NO794287L - Overdrager for aa forbinde detonerende lunter - Google Patents

Description

Overdrager for å forbinde detonerende lunter.

Foreliggende oppfinnelse angår en sprengstoffanordning for å overføre en eksplosjon fra en donor-detonerende lunte til en mottager, vanligvis lavenergi-detonerende lunte, og en anordning inneholdende den nevnte sprengstoffanordning for å forbinde lunten og initiere mottagerlunten.

Farene forbundet med anvendelse av elektriske initier-ingssystemer for å detonere sprengstoffladninger i minerings-operasjoner, dvs. faren for for tidlig initiering på grunn av vagabonderende eller uvedkommende elektrisitet fra slike kilder som belysning, statisk, galvanisk virkning, vagabonderende strømmer, radiosendere og overføringslinjer, er vel kjent. Av denne grunn har ikke-elektrisk initiering ved anvendelse av en passende detonerende lunte vært sett på som et vidt godtatt alternativ. En typisk høyenergi-detonerende lunte har en jevn detonasjonshastighet på ca. 6000 m pr. sekund og omfatter en kjerne av 6 til 10 g/m pentritt (PETN) dekket med forskjellige kombinasjoner av materialer, som tekstiler, vanntetningsmaterialer, plaster, etc. Graden av lyd som frembringes når en lunte med slike PETN-kjerneladninger detoneres på overflaten av jorden, som i hovedled-ninger, er imidlertid ofte uakseptable ved sprengningsopera-sjoner i utbygde områder. Dessuten kan brisansen (knusnings-kraften) av en slik lunte være tilstrekkelig høy til at detoneringsimpulsen kan overføres sideveis til en ved siden av liggende del av lunten eller til en sprengstoffmasse som, f.eks. lunten er i kontakt med langs sin lengde. I sistnevnte tilfelle kan lunten ikke anvendes til å initiere en sprengstoffladning i et borehull ved bunnen (bunnhulls-tenningsmetoden), som av og til er ønskelig.

Lavenergi-detonerende lunte (LEDC) ble utviklet for å overvinne problemene med hensyn til støy.og høy brisans forbundet med de ovenfor beskrevne 6-10 g lunter. LEDC har en sprengstoffkjerneladning på bare ca. 0,02 til 2 g pr. løpende meter lunte, og ofte bare ca. 0,4 g/m. Denne lunte kjenne-tegnes ved lav brisans og frembringelsen av lite lyd, og kan derfor anvendes som en hovedledning i tilfeller hvor støy må holdes på et minimum, og som i nedgående lunte for bunnhulls-tenning av en sprengladning.

Inntil nylig hadde de fleste i litteraturen beskrevne LEDC en kontinuerlig kjerne av et granulært fenghettefølsomt

høyeksplosiv som PETN sterkt innelukket i en metallhylse

eller én eller flere vevede tekstilhylser. En forbedret LEDC som er lett i vekt, fleksibel, sterk og ikke-ledende, detonerer med høy hastighet, og som er vel egnet for høy-hastighets-fremstillingsmetoder, er beskrevet i belgisk patent 863 290, og angivelsen i dette inkorporeres her ved henvisning. Den forbedrede lunte har en kontinuerlig fast kjerne av et deformerbart bundet detonerende sprengstoff som omfatter en krystallinsk høyeksplosiv forbindelse blandet med et bindemiddel, og en beskyttende plasthylse som omslutter kjernen, idet ingen metall- eller vevede tekstillag er tilstede rundt kjernen eller hylsen. Fortrinnsvis er én eller flere kontin-uerlige strenger av forsterkende garn, f.eks.' som løper i det vesentlige parallelt med kjernens lengdeakse, tilstede utenfor kjernen. Ladningen av krystallinsk høyeksplosiv i den sammenbundne sprengstoffkjerne er ca. fra 0,1 til 2 g pr. m i lengde.. Denne kjerne kan initieres pålitelig ved hjelp av en coaksialt tilstøtende fenghette, men ikke ved detonasjon av en annen lengde av detonerende lunte med hvilken den er spleiset eller knyttet.

Hittil har sprengstoff-overdragerladninger vært anvendt for å overføre en detonasjonsimpuls fra en hovedledning av LEDC til en grenledning av detonerende lunte. U.S. patent 3 205 818 viser eksempelvis en overdragerladning av et høy-hastighets-detoneringssprengstoff anbrakt i en kapsel som er knepet til en ende av en lengde av LEDC som støter opp til overdragerladningen.. Bunnen, den lukkede ende av kapselen,

er anbrakt ved siden av en lengde av detonerende lunte. Overdragerladningen anvendes når detonasjonsimpulsen skal over-føres fra LEDC til den detonerende lunte. Denne overdrager-forbindelse må forutforbindes med LEDC på fremstillingsstedet for å forsegle kapselen, og derved beskytte overdragerladningen inntil brukstidspunktet. Som følge av dette, kan overdragerforbindelsen bare brukes med en bestemt lengde av LEDC. Dessuten angies at overdragerladningen beskrevet i

U.S. patent 3 205 818 er nyttig ved en type av LEDC som krever at overdrageren overfører en detonasjonsimpuls fra seg selv til detonerende lunte, men ikke i den motsatte retning. En overdrager som ikke er avhengig av sin forsammen- setning med en detonerende lunte for forsegling, men istedet er en selvstendig, forseglet enhet avpasset for å motta og holde en detonerende lunte i stilling, idet overdrageren og lunten vanligvis kobles sammen på brukstidspunktet, ville by på slike fordeler som sikkerhet og bekvemhet på grunn av de adskilte tilstander av bestanddelene av anordningen under håndtering og lagring, mulig forskjellig klassifisering av bestanddelene for transport, etc. Dessuten ville en overdrager som ville funksjonere pålitelig med mindre følsomme lavenergi-detonerende lunter, dvs. de av typen som krever en overdrager for å initieres av, såvel som til å initiere, detonerende lunte, by på fordelen å være anvendelig ved flere typer av lunte, innbefattende typen beskrevet i oven-nevnte belgiske patent.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer en forbedret sprengstoffoverdrager for initiering av en detonerende lunte i anordninger inneholdende lavenergi-detonerende lunte, hvilken overdrager omfatter et første og et annet skall, fortrinnsvis fremstilt av metall, begge lukket i en ende og åpen i den motsatte ende, idet det annet skall er anbrakt med den lukkede ende innerst og coaksialt med første skall på en slik måte at der dannes et rom mellom de lukkede ender av skallene og mellom deres motstående vegger, idet et granulært høyhastighets-detonerende sprengstoff, f.eks. pentritt (PETN) er tilstede i rommet mellom sideveggene og de lukkede ender av skallene, og det sprengstoffinneholdende rom mellom skallene er avstengt fra atmosfæren, og et åpent rom som strekker seg fra en ende til en annen av det annet skall for å motta en detonerende lunte, idet det granulære sprengstoff er avpasset for å overføre en detonasjon fra en donor-detonerende lunte anbrakt på tvers utenfor og inntil den lukkede ende av det første skall til en mottager-detonerende lunte anbrakt i hulrommet i det annet skall, eller omvendt, fra en donor-detonerende lunte anbrakt i hulrommet i det annet skall til en mottager-detonerende lunte anbrakt på tvers utenfor og inntil den lukkede ende av det første skall, når i det minste en av donor- og mottager-luntene, vanligvis i det minste mottagerlunten, er en lavenergi-detonerende lunte, f.eks. av typen beskrevet i belgisk

■ patent 863 290, og en endedel av lunten i hulrommet, fortrinnsvis minst omtrent.en 3,0 mm del, er omgitt av det granulære sprengstoff i rommet mellom sideveggene av skallene.

En foretrukken overdrager inneholder en lunteholdende anordning i'hulrommet av det annet skall for å holde den detonerende lunte coaksialt deri, f.eks. én eller flere innadrettede tenner eller fremspring dannet på innerveggen av det annet skall, eller fortrinnsvis på den indre ende av. en åpenendet metallhylse som står i friksjonsinngrep med innsiden av det annet skall.

Overdrageren er en fullstendig, forseglet enhet avpasset til å pakkes, lagres og transporteres adskilt fra luntene med hvilke de er beregnet- på å anvendes. På bruksstedet kan den anbringes i en detonerende lunteanordning som foruten overdrageren inneholder en detonerende lunte-hovedledning med en sidedel utenfor og inntil overdrageren; en detonerende lunte-sideledning med en endedel anbrakt i overdrageren i hulrommet av det annet skall; anordning, fortrinnsvis i overdrageren, for å holde sideledningen coaksialt i hulrommet på en slik måte at det granulære sprengstoff i overdrageren omgir en endedel av sideledningen; og anordning for å holde hovedledningen inntil den lukkede ende av det første skall på tvers av skallets akse.

En foretrukken metode for å danne lunte/overdrager-anordningen ifølge oppfinnelsen er som en lunteforbinder å anvende et rør av fortrinnsvis elektrisk ikke-ledende materiale med to åpne ender og en tverrgående spalte som står i forbindelse med åpningen av røret, idet hovedledningen er anbrakt i spalten i en utsparet del i røret i det vesentlige loddrett på rørets lengdeakse, og overdrageren passer trangt i rørets hull med den lukkede ende av det første skall av overdrageren inntil sidedelen av hovedlunten anbrakt i spalten. Det spaltede lunteforbindingsrør har en stoppanordning, f.eks. et ringformig fremspring i sitt løp, ved en ende og i passende avstand fra spalten slik at det tillater overdrageren å være i passende stilling deri med den lukkede ende av overdragerens første skall i dens stilling inntil spalten. Når sidelunten er i stilling i overdrageren, hindres bevegelse av overdrageren i sidelunteretningen av stoppan-

ordningen.

Uttrykket "lavenergi-detonerende lunte" (LEDC) er her anvendt for å betegne en hvilken som helst detonerende lunte som har en sprengstoffkjerneladning på ca. fra 0,02 til 2 g/m, og som ikke tenner pålitelig, eller ikke initieres av, en annen detonerende lunte med hvilken den er spleiset eller knyttet. I overdrager-lunteanordningen ifølge oppfinnelsen er donor- eller mottager-lunten en LEDC, og den annen kan være LEDC såvel som en detonerende lunte med høyeksplosiv-kjerneladning eller sensibilitetsgrad. For de fleste anvend-elser vil mottager-lunten være LEDC.

På tegningen, som illustrerer spesielle utførelses-

former av sprengstoffoverdrageren, overdrager-inneholdende lunteforbinder, og detonerende lunteanordning ifølge oppfinnelsen, er

fig. 1 et lengdesnitt av en sprengstoffoverdrager ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 et sideriss, delvis i snitt, av en sprengstoffoverdrager ifølge oppfinnelsen i stilling i en lunteforbinder for å holde en hovedlunte inntil overdrageren;, og

fig. 3 er et perspektivriss av overdrager-forbinderanordningen vist i fig. 2 med et stykke av hovedlunten i stilling i forbinderen.

I sprengstoffoverdrageren vist i fig. 1 er 1 et første metallskall, dvs. det ytre skall over overdrageren; og 2 er

et annet metallskall anbrakt coaksialt med skallet 1. Både skallet 1 og skallet 2 er lukket i en ende og åpne i den motsatte ende, idet skallet 2 er anbrakt inne i skallet 1 med sin lukkede ende innerst på en slik måte at der dannes et rom mellom de lukkede ender av skallene 1 og 2 og mellom deres motstående vegger, idet et granulært høyhastighets-detonerende sprengstoff 3 er anbrakt i dette rom.

En deformerbar pakning eller hylse 4, f.eks. en fremstilt av gummi eller en plast som polyethylen, passer rundt skallet 2 nær den ytre, åpne ende derav. En bekvem måte ved fremstilling av overdrageren er å lade sprengstoffet 3 inn i skallet 1 og derpå anbringe skallet . 2, med pakningen 4 anbrakt derpå, inne i skallet 1 mens noe av sprengstoffet 3 fortrenges opp i rommet mellom skallenes vegger. Pakningen 4 har en slik lengde at den rager inn i rommet mellom veggene omtrent så langt som grensen for sprengstoffet 3.

En av funksjonene av det indre skall 2 er å fremskaffe et middel til å forsegle sprengstoffet 3 fra atmosfæren, et trekk som er vesentlig hvis overdrageren skal kunne anvendes for å sammensettes i marken. En annen funksjon av skallet 2 står i forbindelse med det åpne hulrom 5 som strekker seg fra en ende av skallet 2 til den annen. Dette hulrom virker som en brønn for den riktige aksiale innstilling av sidelunten. Beliggende i hulrommet 5 er lunteholdeanordninger 6 for å holde sidelunten i stilling i brønnen. Lunteholdeanordningen 6 er en åpenendet metallhylse 7 som står i friksjonsinngrep med den innvendige vegg av skallet 2 og har en luntegripeanordning 8, dvs. et antall innadrettede klør utformet på dets indre ende. Skjønt lunten kan innføres i hulrommet 5 gjennom den.kloendede hylse 7, forhindrer klørne bevegelsen av lunten i den motsatte retning når strekk påføres på den. Hylsen 7 har en slik lengde at den strekker seg inn i hulrommet 5 i det minste omtrent så langt som grensen for sprengstoffet 3. På denne måte vil, selv om sidelunten bare ble innført i hulrommet 5 i den utstrekning at den ble grepet av klørne 8 nær enden av lunten uten ytterligere innskyvning av lunten i hulrommet, en endedel av lunten, f.eks. minst en ca. 3,0 mm del, være omgitt av sprengstoff 3. Den ytre ende av metallhylsen 7 er forsynt med en leppedel 9 som strekker seg over den ytre ende av skallet 2 og pakningen 4, og den ytre ende av skallet 1 er foldet tilbake over leppedelen 9 med en overrullet kant 10 som holder hylsen 7 i stilling, og skaper en ledende bane eller en Faraday skjerm for beskytt-else mot tilfeldig elektrisitet. En ringformig rille 11 i siden av skallet 1 forsegler sprengstoffet 3 fra atmosfæren.

Sprengstoffet 3 er et som er følsomt for initiering ved en s.jokkpuls frembrakt ved detonasjonen av en detonerende lunte-hovedledning anbrakt på tvers utenfor og inntil den lukkede ende 12 av skallet 1. Enden 12 er preget, et trekk som kan være nyttig hvis sensibiliteten av sprengstoffet 3 og/eller sprengladningen av hovedlunten er marginal. Varia-sjonen av diameteren av det indre skall 2 er ikke kritisk, men avpasses til de forskjellige diametre av skallet 1, hylsen 7 og sidelunten som skal anbringes i hulrommet 5.

Overdrageren er en selvstendig, forseglet enhet og kan lagres, transporteres og ellers håndteres, efter behov adskilt fra de detonerende lunter med hvilke den er beregnet på å anvendes. På brukstidspunktet kan overdrageren kobles sammen med hovedlunten og sidelunter under anvendelse av en hvilken som helst egnet forbindelsesanordning. En foretrukken anordning for å holde.luntene og overdrageren i deres nødvendige stillinger for å bevirke overføring av en detonasjon fra en hovedlunte til en sidelunte eller omvendt, er imidlertid en forbinder av typen beskrevet i U.S. patent 3 205 818, som inkorporeres heri ved henvisning.

Under henvisning til overdrageren vist i fig. 1 og overdrager-forbinderanordningen vist i fig. 2, er en endedel av en lengde av lavenergi-detonerende sidelunte 13 anbrakt i hulrommet 5 og har sin ende anbrakt mot den lukkede ende av skallet 2. Klør 8 griper lunten 13 og forhindrer den således fra å trekkes ut av hulrommet 5. Lunten 13 består av en kontinuerlig fast kjerne 14 av et deformerbart bundet detonerende sprengstoff, f.eks. superfint PETN blandet med et bindemiddel som myknet nitrocellulose; lunte-forsterkningsanordning (ikke vist) består av en masse av filamenter erholdt fra multifilamentgarn rundt og i kontakt med periferien av kjernen 14 parallelt med kjernens lengdeakse; og en beskyttende plasthylse 15 som inneslutter kjernen 14 og de kjerne-forsterkende filamenter. Lunter av denne type er beskrevet 1 det førnevnte belgiske patent 863 290. Den eksplosive lad-ning i kjernen av denne sidelunte er fortrinnsvis ca. 0,4 -

2 g pr. løpende meter.

Forbinderen vist i fig. 2, omfatter et rør 16, fortrinnsvis av elektrisk ikke-ledende materiale, f.eks. et plastmateriale, med åpne ender A og B og en tversgående spalte 17 nær enden B og i forbindelse med hullet 18 i røret. Spalten 17 har en innskåret kanal 19 som er avpasset til å holde en hovedledning loddrett på lengdeaksen av røret 16. Overdrageren er anbrakt i hullet 18 av røret med den lukkede ende av skallet 1 inntil spalten 17, og den annen ende av skallet 1 hviler mot skulderfremspringet 20 som forhindrer overdrageren fra å bli trukket ut av røret 16 når en kraft utøves på sidelunten 13. Det er mulig først å innføre overdrageren i røret 16 gjennom enden B inntil den kommer i anlegg mot fremspringet 20 (f.eks. på brukstidspunktet, eller på fremstillingsstedet eller på annet sted før anvendelses-tidspunktet), og derefter å innføre lunten 13 i hulrommet 5 inntil enden av lunten 13 kommer i anlegg mot den lukkede ende av. skallet 2. Likeledes kan lunten 13 først anbringes i hulrommet 5, og deréfter kan overdrager-sideledningsanord-ningen trees gjennom røret 16 fra enden B inntil overdrageren'kommer i anlegg mot fremspringet 20 mens sidelunten 13 kommer ut av enden A. Røret 16 har spaltet lukningsanordning 21 avpasset til å danne en lukning med spalten 17 for å låse hovedlunten på plass.

Fig. 3 viser en lengde av lavenergi-detonerende hovedlunte 22, f.eks. en lute av samme struktur som sidelunten og en kjerne-sprengstoffladning i samme område, anbrakt i den utsparte kanal 19 på en slik måte at en sidedel av hovedlunten er inntil den lukkede ende 12 av skallet 1.

Anvendelsen av overdrageren og lunteanordningen ifølge oppfinnelsen vil nu bli beskrevet ved et eksempel.

Eksempel 1

Overdrageren, lunter og forbinderen er de vist på tegningen. Skallet 1 er fremstilt av 5052 aluminium og har en veggtykkelse på 0,2 mm og en innvendig diameter på 6,6 mm. Dens totallengde er 33 mm, og tykkelsen av den stansede

bunn 12 er 0,1 mm. Skallet 2 er også fremstilt av 5052 aluminium og har en vegg- og bunn-tykkelse på 0,3 mm. Lengden av skallet 2 er 13,2 mm i sin minste innvendige diameterdel på 2,9 mm og 5,1 mm i sin største innvendige diameterdel på 5,1 mm. Dens totallengde er 26,4 mm. Den øvre skråning av veggen av skallet 2 er 15° i forhold til lengdeaksen, og den nedre skråning 30° i forhold til lengdeaksen.

Sprengstoffet 3 er PETN, 0,1 g superfint PETN (av typen fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i U.S. patent 3 754 061) i bunnen av skallet 1 i en dybde av 5 mm, og det gjenværende 0,5 g PETN av fenghettekvalitet, noe sammenpresset når skallet 2 anbringes i skallet 1. Totalhøyden av sprengstoffet 3 er 20 mm.

Pakningen 4 er fremstilt av 0,5 mm tykk polyethylen, og

hylsen 7 er fremstilt av 0,3 mm tykk bronse.

Sidelunten 13 har en ytre diameter på 2,5 mm, en 0,8 mm diameter kjerne (14) og en 0,9 mm tykk lavdensitets poly-ethylenhylse (15). Kjernen 14 består av en blanding av 75% superfirt PETN, 21% acetyltributyicitrat og 4% nitrocellulose fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i U.S. patent 2 992 087. Det superfine PETN er av samme type som anvendt i bunnen av skallet 1, idet dets gjennomsnittlige partikkel-størrelse av under 15 ^urn, med alle partiklene under 4 4^um. Kjerne-forsterkningsfilamentene er erholdt fra åtte

1000 denier tråder av polyéthylen-terefthalat-garn i det vesentlige jevnt fordelt over periferien av kjernen 14. PETN-ladningen i kjernen 14 er 0,53 g/m.

En ende av en 5 m lengde av sidelunte 13 innføres i hulrommet 5 av skallet 2 av overdrageren inntil den ligger an mot den lukkede ende. av skallet 2.. Klør 8 griper sidelunten 13 og forhindrer den fra å trekkes ut av skallet 2. Overdrageren er på forhånd anbrakt i røret 16 inntil den ligger an mot fremspringet 20 som vist på fig. 2. Røret 16 er fremstilt av lavdensitets-polyethylen.

Hovedlunten 22 (fig. 3) er den samme som sidelunten 13 unntatt at kjernediameteren i hovedlunten er 1,3 mm, og PETN-ladningen i kjernen er 1,4 9 g/m. En lengde av hovedlunten 22 anbringes i den utspartekanal 19 av spalten 17

av forbinderrøret 16, hvorved den lukkede ende 12 av skallet 1 av overdrageren støter mot siden av hovedlunten 22. Den spaltede låseanordning 21 skyves inn i spalten 17 og klikker på plass, og låser derved hovedlunten 22 i sin tverrgående stilling.

Den frie ende av sidelunten 13 ligger med sin side an mot det perkusjonsfølsomme element av en perkusjonstype forsinkelseshette. Hovedlunten 22 detoneres ved hjelp av én nr. 6 fenghette med sin ende i coaksialt anlegg med den frie ende av lunten. Detonasjonen overføres fra hovedlunten til overdrageren, fra overdrageren til sidelunten, og fra sidelunten til forsinkelseshetten av perkusjonstypen. Man fikk ingen forsagere med anordningen i 600 forsøk.

Ovenstående eksempel beskriver anvendelsen av spreng-stof f overdrageren ifølge oppfinnelsen til å overføre en de tonasjonsimpuls fra en LEDC-hovedlunte 22 (donor) til en lignende LEDC-sidelunte 13 (mottager). Overdrageren kan imidlertid også anvendes for å overføre detonasjonsimpulsen fra sidelunten 13 (donor) til hovedlunten 22 (mottager). Dessuten kan, når sidelunten 13: er LEDC, hovedlunten 22 være en detonerende lunte med høyere eksplosiv kjerneladning eller høyere sensibilitetsgrad enn sidelunten, og omvendt kan, når hovedlunten 22 er LEDC, sidelunten 13 ha større kjerneladning eller sensibilitet. I slike tilfelle kan også detonasjonen forløpe fra hovedlunten til sidelunten, eller omvendt. For de fleste formål vil mottagerlunten være LEDC, vanligvis sidelunten 13.

Skjønt det praktisk talt er mest bekvemt å innføre sidelunten 13 i hulrommet av det indre skall av overdrageren inntil enden av lunten er i kontakt med bunnen av det indre skall, og en slik anbringelse av lunten vil tilfredsstille betingelsen at endedelen derav er omgitt av overdragersprengstoffet 3, virker overdrageren riktig selv når lunten ikke ligger an mot bunnen av skallet. Det har vist seg at en avstand mellom enden avlunten i hulrommet og bunnen av skallet 2 ikke har skadelig påvirkning på en detonasjons evne til å overføres fra donorlunten til mottagerluntennår en endedel av lunten, fortrinnsvis en minst ca. 3,0 mm del, er omgitt av overdragersprengstoffet 3. Når denne betingelse er til-fredsstilt, vil dessuten tilstedeværelsen av fremmedmateriale som vann eller sand i rommet mellom enden av lunten og bunnen av det indre skall, ikke gripe forstyrrende i overføringen av detonasjonen fra donorlunten til mottagerlunten via overdrager-sprengstof fet . Disse trekk er av stor viktighet ved en felt-sammenkoblet overdrager hvor fremmedmateriale kunne komme inn i hulrommet 5 før lunten 13 innføres, og hvor en lunte ikke alltid kan skyves til bunnen av skallet av sammenkoblings-anordningen.

Den kritiske virkning av stillingen av lunten 13 i forhold til beliggenheten av overdragerladningen 3 i veggrommet mellom skallene 1 og 2 fremgår av de følgende eksempler.

Eksempel 2

Skall 1 har en indre diameter på 4,4 mm, og skall 2 en jevn ytre diameter på 3,2 mm. Sprengstoffladningen 3 består av en bunnladning på 0,03 g superfint PETN beskrevet i eksempel 1 (3,2 mm tykk), avtoppet med et 0,10 g stykke av det deformerbart bundne detonerende sprengstoffpreparat som danner kjernen 14 i lunten 13, beskrevet i eksempel 1. Når det indre skall 2 presses på plass, deformeres det bundne sprengstoffpreparat rundt ytterveggene derav og danner en kopp 6,4 mm høy.

Når. overdrageren kobles sammen med donor- og mottager-luntene som beskrevet i eksempel . 1, initierte 300 overdragere av 300 undersøkte side-mottagerlunten 13 når sistnevnte anbringes mot bunnen av skallet 2, dvs. når en endedel av lunten 13 6,4 mm høy er omgitt av sprengstoffet 3. Når lunten 13 trekkes ut slik at en 3,2 mm endedel av lunten 13 er omgitt av sprengstoffet 3, og et 3,2 mm gap er tilstede mellom enden av lunten 13 og bunnen av skallet 2, overføres detonasjonen til (initierer) sidelunten i 100 av 100 forsøk.

Kontrollforsøk

Når imidlertid lunten 13 trekkes ut slik at intet av kjernen er omgitt av sprengstoff, mister overdrageren pålite-lighet som vist i det følgende:'

Eksempel 3

Eksempel 2 ble gjentatt med den forskjell at sprengstoffladningen 3 er 0,16 g superfint PETN, og høyden av sprengstoffet 3 i veggrommet, regnet fra bunnen av skallet 2, er 4,0 mm. Når lunten 13 er anbrakt mot bunnen av skallet 2, overføres detonasjonen til sidelunten i hvert av 25 forsøk.. Det samme resultat fåes når lunten trekkes ut slik at bare én 0,8 mm del er omgitt av sprengstoffet (3,2 mm gap). Bare 23 overføringer ble imidlertid oppnådd av 25 forsøk når

gapet var 4,0 mm (sprengstoffet omgir ikke noe av lunten), og

21 av 25 når gapet var 4,8 mm.

Eksempel 4

Eksempel 2 ble gjentatt unntatt at den indre diameter

av skallet 1 var 6,4 mm, og sprengstoffladningen 3 var 0,32 g superfint PETN. Høyden av ladningen 3 fra bunnen av skallet.2 var 9,5 mm. Når lunten 3 var anbrakt mot bunnen av skallet 2, ble detonasjonen overført til sidelunten i hvert av 10 forsøk. De samme resultater ble oppnådd når lunten ble trukket tilbake slik at en 6,4 mm del var omgitt av sprengstoff (3,2 mm gap). Når gapet var 6,4 mm, fikk man 25 over-føringer av 25 forsøk. Når gapet var 9,5 mm, fikk man 40 overføringer av 40 forsøk, og 13 av 15 når gapet var 12,7. mm.

Når det 3,2 mm gap ble fylt med sand, fikk man 10 over-føringer i 10 forsøk. Når på den annen side det 9,5 mm■gap inneholder sand (fylt med tørr eller våt sand, eller 6,4 mm sand og 3,2 mm luft), fikk man 32 overføringer av 35 forsøk. Når det 12,7 mm gap ble fylt med våt sand, fikk man 2 over-føringer av 10 forsøk.

Skjønt op<p>finnelsen er beskrevet hovedsakelig under henvisning til en spesiell type lavenergidetonerende lunte og overdragersprengstoffladning, vil det være innlysende at andre kjente lunter og overdragerladninger kan anvendes istedenfor de her beskrevne. Variasjoner X formen av lunte-holderanordninger og deformerbare pakninger er også mulig. Eksempelvis kan det indre skall 2 og den deformerbare pakning 4 være utført som en enkelt plastisk del, f.eks. et elastomert eller termoplastisk materiale. Med hensyn til lunteholdeanordningen, kan denne være anordnet utenfor selve overdrageren, f.eks. på lunteforbinderen, eksempelvis i form av

én eller flere tenner eller pigger, eller på utsiden av skallveggen 1. Lunteholderanordningen inne i hulrommet av skallet 2 foretrekkes imidlertid da det lettere avpasses til å tjene som en indikator på at enden av lunten vil være omgitt av sprengstoffet 3. Hvis f.eks. én eller flere.tenner eller pigger er tilstede i hulrommet, enten i ett med innsiden av veggen av skallet 2, eller som en del av en separat lunteforbindingskomponent som vist på fig. 1, kan de anbringes på et sted i forhold til sprengstoffet 3 slik at en endedel av lunten'13 vil være omgitt av sprengstoffet så

lenge som lunten holdes, uansett om lunten skyves lengre inn i hulrommet eller- ikke. Røret 7 er således, tilstrekkelig langt til at klørne 8 når sprengstoffgrensen, fortrinnsvis slik at når lunten 13 holdes av disse, er minst ca. 3,0 mm av lunten omgitt av sprengstoff. Lengden av sprengstoffladningen i veggrommet avhenger av lengden av skallet 2 og be-tingelsene som anvendes for å sette sammen overdrageren.

Skallene 1 og 2 og komponentene 16 og 21 av lunteforbinderen kan være av metall eller plast, idet metall foretrekkes til det ytre skall av overdrageren, og plast for forbinderen.

En av faktorene som vil avgjøre valget av overdrager-sprengstof f, er energiavgivelsen av den detonerende donorlunte, idet et mere følsomt sprengstoff kreves med en donorlunte med lav kjerneladning, som fører til en lavere energiavgivelse. Hvis f.eks. sprengstoffkjerneladningen av donorlunten er minst ca. 3 g/m, kan overdragersprengstoffladningen 3 helt være PETN av fenghettekvalitet.. Ved kjerneladninger på minst ca. 1 g/m, og opptil ca. 3 g/m, bør overdragersprengstoffet være mere følsomt i det minste i en sone nærmest donorlunten, f.eks. et lag med superfint PETN i bunnen av skallet 1 når hovedlunten er donorlunten, eller i området mellom veggene av skallene 1 og 2 når sidelunten er donorlunten. Ved donor-kjerneladninger under 1 g/m, bør et mere følsomt sprengstoff som blyazid anvendes i sonen nærmest donorlunten.

Claims (30)

1. Sprengstoffoverdrager, karakterisert ved et første og et annet skall som begge er lukket i en ende og åpen i den motsatte ende, idet det annet skall er beliggende med den lukkede ende innerst og coaksialt med og inne i det første skall på en slik måte at der dannes et rom mellom de lukkede ender av skallene og mellom deres motstående sidevegger, et granulært høyhastighetsdetonerende sprengstoff beliggende i rommet mellom sideveggene og de lukkede ender av skallene, idet det sprengstoffinneholdende rom mellom skallene er forseglet fra atmosfæren, og med et åpent hulrom som strekker seg fra den ene ende til den annen av det annet skall for å motta en detonerende lunte, idet det granulære sprengstoff er avpasset for å overføre en detonasjon fra en donor-detonerende lunte anbrakt på tvers utenfor og inntil den lukkede ende av det første skall til en mottager — detonerende lunte anbrakt i hulrommet i det annet skall, eller omvendt, fra en donor-detonerende lunte anbrakt i hulrommet i det annet skall til en mottager-detonerende lunte anbrakt på tvers utenfor og inntil den lukkede ende av det første skall, når donor- og/eller mottagerlunten er en lavenergi-detonerende lunte og en endedel av lunten i hulrommet er omgitt av det granulære sprengstoff i rommet mellom sideveggene av skallene.

2. Sprengstoffoverdrager ifølge krav 1, karakterisert ved at den har lunteholdean-ordning for å holde en detonerende lunte coaksialt i hulrommet.

3. Sprengstoffoverdrager ifølge krav 2, karakterisert ved at lunteholdeanordningen er anordnet i hulrommet.

4. Sprengstoffoverdrager ifølge krav 3,. karakterisert ved at lunteholdeanordningen er en åpenendet hylse som har en luntegripeanordning, idet hylsen er i friksjonsinngrep med den indre vegg av det annet skall og strekker seg fra den åpne ende av det annet skall mot sentret av hulrommet.

5. Sprengstoffoverdrager ifølge krav 4, karakterisert ved at det granulære sprengstoff i rommet mellom sideveggene av skallene slutter i området av det annet skall hvor den indre ende av hylsen er anbrakt.

6. Sprengstoffoverdrager ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at lunteholdeanordningen består av én eller flere innad rettede klør formet på den indre ende av hylsen.

7. Sprengstoffoverdrager ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det første og det annet skall er fremstilt av metall, og en deformerbar pakning er anbrakt mellom skallene begynnende fra deres åpne ender og ragende omtrent til grensen for det granulære sprengstoff i rommet mellom sideveggene av skallene, idet skallene og pakningen holdes sammen av en ringformig rille.

8. Sprengstoffoverdrager ifølge, krav 4, karakterisert ved at hylsen er fremstilt av metall og i sin ytre ende er forsynt- med en leppedel som strekker seg over enden av det annet skall..

9. Sprengstoffoverdrager ifølge krav 1, 2, 6 eller 7, karakterisert ved at det granulære sprengstoff er pentaerythritoltetranitrat, cyclotrimethylen-trinitramin og/eller cyclotetramethylentetranitramin.

10. Sprengstoffoverdragerforbinderanordning, karakterisert ved at den omfatter en spreng-stof f overdrager ifølge krav 1 tett anbrakt i løpet av et rør med to åpne ender og. en tverrgående spalte som står i forbindelse med løpet, idet overdrageren er anbrakt med den lukkede ende av det første skall inntil spalten, idet spalten er avpasset til å holde en detonerende hovedlunte i en ut-spart del i røret, i det vesentlige loddrett på rørets lengdeakse, idet røret har låsanordning inntil den tverrgående spalte for å forhindre at hovedlunten frigjøres derfra, og stoppanordning inntil en ende for å forhindre at overdrageren trekkes ut av røret når en kraft utøves på en detonerende sidelunte anbrakt i overdrageren.

11. Detonerende lunteanordning, karakterisert ved at den omfatter: (a) en detonerende hovedlunte, (b) . en detonerende sidelunte, (c) en sprengstoffoverdrager inntil en sidedel av hovedlunten og inneholdende en del av sidelunten, idet overdrageren omfatter et første og et annet skall som begge er lukket i en ende og åpen i den motsatte ende, idet det annet skall er anbrakt med den lukkede ende innerst inne i og coaksialt med det første skall slik at der dannes et rom mellom de lukkede ender av skallene og mellom deres motstående vegger, idet et granulært høyhastighetsdetonerende sprengstoff er' tilstede i rommet mellom sideveggene og de lukkede ender av skallene, og det sprengstoffholdige rom mellom skallene er. forseglet fra atmosfæren, og et hulrom som strekker seg fra den ene ende til den annen av det annet skall og inneholder den nevnte del av detonerende sidelunte, idet sidelunten og/eller hovedlunten er lavenergi-detonerende lunter; (d) anordning for å holde sidelunten- coaksialt i hulrommet i det annet skall på en slik måte at det nevnte granulære sprengstoff omgir en endedel av sidelunten, og (e) anordning for å holde hovedlunten inntil den lukkede ende av.det første skall på tvers av dette skalls akse.

12. Detonerende lunteanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at det granulære sprengstoff omgir minst 3 mm av sidelunten.

13. Detonerende lunteanordning ifølge krav 12, karakterisert ved at enden av sidelunten er anbrakt mot den lukkede ende av det annet skall.

14. Detonerende lunteanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at anordningen for å holde sidelunten i hulrommet i det annet skall er en åpenendet hylse med luntegripeanordning, hvilken hylse står i friksjonsinngrep med den indre vegg av det annet skall og strekker seg fra den åpne ende av det annet skall mot sentret av hulrommet.

15. Detonerende lunteanordning ifølge krav 14, karakterisert ved at det granulære sprengstoff i rommet mellom sideveggene av skallene slutter ved området i det annet skall hvor den indre ende av hylsen er beliggende.

16. Detonerende lunteanordning ifølge krav 14, karakterisert ved at luntegripeanordningen består av én eller flere innadrettede klør formet på den indre ende av hylsen. .

17. Detonerende lunteanordning ifølge krav 11, 12 eller 14, karakterisert ved at det første og annet skall er fremstilt av metall, og en deformerbar pakning er anbrakt mellom skallene begynnende ved deres åpne ender og ragende omtrent til grensen for det granulære sprengstoff i rommet mellom sideveggene av skallene, idet skall og pakning holdes sammen av en ringformig siderille.

18. Detonerende lunteanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at hovedlunten og side-luntene har en kontinuerlig fast kjerne av et deformerbart bundet detonerende sprengstoffpreparat omfattende en krystallinsk høyeksplosiv forbindelse blandet med et bindemiddel, og en beskyttende plasthylse som omgir kjernen.

19. Detonerende lunteanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at anordningen for å holde hovedlunten inntil den lukkede ende av det første skall på tvers av dettes akse, omfatter et rør med to åpne ender og en tverrgående spalte som står i forbindelse med løpet av røret, idet hovedlunten er anbrakt i den nevnte spalte i en inntrukket stilling i røret i det vesentlige loddrett på rørets lengdeakse, og at overdrageren er' tett anbrakt i rørets løp med den lukkede ende av det første skall av overdrageren inntil sidedelen av hovedlunten anbrakt i den nevnte spalte.

20. Detonerende lunteanordning ifølge krav 19, karakterisert ved at røret har låsanordning inntil den tverrgående spalte for å forhindre at hoved- . lunten frigjøres derfra, og. stoppanordning inntil en ende av røret for å forhindre at overdrageren trekkes ut av røret når en kraft utøves på sidelunten.

21. Detonerende lunteanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at hovedlunten er en donor-detonerende lunte, og at sidelunten er en mottager-detonerende lunte.

22. Detonerende lunteanordning ifølge krav 21, karakterisert ved at hovedlunten er en lavenergi-detonerende lunte.

23. Detonerende lunteanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at det granulære sprengstoff er pentaerythritoltetranitrat, cyclotrimethylen-trinitramin og/eller cyclotetramethylentetranitramin.

24. Detonerende lunteanordning ifølge krav 23, karakterisert ved at hovedlunten eller sidelunten er en donor-detonerende lunte med en kjernespreng-. stoffladning på 1 - 3 g/m, og at det granulære sprengstoff, i det minste i sonen nærmest den detonerende lunte, er superfint sprengstoff.

25. Detonerende lunteanordning ifølge krav 24, karakterisert ved at hovedlunten er den donor-detonerende lunte, og at sprengstoffet inntil den lukkede ende av det første skall er superfint PETN.

26. Detonerende lunteanordning ifølge krav 24, karakterisert ved at sidelunten er den donor-detonerende lunte, og at sprengstoffet i rommet mellom sideveggene av skallene er superfint PETN.

27. Detonerende lunteanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at hovedlunten eller sidelunten er en donor-detonerende lunte med en kjernespreng-stoffladning under 1 g/m, og det granulære sprengstoff i sonen nærmest donorlunten er blyazid.

28. Detonerende lunteanordning ifølge krav 27, karakterisert ved at hovedlunten er den donor-detonerende lunte, og at blyazidet er inntil den lukkede ende av det første skall.

29. Detonerende lunteanordning ifølge krav 27, karakterisert ved at sidelunten er den donor-detonerende lunte, og at blyazidet er i rommet mellom sideveggene av skallene.

30. Detonerende lunteanordning ifølge krav 23, karakterisert ved at hovedlunten eller side- • lunten er en donor-detonerende lunte med en kjernespreng-stoffladning på minst 3 g/m, og at det granulære sprengstoff er PETN av fenghettekvalitet.