NO782970L - Stikk-kontakt for lyslederfibre. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en stikk-kontakt for lyslederfibre og med et forbindelselegeme som opptar lyslederfibrene samt to føringsstykker for sammenkobling av ytterender av vedkommende lyslederfibre ved innbyrdes anlegg av motstående endeflater, hvorved lyslederfibrenes ender ligger plant i flukt med de tilordnede endeflater på føringsstykkene. En stikk-kontakt av denne art er beskrevet i tysk patentansøkning nr. P 27 11 670.7.

Den foreslåtte stikk-kontakttype i dette skrift er imidlertid uhensiktsmessig idet føringsstykkene består av kapilarer og er meget utsatt for brudd, således at håndteringen av stikk-kontakter av denne art vanskeliggjøres. Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å forbedre en stikk-kontakt av ovenfor angitt art på sådan måte at stikk-kontaktelementene i høyere grad tåler mekaniske påkjenninger og dessuten kan frem-stilles med en høy grad av nøyaktighet.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette ved at føringsstykkene utgøres av minst en urlagersten på aluminiumoksydbasis, fortrinnsvis av rubinmaterial.

Anvendelse av utlagerstener av rubiner medfører den fordel at sådanneStener, fremstilt med høy presisjonsgrad, allerede foreligger på markedet, samtidig som de på grunn av sine material-egenskaper egner seg særlig godt for det foreliggende formål.

SådanneStener har nemlig en meget glatt overflate, således

at lyslederfibrene lett kan innføres. Da materialhårdheten for urlagerstener omtrent tilsvarer lyslederfibrenes hå-rdhet, kan det heller ikke oppstå skader for eksempel ved oppskraping av føringskanalen i urlagerstenen. Da stenene har meget glatte endeflater oppnås også et meget godt gjensidig anlegg av innbyrdes motstående endeflater, således at også koblingstapene i stikk-kontakten kan holdes på lavt nivå.

Ved praktisk utførelse av oppfinnelsen kan det være fordelaktig at føringsstykkene nær består av to urlagerstener, hvis overflate har en viss krumning i lengderetningen med krumningsradius til-svarende radius i en sirkel med sentrum på vedkommende urlager-" stens lengdeakse, idet de to stener er innbyrdes forbundet ved hjelp av en hulsylindrisk hylse, hvis ytterdiameter er mindre enn urlagerstenenes diameter. Ved denne utførelse av førings-stykkene i henhold til oppfinnelsen oppnås på den ene side en nøyaktig føring av lyslederfibrene inne i føringsstykket, mens det på den annen side sikres at føringsstykkene lett kan. innføres i forbindelselegemet, uten at det opptrer forkantning av førings-stykkene. Dette forhindres da særlig av den krumme eller kuleflateliknende utførelse av urlagerstenenes overflate i henhold til oppfinnelsen. Ved denne utførelse sentreres hele tiden føringskanalen, og etter innføring av den bakre urlagersten oppnås automatisk en innstilling av føringsstykkene i flukt med hverandre. For ved denne utførelse å oppnå en sikker innføring av lyslederfibrene i den forreste urlagersten,

er det hensiktsmessig at diameteren av den sentrale hulkanal i hylsen er mindre enn diameteren av innløpsåpningen for en konisk utvidelse av føringskanalen gjennom den forreste urlagersten. På denne måte hindres en forkantning av lyslederfibrene ved innløpsåpningen i den forreste urlagersten, idet lyslederfibrene ved hjelp av den koniske innløpsåpning sikkert føres inn i den sentrale kanal. Hylsen som forbinder de to føringsstykker består fortrinnsvis av samme material som vedkommende urlagerstener. Hylsen kan da forI eksempel forbindes med stenene ved sammenklebning.

For å unngå en sammensetning av oppfinnelsens stikk-kontakt

av flere enkeltdeler, samt for å oppnå en enklere fremstilling ved bedre pasningsnøyaktighet, kan det i henhold til oppfinnelsen være særlig fordelaktig at føringslengden av føringsstykkene,

som består av rubinmaterial, er større enn stykkenes diameter. Ved en sådan utførelse kan den annen føringssten og for-bindelsehylse utelates, samtidig som det likevel sikres tilstrekkelig føring av lyslederfibrene i føringsstykket samt også ' en tilstrekkelig føring av selve føringsstykket. Herunder opp-viser føringsstykkene et skiveformet avsnitt med en sentral kanal for lyslederfibrene med fjernet yttermantel, samt et til-støtende hulsylindrisk avsnitt med en konisk overgang mellom kanalen og hulsylinderens indre utboring.

Forbindelselegemet kan liksom føringsstykkene med fordel bestå

av et material på basis av aluminiumoksyd, særlig av rubin-material.

Ved den tidligere kjente stikk-kontakt i henhold til nevnte

tyske patentskrift ble det foreslått en fremgangsmåte for preparering av lyslederfibrenes endeflater i føringsstykkene, hvorved lyslederfibrene ble ført så langt frem at de raget ut fra føringsstykkets endeflate og fastklebet i dennes stilling, hvoretter den utragende ende av de lysledende fibre ble delvis avklemt langs sin omkrets og til slutt i trukket av under aksial strekkpåkjenning. Det har imidlertid nå vist seg at denne fremgangsmåte kan forenkles ved at innklemningen eller bruddanvisningen frembringes ved at en knivegg føres langs endeflatene av føringsstykkene. Ved en sådan føring av kniveggen langs føringsstykkenes endeflater oppnås en avtrekning av lyslederfibrene i plan flukt med endeflaten, samtidig som det sikres en enkel håndtering under utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte på et hvilket som helst monteringssted.

Op<p>finnelsen vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av ut-førelseeksempler og under hensvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et snitt gjennom et forbindelselegeme samt førings-stykker utformet i henhold til oppfinnelsen, og

Fig. 2 viser et snitt gjennom en ytterligere utførelseform

av føringsstykker i henhold til oppfinnelsen.

Som det vil fremgå av fig. 1, skyves de lyslederfibre 1 og 2

som skal forbindes, gjennom hvert sitt føringsstykke 3 og 4 med utvidet innstikningsåpning 5, 6. Hver av føringsstykkene 3, 4' består av to urlagerstener 7, 8, som er innbyrdes forbundet ved hjelp av en hylse 9. Ved denne forbindelse klebes hylsen 9 fortrinnsvis til urlagerstener 7, 8. Urlagerstene 7, 8 består av et material på aluminiumoksydbasis, fortrinnsvis av rubiner,

som vanligvis anvendes for fremstilling av lagerstener for urverk. Også hylsen 9 kan med fordel utgjøres av dette konstruksjonsmaterial. Føringsstykkene 3, 4 er innført i et hylseliknende forbindelselegeme 10. Også dette forbindelse-

legeme 10 kan være fremstilt av rubinmaterial. Lysleder-

fibrene 1, 2 tres gjennom hvert sitt føringsstykke og fastklebes ved sin ene ende i den forreste urlagersten 7, på sådan måte at lyslederfibrene rager noe ut fra endeflaten av denne forreste lagersten. Anordning av lyslederfibrene 1, 2 i plan flukt med vedkommende endeflate av den forreste utlagersten 7.oppnås på den måte at en knivegg føres langs urlagerstenens endeflate, således at det lages en bruddanvisning langs lyslederfibrenes omkrets ved hjelp av denne egg. Deretter kan bruddavtrekning av lyslederfibrene frembringes ved aksial trekkpåkjenning, hvorved det oppnås bruddflate i flukt med vedkommende endeflate av urlagerstenen 7.

Dimensjonene av de anvendte urlagerstener 7, 8 er av størrelse-orden: tykkelse 1 mm, diameter 4 mm, mens forbindelsehylsen 9

har omtrent følgende dimensjoner: lengde 4 mm, diameter 3 mm. Lengden av forbindelselegemet 10 kan være ca. 11 mm. Som det videre fremgår av fig. 1, har urlagerstenene 7, 8 kuleformet ytterflate, hvorved krumningsradien av den krumme overflate er lik radius i en sirkel om midtpunktet i lagerstenens tverrsnitts-flate. Videre er diameteren av hylsen 9 mindre enn lagerstenenes diameter. Herved hindres forkantning av føringsstykkene ved inn-

føring av disse i forbindelselegemet, samtidig som det oppnås en innbyrdes oppretning på linje av de to føringsstykker i forbindelselegemet 10. Den hulsylinderformede kanal 11 i forbindelsehylsen 9 har mindre indre, diameter enn innløps-åpningen 12 for en konisk innløpskanal 13 i urlagerstenene 7.

Den koniske utvidelse 13 i stenene 7 løper ut i en sentral

kanal 14, som også finnes i urlagerstenene 8. Også de sistenevnte lagerstener 8 er forsynt med konisk utvidende inn-løpskanaler. I fig. 1 er bare stikk-kontaktens prinsippielle oppbygning vist og ikke den spesielle konstruktive utforming av stikk-kontakten som helhet, som for øvrig kan være utført som angitt i tidligere nevnte tyske patentansøkning. Herunder kan det ene føringsstykke 3 være fast innklebet i forbindelselegemet 10, således at bare det .annet føringsstykke 4 kan anvendes som bevegelig kontaktplugg, idet dette i innstukket stilling hensiktsmessig .står under et aksialt trykk, for å oppnå sikrere kontaktdannelse ved urlagerstenenes endeflater.

I fig. 2 er det skjematisk vist en ytterligere utførelse av oppfinnelsens stikk-kontakt, hvorved bare de vesentligste bestanddeler av stikk-kontakten er vist, nemlig føringsstykkene 15 og forbindelsestykket 16. I henhold til dette utførelse-eksempel har føringsstykkene 15 en føringslengde som er større enn stykkenes diameter. I tillegg er hvert føringsstykke oppdelt i to avsnitt, nemlig i et første skiveformet avsnitt 15a og et tilsluttet hulsylindrisk avsnitt 15b.. Føringsstykkene 15 utgjøres hensiktsmessig av et konstruksjonsmaterial på aluminiumoksydbasis, fortrinnsvis et rubinmaterial. Føringslegemenes diameter kan beløpe seg til ca. 3 mm og deres samlede lengde kan være 5 mm, idet lengden av det skiveformede avsnitt 15a er ca.

1 mm. Derved har den sentrale føringskanal 17 i det skiveformede avsnitt 15a omtrent samme lengdeutstrekning, således at det oppnås en god føring av de lyslederfibre 18, 19 som skal innklebes i hvert sitt føringsstykke 15. ' Ved at føringsstykkene har større lengde enn diameter sikres samtidig en god føring av føringsstykkene i forbindelselegemet 16. Denne utførelse av forbindelselegemet 16 og føringsstykkene 15, som hensiktsmessig består av samme material, gjør det mulig å fremstille op<p>finnelsens stikk-,kontakt meget kompakt og av få enkeltdeler. Videre har en sådan stikk-kontakt i henhold til oppfinnelsen alle de for-deler som betinges av det valgte konstruksjonsmaterial, fremfor tidligere kjente stikk-kontakter av foreliggende art.

Claims (8)

1. Stikk-kontakt for lyslederfibre og med et forbindelselegeme som opptar lyslederfibrene, samt to fø ringsstykker for sammenkobling av ytterender av vedkommende lyslederfibre ved innbyrdes anlegg av motstående endeflater, hvorved lyslederfibrenes ender ligger plant i flukt med de tilordnede endeflater på føringsstykkene, karakterisert ved at føringsstykkene (7, 8, 15,

16) utgjøres av minst en urlagersten på aluminiumoksydbasis, fortrinnsvis av rubinmaterxal.

2. Stikk-kontakt som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert fø ringsstykke om-fatter to urlagerstener (7, 8), hvis overflate er krummet i lengderetningen med en krumningsradius lik radius for en sirkel med sentrum på vedkommende utlagerstens lengdeakse, idet urlagerstenene er innbyrdes forbundet ved hjelp av en hulsylindrisk hylse (9) hvis diameter er mindre enn diameteren av urlagerstenene (7,8).

3. Stikk-kontakt som angitt i krav 2, karakterisert ved at diameteren av hylsens sentrale hulkanal (11) er mindre enn diameteren av innløps-åpningen (12) for en konisk utvidelse (13) av urlagerstenenes indre fø ringskanal (14).

4. Stikk-kontakt som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at hylsen (9) er utført i samme material som urlagerstenene (7, 8).

5. Stikkontakt som angitt i krav 1, karakterisert ved at fø ringslengden av førings- stykket (15) i forbindelselegemet (16) er større enn førings-stykkets diameter.

6. Stikk-kontakt som angitt i krav 5, karakterisert ved at føringsstykket (15) ut-gjøres av et skiveformet avsnitt (15a) med en sentral førings-kanal (17) for lyslederfibre med fjærnet yttermantel, samt et i et stykke tilsluttet hulsylindrisk avsnitt (15b) med en konisk overgang (20) mellom kanalen (17) og utboringen (21) i det hulsylindriske avsnitt.

7. Stikk-kontakt som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at forbindelselegemet (10, 16) består av et material på aluminiumoksydbasis, fortrinnsvis et rubin-material.

8. Fremgangsmåte for endeflateforming av lyslederfibrene i føringsstykkene ved en stikk-kontakt i henhold til krav 1-6, hvorunder lyslederfibrene er ført med et visst utragende avsnitt gjennom føringsstykkene og derpå fastklebes og den utragende fiberende forsynes med en bruddanvisning og tilslutt trekkes av under aksial trekkpåkjenning; karakterisert ved at bruddanvisningen utføres ved hjelp av en knivegg som føres langs vedkommende føringsstykkes endeflate.