NO764333L - - Google Patents

Description

Å få en flate med liten hellingsvinkel eller med hellingsvinkel lik null vanntett er et vanskelig problem å løse. Det er tilfelle med terrasser der underlaget er betongheller, trelem-mer, jern- eller aluminiumspanner osv.

Når'det gjelder en terrasse, blir det på overflaten vanligvis lagt et eller som oftest flere tykke lag med et asfalt-eller bitumenprodukt. Slike produkter har lett for å danne sprekker og blir derfor vanligvis iblandet filt.

På grunn av bitumenproduktenes dårlige adhesjon til underlaget, må et tyngende lag, f.eks. singel, småstein e.l., legges på dette belegg for å unngå at belegget løsner fra underlaget eller danner blærer ved varmepåvirkning.

Man har foreslått å oppnå vanntetthet ved å benytte tynne belegg av andre materialer. Noen blir utført på stedet klebende til underlaget, men de erømfintlige for sprekkdannelser i dette.

Andre består av ferdigproduserte, hele lengder og er ikke adhererende. Sammenføyningen av disse lengder krever stor nøyaktighet spesielt i hjørnene og ved forhøyningene, og et tungt beskyttende lag trenges for å holde dem på plass.

Noen av disse teknikker benytter forsterkninger med tekstiler eller glassfibermatter som basis, men erfaring viser at ingen av metodene gir en tilfredsstillende løsning av det komplek-se problem å bibeholde vanntéttheten til tross for sprekkdannelser.

Forsøk med å benytte en "hud" på polyesterbasis for-sterket med glassfibertråder eller tekstiler har heller ikke ført til suksess på grunn av deres relative skjørhet. Vanntetteheten forsvinner så snart det danner seg sprekker i underlaget, hvilket ofte skjer når dette er av betong. Sprekkene fremkaller brudd i det vanntette dekke.

I alle tilfelle er likeledes de vanntette dekker lite motstandsdyktige mot fotgjenger- og kjøretøytrafikk.

Det er allerede foreslått å benytte et tekstillag som underflate og et produkt som tåler trafikk som overflate,

men et slikt dekke er kun brukbart innendørs og til isolasjonsfor-mål. Dekket er ikke i stand til å sikre vanntetthet fordi det ikke er oppnådd tetthet i skjøtene mellom lengdene.

Det vanntette dekke ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at dekket, som består av et tekstillag belagt på yttersiden med en ugjennomtrengelig, sammenhengende og elastisk film eller hinne, er festet til fundamentet eller underlaget, som f.eks. er betong e.l., ved hjelp av en film som fordelaktig likeledes helst er ugjennomtrengelig og elastisk.

Det vanntette dekke ifølge oppfinnelsen hører til

den type som blir fremstilt på stedet, hvilket muliggjør god adhesjon av en tekstil til underlaget og en enkel måte å legge dekket på vanskelige steder: Sokkelformede forhøyninger, pipestokker osv.

Anordningen av tekstilmateriale på den sammenhengende film, som er klebet til underlaget, bryter ikke tettheten og den tette film som tekstillaget er belagt med, danner en kontinu-erlig, elastisk, ytre, tett hud.

En av oppfinnelsens viktigte egenskaper består i at det er et uimpregnert tekstilparti mellom den interne film som kleber til underlaget og den ytre vanntette hinne, og det er på grunn av dette uimpregnerte tekstilparti, som har beholdt sin smi-dighet, at anordningen ifølge oppfinnelsen har sin spesielle egen-skap, nemlig fortsatt å kunne være vanntett til tross for tildels store sprekkdannelser i underlaget den er anbragt på.

For tilvirkning av belegget anbringes det på det un-derlags overflate som skal gjøres vanntett, et flytende stoff (væske) som vil danne en film, og før denne er dannet helt, dvs. det påstrøkne stoff ennå er delvis flytende, blir et tekstillag lagt på og tekstillaget blir belagt med et flytende stoff som danner en ugjennomtrengelig film.

Som et alternativ legges det på det flytende, film-dannende stoff som er påført underlaget, et lag tekstil med en overflate som allerede er belagt med en tett film.

Arbeidsoperasjonen på byggeplassen blir derfor meget rask, fordi den innskrenker seg til å stryke dét flytende stoff på underlaget og å legge et tekstilstoff, som allerede har en side belagt med den tette film på det flytende stoff.

Tekstilstoffet leveres vanligvis i ruller eller hele lengder. Disse kan være lange, i størrelsesordenen opptil 4

eller 5 m.

Skjøtene mellom lengdene, enten disse er lagt kant i kant eller med overlapping, blir gjort vanntette ved å benytte det samme stoff som danner den ugjennomtrengelige film. Dette stoff som med fordel er forsynt med et dekkelag,benyttes i flytende form eller i form av baner.

Det faktum at den vanntette film som danner beleggets ytre overflate, er fabrikkprodusert, garanterer ensartet kvalitet uavhengig av arbeiderens dyktighet på byggeplassen.

I tillegg muliggjør denne fremgangsmåte benyttelse av forskjellige stoffer for å danne den ytre tette film og filmen eller hinnen som underlaget er belagt med.

Belegget ifølge oppfinnelsen er lett å produsere og har lav kostpris. Det har flere fordeler fremfor hittil kjente tette belegg.

Tykkelsen av tekstillagets midtre parti, som ikke er impregnert, likeledes den relative tykkelse av både festefilmen og den tette ytre film kan variere innen vide grenser uten at det innvirker på beleggets hovedegenskaper.

Dette belegg er dessuten særpreget ved at det egner seg til å belegges med et lag med slike fysiske egenskaper som hardhet, stor motstandsevne osv., hvilket gjør det skikket til å tåle fotgjenger- og/eller biltrafikk. Det nevnte lag påvirkes ikke av sprekkdannelser i underlaget samtidig som det utgjør en enhet med underlaget og det tette belegg.

Man kan således påføre et tynt lag beregnet for trafikk, f.eks. harpiksmørtel, som gir til resultat et tynt vanntett belegg som tåler trafikk.

Selv om belegget, som er beregnet for trafikk, skulle slå sprekker, vil det elastiske, vanntette og sammenhengende belegg, til hvilket det ytre belegg er sammenføyet, uavhengig av underlaget, tåle de forlengelser dette medfører uten å briste og dermed fortsatt sikre konstruksjonens vanntetthet, fordi det vanntette beleggs nedre flate ikke er festet til et uelas.tisk materiale.

Eksempel

På et underlag, f.eks. av betong, legges en film eller en tynn hinne dannet av en vandig emulsjon av sterkt akrylisk polymer, som f.eks. den som er solgt under navnet "Dakfill" og er produsert av firmaet Mathys i Zelem, Belgia.

Emulsjonen kan enten strykes på med kost, rulle på

med rulle eller sprøytes på med pistol.

Filmen som er dannet på denne måte, kleber til underlaget, nemlig betongen.

Alternativt kan væsken inneholde et flyktig, organisk oppløsningsmiddel.

Før emulsjonen er helt tørr og ennå er fersk, legges det på tekstilbaner, f.eks. ikke-vevede baner av polyesterfibre, som produsert og solgt av Rhone-Poulenc under varemerket "Bidim". Gode resultater er oppnådd med "Bidim"-baner med en vekt på 110g/m<2>.

Banene, som har stor motstandsevne mot strekk og har stor bøyelighet, blir lagt side om side eller kant i kant uten at det tas spesielle forholdsregler.

Det kan legges et tynt belegg på banene, overlappene blir å lime samme ved bruk av samme stoff som er brukt til å binde tekstilbanen til underlaget.

Som alternativ kan man sy, sveise eller på annen måte sammenføye de tilstøtende banekanter.

Vannet i emulsjonen kan fortsette å fordampe gjennom tekstilbanene inntil emulsjonen er fullstendig herdet.

På tekstilbanen dannes det deretter en vanntett film eller hinne. Ifølge oppfinnelsen foregår påstrykningen slik at stoffet, som er valgt for å unngå oppbløting av banen, ikke tren-ger gjennom tykkelsen av hele banen.

Av den grunn viser det seg hensiktsmessig å benytte . sprøytepistol for påføring av stoffet.

Man kan benytte en pistol med høyt trykk, men sprøy-tedysen må holdes så langt fra banen at emulsjonen legger seg på som små dråpepartikler uten å trenge tvers gjennom den del av banen som ikke er impregnert av den underliggende hinne eller film. Det har vist seg at man ved å fortsette sprøytingen under disse forhold kan danne et vanntett sjikt med praktisk talt hvilken som helst ønsket tykkelse.

Det er grunn til å anta at ved oppdeling i små par-tikler vil den mengde av stoffet som sprøytes på først, størkne og festne seg på tekstilfibrene raskt nok til at det meget hurtig vil dannes en hud som igjen hindrer det påsprøytede stoff i å trenge videre inn i tekstillaget.

De belegg som har gitt gode resultater, hadde omtrent nederste fjerdedel av den ikke-vevede banes tykkelse impregnert med det stoff som festet banen til underlaget, hvilket er hok til å sikre befestigelse av banen, og den øverste fjerdedel av tykkelsen impregnert med det stoff som danner overhuden, hvilket garanterer en fullkommen vanntetthet og en god elastisitet.

Man kan med fordel benytte samme stoff både for å danne den ytre hinne og for å oppnå binding med underlaget, f.eks. "Dakfill".

Det ønskede vanntette belegg oppnås så snart den påsprøytede emulsjon er fullstendig størknet.

Det er blitt konstatert at belegget fortsatt var vanntett selv om det underliggende underlag,f.eks. av betong, slo sprekker med bredde på 1 mm eller mer.

Det kan tenkes at den øverste, vanntette hinne ikke brister på grunn av bøyeligheten av det uimpregnerte tekstillag, som befinner seg i belegget og som på en eller annen måte absorbe-rer forskyvningene i underlaget, selv om det elastiske lag er relativt tynt, hvilket reduserer kostprisen.

Et belegg oppnådd på en slik måte kan påføres en har-piks med fyllstoffer, f.eks. det stoff som produseres i Spania av firmaet Composan s.a. i Madrid og selges under navnet "slurry couleur" og selges likelédes i Frankrike under navnet "Matcodal", som, selv som et relativt tynt belegg i størrelsesordenen 2 til 3 mm, danner en hinne som motstår fotgjenger- og/eller biltrafikk. Det er altså mulig å benytte et slikt belegg til det nevnte for-mål, selv om det i seg selv har liten motstand mot sprekkdannelse.

Man kan også legge på et dekke av betong.

Belegget kan ha som hovedbestanddel andre tekstilma-terialer enn de beskrevet i eksemplet,.f.eks. vevede eller ikke-vevede materialer, strikkevarer av naturlig eller kunstig opprin-nelse, også mineralske emner.

Dekket kan ha en tykkelse på mellom 0,5 og 5 mm.

Det er motstandsdyktig mot strekkpåkjenninger.

Det kan legges på en horisontal overflate selv med avtrapninger.

Det kan også legges på en hellende overflate og hel-lings vinkelen kan være opptil nesten 90°..

Det kan også benyttes andre materialer til dekket enn de som er beskrevet ovenfor for dannelse av de vanntette filmer

I

eller hinner så lenge de nevnte produkter har samme egenskaper som definert ovenfor.

Oppfinnelsen forutsetter også at dekket ikke tilvir-kes direkte på underlaget, såsom en betongplate, men på termisk isolerende heller e.l. som er festet til underlaget først.

Dekket har da i tillegg den fordel at det utjevner de små forskjeller i isolasjonshellenes dimensjoner når de er lagt ved siden av hverandre (kant i kant).

Disse heller kan være av hel- eller halvstiv type.

Dekket ifølge oppfinnelsen kan likeledes benyttes på

en fasadevegg, en skillevegg eller på en grunnmur.

Det kan likeledes benyttes på en fluidumbeholder.

Claims (34)

1. Ugjennomtrengelig belegg, særlig for å gjøre et underlag, såsom en terrasse e.l.>vanntett, og omfattende et tekstillag og et ugjennomtrengelig stoff både på oversiden og undersiden,karakterisert vedat tekstillaget inneholder et midtre parti som ikke er impregnert av nevnte stoff, hvilket stoff danner et første sjikt som kleber til underlaget og impregnerer en del av tykkelsen av tekstillaget og likeledes danner et ytre ugjennomtrengelig sjikt som impregnerer endel av nevnte tekstillag.

2. Belegg.ifølge krav 1,karakterisert vedat det uimpregnerte tekstillagparti er tykt nok til å'hindre over-dreven mekanisk påvirkning på det ytre sjikt i tilfelle av sprekkdannelser i underlaget.

3. Belegg ifølge krav 1,karakterisert vedat det uimpregnerte parti av tekstillaget er omtrent halvparten av tykkelsen av hele tekstillaget;

4. Belegg ifølge krav 2,karakterisert vedat det indre og ytre parti av tekstillaget som er impregnert med det eller de stoffer som danner de vanntette sjikt, har i hovedsa-ken like tykkelser.

5. Belegg ifølge krav 1,karakterisert vedat tekstillaget er ikke-vevet materiale.

6. Belegg ifølge krav 1,karakterisert vedat tekstilens hovedbestanddel er syntetiske fibre.

7. Belegg ifølge krav 1,karakterisert ved. at tekstilens hovedbestanddel er naturfibre.

8. Belegg ifølge krav 1,karakterisert vedat tekstilen er av ikke-vevet stoff kjent under navnet "Bidim".

9. Belegg ifølge krav 1,karakterisert vedat et sjikt som er dannet ved at en væske fordamper, danner en vanntett, elastisk film.

10. Belegg ifølge krav 9,karakterisert vedat væsken er en emulsjon.

11. Belegg ifølge krav 10,karakterisert vedat emulsjonen er en vandig emulsjon.

12. Belegg ifølge krav 11,karakterisert vedat den vandige emulsjon er "Dakfill".

13. Fremgangsmåte til fremstilling av et ugjennomtrengelig belegg ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 12,karakterisert vedat man på overflaten av det underlag som skal gjøres tett, påfører et flytende stoff som danner en film, at man lar filmen bare dannes delvis, at man før filmen er fullstendig dannet, anbringer et tekstillag på en slik måte at det midtre parti av dette tekstillag ikke blir impregnert, og at man på tekstillaget påfører et andre stoff som danner en elastisk, vanntett film, slik at det midtre parti av tekstillaget ikke blir impregnert.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat det andre stoff er en vandig emulsjon.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14,karakterisert vedat den vandige emulsjon er "Dakfill".

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat det andre stoff er en oppløsning i et flyktig oppløsningsmiddel.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat det andre stoff blir sprøytet på tekstillaget ved hjelp av en sprøytepistol.

18. Fremgangsmåte til fremstilling av et vanntett belegg ifølge et av kravene 1 til 12 på underlag,karakterisert vedat man på underlagets overflate påfører et flytende stoff som med tiden danner en klebende hinne, og at man så lenge stoffet ennå er i delvis flytende tilstand, anbringer en tekstilbane på det flytende stoff, hvilken bane er på motsatt side av den som er i kontakt med hinnen, belagt med en vanntett film, slik at et midtre lag av tekstilbanen ikke blir impregnert av stoffet som danner filmen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakteri-ser, t ved at tekstilbanen fra fabrikken er belagt på en side med en vanntett film.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18 og 19,karakterisert vedat tekstilbanen er tilgjengelig på plassen der det vanntette belegg utføres, i hele lengder eller i ruller.

21. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 18 til 20,karakterisert vedat man oppnår vanntetthet vinkelrett på skjøtene, når tekstilbanene belagt på en side med en vanntett hinne er lagt kant i kant eller overlapper.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21,karakterisert vedat vanntetthet vinkelrett på skjøtene er oppnådd ved hjelp av det samme stoff som danner den vanntette hinne.

23. Hele lengder eller ruller av materiale for å iverksette fremgangsmåten ifølge et av kravene 18 til 22,karakterisert vedat materialet består av en tekstilbane belagt med en vanntett hinne på en eneste av overflatene.

24. Vanntett dekking av et underlag eller fundament oppnådd ved å iverksette fremgangsmåten ifølge et av kravene 18 til 22,karakterisert vedat den består av en første sammenhengende hinne som kleber til underlaget eller fundamentet, på nevnte hinne legges det tekstilbaner i hele lengder og som har et midtre lag som ikke er impregnert av det stoff som danner den første hinne, og som på overflaten av nevnte midtre lag vis-a-vis flaten som er i kontakt med den første hinne, er belagt med en andre tynn hinne som er sammenhengende vanntett.

25. Vanntett dekke ifølge krav 24,karakterisert vedat tekstilbanen fordelaktigst er av et ikke-vevet materiale, og at den første og den andre hinne er dannet av det samme stoff.

26. Vanntett dekke ifølge krav 25,karakterisert vedat tekstilbanen fordelaktigst er av et ikke-vevet materiale, og at den første og den andre hinne er dannet av forskjellige stoffer.

27. Terrasse e.l.,karakterisert vedat den er gjort vanntett ved hjelp av et dekke utført som angitt i de ovennevnte krav 1 til 12 og 24 til 26.

28. Terrasse ifølge krav 27,karakterisertved at på det vanntette dekke.er det lagt et tynt belegg av har-pikslignende stoff.

29'. Terrasse ifølge krav 28,karakterisertved at belegget er "Matcodal".

30. Terrasse ifølge krav 27,karakterisertved at en betonghelle er lagt oppå det vanntette dekke.

31. Terrasse ifølge krav 27,karakterisertved at dekket er lagt på isolerte lemmer som på forhånd er festet på underlaget som en betonghelle.

32. Fasadevegg,karakterisert vedat den er gjort vanntett ved et dekke utført som angitt i de ovennevnte krav 1 til 12 og 24 til 26.

33. Grunnmur,karakterisert vedat den er gjort vanntett ved et dekke utført som angitt i de ovennevnte krav 1 til 12 og 24 til 26.

34. Beholder (tank),karakterisert vedat den er gjort vanntett ved et dekke utført som angitt i de. ovennevnte krav 1 til 12 og. 24 til 26.