NO763803L - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse.vedrorer en festemekanisme for anvendelse

i en festemaskin av den type som brukes til å feste knapper eller andre festemidler til toy, spesielt toyet i et plagg.

Det er kjent festemaskiner som orienterer en knapp eller lignende i en bestemt retning og forer denne til et festehode. Knappen festes så til stoffet i et plagg ved at en stift drives gjennom stoffet i plagget og inn i en stolpe eller lignende på knappen.

En slik maskin omfatter et magasin for lagring av knappene,

og fra dette fores knappene en av gangen til festehodet ved hjelp av en resiprokerende skyvermekanisme som roterer knappene til nevnte bestemte retning eller stilling og holder dem i denne stilling. En slik maskin omfatter et andre magasin hvor stiftene er lagret, samt en andre skyvermekanisme for foring av stiftene en av gangen til et festestempel. De respektive skyvermekanismer og festestemplet betjenes i rekkefolge av en drivmekahisme i maskinen.

Selv om en slik maskin er meget vel egnet for dens tiltenkte formål i de tilfeller hvor knappene eller lignende er forsynt med tegn, f.eks. en preging, og orienteringen av slik preging i forhold til en kant på plagget er den samme fbr.hver knapp, kan slik en maskin vanskelig benyttes i de tilfeller hvor slike tegn må orienteres forskjellig avhengig av hvilket kantparti av plagget som knappen skal festes til.fordi matemekanismen for knappene bare. er i stand til å orientere knappene i en bestemt retning.

Hvor. det er nodvendig at tegnene orienteres i. en annen bestemt retning avhengig av kantpartie.t eller delen av plagget, er det nodvendig for operatoren å endre knappenes innretning på festehodet, noe som fordrer vurdering av operatoren fordi knappen plasseres opp ned på festehodet, slik at pregingen ikke er syn-, lig for operatoren. Videre må operatoren bestemme den riktige orientering av knappen i forhold til det spesielle parti av plagget som knappen skal festes til, f.eks. hvorvidt knappen skal roteres 90°, 180°, 270° eller til en stilling mellom disse vinkler, med den risiko dette medforer for feil og resulterende plassering av knappen med en annen orientering enn den onske-lige.

Formålet med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en festemekanisme for en festemaskin for knapper eller lignende festemidler hvor festemidlet automatisk plasseres med en bestemt, valgt orientering som er forskjellig fra den med hvilken det når festehodet .

Ifolge foreliggende oppfinnelse omfatter festemekanismen for en festemaskin en skyvermekanisme for i rekkefolge å mate festemiddelelementer til et festehode med bestemt, identisk orientering, en festestolpe lagret for rotasjon om sin lengdeakse og en drivinnretning for rotering av stolpen i en viss vinkel fra en forste stilling hvori den mottar festemiddelelementet til en andre valgt stilling vinkelforskjovet i. forhold til den forste stilling..

Formålene og fordelene med foreliggende oppfinnelse vil være åpenbart for. fagmannen etter studium av folgende beskrivelse av det utforelseseksempel på oppfinnelsen som er vist på teg-ningen. Fig. 1 viser et delvis gjennomskåret sideriss av en maskin som innbefatter foreliggende oppfinnelsej Fig. 2 er et forstorret, delvis gjennomskåret sideriss av et utsnitt av maskinen sett fra motsatt side i forhold til fig. 1 og visende et gripehode, -verktoy eller -stolpe og en reorien-teringsinnretning$ Fig. 3 er en perspekt i vis k skisse av en glidebrakett hvori foreliggende oppfinnelse inngår ; Fig. 4a er et oppriss som viser en knapp som skyves langs glidebraketten i maskinen som omfatter foreliggende oppfinnelse; Fig. 4b viser et snitt langs linjen 4b-4b på fig. 4a; Fig. 5a viser en knapp som er blitt skjovet tilstrekkelig langt til at en oreholderfinger på skyveren har grepet et ore på knappen; Fig. 5b er et delvis snitt langs linjen 5b-5b på fig.. 5a; Fig. 6a er et forstorret oppriss som viser skyveren i en utfo-relse av foreliggende oppfinnelse i kontakt med knappen og med en finger på skyveren i kontakt med oret på knappen for å holde knappen i orientert stilling; Fig. 6b er et snitt langs linjen 6b-6b på fig. 6a; Fig. 6c er et snitt langs linjen 6c-6c på fig. 6b; Fig. 7 er et forstorret utsnitt som viser et parti av en knapp, i kontakt med skyverfingeren i prefastholdende stilling; Fig. 8 er et noe forstorret snitt langs linjen 8-8 på fig. 1; Fig. 9 er et forstorret og delvis gjennomskåret sideriss av glidebraketten, gripehodet, det stasjonære vérktoy og reorien-teringsinnretningen for maskinen på fig. 1; Fig. 10 er et oppriss sett i retning av linjen 10-10 på fig. 9; Fig. ,11 viser et utsnitt av gripehodet og stolpen med toy og en knapp i stilling; Fig. 12 er et lignende bilde og viser forstorret en stiftmot-ftager og gripehodet hvorimellom toyet klemmes; Fig. 13 viser stillingen av gripehodet ved fullforelse av stiftinnsettingsoperasjonen; og Fig. 14 viser en skjorte som demonstrerer behovet for orientering av knappene slik det oppnås ved foreliggende oppfinnelse, idet orienteringen av de forskjellige knapper er merket med en pil og arbeidskantene av stoffet er merket med X.

En maskin som omfatter oppfinnelsen er generelt betegnet med 10 på fig. 1, hvilken maskin omfatter en drivseksjon 12 og en

festeseksjon 14. Drivseksjonen 12 omfatter en understottelses-plattform 15 på hvilken det er montert en lagerblokk 16 som roterbart understotter en drivaksel 18 som drives av et belte (ikke vist) i inngrep med et svinghjul 20 fast montert på en ende av akselen 18. En eksenter 22 er også montert på akselen 18 og driver en pitmanarm 24. På akselen 18 er det dessuten,

montert en ventilbetjeningskam 26, og bak denne er det anordnet en bremsetrommel 28 som samvirker med en bremsedel 30.

Festeseksjonen 14 omfatter en fotplatekonstruksjon 17 som også er montert på plattformen 15, og en ramme 32 som strekker seg oppover fra platen 17 og er forsynt med en horisontal omdrei-ningsaksel 34 med en relativt kort vippearm 36. Den venstre ende av vippearmen 36 er dreibart festet til pitmanarrnen 24 ved hjelp av en tapp 38. Den motstående ende av vippearmen 36 er utformet til å.passe inn i en åpning i et stempel 40, hvis nedre ende bærer en stiftmottager 42 og en festedor 43 av kjent type.

Rammen 32 understotter, også en fast tapp 44 på hvilken det er lagret en gliderbetjenende arm 46. Den ovre ende av denne arm er festet til en lagerblokk 48 som er glidbar på en stang 50 med dodgang. Den venstre ende av stangen 50 er forsynt med stoppmuttere 52, og den motsatte ende er dreibart festet ved 54 til vippearmen 36. En fjær 56 omgir stangen 50.

Midtpartiet av den gliderbetjenende arm 46 er dreibart festet til et ovre gliderledd 58 innrettet til å bevege ovre festeele-jinenter såsom stifter (ikke vist) inn i mottakeren 42, og det nedre parti av armen 46 er forbundet med et ledd 60 som er festet til en skyver 62 som skal beskrives i detalj nedenfor.

Et roterbart understempel 70 er montert på fotplatekonstruk-sjonen 17 og mottar de nedre festemiddelelementer etter hvert som de leveres av skyveren 62.

Med svinghjulet 20 og akselen 18 i rotasjon, og med ovre og nedre festemidler plassert henholdsvis i mottakeren 42 og i et gripehode 100 på det roterbare understempel 70, og med et plagg derimellom, vil veivarmen 36 ved apparatets bruk drive stemplet 40 nedover for å feste festemidlet i plagget. Det vil være

klart at en knapp eller lignende utgjor det nedre element og at en stift eller annet samvirkende element utgjor det ovre element.

,Av fig. 3 fremgår at skyveren 62 er glidbar.i lengderetningen

i et sokkelelement 74 som understøttes på platen 17, hvilket . sokkelelement har et par overhengende vinkler 76a og 76b. Disse vinklene er like og vender mot hverandre, slik at det dannes en langsgående utsparing 78 langs sokkelen 74, idet innadragende flenser 76c og 76d på vinklene 76a og 76b danner en forsnevring 80 som er smalere i bredde enn bredden av utsparingen 78.

Vinklene 76a og 76b er begge festet til sokkelen 74 på den viste måte. En av vinklene, 76b, er forsynt på undersiden med en utsparing i hvilken det er plassert en friksjonsplate 82 som er glidbar sideveis i forhold til sokkelen 74. Platen presses nedover av vinkelen 76b som igjen presses nedover til kontakt med sokkelen 74 ved hjelp av fjærer 84 plassert henholdsvis mellom bolthoder 87 og vinkelen 76b. Platen 8 2 har relativt vide hull rundt boltene 87 for å tillate denne sidebevegelse. Horisontale bolter 88 er skrudd inn i gjengede åpninger i sokkelen 74, og fjærer 82a som omslutter boltene 88 tvinger platen 82 innover mot sokkelen.

En kant av friksjonsplaten 82 ligger normalt inne i utsparingen 78 og er skråskåret og oppviser en rulletert, nedadskrånende flate 90.

i

Skyveren 62 resiprokerer i den langsgående utsparing 78 og understottes sideveis av et par styreplater 92. Et spor 94 benyttes til å levere hedre festemiddeleleménter et ad gangen til utsparingen 78 etter hvert som skyveren 62 frigjor åpnin-gen i passasjen 96 til utsparingen 78.

Lignende spor- og skyverelementer er anordnet for de ovre festemiddeleleménter på velkjent måte, idet de ovre festemiddeleleménter beveges mot mottakeren 42 på'riktig tidspunkt av en ovre skyver 59 (fig. 1) som drives av glideleddet 58.

Slik det best fremgår av fig. 4a, blir en knapp B, som er le-vert med fremsiden ned fra sporet 94 gjennom passasjen 96, grepet av skyveren 62 og beveges slik det er vist mot venstre. Skyveren 62 omfatter et par stenger 62a plassert ved siden av hverandre, hvilke stenger har neser 62b (fig. 7) i sin fremre ende som er slik formet at de griper "navet" H av knappen B. Hetten eller metallfrontplaten av knappen B er falset fast rundt dennes periferi som vist ved R og omfatter et innadrettet ore T for innretningsformål.

En finger 62c kompletterer skyveren 62 og er plassert mellom stengene 62a. Fingeren er dreibart festet til stengene 62a som ved 62d (fig. 2) og er fjærpåvirket som vist ved 62e, slik at dens fremre ende tvinges nedad. Enden av fingeren 62c (fig. 7) er forsynt med et par nedadragende haker 62f og 62g som er innbyrdes adskilt med en avstand som omtrent tilsvarer bredden av oret T.

Når skyveren 62 beveger knappen B langs utsparingen 78, vil friksjonskontakt mellom randen R av knappen og undersiden av den skrå rulleterte flate 90 forårsake moturs rotasjon av hele knappen, slik det fremgår av fig. 4a og 5a. Denne rotasjon fortsetter til oret T har beveget seg inn mellom hakene 62f og 62g, slik det best fremgår av fig. 7. Under den gjenværende del av bevegelsen langs utsparingen 78 forhindres knappen fra å rotere av fingeren 62c, idet holdekraften av hakene 62f og 62g er tilstrekkelig til å overvinne knappens tendens til videre rotasjon på grunn av friksjonskontakt med den rulleterte flate 90.

'Slik det best fremgår av fig. 3, er den fremre ende av sokkelen 74 forsynt med en bueformet utskjæring 98. Denne utskjæring stemmer overens med den sylindriske form av gripehodet 100.

Som det- vil ses av fig. 8 og 9, er gripehodet 100 stort sett sylindrisk,<p>g dets topp er forsynt med en radiell utsparing 102 som er underskåret for å kunne motta knappen B idet knappen beveges av skyveren 62 til den konkave topp 70a av understemplet. Bunnen av utsparingen 102 befinner seg hovedsakelig i nivå med bunnen av utsparingen 70a, slik at det dannes en jevn bevegel-sesflate for knappen inn i utsparingen 102.

Et par diametralt motstående radielle hakk 104 er utformet fra topp til bunn i det sylindriske hodet 100 i 90°'s avstand fra utsparingen 102. Hakkene opptar med klaring gripehaker 106

som har innadrettede knappgripende fremspring på sin ovre ende, idet undersidene 106a av fremspringene som kommer i kontakt med knappen B, slik det fremgår av fig. 11, også omfatter kamflater.

De nedre partier av hakene 106 er forsynt med en flat skulder 106b, og den bakre flate av hver av fingrene er forsynt med horisontale hakk som ved 106c, for å oppta en ringfjær som ligger i et rundtgående spor 108a i gripehodet. Ringfjæren 108 tvinger hakene 106 innover. Hodet har en sentral nedadrettet hylse 100b med vertikale spor 100c på diametralt motstående steder, og sporet opptar en tapp 110 som strekker seg gjennom understemplet 70. Endene av sporet lOOc danner stoppere som begrenser hodets bevegelse, og tappen losner hodet 100 for rotasjon sammen med understemplet 70av grunner som skal forklares i det folgende. Hodet tvinges oppover til den viste stilling av fjæren 112. Som vist bærer understemplet 70 en utadragende flens 70b som fjæren 112 hviler mot, og en nedadrettet bossing 70c som opptas roterbart i en bronn i fotplaten 17.

Med en knapp eller lignende plassert på ovre ende av understemplet 70 og holdt fast av hakene 106 på gripehodet 100 og med plaggmateriale hvilende på toppen av hodet 100 drives stemplet 40 nedover, idet mottageren 42 medforer én nedadrettet stift i eller lignende festemiddelelement X som er innrettet med det. sentrale parti av knappens nav. Elementet X trenger forst gjennom plagget (fig. 12) , entrer så navet og klemmes fast inne i knappen B (fig. 13), slik at knappen festes til plagget.. Fort-satt nedadgående bevegelse av stemplet 40 presser hodet 100 nedover, slik at hodet glir nedover på understemplet 70. På dette tidspunkt vil kamflåtene 106a samvirke med overkantene av understemplet 70, og hakene 106 åpner for å tillate oppadgående bevegelse og fjerning av knappen B når plagget fjernes. Deret-ter beveger leddmekanismen mottageren 42 til. dens hevede stilling, og hodet 100 returnerer til den stilling som er vist på fig. 11 under innvirkning av fjæren 102. Samtidig beveges sky-verne 59 og 62 tilbake til en stilling hvor de er klar til å drive nye elementer inn.i henholdsvis mottager 42 og gripehode 100. Når skyveren 62 beveges forover, beveges knappen eller lignende jevnt fra utsparingen 78 inn i gripehodet via den radielle utsparing 102 og under hakene 106 som vist på fig. 11.

Hittil er blitt beskrevet en maskin anordnet til å feste orien-terte festemidler slik at i forhold til maskinen vil hvert fes-temiddel ha inskripsjonen på sin utside orientert på samme måte. Dette skyldes den beskrevne samvirkning mellom fingeren 62c og

oret T på knappen B. Det vil forstås at oret kan erstattes med hensiktsmessige innpresninger på knappen B, hvilke innpresninger kunne samvirke med en innretning lik hakene 62f og 62g.

Ved å betrakte fig. 4 vil man forstå nødvendigheten av riktig innretning av knappen eller lignende. For de nærmeste kanter eller arbeidskanter merket med X'er på fig. 14, vil det f.eks. ses at for lommen må pilen peke mot arbeidskanten. For mansjetten bor pilen peke bort fra arbeidskanten, og for skjortens fremre flak bor pilen peke langsetter i forhold til arbeidskanten. For :å gjore det mulig for alle pilene å peke oppover på det ferdige plagg, hvilket er den endelige hensikt med knapp-festeoperasjonen, er det nodvendig at inskripsjonen på knappen orienteres riktig i forhold til den nærmeste kant på plagget som innsettes i maskinen ved festing av knappen. Plaggets arbeids-kant i forhold til fig. 1 vil være den kant som plasseres i maskinen mellom mottageren 42 og gripehodet 100, og som står vin-kelrett på tegningsplanet.

Et apparat for reorientering av det nedre festemiddelelement er generelt betegnet med 120 på tegningene (fig. 1). Fig. 9 viser en boring gjennom fotplaten 17 som tillater passasje av en under st empe lr ot er en de aksel 103 som er festet til bossingen 70c og strekker seg nedover fra denne. Akselen ender i nedkant i et koblingselement 105, hvis nedre ende er forbundet med en ak-seltapp 107 som bærer en fastmontert pinjong 111. Pinjongen og akseltappen er lagret for rotasjon i et hus 113 som er festet ved hjelp av en.brakett 114 under fotplaten 17.

Huset 113 har en dekkplate 130 (fig. 9) som er gjennomhullet for å danne et ovre lag for akseltappen 107. En stempelpåvirket drivaksel 132 (fig. 10) strekker seg mot hoyre og ender i en tannstang 134 som befinner seg i inngrep med pinjongen- 111.

En stempelsylinder 116. er montert på venstre ende av huset (fig.

1), hvilken stempelsylinder er forbundet ved hjelp av innlops-og utlopsgjenger 118 henholdsvis 120 med en styreventil 122 som bæres av en ramme 124 som strekker seg oppover fra understottel-sesplattformen 15. Styreventilen 122 betjenes av en kamfolger

123 i kontakt med profilen 126 av kammen 26, og som setter styreventilen i funksjon på riktig tidspunkt i forhold til rotasjonen av drivakselen 18. En lufttilforselsledning 127 er forbundet med en egnet kilde (ikke vist) via et filter 128.

Huset 113 er forsynt med en langsgående passasje 136 for styring av tannstangen 134 under dens resiprokerende bevegelse. Fra styrepassasjen 136 rager det ut sideveis stoppkanaler 138a, 138b, 138c, 138d (fig. 10), og i en av disse er det valgfritt plassert en egnet stang 140som har et håndtak 140a i en ende og en klemme 140b i den andre. Det parti av stoppstangen 140 som befinner seg i passasjen 136, danner et stoppanslag for enden av tannstangen 134 når denne beveges mot hoyre, og selv om det er trykk i sylinderen 116 for å drive stemplet og tannstangen 134, vil stoppstangen 140 stoppe stemplets og tannstangens bevegelse for således å begrense rotasjonen av pinjongen 111.

Når stemplet i sylinderen 116 aktiveres, roteres pinjongen 111 og dermed akselen 107, koblingen 105, akselen 103, understemplet 7.0 og hodet 100 en bestemt vinkel og medbringer hetten eller ;knappen plassert på den konkave flate 70a av understemplet. Reorienteringens utstrekning avhenger naturligvis av bevegel-seslengden av tannstangen 134, noe som igjen styres av stopp-stangens 140stilling. Det er svært onskelig at intervallene mellom stoppkanalene 138a, 138b, etc. er slik at den tilsvar- . ende bevegelse av tannstangen fra en stoppstilling til den neste bevirker en 90<o>,s rotasjon av pinjongen 111 og understemplet 70. Ser man på plagget pa fig. 14, kan knappen være riktig reorientert for lommen når stoppstangen befinner seg i kanal 138a og for skjorteflaket når stoppstangen befinner seg i kanal 138b og for mansjetten når stoppstangen befinner seg i kanal 138c.

Det vil naturligvis forstås at ytterflaten av plagget vil vende nedover når hetten eller knappen festes under festeoperasjonen. Naturligvis kan det arrangeres midlere stoppeposisjoner for tannstangen 134 for å bevirke en hvilken som helst egnet eller onskélig orientering av knappen eller hetten. For de fleste plagg har det imidlertid vist seg at intervaller på 90° for dreining av knappen er tilstrekkelig.

Det vil tydelig fremgå at det beskrevne apparat medforer mange fordeler. Den enkle betjening som betinges av direkte plassering av knappen i understemplet fra innretningssporet 78 vil være innlysende. Videre vil den idiotsikre metode for reorientering av knappen avhengig av det sted knappen skal plasseres på plagget lett kunne verdsettes.

Det vil også være klart at oppfinnelsen kan varieres på mange

måter. Istedenfor å benytte haker 106 kan f.eks. knappen, der^-.som den er laget av jernholdig materiale, fastholdes på toppen av understemplet 70a ved å gjore det ovre parti av dette perma-. nent magnetisk.

Claims (8)

1. Festemekanisme for en festemiddelfestemaskin av den type som omfatter en skyvemekanisme for etter tur å fore festemiddelelementer til et festehode ved en bestemt, identisk orientering,karakterisert vedat festehbdet omfatter et understempel lagret for rotasjon om sin lengdeakse og en drivinnretning for rotasjon av under st empl-et til en viss vinkel fra en festeposisjon hvor det mottar et festemiddelelement til en andre posisjon som er vinkelforskjovet i forhold til den forste posisjon.

2. Mekanisme ifolge krav 1,karakterisertved at drivinnretningen omfatter en pinjong forbundet med understemplet, en tannstang i inngrep med pinjongen og en lineær drivinnretning for å bevege tannstangen en bestemt lengde.

3. Mekanisme ifolge krav 2,karakterisertved at den lineære drivinnretning er en pneumatisk stempel-sy linderanordning.

4. Mekanisme ifolge krav 2 eller 3,karakterisert vedat tannstangen styres for aksial bevegelse i en bane som skjærér en justerbar stoppdel som begrenser aksial utadrettet bevegelse av tannstangen i en valgt posisjon og således stopper understemplets rotasjon i en valgt vinkelposisjon.

5. Mekanisme ifolge krav 4,karakterisertved at stoppdelen omfatter et antall krysskanaler plassert på tvers av tannstangens bevegelsesbane og en stoppdel som valgfritt kan opptas i en av nevnte kanaler.

6. Mekanisme ifolge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat. skyvemekanismen omfatter en skyver for bevegelse av festemiddelelementet langs en styring og i stilling på nevnte understempel, en del tilknyt-tet styringen for rotering av festemiddelelementet når dette beveger seg langs styringen, og en del som bæres av styreren 'for foling av den bestemte orientering av festemiddelelementet "og for holding av festemiddelelementet i nevnte bestemte orientering under, den gjenværende del av dets bevegelse i styringen.

7. Mekanisme ifolge krav 6,karakterisertved at nevnte del for rotering av festemiddelelementet omfatter en skrå friksjonsflate som strekker seg langsetter styringen og som kontakter festemiddelelementet stort sett tangen-sielt, hvilken del er fjærbelastet til kontakt med elementet.

8. Mekanisme ifolge krav 6 eller 7,karakterisert, ved at skyveren omfatter en drivbar del som fjær-belastes til kontakt med en ovre flate på festemiddelelementet og som omfatter flater for sammenlåsning med tilsvarende flater på festemiddelelementet når festemiddelelementet har nådd sin bestemte orientering.