NO783115L - Skipskran. - Google Patents

Description

Skipskran.

Oppfinnelsen vedrører en skipskran, særlig for lasting og lossing av kontainere, og med en om en loddrett akse svingbar utligger.

Det er kjent losse- og lastebroer, særlig for skip, og for flytting av kontainere, hvilke broer innbefatter en portal -med en omtrent horisontal portaltverrbærer mellom to omtrent loddrette sidebærere.. Sidebærerne er forsynt med løpehjul. En løpekatt er plassert på portaltverrbæreren, med tilhørende krantau, tautromler og drivinnretninger for disse og for bevegelse av løpekatten. Blant disse utførelser er det kjent en utførelse hvor broen har to sideveis armer som er svingbart anordnet på portaltverrbæreren. I innklappet stilling ligger de parallelt med tverr-bæreren og er låst sammén med denne. I utsvinget stilling danner armene en sideforlengelse av portaltverrbæreren og en forlengelse av løpekattens kjørebane. En ulempe er den kraftige utførelsen som innretningen må ha, fordi de svingbare armer må kunne bære løpekatten med tilhørende utstyr og lasten.

Det er også kjent en innretning hvor løpekatten bærer minst en om en loddrett akse svingbar utligger, med krantauene anordnet ved den frie ende. Ved en slik utførelse bortfaller sidearmene for forlengelse av portaltverrbæreren. Ved ut-liggerens frie ende er en løftetravers bevegelig anordnet, og krantauene går ut ifra denne. Løftetraversen kan være svingbart opplagret i utliggeren om en loddrett akse ved hjelp av dreie-krans med kuler. Ved en annen utførelsesform er løftetraversen bevegelig tilknyttet utliggeren ved hjelp av et universalledd. Løftetraversen er forbundet med en dreiedrivanordning i utligger-ens frie ende. I de fra løftetraversen nedhengende krantau henger det ved den kjente losse- og lastebro et spredeåk med vrilåser beregnet for sammenkopling med en kontainer. I grunnriss har løfte- traversen form henholdsvis samme omkrets som spredeåket. Løpe-katten kan forøvrig bære to om en respektiv loddrett akse svingbare utliggere. Ved den kjente innretning er dessuten hytten for betjeningspersoneller anordnet på en utligger over portaltverrbæreren. Denne kjente utførelse krever et forholdsmessig bredt skinnespor på portaltverrbæreren foråt man skal kunne overføre kreftene fra løpekatten henholdsvis dens kjøremaskineri til portaltverrbæreren. Dette betinger en forholdsmessig stor bredde for portaltverrbæreren. Dessuten må portaltverrbæreren være slik utformet at den på alle mulige steder kan overføre krefter fra løpekatten til portaltverrbærerens kjøreskinner.

Portaltverrbæreren og dens kjøreskinner må derfor dimensjoneres kraftig. Dessuten må portaltverrbæreren kjøres ved enhver lossing og lasting når utliggeren svinger. Dette krever .ikke bare spesiell trening av betjeningen, men også oppmerksom-■ het fra annet skipspersonell. De krefter som virker er dessuten forholdsmessig store (DT-OS 23 12 99).

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en skipskran av den innledningsvis nevnte type, hvilken skipskran har en mest mulig enkel oppbygging med unngåelse av kjøreskinner samt på disse kjørbare komponenter og kjøreunderstell o.s.v., slik at man derved frigir plass for andre formål. Dessuten skal skipskranen ta liten plass, ha en lett oppbygging og være lett å betjene. Oppfinnelsen består ved den innledningsvis beskrevne skipskran i at det er anordnet to utliggere som hver består av en innerarm og en ytterarm, idet innerarmene er festet svingbart til en på skipet fast anordnet bæresøyle, slik at de kan svinge om en felles vertikal akse. Denne nye konstruksjonsutførelse krever bare plass for en eneste bæresøyle på skipsdekket, og plassbehovet for en slik bæresøyle er lite. Skal flere skips-kraner anordnes etterhverandre så benytter man ifølge oppfinnelsen i stedet for en kjørbar portal en stasjonært på dekket anordnet bæresøyle. Bæresøylen krever ikke bare liten plass, men er fremfor alt lett å bygge opp. De av bæresøylen opptatte krefter overføres alltid bare på et og samme sted til skipsskroget. Ved anordningen av to utliggere, som hver består av en innerarm og en ytterarm, får man den ytterligere fordel at en ytterligere bæresøyle bortfaller, slik at man derved også sparer plass. For å få en så lett oppbygning som mulig, kan ifølge oppfinnelsen de to innerarmer fordelaktig være opplagret ved hjelp av en firebaners vippesikker kule- henholdsvis rulledreieforbindelse hvis midtring er fast forbundet med bæresøylen. Derved forenkles opplag-ringen av de to utliggere. Det er imidlertid også mulig å benytte andre opplagringer for utliggerne på den felles bæresøyle. For å lette driften av den nye kran, når denne skal arbeide i såkalt dobbeltdrift, kan drivverkene til innerarmene og ytterarmene være slik sammenkoplet at begge utliggere ved dobbeltdrift har lasteangrepspunkter som ligger i like avstander fra bæresøylens svingeakse. For å lette observasjonen av lasten under arbeidet med kranen kan førerhuset anordnes på den respektive underside

av ytterarmene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvis-ning til tegningene som viser et utførelseseksempel av oppfinnelsen. Fig. 1 viser et tverrsnitt av den øvre del av et skipsskrog med en skipskran ifølge oppfinnelsen i oppriss,

Fig. 2 viser et grunnriss av fig. 1,

Fig. 3 og 4 viser henholdsvis et oppriss og grunnriss av utliggerne i fig. 1 og 2 ved dobbeltdrift og vist i ulike arbeidsstillinger, Fig. 5 viser et delutsnitt av det i fig. 1 med . sirkelen K viste område.

En bæresøyle 42 er fast forbundet med et skipsskrog 41, i skipets senterlinje. På bæresøylens øvre ende 4 3 som rager oppover den på skipsdekket 44 viste kontainerstabel 45, er det opplagret to utliggerpar 50, 51. Utliggeren 50 består av innerarmen 50a og ytterarmen 50b, og utliggeren 51 består av innerarmen 51a og ytterarmen 51b. Innerarmene 50a, 51a er opplagret i bære-søylens 42 avslutningsplate 46 ved hjelp av en vippesikker kule-eller rulledreieforbindelse 52 som er i stand til å oppta hori-sontale og vertikale krefter. Øverst på bæresøylen er det anordnet en midtring 53 i dreieforbindelsen, med en tilhørende tannkrans 54. På innsiden av midtringen 53 er en innerring 55 anordnet. Mot denne innerring avstøtter innerarmen 50 av seg. Innerarmen 50a kan svinges om bæresøylens 52 vertikale akse ved hjelp av svinge-drivverket 56, hvis drev 57 har inngrep i tannkransen 54. Kule-dreieforbindelsens 52 ytterring 58 er forbundet med en sirkel-ringbærer 59 som går rundt bæresøylen 42 og bærer innerarmen 51a. Innerarmen 51a har i prinsippet samme utforming som innerarmen 50a. Innerarmen 51a kan svinges om den vertikale akse 4 7 ved hjelp av svingedriwerket 60, hvis drev 61 har inngrep med tannkransen 54. Innerarmene 50a, 51a bærer hver sin ytterarm 50b, 51b. Forbindelsen mellom innerarm og ytterarm dannes av en respektiv vippesikker kule- eller rulledreieforbindelse som muliggjør en svinging om de viste vertikale akser 48 og 49.

Som svingedriwerk benyttes i ytterarmene 50b, 51b anordnede, ikke nærmere viste drivverk. Ytterarmen 51b er løftet i forhold til sin innerarm 51a, slik at de to utliggernes 50, 51 lastangrepspunkter 63 og 64 blir liggende i samme høyde. I fig. 2 er det skjematisk for begge utliggere 50, 51 med stip-lede linjer vist to arbeidsstillinger som viser hvordan begge utliggere praktisk talt uforstyrret av hverandre kan innstilles i en vilkårlig stilling med hensyn til sine lastangrepspunkter. Man kan forøvrig også utforme utliggerne 50, 51 slik, f.eks. ved knekkede utforminger eller liknende, at de kan svinge helt rundt sirkelen uavhengig av hverandre. Fig. 3 og 4 viser de to utliggere 50, 51 anvendt i dobbeltdrift, d.v.s. at deres lastkroker 65, 66.angriper samme lasttravers 67, slik at man får den dobbelte nyttelast. De fremre endene til ytterarmene 50b, 51b er sammenkoplet med hverandre ved hjelp av en mekanisk kopling 68. Ved en felles svinging av utliggerne 50, 51 er svingedriwerkene til innerarmene 50a og 51a og svingedriwerkene til ytterarmene 50b, 51b koplet slik sammen at lastangrepspunktene 63, 64 ved dobbelt-drif t ligger i samme avstander fra svingeaksen 47. Derved oppnår man en optimal tauføring. På ytterarmene 50b, 51b er det anordnet førerhus 69, 70 som muliggjør en gunstig observasjon av arbeidet.

Claims (5)

1. Skipskran, særlig for lossing og lasting av kon-^ tainere, og med en om en loddrett akse svingbar utligger, karakterisert ved at det er anordnet to utliggere (50, 51) som hver består av en innerarm (50a, 51a) og.en ytterarm (50b, 51b), idet innerarmene (50a, 51a) er festet svingbart om en felles vertikal akse (47) til en i skipet (41) fast anordnet bæresøyle (42).

2. Skipskran ifølge krav 1, karakterisert ved at de to innerarmer (50a, 51a) er opplagret ved hjelp av en firebaners vippesikker kule- henholdsvis rulledreieforbindelse (52) hvis midtring (53) er fast forbundet med bæresøylen (42).

3. Skipskran ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at innerarmenes (50a, 51a) svingedrivverk og ytterarmenes (50b, 51b) svingedrivverk er slik sammenkoplet at ved dobbeltdrift av begge utliggere (50,51) vil deres lastangrepspunkter (63,64) ligge i samme avstander fra bæresøylens(42) svingeakse (47).

4. Skipskran ifølge krav 1-3, karakterisert ved at førerhuset (69,70) er anordnet på undersiden av den respektive ytterarm (50b, 51b).

5. Skipskran ifølge krav 1-4, karakterisert ved at ytterarmene (50b, 51b) er forbundet med hverandre ved hjelp av en mekanisk kopling (68).