NO770424L - Temperatur- eller trykkf¦lsom bryterenhet. - Google Patents

Description

Temperatur- eller trykkfølsom bryterenhet

Oppfinnelsen angår temperatur- eller trykkfølsomme bryterenheter, og særlig bryterenheter i hvilke en omkoplingsoperasjon utføres som reaksjon på deformasjon av en fluidumfylt, fleksibelvegget kapsel eller et kraftelement, av den type som omfatter et hus som inneholder én fluidumfylt, fleksibelvegget kapsel som er montert inne i huset, en manøvervektarm som er svingbart montert i huset og innrettet til å påvirke en i huset beliggende bryter som reaksjon på deformasjon av kapselen, en strekkf jaer som er beliggende i huset og virker på manøvervekt-armen, idet strekkfjæren utøver et moment på vektarmen i motsatt retning av det som utøves på vektarmen av kapselen,.og en kamanordning for justering av strekket i fjæren for å forutbestemme bryterens operasjonspunkt som reaksjon på deformasjon av kapselen.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en bryterenhet av den nevnte type som er enkel i konstruksjon og likevel er allsidig i sine praktiske anvendelser, idet den kan tilpasses til mange forskjellige praktiske anvendelser.'

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en temperatur- eller trykkfølsom bryterenhet av den angitte type som er kjennetegnet ved at kapselen og bryteren er anordnet på samme side av manøvervektarmen og på motsatte sider av dennes svingeakse, idet strekkfjæren virker på motsatt side av manøvervekt-armen i forhold til kapselen, og bryteren og kamanordningen er justerbare ved hjelp av en innstillingsaksel som er roterbar i en vegg av huset som.ligger motsatt av den vegg til hvilken kapselen er festet.

Arrangementet av bryterenhete.n med kaminnstillings-akselen i bryterhusets vegg motsatt av kapselen og selve bryteren innbyr til lettvint montering av bryterenheten, og kan videre, i foretrukne utførelser av oppfinnelsen, la det være igjen tilstrekkelig rom i huset for underordnede brytere eller brytermanøvrerende deler, uten at det er nødvendig å modifi-sere de grunnleggende komponenter i bryterenheten.

Innstillingsakselens akse er fortrinnsvis vinkel-rett på manøvervektarmens svingeakse.

I foretrukne praktiske utførelser av oppfinnelsen,, består strekkfjæren av en skruefjær hvis lengdeakse strekker seg i' hovedsaken parallelt med manøvervektarmen, idet fjæren ved den ene ende er forankret til et fremspring på manøvervekt-armen, og ved sin.andre ende til en glider som er bevegelig i retning av fjærens lengdeakse under styring, av kamanordningen.'

Kamanordningen tillater fininnstilling av strekket i fjæren og derfor av bryterens operasjonspunkt, dvs. den av kapselen avfølte temperatur (eller trykk) ved hvilken bryteren påvirkes.

Det vil innses at i den foreliggende sammenheng innebærer uttrykket "kapsel" hvilken som helst fluidumfylt, fleksibelvegget anordning, såsom en belg eller membran, som opp-viser en deformasjon som reaksjon på endringer i indre trykk, vanligvis i forbindelse med temperaturendringer på et fjernt-liggende avfølingssted med.hvilket anordningen er forbundet via et kapillarrør. Bryteranordningen ifølge oppfinnelsen må ikke nødvendigvis benyttes for avføling av temperatur på denne måte: Bryterenheten kan f.eks. anvendes som en trykkfølsom bryter, i hvilket tilfelle det trykk som bryterenheten reagerer på,

vil være fluidumtrykket inne-i kapselen.

For å tillate justering av innstillingsområdet for kamanordningen, harstrekkfjæren fortrinnsvis en skruejuster-bar forankring til den kampåvirkede glider, ved hjelp av hvilken strekket i fjæren kan innstilles uavhengig av dennes justering ved hjelp av kamanordningen.

Manøvervektarmen kan omfatte en plate som er svingbart understøttet i motstående vegger av huset ved- hjelp av knaster på platen mellom vektarmens inngrepspunkter med kapselen og bryteren.

I. foretrukne utførelser av oppfinnelsen omfatter bryteren en elektrisk isolerende basis som er festet til huset og understøtter en fast bryterkontakt og et smekkvirknings-bryterblad som bærer en bryterkontakt som er bevegelig i forhold til den faste kontakt, idet bryterbladet kan innkoples ved hjelp av manøvervektarmen for å bevirke hurtig adskillelse og/eller hurtig lukning av bryterkontakten. Passende smekkvirknings-bryterblad for dette formål er beskrevet i søkerens britiske patentsøknader 49 726/74 og 12 857/75.

Adskillelsen av bryterkontakten i bryterens åpne tilstand er fortrinnsvis innstillbar ved hjelp av en justerings-skrue som er tilgjengelig fra utsiden av huset. Denne så-kalte "diffeiBnsial"-justeringsskrue vil tjene til å justere temperaturområdet (eller trykkområdet når det gjelder en trykk-følsom bryter) mellom åpning og lukning av bryterkontakten.

I et foretrukket praktisk arrangement har smekkvirknings-bryterbladet en fast montering på den isolerende basis og rager frem på utkragende måte fra sin faste montering i en retning i hovedsaken parallelt med manøvervektarmens svingeakse.

Bryterenheten ifølge oppfinnelsen kan tilpasses til å utføre mer enn én omkoplingsoperasjon. I en foretrukket utførelse i hvilken kamanordningen omfatter en kamskive som er beliggende i huset og er festet til en roterbar kaminnstillings-aksel som rager frem fra huset, kan f.eks. en hjelpekam være montert på samme aksel som kamskiven, idet denne hjelpekam virker via en kamfølger-vektarmmekanisme på en hjelpebryter i huset som er koplet i serie med den første bryter. Denne hjelpebryter bæres normalt på samme isolerende basis som den første bryter. Vektarmmekanismen som samarbeider med hjelpekammen, kan.f.eks. omfatte en vinkelformet vektarm eller vinkelarm hvis ene arm kan innkoples ved hjelp av hjelpekammen og hvis andre arm har en hengselforbindelse med et støtstémpel som er forskyvbart i lengderetningen inne i huset for inngrep med en . manøvrerende del av hjelpebryteren. Både vinkelarmen og støt-stempelet er fortrinnsvis dannet av plastmateriale, idet hengselforbindelsen mellom vinkelarmen og støtstempelet består av en integrert, fleksibel del av det nevnte plastmateriale.

For noen praktiske anvendelser kan det være unødvendig å anordne et utvendig justerbart kamarrangement for kontroll av bryterens operasjonspunkt, i hvilket tilfelle kamanordningen kan .sløyfes. En temperatur- eller trykkfølsom bryterenhet ifølge en sådan alternativ utførelse av oppfinnelsen omfatter et hus som inneholder en fluidumfylt, fleksibel-vegget kapsel som er festet til en vegg av. huset, en manøver-vektarm som er svingbart montert i huset og innrettet til å påvirke en i huset beliggende bryter som reaksjon på deformasjon av kapselen, idet kapselen og bryteren er anordnet på samme side av manøvervektarmen, en skrue-strekkfjær som virker på manøvervektarmen og strekker seg i hovedsaken parallelt med vektarmen på motsatt side av denne i forhold til kapselen og bryteren, og en justerbar forankring for den ende av strekkfjæren som ligger fjernt fra manøvervektarmen, idet den justerbare forankring er forbundet med eller ligger an mot en ytter-vegg av huset og ér justerbar fra husets utside, idet manøver-vektarmen er svingbart understøttet i motstående vegger av huset for vippende bevegelse om en tverrgående svingeakse normalt på skrue-strekkfjærens lengdeakse.

En ytterligere vektarm kan være svingbart- montert i huset o.g innkoplingsbar ved hjelp av den bryterpåvirkende vektarm i bare én vippebevegelsesretning av sistnevnte, idet den ytterligere vektarm er forspent ved hjelp av en fjær med justerbar spenning. Forspenningsfjæren som virker på den ytterligere vektarm, kan ved .den ende som ligger på avstand fra den ytterligere'vektarm, ha en forankring som er justerbar ved hjelp av en kam for å forutbestemme den kraft som den ytterligere vektarm utøver på den bryterpåvirkende vektarm når den påvirkes av sistnevnte.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et antall utførelseseksempler under henvisning til de skjematiske tegninger, der fig. 1 viser et tverrsnitts-: bilde av en temperaturfølsom bryterenhet ifølge en første ut-førelse av oppfinnelsen, fig. 2 viser et delsnitt etter linjen II - II på fig. 1 og illustrerer den bryter som benyttes i bryterenheten på fig. 1, fig. 3 viser et tverrsnitt av bryteren etter linjen III - III på fig. 2, fig. 4 viser et tverrsnitts bilde svarende til fig. 1 av en modifisert utførelse av den på fig. 1 viste bryterenhet, fig. 5 viser et delsnitt svarende til fig. 3 av en modifisert bryter som benyttes i bryterenheten på fig. 4, fig. 6 viser et,tverrsnitt av den modifiserte bryter etter linjen VI - VI på fig. 5, fig. 7 viser et tverrsnittsbilde svarende til fig. 2 av en bryter som benyttes i en bryterenhet ifølge en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, fig. 8 viser et tverrsnittsbilde svarende til fig. 3 etter linjen VIII - VIII på fig. 7, fig. 9 viser et snittbilde svarende til fig. 1 av en bryterenhet ifølge en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, og fig. 10 viser et snittbilde av en modifikasjon av den på fig. 7 viste bryterenhet.

Den grunnleggende bryterenhet som er vist på fig. 1, omfatter et hus 1 dannet av en presset metallplateramme 2 av U-formet tverrsnittsform som er delvis lukket på sin åpne side ved hjelp av en presset metallstøtteplate 3. En fleksibelvegget, fluidumfylt kapsel 4 er festet til støtteplaten 3, og en brytermontasje 5 er festet til husrammen 2 og grenser til støtteplaten 3 for å fullføre lukningen' av den åpne side av rammen 1. Brytermontasjen 5 skal beskrives nærmere senere i forbindelse med fig. 2 og 3.

Bryterenheten på fig. 1 - 3'er en temperaturføl-som enhet.Kapselen 4 består av en dampfylt belganordning som er dannet av to fleksible, fjærende metallplatevegger som er sveiset sammen langs tilstøtende kanter for å danne en forseglet kapsel som via et kapillarrør 6 kommuniserer med en temperaturfølende kolbe 6a som er beliggende i et punkt hvor■ temperaturen skal avføles. Kolben, kapillarrøret 6 og kapselen 4 danner et forseglet, fluidumfylt system i hvilket trykket er direkte avhengig■av kolbens temperatur. Kapselens 4 vegger deformeres som reaksjon på endringer i det indre trykk og derfor i den temperatur som avføles av kolben 6a. Denne deformasjon overføres til en brytermanøvrerende vektarm 7 bestående av en stiv metallplate som er svingbart understøttet i rammen 1 for vuggende eller vippende bevegelse om en tverrgående akse-X.

Platen som utgjør den brytermanøvrerende

vektarm 7, er for klarhetens skyld ikke vist på fig. 2.

Platen har sideveis utragende knaster eller tapper 7a som griper inn i åpninger i rammens 1 sidevegger for å definere vektarmens 7 svingeakse X.

På den ene side av svingeaksen X er vektarmen

7 utformet med en nese 8 som er i inngrep med et boss 9

som er fastsveiset til kapselens 4 sentrale del og forsterker sistnevnte slik at deformasjon av kapselveggene skjer i om-rådet mellom det forsterkende boss 9 og kapselens ytre omkrets.. På den andre side av svingeaksen X er vektarmen 7 utformet med et fremspring 10 som ligger på samme side av vektarmplaten som nesen 8 og som kan sammenkoples med en manøvertunge 11 (fig. 2 og 3) av et utkragermontert smekkvirknings-bryterblad 12 .som utgjør en del av brytermontas jen 5.

På motsatt side av vektarmplaten i forhold til fremspringet 10 og på samme side av svingeaksen X er vektarmen 7 forsynt med en oppstående knast eller et øre 13 som tilveie-bringer en forankring for den ene ende av en skrue-strekkfjær

14 hvis motsatte ende er forankret til en mutter som bæres av

en forinnstillingsskrue 15. Forinnstillingsskruen 15 har et hode 16 som er beliggende i en åpning i en brakettdel 17 av en kamglider eller kamskyver 18, idet skruens 15 hode 16 er tilgjengelig for innstillingsformål via en åpning 19 i en endevegg av huset 1. Ved justering av skruens 15 innstilling kan fjærens 14 spenning justéres og derved regulere det forspenningsmoment som utøves på bryterens manøvervektarm 7 i retning mot urviseren som vist på fig. 1, og i sin tur styre den kraft mad hvilken vektarmen 7 virker tilbake mot kapselen 4 via bosset 9.

Kamskyveren 18 er forskyvbar' lineært i en basisvegg av rammen 2 og har en endeflens 20 som ved "hjelp av strekkfjæren 14 holdes i inngrep med ytterkanten av en skive-liknende kam 21. Kammen 21 er festet til en kaminnstillings-aksel 22 som er roterbar i en hylse 23 som er festet til hus-rammens 2 basisvegg, idet akselen 22 rager utover fra huset 1. Akselens 22 rotasjonsakse står normalt på den tverrgående svingeakse X for den bryterpåvirkede vektarm 7 og også i hovedsaken

normalt på skrue-strekkfjærens 14 lengdeakse.

Enden av vektarmen 7 på avstand fra brytermontasjen 5 er beliggende i en sliss 24 i en endevegg av huset 1 for å definere grensene for svingebevegelse av vektarmen 7 om aksen X - X. N^r denne ende er vektarmen 7 utformet med et oppstående vedheng 25 som påvirkes av kamskyverens flens 20 i en stilling av kamakselen 22 for å påvirke bryteren 5 direkte via vektarmen 7 i en "av"-stilling av akselen 22.

Brytermontasjen 5, som utgjør en del av bryterenheten, er selvstendig og er montert separat og festet til bryterhuset 1. Brytermontasjen 5 er vist på fig. 2 og 3 og omfatter en isolerende sokkel eller basis 26 som er støpt av plastmateriale. To ledere 27, 28 er festet til basisen 26

og ender i respektive hurtigkoplings-klemmer 29, 30 som rager utenfor basisen 26. En fast bryterkontakt 31 (fig. 3) bæres av lederen 28 og samvirker med en bevegelig bryterkontakt 32 som bæres av smekkvirknings- eller hurtigvirknings-bryterbladet

Smekkvirknings-bryterbladet 12 har en integrert, utadragende tunge 33 ved hjelp av hvilken bladet 12 er festet på utkragende måte til lederen 27 og således til basisen 26, idet bladet 12 strekker seg i hovedsaken parallelt med basisen 26 og vektarmens 7 svingeakse X.

Bryterbladet 12 har to armer 34, 35 som er trukket sammen ved krymping av en integrert brodel 36 som for-binder de to armer på avstand fra tungen 33 og derved forspenner bladet slik at det inntar en innbuet eller konkav deforma- . sjon i nærheten av de to armers 34, 35 basis som grenser til

tungene 11, 33. Som et resultat av denne forspenning av bladet 12 vil armene 34, 35 ha en første stabil stilling i hvilken, bladet er innbuet i en første retning og armene 34,.35 begge er beliggende på den ene side av den sentrale tunge 11, og en andre stabil stilling i hvilken bladet er innbuet i motsatt retning og armene 34, 35 er beliggende på motsatt-side av den sentrale, tunge 11. Den mellomstilling i hvilken armene 34, 35 ligger i samme plan som den sentrale tunge 11, er i sin natur ustabil slik at bladet vil gjennomgå sneppdeformasjon mellom de to stabile- stillinger.

Den bevegelige kontakt 32 bæres ved sentrum av brodelen 36 og er slik anordnet i forhold til den faste kontakt 31 at kontakten 32 ved sn.epp- eller smekkdef ormas jon av bladet 12 utfører en smekkbevegelse i forhold til den faste kontakt 31, enten i bryteråpnende eller bryterlukkende retning.

I en alternativ konstruksjon av bryterbladet

12 utgjøres brodelen 36 av selve kontakten 32 som kan omfatte en rektangulær plate som er sveiset til de to armer 34, 35

på en slik måte at disse armer trekkes sammen og forspenner bladet.

I den viste utførelse av oppfinnelsen er bryterbladet

12 selv ledende og fører strøm mellom de to ledere 27, 28 når bryteren er lukket. Med henblikk på dette er den bryterpåvirkende vektarm 7 forsynt med en isolerende del 37 som er utformet med det bryterpåvirkende fremspring 10, slik at den bryterpåvirkende vektarm og de tilhørende mekaniske deler av enheten er elektrisk isolert fra de strømførende deler av brytermontasjen 5.

I dette eksempel er brytermontasjen 5 av den normalt åpne type og den bryterpåvirkende vektarm 7 virker via fremspringet 10 på den bryterpåvirkende tunge 11, idet sistnevnte forskyves mot bryterens basis 27 (fig. 3) inntil at et ustabilitetspunkt nås de bryterbladet 12 smekker over mot sin andre stabile stilling og bringer kontakten 32 i inngrep med den faste kontakt 31. Stillingen av kontakten.31 er slik at bryterbladet 12 ikke når sin andre-stabile stilling, og følgelig forblir bryterbladets sentrale manøvertunge 11 forspent i retning mot manøvervektarmen .7. Ved frigjøring av den-kraft som utøves på tungen 11. av manøvervektarmen 7 beveges derfor tungen 11 gradvis bort fra basisen 26 etterhvert som vektarmen 7 vipper mot urviseren (som vist på fig. 1) inntil at bladets

12 ustabilitetspunkt igjen nås, da smekkbevegelse av bladet igjen opptrer og kontakten 32 fjernes fra inngrep med den faste kontakt 31 i retning mot sin andre likevektsstilling. Under sin bevegelse mot denne andre stabile stilling stanses kontakten 32 av en stopper som utgjøres av en skrue 38 som er beliggende i bryterens basis 26. Innstilling av skruen 38 justerer mellomrommet mellom bryterkontaktene 31, 32 i bryterens åpne tilstand, og den kraft med hvilken den bevegelige kontakt 32 ligger an mot skruen 38. Dette regulerer på sin side tem-peraturforskjellen, slik den avføles av kolben 6a som er forbundet med kapillarrøret 6, mellom det punkt i hvilket bryteren lukker og det punkt i hvilket bryteren senere åpner. Av denne grunn vil skruen 38 bli betegnet som "differensial-justerings"-skrue.

Ved justering av vinkelinnstillingen av kaminnstillings-akselen 22 justeres strammingen av forspenningsfjæren 14, på grunn av. forskyvningen av kamglideren 18 ved hjelp av kammen 21, og dette vil på sin side justere den forspenningskraft som utøves av vektarmen 7 på kapselen 4. Til hver vinkelinnstilling av akselen 22 vil det derfor svare et forskjellig brytermanøvreringspunkt, slik at et forskjellig indre trykk i kapselen 4, og derfor en forskjellig temperatur avfølt ved kolben 6a, vil være nødvendig for å påvirke bryteren for hver forskjellig kaminnstilling. Ved justering av forinnstillingsskruen 15 ved en gitt innstilling av kamakselen 22 kan det an-ordnes at bryteren påvirkes ved"en ønsket temperatur (eller et ønsket trykk) avfølt av kapselen 4. Deretter vil manuell rotasjon av kamakselen 22 velge den temperatur (eller det trykk) ved hvilken (hvilket) bryteren påvirkes.

Slik som beskrevet og vist under henvisning til fig.

1 - 3, er bryterenheten særlig anvendelig for styring av f.eks.

et kjøleapparat eller et kjøleskap i hvilket det er ønskelig å lukke bryteren 5, og derved energisere kjøleskapets kompres-sormotor, når den temperatur som avføles' av kapselen 4, stiger til et forutbestemt nivå, og deretter å åpne bryteren 5 og slå av motoren når den av kapselen 4 avsølte temperatur har falt til et andre, lavere nivå. Bryterenheten vil virke slik. at den opprettholder den overvåkede temperatur mellom de to nivåer. For denne anvendelse vil kamakselen bære et ma»nuelt manøverelement, som f. eks. en knapp som er r.oterbar mellom "varm"- og "kald"-innstillinger, for å bestemme forskjellige operasjonspunkter for brytere. I tillegg vil kamakselen 22 vanligvis ha en "av"-innstilling som svarer til inngrep

mellom kamgliderens 18 flens 20 og bryter-manøvervektarmens vedheng 25, idet dette inngrep svarer til vipping mot urviseren av vektarmen 7 (slik den er vist på fig.. 1) for .å åpne bryteren.

I den på fig. 1-3 viste konstruksjon av bryterenheten er kapselen 4 festet til støtteplaten 3 ved klinking eller stuking av en sylindrisk krage 39 som er sveiset til en av kapselens 4 fleksible plater, slik som vist på fig. 1, idet kapselen 4 holdes i stilling ved at en kuleformet del 40 av kapillarrøret 6 ligger an mot den deformerte krage 39.

Kammen 21 er klinket fast på den indre ende av kamakselen 22. Selve akselen 22 holdes på plass i huset 1 ved hjelp av hylsen 23 som har en ytre omkretsleppe 41 som, etter montering av akselen 22 på kammen 21, deformeres innover for å ligge an mot en skulder 42 som er dannet på akselen 22.

Den på fig. 1-3 viste bryterenhet er en grunnleggende enhet som kan modifiseres for å tilveiebringe en "familie" . av forskjellige bryterenheter for utførelse av et antall be-slektede bryterfunksjoner ved tilføyelse av ytterligere komponenter, og med minimal modifikasjon, av komponentene i den grunnleggende bryterenhet.

Fig. 4-6 viser en modifikasjon av den grunnleggende bryterenhet for tilveiebringelse av en ekstra bryter eller tilleggsbryter som ér innbygget i brytermontasjen 5 og som er elektrisk seriekoplet med hovedbryterens bryterkontakter 31, 32 og tjener som en hjelpebryter eller-"PÅ/AV"-bryter.

I utførelsen ifølge fig..4 - 6 omfatter hjelpebryteren et fjærende bryterblad 43 som bærer en bryterkontakt ■ 44 som normalt er i inngrep med en fast kontakt 45. Et punkt 46 på bryterbladet 4 3 kan påvirkes av en trykkstang 4 7 som er beliggende i huset 1 og styrt for langsgående forskyvning av en - flik 48 som rager frem fra og er dannet i ett stykke med rammen 2. Trykkstangen 47 har en hengselforbindelse med en vinkelarm 4 9 som er svingbart montert i huset 1 på en tverrgående aksel 50.. Både vinkelarmen 49 og. støt- eller trykkstangen 47 er dannet av termoplastisk materiale og er forbundet i ett stykke med hverandre ved hjelp av et tynt bånd 51 som utgjør hengselforbindelsen mellom trykkstangen 47 og vinkelarmen 49. Den arm av vinkelarmen 49 som ikke er forbundet med trykkstangen 47, er i inngrep med en hjelpekam 52 som. bæres av samme kamaksel 22 som kammen 21.

Arrangementet er slik at når kamakselen 22 dreies til en "AV"-stilling, vipper hjelpekammen 52 vinkelarmen 49 i retning med urviseren slik som vist på fig. 4, og presser ned trykkstangen 47 tilstrekkelig til å forskyve hjelpebryterens fjærblad 43 slik at bryterens kontakter. 44, 45 adskilles.

Da utførelsen ifølge fig..4-6 anvender en separat seriebryter til å utføre "AV"-funksjonen, er bryter-manøver-vektarmens 7 oppløftede vedheng 25 avkortet ved 53 slik at det ikke påvirkes av noen av kammene 21, 52.

I begge de utførelser som er beskrevet under henvisning til fig. 1 - 3 og fig. 4-6, kan brytermontasjen 5 omfatte en hjelpesignalbryter som er montert på samme basis 26 som hoved-bryteren 5. En modifikasjon av den på fig. 1 og 3 viste brytermontasje som inneholder en hjelpesignalbryter, er vist skjematisk på fig. 7 og 8. Hjelpesignalbryteren omfatter en bevegelig kontakt 54 som bæres av en utkragerfjær 55 som er utformet med en sidearm 56 som ér beliggende under den sentrale manøvertunge 11 av hovebryterbladet 12 (fig. 7). Hjelpebryteren har en fast kontakt 57 som er forbundet med en hjelpebryter-klemme 57'. Den faste kontakt 57 vil være anordnet enten over eller under den bevegelige kontakt 54, slik den er vist på

fig. 7,. i overensstemmelse med om hjelpebryteren skal være normalt åpen eller normalt lukket. Som vist er hjelpebryteren normalt åpen.

Når bryterbladets12 sentrale tunge 11 presses ned ved virkningen av bryter-manøvervektarmen 7, bringes tungen 11 i inngrep med armen 56 og forårsaker at sistnevnte svinger om et dreiepunkt som er tilveiebrakt ved hjelp av en stillskrue 5 8 som er innskrudd i basisen -26, og forårsaker dermed at den bevegelige kontakt 54 bringes i inngrep med den faste kontakt

57. Hjelpesignalbryterens kontakter 54, 57'kan benyttes til å overvåke hovedbryterens funksjon i tilfelle av en unormal temperaturøkning utenfor hovedbryterens normale funksjons- område, idet den temperatur ved hvilken hjelpebryteren opererer, bestemmes åv innstillingen av stillskruen 58.

Et typisk eksempel på virkemåten av hjelpesignalbryteren vil være i et kjøleapparat eller kjøleskap i hvilket kompressoren har sluttet å fungere eller fungerer feilaktig mens hovedbryterens termostatkontroll fremdeles ar-beider korrekt, slik at kontaktene 31 og 32 er lukket. Da kompressoren ikke fungerer, vil den avkjølte temperatur øke og tungen 11 vil bli nedpresset tilstrekkelig til å påvirke armen 56 og operere hjelpebryteren.

Dersom hjelpebryterkontaktene 54 og 57 er normalt åpne og forbundet med en krets som inneholder en indikatorlampe, • vil lampen tennes når hjelpesignalbryteren påvirkes. Dersom alternativt hjelpebryterkontaktene 54 og 57 er normalt lukket, vil den tilhørende krets være åpen når hjelpesignalbryteren påvirkes.

De hittil, beskrevne bryterenheter er egnet for kontroll av kjøleskap i hvilke den sykliske operasjon av kompressor-motoren styres automatisk for å holde kjøleskapets fordamper innenfor et forutbestemt tempera/turområde. For noen enkle anvendelser av kontrollbryteren utøves den sykliske temperatur-variasjon mellom faste, forutbestemte grenser, og i dette tilfelle kan temperaturvalgkammen 21 og dens tilhørende aksel 22 være utelatt, idet forankringsskruen 15 for strekkfjæren 14

er i direkte inngrep med bryterenhetens ramme 2.

I kjøleskap av "to-dørs"-typen som har en fryser og

et ferskmat-rom med to forskjellige fordampere, er det vanlig å sørge for at hver operasjonssyklus av kompressoren etter-følges av en automatisk avrimingssyklus av fordamperen som er beliggende i ferskmat-rommet, mens fryserrommets fordamper forblir i drift. For dette formål må den tilhørende styre-bryter ha en "innkoplings"-temperatur (dvs. bryterlukkende temperatur) over frysepunktet og en "utkoplings"-temperatur (dvs. bryteråpnende temperatur) som er tilstrekkelig lav til

å sikre en passende temperatur i fryserrommet for konservering av frosne matvarer. "Utkoplings"-temperaturen bør kunne velges innenfor visse grenser, mens "innkoplings"-temperaturen alltid

bør holdes konstant og over frysepunktet for å sikre • full-førelse av hver avrimingssyklus.

En bryterenhet ifølge oppfinnelsen kan tilpasses til

å oppfylle disse krav, og en modifikasjon for dette formål av den på fig. 1 viste bryterenhet er illustrert skjematisk på fig. 9.

I tillegg til komponentene i den på fig..1 viste bryterenhet er det anordnet en supplerende forspenningsf jaer bestående av en bladf jaer 59 som ved den ene ende er forankret i bryterhusets ramme 2 og ved sin andre ende virker på et fremspring 60 som er anordnet på bryter-manøvervektarmen 7, slik at. den på sistnevnte utøver et forspenningsmoment i retning mot urviseren (som vist på fig. 9) i samme retning som det som forårsakes av forspenningsfjæren 14. I denne ut-førelse er imidlertid forankringsskruen 15 for strekkfjæren 14 forankret i åpningen 19 i rammen 1, og strammingen i fjæren

14 er følgelig justerbar bare ved hjelp av kamakselen 22.

Når trykket i kapselen 4 øker som reaksjon på en økning i den avfølte temperatur, vil følgelig det punkt ved hvilket bryteren opereres av vektarmen 7, alltid,være konstant og representere den ønskede "konstantinnkoplings"-drifttilstand. For å sørge for variasjon i "utkoplings"-temperaturen, er en L-formet "utkoplings"-vektarm 61 ved 62 svingbart montert i bryterhusets ramme 2, idet vektarmen 61 er forspent i retning mot urviseren, som vist på fig. 9, ved hjelp av en skruestrekkfjær 63 hvis ene ende er festet til vektarmen 61 og hvis andre ende er festet til en skrue 64 hvis hode bæres ved hjelp av kamgliderens 18 brakettdel 17. Vektarmen 61 har en .fremspringende arm 65 som samarbeider med, en fast stopper 66 i bryterhuset. I tillegg har vektarmen 61 en avrundet del 6 7 som samarbeider med brytermanøvervektarmen 7 ved rotasjon av sistnevnte mot urviseren, slik den er vist på fig. 9, idet stopperen 66 hindrer at vektarmen 61 kommer i inngrep med vektarmen 7 under rotasjon med urviseren .av sistnevnte, dvs. under den bryterlukkende eller innkoplende operasjon. Stopperen 66 er "anbrakt slik at under rotasjon mot urviseren av brytermanøvervektarmen 7, og før åpningen av bryteren 5 inntreffer, er vektarmen 7 i inngrep med vektarmens 61 del 67,.og deretter motvirkes vektarmens bevegelse som følge av strammingen i fjæren 63. Det punkt ved hvilket bryteren åpner, vil følgelig, i det minste delvis være bestemt av strammingen i fjæren 63, og derfor av kam-akselens 22 vinkelinnstilling.

Den på fig. 9 viste utførelse likner på den som er vist på fig. 1 ved at den har et arrangement for åpning av bryterkontaktene, dvs. utkopling av bryteren, i en innstilling av kamakselen 22. I utførelsen ifølge fig. 9 bæres en ytterligere kam 68 på kamakselen 22 og kan sammenkoples med det oppstående vedheng 25 som bæres av bryter-manøvervektarmen 7, for å vippe vektarmen i retning mot urviseren (slik den er vist på fig. 9) og åpne bryteren i en "av"-stilling av kamakselen 22.

En alternativ bryterenhet, som likner den som er vist på fig. 9, ér vist på fig. 10 hvor en separat "av"-bryter er anordnet for påvirkning av en hjelpekam 52 som bæres av kamakselen 22, slik som beskrevet foran under henvisning til fig. 4, 5 og 6. Forøvrig likner bryterenheten på fig. 10 på bryterenheten på fig. 9.

Dersom man ønsker å sørge for variasjon av "innkoplings"-eller påskruings-punktet for bryterenheten, kan skruestrekkfjæren 1.4 i de på fig. 9 og 10 viste utførelser være forankret til kamfølgerglideren 1-8 på liknende måte som skruefjæren 63, som vist på fig. 1 og 4. Alternativt kan fjæren 63 være forankret til husets ramme 2 og fjæren 14 kan være forankret til kamglideren 18, i hvilket tilfelle bryterenheten vil virke på en måte som i hovedsaken likner på virkemåten på fig. 1, men med en større temperatur- (eller trykk-) forskjell mellom grensene for sin styresyklus.

For å unngå uønskelige omgivelsesvirkninger, kan det være nødvendig å anordne et varmeelement for kapselen 4, for -' å holde sistnevnte på konstant temperatur. En.form for et slikt belg-varmelegeme er vist med strekprikkede linjer ved 69 på fig. 5, bestående av en varmemotstand som er innkoplet permanent mellom bryterklemmene 29, 30 parallelt med bryterkontaktene 31, 32, slik at det flyter strøm gjennom varmemot-standen når bryterkontaktene er åpne, idet varmelegemeb.. effektivt kortsluttes når bryterkontakten er lukket. Varme-motstanden 69 er for bekvemmelighets: skyld beliggende i brytermontas jen 5, men er anbrakt nær kapselen 4 for å oppnå optimal oppvarmingsvirkning med et laveffektsvarmelegeme.

Claims (16)

1. Temperatur- eller trykkfølsom bryterenhet, omfattende et hus som inneholder en fluidumfylt, fleksibel-vegget kapsel som er montert inne i huset, en manøvervektarm som er svingbart montert i huset og innrettet til å påvirke en i huset beliggende bryter som reaksjon på deformasjon av kapselen, en strekkfjær som er beliggende i huset og virker på manøver- „ vektarmen, idet strekkfjæren utøver et moment på vektarmen i motsatt retning av det som utøves på vektarmen av kapselen, og en kamanordning for justering av strekket i fjæren for å forutbestemme bryterens operasjonspunkt som reaksjon på deformasjon av kapselen, karakterisert ved at kapselen (4) og bryteren (5) er anordnet på samme side av manøvervektarmen (7) og på motsatte sider av dennes svingeakse (X), idet strekkfjæren (14) virker på motsatt side av manøvervektarmen (7) i forhold til kapselen, og bryteren og kamanordningen (21) er justerbare ved hjelp av en innstil- • lingsaksel (22) som er roterbar i en vegg (2) av huset (1) motsatt av kapselen (4).

2. Bryterenhet ifølge krav 1, karakterisert ved at innstillingsakselens (22) akse står normalt på svingeaksen (X) for manøvervektarmen (7).

3. Bryterenhet ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at strekkfjæren (14) består av en skruefjær hvis lengdeakse strekker seg i hovedsaken parallelt med man-øvervektarmen (7), idet fjæren ved sin ene ende er forankret til et fremspring (13) på manøvervektarmen, og ved sin andre ende til. en glider (18) som er bevegelig i retning av fjærens lengdeakse under styring av kamanordningen (21).

4. Bryterenhet ifølge krav 3, karakterisert ved at skruestrekkfjæren (14) har en skrue-justerbar forankring (15, 16) til den kampåvirkede glider (18), ved hjelp av hvilken strammingen i fjæren kan justeres uavhengig av dennes justering ved hjelp av kamanordningen (21).

5. Bryterenhet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at manøvervektarmen omfatter en plate (7) som er svingbart understøttet i motsatte vegger av huset ved hjelp av knaster (7a). på platen mellom vektarmens inngrepspunkter med kapselen (4) og bryteren (5) .

6. Bryterenhet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at bryteren (5) omfatter en elektrisk isolerende basis (26) som er festet til huset (1) og understøtter en fast bryterkontakt (31) og et smekkvirknings-bryterblad (12) som bærer en bryterkontakt (32) som er bevegelig i forhold til den faste kontakt, idet bryterbladet kan påvirkes av manøvervektarmen- (7) for å bevirke snepp-adskillelse og/eller snepp-lukning av bryterkontaktene..

7. Bryterenhet ifølge krav 6, karakterisert ved at adskillelsen av bryterkontaktene (31, 32) i bryterens åpne tilstand er justerbar ved hjelp av en' differensialjusterings-skrue (38) som er tilgjengelig fra utsiden av huset (1).

8. Bryterenhet ifølge krav. 6 eller 7, karakterisert ved at smekkvirknings-bryterbladet (12) har en fast montering på den isolerende basis (26) og rager ut på utkragende måte fra sin faste montering i en retning i hovedsaken parallelt med manøvervektarmens (7) svingeakse (X).

9. Bryterenhet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at kamanordningen omfatter en kamskive (21) som er beliggende i huset (1) og er festet til den roterbare kaminnstil-lingsaksel (22) som rager frem fra huset, idet kamskiven kan påvirkes av en kamglider (18) som bærer en .forankring (17) for den ene ende av forspenningsfjæren (14).

10. Bryterenhet ifølge krav 9, karakterisert ved at en hjelpekam (52) er montert på samme manøveraksel (22)-som den nevnte kamskive (21), idet hjelpekammen virker via en kamfølgénde vektarmmekanisme (47, 49) på en hjelpebryter (44,

45) i huset som er koplet i serie med den første bryter (5) (fig. 4 - 6) .

11. Bryterenhet ifølge krav 10, karakterisert ved at vektarmmekanismen som samvirker med hjelpekammen (52), omfatter en vinkelarm (49) hvis ene arm kan påvirkes av hjelpe- .kammen og hvis andre arm har en hengselforbindelse (51) med' en trykkstang (47) som er forskyvbar i lengderetningen i huset, for inngrep med en manøverdel (43) av hjelpebryteren (44 , 45) (fig. 4 - 6) .

12. Bryterenhet ifølge krav 11, karakterisert ved at vinkelarmen (49) og trykkstangen (47) er dannet av plastmateriale, idet hengselforbindelsen (51). mellom vinkelarmen og■trykkstangen består av en integrert, fleksibel del av det nevnte plastmateriale (fig. 4-6).

13. Bryterenhet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved et resitivt varmelegeme (69) som er knyttet til kapselen (4) for oppvarming av denne, og som er elektrisk parallellkoplet med bryteren (5) .

14. Temperatur- eller trykkfølsom bryterenhet, omfattende et hus som inneholder en fluidumfylt-, fleksibel-vegget kapsel som er montert i huset, en manøver-vektarm som er svingbart montert i huset og innrettet til å påvirke en i huset beliggende bryter som reaksjon på deformasjon av kapselen, og en skrue-strekkfjær som virker på vektarmen for forspenning av denne, karakterisert ved at kapselen (4) og bryteren (5) er anordnet på samme side av manøvervektarmen (7), at skruestrekkfjæren (14) strekker seg' i hovedsaken parallelt med vektarmen (7) på,motsatt side av denne i forhold til kapselen (4) og bryteren (5), og at en justerbar forankring (15, 16) er anordnet for den ende av strekkfjæren (14) som ligger på avstand fra manøvervektarmen, idet den justerbare forankring er forbundet med eller ligger an mot en ytre vegg av huset (1) og er justerbar fra husets utside, idet manøvervektarmen (7) er svingbart understø ttet i motsatte vegger av huset, for vippende bevegelse om en tverrgående svingeakse normalt på skruestrekkfjærens (14) lengdeakse (fig. 9, 10).

15. Bryterenhet ifølge krav 14, karakterisert ved at en ytterligere vektarm (61) er svingbart montert i huset (1) og kan påvirkes av den brytermanøvrerende vektarm (7) i - bare én vippebevegelsesretning av sistnevnte, idet den ytterligere vektarm påvirkes av en forspenningsfjær (63) med justerbar stramming (fig.' 10) .

16. Bryterenhet ifølge krav 15, karakterisert ved at forspenningsfjæren (63) som virker på den ytterligere vektarm (61), ved den ende som ligger på avstand fra den ytterligere vektarm har en forankring (17) som er justerbar ved hjelp av en kam (21) for å forutbestemme den kraft som den ytterligere vektarm utøver på brytermanøvervektarmen (7) når den påvirkes av sistnevnte (fig. 10).