harpikssliteskiktet forandres til: -9,84 kg/cm^ ved 182°C

i en tidsperiode på ca..15 sek-

Resultatene i dette eksempel er generelt sammenliknbare med de resultater som oppnåddes i eksempel 5.

Eksempel 46.

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 5 følges i det vesentlige som angitt der, med det unntak at betingelsene for den mekaniske preging forandres til: 6,05 kg/cm^ ved 157°C i ca. 2 min.

Resultatene fra dette eksempel er generelt sammenliknbare med resultatene som oppnåddes i eksempel 5.

Eksempel 47.

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 1 følges i det vesentlige som beskrevet der, med det unntak at den mekaniske preging forandres som følger: I setdet for å påføre trykk og'varme på det grovt teksturerte slipp-papir av pergament-type som er plassert på overflaten av det gelerte harpiks-sliteskiktet ved hjelp av en "Watson-Stillman Press"-plate, appliseres trykk og varme ved valsekontakt med en 60 cm rote-rende pregevalse med en temperatur.på ca. 166°C og med en omdreinings^hastighet på 2 omdreininger pr. min. Overflaten til pregevalsen har en grov, sandblåst finish. Harpiks-sliteskiktet styres mot den oppvarmede periferi av pregevalsen og holdes i tett kontakt med den i hoved-delen av den oppvarmede periferi, etter å ha gått gjennom den trykk-påførende valse-klemme, og således skapes en ca. 1,5 m nyttig oppvarmet kontaktperiferi.

Resultatene av dette eksempel er generelt sammenliknbare med resultatene som ble oppnådd i eksempel 1. De polymeriserte og tverr-bundne, varmeherdede deler av harpiks-sliteskiktet som har den høyeste smelteviskositet, bibeholder overflate-trekk og -egenskaper som hos det grovt teksturerte avrivningspapir av pergament-type, mens de ikke-tverrbundne deler av harpiks-sliteskiktet blir glatte, jevne, skinnende og glansfulle.

Eksempel 48,

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 47 følges i det vesentlige som angitt der, med det unntak at den oppvarmede, trykk-påførende pregevalse er gravert med meget fine, parallelle linjer, 50 linjer pr. 2,54 cm, som skaper den flate, døde eller glansløst matte tekstur eller finish og inneholder tverrbundet, varmeherdet harpiks, i motsetning til de glatte, jevne, skinnende eller glansfulle deler som inneholder ikke-tverrbundet, termoplastisk harpiks. Resultatene fra dette eksempel er generelt sammenliknbare med resultatene fra eksempel 47.

Eksempel 49..

Harpikspolymer-arkmaterialet illustrert i fig. 2 og 3 fremstilles generelt ved hjelp av følgende, alternative "opp-ned"-fremgangsmåte, hvori sammensetningen av den potensielt skumbare plastisol, trykksverteblandingene, barriérebelegg-blandingene og sliteskiktblandingene er som beskrevet i eksempel 5.

Harpiks-sliteskiktplastisolen inneholdende den reaktive, polymeriserbare monomer og fortsatt i lettflytende form, støpes på-overflaten til et grovt teksturert avrivningspapir av pergament-type i en. dybde av ca. 15 mli. Sliteskikt-plastisolen er tilstrekkelig flytende til å flyte inn i og fullstendig fylle alle uregelmessige fordypninger i avrivningspapiret og derved anta overflatetrekkene og -egenskapene til avrivningspapiret. Sliteskiktet geleres så ved 149°C.

De forskjellige trykksverteblandinger, noen inneholdende både dikumylperoksyd som polymerisasjonsinitiator og trimellitinsyreanhydrid som blåsemodifiserende middel og andre som hverken inneholder polymerisas jonsinitiatorer eller organiske peroksyder eller blåsemodifikatorer eller -inhibitorer, appliseres på forskjellige områder av den eksponerte fase av det gelerte sliteskiktet i ønsket mønster eller design. Trykk-.sverteblandingene blir så tørket.

Et barriére-belegg på 3 mil appliseres og festes til trykksverteblandingene og oppvarmes ved en temperatur på ca. 160°C i tilstrekkelig lang tid til ikke bare å gelere harpiksbarriérebelegget, men også til å aktivere eller nedbryte dikumylperoksydet i sliteskiktet slik at de reaktive, polymeriserbare monomerer som ligger i samme vertikale soner, polymeriseres og/eller tverrbindes, og slik at smeltevis- • kositetene for harpiksene i slike vertikale sones økes.

Et basis-skikt eller -substrat omfattende en potensielt skumbar plastisolblanding og et vedheftet fibrøst ark av asbest-fiber-filt lamineres så til det gelerte barriére-belegget ved passering gjennom en laminatorinnretning under trykk og ved forhøyet temperatur. Det resulterende laminerte produkt er jevnt og integrert av struktur.

Det grovt teksturerte avrivningspapiret av pergament-typen rives så av fra sliteskiktet, hvis overflate således eksponeres og finnes å være tilsvarende grovtteksturert og pergament-papir liknende av utseende,<p>g med en flat, død eller matt tekstur over hele overflaten.

Dette - laminerte produkt føres så gjennom en oppvarmet smelteovn ved temperaturer på ca. 202°C, og harpiksene smeltes sammen med oppblåsings- og oppskummings-operasjonen, hvori blåse- og skumme-midlet og blåse-modifikator eller -inhibitor utfører sine tidligere beskrev-, ne prege-prosedyrer.

Det resulterende, oppblåste produkt er generelt likt med og sammenliknbart med produktet fra eksempel 5. De deler av sliteskiktet hvori de reaktive, polymeriserbare monomerene er polymerisert, og/eller tverrbunder, og også har en høyere smelteviskositet, bibeholder sin grovt teksturerte pergament-liknende,. døde, flate eller glansløst matte struktur og utseende. I andre deier av sliteskiktet hvor det ikke var noen vesentlig polymerisasjon og/eller tverrbinding av de reaktive, polymeriserbare monomerene, og hvor smelteviskositeten fortsatt er relativt.uforandret og er relativt lav, smeltes overflatene slik at det dannes glatte, jevne, skinnende eller glansfulle finisher, som opptrer under blåse- og skumme-operasjonén. De tverrbundne delene blir va-rmeherdet, mens de deler som ikke er tverrbundet, er termoplastiske.

Eksempel 50.

Fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 5 følges i det vesentlige som beskrevet der, med det unntak at kumenhydroperoksyd som er en polymerisasjonsinitiator eller organisk peroksyd som er aktiverbar eller nedbrytbar bare ved relativt høye temperaturer, i tillegg innblandes i harpiks-sliteskiktet på i det vesentlige jevn måte i en konsentrasjon av ca. 7 vektdeler- basert på 100 deler harpiks, phr.

Kumenhydroperoksydet aktiveres eller nedbrytes ikke under geleringsoperasjonene eller under de mekaniske pregeoperasjonene,

ved hvilken tid dikumylperoksydet aktiveres eller nedbrytes i trykksverteblandingen, hvorved visse valgte deler av sliteskiktet polymeriseres og/eller tverrbindes, og utvikler relativt høye smelteviskositeter, som beskrevet mer detaljert i denne beskrivelse og i eksempel 5.

Kumenhydroperoksydet aktiveres eller nedbrytes imidlertid deretter ved de høye temperaturer som forekommer under smelte-, blåse-eller skumme-syklusen, hvorved de reaktive, polymeriserbare monomerene i de gjenværende områder med glatte, jevne, skinnende eller glansfulle finisher polymeriseres og/eller tverrbindes på dette tidspunkt, samtidig ed økningen i smelteviskositeter i disse glatte, jevne, skinnende eller glansfulle deler. Øyensynlig går mykningen, smeltingen og fly-<g>ingen i slike områder.foran polymerisasjonen og/eller tverrbindingen og økningen i smelteviskositeter.

Det er ingen vesentlig forandring i områdene med flat, død eller matt tekstur, som er polymerisert og/eller tverrbundet og har relativt høye smelteviskositeter. Således er hele overflaten polymerisert og/eller tverrbundet og har relativt høye viskositeter.

Eksempel 51.

Glansnivå-målinger oppnåes for sliteskiktoverflåtene (både land- og mørtel-områder) for forskjellige arkmaterialer av polyvinylkloridharpiks, og disse målinger utføres med hånd-opererte, manuelt regulerte laboratoriefremgangsmåter ved 6 0°C, ved å bruke en Gardner Laboratories glansmåler standardisert mot en passende glansplate for 60° måling. Slike laboratoriefremgangsmåter er ikke så avanserte eller så raffinerte som kommersielle fabrikkfremgangsmåter og til-feldige blærer og uregelmessigheter forårsaker lavere glansavlesninger enn normalt. De forskjellige arkmaterialer av polyvinylkloridharpiks oppnåes ved hjelp av de fremgangsmåter som er generelt beskrevet i eksempel 1, og-eventuelle variasjoner i disse fremgangsmåter er anmerket.

Eksempel- 52.

Glansnivå-målinger oppnåes for sliteskiktoverflater (både land- og mørtelområder) for forskjellige arkmaterialer av polyvinylkloridharpiks som er fremstilt ved hjelp av automatiserte, med elek-. tronikk regulerte, kommersielle fabrikkfremstillingsmetoder, ved 60° ved å bruke en Gardner Laboratories glansmåler standardisert mot en passende glansplate for 60° måling. Slike kommersielle fremstillinger i fabrikk er meget avanserte og raffinerte, og- gir glansnivåmålinger som er høyere enn de som ble oppnådd ved laboratoriefremgangsmåter. De forskjellige arkmaterialer av polyvinylkloridharpiks oppnåes ved hjelp av fremgangsmåter som er generelt beskrevet i eksempel 1,

idet variasjoner i fremgangsmåten er anmerket.

Eksempel 5 3..

Varmsmelteviskositeter for forskjellige pblyvinylklorid-plastisoler oppnåes ved å anvende C.W.Brabender "Plasticorder" med en kappe-temperatur på 150°C - til likevekt på 15 min.; en skjærhastighet på 30 omdreininger pr. min.; og en prøvevekt på 53 gram.

I føigende- tabeller er de reaktive, polymeriserbare monomere materialer og den organiske peroksyd- eller friradikal-polymerisasjons-initiator som angitt. Monomer "A" er trimetylolpropantrimetakrylat; monomer "B" er 1,6-heksandiol-dimetakrylat; og monomer "C" er penta-erytrirol-triakrylat. Den organiske peroksyd- eller friradikalpoly-merisasjonsinitiator er 40% aktiv dikumylperoksyd, med utfelt kalsium-karbonat som bærer. Harpiksen er for de to første kontroller 10 0 deler "Firestone polyvinylchloride resin 605". Harpiksen i de to andre kontrollene er 89,5 deler "Geon polyvinylchloride resin 120X271" og 10,5 deler "Tenneco 501". Harpiksen i den andre tabellen er 100 deler "Firestone polyvinylchloride resin 605". 53,3 deler pr. hundre harpiks-myknerblanding anvendes i kontrollene.

Eksempel 54.

Fremgangsmåtene angitt i eksempel 1 følges i det vesentlige som beskrevet der,, med de unntak at det anvendes et barriére-belegg eller -skikt, som vist i fig. 9, og alle de forskjellige fargede deler og områder av trykksverteblandingen som brukes for på-føring av det ønskede mønster eller design på den gelerte og avkjølte harpikspolymer-plastisol-blanding har følgende sammensetninger inneholdende samme konsentrasjoner og mengder av dikumylperoksyd som polymerisas jonsinitiator eller -katalysator:

Pigmenter eller fargestoffer.som ønsket eller

krevet i det spesielle mønster eller design.

Produktet er vist i fig. 9 like før oppvarming og smelting, oppblåsing og oppskumming.

Utelatelse av blåse- eller skumme-midlet azodikarbonamid (1,1 deler) fra sammensetningen av herpikspolymer-plastisolblandingen i eksempel 1 gir et uoppblåst eller uoppskummet sluttprodukt, som f.eks. illustrert i fig. 9, hvor den mekaniske pregingen blir i det vesentlige fullstendig bibeholdt under oppvarming og smelting, oppblåsing eller oppskumming. I slike tilfeller hvor det ikke forekommer oppblåsing eller oppskumming elimineres barriére-belegget eller -skiktet.

Innblanding av blåse- eller skumme-midlet azodikarbonamid (1,1 deler) i' sammensetningen av harpikspolymer-plastisol-blandingen fra eksempel 1 muliggjør fremstilling av et oppblåst sluttprodukt,

som f.eks. vist i fig. 10, mens den mekaniske preging i det vesentlige fullstendig bibeholdes under oppvarming og smelting, oppblåsing eller

■oppskumming. I et slikt tilfelle kan det brukes et barriére-belegg eller -skikt.

Erstatning av visse valgte trykksverteblandinger med sammensetninger som vist ovenfor i dette eksempel som ikke inneholder blåfee- eller skumme-modifikatorer eller.-inhibitorer, med andre valgte trykksverteblandinger med.sammensetninger som vist senere i dette eksempel og som inneholder blåse- eller skumme-modifikatoren eller

-inhibitoren trimellitinsyreanhydrid, muliggjør oppnåelse av overflate-pregevirkninger i det oppblåste eller oppskummede sluttprodukt.

Pigmenter eller fargestoffer som ønsket eller, krevet,

i det spesielle mønster eller design.

Det ferdige oppblåste eller oppskummede, kjemisk overflate-pregede produkt er illustrert i fig. 11. Den mekaniske preging på overflaten av sliteskiktet er i det vesentlige fullstendig bibeholdt under.oppvarming og smelting,, og oppblåsing eller oppskumming i denne siste form av eksemplet, såvel som i alle andre former av dette eksemplet Eksempel 55.

Fremgangsmåtene angitt i eksempel 1 følges i det vesentlige som beskrevet der, med det unntak at ingen av trykksverteblandingene inneholder noen polymerisasjons-initiatorer, -katalysatorer eller organiske peroksyder og har følgende sammensetninger:

Pigmenter eller fargestoffer som ønsket

eller krevet av det spesielle mønster

eller design.

Et separat skikt eller belegg som f.eks. en klar trykksverteblanding inneholdende dikumylperoksyd som polymerisasjonsinitiator eller -katalysator påføres imidlertid over det hele, som vist i strukturen i produktet illustrert i fig. 12. En slik klar trykksverteblanding har følgende sammensetning:

Produktets struktur like før oppvarming og smelting, oppblåsing eller oppskumming, er vist i fig. 12. Produktets struktur etter eventuell oppvarming og smelting, og oppblåsing eller oppskumming, er ikke vist, men den mekaniske preging blir i det vesentlige fullstendig bibeholdt på overflaten av sliteskiktet gjennom oppvarming og smelting,• og oppblåsing eller oppskumming som vist i andre figurer på tegningene.

Eksempel 56.

Fremgangsmåtene angitt i eksempel 1 følges i det vesent-

lige som beskrvet der, med de unntak at det anvendes et barriére-belegg eller -skikt, og ingen av trykksverteblandingene har noen polymerisasjons-initiatorer, -katalysatorer eller organiske peroksyder. Slike trykksverteblandinger har følgende sammensetninger:

Pigmenter eller fargestoffer som ønsket eller

krevet av det spesielle mønster eller design.

I tillegg brukes ikke noe separat skikt eller belegg over det hele, som f.eks. en klar trykksverteblanding inneholdende polymerisasjonsinitiatorer, -katalysatorer eller organiske peroksyder som brukes i eksempel 55, i produktstrukturen.

Slik polymerisasjonsinitiator, -katalysator eller organisk peroksyd innblandes imidlertid direkte og jevnt i sliteskiktet som har følgende sammensetning:

Produktet er, like før oppvarming og smelting, og oppblåsing eller oppskumming, generelt likt det produkt som er illustrert i fig.l på tegningene. Det observeres deretter at den mekaniske preging av overflaten av sliteskiktet i det vesentlige bibeholdes fullstendig gjennom oppvarming og smelting, og oppblåsing eller oppskumming.

Eksempel 5 7 .

Fremgangsmåtene angitt i eksempel 1 følges i det vesentlige som beskrevet der, med de unntak at det anvendes et barriére-belegg eller -skikt og at ingen ab trykksverteblandingene har noen polymerisas jonsinitiatorer , -katalysatorer eller organiske peroksyder. Slike trykksverteblandinger har de sammensetninger som.er beskrevet i eksempel 56.

I tillegg anvendes i produktstrukturen intet separat belegg over det hele, slik som en klar trykksverteblanding inneholdende polymerisas jonsinitiatorer , -katalysatorer eller organiske peroksyder som ble brukt i eksempel 55.

En slik polymerisasjonsinitiator, -katalysator eller organisk peroksyd innblandes imidlertid direkte og jevnt i barrfére-belegget, som har følgende sammensetning:

Produktet er like før oppvarming og smelting, og oppblåsing eller oppskumming, generelt likt det produkt som er illustrert i fig.9 på tegningene, bortsett fra at trykksverteblandingene ikke inneholder noen polymerisasjonsinitiator, -katalysator eller organisk peroksyd.

Det observeres deretter at den mekaniske preging på overflaten til sliteskiktet. bibeholdes i det vesentlige fullstendig gjennom oppvarmings-og smelte-, og oppblåsings- eller oppskummings-operasjonene.

Selvom foreliggende oppfinnelse er beskrevet meget spesielt i de mange forangående eksempler hvor det er vist foretrukne og typiske utførelsesformer av oppfinnelsesideen, skal disse eksemplene ikke ansees begrensende for de bredere aspekter av oppfinnelsesideen, men bare som illustrerende for den. De spesifikke materialer, kjemikalier, mønstre, designs og andre spesielle aspekter på slike eksempler er bare illustrerende og begrenser ikke det brede oppfinnelsesområdet som begrenses og defineres ved omfanget og ånden i de medfølgende krav.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et harpikspolymer-arkmateriale med overflatedekorative effekter, omfattende å legge ned eller forme et.basis-skikt eller -substrat, påføre et skikt av en trykksverteblanding som danner et mønster eller design, på nevnte basis-skikt eller -substrat; påføre på nevnte trykksverteblanding et harpikspolymer-sliteskikt med deri i det vesentlige jevnt fordelte reaktive, polymeriserbare og tverrbindbare, monomere materialer, karakterisert ved at det i områder av harpikspolymer-arkmaterialet innblandes en polymerisasjonsinitiator som kan initiere en polymerisasjons- eller tverrbindingreaksjon for å polymerisere og tverrbinde de reaktive, polymeriserbare og tverrbindbare, monomere materialene; og at overflaten av harpikspolymer-sliteskiktet oppvarmes for å få nevnte polymerisas jonsinitiator til å starte en polymerisasjon og tverrbinding av nevnte reaktive, polymeriserbare og tverr-bindbare, monomere materialer i områdene for nevnte polymerisasjonsinitiator, hvorved smelteviskositeten for nevnte harpikspolymerskikt økes i nevnte områder.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at overflaten av sliteskiktet preges mekanisk ved forhøyet temperatur for å utføre nevnte polymerisasjon og tverrbinding av nevnte reaktive, polymeriserbare og tverrbindbare materialer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at polymerisasjonsinitiatoren innblandes i visse deler av trykksvertemønstret.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at polymerisasjonsinitiatoren innblandes i det vesentlige jevnt i alle delene av trykksverte-mønstret.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, k. a r a k t e r i'. - sert ved at polymerisasjonsinitiatoren innblandes i et separat, totalt trykksverteskikt.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakteri-sen t v e d at polymerisasjonsinitiatoren . innblandes i harpikspolymer-sliteskiktet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at polymerisasjonsinitiatoren innblandes i et barrié-rebeleggskikt i kontakt med trykksverteskiktet.

8. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at basisskiktet eller -substratet inneholder et blåsemiddel, og at harpikspolymer-arkmaterialet etter polymerisasjons-og tverrbindings-reaksjonen utsettes for forhøyede temperaturer for å blåse opp eller skumme opp nevnte basisskikt eller -substrat.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at utvalgte deler av trykksverteblandingens mønster inneholder et blåsemodifiserende middel.

10. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at polymerisasjonsinitiatoren som anvendes er et organisk peroksyd.

11. Harpikspolymer-arkmateriale for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge et av de foregående krav, omfattende et basisskikt eller -substrat; et trykksverteblandingsskikt som danner et mønster eller design på nevnte basisskikt eller -substrat; og et harpikspolymer-sliteskikt på nevnte trykksverteblandingsskikt omfattende i det vesentlige jevnt fordelt deri reaktive, polymeriserbare og tverrbindbare monomere materialer; karakterisert ved at det foreligger en polymerisasjonsinitiator som kan initiere en polymerisasjons-eller tverrbindingsreaksjon for å polymerisere og tverrbinde nevnte reaktive, polymeriserbare og tverrbindbare, monomere materialer og øke smelteviskositeten i nevnte harpikspolymer-sliteskikt.