NO781446L - Verktoey for loesgjoering av hardt fastsittende gjenstander - Google Patents

Description

Verktøy for lø.s gjøring av hardt fastsittende _gd enstander.

F creliggende oppfinnelse angår et verktøy for å trekke løs hardt fastsittende gjenstander fra et legeme ved at en trekkraft påføres i en bakre ende av verktøyet, som ved hjelp av en gripeinnretning eller tilsvarende organ i verktøyets fremre ende er koplet til den gjenstand som skal løsnes. Mer bestemt angår oppfinnelsen et verktøy som omfatter et par trekkleddarmer som er forbundet med hverandre i verktøyets bakre ende og et par ben som i sine bakre ender er leddforbundet med trekkleddarmenes fremre ender.

Verktøyet ifølge oppfinnelsen kan benyttes innen flere områ er der man ha'r; problemer med å trekke løs hardt fastsittende gjenstander fra legemet. Gjenstanden kan f.eks. utgjøres av et stålstøp som sitter fast i en kokille, eller f.eks. en stubbe som sitter fast i bakken.

Løsgjøring av støp fra en kokille, såkalt stripping, utføres vanligvis ved at støpet med stor kraft støtes ut av kokillen eller ved at det presses ut ved hjelp av kraftig hydraulisk verktøy. En ulempe med den første metoden er at man kan skade kokillen eller annet utstyr. Metoden er heller ikke miljøvennlig. Den sistnevnte metoden krever kostbart verktøy. Det er også blitt foreslått å dra ut støpet fra kokillen.ved hjelp av mekanisk verktøy. Et slikt verktøy er f.eks. vist i tysk patent nr. 623 3^9- Noen kraftutvikling i trekkretningen kan det likevel ikke oppnås med dette verktøy, som derfor er helt avhengig av kraften i den løftekran eller tilsvarende utstyr av hvilket verktøyet håndteres. Denne kraft er imidlertid ofte utilstrekkelig for strippingen, hvorfor denne tidligere konstruksjon ikke har fått noen alminnelig utnyttelse. Verktøyet for håndtering av/ støt omfatter et par trekkleddarmer som er forbundet med hverandre ved et ledd i trekkledda'rmenes bakre ende, og et par ben som i sine nedre ender er leddforbundet med trekkleddarmenes fremre ender, er godt kjent fra f.eks. britisk patent nr. 1.386.086 og 1.1J20.980, samt fra DOS 2.107.896. Heller ikke i disse tilfeller oppnås imidlertid noen kraftutvikling ved hjelp av verktøyet i trekk- eller løfteretningen,hvorfor og,-så disse verktøy er utilstrekkelig far: løsgjøring av gjenstander som sitter hårdere fast enn det som tilsvares av den trekk- eller løf tekraf t s"om utøves på verktøyet.

For opptrekking av stubber, som er et annet viktig bruksområde for verktøyet ifølge oppfinnelsen, benyttes vanligvis meget tunge og kostbare maskinkombinasjoner som monter-es på gravemaskiner. Andre kjente konstruksjoner bygger på. hydraulisk, kraftutvikling som stiller store krav på maskinens hydrauliske kraftressurser

En første hensikt med oppfinnelsen er å fremskaffe et forholdsvis lett verktøy ved hvis hjelp en trekkraft mekanisk kan forsterkes kraftig i trekkretning i den kritiske initialfasen da en fastsettende gjenstand skal løsnes fra et legeme, som f.eks. et støp fra en kokille eller en stubbe ut av bakken.

I det tilfellet verktøyet utgjøres av et stubbe-bryteraggregat, er en andcre hensikt med oppfinnelsen at man som basismaskin skal kun benytte en vanlig skogstraktor, med de fordeler dette innebærer i utnyttelsesgrad for maskinen. Den forholdsvis lave anskaffelseskostnaden gjør det også mulig for mindre ,-og middels store skogeiere å anskaffe egne stubbebryteraggregater. Til tross for aggregatets lett-het og lave krav på kraftressurser har det imidlertid en høy kapasitet på grunn av sin optimale mulighet for å ivareta de kraftressurser som finnes også i en vanlig skogstraktor. Disse og andre fordeler kan oppnås ved oppfinnelsen, som erkarakterisert vedde trekk som er angitt i etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser et par foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen.

Fig. 1 er et perspektivriss av et verktøy ifølge første utførelsesform for oppfinnelsen anordnet for å

trekke løs et støp fra en kokille, såkalt stripping,

fig. 2 viser hvorledes støpet nettopp har løsnet

ved hjelp av verktøyet,

fig. 3 er et sideriss av en andre utførelsesform for oppfinnelsen, et stubbebrytingsapparat, anordnet for å trekke løs stubber fra marken.

Fig. H viser samme riss av samme verktøy med den fremre delen av en ramme bortskåret for å vise de innenfor rammen beliggende delene av verktøyet.

I fig. 5 er det i samme verktøyet også bortskåret de to fremre, i verktøyet inngående trekkarmene resp. benene, samt at verktøyets ben er fjernet for at verktøyets sentrale deler skal fremgå.

Fig. 6 utgjør et sentralt langsgående vertikalsnitt gjennom verktøyet, og

fig. 7 utgjør et vertikalt snitt gjennom en i verk-tøyet inngående lås, vist i noe større målestokk,

I fig. 1-2 betegnes gjenstanden som skal trekkes løs - stålstøp - med betegnelsen 1 og det legemet - en kokille i hvilket stålstøpet sitter fast med tallet 2. Ved støpingen er isolert materiale, en såkalt synkeboks blitt anordnet langs veggene øverst i kokillen. Ved herdingen for støpet en smalere topp enn resten av støpet, et såkalt synkehode 3, og i rommet mellom kokillens vegg og synkehodet blir det igjen en spalte H som inneholder rester av synkeboksens isolerende materiale.

Verktøyet ifølge oppfinnelsen er generelt betegnet med 5» Verktøyet 5 oppviser i sin øvre, eller bakre del 2

to par leddarmer 6,6' og 7,7'. I den nedre, eller fremre delen oppviser verktøyet 4, likeledes parvis anordnede, ben 8,8' resp. 939'- Leddarmene 6 og 6' resp. 7 og 7' er parallelle, og det samme er benene 8 og 8' resp. 9 og 9'. Leddarmsparet 6,6' er farbundet med leddarmsparet 7,7' ved hjelp av et ledd 10 og med benparet 8,8' ved et ledd 11. På samme måte er leddarmene 7*-j7 ' forbundet med benenes 9,9' bakre'ender over et ledd 12. Leddene 10,11 og 12 utgjør samtidig <ddstanseelementer mellom på den'ene siden leddarmene 6 og 7 og; benene 8 og 9, og på den annen side mellom respektive ledda*rmer 6' og 7' og 8' og 9'. Omkring leddet 10 er idet anordnet en løfte-krok 13.

I verktøyets 5 fremre del er det anordnet et par føtter 14 og 15 på to korte ben- 16 og 17. Benene 16 og 17

er igjennom ledd 18 resp. 19 forbundet med de fremre endene 20, 10' og 21,21' resp. ben 9,9' og 8,8'.

Mellom benene 8 og 9 og mellom benene 8' og 9' er

det anordnet et par,parallelle tverrgående leddarmer 22 resp. 22' over ledd 23 og 24. Gjennom sentrum av de tverrgående leddacrmene som er vinkelrett mot verktøyets akse, strekker det seg et ledd 25. I dette ledd 25 er den bakre enden av en gripeinnretning 26 festet, som er av samme selvgripende art som en vanlig tømmersaks og beneves i det følgende for en gripe-saks. Den saksearm som er forbundet med de tverrgående leddarmene 22, 22' over leddet 25 er betegnet 27 og oppviser en høyre gripeklo 28. Gripesaksens 26 andre saksearm 30 er forbundet med saksearmen 27 over et ledd 30 og oppviser en venstre gripeklo 29. For å kunne låsesaksen 26 i dens åpne. stilling, hvilket er vist i fig. 1, er det anordnet en lås. Denne låsen består av en vippe 32 med en høyrevinge og en venstrevinge 34 samt mellom dem en rygg 35- På undersiden av vippen 32 er det en hake 36. I den stilling som vist i fig. 1 griper haken 36 fast i en ikke vist bøyle på oversiden av saksarmen 30, slik at gripesaksen 26 låses fast i sin åpne stilling. Vippen 32 kan vippes omkring leddet 25 ved hjelp av-en vippearm 37. Vippearmen 37 er over et ledd 38 forbundet med en stang 39 som kan forskyves i en hylse 40. Hylsen 40

er montert i en ramme 4l.

Den viste og beskrevne anordningen fungerer på følg-ende måte: Utgangsstillingen antas å være den som er vist i fig. 1 med gripesaksen 26 åpen og saksarmene 27 og 30 fastlåst av låsen 32. Gripeklørne 28 og 29 er ført ned i spalten' 4 mellom støpets 1 synkehode 3 og kokillens 2 øvre kant. Ved deretter å senke ned verktøyet 5 ytterligere et stykke, komprimeres dette ytterlii—<g>e<re>noe, hvorved stangen 39 og vippearmen 37'går nedover og- svinger over låsen slik at gripesaksen 26 frigjøres. Klørne 28 og 29 kan nå gripe fast om støphodet 3 når verktøyet 5 løftes opp. Føttene 14 og 15 tar fatt mot kokillen samtidig som trekkraften i kroken 13 over trekkleddarmene 6, 6' og 7,7' overføres som momenter på benees 8,8' og 939' øvre ender over leddene 11 og 12. Dette moment forsterkes ifølge hevarmsloven i leddene 23 og 24 ved at avstanden mellom leddene 12 og 23 resp. mellom 11 og 24 er vesentlig større enn mellom leddene 23 ogl8 resp, mellom 25 og 19. Momentene på leddene 24 og 23 overføres som en oppoverrettet løftekraft på den tverrgående leddarmen 22. Leddarmen 22 bærer gripesaksen 26 hvorved den samlede kraftutvikling i systemet resulterer i stor kraftutvikling mellom benenes 8,8' og 9,9' nedre ende resp. mellom føttene 14 og 15 og gripesaksen. 26, som derved greier å løsne støpet 1 fra kokillen 2 (fig. 2). Når støpet er løsnet, fig. 2, fortsetter man å løfte verktøyet 5. Det behøves ikke større kraft enn det som kreves for å overstige støpets egen tyngdekraft. Føttene 14 og 15 kommer da til å miste kontakt med kokillen, mens støpet 1 løftes opp fra kokillen ved hjelp av verktøyet

5 med gripesaksen 26.

På fig. 3_6 er en i bakken 48 fastsittende stubbe betegnet med 49. Verktøyet ifølge denne andre utførelsesform av oppfinnelsen - et stubbebryterapparat - er generelt betegnet med 50. Verktøyet 50 er forsynt med et understell 51 i form av en horisontal ramme med to parallelle langsider 52,52' og to parallelle kortsider 53a og 53b. Dessuten er det anordnet fire tverrbjelker 53c, 53d, 53e og 53f mellom de to langsidene 52 og 52'. Understellets 51 lengde, og dermed verktøyets utstrekning i lengderetning er omtrent ti ganger større enn bredden. Midtpartiene på understellets 51 langsgående sidebjelker 52,52' danner hver-en vesentlig halv-sirkelformet pukkel 54 resp. 54', hvis lengde tilsvarer omtrent en tredjedel av verktøyets totale lengde. Hensikten med puklene 54,54' er å øke verktøyets 50 frie høyde over bakken 48 i området for stubben 49, hvilket er vesentlig når verktøyet ekspanderes, idet understellet 51 ellers ville bli begrensende for stubbens 4<*>9 opptrekking mot verktøyet. Ved overgangene mellom sidebjeikenes 52,52' rette partier og puklene 54,54' oppviser hver bjelke 52,52' et par føringer 55a og 55b i form av gjennomgående spor (føringene i bjelken 52' er skj ult) .

På samme måte'som det tidligere beskrevne stippe-verktøyet oppviser stubbebryteren innretningen 50 to par: leddarmer 56,56' og 57,57' i sin øvre (bakre) del og fire, likeledes parvis anordnede, ben 58 og 58' resp. 59 og 59' i. sin nedre (fremre) del. Leddarmsparet 56,56' er forbundet med leddarmsparet 57,57' over et ledd 60 og med benene 58, 58' over et ledd 61. På samme måte er det .siste par leddarmer 57,57' forbundet med benenes 59,59' bakre ender over et ledd 62. Med tallet 63 betegnes en tilkopling til lastearmen på en skogstraktor, nærmere bestemt til lastearmens rr:otor. Hver av benenes 58,59>58' og 59' fremre, nedre ender avsluttes med en akseltapp, såsom akseltappene 68 og 69 på benene 59 resp. 58 og akseltappene 58' og 59' på benene 59' resp, 58'. Akseltappene strekker seg gjennom respektive føringer i sidebjeikene 52,52', såsom gjennom føringene 55a resp. 55b og holdes tilbake i føringene ved hjelp av trinser 70,71 på bjelkenes 52, 52' utside.

Til innretning er det anordnet et par føtter 64 og 65 på ben 66 resp. 67. Benene 66 og 67 kan forlenges eller forkortes ved at deres øvre partier 66a resp, 67a, som består av kassebjelker med kvadratisk tverrsnitt, kan forskyves teleskopaktig under innvirkning av en hydraulisk-sylinder 66b'resp. 6 7b.

I fig. 3-6 vises benene 66 og 67 helt sammenført til sin minimale lengde. Føttene 64 og 65 kan stilles inn automatisk etter bakkens 48 helning ved hjelp av ledd 64a og 64b resp. 65a og 65b. Benene 66" og 67 er forbundet med verktøyets understell 51}idet den ytre av benenes teleskopaktig anordnede kassebjelken 66a er fastsveiset mellom under-, stellets langsider 52,52', kortsiden 53a og tverrbjelken 53c, Det andre benet 67 er fiksert til understellet 51 på samme måte. Derved dannes en -direkte forbindelse mellom benenes 58 og 59 fremre ender og benene 64,65 som er anordnet for å støtte seg mot bakken 48 ved stubbens løstrekking.

Mellom benene 58 og 59 er det anordnet en tverrgående leddarmr 72 over ledd 73 og 74 som er plassert slik at benenes 58,59 bakre deler, dvs. avstanden fra leddene 74 og, 73

til det bakre leddet 6l resp. 62 blir flere ganger lengre enn benenes fremre deler, dvs. avstanden til akseltappene 69 resp.68 . Den tverrgående leddarmens 72 form fremgår best av fig. 5. Således oppviser leddarmen 72 i hver retning en oppovervinklet forlengelse 72a resp. 72b. Mellom benene 58' og 59' er det på analog måte anordnet en tverrgående ledd-artn 72' med identisk samme form som leddarmen 72, fig. 6. Leddene 73 og 74 er felles for de to tverrgående leddarmene 72 og 72'.

De tverrgående leddarmene 72 og 72' bærer et par: gripeklør 78 og 79 som er. leddforbundet med_leddarmene 72 og 72' over ledd 73 og 74 som forbinder leddarmene med benene. Hver gripeklo, såsom gripekloen 78, består av to parallelle plater 78a og 78b, forbundet med hverandre over tverrstag 78c. Avstanden mellom platene 78a og 78b er 100-200 mm, hensiktsmessig ca. 150 mm. Por manøvrering av gripekloen 78 er det anordnet en hydraulisk sylinder 75a mellom en aksel 76 i den ytre delen av tverrarmens 72 forlengede parti 72a, hvilken aksel 76a strekker seg.over til motsvarende del på leddarmen 72', og en aksel 77a mellom platene 78a og 78b i gripekloen 78. På analog måte er en hydraulisk sylinder 75b anordnet mellom aksler 76b og 7?b for manøvrering av gripe-kloen 79.

Når verktøyet 50 strekkes ut for å bryte løs en stubbe, kan det få en total høyde som umuliggjør f.eks. lasting av stubben på en lastevogn ved hjelp av skogsmaskinens lastarm som bærer verktøyet, og hvis løftehøyde er sterkt begrenset. Det er derfor vesentlig at verktøyet, etter at stubben er løsnet, igjen kan presses sammen og i den sammen-pressede stand løfte opp stubben i lastevognen. Derfor er det anordnet en verktøylås som generelt er betegnet med 70,

se fig. 6 og mere i deta-lj fig. 7. Referanse til disse figurer betegnes et indre teleskoprør med tallet 8l. Dette indre teleskoprøret er -forbundet med tilkoplingen 63 til skogsmaskinens lastearm. Omkring det indre røret 8l er det teleskopaktig anordnet tre ytterligere rør som med begynnelse innenfra betegnes 82,83 og 84. Det ytre rørets nedre ende er

over en flens 85 fastsveiset til en låseplate 86 som i sin

tur er fastsveiset mellom verktøyets tverrgående leddarmer 72 og 72'. I en avstand under platen 86 er det en andre plate 87 benevnt bunnplaten, hvilken også er fastsveiset mellom leddarmene 72 og 72'. I låseplaten 86 er det et lang-strakt, heksagonalt hull 88. Hullets 88 lengderetning er vinkelrett mot lengderetningen på tverrleddarmene 72, 72'. Gjennom hullet 88 strekker det seg et hydraulisk låsestempel 89 med en nedre rigel 90 med samme form som hullet 88, men

noe mindre, slik at rigelen 90 kan passere gjennom hullet 88 bare i en viss stilling. - Det sylindriske låsestempelet 89 avsluttes med en sperreplate 91-Omtrent midt mellom låserigelen 90 og sperreplaten 91 oppviser låsestempelet 89 fire utstikkende styrestifter 92 med avfasede styreflater. Inne i innerrøret 81 og fast forbundet med dette er det anordnet to hylser' 93 og 94'omkring låsestempelet 89, som kan forskyves og.dreies i hylsene. Hver hylse oppviser fire motsvarende tenner på en slik måte som vist i fig. 7, idet tahnspissene og tannbunnene i den øvre hylsen 93 er 45° forskutt relativt tanntoppene og tanngapene i den nedre hylsen 94. Fig. 7 viser låsen 80 i sperrende stilling. Verktøyet

50 er sperret i sin sammenfoldede form. Dersom verktøyet løftes, hvilket blant annet resulterer i en trekkraft i det til tilkoplingen 63 festede innerrøret 8l, så kan ikke teleskoprørpakken 81-84 ekspandere på grunn av at låserigelen 90 ikke kan føres opp gjennom hullet 88, samtidig som sperreplaten 91 sperrer mot den øvre hylsen 93. For å åpne låsen 80, trykkes verktøyet 50 sammen maksimalt fra den sperrende stillingen. Innerrøret 81 med de i dette festede hylsene 93 og 94 føres derved ned maksimalt.- Låsestempelets 89 nedoverbevegelse stoppes derimot av' at rigelen 90 med sitt hode 95 presser mot bunnplaten 87. Samtidig støter den øvre hylsen 93 mot styrestiften 92 som glir mot hylsens 93.tenner som derved dreier låsestempelet 89 et kvart tørn. Låserigelen ■ 90 dreies til åpen stilling, hvoretter verktøyet 50 kan trekkes fra hverandre og innerrøret 8l med låsestempelet 89 og låserigelen 90 trekkes opp fra hullet 88. Når låserigelen 90 skal'tilbakeføres til sperrende stilling,

gås det frem på samme måte, idet låsestempelet på ny dreies en kvart tørn-i samme retningen.

Håndteringen og funksjonen på den i fig. 3-6 viste stubbebrytningsinnrstningen skal nå forklares nærmere: Ved hjelp av gripelastarmen på en ikke vist skogstraktor, løftes verktøyet 50 med trekkleddarmer og ben i sammenfelt, låst stilling til arbeidsstilling _ over en stubbe 49 og senkes ned (verktøyet henger fritt i traktorens gripe-arm over tilkoplingen 63) mot bakken.

I utgangsstillingen er benene 66 og 67 normalt ut-strukket og føres etter hvert sammen av verktøyets egen tyngde, når føttene har nådd bakken. Aggregatet 50 henger hele tiden fritt i tilkoplingen 63?slik at understellet 51 hele tiden holder seg horisontalt. Når det ene benet er presset helt sammen, sperres hydraulledningene til benene, slik at det andre benet ikke kan presses sammen mere. Innretningen forblir således horisontal også når bakken er ujevn eller hellende. Deretter trykker de hydrauliske stemplene 75a og 75b sammen gripeklørne 78,79 som går inn under stubben mellom røttene. Inntrengningen av klørne 78, 79 mellom røttene og inn under stubben lettes av at gripe-klørne består av to plater i hensiktsmessig avstand fra hverandre. Når klørne 79,78 har fått et sikkert grep om stubben 49, trykkes innretningen 50 sammen ytterligere så mye at låsen 80 åpnes på den måte som inngående er beskrevet under henvisning til fig. 7. Når låsen åpnes, utvikler traktorens gripelastarm en trekkraft på innretningen 50 ved .trekk i tilkoplingen 63- Leddarmene 56,56' og 57,57' trekkes derved oppover og løfter opp benenes 58,58' og 59,59' bakre ender. Benene 58,58' og 59,59' fungerer derved som kraftige hevarmer som med anlegg mot understellet 51 over akseltappene 68,69 presser opp de mellom benene over leddene 73,74 monterte leddarmene 72,72'. Samtidig beveger akseltappene 68,69 seg mot de indre endene av f'øringene. Tverrleddarmene 72,72' trekker i sin tur med seg gripeklørne 78,79 og dermed også stubben 49. Stubben løftas opp i rommet i understellet 51, hvilket defineres av puklene 54,54'.

Ved hjelp av den store kraftutvikling som oppnås i innretningen 50, ved den i fig. 3-6■viste utfø relsesform er utviklingen 28 ganger i innledningstrinneter den kraft som kan oppnås i en konvensjonell gripelastarm på en skogstraktor fullt tilstrekkelig for å'knekke eller løsne de røtter som holder fast stubben i bakke.n, I de tilfeller stubben ikke er spesielt dypt rotfestet, kan verktøyet 50 i neste trinn helt løftes opp med stubben hengende under. I de tilfeller at .stubben imidlertid ikke løsnes tilstrekkelig for helt å kunne løftes ved hjelp av ' skogstraktorens gripelastarms kraft uutviklet, føres innretningen 50 tilbake til utgangs*-stilling, dvs. verktøyet 50 presses igjen sammen imidlertid uten'at den nødvendigvis låses. Deretter løftes hele i.rammen 51 opp ved at benene 66 og 67 forlenges ved hjelp av-den hydrauliske innretningen 66a og 67a (de hydrauliske ledningene er ikke vist på figurene). Benene 66 og ■ 67 fikseres i høyeste stilling, hvoretter trekkleddarmene 56 og 56' og 57,57'

igjen løftes oppover og bryter benene - hevstangsarmene - 58, 58' og 59,59' med leddarmene 72,72' og dermed gripeklørne 78,79, og stubben 49 ytterligere et trinn oppover. Ved behov gjentas det samme ytterligere en eller flere ganger inn-til stubben ved.hjelp av denne trinnvise metoden helt er løsnet, Når stubben er løsnet helt, senkes aggregatet 50 igjen ned

og felles sammen, samt fikseres i den sammenfelte stillingen ved hjelp av låsen 80. Deretter løftes verktøyet 50 med den nedhengende stubben til en lastevogn-eller et annet leveringssted, hvoretter gipeklørtne 78,79 ved tilbakeføring av de hydrauliske sylind<rene 75a og 75b løsner sitt grep omkring stubben 49, som faller ned i lastevognen.

Claims (14)

1. Verktøy for å trekke løs hårdt fastsittende gjenstander fra et legeme ved at en trekkraft påføres i en bakre ende av verktøyet, som ved en gripeinnretning (26) eller tilsvarende organ i verktøyets fremre ende er koplet til den gjenstand som skal løsnes, omfattende et par leddarmer (6,6') og (7,7') som er forbundet med hverandre i leddarmenes bakre ender, og et par ven (8,8,) og (959') som i sin bakre ender er leddforbundet med leddarmenes fremre ender, karakterisert ved at benenes fremre ender er anordnet for å ligge an mot det legemet (2) i hvilket gjenstanden (1) sitter fast, samt at nevnte gripeinnretning (26) eller tilsvarende organ er festet i en tverrgående leddarm (22,22') mellom benene (8,8') og (9,9').'

2. ' Verktøy ifølge krav 1,' karakt <:> eris e-r t ved at benenes fremre ender (20,20') og (21,21') er anordnet for å ligge an mot nevnte legeme ved hjelp av på benenes fremre ender.anordnede føtter (14,15).

3. Verktøy ifølge krav log.2, karakterisert ved at hver leddarm og hvert ben i verktøyet er fordoblet.

4. Verktøy ifølge et eller flere av kravene fra 1-3, karakterisert ved en lås (32) som bæres av den tverrgående leddarmen (22,22') og er anordnet for å kunne låse gripeinnretningen i åpen stilling.

5. Verktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at gripeinnretningen (26) er anordnet for å kunne føres opp mellom de to doble, tverrgående, parallelle leddarmene' ( 22,22' ) .

6. Verktøy ifølge et eller flere av foregående krav, karakterisert ved at benene oppviser et kne i området for leddet mellom benene og den tverrgående leddarmen, hvilket kne er vendt fremover mot den gjenstand som skal trekkes løs.

7. Verktøy ifølge" krav 6, karakterisert ved at benenes lengde dvenfor det nevnte ledd (235 24) er vesentlig lengre enn benenes nedre del.

8. Verktøy ifølge et eller flere av kravene fra 1-7, karakterisert ved at det er forsynt med et understell (51), og at benenes fremre ender er anordnet for. å ligge an mot det legemet (48) i hvilket gjenstanden (49) sitter fast, over det nevnte understell.

9. Verktøy ifølge krav 8, karakterisert ved at understellet er forsynt med ben (66,67) som støter mot det nevnte legemet.

10. Verktøy ifølge et av kravene 8 eller 9, karakterisert ved at benenes fremre ender er anordnet for å kunne forskyves relativt understellet, fortrinnsvis i føringer (55a,55b), anordnet i understellet.

11. Verktøy ifølge et eller flere av kravene fra 8-10, karakterisert ved at understellet utgjøres av en ramme med opphevet sentralt parti (54,54').

12. Verktøy ifølge et eller flere av kravene fra 1-11, karakterisert ved at det er forsynt med en lås (80) for fiksering' av verktøyet i sammenfoldet stilling.

13. Verktøy ifølge et eller flere av foregående krav,, karakterisert ved at det utgjøres av en stubbebryterinnretning med gripeklør for å gripe omkring en stubbe, hvilke gripeklør er leddet opphengt i den tverrgående leddarmen (72,72'), mellom benene.

14. Verktøy ifølge krav 13, karakterisert v e d at gripeklørne er hydraulisk manøvrert.

15- Verktøy ifølge et eller flere av foregående krav, karakterisert ved at understellets ben kan varieres i lengden.