NO760486L

NO760486L -

Info

Publication number: NO760486L
Application number: NO760486A
Authority: NO
Inventors: D J Rowland; P J Lyon
Original assignee: Marley Tile Ag
Priority date: 1975-02-14
Filing date: 1976-02-13
Publication date: 1976-08-17
Also published as: NL7601490A; DE2605879A1; FR2300669A1; ZA76887B; FR2300669B3

Description

"Fremgangsmåte for fremstilling av

oppskummede belegningsmaterialer."

Denne oppfinnelse vedrører fremstilling av overflate-belegningsmaterialer som for eksempel omfatter gulvbelegningsmaterialer, veggbelegningsmaterialer og belegningsmaterialer for hyller, benkeplater og lignende.

Polyvinylklorid-overflatebelegningsmaterialer er vel kjente, og når uttrykket "polyvinylklorid" anvendes her, inkluderer det både vinylkloridhomopolymerer og -kopolymerer. Slike overflatebelegningsmaterialer kan fremstilles på en rekke måter. For eksempel kan det dannes ark av polyvinylkloridmateriale ved å anvende kalandreringsutstyr og så laminere sammen for å tilveiebringe overflatebelegningsmaterialer. Ved en annen metode blir polyvinylklorid-plastisoler påført på et substrat hvoretter plastisolen blir gelert, og om ønskes blir det påført ytterligere polyvinylklorid-sjikt for å tilveiebringe overflatebelegningsmaterialer med passende tykkelse. Men slike overflatebelegningsmaterialer er ofte utsatt for kant-krølling og dimensjonen ustabilitet. For å forebygge slike mangler kan man påføre sjikt av polyvinylkloridmateriale på begge sider av substratet, hvorved det oppnås balanse mellom materiale på begge sider av substratet, for eksempel slik som beskrevet i vårt britiske, patentskrift nr. 1.029.085.

For noen formål, spesielt når det dreier seg om gulvbelegningsmaterialer, er det ønskelig å innlemme oppskummet polyvinylkloridmateriale i overflatebelegget for å tilveiebringe et produkt med øket tykkelse som har elastisitet og gode slite-flate-egenskaper. Det er således kjent å fremstille gulvbelegningsmaterialer som omfatter et oppskummet sjikt, ved å innføre varmeaktiverbare blåsemidler i sjikt av polyvinylkloridmateriale fremstilt ved klandrering eller ved gelering av polyvinylklorid-plastiosler, og så bevirke spaltning av blåsemidlet og følgelig oppskumming. Men det er funnet at innlemming av et oppskummet polyvinylkloridsjikt i overflatebelegningsmaterialer av den type som er beskrevet i vårt ovennevnte bri.tiske patentskrift, kan resultere i overflatebelegningsmaterialer med overdreven tykkelse på grunn av behovet, omtalt ovenfor, for å oppnå balanse mellom materiale på begge sider av substratet dersom kan-krølling og dimensjonen ustabilitet skal unngås.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den opp-dagelse at oppskummede overflatebelegningsmaterialer med ønskede egenskaper kan oppnås hvis man, i stedet for å påføre en skumbar harpiksblanding som et separat sjikt på ikke-vevet substrat som kan impregneres med en ikke-skummet harpiksblanding, impregnerer substratet med en skumbar harpiksblanding. Således er det i henhold til et trekk ved foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstilling av skummede overflatebelegningsmaterialer som omfatter de trinn å impregnere i det minste utvalgte soner av et ikke-vevet substrat med minst én skumbar harpiksblanding gjennom minst en vesentlig del av tykkelsen av substratet og deretter forårsake oppskumming av den eller de skumbare harpiksblandinger.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et skummet overflatebelegningsmateriale som omfatter et ikke-vevet substrat, idet substratet er impregnert i minst noen soner derav med oppskummet harpiksmateriale.

Det anvendte ikke-vevede substrat består fortrinnsvis av ikke-vevede glass-fibre, og et slikt stoff er vanligvis tilgjengelig i både "wet laid" og "dry laid" form. Det er bekvemt å anvende et ikke-vevet substrat som har en så flat og jevn overflate som mulig, og følgelig anvendes det med fordel "wet laid" ikke-vevet glass-stoff. Når det ikke-vevede substrat blir avbundet ved hjelp av.et termoherdende bindemiddel, som vanligvis tilfelle med substrater av ikke-vevet glass-stoff, er det nødvendig at det termoherdende bindemiddel er stabilt ved de temperaturer som man senere støter på, f.eks. ved varmebehandling-en for å bevirke ekspandering av den skumbare harpiksblanding. Det er viktig at substratet har tilstrekkelig åpen avstøpnings-form til at det kan impregneres med en skumbare harpiksblanding. Med hensyn til tykkelse er det bekvemt at substratet er tilstrekkelig tykt til at det kan tilveiebringe tilstrekkelig styrke til å være lett håndterbart, og med ikke-vevet glass-stoff foretrekkes det å anvende stoff som veier minst 30 g/m , og stoff som veier fra 30 til 100 g/m 2 , fordelaktig fra 35 til 70 g/m 2, og mer spesielt fra 50 til 60 g/m 2, er spesielt foretrukket.

Om ønskes kan substratet utsettes for heldekkende impregnering med en enkel skumbar harpiksblanding. Men i henhold til en foretrukket utførelse av fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, impregneres bare utvalgte deler av substratet med en skumbar harpiksblanding mens andre områder impregneres med en ikke-skumbar harpiksblanding og/eller en eller flere ytterligere skumbare harpiksblandinger som har andre skummeegenskaper enn den førstnevnte skumbare harpiksblanding. Det kan således påføres to eller flere harpiksblandinger idet minst én slik blanding ér skumbar. Ved selektiv påføring av harpiksblandinger kan det oppnås overflatebelegningsmaterialer som har teksturerte effekter.

De skumbare og ikke-skumbare harpiksblandinger

er fortrinnsvis polyvinylklorid-plastisoler.

Den mengde med skumbar harpiksblanding som på-føres, er fortrinnsvis tilstrekkelig til å impregnere minst 50%, fortrinnsvis minst 75%, og mer spesielt 95-100%, av tykkelsen av det ikke-vevede substrat. Den del av det ikke-vevede substrat som ikke blir impregnert, er således på en måte unyttet materiale når det dreier seg om foreliggende oppfinnelse. Med ikke-vevet glass-stoff som for eksempel veier fra 50 til 60 g/m 2, er det nødvendig å påføre fra 300 til 700 g/m 2med skumbar harpiksblanding for å oppnå å impregnere minst 95% av tykkelsen av substratet. For å påføre slike mengder av skumbar blanding på utvalgte områder av substratet, blir påføringen bekvemt utført ved den teknikk som består av roterende "screen printing". Ved denne påtrykkingsmetode blir den skumbare harpiksblanding tvunget gjennom en roterende sylindrisk metall-sikt og ned på substratet. Mønsteret blir dannet ved enten å tildekke områder av sikten, f.eks. ved anvendelse av en tverrbindbar lakk, eller alternativt ved å anvende en sikt som i stedet for å. ha masker overalt, har masker som har form av det ønskede mønster idet andre områder av sikten ikke har maske-hull. Ved anvendelse av selektiv impregnering er det vanligvis ønskelig å gelere den skumbare harpiksblanding ved en temperatur som er utilstrekkelig til å forårsake at blandingen skummer opp.

Etter å ha påført en første skumbar blanding på utvalgte områder av substratet, er det om ønskes mulig å påføre å anvende stoff som veier minst 30 g/m 2, og stoff som veier fra 30 til 100 g/m 2 , fordelaktig fra 35 til 70 g./m 2, og mer spesielt fra 50 til 60 g/m 2. er spesielt foretrukket.

Om ønskes kan substratet utsettes for heldekkende impregnering med en enkel skumbar harpiksblanding. Men i henhold til en foretrukket utførelse av fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, impregneres bare utvalgte deler av substratet . med en skumbar harpiksblanding mens andre områder impregneres med en ikke-skumbar harpiksblanding og</>eller en eller flere ytterligere skumbare harpiksblandinger som har andre skummeegenskaper enn den førstnevnte skumbare harpiksblanding. Det kan således påføres to eller flere harpiksblandinger idet minst én slik blanding er skumbar. Ved selektiv påføring av harpiksblandinger kan det oppnås overflatebelegningsmaterialer som har teksturerte effekter.

De skumbare og ikke-skumbare harpiksblandinger

er fortrinnsvis polyvinylklorid-plastisoler.

Den mengde med skumbar harpiksblanding. som på-føres, er fortrinnsvis tilstrekkelig til å impregnere minst 50%, fortrinnsvis minst 75%, og mer spesielt 95-100%, av tykkelsen av det ikke-vevede substrat. Den del av det ikke-vevede substrat som ikke blir impregnert, er således på en måte unyttet materiale når det dreier seg om foreliggende oppfinnelse. Med ikke-vevet glass-stoff som for eksempel veier fra 50 til 60 g/m^, er det nødvendig å påføre fra 300 til 700 g/m 2med skumbar harpiksblanding for å oppnå å impregnere minst 95% av tykkelsen av substratet. For å påføre slike mengder av skumbar blanding på utvalgte områder av substratet, blir påføringen bekvemt utført ved den teknikk som består av roterende "screen printing". Ved denne påtrykkingsmetode . blir den skumbare harpiksblanding tvunget gjennom en roterende sylindrisk metall-sikt og ned på substratet. Mønsteret blir dannet ved enten å tildekke områder av sikten, f.eks. ved anvendelse av en tverrbindbar lakk, eller alternativt ved å anvende en sikt som i stedet for å ha masker overalt, har masker som har form av det ønskede mønster idet andre områder av sikten ikke har maske-hull. Ved. anvendelse av selektiv impregnering er det vanligvis ønskelig å gelere den skumbare harpiksblanding ved en temperatur som er utilstrekkelig til å forårsake at blandingen skummer opp.

Etter å ha påført en første skumbar blanding på utvalgte områder av substratet, er det dm ønskes mulig å påføre en eller flere ytterligere skumbare blandinger på andre områder av en eller flere ytterligere skumbare blandinger på andre områder av substratet, og dette kan igjen bekvemt gjøres med en slik teknikk som anvender roterende "screen printing" fulgt av oppvarming for å bevirke gelering. Det er småledes mulig ved anvendelse av forskjellige skumbare blandinger som etter oppvarming vil ekspandere i forskjellig grad, å fremstille endelige produkter med teksturerte effekter uten å benytte ikke-skumbare blandinger.

Med det foretrekkes vanligvis, etter påføring av en eller flere skumbare blandinger, å påføre en i alt vesentlig ikke-skumbar harpiksblanding for å utfylle og således impregnere de arealer av substratet som ikke på forhånd er impregnert med skumbare blandinger og også utjevne overflaten på det impregnerte substrat på den side som vender opp på det ferdige overflatebelegningsmateriale. Og igjen er det fordelaktig at den mengde med ikke-skumbar harpiksblanding som påføres, er tilstrekkelig til å impregnere minst 50%, fortrinnsvis minst 75%, og mer spesielt 95-100%, av tykkelsen av det ikke-vevede substrat. Det kan om ønskes påføres

tilstrekkelig med ikke-skumbar harpiksblanding til ikke bare å utfylle, men til også å tilveiebringe et heldekkende overflatesjikt som dekker overflaten av på forhånd påført skumbar harpiksblanding.

Når en slik heldekkende overflate blir gelert mot en varm støpevalse, frembringes det en svært glatt, flat overflate som er svært godt egnet til å motta et påtrykt sjikt, spesielt et sjikt som påtrykkes ved gravyr-prosessen.

Ved én utførelse av foreliggende oppfinnelse, kan den utfyllende ikke-skumbare blanding påføres ved konvensjonell bestrykningsteknikk, f.eks. ved anvendelse av en bestrykningskniv eller en luft-kniv eller ved roterende "screen printing"-utstyr med maske-sikt over det hele. Den utfyllende ikke-skumbare blanding blir så gelert, fortrinnsvis ved hjelp av en. varm støpevalse.

Ved en alternativ metode for. å påføre den utfyllende ikke-skumbare harpiksblanding, hvilken tilveiebringer en alternativ utførelse av foreliggende oppfinnelse, blir impregneringen av den ikke-skumbare blanding utført ved å presse det delvis impregnerte substrat inn i et sjikt av den ikke-skumbare blanding. Ved utføring av denne metode er det vanligvis foretrukket å på-føre det delvis impregnerte substrat på sjiktet av ikke-skumbar blanding med den overflate hvorpå den eller de skumbare blandinger er blitt påført, øverst, slik at den ikke-skumbare blanding blir absorbert i substratet på den side av substratet som er lengst fra den side hvorpå.den skumbare blanding er blitt påført. Dette kan bekvemt utføres ved å presse det delvis impregnerte substrat inn i et sjikt av ikke-skumbar harpiksblanding. Det er viktig at den ikke-skumbare blanding i alt vesentlig fullstendiggjør impregneringen av substratet for å utelukke så mye luft som mulig fra substratet. Det sjikt av ikke-skumbar blanding hvori det delvis impregnerte substrat er presset, f.eks. ved strekking, over en valse, kan om ønskes bæres på et forhåndsdannet plastark, for eksempel et kalandrert polyvinylklorid-ark, og så, etter påfølgende gelering av det forhåndsdannede ark, avbindes til substratet og tjene som et baksidesjikt for dette. Sjiktet av ikke-skumbar blanding kan alternativt bæres på et utløsende substrat, og i dette tilfelle kan overskudd av ikke-skumbar blanding som kleber til substratet, tilveiebringe eri bakside.

For. å gelere harpiksblandingene kan substratet føres over en varm støpevalse hvorved all harpiksblanding som kleber til overflaten, blir støpt til en glatt, flat overflate.

Den overflate av det impregnerte ikke-vevede substrat hvorpå den skumbare harpiksblanding er påført, bør fortrinnsvis vende opp i det ferdige produkt. Det er vanligvis ønskelig med overflatebelegningsmaterialer å tilveiebringe et mønster på materialet og det er også ofte ønskelig å påføre et slitesjikt for å forbedre sliteegenskapene til produktet. For å tilveiebringe et endelig produkt med tiltalende utseende er det vanligvis fordelaktig å sørge for at overflaten av det impregnerte ikke-vevede substrat hvorpå et trykt mønster og om ønskes et slitesjikt er påført, er så flat og fri for uregelmessigheter som mulig. Ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen kan dette oppnås ved påføring av et heldekkende belegg på overflaten av både skumbare og ikke-skumbare blandinger og etterfølgende gelering. Hvilket som helst ønsket trykt mønster kan så påføres på overflaten av det dekkende belegg. Men denne metode innebærer ytterligere belegning og gelering, og dette gir ytterligere omkostninger ved fremstillingen av produktet. Det foretrekkes derfor å tilveiebringe en så utjevnet overflate som mulig under geleringstrinnet som følger etter påføringen av de ikke-, skumbare blandinger, og det er funnet at dersom geleringen blir utført ved en spesiell metode (hvilken metode er et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse), kan det oppnås overf latebelegnings-materialer med tiltalende utseende uten at man behøver å påføre et

særskilt dekkende belegg.

Geleringsmetoden som fordelaktig anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse, omfatter således å bringe det impregnerte substrat, etter utfylling med den ikke-skumbare blanding, i kontakt med overflaten av en oppvarmet valse, fortrinnsvis ved anvendelse av et klemme-valse-system, hvorved overflaten av det impregnerte substrat hvorpå den skumbare blanding er blitt påført og som skal vende oppover i det endelige produkt, blir utjevnet og utglattet ettersom geleringen foregår.

Den oppvarmede overflate på valsen er passende

en glatt metall-overflate. Når det delvis impregnerte substrat, blir presset inn i et sjikt av ikke-skumbar blanding for å bevirke oppfylling, er det mulig å anvende et klemme-system med en oppvarmet valse hvorved impregneringen av den ikke-skumbare blanding og geleringen av den ikke-skumbare blanding som således påføres, blir utført samtidig.

Som nevnt er det vanligvis ønskelig å tilveiebringe et mønster i det ferdige overflatebelegningsmåteriale. Én metode for å tilveiebringe et slikt mønster er å anvende pigmen-terte skumbare og ikke-skumbare blandinger. Dersom dette er gjort, blir overflaten av det impregnerte substrat utjevnet under geleringen av den ikke-skumbare blanding, som foran beskrevet, og det blir tilsatt et transparent slitesjikt for etterfølgende oppvarming for å ekspandere den skumbare blanding, og det kan således oppnås et produkt hvor det er tilveiebrakt et mønster som er i nøyaktig overensstemmelse med den teksturerte effekt som oppnås på grunn av ekspansjon av den skummede blanding.

En annen metode for å tilveiebringe et mønster innebærer påtrykking. på de områder av substratet som er impregnert med skumbar blanding-, eller på den gelerte, utjevnede overflate av det fullstendig impregnerte substrat. Slik påtrykking kan bekvemt utføres ved roterende "screen printing" eller gravyr-trykking,

men det kan også anvendes andre trykke-teknikker om ønskes, så

som f.eks. blokk-trykking. Det påførte mønster kan være i nøy-aktig overenstemmelse med enhver teksturert effekt som tilveiebringes ved etterfølgende skumming av den skumbare harpiksblanding. Det er vanligvis foretrukket å påføre et heldekkende transparent slitesjikt på montasjen. Slitesjiktet tilveiebringes i begge tilfeller bekvemt med en polyvinylklorid-blanding og påføres fortrinnsvis som en polyvinylklorid-plastisol, men det kan om ønskes

anvendes forhåndsdannede kalandrerte filmer. Tykkelsen på slitesjiktet er passende fra 0,1 til 1,0 mm.

Etter påføringen av slitesjiktet kan montasjen

. oppvarmes for at det skal oppnås oppskumming.

En spesiell fordel ved fremgangsmåten i henhold til denne oppfinnelse er at det kan fremstilles relativt tynne gulvbelegg eller andre overflatebelegningsmaterialer, som likevel har egenskaper som man vanligvis forbinder med tykkere og dyrere materialer. Med for eksempel gulvbelegningsmaterialer som omfatter et ikke-vevet substrat og et oppskummet harpikssjikt på-ført dette substrat, er det som tidligere forklart vanligvis nød-vendig for å oppnå utbalansering å ha materialer på begge sider av substratet dersom man skal unngå kant-krølling og dimensjonen ustabilitet. Når således et gulvbelegningsmateriale inkluderer et substrat, skummet blanding båret på substratet og et slitesjikt på nevnte skummede blanding, er det vanligvis nødvendig med balanserende materiale av vesentlig tykkelse på undersiden av substratet. Ved benyttelse av foreliggende opprinnelse er det bare nødvendig med et slitesjikt på den øvre overflate av det impregnerte substrat, og således behøver ethvert balanserende baksidesjikt på undersiden av substratet bare være av relativt liten tykkelse. Kombinasjonen av substratet og det oppskummede sjikt eliminerer ett lag fra det endelige produkt, sammenlignet med produkter som har et separat oppskummet sjikt. Man har dessuten funnet at ikke-vevede substrater, og spesielt ikke-vevet glass-stoff, opprettholder tilstrekkelig med forsterkende og stabili-serende egenskaper, til tross for at de er impregnert med skumbar blanding som etterpå oppskummes, til å gi overflatebelegningsmaterialer med tilstrekkelig styrke og ualminnelig dimensjonsstabilitet når de innlemmes i relativt tynne overflatebelegningsmaterialer. Man har i virkeligheten funnet at det skum-impregnerte substrat tilveiebringer et produkt som føl fast og elastisk, og dette mener man er en spesielt ønskelig egenskap med produktene i henhold til oppfinnelsen, mens nærværet av den ikke-vevede matrise ved eller nær slitesjiktet understøtter slitesjiktet, og dette medfører at slitesjiktet føles hårdt. Således kan det i henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles for eksempel gulvbelegningsmaterialer med en total tykkelse på fra 1,2 til 1,5 mm, hvilket inkluderer et oppskummet sjikt, som er i alt vesentlig fri for tilbøyelighet til kant-krølling og som har god styrke og dimensjonsstabilitet. I virkeligheten kan tykkelsen på slike gulvbelegningsmaterialer om ønskes reduseres til under 1,2 mm,

for eksempel ned til 1 mm eller mindre, og økes til 2,5 mm eller mer.

Når det er nødvendig, kan det tilveiebringes et balanserende baksidesjikt, som tidligere beskrevet, ved anvendelse av en kalandrert film som bærer en ikke-skumbar blanding for å utfylle det delvis impregnerte substrat, hvorved den kalandrerte film etter påfølgende gelering blir avbundet til substratet.

Det kan alternativt deretter påføres et baksidesjikt enten ved laminering ved oppvarming eller klebing av et forhåndsdannet kalandrert ark eller ved belegning med en harpiksblanding og etterfølgende gelering ved anvendelse av infra-røde oppvarmere eller ved kontakt med en oppvarmet valse. Andre muligheter inkluderer anvendelse av varmsmelte-blandinger, termoplastiske blandinger av lavmolekylær polypropylen, akrylplastemulsjons-blandinger og lignende.

Når et overflatebelegningsmateriale i henhold til oppfinnelsen består av et oppskummet sjikt med en innlemmet ikke-vevet substans i henhold til foreliggende oppfinnelse, et slitesjikt og et baksidesjikt, så skal det forståes at baksidesjiktet fortrinnsvis minst skal "utbalansere" slitesjiktet. Når således både slitesjiktet og baksidesjiktet er polyvinylklorid-materialer, bør baksidesjiktet ha større tykkelse enn slitesjiktet. Når polyvinylklorid-slitesjiktet har en tykkelse på fra 0,1 til 1 mm, blir det vanligvis bekvemt anvendt baksidesjikt med passende tykkelser innen området fra 0,25 til 1,2 mm.

De skumbare og ikke-skumbare harpiksblandinger som blir anvendt ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, er fortrinnsvis polyvinylklorid-plastisoler, og de bør ha slike viskositeter at den ønskede impregnering av substratet blir oppnådd. Slike polyvinylklorid-plastisoler kan for eksempel i tillegg til polyvinylklorid-harpiks inneholde myknere, stabilisatorer, fyllstoffer, viskositetsmodifiserende midler, flyktige additiver og pigmenter, sammen med, når det dreier seg om skumbare blandinger, et blåsemiddel og blåsemiddelaktivatorer eller "kickers".

Det polyvinylklorid som er inkluder i plastisolen, kan være en homopolymer eller en kopolymer. Når det anvendes kopolymerer, inneholder disse fortrinnsvis en hovedandel av en- enheter som stammer fra vinylklorid. Andre kopolymeriserte monomerer som om ønskes kan innlemmes i kopolymeren, inkluderer for eksempel vinylacetåt og vinylidenklorid. Når det dreier seg om blandinger for roterende "screen printing", er partikkelstørr-elsen på den anvendte polymer av betydning fordi polymerpartiklene. og fyllstoffpartiklene lett må gå gjennom den roterende sikt som blir anvendt ved trykkingen. Partikkelformen kan også være av betydning for å oppnå en plastisol-blanding som har de mest ønskede viskositetsegenskaper for roterende "screen printing". Vanligvis bør partikkelformen velges med henblikk på å øke den pseudoplastiske karakter til plastisolen. En polyvinylklorid-polymer som med fordel kan anvendes ved dannelse av plastisoler for roterende "screen printing", er den som er kjent under handelsbetegnelsen "Vipla PM".

De myknere som blir anvendt i polyvinylklorid-plastisoler for roterende "screen printing", er gjerne ftalat-myknere, for eksempel nonyl-, oktyl-, butyl-, butylbenzyl- og dialfanyl-ftalater. Fosfater (f.eks. trixylenyl- og trikresyl-fosfater), adipater og sebacater kan for eksempel også anvendes som myknere.

Det er vanligvis nødvendig å innlemme en viss mengde av en stabilisator i plastisoler, og stabilisator er en substans som er i stand til å hemme spalting av harpiksen under sammenblanding og etterfølgende utsettelse for lys. Den valgte stabilisator er fortrinnsvis en som også har den egenskap at den kan forårsake at blåsemidlet spaltes over et snevrere temperatur-område, heretter referert til som en "stabilisator-kicker". Dibasisk blyftalat er en egnet stabilisator-kicker, og andre substanser som akn anvendes, inkluderer visse andre blyholdige forbindelser, visse organo-tinn-forbindelser og visse metallsåper, spesielt stearater av metaller så som sink, kadmium, barium og aluminium.

Det blåsemiddel som innlemmes i den skumbare plastisol, er vanligvis gjerne en organisk substans som frigir nitrogen ved oppvarming. Substanser som bekvemt anvendes som blåsemidler, er slike som spaltes over et relativt snevert tempera-turområde. Et spesielt egnet blåsemiddel for anvendelse ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, er azodikarbonamid.

Som eventuelle bestanddeler kan det innlemmes fyllstoffer i plastisolene. Forskjellige uorganiske substanser kan anvendes som fyllstoffer, og den mest bekvemme er kalsium-karbonat, f.eks. i form av slemmekritt, utfelt kalk, malt kalksten eller malt dolomitt.

Viskositetsmodifiserende midler kan også innlemmes når det er nødvendig å innvirke på viskositetsegenskapene til plastisolene, og heksylenglykol er et eksempel på et viskositets-modif iserende middel som bekvemt kan anvendes.

Flyktige additiver kan også innlemmes i plastisolene. Eksempler på slike additiver er oppløsningsmidler så som for eksempel white spirit, kerosen, dodecylbenzen og lavt-kokende estere.

Foretrukne plastisoler for anvendelse i henhold til foreliggende oppfinnelse, inneholder for hver 100 vektdeler polymer som er tilstede, fra 30 til. 100 vektdeler mykner, opptil

.5 vektdeler stabilisator, opptil 10 vektdeler blåsemiddel, opptil 30 vektdeler, fortrinnsvis opptil 15 vektdeler fyllstoff, opptil 10 deler viskositetsmodifiserende middel og opptil 20 vektdeler flyktig additiv.

For bedre å belyse foreliggende oppfinnelse,

skal det hå henvises til de medfølgende tegninger. Figurene 1

til 11 viser skjematisk trinn ved fremstilling av oppskummede overflatebelegningsmaterialer i henhold til to utførelser av foreliggende oppfinnelse. Figur 12 av de medfølgende tegninger er et skjematisk diagram av apparat til å klebe et lag av harpiksblanding til et delvis impregnert ikke-vevet stoff.

Figur 1 viser et ikke-vevet glass-stoff 1. I figur 2 er utvalgte deler av stoff 1 i figur 1 blitt impregnert med en skumbar harpiksblanding 2. I figur 3 er deler av det ikke-vevede stoff 1 som ikke er impregnert med den skumbare harpiksblanding 2, blitt oppfylt med en ikke-skumbar harpiksblanding 3 som også tilveiebringer et heldekkende belegg. I figur 4 er et dekorativt mønster 4a, 4b blitt trykt, på overflaten av den heldekkende belegning i nøye overensstemmelse med områdene for oppskumbar blanding. Mønster 4a er blitt trykt over den skumbare blanding mens mønster 4b er blitt trykt over det ikke-skumbare område. I figur 5 er det blitt påført et slitesjikt 5. Figur 6 viser montasjen etter oppskumming. Endelig viser figur 7 at det er påført et baksidesjikt 6.

I figur 8 er en plastisol 7 blitt påført på en kalandrert bakside 8 og den kalandrerte bakside 8, og substrat 2 t er blitt kombinert hvorved plastisolen 7 utfyller substratet 2 og tilveiebringer et heldekkende belegg 9 på den side av substratet 2 som er lengst fra baksiden 8. I figur 9 er dekorative mønstre 4a og 4b blitt trykt på overflaten av det heldekkende belegg, som i figur 4. I figur 10 er et slitesjikt 5 blitt påført. Figur 11 viser montasjen etter oppskumming.

Det vises nå til figur 12 hvor et kalandrert PVC-lag 8 belagt med PVC-plastisol 7 blir ført sammen med et.ikke-vevet glass-stoff 2 under strekking over en valse 10 og rundt en varm støpe-valse 11. Det kombinerte lag blir så ført bort over en valse 12.

Det følgende eksempel illustrerer fremstilling av et teksturert skumgulvmateriale ved anvendelse av et substrat i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse.

Eksempel

Det blir fremstilt en skumbar harpiksblanding med følgende sammensetning:

Skum-hovedblandingen som anvendes ved dannelsen av ovennevnte blanding, var fremstilt på forhånd av følgende:

Denne skumbare harpiksblanding som er i form av en pasta, egnet for å påtrykkes gjennom en roterende "screen printer", blir påført på et ikke-vevet glassfiber-stoff i utvalgte områder ved en belegningsdensitet på 300 g/m . Det belagte substrat blir så tørket ved infra-rød oppvarming ved 140°C fulgt av avkjøling i kontakt med en vannavkjølt valse.

Det ikke-vevede glassfiber-stoff som anvendes som substrat, omfatter glassfibre med gjennomsnittlig diameter på 16 mikron avbundet med en tverrbundét urea formaldehydharpiks. Stoffets totale substansvekt er 60 g/m 2.

Det blit deretter fremstilt en ikke-skumbar

harpiksblanding med følgende sammensetning:

Den ikke-skumbare harpiksblanding som.er i form av en sprøytbar pasta, blir påført som et heldekkende belegg med en bestrykningskniv på det trykte ikke-vevede glass-stoff. Dette belegg utfyller områdene i glass-stoffet mellom områdene med skumbar påtrykning, og tilveiebringer et tynt kontinuerlig sjikt over hele overflaten. Belegningsdensiteten i de ikke-trykte områder er tilnærmet 300 g/m 2 og belegningstykkelsen over det trykte skum er tilnærmet 0,1 mm. Den belagte/utfylte vev blir så ført inn i en klemme dannet mellom en vannavkjølt gummibelagt valse og en PTFE belagt stålvalse oppvarmet til 180°C. Den belagte vev blir holdt i kontakt med den oppvarmede valse på minst 50% av dens omkrets.

Substratet blir så påtrykt på dets belagte overflate med et passende mønster i nøye overenstemmelse med områdene av påtrykt skumbar blanding ved anvendelse av konvensjonelle rotogravyr-trykkere og PVC-trykkfarger.

Det blir så fremstilt en tredje blanding som tjener til å tilveiebringe et transparent slitesjikt, med følgende sammensetning:

Den tredje blanding som er i form av en sprøyt-bar pasta, blir med en påstrykningskniv påført som en heldekkende belegning som har en tykkelse over overflaten av det gravyr-trykte sjikt på 0,2 mm.

Montasjen blir så oppvarmet i en varmluftovn i tilnærmet 2 minutter ved 180°C for gelering av plastisolene og ekspandering av den skumbare blanding. Montasjen blir så avkjølt.

Det blir så fremstilt en ytterligere ikke-skumbar harpiksblanding med følgende sammensetning:

Denne blanding blir sammenblandet i en indre blander og kalandrert til en tynn kontinuerlig film med en total tykkelse på 0,5 mm.

Et klebemiddel basert på en oppløsning av akrylnitril-gummi blir ved anvendelse av reversert-valsebeleggere påført på den side av det impregnerte ikke-vevede stoff som ligger lengst fra slitesjiktet og på en side av det kalandrerte lag. Klebemidlet blir tørket ved å føre begge lagene gjennom en flamme-sikker varmluftovn før lagene føres sammen, og klebemiddel bringes så i kontakt med klebemiddel gjennom en trykk-klemme for avbinding. Montasjen blir så avkjølt og valset for å tilveiebringe det endelige produkt.

Claims

1. Skummet overflatebelegningsmateriale, karakterisert ved at det omfatter et ikke-vevet substrat , idet substratet er impregnert i det minste i noen soner derav med oppskummet harpiksmateriale.

2. Overflatebelegningsmateriale som angitt i krav 1, karakterisert ved at i alt vesentlig alt det ikke-vevede substrat er impregnert med det oppskummede harpiksmateriale .

3. Belegningsmateriale som angitt i krav 1, karakterisert ved at det inkluderer soner som ikke er impregnert med det oppskummede harpiksmateriale, hvorved i alt vesentlig alle de nevnte soner er impregnert med ikke-oppskummet harpiksmateriale.

4.B elegningsmateriale som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at substratet er et ikke-vevet glasstoff.

5.B elegningsmateriale som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at substratet bæres på et baksidesjikt.

6. Belegningsmateriale som angitt i hvilket som helst av k ravene ltil 5, karakterisert ved at den overflate som er lengst fra baksidesjiktet, når dette er tilstede, er forsynt med et heldekkende sjikt av ikke-oppskummet harpiksmateriale.

7. Belegningsmateriale som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det dessuten inkluderer et dekorativt mønster.

8.B elegningsmateriale som angitt i krav 7, karakterisert ved at det dekorative mønster i det minste delvis er i nøyaktig overensstemmelse med sonene av oppskummet harpiksmateriale.

9. Belegningsmateriale som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at pigmenter er innlemmet i hvilket som helst av de nevnte harpiksmaterialer.

10.B elegningsmateriale som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert ved at det videre inkluderer et heldekkende slitesjikt.

11. Belegningsmateriale som angitt i krav 10, karakterisert ved at slitesjiktet er transparent.

12.. Belegningsmateriale som angitt i krav 10, eller 11, karakterisert ved at slitesjiktet har en tykkelse på fra 0,1 til 1,0 mm.

13. Belegningsmateriale som angitt i krav 12, karakterisert ved at det har et baksidesjikt med tykkelse 0,25 til 1,2 mm.

14. Belegningsmateriale som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 13, karakterisert ved at det har en total tykkelse på fra 1 til 2,5 mm.

15.B elegningsmateriale som angitt i krav 14, karakterisert ved at det har en total tykkelse på fra 1,2 til 1,5 mm.

16.B elegningsmateriale som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 15, karakterisert ved at det har form av et gulvbelegningsmateriale.

17. Fremgangsmåte for fremstilling av oppskummede overfla- . , -, ■ • , som angitt i krav 1 , , tebelegningsmaterialer/, karakterisert ved de trinn som omfatter å impregnere i det minste utvalgte soner av et ikke-vevet substrat med minst én skumbar harpiksblanding gjennom minst en'vesentlig del av tykkelsen av substratet og deretter forårsake oppskumming av den eller de skumbare harpiksblandinger.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at det anvendes et substrat som omfatter et ikke-vevet glass-stoff.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at det anvendes et substrat som omfatter et "wet-laid" ikke-vevet glass-stoff.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 18 eller 19, karakterisert ved at det anvendes et glass-stoff som har en vekt - pr. arealenhet på minst 30 g/m <2> .

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at det anvendes et glass-stoff som har en vekt pr. arealenhet på fra 30 til 100 g/m .

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at det anvendes et glass-stoff som har en vekt pr. arealenhet pa fra 35 til 70 g/m .

23.. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakteri-. sert ved at det anvendes et glass-stoff som har en vekt pr. arealenhet på fra 50 til 60 g/m .

24. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 18 til 23, karakterisert ved at substratet er avbundet. ved hjelp av et passende termoherdende bindemiddel.

25. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved åt substratet utsettes for impregnering i alt vesentlig over det hele me,d en enkelt skumbar harpiksblanding.

26. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 17 til 24, karakterisert ved at utvalgte soner av substratet impregneres med en første oppskumbar harpiksblanding som etterlater andre soner som ikke er impregnert av den nevnte første skumbare blanding.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at i det minste noen av sonene i substratet som ik-ke er impregnert med den første skumbare harpiksblanding, impregneres selektivt med en eller flere ytterligere skumbare harpiksblandinger som har oppskummingsegenskaper forskjellige fra først-nevnte skumbare harpiksblanding.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at i alt vesentlig alle soner i substratet som ik-ke er impregnert med en skumbar harpiksblanding, impregneres med en ikke-skumbar harpiksblanding.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved at impregnering med den ikke-skumbare blanding utfø-res ved at det påføres et sjikt av den ikke-skumbare blanding på overflaten av det substrat som ligger lengst vekk fra den som den. skumbare blanding er blitt påført.

30. fremgangsmåte som angitt i krav 28 eller 29, karakterisert ved at sjiktet av ikke-skumbar blanding bæres på et forhåndsdannet plastark som er i stand til å avbinde seg til substratet ved etterfølgende gelering og deretter dannelse av et baksidesjikt for dette.

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 28 eller 29, karakterisert ved at det påføres et separat baksidesjikt på én overflate av det impregnerte ikke-vevede substrat.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 31, karakterisert ved at et forhåndsdannet, kalandrert ark lamineres til substratet ved hjelp av varme eller klebemiddel, idet arket tjener som et baksidesjikt.

33. Fremgangsmåte som angitt i krav 31, karakterisert ved at et baksidesjikt påføres ved belegning av en overflate av substratet med en harpiksblanding og deretter gelering av blandingen.

34. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den eller de harpiksaktige blandinger påføres for impregnering av minst 50 % av tykkelsen av det ikke-vevede substrat.

35. Fremgangsmåte som angitt i krav 34, karakterisert ved at den eller de harpiksaktige blandinger påføres for impregnering av fra 95 til 100 % av tykkelsen av det ikke-vevede substrat.

36. Fremgangsmåte som angitt i krav 35, karakterisert ved at den skumbare harpiksblanding påføres i en mengde av fra 300 til 700 g/m på et ikke-vevet glass-stoff-substrat.

37. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at harpiksblandin-gen. påføres utvalgte områder ved roterende "screen printing".

38. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at et heldekkende belegg påføres én overflate av det impregnerte ikke-vevede substrat .

39. Fremgangsmåte som angitt i krav 38, karakterisert ved at substratet impregneres med ikke-skumbar harpiksblanding, idet den ikke-skumbare harpiksblanding påføres for i tillegg å danne det heldekkende belegg.

40. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det impregnerte substrat bringes i kontakt med en oppvarmet valse, hvorved gelering av den eller de harpiksaktige blandinger bevirkes.

41 Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den innbefatter det trinn som går ut på å påføre et dekorativt mønster på det impregnerte ikke-vevede substrat.

42. Fremgangsmåte som angitt i krav 41, karakterisert ved at det dekorative mønster trykkes på overflaten av et utjevnende belegg som er påført det ikke-vevede substrat.

43. Fremgangsmåte som angitt i krav 41 eller 42, karakterisert ved at det dekorative mønster påføres ved roterende "screen printing".

44. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendes en eller flere harpiksblandinger som inneholder et pigment.

45. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved det ytterligere trinn å påføre et heldekkende slitesjikt på hele montasjen.

46. Fremgangsmåte som angitt i krav 45, karakterisert ved at det påføres et transparent slitesjikt.

47. Fremgangsmåte som angitt i krav 45 eller 46, karakterisert ved at slitesjiktet påføres som en polyvinylklorid-plastisol.

48. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 45 til 47, karakterisert ved at slitesjiktet på-føres til en tykkelse på av fra 0,1 til 1,0 mm.

49. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendes en eller flere skumbare og/ellér ikke-skumbare harpiksblandinger som omfatter polyvinylklorid-plastisol(er).

50. Fremgangsmåte som angitt i krav 49, karakterisert ved at det anvendes en skumbar harpiksblanding som omfatter en polyvinylklorid-plastisol som inneholder et blåsemiddel.

51. Fremgangsmåte som angitt i krav 50, karakterisert ved at det anvendes et blåsemiddel som omfatter azodikarbonamid.

52. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendes en skumbar harpiksblanding som inneholder pr. 100 vektdeler polymer fra 30 til 100 vektdeler mykner, opptil 5 vektdeler stabilisator, opptil 10 vektdeler blåsemiddel, opptil 30 vektdeler fyllstoff, opptil 10 vektdeler viskositetsmodifiserende middel og opptil 20 vektdeler flyktig additiv.